-- L
AKTUELT
R Y
ARNE KVELLESTAD
@st-asiatisk kkkekov~feranse
Det er allerede blitt skrevet endel i avisene om den store ast-asiatiske kirkekonferanse som ble holdt i Prapat, Nord-Sumatra, i mars i &r.
110 utsendinger f r a de est-asiatiske kirker satt sammen i 10 dager i droftinger om et nsermere fellesskap, Resultatet ble a t man foreslo opp- rettet aen asiatisk kristen konferanse sorn et permanent organ for sam- arbeid mellom kirkene og kirkerkdene i @&Asia, innenfor rammen av Det internasjonale misjonsrhd og Kirkenes Verdensr&du. Dette organ skal tre sammen hvert 4. &r. Det ble valgt en interimskomit6 pB 13 med- lemmer ti1 & forberede neste offisielle mate. Samtidig skal det ost-asiatiske sekretariat som Kirkenes Verdensrad og Det internasjonale misjonsr&d har hatt, omorganiseres. En av forgrunnsfigurene p& Prapat- konferansen, den kjente dr. D. T. Niles fra Ceylon, vil bli leder av sekretariatet.
Konferansen var for avrig samlet under temaet <<Den felles evangeli- seringsoppgave for kirkene i @st-Asiau. Dr. Niles talte sserlig sterkt og myndig om dette emne, skriver forskningssekretser Erik W. Nielsen (en av de 15-20 vesterlendinger som var ti1 stede som observatarer under konferansen). eHan taler med myndighed, som griber enhver, hvad enten man er f r a Ceylon, Amerika eller Danmark. Han fortseller ikke historier, men taler jsevnt ag foruroligende dybt over Ny Testamente. Han taler om nEvangelisationens autoritet, og siger stserkt: aDer er ingen evangelisk metodik, ingen evangelisk strategi (det er en metodist, som siger dette!).
Vi taler om eevangelisationa, om missionsplaner og evangeliske kampagner og arrangementer. Alle disse ting er farlige og misvisende. Der er Bun den kristne, den ganske almindelige jsevne hverdagskristne, som under Ordets myndighed er sendt ind i sin egen hverdagsverden med evangeliet. Han er evangelisten, missionseren, er blevet en professionell sterrelse; vi m&
n$ ti1 et klarere syn her; vi m& se, a t det er den kristne qua kristen, som i selve det a t vsere kristen er sendt. Hans autoritet er ikke hans evner, ikke hans egne falelser eller kaldstanker, men evangeliet alene. D. T. Niles er en vaekker-rest ti1 kirkerne, ikke blot i Asien. Har man blot Cn gang set ham foran en forsamling af amerikanske studenter eller engelske arbejdere, s& forst&= man lidt af, hvad denne asiatiske kristne har a t give o s s (Kristeligt Dagblad, 2. mai 1957.)
117
Foruten dr. Niles var det fiere andre i denne forsamling som man sent vil glemme, skriver forskningssekretser Nielsen, personligheter som talte rned styrke og overbevisning om evangeliets kraft og om evangeliseringens nwdvendighet i de ast-asiatiske land. Det ble fremhevet a t de asiatiske kirker selv i stwrre grad m& t a p& seg ansvaret for evangeliseringsopp- gaven og
at
de trenger & g& sammen om & lase den. En rekke konkretc samarbeidsplaner ble drwftet.Indiske by-kirkeproblemer
I en redaksjonell artikkel i det indiske tidsskrift National Christian Council Review (nr. 3 1957) blir det pekt p& et problem som bladet mener er for lite pkaktet: De kirkelige forhold i storbyene. Man taler, og det rned rette, om de vanskeligheter man st&= overfor i landsbymenighetene.
Lesekyndigheten er liten, menighetslemmene e r svsert fattige osv. <Men praktisk talt i hver eneste by finnes det en s t o r o g voksende kirke, og den har sine sseregne problemer., Riktig nok er de kristne i byene som oftest bedre utdannet og bedre okonomisk stillet enn landsbykirkens med- lemmer. Mange bymenigheter har oppnidd full akonomisk selvstendighet.
<Men hyppige partistridigheter viser a t det er noe i veien rned samfunns- falelsen innenfor menighetene.2 P& samme m i t e er det en merkbar mangel p i enhetsf0lelse mellom de forskjellige kirkesamfunn i byene.
Noen av disse problemer tilspisser seg, eller det fwyes nye problemer ti1 ved den r a k e sosiale omstwpning som n& finner sted i landet. <Den wkende industrialisering, den store stram av mennesker f r a land ti1 by.
de nye boligomrkder, peker alt sammen mot nadvendigheten av et nwyere studium av by-kirken og de m i t e r man kan hjelpe den p&.a
Ghana - en stat med krav pd oppmerksomhet
Ghana e r en ny stat rned et nytt navn. Den 6. mars i &r fikk den tidligere koloni Gullkysten sin status som selvstendig dominion innenfor det britiske samvelde. Ghana ligger ved Guineabukten i Vest-Afrika og har et innbyggerantall p& 4,2 millioner. Landet omfatter tre omrader:
Kystlandet (den opprinnelige Gullkyst), det tidligere kongerike Ashanti og nthe Northern territoriesu. Innenfor Ghanas grenser ligger den vest- lige delen av den tidligere tyske koloni Togoland som siden krigen har v z r t under FN's overoppsyn.
I forbindelse rned denne politiske begivenhet er ogsi kristendommens stilling i landet blitt gjenstand for oppmerksomhet. Og det rned god grunn, for misjonen har oppnkdd bemerkelsesverdige resultater her. Man regner a t omkring halvparten a v befolkningen e r kristne. Ikke minst har den metodistiske misjon hatt stor fremgang i dette land. En vekkelse som brwt u t i 1914, fwrte ti1
at
tallet p& dapte wkte rned 30.000 i lwpet av fire &r.De fleste av regjeringsmedlem!nelle i den nye s t a t har g&tt p% misjons- skolel.. Statsministeren, dr. Kwalne Nlrrurnah, har uttalt a t landet har lneget taltke misjonzerene for o g a t dc f~.emdeles el. velkommen ti1 Ghana.
For wvrig er den nasjonale, selvstendige kirkedannelse for lengst e t faktum i Ghana.
Ved Brsskiftet vil Ghana air en spesiell grunn bli gjenstand for opp- merksamhet av rnisjonsfolk verden over. 28. desember 1957 hegynner Det internasjonale misjonsrad sin kanferanse der med representanter f r a de 35 land sorn er tilsluttet ~ B d e t . At dette mete holdes i en av Afrikas nye stater, p$ innhydelse f r a dens nasjonale kristne r&d, aunderstreker det nye fellesskap som lrirkene i verden stits i n&r det gjelder ansvaret for kristen misjon, som i dag ikke hare er en misjon t i l all verden, illen en misjon hvor kristne over hele verden er engasjertr (International Rcviow of Missions, nr. 2 1957).
For o g o f f e r e l , nrrestosjov - Wnny M i q - t n o s bekjenltelser
I juni 1955 blc det offentliggjort en artikkel i Peking av den kjente presten Wang Ming-tao. Under tittelen nVi lrjemper for troens saku (We
- - f a r the sake of faith) leverer han c t skarpt angrep p% den regjerings- vennlige kirkelcdelsen og dens libnrale teologi. Det e r ikke e t politisli dokoment. men et credo, det er troens salr som ligger Wang Ming-tao p% hjertet.. Ilnidlertid s& hans motstandere politiske itrsaker halt hans holdning overfor dem. De stemplet ham som ahontra-revolltsjon~r>>. To m%neder senere ble pastor Wang arrestert og damt ti1 flere &rs fengsel.
Wang Ming-taos artikkel g a r u t p$ % belyse forskjellen mellon~ efunrla- m e n t a l i s t s ~ og rrnodernistsa. De fwrstnevnte tror og hekjenner kristen- dommcns fundamantale lzeresctningcr. Bihelen er Guds inspirerte ord, Jesus hle fedt av jomfnr Maria, st0 legemlig opp av graven osv. aMen nlodernistene tror tydeligvis ikke p$ disse grunnsetninger. De trer ikke
$pent fram med sin fornektelse, men omtolker og titkelegger hegrepene.
De sier a t de tror, men a t de hare hrukcr andre ord enn fundamcntalistene gjnr n&r de sical forklare troen.3 Pastor Wang siterer flere kjente kirke- ledere, sierlig dr. Y. T. Wu, lederen av reformhevegelsen innen de prate- stantiske lrirker i China. Wu ser pit oppstandelsen, treenigheten, den yt- tersto dom og andre Izresetninger sorn riirrasjonelle og mystiske trosset- ninger som hverken kan tros eller forlclares>>.
Overfor det kommunistiske kirkebladet Tien Feng som anklager ham for irnperialistisk aggresjon og skriver a t han tilharer en liten minoritet som saker $ splitte kirken, svarer han a t splittelsen er av gammel data.
Alleredo i 1930 skrev han mot modernistene. E l annet sted sier han a t han h a r akjernpet mot dem i tredve $r, og om Herren dreyer med s i t t komme, skal jeg i hans oppstandelses mektige liraft hli ved & bekjempe dems.
119
>
Pastor Wangs fengselsopphold varte bare vel ett &r. I September 1956 talte han ti1 en stor forsamling i Peking. Talen ble senere offentliggjort i pressen og oversatt ti1 engelsk under tittelen aMy self-examination>>. Her aavslerera han seg selv som politisk forbryter. aSom resultat a v regje- ringens talmodige holdning overfor meg og den omskolering jeg n& har f&tt, er jeg kommet ti1 & innse mine fei1grep.n Han ser n& a t reform- bevegelsen i kirken er et imponerende forsok p& & komme tusenarig kor- rupsjon, begjrerlighet og rattenskap ti1 livs. Enhver borger burde slutte seg ti1 denne kvegelse. I-Ian ser ogs& a t regjeringen stadig har g&tt inn for religionsfrihet. Siden den kommunistiske frigjoring er kirken aldri blitt hindret i sitt arbeid. Men tidligere hadde han, ut f r a sin fiendtlige holdning ti1 regjeringen, brukt sine prekener ti1 & fore falske anklager mot den.
a 1 alt dette st0 jeg ikke p& folkets sideu, skriver han, amen jeg var mot folket. P& grunn av meg inntok mange kristne den samme holdning., Han hadde st&tt helt og holdent p& imperialistenes side. N& kan han bare fordsmme seg selv og bekjenne sin synd for regjeringen og for folket.
aJeg har beg&tt en alvorlig forbrytelse. Arsaken 1& ikke p& det teologiske plan, men var ganske enkelt min fiendtlige innstilling overfor regjeringen og kommunistpartiet. Mine reaksjoniere ideer var resultatet av $relang reaksjonier propaganda.>
Wang Ming-tao bekjenner a t han sviktet sin borgerplikt og sin plikt som kirkens tjener. Han takker regjeringen for a t den har ledet ham inn p& rett vei og uttrykker h&pet om a t de som han har ledet vill, m& bli fert tilbake. <For alt jeg har gjort i fortiden, ber jeg om alles tilgivelse.,
Oppsiktsvekkende lovforslag under debatt i Byd-Afrikn
Spenningen mellom kirke og stat oker p& i Syd-Afrika. I februar la regjeringen fram et lovforslag som vakte oppsikt og forferdelse i kirke- lige kretser. Det heter i en av paragrafene der, a t kirker og andre insti- tusjoner ikke skal ha adgang ti1 & holde n10ter og gudstjenester med deltagelse av innfadte utenfor de innfedtes boligkvarterer i byene auten tillatelse av ministeren, etter samr&d med de lokale myndigheter. En slik tillatelse kan bli gitt dersom ministeren finner a t det er grunn for det, og han kan holde den tilbake etter samr&d med de lokale myndigheter, eller om han finner det klart
at
det ikke er vilk&r for & gi dens. Denne bestemmelse skulle gjelde overfor kirker og institusjoner som var tr&dt i virksomhet senere enn 1. januar 1938.P& kirkelig hold ble dette lovforslag betraktet som et brudd p& selve religionsfriheten. Erkebiskop Clayton i Cape Town sendte et protestskriv ti1 statsministeren hvor han gjorde det klart a t om dette forslag ble lov, ville kirkene se seg nsdt ti1 & bryte den. Erkebiskopen sluttet slik: nVi appellerer ti1 Dem om ikke & sette oss i den situasjon a t vi m& velge
120
mellom B adlyde vBr samvittighet og B adlyde landets 1ov.n (Erkebiskop Clayton dade kort etter
at
dette brevet ble sendt.)Den 19, mars holdt Syd-Afrikas kristne rBd mate i Cape Town hvor lovforslaget ble diskutert. I en resolusjon som gikk ut f r a dette mate, ble det gitt full tilslutning ti1 erkebiskopens brev. Videre sies det her bl. a.:
aVi understreker det enkelte menneskes rett ti1 B dyrke Gud hvor han vil, og kirkens rett ti1 B gi ethvert menneske del i gudstjenestene og felles- skapet.2
Ministeren for innfadte saker har hevdet a t meningen med lovforslaget er B hindre a t de innfadte skal bli ti1 plage pB europeernes omrBder ved B komme i flokkevis ti1 kirken. Ti1 dette har man svart a t det i sB hen- seende skulle viere unadvendig med nye lover, lmidlertid har boerkirkene offisielt godkjent lovforslaget i den reviderte form som det senere har fBtt. NB heter det a t eministeren for innfadte saker kan ved kunngjaring i lysningsbladet bestenlme a t deltagelsen av innfadte ved gudstjenester eller andre religisse seremanier i lakaler i bystrak utenfor de innfadtes kvarter, skal opphere, hvis deltagelsen blir ti1 plage for naboene eller hvis antallet av de beeakende blir betraktet som uansketn. Boerkirken hevder a t dette ikke bryter med kirkens frihet eller med den enkeltes fri- het ti1 B hare Guds ord hvor han vil ask lenge han ikke nytter denne frihet ti1 B forstyrre ro og orden i samfunneb. De avrige kirker fastholder sin protest o g finner ikke a t den nye revisjon har medfnrt noen endring i selve prinsippet.
E t annet lovforslag som vekker oppsikt, er fremmet av undervisnings- ministeren og g&r ut pk a t ingen universiteter lenger skal vaere Bpne for bide europeere og ikke-europeere. Det skal opprettes egne hayskoler for den ikke-europeiske befalkning.
Apartheid-politikken i Syd-Afrika synes i det hele B sakes gjennomfert med stadig starre konsekvens.
Nok ell norsk misjonrer blir medlem av Videltskaps-Akadenliet
Den kjente Madagaskar-misjonier, tilsynsmann dr. Otto Chr. Dahl, er innvalgt som medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Dahl tok i 1952 den filosofiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo p i avhandlingen
~Malgache e t Maanjan. Une comparaison linguistiquen (Avhandlinger utgitt av Egede lnstituttet nr. 3 ) . Han har ellers skrevet flere kortere avhandlinger om gassisk sprkk og er medlem av Academie Malgache.
Dahl har vaert misjonsprest p& Madagaskar siden 1929.
Det Norske Videnskaps-Akademi feirer som kjent 100-Brs jubileum i Br.
Tidligere e r fire norske misjonaerer blitt innvalgt som medlemmer i Akademiet: L. 0 . Skrefsrud, P. 0. Bodding, Lars Dahle og Bendix Eb- bell.
N y t t f r a Egede Instituttet
I slutten av november 1956 fikk pastor L. G. Terray, etter snknad fra Kirkens Nsdhjelp, permisjon for B vlrke blant de ungarske flyktninger i Osterrike. Han har senere, etter eget nnske, sluttet som sekretier i Egede Instituttet for helt & kunne vie seg for flyktninge-arbeidet. Som ny sekre- t e r er ansatt cand. theol. Bjarne Kvam. Den nye sekretier tiltrBdte l.juni.
Norsk Tidsskrift for Misjon har n& g&tt inn i sin 11. &rgang. Ved den anledning har det, som leserne nok har lagt merke til, f&tt nytt nansiktn.
Den nye omslagssiden er tegnet av Alf Trana. Den forrlge omslagssiden var tegnet av Olaf Solberg.
