Visning av Aktuelt

AKTUELT

a v

L. G. T E R R A Y

Kineserne i Sor-@st-Asia

I<inesere 11ar det alltid vzzrt lnange a r i de swr-wst-asiatiske land. Son1 folge av horgerkrigen h a r deres antall okt sterkt i lwpct av de siste 6-8 Qrene. De siste oppgaver som forcligger, ble offentliggjort i tids- skriftet uExterna1 Affairs Reviews SOIII utgis av utenriksdrpartementet i New Zealand. Vi gjengir tallene, etter oktohernum~neret av inter- llasjonal Politikks.

Saml. folketall. Kinesere. Kinesere prosentvis.

Nord-Vietnam

. . .

. . .

. . .

. . .

. . .

. . .

. . .

. . .

. . .

. . .

Tilsammcn e r det altsA 10 millioncr kinesere so111 lcver i Swr-@st- Asia, utenorn China selv, Hongkong og Formosa. Dc rcprcsenterer e l elelnent som i rcgelen skiller seg noksR klart ut fra hefolkningen ellers.

De llar ikke let1 f o r R hli assimilert, og de cr opopulrel~= ogsi av den grllnn at de e r flittige og driftige folk, og deres innflytelse e r lnngt s t s r r e enn en skulle anta etter deres prosenttall i befolkningen.

Set1 mot denlie I~akgrunn cr det lett forstQelig at det egentligc China s t i r som et slags droln~ncland for lnange nv de kinesere s o ~ n c r spreclt omkring i Ssr-@st-Asia. Denne lengselen ti1 ~noderlandet gjwr da Peking-regjeringen ogsi mye bruk av. P i dcnne mBten kan kineserne lett bli ikke bare et frenlmedlegeme, men ogsA et uroelc~nent i Swr-

@st-Asia.

Det e r forbausende lite kristen lnisjon l ~ l a n t diaspora-kineserne. De

fleste misjoner som h a s initlet forlate China, h a r tatt opp al-beid 116 Fomlosa og Hongkong eller i land liror cle ikke k o m ~ n e r i heroring med kinesere i det lielc tatt, ,lapan, forskjellige land i Afrika osv.

uOuersj@islc tjertesteu

I oktoher 1953 hegrnle (I? hsitiske kirkcrs og misjonsorganisasjo~icrs aovcrsjniske tjenestes (Overseas Serricc) sin rirksonihct (jfr. NOThI 1955, s. 112). I tidsskriftet World Dominion gir sekretieren f o r dettc nye misjonstiltak e l overhlikk over de to forstc i r s a r l ~ e i d og cr- faringer.

Formilet med dettc arheid e r S konfrontere allc so111 skal i over- sjeisk tjenestc, mcd den utfordringen rcrdcn i (lag rcprcsenterer ovel..

f o r den kristne kirkc. Folk so111 sk;d arhcide i freinmedc verdensdeler, f e r s t og fremst Asia og Afrika, i a(1ministrative stillinger, i intcrnasjo- nale organisasjoners tjencste cllcr i prirate foretagendcr, kan gjcn- nolngi internatkurser p i 5 i 14 dagcr. Foredragsholderne komnier fra statsadministrasjonen, fra forretningslivct, f m kirkene og f r a de for- skjellige yrker, ^- de e r enten spcsialistcr pa enkelte o m r i d e r eller har farstehands-erfaringcr fra de land knrsenc tar sikte pa, eller hegge deler.

Deltagere som f r a f e r h a r kristelige intcresscr, far pa knrsene en i n n f ~ r i n g i kristelig tjeneste hlant fargede folk. Men k i ~ r s e n e hesnkes oRsh a r folk soln ka~isl<je aldri f a r h a r satt sin fol i r n kirkc ellcr el

~notelokalc. De hlir gjort oppmcrkson~ 1x7 a1 cle, i og ~ n c d at de cr chvitea av dc fargeclc folk hlir hetraktct sotn rcpresent:~ntcr for kris- Icndomnien, enten cle selv vil elel eller ci.

I lopet a r de to forstc Rr 1,lc <let arviklet 18 slike kurser med til- salnmen over 220 dellagere. Kiirsdeltagcrne f%r hjelp ogsA etter at de e r ferdige med selve hiirset. De hlir nernlig satt i forhindelse med folk som allerede e r h o s a t t i dc omridcne de skal til. Listen over slike aovcrsjoiske vennerz, som h a r det sa~irme ansvaret, hlir stadig ut- videt. Videre planer gar nt 5 arrangere nrepetisjonskursern for del- tagcre som om noen Rr kommer h j e n ~ p i sin forste ferie.

Ogsi i Holland h a r Inan begynt merl likneridc kurser vcd misjons- instituttet i Oegstgeest.

Det cr ganske natorlig at cle farslr forsok med dennc ~ o v e r s j e i s k e t j e n e s t e ~ hle gjort i land som selv liar kolonier. Nadvendigheten av en slik for1,ercdelse av lckmenn p i ansvarsbevisst tjeneste i Asia og Afrika her imidlertid ogsi innsees a r eohver kristen i cthvert land.

Det sies at Sveits h a r 300 sprofesjonelles m i s j o n ~ r e r , - rnens antallet sveitsere i ssivile yrker, i oversjeiske land gar opp i titusener. Det ville vrere av stor interesse i fS undcrs@kt hvor mange u s i v i l e ~ nord- menn det e r som arbeider i oversjoiske land ved siden av v i r e 777

137

uprofesjonellca iiiisjonaxer. Resultalcl kuone sikkert bli mcgct tanke- vekkende.

Egcde Instituttet has i lopet av de siste inincdenc kunnct forniidle lloe av en oversjeisk tjeneste i to rnkelttilfeller, 111~11 <let spors o m ikke tiden n;ermer seg dn cn mcr orgnnisert norsk uoversjwisk tjc- nesten ikke hare vil hli cn ~ ~ ~ u l i g l l c t , n ~ r n en Lristen nodvendighet.

Welyisk rnsepolifikk

Rascsporsmilct i Afrili:i liar f i l l y:mskc stor p~iblisilct i Norgr i dcl siste Hret. Dagbladet scndtc rgcn koi~rrspondent ti1 Sor-Afrika, son1 i en rekke artikler I~ehandlet den sar-afrikanske regjerings ~ipartheirl- politikk. Og i Verdens Gang fan1 en frisk replikkvekscl sled nielloni Hans Jorgcn Lemhourn - son1 ipciihnrt skrcv i den visshel nt ha11 var meget liberal overfor afrikanernc - og en ung afl-ikansk student f r a Uganda, S.S. Kigonya, som studercr ved Universitetet i Oslo op son1 plukkct Lernhouriis artikliel i smHbiter og piviste forfalterens inangcl pB rirkelighetssans, ovcrlcgenhctskoni~~lekscr osr. (\'csdrns Gangs kronikk 22. angost og i(i. septemher).

Det ssr-afrikanskc, hritiske og franskc synet p i koloni- og rase- spersmilet i Afrika k o n ~ klart ti1 sync unrlcr dc sistc i r s begive~i- heter: de nye regjeringstiltakene i Ssr-hfrika, hegivcnlictene i Kenya og Uganda og uroligl~etcnc i Tunis og Blarokko. Mindrc kjent e r det helgiske synet p i disse sporsmilcne. Dctte synet fikk et klart uttrykk i den talen generalguvermer Leo Petillon 11oldt i juli 1955 pH 6rsmotct f o r regjeringsridet i Rclgisk Kongo. RcgjcringsrHdet (Conseil dc Gouvernement) fongcrcr som rHdgivendc organ Tor a d m i n i s t r a s j o n c ~ ~ i Kongo og ogsH for rcgjcringcn i Hrussel.

Taleren kom i n n pH rascsporsmilrt i tilknytoing ti1 en uttalelsc a r kong Baiidoin oin at landet ikke hare trengte wkonornisk utvikling, men ogsi et sunt forhold n~elloni sorte og livite. Generalgovernoren inente at det var tre mBtrr S lose rasesporsmBlet pH.

Den fsrste losningen var segregasjonspolitikken, men den avviste han bestcmt. Den svarcr ikke ti1 Relgias syn og e r dessutcn upraktisk i det lange lop.

Den andre vegen var en san~menhlaiiding slik at de to rasene skulle gH opp i & n rase. Dcnne vcgen var mer i sarnsvar med Belgias demo- kratiske idealer, nien den var lieller ikke farbar. E n slik sanimenblan- ding kan nenilig ikke gjennoinforcs eplanniessigw og vil hare resultere i at den ene gruppen absorberer den andrc.

Det e r den tredje muliglieten so111 e r Belgias politikk: det intime sa~iiarbeid inellom de to rasenr, aassociationn. Dcnne politikk vil gjen- sidig anerkjenne hrerandres rettigheter og plikter og e r utvilsomt ogsB etter befolkningens wnsker.

Hva disse rettigheter og plikter bestir i, hle ikke presisert av genc- ralguverneren, og uttrykkct k l ~ n n c dcrfor innebrere litt av hvert. Noc selvstyre for den afrikanskc hefolkning e r det jo ikke talc oin i Kongo, all den stnnd generalguverneren med sin vetorett kan gjennomfere de 70.000 hvites vilje mot de 14 Gillioner sortes. Men at Petill011 talte i beste mening, sees ogsB av at han plaserte kraftige adrarsler bade ti1 hvlyre og ti1 venstre: de hvite advarte han mot i oppfere seg son1 i et beseiret land, den afrikpnske hefolkningen advarte ha11 mot i hetraktc seg som martyrer n & r det ikke e r grunn ti1 det.

Av referatet i tidsskriftet Congo Mission News fremgar det at guver- nerens talte vakte tilfrcdshet hlant misjona?rene i Belgisk Kongo.

K i r k e og rnisjorl under ao1;umenisk. s y n s p ~ t n l c t

Vart arhundre ble nylig kalt f o r gkirkeunioncnes Brhundren. Rik- tignok hle dennc betegnelse forsynt lned ct forsiktig spersm8lstegn i det blade1 soln valgte den ti1 artikkeloverskrift. Men stnndom f i r man det inntrykket at kirkeunionen av mange hlir hetraktet som kristen- dommens sterste og viktigste oppgave i v i r tid. E n aekumenisk* be- traktning av kristendommen hcstar da i B rose de kirkene so111 h a r et klart unionsprogram. (Og slike kirker e r det ikke helt f & av. Oktoher- nummeret av The Ecumenical Review heretter om ikke mindre enn 34 tilfelle hvor enhetsforhandlinjier mcllom forskjellige kirker e r i gang for tiden.)

Mer nekternt og realistisk ser DB snkcn den wst-tyske misjonspro.

fessor Arno Lehmann i sin nylig utkomnc bok Gottes Volk i n vielen Landern, som nrermest ev en aekumenisk antologiu. I bokens slutt- kapitel retter forfatteren sekelysct mot aeknmene'cn~. Hvordan ser egentlig uden hebodde verdenw ut7

I lepet av de siste 40 Br e r 14 millioner hedningcr hlitt dept og lagt ti1 kristenheten. hlen i sanlme tidsrom ekte jordens hefolkning med 474 millioner. Arlig vokser kirken med 1-2 millioner, de ikke-kristne religionene med 20-25 millioner. Dnglig hlir det fedt 55.000 mennesker pa jorden som ikke hlir dept.

aDe unge kirkern, dc sagnotnsuste, beundrede unge kirker, e r smB minoriteter i sine respektive land. I India og Burma utgjer de 3 %, i China 1 %, i Japan lh %, i Afrika riktignok 15 %, i dc mnhammed- anske landene 0,05 %. I lepet av det 19. Arhundre, som man gjerne kaller for atnisjonsBrhlllldretn, har Islam fat1 cn sterre utbrcdelse enn den kristne kirke.

E n d a klarere trer denne situnsjonen f r a m hvis vi brukcr tallene den andre vegen: bak de smB kristne g m p p e r m i vi se 97 % hedninger i India og Burma, 99,5 % i Japan. Og bak hver omvendt mnhammedaner 99,95 % ikke-omvendte muhammedanere.

139

Forst p i d c n ~ ~ c 1115len far \,i r l rc:ilislisk syn ~ I A k r i s t c n r l o n ~ l ~ ~ c ~ ~ s slilli~lg i nrlen heboddc vcrdrnr, i r ~ k u n ~ c n c ' c n a . Og tlcnne situasjon

cr p & ingcn ~uRtc noe som 11;tre angnr nmisjoncnr. Den 11ar ell klar 111- fordring ti1 prestcne, teologene, kinkene og dercs ledere 0111 lrerc og llarldle SOIII rni,sjo~zer~~rz~lr kirke. nKirh.cn cr lil lor rleres skyld so111 e n n i ikke tilhorer den.2 (William Temple.)

Ogsi dettc realistiske situasjonshilrlc horcr 111cc1 t i 1 rlcl r u l ~ u ~ ~ l e n i s k c ~ ~ synet pa kirke og inision i d n ~ ~ .

Nytt f r n Egede I ~ ~ s t i t n t t e f

Egede Institutlcts nyc r c l ~ r r , s e ~ ~ t ; ~ ~ ~ t s k ; l l , l ~ o l d t silt konstitucrcndc 111ete den 31. oktohcr under lctlelsc av f o r ~ n ; ~ n n c l i , hiskop Johanncs Smelno. Ti1 ~ l c s t f o r ~ n a n n 1,lc vulgt tilsynsl~~;ino hlfrctl Andt.Csen. I h e n l ~ o l d ti1 statuttcnc v a l ~ t c re l ~ ~ ~ c s c n t a n l s l ~ : y ~ c t ytterligere trc rncrl- lemmcr og to varalllenn. Disse hlc: sokneprest Henrik Vika, As, rrlctor Nils Engelsen, Oslo, og professor Einar .\lolland, Oslo; frli. l i d i t l ~ Skjoldmo, Oslo, og sokncprest Aog. 31. Bolstad, S:lrpshorg. I.:llcrs v:tr det rlivcrsc spnrsm81 i forhindelse ~ n r t l instit~lttels ekonolni og nyc publikasjoner so111 sto p i dagsorclencn.

hIanilskriptct ti1 dr. hlartin Osnes' arheid: lIelscundcrsekelsc a v norske misjon;el.cr, e r levcrt ti1 Lrykkeriet og rcntcs fcrdig 0111 k a r t tid.