Evaluering av TENK (ENT3R UiO)

I 2008 evaluerte SINTEF prosjektet TENK (nå ENT3R UiO) og SEIRE (nå ENT3R NTNU) i forbindelse med evalueringen av ”Prosjekt leksehjelp”. Det var da kun to år etter prosjektstart og mentorprogrammet var nytt. ”Prosjekt leksehjelp” ble gjennomført av

Utdanningsdirektoratet skoleårene 2006/07 og 2007/08 på oppdrag fra

Kunnskapsdepartementet (Haugsbakken mfl 2009:17). Målet var å teste ut ulike modeller for å bedre lese-, skrive – og regneferdighetene i skolen. TENK og SEIRE har lite til felles med de andre tilbudene. De ble organisert under prosjektet av mer administrative enn

innholdsmessige årsaker og mottok prosjektmidler herfra (Haugsbakken mfl 2009:21).

Haugsbakken mfl (2009:21) ser det som en politisk beslutning fordi det styrket ”Prosjekt Leksehjelp” som ellers hadde få tilbud i videregående skole.

SINTEF er det største uavhengige konsern i Skandinavia på forskning innenfor teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap (SINTEF 2011). SINTEF har over 2000 ansatte og hadde en omsetning i 2010 på 2,8 milliarder kroner (SINTEF 2011). Evalueringen er gjennomført av SINTEF Teknologi og Samfunn, gruppe for skole- og utdanningsforskning lokalisert i Trondheim. Resultatene er publisert i rapporten ”Leksehjelp – ingen tryllestav?

Sluttrapport fra evalueringen av Prosjekt leksehjelp” skrevet av Halvdan Haugsbakken mfl (2009). Alle opplysninger i dette kapittel er hentet fra rapporten.

I likhet med denne oppgaven ble evalueringen av mentorprosjektene gjennomført som casestudie (Haugsbakken mfl 2009:9). Det ble trukket et strategisk utvalg av case til studien.

Det vil si at det ikke var tilfeldig hvilke prosjekter som ble valgt ut til å delta. Blant annet var det viktig med geografisk spredning og at en hadde prosjekt som var rettet inn mot ulike deler av utdanningsløpet (Haugsbakken mfl 2009:9).

6http://org.ntnu.no/seire

56

Evalueringen av mentorprogrammene var delt i intervju og spørreskjemaundersøkelse.

Intervjuene ble gjennomført som kvalitative semistrukturerte dybdeintervju (Haugsbakken mfl 2009:9). Høsten 2008 ble det i tillegg gjennomført en spørreskjemaundersøkelse på to tilfeldig utvalgte elevgrupper. Spørreskjemaene sendt ut til mentorprogrammene er annerledes enn de som ble sendt til de andre prosjektene (Haugsbakken mfl 2009:10). I likhet med denne oppgaven, var det i SINTEFs evaluering vanskelig å sette eksakt svarprosent blant elevene da det er frivillig å møte opp. Haugsbakken mfl (2009:11) antar etter tilbakemelding fra

gruppene at de fleste som var tilstede svarte på undersøkelsen og at svarprosenten blant de som var tilstede dermed var høy. Utvalget er ikke spesifisert nærmere i forhold til antall elever.

Mentorprogrammet rekrutterer så bredt som mulig, men er særlig rettet inn mot jenter og elever med få naturlige realfagsforbilder. Det vil si ”elever fra hjem og områder der man ikke er vant med høyere studier” (Haugsbakken mfl 2009:111). Det omfatter både elever som kommer fra hjem der foreldrene ikke har høyere utdannelse eller ikke utdannelse innenfor realfag og det gjelder minoritetsungdom.

I elevutvalget var det en jevn kjønnsfordeling med en liten overvekt av jenter (Haugsbakken mfl 2009:132). Det er interessant med tanke på den lave jenteandelen på realfagsstudier. Det kan være et uttrykk for at jenter er flinke til å delta på tilbud som kan være nyttig i forhold til skolearbeid. I rekrutteringsarbeidet er målet å få med så mange som mulig fra hver klasse de besøker. Når noen elever først blir med, blir gjerne flere fra klassen med. Hvis en får med de fleste elever i en klasse vil det innebære at en får med flere elever som i utgangspunktet ikke er så motiverte. Det kan likevel settes spørsmålstegn ved om de rekrutterer elever uten naturlige realfagsforbilder. 53 prosent av elevene som deltar har foreldre med høyere utdanning. 24 prosent oppgir at de ikke har det (Haugsbakken mfl 2009:116). 22 prosent oppgir at de ikke vet. Det er dermed en overvekt av elever hvor foreldrene har høyere utdanning. Det står ikke noe i evalueringen om rekruttering av ungdom med

minoritetsbakgrunn.

93 prosent av elevene gir uttrykk for at de deltar på mentorprogrammet frivillig og at de er med fordi det er sosialt og de lærer mye (Haugsbakken mfl 2009:116).

”I elevenes egne vurderinger, framstår altså deltakelse på TENK som frivillig, som ungdommens egne valg. Dette samsvarer også godt med mentorenes og ledelsens vurdering av deltakerne som en godt

57

motivert gruppe, som selv ønsker å bli bedre, men der det sosiale forholdet til kamerater som deltar også er et viktig moment” (Haugsbakken mfl 2009:116).

Elevene ble spurt om deres deltakelse ”skyldes at lærerne på skolen ikke var flinke nok til å forklare” (Haugsbakken mfl 2009:116). 18 prosent av elevene er noe eller svært enige i påstanden, mens 49 prosent er litt eller helt uenige. På den andre siden svarer 73 prosent av elevene at det er mer arbeidsro på TENK enn det er på skolen (Haugsbakken mfl 2009:117).

Dette sammenfaller med resultatene for TIMMS - studien der det kommer fram at norske klasserom er preget av mye uro og forstyrrelser (Grønmo og Onstad red 2009:136).

Det er et relativt jevnt oppmøte på timene, selv om det varierer noe (Haugsbakken mfl 2009:117). Over halvparten av mentorene har opplevd noe fravær og de fleste har opplevd timer der det ikke kommer noen elever overhodet. Særlig rundt eksamenstid og lignende er det noe varierende oppmøte. 56 prosent av elevene i spørreundersøkelsen svarte at de har deltatt 7 ganger eller mer (Haugsbakken mfl 2009:117).

Det er vanskelig å vurdere resultatene av mentorprogrammet opp mot rekruttering til realfagene (Haugsbakken mfl 2009:117). Å skille effektene av mentorenes arbeid fra andre faktorer som sosial bakgrunn, interesser, læreres påvirkning er vanskelig. Programmet er dessuten for nytt til at det kan gi tydelige utslag på rekrutteringen til høyere utdanning.

Evalueringsstudien er derfor konsentrert på hvilke effekter TENK har på elevenes holdninger til realfagene (Haugsbakken mfl 2009:117).

47 prosent av elevene svarte at de er noe enig eller svært enig i at deres deltakelse har fått dem til å like matematikk bedre og 49 prosent av elevene oppgir at de presterer bedre i

skolen (Haugsbakken mfl 2009:118).

”Her er det imidlertid også en betydelig andel som plasserer seg midt på treet. TENK rekrutterer åpenbart ikke de elevene som i utgangspunktet har det mest anstrengte forholdet til matematikk og realfag” (Haugsbakken mfl 2009:118).

Ut i fra dette er det rimelig å tro at elevene som deltar, i utgangspunktet er interesserte i realfag og har et godt grunnlag for å arbeide med matematikk. Av elevene i utvalget svarer 61 prosent at de kan tenke seg å studere realfag etter å ha vært med i TENK (Haugsbakken mfl 2009:118). Kun 13 prosent er uenige. Det er et positivt resultat for mentorprogrammet. Det kan også bety at elevene som deltar allerede er interesserte i realfag og matematikk og det kan være vanskelig å angi effekten av deltakelse i mentorprogrammet.

58

I studien til SINTEF kommer det frem at flere av elevene anser følelse av mestring i

matematikk som det viktigste deltakerne får gjennom mentorprogrammet (Haugsbakken mfl 2009:118). 45 prosent av elevene oppgir at de er blitt tryggere på seg selv etter deltakelse i TENK mot bare 17 prosent som oppgir at de ikke er det (Haugsbakken mfl 2009:118). Følelse av mestring er viktig for å kunne ha glede av matematikk og er en nyttig erfaring som kan overføres til andre situasjoner, for eksempel i skolen.

SINTEF vurderer forholdet mellom mentorprogram og skolen slik:

”Som tidligere sagt, er det vårt inntrykk at TENK for elevene er et supplement til skolene, et redskap som bidrar til å gi dem noe mer, noe ekstra, og som derfor styrker deres prestasjoner i

skolesammenheng. Dette samsvarer også med de tilbakemeldingene man får fra skoler som har elever som deltar på TENK (Haugsbakken mfl 2009:118).

Det vil si at de ser ikke mentorprogram som en erstatning for undervisning i skolen eller at elevene vurderer deres deltakelse som en erstatning for dårlige lærere. Dette er et tilbud utover det skolen kan tilby, men lærerne bør være med og inspirere elevene til å delta.

”Etter vår vurdering har TENK en positiv virkning på deltakerne, både med hensyn til deres

realfagskunnskaper, og i forhold til deres holdninger til realfag. Det er sannsynlig at TENK og tiltak som TENK vil bidra til å styrke flere elever i sitt valg av realfagsstudier” (Haugsbakken mfl 2009:118).

SINTEF konkluderer i sin rapport med at mentorprogrammet TENK har positiv innvirkning på elevene som deltar. Mentorene lykkes i sitt arbeid med å inspirere og lære bort

matematikk. Det vises i elevenes positive svar der det kan se ut til at flere elever har blitt interesserte i matematikk, de presterer bedre på skolen og flere kan tenke seg å studere realfag.