AKTUELT FRA ARBEIDET UTE O G HElME
0 "
P E R V O K S 0
Nye o p p g a v e r f o r d e f Znternasjonale Misjonsrdd.
Interimskomiteen i det Internasjonale Misjonsrid (IMR) holdt sitt siste mwte i juli i New York. Dette rned asisten skyldes bare den om- deping som vil finne sted p i ridets neste ordinaere mwte. Da vil Interimskomiteen f i navnet den Administrative Komitb (the Admini- strative Committee) og mwtet av IMR's Komith vil bli ti1 IMR's lioved- forsamling (Assembly). Navnehyttet vil fortelle riktigere om den he- tydning Interimskomiteen etter hvert h a r f i t t . Men det forteller ogsi om den noe uklare situasjon IAlR nB. befinner seg i n i r det gjelder r i d e t s organisatoriske oppbygging. Arsaken ti1 nsikkerheten skyldes forholdet ti1 Kirkenes Verdensrid. Ogsi New York-metet ofret atskil- lig tid pB dette, nten at en kom fram ti1 noe virkelig resultat. Frem- deles e r d e r tre klare meningsflwyer i IMR. E n fley vil snarest mulig h a he1 sammenslntning med Kirkenes Verdensrid. E n annen ser f r a m mot sammenslutning, men vil g i veien via et stadig mer intimt sam- arbeid. E n tredje flwy vil nok ha saniarheid med Kirkenes Verdensrid, men uten at de vil si noe om milet for et slikt samarheid. De for- skjellige fraksjoner fikk ikke prwve styrkeforholdet i New York heller.
De gjorde derimot det alle var enige om kan og h e r gjeres i dag:
styrke samarheidet med Kirkenes Verdensrid ved Q utvide felleskomi- teen og tilsette en spesiell sekretaer (i Kirkenes Verdensrid). Dette skal s e r l i g gjelde misjonsforsking og alt som h a r med evangelisering i gjere.
Studiearbeidet framorer var en annen hovedpost i New York-drwf- tingene. Willingen-mwtet i 1952 la retningslinjene for dette arbeidet, og i New York hle det vedtatt i sette i gang, fwrst og fremst et studium av aerfaringene f r a Chinaw og en serie med studier av liv og arbeid i de unge kirker. Det siste, som heres s i generelt ut, e r heldigvis tem- melig spesifisert. Det e r tanken i velge ut aprwvetilfellen, og der saer- lig underseke forholdet mellom kirkene og de miljeer de lever i.
Et v ~ d t a k som vil vekke oppmerksomhet, og fortjener det, e r anhe- falingen ti1 misjonsridene om i g i i n n for internasjonale og inter- konfesjonelle anisjonaerteams~. Det var saerlig representantene for d e 249
yngre kirker sorn ensket dette. Slike teams skulle saerlig ta seg av pio- neroppgaver i misjonen. Det hle vedtatt at rHdet skal sette i gang et prwvetiltak med e l internasjonalt team for H 131 en hedre oversikt over hvilke krav en slik misjonspolitikk stiller og hvilke felger den vil fH.
Metet sendte ut ti1 misjonsrHdene et d i y t t kall ti1 innsatsw, hvor det sierlig pekte pH fwlgende krav ti1 misjonsarheidet i dag:
1. Sterre konsentrasjon om spesielle slrategiske omrider, hvor d e r e r rike muligheter for misjonen. Sierlig nevnes Afrika, Latin- Amerika og Midt-Osten.
2. El mer dyptgBende svar p% utfordringen f r a de ikke-kristne religi- oner i den vekkelse de nB opplever. Eknmeniske studiesentrer i huddhisme, hindnisme osv. h e r opprettes.
3. Misjonsinnsatscn mB internasjonaliseres. Kirker og misjoner mH oppmnntres ti1
a
arheidc pB e l stadig bredere ekumenisk grunnlag, saerlig nHr det gjelder personell.4. Kirkene og misjonsselskapene m i samordne alle sine ressurser for H drive kirkens verdensmisjon videre fram. Derfor h e r hl. a. sam- arheidet mellom det Internasjonale MisjonsrBd og Kirkenes Ver- densrHd styrkes.
5. Planer her legges for ntdannelse og rekrnttering av et sterre antall aikke-profesjonclle*; misjonierer.
Hva nd i Indo-China?
V&penstillstandsavtalen i Indo-China e r tatt imot med hlandete felelser av mange i Frankrike. Det gjelder ikke minst kalolske kretser, som naturlig tenker pH de mange kristne som kommer under Viet Minhs styre. Tonking-deltaet var et av de mest hlomstrende katolske misjonsfclt. Det hadde 9 hispedwmmer og en regnet med i alt over 1 million troende. Atskillige av dem remte serove;., men de aller fleste e r selvsagt hlitt vierende. De ferste meldinger e r ogsH kommet om overgrep. Det fortelles siledes at kristne e r blitt tvangsflyttet opp i fjellene.
Den franske regjering h a r aldri sctt med s s r l i g hlide eyne pB den protestantiske misjon i Indo-China. Den bar heller ikke vaert av sier- lig stort omfang. Bortsett f r a en liten gruppe f r a den sveitsiske bredre- menighet, som arheider i Laos, e r den amerikanske Christian a n d Mis- sionary Alliance eneste misjonsselskap i hele Indo-China. I Laos og Cambodia h a r ngsi den hare noen f H menigheter. Blant vietnam- cserne h a r arheidet viert drevet rned sterre framgang. Misjonen h a r der 142 organiserte menigheter med et medlemsskap pH ca. 13.155.
Sterstedelen av dem e r i den delen av landet som ennH er Viet Nam.
Bide selskapets hibelskole og trykkeri e r helt i ser. Over 30 kirkehygg ligger dog i det omrBdet som Viet Minh lenge h a r hehersket. E n stor
del av kirkene e r odelagt av krigshandhnger, og det e r krigen selv mer enn direkte overgrep fra de herskende, som h a r lammet virksom- heten. De siste meldinger som e r uslpppet gjennomu forteller dog at en e r begynt pQ en langsom gjenoppbyggingsperiode. I en artikkel i
<World Dominions hevder ogsH misjonens utenlandssekretaer, pastor A. C. Snead, at kirkene skulk vrere bra rustet ti1 H mete vansker.
Nesten alle.menig11eter h a r egen innfodt prest, de fleste av dem med bra utdannelse. De fleste menighetene e r ogsH selvunderholdende og h a r selv i anormale, tider vist stor offervilje.
I n g e n aggressiv h o l d n i n g mot misjonzerene, s i e r N e h r u .
Innenriksminister Katju klager stadig over evangeliseringsarheidet i India. Nye kommisjoner oppnevnes av delstatene for Q underseke misjonrervirksomheten, og Mahasahha-partiet kommer med sine hey- lydte krav om India som en hindu-stat. Likevel e r det tydelig at bHde de indiske kristne og misjonsselskapene ser situasjonen i mote med atskillig m e r r o enn for et halvt i r siden. Det skyldes ferst og fremst Nehrus holdning. F r a sin mer forsiktige holdning i de ferste debatter e r han nH rykket ut med en rekke ulferlige uttalelser om sitt syn pa misjonserenes stilling. Han h a r der gjort det klart at han ikke deler Katjus fortolkning av religionsfrihets-paragrafen. Han mener at mi- s j o n ~ r e n e mQ ha full frihet ti1 ogsi & forkynne og vinne nye menne- sker. Hans betenkeligheter e r utelukkende p i det politiske plan.
Nehrus siste, og den kanskje mest betydningsfulle, klargjering av sitt syn finnes i det lange, imponerende lange, brevet han i august sendte ti1 de lokale formenn i Kongress-partiet. Han advarer der mot den aggressive holdning overfor misjonrwene som enkelte h a r vist.
Han minner om at India e r en sekulrer stat, og at de religiese minori- teter i landet e r like mye en del a v det som hinduene. Enhver religion h a r frihet ti1 H virke og uthre sin lrere i India. Konstitusjonen gir en- dog frihet ti1 proselytering. ~ P e r s o n l i g setter jeg ikke pris pH prose- lyteringsforsek. Men det e r min personlige mening, og jeg h a r ingen rett ti1 Q pitvinge andre den. Jeg kan forstQ individuelle omvendelser p& grunnlag av en klar overhevisning. Men jeg kan ikke forstQ masse- omvendelser, som ikke kan ha noe med personlig overbevisning Q gjere, og som ofte e r diktert av politiske mother.,
NHr det gjelder misjonrerene, hevder Nehru at adet e r ikke religi- onen som h e r e r saken, men det e r et spersmHl om H la utlendinger i det hele komme i n n i India. Vi ensker ikke i lukke landet for ut- lendinger, men vi mH ha visse regler for detfe. Et storre antall utlen- dinger i et land kan skape nye prohlemer. Misjonrerene h a r uten tvil gjort meget godt i mange deler av India. Der e r ogsQ liten tvil om at f o r noens vedkommende h a r arbeidet deres ikke vrert ti1 det beste for 251
India. Deres hensikter kan ha vrert gode, men deres politiske eller sosiale m i l h a r ikke vrert vare. Vi onsker heller ikke at noen utlending skal bo i vare grcnsestrak. Dette har ikke noe med religon & gjore.
Deres nrervrer skaper visse prohlemer, og vi ma gjennomfere hestem- melsene rned en viss strenghet i disse 0mrLdene.a
Konsolidering i Japan.
Den veldige optimisme som preget misjonen i Japan de ferste etter- krigsar, h a r veket plassen for et realistisk syn pa mulighetene og opp- gavene. Rlisjonrerer som kommer hjem, understreker alle vanskene rned 6 vekke den huddhistiske hefolkning, men de peker ogsi pa det hav av mennesker som ikke f i r hore evangeliet, og som derfor e r et veldig kall ti1 trofast innsats.
Den siste statistikken som det Kristne NasjonalrRd i Japan h a r sendt ut, forteller om hegge deler. Der e r i dag ca. 215.000 protestant- iske og ca. 185.000 katolske kristne i Japan (mot 200.000 protestanter i 1949). Der e r ca. 1.700 protestantiske kirker, 2.500 japanske prester og 600 protestantiske misjonierer i folkehavet pa 87 millioner, som aker rned 1,5 million hvcrt Rr.
Etter den store ainvasjonu av misjonsselskaper i 1948-50 konsoli- deres n& arheidet ogsa rent organisasjonsmessig. F o r de lutherske misjoner e r sparsmalet om & danne 6n luthersk japansk kirke det mest aktuelle. Der e r ett organisert kirkesamfunn i dag, Japans Evan- gelisk-Lutherske Kirke, som e r frukten av dct misjonsarbeid den ame- rikanske United Lutheran Church startet allerede i 1892. Kirken, soul far de fleste av sine midler fra U.L.C., har i dag 56 menigheter rned 7.024 medlemmer (mot 26 menigheter og 1.326 medlemmer i 1946).
I juni mettes representanter for denne kirken rned misjonrerer fra sju av de Atte lutherske selskaper som startet arheid i %rcne 1948-50.
De h a r tidligere dannet et samarbeidsutvalg, og n i ble kirkespers- malet tatt opp. T o planer hle lagt fram, en om et forhund, en om en virkelig sammenslutning ti1 Bn kirke rned felles hudsjett. Den siste planen fikk stette, og der ble satt ned to komitccr for R utorheide for- slag ti1 en konstitusjon og en erklzering om kirkens tro. Av d e norske selskaper var N.M.S. og Frikirken med, mens Misjonssamhandet enn.4 star utenfor. Mest hemerkelsesverdig e r det kanskje at representan- tene for den aisolasjonistisken Missouri-synode e r med i samarheidet.
Var Livingsfone g l e m f i E v a n s f o n ?
Kirkenes VerdensrBds mete i Evanston var ikke minst preget a v re- presentantene for de unge kirker. Skulle en male etter applansen, var Charles Malik f r a Lebanon (som representerte Asia, men selvsagt ingen cungw kirke) og Peter Dagadu f r a Gullkysten de mest populiere 252
talere. Ved valgene ble det ogsi klart at asiatene og afrikanerne h a r styrket s i n stilling betraktelig innenfor det ekumeniske arbeid.
Dette framstwtet bar ikke vrert hilst med bare juhel i Vesten. At- skillige observaterer h a r ment at de unge kirkers representanter ikke bare var selvstendige, men ogs& selvbevisste - og utakknemlige. Den saklige og ypperlige avisen Neue Ziircher Zeitung gir uttrykk for dette i en av sine mange Evanston-korrespondanser:
<David 1,ivingstone har vscrt ded lenge n.4, men Albert Schweitzer lever og arbeider e m & . De afrikanere som kom ti1 Evanston, syntes R h a glemt dem begge. N i , selvsagt er det mulig at de likevel husket, men det e r og blir merkverdig at ikke e l eneste takkens o r d ble ytret f r a dem som disse menn h a r ofret s i mye for. De fargete kristne fra qde unge kirkerjs, som faguttrykket n i skal vrere, hadde eyensynlig glemt ikke hare dette, men ogsi det tvilsomme i de kulturelle og politiske erobringer som de strever slik for & oppn.4. Der e r en bim- melvid forskjell f r a Amsterdam, hvor de e n n i e r beskjedne, hvor de enn.4 synes hemmelig .4 beundre misjonaerene og gjerne tier i de teologiske debatter. All dette e r n i belt og holdent borte. I 1954 opp- trer de annerledes. De har egne talere, ildfulle forwarere for de ny- vunne posisjoner i hjemlandene. N.4 ser en tidligere elever fra mi- sjonens skoler som med frisk ubekymrethet setter pistolen for brys- tet ph de vestlige kirker, og med den andre h i n d e n peker p i den kommunistiske fare og fornyelsen i de gamle re1igioner.u
Skal en demme etter andre referater, h a r nok den sveitsiske avisen overdrevet noe. Den taleren som vakte stwrst oppmerksomhet, Peter Dagadu f r a Gulikysten, ga iallfall i sin innledning uttrykk for afri- kanernes glede cover kristendommens lys, som har befridd folket f o r overtro, frykt for det ukjente og mange andre ling som tidligere kastet skygger over kontinenteb. Men paslor Dagadu stilte samtidig Vesten et p a r nrergiende spersm&l. Vil f. eks. afrikanerne f i sitte som like- menn ved forbandlingsbordet n i r Afrikas skjebne avgjwres, og vil Afrikas folk f.4 full1 selvstyre i indre anliggender? Og vil de metoder Vestens folk h a r gjort bruk av f o r i utnytte afrikanske rikdommer bli brakt i harmoni med den kristne sosialetikk?
