AKTUELT FRA ARBEIDET UTE O G HElME
a Y
P E R V O K S 0
N.M.S. legger om misjon.zrntdannelsen.
E n omlegging av misjonr~rutdannelsen i det Norske Rlisjonsselskap h a r lenge v z r t dreftet. Stadig flere misjonsprester h a r hevdet enske- ligheten av full teologisk embetseksamen. Da saken kom opp p i gene- ralforsamlingen i Klesund 1951, ble det imidlertid klart at misjons- vennene ikke ville gi opp Misjnnsskolen i Stavanger. Landsstyret fore- slo d a 5-&rig misjonsskole med h ~ v e f o r dem som ensket det & ta teo- logisk embetseksamen etterpi. Etter stor debatt ble saken utsatt, ve- sentlig for Q avvente den varslede omlegging av det teologiske studium.
Men samtidig ble det sagt at neste generalforsamling sunder enhver o m s t e n d i g h e t ~ sknlle ta avgjmelsen.
Den avgjerelsen ble tatt i Kristiansand i sommer. Etter 2 dagers debatt gikk forslaget u t pH at utdannelsen av misjonsprester i N.M.S.
ai regelen skjer ved selskapets misjonsskole og avsluttes med teologisk embetseksamenu. 381 stemte for, 33 imot, rnens ca. 100 lot v m e 5 stemme. hlindretallets forslag var vesentlig det samme som lands- styrets f r a 1951.
Over 30 talere hadde ordet under debatten, som 18. p i et meget heyt nivQ. Argumentene ble klart stillet opp. Pi den ene siden: Embets- eksamen vil lette forholdet ti1 myndighetene og menighetene, og gjrare misjonrerene bedre kvalifisert i skole- og forkynnerarheid. Den vil ogsQ gi mnligheter for aetrettstillingeru i kirken. PH den andre siden:
Utdannelsen blir ikke hare dyrere, men lengre; v i mister verdifull tid. Menighetene sp0r ikke etter eksamen, men etter budskapet. Der e r ingen mange1 pi\ kandidater linder den nBvrPrende ordning.
Vedtaket ble et kompromiss. Slik matte det v z r c , hvis det skulle bli r o omkring spersmBlet. Det blir det nok nQ. Men det hetyr ikke at siste ord e r sagt. Det star igjen & se om den fremdeles hare varslede omlegging av det teologiske studium og - p i lengre sikt - mulig- heten for prestemangel vil myke opp kirkens holdning ti1 kandidatene f r a Stavanger og dermed endre forntsetningene for Kristiansand- vedtaket.
188
Mau-Mau, de kristne - og de hvile.
Hell fra de ferste Mau-Mau-massakrer h a r de kristne av Kikuyu- stammen kjempet mot terror-bevegelsen, og ofte derfor blitt dens ferste ofre. Det vil slett ikke si at alle kristne sto fast. Sserlig i den ferste tiden var der stort frafall blant kirkemedlernmene. De som da var mest urokkelige, var de wekkelses-kristneu, kikuyer som var korunet med i de store, noksA primitive vekkelser sorn de siste Areue b a r gat1 over landet, ofte utenom kirke og misjon. Men etter hvert festnet motstanden seg ogsi hlant de andre kristne. Mange tok til- bake Mau-Alau-eden, og bare i ett distrikt (Sooth Nyeri, hvor der nesten ingen cvekkelseskristne~ e r ) teller listen over kristne Dlau- Mau-ofre n i over femti navn.
Men kirken h a r ikke bare v z r t stettepunkt for motstanden mot Blau-Mau. Misjonaerer og prester har ogsh vaert hovedtalsmenn f o r kritikken mot meget i kolonipolitikken.
Den anglikanske hiskop Beecher av Alomhasi har flere ganger ut- tall seg skarpt om mange1 p i likestilling i Kenya, og #Church of Eng- land Newspapera foredo for en lid siden at de kolonister som ikke kunne oppfsre seg skikkelig mot folk av andre raser, burde utvises.
B i d e i England og i Kenya har ogsi kirken brukt de sterkeste uttrykk mot de overgrep som polititroppene h a r gjort seg skyldig i.
Kirken h a r ogsi f i t 1 stette f r a uventet hold. I solnmer hle siledes offentliggjort en bemerkelsesverdig rapport om spsykologien i Mau- Maun. Den var skrevet p i regjeringens oppfordring av dr. J. C.
Carothers, som h a r arbeidet 20 Q r i Kenya, og e r kjcnt sorn en frem- ragende lege og psykolog. Uten a t han selv b e k j c m ~ c r seg som kristcn, hevder han at misjonsarbeidet gir det sterste hAp for framtiden. d a n - sett hvor ineffektivt og ofte uheldig misjons- og skolearbeidet h a r v;ert, h a r det likevel vsert det mest verdifulle hidrag vi har ydet i en ellers psykologisk kaotisk s i t u a s j o n . ~ Men dr. Carothers peker ogsA ph at lnye av misjonzerenes arbcid e r forgjeves, fordi de kikuyer som de h a r f i t t omvendt, hlir desillusjouert n i r de konnner ut hlant andre hvite og fir se hvordan de praktiserer de kristne idealer. De innfedte slAr da ofte total1 om, og ade som hater oss mest intenst i dag, e r nettopp d i k e desillusjonerte 'kristne' afrikanere. Men misjonserene behever ikke hebreide seg selv for det, slik mange av dem gjer. E n kan bare si dette: Hvis ikke den alminnelige hvite befolkning i kolo- nien kan praktisere kristne prinsipper i sin behandling av og om- gang med sine medmennesker, bhde hvite og svarte, da kan misjo- naerene like godl pakke sine kofferter og dra hjemu.
Israelsrnisjorlen i onisfilling - og spenning.
Den Norske Israelsmisjon har nettopp feiret silt 110-irs jubileum.
100-irs jubileet matte av gode grunner forhigas i stillhet, men ved generalforsamlingen pa Hainar ble milepelen markert.
Israelsmisjonen s t i r ved jubileet e n n i oppe i omstillingsperioden.
Etterat virksomheten i @st-Europa ble umuliggjort, e r n i misjonen flyttet ti1 Israel, der seks misjonierer arheider i Haifa og Tel Aviv.
P i generalforsamlingen fortalte pastor hlagne Solheim om god fram- gang og om srerlig stor interesse f o r Bibelen i kretser langt ntenfor dem misjonen vanligvis nhr.
Men Israelsmisjonen, fra vart ag andre land, s t i r ikke bare overfor spersmilet om en geografisk omlegging. Hittil h a r misjonen fit1 virke forholdsvis fritt i den nye staten - hva mange ikke hadde ventet
-
men der e r stadig innflytelsesrike kretser soln ensker i sette en stop- p e r for den ugamrneldagsen form f o r misjonsarheid. Mange kristne i Israel stwtter dette kravet. Det e r d e sikalte messianske jeder, som anerkjenner Jesus som Messias og frelser, men som samtidig vil viere jeder, holde de jediske bud (inkl. sabbaten), la seg o~nskjiere
-
og i ett og alt viere solidarisk med Israel. De fleste av de messianske jwder tilherer ingen kirke, men bestir av mange sm8grnppe1', mer eller mindre ytterliggiende. Den Internasjonale Jwdekristne Allianse h a r n i dannet en underavdeling i Israel, som saker i samle de messi- anske jeder. Presidenten, dr. Fritz Kahn, erklierte nylig at a s i lenge der e r misjon i Israel, e r v i r forkynnelse frukteslesa.Men ogsi i misjonskretser utenfor Israel tas ti1 orde for iallfall en delvis omvurdering i synet p i de kristne jeder. Det gjer f. eks. den tidligere jwdemisjonier H. L. Ellison i tidsskriftet <World Dominions.
Han s l i r fast at senhver forkynnelse som krever av jadene a t de skal fornekte sin nasjonale arv, vil finne stadig mindre gjenklang. Alle jeder, hvor de sB bor, feler i stadig sterkere grad lojalitet mot Israel.
De vil ikke lenger akseptere at en slik lojalitet e r uforenlig med evan- g e l i e t ~ .
Den Norske Israelsmisjon f i r merke problemene i tilspisset form, i motsetningene ti1 Karmelbevegelsen, som stwtter de ytterligghende messianske jader. I Haifa har striden lenge s t i t t omkring den tidligere tyske kirke, som Israel ferst konfiskerte og overlot Karmel, men som siden hle lever1 tilbake ti1 det Lutherske Verdensforbund oa av det stilt ti1 disposisjon for Israelsmisjonen.
Kirkeforeningen i Nord-India blir uirkelighel.
Det siste halviret har ikke brakt srerlig klarhet om misjonens framtid i India, trass i flere debatter i Parlamentet og atskillige erklieringer
f r a heyeste hold. Krav om forbud mot sproselyteringu veksler med forsikringer om at visumnektelser skyldes klager om politisk virk- somhet eller et generelt enske om % begrense tilgangen p i misjonrerer (tallet e r fordoblet fra 1947). Samtidig k o ~ n m e r nye lovprisinger av misjonens sosiale og kulturelle innsats.
Imens konsolideres de indiske kirker, og stadig sterre del av leder- ansvaret legges p i de innfedte. Bevegelsen for sterre kirkelig enhet gar ogsi markert framover. I juni kunne forhandlcrne f r a 1,2 millioner anglikanere, baptister, metodister og reformerte kristne i Nord-India legge fram sin plan om en forent kirke. Planen g i r n % ti1 de enkelte kirker og menigheter ti1 drefting og godkjenning, men en kan nok allerede s l i fast at kirkesammenslutningen blir virkelighet om ikke altfor lang lid.
Forhandlingene i felleskomiteen har s t i t t i stampe de siste 18 mB- neder. Det skyldtes uenighet om det siste og vanskeligste punktet: den apostoliskc suksesjon.
Planen e r ellers, stort sett, laget etter skjemaet f r a Ser-India, og kirkene hle allerede f o r i r tilbake enige om el felles tros-grunnlag.
E n var ogs% enige om at den nye kirken skulle ha biskoper, i alt 25.
Men skulle de prester som tidligere ikke hadde f i t t den apostoliske suksesjon, re-ordineres? I Ssr-India gjorde de ikke det, men aner- kjente alle kirkesamfunns prester son1 likeverdige, dog slik at nye prester skulle ordineres med suksesjon. Ordningen e r hovedarsaken ti1 at Ser-India-kirken ikke f%r nattverdfellesskap med den anglikanske kirke, og anglikanerne i nord var derfor strengere. P i den andre siden hle situasjonen komplisert ved at i nord var der ogsi episkopale me- todister
-
uten suksesjon - med. Den lesningen forhandlerne n % e r biitt enige om, e r : Den nye kirken skal h a den historiske suksesjon, men uten at det innebrerer en spesiell tolkning av den. Ved starten av den nye kirke skal der arrangeres en spesiell gudstjeneste, hvor alle kirkens prester og biskoper blir innviet med h%ndsp%leggelse, uten at dette skal utlegges eller oppfattes som ordinasjon eller re- ordinasjon.Spersm%let om d i p h a r ogs% skapt vansker. Der e r forhandlings- komiteen hlitt enig om at b a r n e d i p og voksendip skal likestilles, men slik at en ikke blir fullt medlem av kirken f e r ved aen offentlig be- kjennelse ti1 sin tro, -- en konfirmasjon.
Lulheranerne r w r m e r seg Ser-India-kirken.
Den viktigste grunnen ti1 at forhandlingene i Nord-India tross store vansker e r fert fram, e r nok erfaringene f r a ser. Ssr-Indias Forente Kirke e r n i 7 i r gammel. Selv de fleste skeptikere innremmer at
arene h a r gitt beviser f o r riktigheten av det dristige skrittet. Riktig- nok h a r der de siste h e n e versert to rettssaker om foreningen, anlagt av lnisneyde menigheter (en lavkirkelig og en s v z r t heykirkelig), men inderne h e r e r n i engang ti1 de mest prosess-glade folk i rerden.
Stort sett bersker der glede og takknemlighet, langt utenfor kirkens grenser. Det e r siledes verd i merke at erkebiskopen av Canterbury ved Brsmetet i Church Missionary Society kalte Ser-India-kirken aet gjennomhrudd, som h a r etablert et verdifullt brohode f o r videre framrykkinga.
Den senere tiden h a r en ogsa kunnet konstatere en stadig sterre tilnamming ~nellom Sor-India-kirken og de lutherske kirker, som s t i r utenfor. I mars hle siledes holdt en fem dagers konferanse med re- presentanter for de to uparterw. Konferansen var enig i at en skulle seke et enda nrermere samarbeid, og den erklrerte at avi h a r med takknemlighet kunnet s l i fast, at vi i vPre dreftinger hittil ikke h a r funnet noen grunnleggende rneningsforskjell i avgjerende kristne 1zrespersm.U~.
MEDARBEIDERE
Odd Hagen: Biskop i hletodistkirken i de nordiske landene. Tidligere rektor ved Metodistkirkens teologiske skole i Goteborg.
Henrik Vika: Sokneprest ti1 As siden 1954. Misjonsprest i Det norske misjonsselskap, Hunan, China, siden 1925. Laxer ved Den luther- ske presteskole pa Shekow og i Hongkong. I Japan 1927 og 1951 -1953.
Hans Buuarp: Misjonsprest i Det norske misjonsselskap, Madagaskar, siden 1938. Jfr. NOTM 1954 s. 128.
Nils Egede Bloch-Hoell: Generalsekretrer i Den norske moham~ned- '
anermisjon siden 1950. H a r skrevet en rekke artikler om kirkcligc og konfesjonshistoriske emner.
P e r Vokso: Redaksjonssekretrer i aV%r Kirkew og pressemedarheider ved Norsk Mellomkirkelig Institutt.
Norsk Tidsskrift f o r Misjon utgis au Egede Instituttet, men forfaiterne e r selu ansuarlige f o r de syasmdter som gjeres gjeldende.
Ettertrykk uten kildeangivelse e r forbudt.
