AKTUELT
a"
B J A R N E K V A M
Norsk misjoncer blir hedret.
Misjonsprest Erik A. Borgenvik (f. 1897) som er ntnevnt ti1 sokneprest i Stremse-Tangen menighet i Drammen, ble for avreisen f r a Madagaskar hoytidelig hedret med den nye gassiske republikks hoyeste orden. Hoytide- ligheten fant sted p% regjeringssjefens kontor i Tananarive, der Borgen- vik sammen nled representanter for den norske misjon ble hjertelig mottatt a v Tsiranana selv. Ogs& vise-statsministeren, Raondry, var ti1 stede og hlant de ovrige notabiliteter sB man f . eks. den franske hoykommisrers personlige representant.
Tsiranana, lederen av den nye gassiske republikk, holdt en meget aner- kjennende tale der han i sterke ordelag, hyllet Bargenviks innsats som misjonrer p& Madagaskar og srerlig bans betydningsfulle arbeid for dnve og blinde.
I sin takketale understreket misjonsprest Bargenvik a t han ville opp- fatte den hmye utmerkelsen forst og fremst som en offentlig anerkjennelse av norsk misjonsarbeid p& Madagaskar. P$ misjonens vegne takket til- synsmann Snekkenes.
Til slutt overrakte hflykommisierens utsending en skrivelse f r a sin sjef ti1 misjansprest Borgenvik. Der st0 det bl. a,: nDa De n& akter % forlate Madagaskar for godt, etter 8. ha ofret over 30 %r av Deres liv i tjenesten for de ulykkelige her Ute, vil jeg f% uttrykke min dypeste takknemlighet for Deres enesthende innsats i dette land. Deres ledelse av Dove- og blindeinstituttet, bade i den norske misjons tjeueste og senere ogsa i sam- arbeid med staten, er et enestaende eksempel p% kristen tra og personlig offervilje.
. . .
Ti1 de bevis p% takknemlighet sorn den gassiske regje- ringssjef i dag overrekker Dem, vil jeg ogs& f& foye ti1 min egen takk, og ogs& den franske presidents, for det dyktige og varmhjertede virke De har utplvd p% Madagaskar der minnet om Dem vil vlere oss alle kjaert. .
.nProtestantisk misjon i J a p a n jubilerer.
Det er i & r 100 Br siden protestantisk misjon i Japan tak ti]. Jubileet vil bli markert rned en rekke moter og konferanser p% interkonfesjonell
Protestantisk misjon i Japan har opplevd vanskelige tider b&de i de fsrste Brene og siden. Men den har ogsB hatt sine rike perioder med vek- kelse og konsolidering av virksomheten. Og nB ved 100-Brs jubileet for- teller Japan-misjonserene a t man stBr midt oppe i en rik misjonsepoke med frihet ti1 B forkynne evangeliet og store muiigheter for nye framstst (jfr. f . eks. radiomlsjonen!). Hvor lenge man f&r ha slike arbeidsforhold, kan ingen si.
Samtidig som protestantisk misjon feirer 100-Brs jubileum, e r det 10 Br siden misjonrer Gabriel Eikll I Norsk Luthersk Misjonssamband gikk i land i Japan (28. juni 1949) for B undersske mulighetene for &
ta
opp arbeid der. Og i dag er det 7 norske misjoner med i alt 100 misjonrerer, som har funnet seg virkefelt i Japan. Misjonene er: Det Norske Misjons- selskap, Den Norske Lutherske Frikirke, Norsk Luthersk Misjonssamband, Pinsevennene, Den nordiske Kristne Buddhistmisjon, Den norske Misjons- allianse og Norsk Evangelisk Orientmisjon.Det vilie vEre en fin jubileumsgave om Misjonsselskapets planer om et aBetel-skips ti1 Japan kunne hli ti1 virkelighet. Tanken har ikke hare vunnet gjenklang her hjemme, men har ogs& tent nye forhBpninger der Ute. E n ung japaner skal ha uttalt: nVi hadde trodd a t veien i Japan gikk gjennom universitetskretser. Det er kanskje derfor det har gBtt sB langsomt med kristendommen her hos oss. NB venter vi noe ganske spesielt av den fiskermisjonen som Det Norske Misjonsselskap har satt i gang.>
Vi hllper B kunne komme tilbake ti1 jubileet i Japan og gi en bredere omtale av den protestantiske misjonen der.
Finska Missionssallskapet 100 dr.
I dagene omkring den 19. januar i &r kunne Finska Missionssallskapet feire sitt 100-Brs jubileum i Helsingfors. E t omfattende program ble avviklet, og oppslutnlngen var meget stor - et nytt bevis pB det finske kirkefolks troskap mot misjonen. Samtlige biskoper tok aktivt del i jubi- leet. For tiden e r en ung historieprofessor f r a Abo, Mlkko Jzwa, formann i Finska Missionsskillskapet, og i ledelsen sitter ellers missiondirektor Olnvi Vosrela. Det var innbudt en rekke misjonsledere f r a andre land.
ogsB Norge var representert.
-
I forhindelse med jubileet ble det arran- gert en misjonsutstilling.Da man ved festlighetene i Helsingfors bare kunne gi plass ti1 et begrenset antall av misjonsvennene, vil det i tiden 6.-9 juni hli holdt e t stort sommerstevne pB finsk i Helsingfors og et pB svensk i BorgB.
En a v hovedtalerne blir en nordmann, nemlig pastor Rredrik Wislsff.
- Flere av Wisleffs bsker er blitt utgitt i Finnland av Finska Missions- sallskapet.
Finska Missionssallskapet driver arbeid i Ambolandet, ved Okavango- floden, i Tanganyika, i Osten og i Israel.
123
I forhindelse med 100-%rs jubileet blir det gitt ut e t betydelig verk om arbeidet Ute og hjemme. Bindet om Sarvest-Afrika forela ti1 jubileet
-
det e r skrevet a v Mntti Peltola og e r p& 330 store sider.Interessen for misjonsforslcning er for tiden stor i Finnland. I tilslut- ning ti1 universitetet er det opprettet e t ekumenisk-missiologisk institutt under ledelse a v professor Osmo Tiililii og doktor S e p p o Teinonen.
Hvn
m e d legemisjonen?Det er i $r 90 Br siden Det Norslce Misjonsselskap sendte u t sin ferste legemisjonier. Christian D ~ d e r l e i n Borohgrevink (f. 1841) som hadde t a t t bade medisinsk og teologisk embetseksamen ved Universitetet i Kristiania, ble i 1869 sendt u t ti1 Madagaskar, der han ble opptatt a v bide legevirk- somhet og menighetsarbeid.
Med utgangspunkt i dette 90-Brs minnet gir misjonslege Volrath Vogt e t utsyn over Misjonsselskapets legemisjon like opp ti1 i dag - i Norsk Misjonstidenes kronikk for 18. april. Forfatteren understreker tii slutt a t nAlt dette arbeid har vaert utfert i naer forhindelse med selve evangelie- forkynnelsen. J a , det har jo viert en viktig del a v selve evangeliet. Det er mange pasienter sorn gjennom vare hospitaler for ferste gang har fktt here evangeliet, og som h a r t a t t imot dette budskap om verdens Fre1ser.u Og han har ogsa e t enske for jubilanten: aM&tte var legemisjon f$ fort- sette gjennom mange %r.n
Som all annen kristen misjon er ogsa legemisjonen inne i en viss krise, og dens fremtid synes ikke vEre noen opplagt sak. I Svensk Missions- tidskrift ble legemisjonen behandlet meget inngaende i fjor (nr. 2). Og en a v artiklene hadde den ganske oppsiktsvekkende titelen: aAr missions- sjukeh?cse?z berattigadeOn Selv om det i 10pet av de frarste 20 &rene skulle bli slik a t staten overtar alt belsestell, tror ikke forfatteren a t misjons- sykehusene hlir overflmdige. Men selve spersm%lsstillingen tyder pa
at
legemisjonen neppe f a r fortsette sorn fer.
Den danske Tanganyika-misjonieren, dr. phil. Rolf Brodersen, har nylig offentliggjort en tankevekkende artikkel om lage em is son under nye vil- kars (Svensk Missionstidskrift 1959 nr. 1). Han drefter her behovet for legemisjon, dens vilkar, valg a v arbeidsformer m. m. og i konklusjonen heter det bl. a,: nLydighet mot Jesu befaling og neden i verden tvinger oss ti1 fortsette legemisjonen a v alle krefter. Men koloni- og pioner- tidens oppher medferer a t metodene m a forandres. Vi m& overveie om de gamle former for legemisjon fortsatt har eksistensrett, og vi m a vrere villige ti1 8. legge ned gamle institusjoner og opprette nytt arbeid, som det best tjener de unge kirkene. Og arbeidet ma planlegges u t f r a hensynet ti1 kirkens ensker, og det ma bli utfert p$ en slik mate a t det k a n overtas
t a r hensyn ti1 akonomien og n~isjonrerens faglige kvalifikasjaner. Alt iegc- arbeid hor vrere a v hay kvalitet og bli drevet etter modcrne metoder.,
E n revisjon a v iegemisjonen i dag etter slike retningslinjer ville s a n n - syniigvis medfore a t mangt og meget matte forandres, skriver Brodersen ti1 siutt. De synsmktene han h a r gitt uttrykk for, vil man ogsB matte t a stilling ti1 f r a norsk hold.
Misjoncertjenesten - gjennomga?zgsstilling eller livskall?
N%r e t misjonsselskap f a r henvendelse om % skaffe 2 legemisjonrerer for t o Br, e r det vel symptomatisk for den situasjonen misjonreren synes il st%
i for tiden. I e t p a r n r , a v Dansk Missionstidende h a r generalsekrctar Erik Petersen draftet sparsm%iet: cMisjonrer pa livstid - elier for 7 a r ? , ( n r . 12 o g 13). Han peker her p& de store forandringer som har skjedd p% de gamle misjonsfeltene. Med kalanitidens slut1 har det lneldt seg en rekke prohiemer. Blir en misjonar a n t a t t av en misjon, vet man ikke om han f a r visum. Og irommcr han ut, e r det ikke sikkert vedkom- mende land vil foricnge oppholdstillatelsen. Det hlir ogsR et sporsmBl om den unge kirke som mer og mcr har overtatt ansvar og iedelse, fortsatt nnsker hans tjeneste. Man foretrekker kanskje a t en a v landets cgne over-
t
t a r misjanrerens arheid. E t sporsm&l e r det ags% a m dc politiske forhold vii gjare det mulig for rnisjonreren 8. hli p.8 fcltct.
Slik e r det e n rekke faktorer som gjor inisjonrerens stilling usikker i dag. Misjonskandidater m% dcrfor antas me8 forhehold.
Erik Petersen understreker a t e t avgjarende moment er den unge kirke selv. Hedningeverdenen skal i dag pa mange mate? n%s gjennom de ungc kirker. V%rt misjonsarbeid bestar dcrfor oftcst i tjcncste i o g for de unge kirkor. NBr det gjelder sparsm8let om misjonrerer, m% man r5d- fnre seg me8 de ungc kirkcr, og ikke patvinge dem inedarbeidere de ikke onsker. Forf. mener a t Inan kanskje likefrem kan komme tii 8, st% i veien,
8% de unge kirker ikke ser a t misjonsforplikteisen ikke bare hviler p% en gruppe misjonrerer, men pB Kristi lrirke utover jorden.
Men n%r dette e r sagt, blir det med styrke understreket a t disse ytre forholdene alene ikke m% vrere avgjarende. Det dypeste sporsm%i er: Hva e r vi sat1 t i l ? H v a er det som best tjener den kristne kirkcs kamp u t over jorden f o r % uthrc cvangeliet? Og u t f r a dissc spaprsm8lene drafter forf.
misjonrerkallet o g dc momenter sam e r sreregne ved inisjonrerens situa- sjan. At hans arbeid krevcr spesieli utdannelse, evne ti1 B iatre sprak og ti1 % omstille seg, god helse o, a , , e r innlysende. Men A " a r c misjonrel' betyr % m%tte forlate sin naturlige sammenheng, hli rykkct opp lned rot o g kastet u t i en situasjan der ensomhet og arbcidsbyrde hetyr et sb kolossalt press a t forf. mcner det cr uforsvarlig B sende u t hvem sorn helst med gad utdanneise. Erfaringen viser a t det i disse situasjoner var en
125
srerlig abrereevnew hos den som etter lange, personlige kamper var blitt f e r t ut - under en hellig atvangw.
Vanskene p& feltene er s& mange og store a t det fordres en grundig preving av dem sorn melder seg ti1 misjonrertjeneste. Og misjonsstyrene bsr f s r s t og fremst sske & sende u t Kristns-grepne unge, som er villige
ti1 & tjene enten det blir for f & &r eller p& livstid, hevder forf.
E t moment som taler for a t misjonrergjerningen hsr vrere livsvarig, er det faktum a t man for & sette seg skikkelig inn i vedkommende folks spr&k og forhold, religion og knltur sorn regel vil behove en menneske- alder. Skal man gjsre effektivt arbeid p& misjonsfeltene, m& tjenesten ikke vrere for kortvarig, skriver Erik Petersen ti1 slutt.
I sitt mste den 11. desember 1958 behandlet Det norske misjonsselskaps landsstyre forslag ti1 revisjon av misjonrerinstruksen. Situasjonen i dag p& misjonsmarken, der de unge lurker mer og mer har overtatt ansvar og ledelse, svarer ikke ti1 forholdene for hundre &r siden da misjonrer- instruksen ble laget (1852). Selv om den er revidert flere ganger, sist i 1933, er forandringene der Ute s& store at en ny revisjon e r nsdvendig.
Norsk Luthersk Misjonssamband har allerede foretatt revisjon. Og det viser seg at et liknende revisjonsarbeid p&g&r ogs& i andre misjoner.
Generalsekretrer Erik W. Nielsem i Det danske Missionsselskab har med tanke p& revisjon av sitt selskaps misjonrerinstruks gjort henvendelser ti1 en rekke misjoner i forskjellige land, og det viser seg a t over alt er misjonrerinstruksene i st~peskjeen. Vi har bedt generalsekretreren gi en orientering om dette revisjonsarbeidet, og han har lovet & skrive en ar- tikkel ti1 et senere nr. a v NOTM.
Afrikaner ng kirkepresident i Zulu-synoden.
I begynnelsen a v april var man samlet ti1 Synodemstet for Zulu- kirken i Sar-Afrika - p& Det Norske Misjonsselskaps felt. Ti1 ny presi- dent for Zulu-synoden etter tilsynsmann Nils Follesse valgte mstet for f0rste gang en afrikaner, pastor
