U T F O R D R I N G E N FRA D E I K K E - K R I S T N E R E L I G I O N E R
a"
R A J A H 8. M A X I K A M
I denne artikkel komlner jeg sxrlig ti1 i behandle konkurren- tene ti1 kristendommen i den del av verden jeg selv kommer fra, men jeg t@r si at disse konkurrenter ogsi ti1 en viss grad har innflytelse p i livet i andre deler av verden.
Jeg kommer fra @st Asia. Det er viktig allerede i begynnelsen i si noen £5 ord om den aktuelle situasjon i @st Asia n i r det gjelder denne utfordring ti1 kristendommen. Hvis man flyr fra Karachi i Pakistan ti1 Seoul i Korea, Tokio i Japan, Manila p i Filippinene, Colombo p i Ceylon, og deretter vender tilbake ti1 Karachi, s i har man dekket en tyvendedel av jordens flateinn- hold, og p i denne tyvendedel av jorden lever halvparten av menneskeheten. De andre nitten tyvendedeler av verden huser resten av menneskeheten. Altd, det som angir livet og livsfor- holdene i denne del av verden, angir halvparten av menneske- heten, og det m i n@dvendigvis ogsi ha en viss betydning for den andre halvpart.
Det er i disse str@k at kristendommen m i komme i kamp med de gamle klassiske verdensreligioner: hinduismen, buddhismen, islam, shintoismen, konfusianismen etc. Det er ikke i Vesten at kristendommen m i kjempe mot disse religioner, men det er i denne del av verden, og bare der, a t kristendommen m i m@te utfordringen fra de religioner som n i reiser seg med ny kraft.
Jeg har valgt u t tre store ltonkurrenter ti1 kristendommen h a den religi@se valplass. Jeg vil gjerne gj@re rede for de utfor- dringer som kommer h a fornyelsen av disse tre store verdens- religioner: hinduismen, islam og buddhismen. I stedet for i d@
ut er disse religioner blitt gjenoppvekket og reiser hodet mot kristendornmens eksklusive krav. Derfor m i de som tilh$rer den kristne tro, Izre forsti de utfordringer som rnoter den fra disse gjenopplivede, fremstormende religioner.
La meg begynne med hindtrisrnen.
Hvem er en hindu? Den eneste definisjon man kan fors@ke
% gi, er at en hindu er en person som er f@dt i den hinduiske tro, i en hindu-familie, og som ikke Hpent har forlatt den hin- duiske tro. Dette kan lyde merkelig, men det inneholder en god del sannhet. I motsetning ti1 islam eller buddhismen eller kristendommen har hindnismen ingen konfesjon, ingen trosbe- kjennelse, ingen grunnlegger. Den er en mite i leve pi. Den er meget gammel, med opprinnelse i den g r i fortid, og den har opptatt i seg mange ting undervcis gjennom verden
-
mangen tilvekst, mange verdifulle elementer Ira andre religioner. Renset og reformert trer den i dag frem som en utfordring ti1 kristen- dommens eksklusive krav.Det er i verden i dag rundt regnet 285 000 000 hinduer, i sannhet et veldig tall. Majoriteten bor i mitt land, i India.
Man kan vzre sikker p i i se binduismen praktisert av immi- granter fra India i andre deler av verden. Man vil m@te hindu swamier og yogier ogsS i Vesten. Hele Indonesia var under hin- duismens herred@mme inntil islam kom ti1 Indonesia og drev den ut. I dag er det som er tilbake av hinduismen i Indonesia, for det meste det man kan se i liv, danser og musikk pH Java, og pH den vakre @ya Bali.
Hva er hinduisme? Og hva er dens ntfordring ti1 kristendom- men? Hinduismen er meget eklektisk. Den rommer alle for- mer for religi@s tro. Den har primitiv animisme for primitive mennesker som kan tro pH den og fH noe ut av den. Den har populzr polyteisme, mange guder, og de som gjerne vil tro p i disse gudene, kan gj@re det. Den har pietistisk teisme med en personlig gud, og filosofisk monisme som i stor utstrekning er ideologisk. Den har ogsi agnostisk mystisisme som gj@r deg ti1
ett med Gnd, slik at forskjellen mellom deg og Gud ikke eksi- serer. Soln vi ser, er hinduisme noe soln er meget eklektisk, elastisk, noe som enhver p i et hvilket som helst t r i m i livet kan finne sin egen tilfredsstillelse og inspirasjon for livet i.
Imidlertid er det fire grunnleggende forutsetninger i hinduis- men i dag son1 utpj@r en mektig appell ti1 melineskene i verden, selv ti1 de kristne. Den f@rste forotsetninp er at det finnes en opprinnelig virkelighet. Det er et faktum at det ti1 syvende op sist er en virkelighet, kall det hva d u vil
-
Brahma, Gud, Buddha. Hva slags benevnelse du enn gir det, s i eksisterer denne opprinnelige virkelighet. Den kan ikke fattes f11llt ut av menneskets beg~ensede 2nd. Vi kan nok vite noe om denne opp- riunelige virkeliphet, men fordi vi er mennesker, fordi vi er be- grenset, kan vi ikke fullt ut forsti det ube~~ensecie. P i den miten kan vi bare ha en delvis ipenbaring av den fulle sannhet.Den andre viktige forntsetning f@lger av den forste. Hvis den opprinnelige virkelighet eksisterer og ikke kan fattes, da er ingen teologisk utforming av den i det hele tatt mnlig. Alle reli- gioner er bare fors@k p i i kjenne Gud, de kan aldri fullt ut forsti Ham. P i den miten er religionene stykkevise ipenbarin- ger av den opprinnelige virkelighet. Ingen religion kan vige i holde seg selv frem som den enestiende og endegyldige religion.
Det er her hinduismen utfordrer kristendommens absolutthets- krav. Vi kan bare ha tolkninger av den opprinnelige virkelighet, la oss derfor vzre tolerante mot hverandre! La ingen religion bekjempe noen annen, for selv den reneste av religionene er bare e n delvis ipenbaring av guddommen! Toleranse er n@k- kelordet, ikke religi@s forblindelse, ikke religios imperialisme (det i f i en annen ti1 i tro det samme som lnan selv tror), men i mote med sympati og forstielse et annet menneskes tro og vzre tolerant mot ham!
Den tredje grunnleggende forutsetning er at alle religioner er ens p i den miten at de bare delvis er sanne. Dette punkt er viktig, fordi Vestens kritikere ofte ford@mmer 0stens filosofer n i r de sier at alle religioner er like. Menn som Radhakrishnan og andre har forstand nok ti1 i vite at religionene har forskjellig
lzre, og cle gj@r derfor ikke krav p i at det er identisk likhet p i alle omrider mellom religionene. Men det viktigste soln blir hevdet, og som meget ofte blir mistolket, er dette: at alle reli- gioner er like p i den miten at de bare er stykkevise ipenbarin- ger av sannheten. Derfor kan vi ikke resonnere p i den miten at en religion alene er de andre religionene overlegen. Den sam- lede sum av alle religioner vil vrere bedre enn noen enkelt reli- gion. Denne lrere har f#rt ti1 en he1 del synkretisme, og den hin- duiske i n d er belt igjennom synkretistisk. N i r buddhismen kommer og bekjemper hinduismen, s i absorberer hinduismen den og gj@r Buddha ti1 en av avatarene, en av inkarnasjonene, og driver buddhismen 11t av India. Den har en veldig absorbe- rende makt, og den fors#ker i gj@re det samme med kristen- dommen i dag. Den vil gjgire Jesus Kristus ti1 en av auatayene, en av inkarnasjonene, og derigjennom oppta Ham i gudenes panteon.
Endelig laerer hinduene at uansett hvilken religion man har (og man har full rett ti1 i velge hvilken som helst religios tro man mitte Gnske), s i m i man vrere klar over at det man tror, ikke er den fulle sannhet. Det viktigste er i tilegne seg en hin- duisk livsstil, hindu dharn~a, de gjerninger en hindu b@r gj#re, det liv en hindu b@r £@re, det som er det nyttigste av alt. P i den miten blir hinduismen en lneget sterk pragmatisk religion.
Alle religioner i verden har tre elementer: troen, kulten og kulturen.
Konfesjonen er det du tror, det religionen h e r , trosbekjen- nelsen i en religion. P i dette punkt har hinduismen de viktigste forutsetninger, men ingen ntformet trosbekjennelse, som den apostoliske eller nikenske trosbekjennelse.
For det andre har den kultus
-
ritene, ritualene, tilbedelses- formen, og det er her hinduismen i dag pr@ver i reformere seg selv. Den blir ikke mer og mer polyteistisk, den blir mer og mer teistisk. N i r Mahatma Gandhi sitter og tilber, og synger: <Ram, yam, sita ram>, da er det en personlig guddom han tenker pi.I sin kultus har hinduismen i dag forlatt meget av sin avguds- dyrkelse. Avgudstilbedelse er vel og bra for det menneske soln
Gnsker noe som kan hjelpe ham i tenke p i Gud. Selv den primi- tive hindu vil knnne ha noe som kan dra ham mot tanken p i Gud. Men den hindu son1 har utdannelse (og %ndelig sett ikke trenger disse hjelpemidler, disse forestillinger, disse avguder), han legger avgudene bak seg. Avgudsdyrkelsen forsvinner grad- vis. Templene blir i p n e t for de kastel8se. Inntil nylig hadde ingen kastelgs lnann lov ti1 i gA inn i et hindu ternpel for i tilbe der, og mange kristne lnisjonlerer har kritisert dette. Hinduis- men er blitt vekket i sin samvittighet, og i dag er alle templer ved lov i p n e bide for h~ykastefolk og kastelgse. Mange kultus- reformer er blitt satt i verk.
For det tredje: k~lltllren. Folkets religiGse kultur, den littera- tur som er skapt i stor utstrekning for i anbefale hinduis~nen ti1 det indiske folk, blir det lagt stor vekt p i i dag. Det gjelder religiGs litteratur, musikk, tenkesett, livsformer og levesett, for- nyelse av musikk, fornyelse av dans, fornyelse av gainmel littera- tur. Alt dette h@rer hjemme i kulturens rike, og her har det foregitt mange reformer. Det viktigste man m i mel-ke seg er dette: &lens disse reforher skjer i den ytre synskrets, s i er det ikke foregitt stor forandring i selve hjertet av hinduismen, i dens indre kjerne, dens trosinnhold. I kultus er det riktignok store endringer, men ikke i kulturen. Det hinduiske livssyn kan forandres, men den hinduiske livsform m i ikke forandres. Og det er en nhyre stor forskjell mellom disse to. I den innerste kjerne er det altsi ikke foregitt store forandringer, og hinduismen ved- blir i leve gjennom irhundrer lner og minclre p i samme mite.
Den mann som har gjort mest for i popularisere hinduismen, er Indias president, Radhakrishnan, filosofen. I lang tid hadde han en llerestol i Bstens religioner ved Oxford Universitet, og han har skrevet en lang rekke bgker og anbefalt hinduismen ti1 alle mennesker i verden.
Radhakrishnan legger for tiden vekt p i tre ting. Det f@rste er at mennesket ikke er det absolutte i seg selv. Mennesket finner den fulle tilfredsstillelse i Gud, og mennesket er men- neske bare n b det kommer ti1 erkjennelse av Gud og lever et liv i samfunn med ham p i en slik m i t e at forskjellen xjeg. og
ndua ikke lenger eksisterer. u T u t turn asir, aDu er ett i Ham.), Altd, mennesket har ingen eksistens i seg selv, men m i leve i Gud. Og skjgint det ikke fullt ut kan fatte Ham, s i kan men- nesket iallfall delvis kjenne Ham, og mennesket er menneske bare n i r det kommer inn i dette fellesskap med Gud, n i r for- skjellen mellom mennesket og Gild oppherer og de to er blitt ett.
For det andre - og dette fplger av det som er nevnt ovenfor
-
er det nedvendig i arbeide mot et verdenssamfunn. Vi taler om De Forente Nasjoner og et verdenssamfunn, og her har vi en hindu filosof som har fremhevet dette i sine skrifter i mange i r . Den greske og den romerske verden la vekten p i fornuften. Den hebraisk-kristne verden la vekten p i en personlig guddom. Den hinduiske verden legger ikke vekten p i fornuft, for du kan ikke med ditt sinn gripe Gnd, ikke engang en personlig gud, fordi du aldri kan vite om Gud er en person. Dl1 kan bare tro at Han er en person, fordi du selv er en person. Slik understreker den hinduiske verden at det finnes en iboende gild, en gnd som har bolig i deg. Erkjenn denne gud og g i inn i et verdenssamfunn med alle de som ogsi erkjenner ham1 Derfor m i alle religioner samarbeide og ikke bekjeinpe hverandre. Alle religioner er s i allikevel ufullstendige. Den fnllkomne religion er e n n i ikke oppstitt. Hvorfor da snakke on1 at en religion er endegyldig?Hvorfor kan ikke religionene, i steden for i bekjempe hver- andre, samarbeide for 5 opprette verdenssamfunnet?
Det tredje trekk som szrpreger Radhakrishnans skrifter, er den veldige appell de inneholder om respekt for alle religioner.
Igjen og igjen nnderstreker han at tegnet p i en kultivert person er respekt for religionene og ikke intoleranse og religi@s forblin- delse overfor dem. For fire i r siden mgitte en stor konferanse av verdensreligionene i New Delhi, og Radhakrishnan sa £91- gende under dette mpte: uHvis denne konferanse skaper respekt 110s deg for andre religioner og andre mennesker og f i r deg ti1 i forsti at det ikke finnes noen utvalgt rase, noen utvalgt nasjon, noen utvalgte individer, men at enhver av dem har i seg mulig- heten ti1 i vokse med det guddommelige, da har denne kon- feranse gjort sin nytte og oppnidd noe.a Her ser vi hvordan det
hele vender seg i mot et ntvalgt folk, inot ipenbaringsreligioil, fullkominen religion etc. Det er mange mennesker, ogsi i Vesten, som er tiltrukket av denne form for religias filosofi, av respekten for andre religioner, av viljen ti1 % virkeliggjare det verdenssamfunn hvor religionene i steden for i fors@ke og er- statte hverandre vil begynne i utfylle hverandre.
Jeg gar n i over ti1 den andre store koilkurrent ti1 kristendoin- men, nemlig islant.
Det er i dag 375 000 000 muslimer i verden. Det er en kom- pakt blokk som strekker seg fra Tyrkia iled ti1 Pakistan med Indonesia p i den ene siden og India i inellom. Islain er ingen freinmed religion for kristne mennesker. Vi kan bare tenke p i korstogene og alle de blodige kriger soln kristne utkjempet mot islam. Islam skj@t vekst p i en tid da den arabiske verden var sterkt degenerert og tilba 360 avgnder, en avgud for hver dag.
Da Muhammed steg frem, var llan naturlig ilok en bitter inot- stander av avgudsdyrkelse, og muslimen av i dag er kjent for sin brennende iver soin avgudsstormer. Under hele striden melloin islam og hindnismen i India har inuslimene alltid #delagt av- gnder, mens hinduerne har skapt nye.
Man kan font% irsaken ti1 denne sterke inotstand mot avguds.
dyrkelse. Muhammed hadde, blir det sagt, mange ipenbaringer gitt ham av St. Gabriel, og han forkyilte disse ipenbaringer som sannhet. Disse sannheter er skrevet ned av hans disippel Abl?
Bekr, og boken med nedtegnelsene er Koranen, tnuhammeda- nernes hellige bok. Ordet (<islam>> betyr xlyclighet mot Gud
-
skje ikke min vilje, men Dinr, og islam betyr lydighet mot Allahs bud.
Mnsliinens fein viktigste plikter er disse:
For det f@rste m i han tro at clet er ingen gud uten Allah, og han m i tro at Muhamined er Allalls profet. Iilgeil gud uten Allah - intet trinitarisk gudsbegrep. Dette er en av de ring vi som kristne s t i r overfor n i r vi skal forsflke % otbre v i r religion blant muhammedanerne,
-
en absolutt unitarisk forestilling om Gud som ikke har noe % gj@i-e mecl v i r tro p i den treenige Gud, Fader, S#nn og Hellig And.For det andre m i muhammedaneren be fen1 ganger om dagen.
Undertiden gj@r han skam p i oss kristne. Jeg har reist p i indiske tog i en annenklasses kupt! med en hindfull muhammedanere, og klokken seks om kvelden, uansett hvor toget befinner seg, sisant det er en muhammedaner i din kupt!, vil du se ham rulle u t sin bedematte, legge den ned, knele med ansiktet vendt mot Mekka og forrette sin bpinn. Han bryr seg ikke om hvorvidt andre betrakter ham eller ler av ham. Han skammer seg ikke over sin religion. Han m i be, be med ansiktet vendt mot Mekka, fem ganger om dagen.
Den tredje plikt for enhver muhammedaner er i gi almisser, i vise barmhjertighet. Muhammedanerne er kjent over hele verden for sin gjestfrihet. Har du engang spist salt i en muham- medaners hjem, kan du aldri bli myrdet av ham!
Den fjerde viktige ting d u m i gjere som muslim, er i faste hele ramzan mined, faste fullstendig hele dagen. Ikke en mat- smule m i du ta ti1 deg. Fpirst om aftenen, etter en bpinn, kan du bryte fasten. En mined med faste og bpinn er pilagt alle mu- hammedanere.
Og endelig, enhver muhammedaner skal, hvis mulig, foreta minst 6n pilgrimsreise ti1 den hellige by Mekka.
Det finnes to hovedretninger: sunnittene som holder pa valg av sitt kalifat ad demokratisk vei, og sjiittene som velger sitt overhode ved arverett.
T o former for islam er de herskende i verden i dag. Den ene er sufismen som er den mystiske islam, den andre er bahaismen med bahai-templer ogsi i Vesten.
Islam skiller ikke mellom kirke og stat. A tale om adskillelse mellom disse to er galt, fordi de to er ett. Pakistan er en mu- hammedansk stat. Det finnes ingen statskirke, det er bare en kirkestat. De to er ett.
Hva er s i muhammedanismens store tiltrekning for menne- skene? Dens uhyre enkle trosgrunnlag. Ingen teologiske speku- lasjoner som i hinduismen eller i de kristne trossamfunn, bare noen meget enkle plikter som et menneske skal gjQe og leve i:
tilbe 6n gud, gi almisser, be, faste, om mulig dra ti1 Mekka
-
en enkel religion, A drikke er forbudt. Den som smaker alkohol er ingen sann muhammedaner. Den son1 b@yer seg for tre og stein, kan ikke vlere en mnhammedaner.
Den andre sterke side ved islams appell og utfordring ti1 kristenclommen er at det bare finnes i n gud, neinlig Allah
-
ingen avguder, ingen melloinmann, ingen andre personer i gud- dominen, men en gud.
Den viktigste appell, den tredje, som islam retter ti1 hele verden i dag, er dens understrekning av brorskapet. Jeg m i si a t av alle religioner jeg kjenner, er islam den eneste som ikke bare bekjenner brorskapet, men ogsi praktiserer det. Jeg skulle enske jeg kunne si dette om kristendommen, men det ville ikke v z r e sant. I islam finner du et absolutt brorskap, og muham- medanerne er stolte av dette faktum. Det er en av grunnene ti1 at islam i dag sprer seg hurtigere enn den kristne religion. Der- for er dens utfordring st3 mektig ti1 kristendominens talsmenn som preker brorskap mellom menneskene som Guds barn, men sjelden praktiserer det.
Jeg g i r over ti1 den tredje store religiese konkurrent, b u d d - hismen.
Buddha var en hindu-prins fra et f@rsteklasses indisk hjem.
H a n vokste opp der og s3 megen lidelse. H a n s i en syk mann.
H a n s i en gammel mann bli innhentet av alderdommen. Han s i e n d9d mann. Og han s i en mann som hadde gitt avkall p i verden, munken. Synet av disse fire menn uroet ham. H a n var f@dt i et fyrstelig hjem. H a n kjente ikke lidelsen, og her var en syk mann, her var en d@d mann, her var en gammel mann, her var en mann som hadde gitt avkall p i alt i livet. Kanskje den siste mannen, som var en munk, var den virkelig lykkelige mann?
O g s i begynte han i l@sgj@re seg £ra verden og f@lge noe som kunne gi ham absolutt fred i sinnet. Da kom den store ipen- barelse under bo-treet: aFra godt kominer godt, fra ondt kom- mer 0ndt.x Altsi, det er ingen gagn i avguder. Det er ingen gagn i hellige beker. Det er ingen gagn i riter.
Den grunnleggende tese i buddhismen er denne: All eksistens
inedf@rer lidelse. Hvis d u er et menneske, er d u f@dt ti1 5 lide.
All liclelse koin~ner av uoppfylt begjzr. Vi begjzrer dette og vi begjzrer hint, og n i r v5rt begjzr ikke kan oppfylles, lider vi.
Min nzrmeste nabo har en Cadillac og jeg har bare en Ford, jeg m i skaffe meg noe bedre elm en Cadillac for i bli bedre en11 lnin nabo. N%r jeg ikke kan o p p n i det og initt begjzr ikke er opp- fylt, lider jeg. All lidelse skyldes begjzr, og all lidelse vil opp- h@re bare hvis mennesket ikke g i r rundt og begjzrer selvisk dette og hint for seg selv. Hvis d u kan sette tilside alt ditt be- gjzr, da vil d u n i f r a ~ n ti1 den oppb@yede sinnstilstatld son1 kalles nimann, en tilstand av fullkommen fred i sinnet og helt nten begjzret. Derfor er det ingen gagn i S dra p i pilgrimsferd, S plage sitt legeine eller i tro p i kasten.
Buddhismen begynte soin en protestbevegelse i hinduismen n ~ o t kastevesenet. Et menneske blir ikke en braininer fordi om han er f@dt i en braminer-familie. Den soln har sannhet og rett- ferdighet i seg, han er en braminer.
Buddha sier: ~ M i n Izre kjenner ingen forskjell mellorn llOy og lav, rik og fattig. Den er som himinelen so111 har plass for alt.
Dell er som vannet soln overskyller a1t.u
En gang hadde han en samtale ined en kviilne so111 trakk opp van11 av br@nnen. Dette er en parallell ti1 v i r Herres saintale med den samaritanske kvinnen. H a n ba henne oin vann, og hun sa:
~ J e g er e n kastel@s. Hvordail skal jeg kuilne gi deg vann?,, Da sa han ti1 lienne: ~ M i n s@ster, jeg spurte deg ikke om din kaste eller familie. Jeg ba deg om vann hvis d u kan gi meg clet. For den som har kjzrligheten i seg, er hele verden en eneste familie.>) Slik forkynte han det brorskap som ikke kjenner kasteforskjell.
H a n sier at Gud ikke kan fattes, hvorfor skal inan da bry seg om Brahma, hva hans fortrinn er, hvorvidt han er en nignrna brahma, en brallilla uten kvalifikasjoner. Alt dette er uilyttige spekulasjoner. Ilry deg ikke ~ n e d det. F91g buddhismens itte- delte vei.
Hva er buddhismens ittedelte vei? Rett tro, rett heslutning, rett tale, rett handling, rett arbeid, rett strev, rett tanke og rett
fordypelse. Tro, beslutning, tale, handling, arbeid, strev, tanke og fordypelse,
-
hvis d u felger denne ittedelte vei, vil du oppni lykke i ditt liv.Det er to hovedretninger i buddhismen. Den ene kalles ma- hayana-buddhismen. Den finnes p% Formosa, i en v i s ~ utstrekning i Singapore og Malaya, i China, i Korea, i Japan etc. Det er den nordlige buddhisme. Denne buddhisme har opphayet Buddha ti1 guddom. Den tror p% benner ti1 ham. Den tilber Buddha, skjent ban var den som fornektet guddommen, iallfall i den ut- strekning at han ikke visste om Brahma eksisterte siden ingen kan kjenne ham. Likevel er Buddha selv blitt en guddom og blir tilbedt i mahayana-buddhismen.
S i er det den serlige buddhismen som finnes i Thailand, i Malaya, i Burma og p i Ceylon. Den kalles hinayana-buddhis- men. Det finnes ingen guddommeliggj@ring av Buddha i denne buddhisme, men du vil merke ganske stor innflytelse fra hindn- ismen, fordi India ligger s?i n z r Ceylon.
Hva er den store utfordring ti1 kristendommen fra buddhis- men? Det er tre store utfordringer i dag. Den ene er at buddhis- men utfordrer aktivistisk kristendom. Fra morgen ti1 kveld gjar vi det ene eller det andre. Vi eksisterer, men vi lever ikke. Og buddhismen sier: aHvorfor ikke bli litt mer kontemplativ?
Hvorfor ikke ta tid ti1 % meditereb Et stort antall meditasjons- sentra er ipnet av buddhister p% steder som Vipathanas og Lo- kiasamitas, hvor man hengir seg ti1 alle slags legems@velser.
Buddhistene sier ti1 de kristne: aHvorfor kjenner ikke dere ti1 noe av dette? Hvorfor kommer dere ikke og lzrer selvkontroll ved disse sentra, og ikke bare Parer selvkontroll, men oppnir den overnaturlige styrke som vil komme gjennom disse avelser og gjennom meditasjon?~ Slik blir aktivistisk kristendom utfor- dret.
For det andre gj@r buddhismen krav p i i vaere en fornufts- religion. I buddhismen er det ingen overtro, intet filosofisk tankesystem. Mange vitenskapsmenn fremhever i dag buddhis- men. Mens kristendommen blir angrepet for i vzre en religion med mange uvitenskapelige antagelser og ubekreftede teolog-
iske do,mer, f i r buddhismen lo\rord som den enkle fornuftsreli- gion uten overtroiske forestillinger.
Buddhismens tredje utfordring ti1 kriste~ldom~llen i dag er at den representerer det eneste h i p om 5 skape Fred p5 jorden.
U Nu, tidligere statsminister i Burma, spurte meg: aHva gagn er det i at kristne m@ttes i Icirkenes \'erdensrid og k o ~ n sam- men i Evanston i 1954 for % fordype seg i Kristus som verdens h i p ? Hvordan kan Kristus vzre verdens h i p nar nasjoner soul bar praktisert Hans l z r e i s i mange hundreir llar f@rt to blodige kriger og forbereder seg ti1 en tredje? Det eneste som kan gi verden fred, er buddhismen, godviljens og fredens religion,,. Og ban tilf@yet: <<Har jeg ikke bygget en buddbist-pagode like uten- for Rangoon? Hvis d u kommer dit, vil d u forsti at buddhist- pagoden betyr fred. D e t e r en freds-pagocle.,,
P i dell miten er buddhistene ett med alle ~nen~lesker i verden som lengter etter Fred, og de sier at veien ti1 £red g i r gjennom buddhismen og ikke gjennom kristendommen.
Jeg har skissert
-
i store trekk - utfordringene fra ikke- kristne religioner. Jeg har ikke pekt p i hvordan disse utfordrin- ger kan bli im@tegitt. Det vil vare et tema for et eget foredrag,-
nei, for en bok. Men min orientering ville ikke vzre full- stendig hvis jeg hadde talt om utfordringene uten i antyde hva vi b$r gj@re for i komme de ikke-kristne i m@te og vinne dem for Kristus.Hva som ovenfor er sagt, har gjort det klart at vi skal m@te dem med sympati og forstielse og ikke se p i dem med forakt som hedninger. Deres religioner har bestitt tidens pr@ve og has overlevet. Det er mange verdifulle sider ved dem. Disse religio- ner bar gjennomgitt reformer og er blitt fornyet. Vi burde stu- dere dem med tilmodighet og vise at vi forstir deres l a r e n i r vi konfronterer deres tilhengere med Kristus. Ikke lenger overfladisk og ensidig sammenligning og ford@mmelse, men til- modig studium, sympati og forst9else er det som trengs.
Det er @rkesl@st i trekke sammenligninger og derigjennom hape p i i vinne noen for Kristus. Alt vi kan gj@re, er i konfron- tere menneskene med Kristus. Han er veien, sannheten og liuet.
Uten i g i p i akkord med det avgjerende og enestiende ved denne Kristus, forkynner vi Ham korsfestet i ydmykhet og kjzrlighet. Dette er alt vi vet, og dette er alt vi kan gi ti1 andre.
Fremfor alt, livet forteller om liv. Er det noen kraft i Kristus, bnrde det og m i det vise seg i de kristnes liv. Ellers vil v i r p5- stand om en enestiende ICristus vzre tomt skryt. N i r alt kommer ti1 alt kan ikke vi omvende. Det er Den hellige inds gjerning.
Alt vi kan gjere er 3 lede menneskene ti1 Kristus. Vi er bare veivisere. Han omvender, han skaper clet kristne fellesskap, for han er Veien, Sannheten og 1,ivet. I Jesu navn skal hvert kne beye seg, og hver tunge skal bekjenne a t Jesus Kristus er Herre ti1 Gud Faders zre.
(Ouersatt au Ruth Erlnndsen)
