AKTUELT
av
B J A R N E K V A M
Norske n~isjolloerer blir hedret
Tre av Det norske misjonsselskaps misjonaxer er i %I' blitt hedret lned St. Olavs-Mcdaljen: tilsynsmann Jacob Isaksea, tilsynsmann Nils Rolles0e og sykepleierske, fraken Martha Palm. Fraken Palm er dessuten nylig tildelt det internasjonale Radc liars' huyestc utmerkelse for sykepleierslcer.
Florence Nightingalc-medaljen.
Fraken Palm har hatt sitt virke i Sar-Afrika siden 1920. Her h a r hun utfurt et in~ponerende arbeid, s ~ r l i g blant dc syke. I 1925 tok bun opp arbeidet mcd % grunnlegge Nkonjeni misjonshospital, soln hennes store livsinnsats fremfor alt er knyttet til. I en lang Brrelrke bestyrte hun hospitalet - lenge som eneste sykcpleierske og "ten fast lege knyttet ti1 hospitalet. Under henncs ledelse blc grunnen la@ ti1 det store og godt utbygde sykcarbeidet som i dag blir drevet p% Nkonjeni. Fruken Palm er utdannet ved Norske Kvinners Sanitetsforenings sykcpleieskole i Oslo i 1912. Hun kom hjem for godt i 1947.
Isaksen er faat i Brevik i 1895, tok eksamen ved Misjonsskolen i Stavangcr i 1918 og reiste i 1920 ti1 Madagaskar etter spr%kstudiutn i Frankrike. Han bar for det meste hatt sin virksomhet i utkantstrsk der ute. I de senere &r h a r han v z r t tilsynsmann p% 0st-Madagaslcar.
Follesae er fadt i Askay i 1894, tok eksamen ved Misjonsskolen i 1921 og reiste sarnme %r u t ti1 Sar-Afrika, hvor han siden h a r h a t t sitt virke.
F r a 1944 h a r han fungert soln tilsynsmann. Han h a r va?rt hjemrnc p%
ferie og drag tilbake ti1 Sur-Afrika i midten av juli.
N y b o r g Strand-ko~zfera+rsen
Ved den kontinentale lnisjonskonferansen p% Nyborg Strand i dagene 23.-26. april i %r var norslc misjon representert ved generalsckretwene Eillar Amdnhl og Tormod ViLgell.
Det deltok 50-60 utsendinger f r a misjonsr%dene i Vest- og @st-Tysk- land, Sveits, Frankrike, Belgia, Holland, England og alle de nordiske land.
Det v a r 5% 5 r siden forrige lrontinentale misjonslronferanse ble holdt i Freudenstadt i Tyskland.
Av foredrag og rapporter gikk det fram
at
misjonen er inne i en over- gangstid: den s&kalte kolonitiden skal avvikles, og de unge kirkers selv- stendighet skal bli gjennomfert.Fra de selvstendige unge kirkene kommer et stadig sterkere krav om en forandring slik a t det gamle rnisjonsarbeidet kan g& over ti1 & bli en form for mellom-kirkelig hjelpearbeid.
Det er denne situasjonen som har gjort temaet sKirke og misjonn s&
pitrengende aktuelt og tvunget ti1 ny gjennomdrefting av problemene, b&de n&r det gjelder forboldet ti1 de unge kirkene der ute og forholdet misjon og kirke i hjemlandet.
Kravet om & f& det gamle misjonsarbeidet erstattet av mellomkirke- lig samarbeid bar ogs& tvunget fram spersm&let om & sl& sammen Det internasjonale misjonsrkd og Kirlfenes Verdensrid. Den gruppen som arbeidde med dette spsrsm&let under konferansen p& Nyborg Strand, hadde generalsekretzr Amdahl som formann. Gruppen utarheidde en lang rapport, men det ble vedtatt a t denne ikke skulle bli offentliggjort enn&, da debatten ikke er avsluttet.
Norsk Misjonsr&d stemmer imot sammenslz~tning
Norsk Misjonsr8.d har i sitt siste mete gjort vedtak om & awl& & anbe- fale den pktenkte sammenslutningen av Det internasjonale misjonsr&d og Kirkenes VerdensrBd. Bogrunnelsen er vesentlig av dogmatisk art. Rkdet finner at Kirkenes Verdensrbd ikke inntar en tilstrekkelig klar holdning n8r det gjelder sentrale trosspersm&l.
P& svensk og finsk hold inntar man en liknende holdning. Danskene
derimot har anbefalt sammenslutningen.
Man regner med at sammenslutningen vil finne sted. Men samtidig g8r man ut f r a at et slikt avslag f r a nnrsk side ikke behever avskjaere et visst praktisk samarbeid i misjonsarbeidet.
Spersm&let om sammenslutning av de to verdensr&d vil Det internasjo- nale misjonsrad ta stilling ti1 under sitt mete i Ghana (Gullkysten) i slut- ten a v dette Aret.
Indias statsminkter pd besek i Norge
Den 20. juni kom Indias statsminister, Jawaharlal Nehru, p& et tre dagers offisielt hesek ti1 Norge. Under sitt opphold i Oslo dreftet Nehru nedrustningsspersmMet og andre spersm&l av felles interesse med den norske regjering.
Ved en middag den norske regjering ga for Indias statsminister p&
Akershus slott, uttalte han i en svartale bl. a.:
-
India er ingen stor militaermakt og onsker ikke % vaere det, hver- ken n& eller i fremtiden. Vi har ikke noe spesielt enske om & st& framsom ledere, hverken i Asia eller andre steder i verden. Vi har nok av problemer hjemme, og vi skulle far sB vidt enske % holde oss utenfor verdcns vansker og problemer, lncn vi vet alle hvor vanslielig cller umulig det er. Man kan ikke r0mme f r a spenning og frykt og trusel mot fredcn.
Under en pressekonferanse svarte Nehru pB spersmBlet om kongress- partiet tilstreher en sosialistisk samfunnsordning:
- Ja, det gjar vi, Inen ikke doktrinrert. Vi skyr doktrincr som pesten, vi 0nsker B gi problemene en praktisk riktig lnsning. Privat drift og offentlig drift skal g& hand i hhnd. Vi har hegge deler. Chinas palitikk eller Sovjets politikk er iklie vBr politikk. Men en fonluftig, praktisk so- sialisme vil vi ha.
ROT nzn?Lge misjoimrer i Iltrlin?
I slutten av 1956 holdt Inclias nasjonale iiristno rBd en viktig konfe- ranse - slike kanferanser blir holdt hvert trsdje Br. F r a den siste konfe- ransen kom det flere viktige uttalelser bl. a. om forholdct ti1 staten og om emhetene i kirken.
Forholdet ti1 misjonrerene var ogsB oppe ti1 behandling, og det hle i den anledning uttalt:
- Det finnes 5000 misjanrerer i India i dag, mens 500 hadde vrert tilstrekkelig. I alt for lnange tilfelle dominerer fremdeles vesterlandske misjonrerer den indiske kirken, ble det framhaldt.
India vil med glede sc asiatislre og afrikanslre misjonrerer i lanclet, understrekct konferansen i samme forbindelse.
N&r man leser slike meldinger, er det lettere B forst& hvorfor Santal- misjoncn som i sonuner kunne se tilbake p i 90 Brs virksomhet i India, p% Sin generalforsamling i Bode tok opp sp0rsmBlet on, Santalrnisjonen bmr s0ke seg ny misjonsmark, i tillegg ti1 de felter man allercde har, men som man ikke fBr sende nye misjanrerer til. Visumnelrtingcn og den nasjonale stemningen som mer og mer har gjort seg gjeldendc ogsB i India, har gjort sparsmalet om nytt felt aktuelt. Vi vil siden komlne tilbake ti1 clcnne saken.
J n d e i ~ e i Soviet
Den jndiske vmdenskongress som ble holdt i London i v%r, var sterkt opptatt med den skjebne som jedene innenfor Sovjets om1'8de nB har fBtt.
Dette, mente kongressen, var tidens stnrste jadeproblcm. Man regner med a t det lcver ca. 3 millioner jnder i Sovjet, og det er med dyp bekymring jndene ek-farer at deres brnc1rll.e i 0st stadig hlir utsatt for diskrimincrende forordninger. Ved visse aksjoner mcr i det stille hadde man hapet det slculle vrere mulig B hjelpe jadene i Sovjet. Men da dette
ikke har fert fram, har man n& g&tt ti1 det skritt & offentliggjere det materiale som foreligger, forteller 0. D. i aMisjonsblad for Israeln.
Jedene i Sovjet er blitt utstett av samfunnet og er uten rettsvern, som de var det i tsarens regjeringstid.
Man hadde h&pet & komme s& langt a t Sovjet ville gi utreisetillatelse for dem som ensker & dra ti1 Israel. Men det er ikke noe tegn ti1 a t det skal lykkes enn&. Tmss Sovjets anerkjennelse av staten Israel i 1948, ferer det n& en politikk sorn forseker & tilintetgjere Israel.
Israel i et vanskellg valg
Israels regjering st&r for tiden i et meget vanskelig valg. Ti1 n& har Israel fort en uavhengig politikk, og ikke tatt stilling ti1 noen est- eller vest-blokk. Det var nettopp av den grunn a t regjeringen ikke ensket & f&
Sovjet imot seg for om mulig & komme ti1 en forst&else og f & en avtale om fri utvanddng for de russiske jeder, som i dag er de hardest rammede av alle jeder.
Men n& s t i r Israel overfor tilbudet f r a Eisenhower om & tiltre som partner i det oppplegget han har gjort om utbygging av landene i Midt- Bsten, under en felles plan og med amerikansk hjelp (Eisenhower- doktrinen). Israel trenger i hey grad hjelp, men i det oyeblikk Israel gar med, vil det i Sovjets eyne v z r e tilsluttet vestmaktblokken, og dermed fiendtlig mot Sovjet. Da vil det ikke lenger vsere noen muligheter for &
f & reddet jedene i Sovjet.
Afrika Innkznd Misjon fdr norske mtsjonoerer
Misjonsutvalget i De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge har for- handlet med Afrika Innland Misjon om & f & sende norske kandidater ti1 denne misjons felter i Kongo, Kenya, Tanganyika og Uganda.
De Frie Evangeliske Forsamlinger, sorn i Oslo er representert ved Menigheten, Mellergaten 38, har for tiden 15 misjonrerer i India, Swazi- land og Hongkong. Det st&r 5 kandidater ferdige ti1 & reise ut i Afrika Innland Misjons tjeneste.
Afrika Innland Misjon er et amerikansk-engelsk-kanadisk selskap som har 400-400 misjonserer.
N y t t fra Egede Instituttet
Representantskapet for Egede Instituttet hadde mete den 3. juni under ledelse av formannen, biskop Johannes Smemo.
Instituttets leder, dosent dr. 0. G. Myklebust, la fram &rsmelding for 1956, som man vll finne gjengitt i sin helhet p& annet sted i dette nummer av tidsskriftet. Utdrag av regnskapet ble lest opp av styrets formann, lege Martin Osnes.
186
Med tanke p& & bedre instituttets wkonomi ble det nedsatt en komitC,
som vil f& fralgende medlemmer: misjonsprest Alfred Andresen, program-
sekretEr Sigurd Lunde, journalist Harald Stene Dehlin og s e k r e t e r Bjarne Kvam.
Pastor H. Chr. Mamen sto for t u r ti1 & g& u t a v styret, men ble gjen- valgt. Det ble ogsk gjenvalg a v varamennene: frk. Johanne Hweg, gene- ralsekreta?r 0. Duesund og sokneprest Henrik Vika. Til revisjonen gjen- valgte man revisor Johs. Gulbrandsen.
Studiekurset aRaseproblemet og kristendommena som Egede Instituttet arrangerte i v&r, ble meget vellykket. Vi henviser ti1 omtalen i forrige nr. a v NOTM.
Bind 2 av dr. 0. G. Myklebusts verk %The Study of Missions in Theolo- gical Educationw er n& kommet som nr. 7 i serien ~Avhandlinger utgitt av Egede Institutteto. Det omfatter tidsrommet f r a 1910 ti1 1950.
