AKTUELT
Ghana-konferanse~ta vedtak om asam?ne?lslzct~~i?Wu
Det offisielle referat av Det internasjonale misjonsrBds generalforsamling i Ghana 27. des. 1957-8. jan. 1958 foreligger n&. Vi gjengir nedenfor - i forkortct form - det forslag om sammenslutning mellom Det inter- nasjonale misjonsrBd (IMR) og Kirkens VerdensrBd (KVR) metet ved- tok - med 58 mot 7 stemmer. J f r . forsvrig artikkelen aTanker omkring Ghanan, a v generalsekretrer dr. F r . Birkeli, i NOTM 1958 s. 6 ff.
Vedtaket &pner med B SIB f a s t a t de aller fleste a v deltakerne god- kjente i prinsippet en sammenslutning. Der er stor sympati for en slik sammenslutning i Asia, Nord-Amerika, Australia og flere land i Europa, mens visse deler a v Afrika og Latin-Amerika samt enkelte land i Nord..
Europa h a r gjort gjeldende alvorlige innvendinger.
Det kristne fellesskap innenfor verdensmisjonen, hevdes det, mB ikkc bare hevares, men vokse i forst&else, tillit og samarbeid. Alle medlems- rBd mB f& tid ti1 B studere grundig don plan som er utarbeidet. Av denne grunn anmodes KVR B utsette s i t t neste verdensmete f r a 1960 ti1 1961.
Man her finne f r a m ti1 en ordning som gjer det mulig for de med- lernsr6.d som onsker det, & samarheide med den planlagte kommisjon for verdensmisjon og evangelisering i KVR. Videre m& det skaffes plass i planen for de forskjeller sam finnes i de forskjellige omrBder av verden, i utviklingstrinn og syn p$ det ekumeniske arheid. E n gjennomgripende forandring av bestemmelsene om sammensetningen a v KVR's sentral- komit8 e r nedvendig, slik a t Kommisjonen for verdensmisjon og evange- lisering k a n f a den representasjon her den h a r krav pB.
FremgangsmBten n&r det gjelder den videre hehandling a v saken, blir felgende:
1. Forslaget om sammenslutning sendes snarest mediemsrBdene pBny med a . e t referat av forhandlingene om denne s a k p& metet i Ghana, b. en gjenpart av vedtaket, c. utferlige opplysninger om KVR's sekre- tariat slik det er bygget opp, d. en anmodning om uttalelse o g kritikk.
2. Uttalelsene f r a medlemsrBdene mB vsere mottatt a v IMR innen 30.
3. Det reviderte forslag, som utarbeides av felleskomit6en, sendes tidlig i 1960 ti1 medlemsrkdene. Dette forslag vil fremtre som e t forslag ti1 forfatning for den nye enhets-organisasjon, og en otfwrlig redegjorelse
vil fwlge med.
4. Den administrative komite eller en ny generalforsamling for IMR vii i lwpet av 1960 (evtl. tidlig i 1961) t a stilling ti1 forfatningsutkastet.
5. Om forslaget vedtas, sendes det ti1 medlemsr&dene i samsvar mod IMR's statutter, kap. XII (2).
6. NBr seks mBneder e r gBtt, sendes meddelelse ti1 felleskomiteen og ti1 KVR om den avgjerelse IMR h a r truffet i saken.
Religion og misjon i statistisk sikt.
Ifwlge den siste utgave av #World Christian Handbooks (1957) - som vi her skal gi noen tall f r a - utgjwr verdens befolkning i d a g ca. 2700 mill.. men man regner a t innen 1980 vil dette tall viere wkt ti1 3300 9. 4000 mill. Av de 2700 mill. er 780 mill. - alts& ikke fullt 30 % - kristne, nemlig 400 mill. romersk-katolske, 240 mill. evangeliske og 140 mill. orto- dokse. De forskjellige verdensdeler viser fslgende tall (rekkefwlgen er:
befolkning - kristne i alt - evangeliske kristne): Europa: 500 mill., 400 mill., 110 mill.; Asia: 1500 mill., 45 mill., 15 mill., Afrika: 220 mill., 36 mill., 13 mill.; aAustral-Asia,: 15 mill., 13 mill., 10 mill.
I de fleste land utgjwr de kristne bare e t mindretall, og dette mindre- tall vil sannsynligvis bli stadig mindre, fordi f0dselsoverskuddet p& smi- sjonsmarltene, er s& fantastisk stort. Det finnes dog unntak, som f . eks.
Brasil, hvor i lwpet a v de siste 40 Br befolkningen er 0kt f r a 24 mill.
ti1 60 mill.. mens 1 samme tidsrom tallet pB evangeliske kristne e r @ k t f r a 123 000 ti1 nesten 5 mill.
Av de evangeliske kristne - i alt 240 mill.
-
e r 71 mill. lutheranere, 55 mill. baptister, 43 mill. presbyterianere (reformerte), 40 mill. metodis- ter, 40 mill. anglikanere og 5 mill. kongregasjonalister. (Pinsevennene, som hBndboken ikke gir noe samlet tall for, teller 8 mill., se Int. Reviewog Missions 1958 8. 201.) Den langt overveiende del a v disse kommer selvsagt p& den vestlige verden.
Ved slden a v kristendommen h a r disse religionene flest tilhengere: Islam 350 mill., hinduismen 320 mill., bonfusianismen 300 mill. o g buddhismen 180 mill. Hinduismen og konfusianismen e r ~nasjonalew religioner, stort sett begrenset henholdsvis ti1 India ( o g Pakistan) og China. Av buddhis- tene h a r China 100 mill., Japan 42 mill., Burma 16 mill., Thailand 16 mill., Ceylon 5 mill. og Indonesia 1 mill.. Land med overveiende eller betydelig muhammedansk hefolkning er Indonesia (71 mill.), Pakistan (65 mill.), India (35 mill.), Sovjet-samveldet (30 mill.), China (25 mill.), Persia
183
(19 mill.), Tyrkia (18 mill.), Egypt (17 mill.), Nigeria (13,5 mill.), Af- ghanistan (12 mill.), Arabia (12 mill.), Algerie (8.5 mill.), Marokko (8 i l l . , I r a k 4 m i l l Syria ( 3 m i Tunis ( 3 n i l Jngoslavia ( 2 mili.) og Jordan (1,7 mill.).
Jsdene teller i a l t 12 mill. Halvdelen a v disse har sitt hjem i Amerika, de aller fleste - vel 5 mill. - i USA. Sovjet-samveldet har 2 mill. og Israel 1.6 mill. Forsvrig finnes det jsder i alle verdensdeier og i s% godt som alle land.
Bz~ddhismeft i dug - Buddhisme og kristendom.
Under disse overskrifter hadde generalsekretaer, misjonsprest N. Nor- mann Thelle i juni to instruktive artikler i Morgenbladet. Buddhismen e r i v%r tid viknet ti1 nytt liv, skriver Thelle. Templer og pagoder bygges og restaureres, presteskapet styrkes, lieren studeres osv. Sserlig p& tre omrhder e r virkningene a v renessansen merkbare.
For det fsrste: Buddhismen ssker i dag bevisst & tilpasse seg den nye tid. Den e r blitt en religion som sier ja ti1 livet, ja ti1 kulturen og det som har med denne verden & gjere. Buddhismen, hevdes det, e r innstilt p i demokrati og internasjonal orden. Den er den eneste religion som virlcelig kan skape fred i en splittet verden. Den e r en sosialt og kulturelt inspirerende makt. Og den e r i samsvar med den maderne vitenskap
For det annet: Tilpassingen kommer bi. a. ti1 uttrykk i den kjens- gjerning a t buddhistene imiterer og adopterer kristne former og kristen praksis. aEfter kristent menster setter buddhistene i gang harnehjem, gamlehjem og andre sosiale tiitak, ungdomskiubber, kvinneforeninger, ssndagsskoler etc. Den gamle heytidelige utleggelse a v skriftene gir plass for populzre faredrag, og Legfolket kommer med p% $n helt ny m&te.
Buddhas lcjrerlighet prises slik a t man sknlle tro man herte en kristen preken. Kristne salmer og sanger adopteres. Vi kjenner dem igjen i tekst og toner: ~ H v i l k e n Venn vi har i Buddhas, eller harnesangen <Buddha elsker ineg, det jeg vet, for Bibelen forteiler meg d e b . Man lager sm&
huddhistiske bibler med utdrag a v skriftene. Noen g&r enda videre. Det har hendt i Japan a t en buddhistprest har avsiuttet sin messe med e t
<<amen i Jesu navnw. Han hadde lest Det nye testamente og viiie gjerne ha Jesus med. Andre taler om Kristus Tathagata og Jesus Buddha.,,
For det tredje: Buddhismen blir misjonerende. I 1950 bie det dannet et buddhistisk verdensforbund, og flere buddhistiske verdensmster har vsert holdt. Formhiet med all denne aktivitet e r & konsolidere de buddhis- tiske krefter og - like viktig - u& forkynne Buddhas sannhet for alle
I
!
m% o g s i det vlktige huddhistiske verdenskonsil som ble holdt i Rangoon 1.954-56, det sjette i rekken etter Buddhas ded far 2500 %r siden.
Hovedforskjelien n~ellom buddhismen og kristendommen uttrykker Thelle slik: aBuddhlsmen er antroposentrisk, mennesket er subjektet som handler. Kristendommen er teasentrisk, det er Gud sam handler, Gud soln soker mennesket. I huddhismen er bevegelsen nedenfra oppad, dot e r menneskene som skai bli buddha. I kristendommen g%r bevegelsen oven- fra nedad, det er Gud som blir menneske for & frelse 0ss.n
Studentelhe og misjot~en - i dag og for 7 5 Rr siden.
De kristne studentbevegelser applever f o r tlden noe av en misjons- renessanse. Vl merker kanskje ikke s& meget ti1 denne i v%rt land (skjent tendensen er tydelig nok o g s i hos oss), men i andre land - fplrst og fremst de engelsk-talende, dvs. nettopp de land som teller langt de fieste mediemmer - er den i hey grad en kjensgjerning. Det ligger na?r i denne forbindeise & nevne den store misjonsplan som Verdens Kristne Studentforbund har lansert, og som ogs& de nordiske organisasjoner som s t i r tilsluttet dette forbund, har g i t t aktlvt inn for (jfr. NOTM 1958 s. 51).
E t ledd i virkeiiggjerelsen av denne plan var den mektige mmnstring av, kristne studenter som fant sted i april i Edinburgh. Motet talte 2000 del- takere og hadde som samlende tema aLlv for verden3. Av foredrags- holderne gjorde dr. D. T. Niles, den kjente metodistpresten f r a Ceylon, e t sterkt inntrykk. Han talte over emnene aJesus Kristus er livr og <Hans liv er frihet,. Niles er president for Verdens Kristne Studentforhund.
Denne verdensorganisasjon bar - for evrig i llkhet med KFUM-hevegel- senes verdensforbund - en representant for de afargedeu raser som sin heyeste leder - i sannhet e t tidenes tegn.
Vil den voksende forstielse for misjonen i den kristne studentverden i v%re clager fere tii en ny stor innsats for evangeliet blant folkene?
Vi hiper det. Men forutsetnlngen for en slik fornyelse er a t man henter ]<raft og kveik f r a udet garnle budskapa
-
slik det skjedde for 75 %r sidcn.Det var i 1883 det begynte. Dette % r kom de ferste organiserte tiltak blant den akademiske ungdom for verdensmlsjonen i stand - i USA.
Storbritannia og de nordiske land. I Sverige, Danmark og Norge var det Lars Skrefsrud som var vekkeren og banebryteren. Som e t resultat a v hans inspirerende beretninger og flammende appell ble det grunnlagt
~studentmisjonsforeningera i Uppsala, Kehenhavn og Kristiania. Karak- teristik er hva Nathan Sederblom, den senere erkebiskop, forteiler om det foredrag - om ~Hedenskah og Kristendoma - som Skrefsrud under enestkende tilslutning holdt f o ~ studentene i Heiiga Trefaldighetskyrkan i Uppsala hesten 1883: uLjusen b6rjade hrlnna svagt a v hrist p i syre,
185
och luften blev kvavande. Men vi sade varandra efter&t,
att
vi garna skulle ha suttit tv& timmar till. Det var en valdig predikant. Missionen och kristendonien fick nytt liv i mBnga unga sja1ar.w E n a v disse var SGderblom selv. Biant de studenter som i v&rt land ble vunnet for lnisjonen gjennom Skrefsrud, var hl. a. Johs. Brandtzaeg, Johs Johnson og P. 0. Bodding.Norsk-cettet Madagaskar-misjoncer f r a Canada hedres.
Pastor Peter B. Stoiee og frue, som i over 30 &r har virket som misjo- nrerer p& Madagaskar (som utsendinger f r a Evangelical Lutheran Church), var i sommer i Norge, bl. a. i Oslo, hvor de ogs& besekte Egede Instituttet. F e r avreisen f r a Madagaskar mottok pastor Stolee f r a Hey- kommlssaeren en hey ntmerkelse (<The Silver Cross of Merit of Mada- g a s c a r ~ ) for sitt store arbeid for & lrere det gassiske folk B lese. Stoiee hygger p& de kjente Laubach'ske prinsipper, men har for evrig utviklet sin egen, selvstendige metode. Hans gassiske lesebok e r n& kommet i 4. utgave og er hittil hlitt. trykt i 120 000 eksemplarer. Stolee's arheid pB dette omrBde er et interessant eksempel p& den innsats den kristne misjon har gjort og stadig gjer i kampen mot analfabetismen. For noen
&r siden hadde vi den glede & trykke i dette tidsskrift en artikkel av Stolee hvor han gjer nrermere rede for sine synsm&ter og arbeidsresultater, se NOTM 1951 s. 129 f f .
Chv. Ihlen in nbemoriant.
Med professor dr. theol. Chr. Ihlen er en av forgrunnsskikkelsene i norsk kirkeliv i ferste halvdel av dette Brhundre gPtt hort. I dette tids- skrift vil vi ferst og fremst minnes ham som misjonsleder og misjons- historiker. Professor Ihlen var gjennom hele sitt liv en ivrig arbeider i Den norske Israelsmisjon. Hans innsats her var i sannhet enesthende.
Han var redakter av misjonens hovedorgan - ~Misjonsblad for Israeln - i 50 %r, og medlem a v misjonens landsstyre i 40 &r, derav 30 %r som formann. Til misjonens 100-&rs jubileum skrev han boken <Den norshe Israelsmisjons historle i hnndre &r 1844-19442, et vlrkellg hetydelig arbeid, hvor nytt stoff e r lagt fram og nye synsmhter gjort gjeldende.
Av andre skrifter f r a hans hBnd skal her bare nevnes nJedefolkets historie efter Br 70u (Israelstudier 1) og den tankevekkende artikkei
~ F r e l s e n s folk og folkets frelse), (NOTM 1948 s. 139 i f ) .
N y t t f1.a Egede Instituttet.
Representantskapsmote ble holdt 19. mai i instituttets nye lokaler, Theresesgt. 51 E, Oslo. Motet ble leclet a v formannen, hiskop dr. Johs.
Smemo. Arsmelding og regnskap for 1957 samt budsjettforslag for 1958 bls frelnlagt og godkjent. Dkonomien llle innghende droftet i tilslutning ti1 en rapport utarbeidet a v et spesielt utvalg nedsatt av representant- skapet i fjor. Ti1 medlem av styret i stedet for rektor Heimdal (som n%
flytter f r a Oslo) ble valgt res. kap. dr. Erling Danbolt. Tilsynsmann dr. E. Anker Nilsen, som sto for t u r ti1 & g% ut a v styret, hle gjenvalgt.
Til varamenn ble valgt: f r k . Johanne Hoeg, sokneprest Henrik Vika og generalsekretser Sven Wisloff Nilssen.
Samme d a g ble det ogsh holdt ordinrer generalforsamling. Det ble lagt fram arbeidsberetning og regnskapsoversikt for trehrsperioden 1955-57. Ti1 formann i representantskapet ble gjenvalgt biskop Smemo, a g ti1 medlemmer: misjonsprest Alfred Andrbsen, generalsekretser dr. Fr.
Eirkeli, disponent Birger Natvig, tilsynslaererinne E r n a Modahl, for- standerinne Ingrid Wyller, rektor H. K. Heimdal, programsekretrer Sigurd Lunde, rektor Nils Engelsen, misjonser Fr. Iversen og sokneprest Ole B. Meyer, med professor dr. Einar Molland, pastor Aasmund Dalc, pastor Henrik Hauge og sokneprest Aug. Eolstad som varamenn. Ifolge vedtektene er formannen i Norsk Misjonsrid ex officio mediem av repre- sentantskapet. (Dette vil forevrlg p i sitt forste mete velge ytterligere fire medlemmer.)
P& representantskapsmatet anmodet lederen om p. g. a. arbeidspress % bli lest f r a sin stilling, som han h a r innehatt siden instituttet begynte sin virksomhet i 1946. Styret fikk i oppdrag & komme med forslag ti1 ny leder.
Det nye styre holdt sitt forste mete 30. mai og konstituerte seg slik:
lege Martin Osnes formann, tilsynsmann E. Anker Nilsen nestformann og pastor H. Chr. Mamen sekretaer. Da dr. Danbolt ikke har kunnet motta valg, blir ferste varamann medlem a v styret. Ifelge vedtektene er lederen selvskrevet medlem a v styret.
Minneskriftet om Hans Egede er under tlykning og vil - om alt g&r etter planen -- foreligge u t p% hesten. Som kjent e r det i %r
-
5. nov. 1958 - 200 &r siden den store misjonaer dode.
0 . G. 111.
