A K T U E L T F R A A R B E I D E T U T E O G HElME
0"
P E R V O K S 0
S a r a h C h a k k o ded.
I januar dsde plntselig Sarah Chakko, den indiske kvinnen som i arene etter krigen h a r spilt en s a fremlredende rolle i de kristne verdensorganisasjoner. Hun var en av visepresidentene i Verdens K.F.U.K., i mange & r formann for den kristne studenterhevegelse i sitt hjemland, og siden 1950 en av de seks presidenter i Kirkenes Verdensrid. Der hle lrun s d i g kjent for sitt fremragende arbeid som formann og siden ogsa som s e k r e t z r i Kommisjonen for Kvinne- nes arheid i kirken, men oreralt hvor hun var med satte hnn sitt preg p& arheidet. bled sin lynende intelligens, sin glsdende veltalen- het og sin varme, kristne menneskelighet, var him et a v de heste hevis for de store verdier Ostens kirker kan tilfare det kristne arbeid i resten av verden. Derfor h a r ogsi budskapet urn hennes dad, bare 48 Q r gammel, kommet som et sjokk pa misjons-, kirke- og ungdoms- ledere i mange land.
Sarah Chakko var f r a Ssr-India, og medlem av den syrisk-orto- dokse kirke der. Hennes familie, en av landets mest fremst&ende, h a r her1 ti1 de St. Thomas-kristne s i langt tilbake slektstavlen g8r. Trass i at bun slik var med i en kirke som selv star utenfor det meste av det kristne samarheid, hrente Sarah Chakko for tanken on1 starrc kristen enhet, arheidet utrcttclig f o r den og formidde son1 f & A smittc andre med den. Men ikke mindre hrente bun for sitt land og dets ungdom. Etter en solid utdannelse, med eksamener i peda- gogikk og statsrett ved amerikanske universiteter, kom h u n ti1 det store Isabella Thoburn kvinne-college i Lucknow i Nard-India, farst som lrererinne, siden som reklor.
Som de fleste kristne ledere i India var Sarah Chakko nasjonalist, arheidet utrettelig for sitt lands selvstendighet, og var nok ogsA skuf- fet over at sA
fa
av h e n n r s drennner om den nye mansterstaten, som skulle skapes, hle ti1 virkelighet. I forholdet ti1 misjonen Val' hun dog aldri snever nasjonalistisk. Tvert om, som f A andre kunne hnn tegnevisjonen av den verdensvide kristne kirke, hvor det hare gjelder Q fordele de samlede ressurser pQ den mete som hest tjener Guds rike, uten S se p.4 landegrenser, enn si kirke-grenser.
L e t t e r e f o r h o l d i C h i n a ?
E n av de siste misjonrerer som e r konlmet ut av China, e r finnen Parviainen. Han h a r uttalt at der den siste tiden har vsert flere tegn ti1 lettelser i situasjonen for de kristne. Gudstjenester kan siledes holdes mange steder hvor det h a r vrert forhodt, likeledes harnedaper, som lenge h a r mQttet foretas i all hemmelighet.
Den samme lysere tone gar igjen i den .4rsoversikt som uThe Inter- national Review of Missionsil h a r utarheidet. Her heter det hl. a.
om China:
uillisjonrerer som kommer u t f r a China understreker at kirken lever og vokser, trass i at dens virksomhet blir helagt med mange restrik- sjoner og ogsQ trass i den tid og kraft de kristne I ~ Q ode for Q imete- komme kravene som d m upolitiske disiplina stiller ti1 dem. Det e r nok s Q at en h a r liten anledning ti1 Q forkynne evangeliet utenfor kirke- hygningene
. . . og kirkegangen e r ogsa meget variaheI i de o m r i d e r som cr mest h e r d av jordreformene. Men sammenholder en mel- dingene om det kirkelige live1 i f . eks. Shanghai, Peking og Canton, forteller de at menighetene stadig holdes oppe, szerlig i de kirker hvor prckcncnc e r konsentrert om evangeliet og unngar politikken.
Der e r mange tegn pa at folk e r trett av propagandaen og terster etter noe dypere. Flere heretninger samstemmer ogs.4 i at nyomvendte sta- dig kommer ti], og de sier at hare den kristne tro og Bihelen kan gi dem fred. Utdelingen av Bihler h a r ogsa fortsatt uten .4 mete pQ synderlige 11indringer.r
L u t h e r a n e r n e i I n d i a f o r b e r e d e r 250-drs jubileet.
I1956 e r det 250 AT siden den ferste lutherske - og protestantiske - rnisjonrer kom ti1 India, og de lutherske kirker d e r e r n& hegynt forheredelsenc ti1 juhileet. I januar hadde Forbnndet av lutherske kir- ker i India sitt trearige mete, og der hle hlant annet opplyst at det lutherske verdensforhunds eksekutivkomit6, som sist sommer mattes i Trondheim, om 2 i r skal delta i juhileet i India. Der e r ogsQ planer om en helaftens film hygd over lutherdommens historie i India.
De Terste lutherske misjonrerer var 2 tyskcrc, Ziegenhalg og Plutz- schau, som dro f r a Halle i Tyskland og i 1706 kom ti1 den danske Trancibar-kolonien p i Indias serestkyst. De begynte
a
virke i denKongelige Danske Misjon, og arheidet deres hle senere overtatt av Leipzigerinisjonen og det Svenske Misjonsselskap. Fruktcn a r arheidet r r i dag den selvstendige Tamil-kirken.
Forhondet av de Lutherske kirker valte som sin president for kom- mende t r e i r s periode en av Tamil-kirkens mest kjente lederc, Dr.
R. B. Rlanikam, som n i e r @st-Asia-seliretar f o r Kirkenes Verdensrid og Det Internasjonale Misjonsrid. Idet hnn inottok valget, uttalte Dr.
Uanikam hlant annet: <Kirken og misjonen i India s t i r foran en kri- tisk periode. Vansker e r oppstitt n i r det gjelder innreise for prester og kirkelige arheidere fra otlandet. Sporsmil l ~ l i r stillet: I hvilken grad e r kirken deres en indisk kirke? og: Hvorfor e r der fremdeles s i mange utlendinger i ledcnde stillinger? Jeg h i p e r med Guds hjelp 6 kunne tjene min kirke ogsi i disse s p m s m i l i de neste Ire i r . ~
En av gronnene ti1 at Dr. hlanikam hle valt ti1 president, var nok nettopp m s k e t om at en inder s k u l k st6 sorn lcder f o r juhilroms- feiringene om 2 i r . IZanskje lner interessant hlir det 6 se hvn For- hundet under hans ledelse vil gjore for 6 fremme el av sine hoved- formil: i samle de lutherske kirker i India ti1 6n kirlie. Dr. Manikam b a r selv tidligere halt sterke hetenkeligheter n i r det gjelder en slik organisk samling, og han h a r w r t hlant dem som har hevdet at Imns cgen kirke, Tamil-kirken, i stedet hurde g6 inn i Sor-Indias Forente Kirke.
Mrs. Panrlif hyller m i s j o n z r e n e s innsats.
The Worlds Literature B Literacy Committee hctlret nplig Dr. Frank Lauhach med en lunch, ti1 takk for halls innsats for A spre lesekunsten hlant voksne. Blant de inviterte gjester var ogs6 presidenten i De forente Nasjoners hovedforsn~nling. Mrs. Pandit. Hun kunne dess- verre ikke komme, men i en hilsen hon sendte hyllet hun Dr. Lauhacl~
i sterkc ordelag. Hun kalte ham for en smenneskerettighetenes misjo- n;er ti1 de underutviklede omrider, og hun pekte s a r l i g p i de store resultater etter hans to reiser ti1 India. Mrs. Pandit nyttet ogs6 hnvet, sorn hun selv sa, ti1 a i uttrykke den takknemlighet store delcr av mitt folk fnler for det strilende hidrag utenlondskc misjon;ercr h a r ytet ti1 fremme av mitt folks velferd. Misjonssykehos, skoler, hogskoler, relferdssentre og jordhrusskoler, son1 hlir drevet ved frivillig inn- sats av utenlandske misjonarcr, har alltid v a ~ t bade en inspirasjon og el eksempel. Vi haper Q kunne nnske mange venner av uten- lantlsk misjon velkommen ti1 India for A hjelpe oss med vare store gjenreisingsoppgaver. I dette arl~eidet har Dr. Lauhaeh tent en fakkel som vi haper ettertiden ikke vil s1nkke.u
0 k f e vanslcer f o r jx'ofestnntisk m i s j o n
i
Colombia.Da en nq lihcral regjering kom ti1 makten i Colomhia i fjor, hiipet mange at det ville medfore en lettelsc i k i r c n c f o r dc protestantiskc Icirker og misjonsselskaper dcr. De dirckte ovcrgrep fra den katolskc hefolkning e r ogsA hlitt f n n e , selo om de ennic forekomrncr. PR den annen side h a r regjcringen helagt den protestantiske virksomhet ~ n e d strenge restriksjoncr. I et rundskriv fra innenriksministeren hlir pro- tcstantcnc forlmdt <& drive offcntlig pr'oselytering ntcnfor rle lokaler hvor dc holder sine gudstjencsteru.
Dct hlir hcvdet at hestcmmelsen hle tatt nettopp for R sikre pro- testantene mot dcn forargete katolske hefolkning. Derfor hcter (let ogsi i rundskrivet: aIkke-katolske horgere og utlendingcr som hor i Colomhia nytcr fullstendig samvittigl~ctsfrihet. Slikc personer m i ikkc antastes eller forstyrres i utovelsen av sin religion forutsatt at dct skjer i kirker og kapcller soln cr spesiclt heregnet ti1 det hrok.,
Det e r cnnR uvisst hrilke virkninger forhndet vil ha for misjons- arheidet. Situasjoncn har srerlig vrert nklar nAr det gjelder de sekalte misjonsterritorier. Disse utgjar % av landet mcd et flateinnhold like stort som Frankrike og Italia tilsammcn. Refolkningen, ca. 1 million, forutsettes R viere indiansk. I siste konkordat lned Vatikanet, som den forrigc regjering sluttet i januar 1953, hle imidlertid misjons- tcrritorienc stcrkt utvidet og omfatter nB strekninger hvor der cr f R cller ingen indianere.
I cn g s m ~ n e l avfale f r a 1938 star det at den katolskc kirke skal ha full kontroll med skolevirkson~heten i misjonstel.ritorie~~e. Det nyc konkordat f r a 1953 hekreftet dette. Straks ctter undcrtegnelsen kom maktskiftet i Colombia. Noe av det forste innenriksministeren gjordc da han fikk w m m e t seg i sin nye stilling, var ?I sende ut en erklaring - i septemher 1953 - hvor han tolket konkordatct slik at all protcstantisk virksomhet skullc forhys i tcrritorienc. De 41 protestantiske misjon;erer og 20 colomhianske prcster som arheidct dcr, skulle forlatc omrAdcne, og 25 kirker, 3 poliklinikker og 25 skoler skullc stenges. Protestantiske kirkelcdere protcsterte og l ~ e v d e t at ministerens private tolkning ikke kunne ha lovs kraft. Det hlc inn- ronnnet fra regjeringshold, men likcrel hersket d r r sterk forvirring inntil det for ncvntc sirkuliere konr i febrnar. Der heter dct at misjo- n n r e n e fortsatt skal f R ho i misjonsterritorienc, men edc kan ikke utfare offentlig misjonsarheid cller undervisning, unntstt for barn av ikkc-katolske fore1dre.n Dissc innskrenkninger i misjonsarbcidet cr ikke minst hemerkclscsverdige nRr cn vet at der i dag hare e r 200 katolske prester ti1 A hetjcne dettc veldigc omride.
E r s t a t n i n g f o r t y s k e rnisjonseiendorniner i Israel.
Etter seks Brs forhandlinger lyktes det endelig for det Lutherskc Verdensforhund i fchruar i f i cn avtale om erstatning for de tyske
~nisjonseiendommer som staten Israel konfiskerte etter krigen.
Under krigen ovcrtok den (amerikanskc) Lutllerskc l<ommisjon for aforeldrelesen kirker administrasjonen av det tyske misjonsarbeid i Palestina. Det omfattet hiide kirker, sykehus og skoler. De fleste av eicn- dommcne ble imidlertid konfiskert, og det Luthcrske Verdensforhund, som senere hle oppnevnt som avcrgew, hegynte etter krigen el ener- gisk arbeid for i f B dem frigitt. Vanskene oppstod srerlig fordi der ikke e r slnttet noen gencrcll fredsavtalc ettcr dennc krigen. Verdens- forbnndet kunne bare henvise ti1 Versaillestraktaten, hvor det s t i r at misjons- og kirkc-eiendommer ikke kan tas som krigscrstatning, Dct lyktes ogsii forholdsvis snart i kornme ti1 en ordning med de cien- dommer som n i ligger i Jordan. De blc allc tilhakelcvcrt ti1 dct Lnther- skc Verdensforhund, som siden hl, a. h a r administrcrt dct storc Au- gosta Victoria-sykehuset utenfor Jerusalem.
Med Israel gikk dct langsommere, noe som i og f o r seg var natnrlig, niir en tenker pB de lidclscr jedene h a r gjennomgitt. I fjor levertc imidlertid Israel tilbake to kirkehygg, i i r atter el par, og s i kunne da cndelig en avtale om erstatning for rcstcn undcrtcgncs i Keln. Det Lntherske Vcrdcnsforhund skal nii f A uthetalt 3,5 millioner tyske mark over en tiirsperiode. Belepct skal tas f r a den erstatning som den vest-tyskp stat 11ar tilpliktet seg ii hetale Israel for jedefolkctr lidelser i det Tredje Rike. De 3,5 millioner mark m i dog hare tas ut i varer f r a Tyskland, og det e r l~estemt at de skal nyttcs ti1 misjonsarbcid i Midt-Osten. Dc skal fordeles melloln selskapenc i Palcstinawerk, et forhund av de tyske misjonssclskaper som tidligere h a s arbeidet i Isracl, og sorn nii tar arheidct ogp igjcn. En n y skole skal l~ygges i Betlehem, en annen n;lr Amman, samtidig som flcrc harnehagcr og skoler skal rcises pii syrisk territorium.
N y t t f r a Egerle I n s l i t u t t e l .
Instittutets irsnlrrte hle holdt lerdag 30. og s m d a g 31, januar, Forc- dragsholderc var tilsynsn~ann, misjonsprcst Hcnrik Vika, son1 taltc over cmnet aJapan i dag - folk og kirkcu, og rcs. kap. Alcx. John- son, som talte ovcr cmnet d e d c r l a g og scier i kristen misjonn.
I samarbeid med Norsk &lisjonsrBd og Universitetet i Oslo ordnct institnttct nlcd p r o g r a n ~ ~ n e l for prufcssur dr. K. S. Latourettcs hesok i Oslo i ferstc halvdel av april. Dr. Latourettc, som i en i r r e k k e h a s innehatt Irerestolen i misjonsvitenskap og asiatisk historic vcd Yale
University, U. S. A,, holdt to forelrsninger p i Unirersilctet om d r i s - tendommen og de ikke-vesterlandske folkenes. PA el mote i Forhunds- salen (som var fullsatt f o r anledningen) talte han on1 ~ N i s j o n e n i dagens situasjonu. Dr. Latonrctte hesakte ogsA Bergen hvor han hl, a.
l ~ a d d e kontakt ~ n c d instituttcts arheidsotvalg.
I serien ~Avhandlinger utgitt a r Egcde Institultelw vil om kort tid .foreligge et storre arheid a r Adolf Stccn. Det hacrer titelen ~ S a ~ n e n c s
kristning og Finnernisjonen ti1 1888s. Dette arheidet hlir publikasjon nr. 5 i denne serien.
