MISJONSKUNNSKAP I FOLKESICOLEN
AV ARNE LUNDEBY
Etter den f#rste verdenskrigen ble det arbeidd intenst for i skape fred og forstielse blant verdens folk og nasjoner. Arbeidet ble b r i t t avbrntt med den andre verdenskrigen, men har etter krigens slutt tatt seg opp igjen med enda st$rre intensitet enn tidligere. Det mest samlende uttrykk for denne vilje ti1 samarbeid for i skape bedre k i r i verden finner vi i 'De forente nasjoner~.
P i grunn av en he1 rekke forskjellige omstendigheter er hele ver- den blitt en enhet og menneskeztta en stor familie. I denne familie erkjennes skolen i =re et siers viktig forum for i skape grnnnlag for det FN har satt seg som mil: Fred og mellomfolkelig forstielse i verden.
Men dette arbeid som FN satte i gang i 1945, har misjonen drevet i Brhundrer. Som biskop Berggrav nttrykte det i et foredrag i forbindelse med ~Egede-Uken. i Oslo i 1949: .De ofte foraktede smPl misjonsforeningene har gjort mye for =one world. lenge f$r det var noen FN i Lake Success. De har lagt et grunnlag for verdens utvikling som vi ellers ikke hadde halt..
Utgangspunktet og siktepunktet m i n#dvendigvis vzre et annet for misjonen enn for FN. For den siste institusjonen s t i r net mate- rielle i sentrum. FN orienteres ut fra tidsbestemte og verdslige hen- syn. Annerledes er det med misjonen. Dens m i l er f@st og fremst i rette nlenneskenes sinn og tanker mot det evige og oververdslige, det som best&, n i r denne verden forgir. I den kristne misjon m i evan- geliet om Jesus Kristus alltid vaere det primaere, men det forhindrer ikke at det i misjonens spor f$lger sosiale og kulturelle forbedringer.
Det er en ugjendrivelig kjensgjcrning at det er misjonen som har skaffet land etter land og folk etter folk sjukehus og skoler, som har
gitt den1 et skriftsprilk og ellers lljulpet ti1 % skape onlnede sam- ionnsforhold.
hlisjonen griper inn 11% n z r sagt alle livets onirider. Intet er den ukjent. En kan derfor ikke stillc seg likegyldig ti1 den. Kunnskap om misjonen h@er ganske enkclt nied ti1 almen clannelse. Av denne gronn er det vi niener at misjonen ogsi Iidrer med i skolcns under-- visning og. liar rettniessig krav p$ plass der. Dc barna skolen skal oppdra og undervise, k a t ~ ikkc stilles utenfor viten om denne IT--
densonifattende institusjon, s2 lenge v?r skole kalles nlmendannende. , Vi kunne pivise hvilkcn enestiende oppdmgende vcrdi misjonen bar lor skolens undcrvisning, cnten vi n i ser misjonen Ira kultor- liistorisk, sosialt eller psykologisk-pedagogisk synspunkt. Imidlertid er misjonen ikke bare ct middel for skolens oppdmgelse. Den herer nied ti1 selvc rnalet lor oppdragelscn. Det er den kristne skoles opp- gave 5 oppdra framticlens inisjonexenrlc inenighet. At dette e r sS, blir innlysende n i r vi betnkter misjonen i lys a\, kristendonisfagct og skoleloven.
I)et er ineget viktig 9 vzre klar over at misjonsstudiet og misjonsfor- tellingenc er spesielt egnet ti1 i Cange og fengde barnas nre~ksamliet og interesse. Ale11 deter en a m e n side son1 ingen h e r i norsk folkeskole
ko~nnicr forbi: Lor~en po"Gy~ ploss f u l - misjone~t i skale~ts z ~ r ~ d e ~ v i s ~ ~ i u g . I grunnloven lieter det at .den evangelisk-lutl~erskc Religion for-
bliver Statens ofientlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig ti1 den, cre forpligtcde ti1 at opdrage deres Byirn i samme%. Videre sier Iolkeskolelovene ;tv 193G at dolkeskolen skal hjelpe ti1 3 gi barna cn kristclig og ~iioralsk oppdragelse og arbeide for 5 gj@rc dem ti1 nyttige mennesker bide indelig og legemligx.
hI2let for skolen er a l t d klart Iormulcrt i 14r gronnlov og i skolelovene: Bama skal oppdras ti1 kristlre $ersor~lighete~. Det vil si at den nonkc skole etter loven skal vzre en kristen skole. Dctte m i n@dvendigvis o g d fa konsekvenser for inisjonskunnskape~~ i skolen.
Det ligger ne~nlig i karakteren av v i r skole son1 en kristen skole at barna skal opplzres ti1 B forst; hva kristendom er.
XIisjonen er ikke noe vcd siden av kristcndornmen, den e r kriste~l- dom i praksis. Normalplanen framlioldcr da ogsi at (let b a l m larel- i kristcnclon~skun~~sk;lp, foruten B vzre grunnlag for dercs tro ogsi
skal vzrc d l regel for deres liw. Den streker under at en i under.
visningen skal =sammenholde fagets ynise deler slik at elevene far et sanilet og levende bilde av Jesus, haus liv og gjerning~. Men hvor- dan kan elevene fa et sant og levende bilde av Jesus, hans liv y:
gjerning, hvis n~isjoncn ntelates, den son1 er den fagreste frukt p i kristendo~nniens tre
-
og som er selve Jesu gjerning i verden i dag?Hcnny Dons be~nerker ganskr riktig at nbarnet kjenner ikke Jesus, denom [let ikke kjenner hans livsverk, hans hjcrtesak
-
misjonen.(Banienes Alissionsarbeide s. 3).
At misjonen e r ct aktivum son1 skolen bare nied skade for seg selv og sin oppdragergjerning kan la vzre 5 t a med, er det tnnulig B komne forhi. hlen den e r n w mer. .Den evangeliske Sandheds Grundlzrclom!ne er pas clet inderligste samnienvievde med Missions- lanken,* skrivcr clcn lzrde tyske vitenskalmnann og teolog dr.
Gustav T,\'arneck. ~ S e l v en overfladisk Betragtning laxer os,. hevder han, eat hlissionen i den Grad er en av Evangeliets Gr~mdtanker, at vi inaatte drive hiission, selv on1 ikke en bestemt Befaling ligefrcnl iorpligtede os derti1.n (hlissionen i Guds Ords Lys s. 35-36.)
Legger vi sB ti1 at det folkeskolen gir, er all den almenutdannelse de fleste f k , blir det encla klarcre hvilket ansvar den liar. Pi g m n n av cle11 enestBende stilling iolkeskolen har i vSrt land, og i erkjen- nelsen av at n~isjonen ikke er en "salt., nien hyirer organisk med ti1 kristeiidommen. ville det vzre B svikte evangeliet og troskalxn nlot den oppgaven skolen liar pBtatt seg, on1 niisjonen ikke fikk sin rette plass i undervisningen.
hlisjonskun~iskap i folkeskolen er ikke noe nytt i Norge. Alisjo- nen er ikke frenmed for skolen like lite son1 skolen er frernmed for misjonen. Det e r kanskje ikke tilfeldig at cn av vSrt lands fyirste Irerenkoler ble opprettet av e~~iisjon~departementet~ i K@benliovn (Collegiunr de curs11 evangelii pro~novendo). Det var i 1717, d a Seniinariunl Lapponicurn ble opprcttet i Trondheini.
G2r man igjennom 1zreby)kene like fm den ticlen NOI-ge fikk egen skolclov (1739), finner man likevel ti1 S begynne med ikke sierlig tnye om hedniogemisjonen. Det kan m;ni heller ikke vente. Det evan- gcliske hedningemisjo~isarbeidet i q e r e tid fikk sitt gjejennonibrucld fyirst i slutten av det 18. Brhnndre.
Fra omkring 1820 ble <let etter hvert tatt med mer misjonsstoff i skolens lzrebylkel; men stillingen var ikke bedre enn at tidligere kirkeminister, ekspedisjonssjef Nils Hertsberg, i 1855 fant det p C krevd Zi s l i ti1 lyd for B fi mer misjonsstoff inn i undervisningen.
Han peker szrlig p i det rike illustrasjonsstoff soin misjonshistorien inneholder og som bylr nyttes i kristendomsundervisningen.
Fire i r etter kom ogsi en ypperlig sarnling inisjoilsfortellinger som var ordnet etter katekismen og skulk tjene som illustrasjonsstoff.
Allerede fylr siste irhundreskifte var misjonskunnskapen stadig blitt mer anerkjent som et viktig ledd i fagkretsen i norsk folkeskole.
Den fikk stylrre plass etter hvert som arbeidet ble mer kjent. Ikke bare innen kristendomsfaget, men ogsi innen andre av orienterings- fagene gjorde dette seg gjeldende.
I de siste Brene har interessen for misjonen i skolen igjen viert stigende, og det er skrevet en del om dette emne. Man har ved speku- lasjoner og statistiske beregninger forsylkt i bestemme kvantiteten av misjonsundervisningen i skolen i d a g Slike antagelser og hypote- ser har vel sin verdi sB langt de rekker. Ikke ininst kan de vekke opp folk ti1 i tenkc igjennom tingene. Men utover hypotesens verdi kommer de ikke.
For om n ~ u l i g S kunne gi et bidrag ti1 et mer autentisk bilde av misjonskunnskapens plass i norsk folkeskole i dag, satte jeg meg fore
&en 1949 i undersylke hos elevene selv h a de visste og mente om misjonen og misjonsarbeidet. Avhandlingen ~Misjonskunnskap i folkeskolen. Prinsipiell dr@fting og en undersylkingn foreligger bare i mannskript. Det som skal tas fraln her, er noen klipp fra dette arbeidet.
Det som sitter igjen hos elevene av inntrykk og innstilling, er i virkeligheten det som har verdi som mslestokk for et fags stilling i skolen, uansett hvordan inntiykkene er kommet der eller innstillin- gen skapt. For i koinme i kontakt lned elevene kan en bruke flere metoder. Man knnne f.eks. gi elevene en stil om et aller annet mi- sjonsemne og gjennonl analyse av den finne fram ti1 visse holdepunk- ter. Eller man kunne foreta personlig intervju. For i n i det m i l som
var hensikten med denne nndersgkingen, fant jeg imidlertid av ymsc grunner at spgrreskjemametoden ville passe best.
Et spgrreskjema hle ntarbeidd med i alt 19 spgrsm&l. Det ble send^
ti1 40 landsskolelzrere, bestyrere og inspektgrer for landsdistrikter fordelt over hele landet. XIed skjemaet lulgtc ct skriv lned forespgr- sel om de ville la elevene i
7.
klasse ware p& spgtsniilcnc. 80 prosent svarte p& henvendelsen. Et liktiende skriv ble sendt ti1 skoleinspek- tgrene i fglgende byes: Oslo, Kristiansand S., Stavanger, Bergen, Trondheim, Nanisos, Tromsg og Vardg. I Oslo og IScrgen ble det ikke gitt hgve ti1 9 foreta undersgkelsen. I stedet for disse to byene kom Sarpsborg og Alesund til.I igpet av tiden fra 18. mars ti1 30. mai 1949 kom skjemaene tilbake i utfylt stand fra alle sotn hadde f i t t dem tilsendt. Alt i alt koni det inn srar fra 29 landsskoleklasser og fra 23 byskoleklasser.
Av brukbare skjemaer kom det Era byskolene 541 og fra lanclsskoleue 323. Som en ser, rcpresenterer ikke disse tallene en riktig fordeling i relasjon ti1 elevtallet for hele landet. I s& fall mitte en ha fordclt materialet for by og land etter forholdet I:& dvs. at en mitte hatt fire ganger s i mange elever fra landsskolen som fra byskolen. N i r [let s& i mange av avgangsklassene bare er noen galiske f & clever i landsskolene - ja, ofte bare en - mitte man for & fa ct rimelig antall svar fl-a byskolene, f&tt skjemaet utfylt av niinst 200 lands- skoleklasser. Rekner en s i med en frafallsprosent p i 20, niitte en ha henvendt seg ti1 om lag 250 l a e r e i landsskolen. hIed et slikt mate- riale kunne en ha f i t t et representativt ntvalg for hele landet, fornt- satt at fordelingen var tilfredsstillende. Det ville imidlertid blitt for vidtlgftig og ble ikke ansett for ngdvendig for det fo~m&let under- sgkingen hadde. Opprinnelig hadde jeg reknet mecl & f& flere war fra landsskolene, men det viste seg at en stgrre prosent av lrererne elin beregnet hadde sviert f & clever.
Av stor betydning n9r det gjelder et lzreemne, er det at elevcne har en riktig forst&else av tneningen riled de ordene som blir brukt.
En fant det derfor ngdvendig ?I imdersgke elevenes forstielse av be- grepet hedning og iredizingn~isjoil.
Ordet hedning blir brukt i ymse slags tydinger. Brnken av ut- trykket i forskjellig sanlmenheng gir ligve ti1 for bama 9 assosiere
det med mange ting; slik at den egentlige og opprinnelige mening med det kommer bort. Det s p @ " d I son1 ble stilt for 9 f i tak i elevenes tanke n i r ordet hedning blir brukt, ga h$ve ti1 seks alterna- tive war, men bare ett var riktig, nemlig det som ga uttrykk for at .en hedning er en son1 ikke har h(nrt evangelietn. Det kan selvsagt disku- teres om dettc er den bmte og riktigste definisjon, men en t(nr vcl si at den gir uttrykk for det essensielle p i en klar og lettfnttelig mite.
Elcvel~e skulle derfor ha anledning ti1 5 uttrgkkc om d e virkelig har Iorstitt noe av hva man mener med dct 9 \ w e hedning. Av samtlige elever ga 90 prosent rett svar.
Noe nv det sannne forhold gjorde scg gjeldende nSr <let gjaldt elevenes oppfatning av hedningmisjon. 90 prosent svarte at anisjon blant hedningene er ?I forkynne ewngeliet for hcclningenen.
P i sp(nrsm9let hva son1 er den viktigste oppgwen p3 n~isjons- marks, ga 85 prosent uttrykk for at crangelielorkynning er det vik- tigste. Alt i alt tyder disse svarene 121 at de fleste av elevene har iStt tak i det som er selve kjernen i misjnnsarlxidet.
Alan kan imidlertid ikke se bort fra at elevene kan I9 opplysning utenom skolen n i r det gjelcler v h t emnc. Narn~cst ligger det d a 5 tenke p3 Irjemnzet og familie~l.
Ved sp$rsm?d om noen l~jemmc haddc fortalt on1 misjonen, viste det seg at 64 prosent svarte ja, mens 52 prosent ikkc kunne hnskc ?I
11:~ h$rt noe. Av landsskoleelevene vnr (let her noen llere e m nv by- skoleelevene som svarte ja, differansen var !lprosent. Det er grunn ti1 i mcrke seg at farens yrke spilte svxrt liten t-ollc for svarene, bort- sctt fra at gruppen s o n representerte funksjonaerer i kirke og nndervisningsverk, haddc ct st(nrre samlct prosenttall for ja-svar e m rle (nvrige grnppene, noe sum m9 sies i vaere rimelig.
N i r det gjaldt spyirsne~l om noen i familien direkte er med i nrbeid for misjonen, ble ja-svarene langt fierre. Dc positive svarenc her rcpresenterte 34 prosent.
En skulle ktnskje kunne vente a t det ville vatre ct visst sanlsvar mellom det 9 vxrc med i misjonsarbeidet og det 9 gi bama opplys- ning om rnisjoncn. Dette viste seg ikke 4 viere tilfelle. Mens 33 prosent svarte nei p5 om noen i familien var med i misjonsarbeidet, nevntc clc samme at dc hadde hgrt om misjonen l ~ j c m n c . Del-imot var det
fi som samtidig nevnte at noen i faniilien arbeider for inisjonen, men som ikke hadde hyirt noe om dette arbeidet hjemme.
Av faniiliemedlemmene viste det seg i vzre inor som gir barna mest infonn;~sjon om inisjonen.
Det er ogsi rinielig i anta at s@ndagssltole og ?nisjonslag har sin store andel n i r dct gjelder barnas kunnskap om misjonen. 91 prosent svarte at de gikk eller badde gitt p i sgindagsskole. Av disse mente 95 prosent i ha hgirt om misjonen p?i sglndagsskole~i. Langt fxrre av barna var ~ n e d i bamelag for misjonen, nemlig 49 prosent sorn for- deler seg temmelig jevn nansett yrkesgrupper.
At barna f i r &re on1 misjonen pi disse stedene, m i €9 stor betydning for dem. Men det er ogsi grunn ti1 3 tnerke seg at n i r clet gjaldt de spgirsmilene sorn skulle gi et inntrykk av eksakte kutniska- per, var disse elevene ikke bedre elin de som ikke hadde hyirt om misjonen hjemnie, p4 sglndagsskole eller i barnelag.
Det cr a h 5 s5 langt fra at skolen er alene om i pSvirke barna n i r det gjelder forholdet ti1 misjonen. I k t t c m i en ha i tanke n5r en Ixyiver i rurdcrc og trekke slntningel-.
Spglr vi s4 hvilken plass niisjonen I ~ a r i skoiens trnderuisning, gir undersgikingen visse holdepunkter. En gikk ut fra nesten som en selv- fyilge at ingen lxrer eller lxrcrinne i dag kan unnlate i nevne misjo- lien i en eller :Innen Eorbinclelse. Det viste scg da ogsi at 96 prosent av elevene fortalte at de hadde hglrt om misjonen p i skolen.
Alisjonsuncler~visningen c r for det meste knyttet ti1 kristendoms- faget. Det er sjelden at ~nisjonen blir nevnt i forbindelse med geografi og historie, og bare unntaksvis blir den knyttct ti1 norskundervis- ningen. Rikrignok kan Inan ikke feste alt for stor tillit ti1 opplys- ninger elevenc gir p i denne miten, nlcn tendcnseu synes ipenbart i vare uttrykt i svarcne de har gitt.
Sorn vi skal konnne tilbake til, oppga hvcr elev navnene p2 de misjonzrenc rle kunnc huske. Ngr det s i ble spgirsmil om hvordan de hadde lart S kjcnne dem, og 0111 skolen hadde noen andel i for- midlingen av dette kjennskapet, viste det seg at 70,5 prosent av alle elcvcne nevnte at skolen hadde vart formidler. Det var relativt flere by- enn landsclever sorn nevnte dette. N i r det derimot var tale om personlig samvar, 1% landselevene en del foran. De fleste (i alt 69 pst.)
nevnte a t de hadde hgrt og lest om ck ii~isjonzrene de nevnte, niens alternativet, .lest. alene fikk 35 prosent av sternmene.
Det viste seg at elevene leser en del n~icjo?zslit&erntzr~.. 45 prosent oppga i ha lest bpker om misjonen. .4v disse kunne de fleste huske bare 611 bok, mens ni prosent husket to og tre bpker. Bare ni clever kunne huske flere enn tre bgker. Det ser u t ti1 at flere lands- enn byeIever leser misjonsbpker, inen noen stor og sikkcr skilnarl e r det ikke.
Interessant og lzrerikt er (let 3 se hvilke bylker soin er niest lest.
F&ende ti bpker var oftest nevnt (rekkefglgen ettcr rangplassen):
Biografier om David Livingstone, biogmfier om Lars Skrefsrnd, J. Einrem: Naomi, Racin Kolnes: Opinmsslavens spnn, Kire Gilje:
P i livet laust, J. Einre~ns fortellinger, Hjylrdis L.. Sand: Spennende dager, Racin Kolnes: Ningsia~~g~>atntljen, Flyktningen fra Shanghai og Rlineporten.
I alt ble (let oppgitt 77 forskjellige bgker (foruten pensumbpker), og 2tte misjons- og barneblad. Sammenligner vi dette nied andre un- dewylkinger over leseinteresser, e r resultatet oppmuntrende. Man har kanskje szrlig grunn ti1
B
nierke seg a t sS niange elever virkelig kan skille n~isjonslitteraturen ut Era a m e n litteratur. nette viser at de har merket seg det d e har lest.Av andre midler son1 stir ti1 rklighet lor skolen n i r det gjelder B spre misjonskunnskap, er filmen. E n n i er svzrt lite gjort p i dette omrBde, og det viste seg ogsi i svarene elevcne ga. 81 prosent skrev at dc hadde sett n~isjonsfihn, men bare 15 prosent melite i ha sett slik film p i skolen. Det var relativt flere lands- enn byelever so111 hadde sett film pi skolen. Dette trenger likevel ikke bety : ~ t misjons- film oftere g i r inn i den regulare undervisning pS lanclet enn i byen.
Tilhylva er vel heller slik at skolehuset p i landet titt blir brukt soln forsamlingshus, og a t elevene derfor har sett film p i skolen. For byens vedkomniende er det stgrre grunn ti1 B rekne med at misjons- film er synt frain i forbindelse incd'~u~idervisninge~~.
Da elevene skulle gi uttrykk for sin inelling om slik film, viste det seg at 77 prosent syntes den var lzrerik, 1 1 prosent spennendc, 8,4 prosent morsom og 3,G prosent kjedelig. Dette skulle tyde pS at elevene nettopp har Eestet seg vet1 (let vcsentlige i disse fihnene.
hlisjonsfilm er altsi en filmtype som det blir satt p i s pi, fflrst iordi den er laererik, dernest fordi den ogsi inneholder momenter son1 til- fredsstiller trangen ti1 det spennencie og rnorsomme.
En gikk u t ira at en del av elevene hadde sett utstillinger (f.eks.
.Ti1 jordens ender. eller liknende arrangements). Det ville derfor ha en viss interesse 5 •’5 vite hva de hadde liert av slike anskueligc mid- ler. Det viste seg at elevene syntes i ha fitt en allsidig kuhnskap b2de om heclningenes kultur og levesett. De hadde fitt et inntrykk av hvordan forholdene er i de land l ~ v o r misjonarcne arbeider. Guttene og jentene hadde festet seg ved forskjellige ting, noe son1 er typisk for barn og ungdoni i den alderen, men som det vil fyire for langt i gjflre rede for her.
Hittil har vi stort sett bal-e betattet oss met1 deli n~?tten elevene f i r opplysninger om misjonen pi. Hvor nlye fir de s?i vite? Det er det vanskelig 3 f3 rede p i , og mange ting k u m e [let vare interessant granske i den forbindelse. Men i en undersflking som denne g i r det ikke an ?ha nied for mye. En ble stiende ved at de mwii i
pd
misjone- 1-o. og n~isjonsii~arke~ som elevene kunne liuske, ogsi ville gi et relativt riktig bilcle av det de visste om misjonen, kvantitativt sett. Rfisjons- historien er jo, som all historic, knytlet ti1 bestemte personer. Kjenner man personene, m i man ogs9 ti1 en viss grad vite liva de stir for.I alt var clet bare 16 prosent som ikke kunne huske navn p i noeu misjonaerer. Ved statistisk beregning viste det seg at byelevene gjen- nomsnittlig kunne flere navn. Elevene husket i alt 237 forskjellige navn p i misjonlerer. De fleste er navn p i inisjonaerer soin lever i dag.
De navn derirnot so111 ble nevnt av flest elever, var fflrst og fremst de tre store britiske rnisjonzrene: Livingstone, Taylor og Carey, og de tre norske: Schreuder, Skrefsrud og Dalile. Av disse e r bare to omtalt i alle kirkehistorieb0kene som er i bruk i dag, nemlig Schren- der og Skrefsrod.
Flere av de misjonarene son1 er onitalt i kirkehistoriebflkene, er stort sett glernt av de fleste elevene, Inens de nevner mange soln ikke er kommet med i laereb$kene. Sarliggjelder dette Taylor, Carey og hlorrison. Dette gir ass h$ve ti1 5 trekke den pedagogiske slutning at vire kirkehistoriebyiker langt fra er tilfreclsstillende, sett fra misjons- historisk synspunkt.
Navnelisten gir for +wig uttrykk for at mange e1eve.x vet lnex om misjonen enn man skulle vente ut fra den plass den har f i t t i undervisningsplan og lzrehyiker. Dernest tyder navnelisten p i at det stoff som misjonshistorien rommer, har kontaktpnnkter 110s elevene, noe de enkelte larrere og larrerinner syiker i imyitekomme p i hyiyst forskjellig mite.
At dette siste er tilfelle, g i r tydelig fram ved sammenlikning mellom de enkelte klassene. Den heste klassen var en by gutteklasse med 27 elever. Gjennomsnittstallet for antall navn var i denne klas- sen 10,G. G i r vi s i ti1 den dirligste klassen, en by jenteklasse med 22 elever, finner vi et gjennonisnittstall p i 0.22 dvs. at de fleste i denne klassen ikke kjente navnet p i en eneste misjonzr. En kan ikke se bort fra at i~l~elliger~sfakto~xn kan spille en rolle ti1 forklaring av denne store skilnad, nlen den kan ikke forklare alt.
Det viste seg at desamme klassene som utmerket seg som de beste og dirligste n i r det gjaldt antallet misjonzrer, ogsS viste seg som de henholdsvis heste og dirligste n i r det var sp$rsmil om norske mi- sjonsmarker. Resultatet gjyir derfor den slutning mulig at enkelte klasser f i r relativt god undervisning i misjonskunnskap, niens dette ikke k;m sies om alle.
Arsaken ti1 disse forhold kan vel vzre flersidig. Larerens spesielle interesse for og innstilling ti1 dette emnet spiller en viktig rolle. Det viste seg i denne som i liknende pedagogiske underschkinger at h e - rens personlighet er ; ~ v avgjyirende betydning. For yivrig m i nok Izrebyikene ta sin del av skylden for differansen mellom klassene.
Blant de misjonsrnarker son1 hyppigst ble nevnt, var China, Madagaskar, Afrika og India. Som en sel; er det brnkt generelle betegnelser for Afrika og India. Men en he1 del elever husket ogsi de enkelte misjonsmarker innen disse omrider. Styirsteparten av elevene husket tre og fire misjonsmarker, en del ogsi fem og noen f i hele seks og sju.
Hva mening liar sS elevene om ntisjotua~beidet? Selvfyilgelig kan man ikke vente et begrunnet syn pa misjonen i denne alderen det her gjelder; men et inntrykk har de fitt, og det er det vi har inter.
esse av i fi litt rede p i . Derfor ble et spyirsmil om dette tatt med.
Dessverre viste (let seg at 14 prosent hadde oppfattet spyirsmilet
galt. 28 proseut hadde ikke wart pi(let. Dct overveiende flertall av dem son1 svarte p i (let (% av alle elevene) mente at misjousarbeidet er et go& og viktig arbeid. Bare to elever ga negative svar.
For i illustrere hvordan elevene liar gitt uttrykk for sin mening, skal vi ta med noeu eksenipler:
eJeg mener at misjonsarbeidet gjgr bare godt. Den son1 har f i t t misjonskall, tn% bruke det. Jeg synes det er det st@rste og iineste arbeid et meuneske kan utrette.. (Jente by.)
aJeg synes det cr meget viktig, for misjonzrene lzrer hedningene om Gud, og hjelper dem p i alle miter.. (Gutt by.)
nEg synes misjonsarbeidet er nyttig. Det er bra at heiduingane kan f i betre ksr. Og (let viktigste av alt er at dei far lzra i kjenna Kristus.. (Jente land.)
aDet er bra, det burde gjgres mer for rnisjonen.. (Gutt land.)
%Jeg synes misjonsarbeidet er det viktigste arbeidet i verden. For hver dag dylr en masse niennesker som ikke har hprt om Jesus og derior ikke kommer ti1 h i u ~ m e l e ~ i . ~ (Jente by.)
aEg synes ~nisjo~~snrbeidet er bra. Ville krigsfolk blir meir frede- lege. hled kristendo~iien Cylgjer opplysning, og det blir mindre av sjukdom og mud.= (Gutt land.)
.De kristne har i misjonsarbeidet ei veldig oppgave, i bringc frelsens hudsk:~p ti1 hedningene. Jesus sa det jo selv i misjonsbefalin- gen, s! vi m i ta det alvorlig.. Uente by.)
.Den er ti1 stor nytte for folket. Ikke bare i Afrika og China, men i Noi-ge ogsi.. (Jente by.)
~ D e t er et utmerket foretngeude som alle burde stgtte og hjelpe De som mener at man ikke skal forstyrre hedningene i dcres sorg- lgshet, er noen uvidende mennesker, som ikkc har (let minste forstand 115 dettc.. (Gutt by.)
aDet er godt. Og p i skolen og andre plasser kan en h$re mange soul sier at de skal bli misjonzrer n b de har sett en ~nisjonsfilm.~~
(Gutt by.)
~ J e g mener at det drive misjon er en god sak. Jeg interesserer nieg szrlig for Matlagaskar og China. Og hvis jeg kan, har min ven- ninne og jeg bestemt ass ti1 3 hli misjonzrer og reise ut sammen..
Uente land.)
ahlisjonsarbeidet er en god sak, og jeg vil for framtiden pr$ve hjelpe ti1 sS godt jeg kan.. (Gutt land.)
Ikke s i rent f?I hadde festet seg ved at Jesus har gitt befaling om 3 drive misjon. Det var •’lest gutter som hadde motivert med dette.
Ellen var begrunnelsene mange og Iorskjellige. De ble samlet i 15 hovedgrupper.
111
Foretar inan et kort s n , n n z e ~ ~ d m g av de viktigste resultater som undersgikingen gir, viser [let seg at det ikke kom •’ram mange og store skilnader mellom by og land. 13e viktigite, dvs. de signifikative differansene er fgilgende:
Flere lands- e m byelever har h@rt om misjonen hjemme. Det var flere elever i landsskolen enn i byskolen sorn svarte at noen i familien er med i et eller annet arbeid for misjonen. I byen g i r flere barn p i s@ndagsskole enn p i landet. Flere by- e m landselever hadde kom~net i kontakt med de misjonarene de nevner, p i skolen. Misjonsfilm er sett av flel-e barn i byen enn pS landet. hlisjonsutstilling er sett av uesten utelukkende bybarn. Elevene i byen kjenner gjennomsnittlig flere misjonxrer enn elevene p i landet.
For @wig syntes ikke fol-eldrenes yrke ?I ha noen szrlig betydning eller gi grunnlag for spesielle ditferanser.
I undervisningen Mir misjonskunnskapen for det meste knyttet ti1 kristendomsfaget. Kontakten mellonl elevene og de misjonaxene de nevner, er stort sett kommet i stand gjennom det elevene har h@rt og lest.
Den store skihaden som det viste seg ?I q r e mellom de enkelte klassene n i r det gjelder misjonskunnskap, legger den slutningen n z r at det er selve undervisningen som er forskjellig. hlens enkelte lmere synes i legge stor vekt p i misjonskunnskapen, ser det ut ti1 a t andre stort sett neglisjerer den.
Knapt halvparten a\, elevene har lest misjonslitteratur. Mange har sett misjonsfilm, men •’3 har sett slik film pa skolen. Det typiske for elevenes mening om rnisjonsfilm var at de syntes den var lzrerik.
For den^ som hadde sett misjonsutstilling, hadde det hatt stor betydning. Sxrlig fikk de gjennom den god kjennskap ti1 hedninge- folkenes kultur, religion og IevemSte, ja, hele deres livsinnstilling.
Elevcnes innstilling ti1 misjonen m i betegnes so111 positiv. Av dem som har sagt sin mening om misjonsarbeidet, l ~ a r samtlige p i to naer gitt sin uforbeholdne tilslutning og konmet med ti1 dels treffende motiveringer.
Den ko~~klnsjon i relasjon ti1 skolen man konl~ner ti1 ut fra de resnltater undersylkingen gir, blir fgirst at en del elever bide i by- og landsskolen vet mer om n~isjonen enn Inan skullc vente i forhold ti1 den tid som if#lge Nonnalplanen og Izrebglkene forntsettes brukt ti1 denne undelvisningen.
Videre giir det fram av resultatene at det ikke alltid er nnder- visningsplan og lzreb#ker som i dag er avgjgirende for misjonens plass i undervisningen, men at laereren, hans interesse, livssyn og per- sonlighet spiller en avgjylrende rolle. Imidlertid viser det seg ogsi at undervisningen i n~isjonsknnnskap for en star d d er overlatt ti1 den enkelte lzrers iorgodthefinnende.
Endelig tyder resultatene p i at elevene omfatter faget med inter- esse. De har lzrt fi f o r d og verdsette andre folk og se deres spesielle ngid, og dermed er et godt grunnlag lagt for en riktig og positiv inn.
stilling ti1 selve livet og de oppgaver det stiller dem overfor i en verden som lner enn noen gang tidllgere kan betegnes som global.
Mange har opfi gjennom ~nisjonskunnskapen fatt sine $yne rettet oppover mot det evige, mot Gilds rike.
P i grunnlag av de opplysninger unders#kingen gir, er det flere pedagogiske spylrsmil soln kunne drylftes. Dessverre blir det ikke hylve ti1 2 g i inn p i dette her. Bare det skal nevnes at mulighetene ti1
& &re noe positivt ti1 forbedring av ~llisjol~skunnskapens stilling i skolen er mange. Vi nlA prylve i komme derhen at ansvaret for under- visning i misjonskunnskap ikke i den grad so111 n2 hvilcr nesten utelukkende p B den enkelte lzrer. Det kan og bgir gj#res noe b%de n2r det gjelcler Iaereb#kene, hindb#ker og hjelpebgiker for l a e r e og elever, n~isjonslitteratur for barn og ungdom og flere anskuelige hjelpemidler ti1 undervisningen. Ogsi i lzl-erskolen m i noe knnne gjylses for ii sknpe interesse for ~nisjonskunnska~en ved 2 gi de fram- tidige lzrere forstielse for den verdi den 11ar bide pedagogisk, kul.
turelt og kristelig.
For B vise hvor forskjellige v8re kirkehistorieby)ker er med hensyn ti1 stoff om misjonen skal vi ta med en analyse av de by)ker som er tilgjengelige og i b ~ u k i dag:
Sloffrnengde i kirkehistoriebdkene om misjon i nyere lid.
I.
-
int. side)
,III nyere dsmisjol
-
4 1 2 10
4%
4%
14 1 %
-
I
TotalFortatter s i d e antal
itoffrnengdlr i pst. av sidetallel
Kr. Andersen-Hy)ntorp A. Chr. Bang . . . hlagnus Eriksen
. . .
Laurits Holsvik . . . 0. Jensen . . . Ludvig Schiibeler . . . . Sven Svendsen . . . Ivar Welle . . .
-
Antall navn pa lisjonxre
-
4 5 6 14 8 11 9
-
S 9070 52 70 80 92 102 84
Denne korte, slcjenlatiske analyse er tilstrekkelig ti1 B vise hvor uholdbare forholdene er n i r det gjelder 1;rreby)kene vire. En mi derfor sette noe inn p i 5 fB kirkehistorieb$kel. son1 er mer preget
RV nlisjonssynet e m det tidligere har v a t vanlig. Kirkens historie er historien om evangeliets seiersgang utover jorden.
