Visning av Aktuelt

(1)

AKTUELT

av

B J A R N E KVAM

Gjesteforelesninger I Dublin ved dr. Sverre Elolth.

Ved Trinity College i Dublin blir det hvert &r holdt gjesteforelesninger om misjonen. Det var erkebiskop Godfrey Day som i sin tid fikk i stand disse forelesningene over aktuelle misjonsemner, og etter hans dsd er de blitt viet hans mime.

Ti1 <The Godfrey Day Memorial Lectures 19582 hadde Trinity College, Dublin, gitt nordmannen, professor dr. Sverre Holth det rerefulle oppdrag

& holde tre gjesteforelesninger i dagene 4.--6. februar.

Dr. Sverre Holth, som var misjonrer 1 China i Brene 1925-1952, har siden 1953 vsert leder av den teologiske utdannelse i det anglikanske bispednmme i Singapore. Han er professor i systematisk teologi ved Trinity College, Singapore, og Honorary Canon of St. Andrew's Cathedral, Singapore.

<En ny sera for kristen misjono hadde professor Holth valgt som sam- lende tema. I den f0rste forelesningen, som han kalte aOverfor en ny situasjonn, kom han inn p& de politiske, ideologiske og religisse for- andringene som har funnet sted: gjennom de ikke-europ6iske folks opp- v&kning og tilbakegangen n&r det gjelder Vestens herredsmme, gjennom nasjonalismens, kommuuismens og sekularismens (materialismens) utbredelse og gjennom de ikke-kristne religioners fornyelse. Dr. Holth pekte videre p& behovet for nyorienteriug n&r det gjelder misjonstenkning og misjonsstrategi og reiste spnrsm&let om en ny misjonsteologi.

I sin annen gjesteforelesning kom dr. Holth inn p& problemer i forbindelse med misjonens arbeidsmetoder. Han minnet om hvordan pioner- misjonserene hadde brakt med seg sin egen arkitektur, liturgi og musiklc og sine egne salmer, og han hevdet a t det kristne budskap var blitt knyttet for sterkt ti1 disse former p& altfor mange steder. Videre pelcte han p& a t man hadde overvurdert det intellektuelle moment i misjonsarbeidet og lagt for Hte vekt p& det aliturgisken. Det ble i den forbindelse uttalt a t Gud ikke &penbarte de dypeste hemmeligheter gjennom ord, men ved tegn. Han mente ogs& a t misjonreren f r a det individualistiske Vesten altfor ofte hadde manglet forstAelse for innstillingen blant de ikke- vestlige folkeslag, der bevisstheten om & tilhnre en gruppe, et samfunn (kollektiv) er s& avgjsrende for Uvsholdningen. I denne sammenhengen

50

(2)

ble det fremholdt

at

vitnesbyrdet ville veie langt mer om det kom fra en organisert kristen gruppe enn fra en enkelt konvertitt.

nFra misjon ti1 kirkew var emnet for tredje forelesning. Her under- streket dr. Holth a t utbredelsen av kristendommen ikke lenger vil bero pa misjonrerene, men p& de unge kirker. Fremmede misjonrerer snsker man fremdeles, men som r&dgivere og medarbeidere. De kan ikke komme slik som pionermisjonrerene og innfsre Vestens sivilisasjon, men bare for B forkynne evangeliet.

-

Morgendagens misjonzer m& gjsre seg identisk med dem ban blir sendt ti], uttalte dr. Holth videre, for initiativet er n&

i de unge (innfsdte) kirkers hender. Hans oppgave er & vinne full tillit hos det folket han skal arbeide blant.

Den gamle arbeidsmaten med misjonsstasjoner, mente taleren, var snart slutt. N& var Oppgaven & styrke de unge kirker, og gi hurtig hjelp ti1 kdstne i trange k&r ti1 en bedre sosial stilling. Han mente det var plass for ikke-profesjonelle misjonrerer, da de ofte hadde inngang der de profesjonelle mstte stwgte dsrer. Han minnet i denne forbindelsen om den rolie de ikke-profesjonelle spilte for utbredelsen av kristendommen i den fsrste tid, noe som ogs& hadde vzert tilfelle innen islam og kommunismen.

Intet kunne erstatte dette a t budskapet ble fsrt videre fra mann ti1 mann, uttalte dr. Holth.

Btudenterbevegelsen og kirkeas misjon

Under denne overskriften ble det f r a de skandinaviske kristelige stu- denterbevegelsers nnordiske lederdager. i august 1957 sendt ut en rap- port, der det etter visse prinsipielle overveielser blir pekt p& en rekke konkrete arbeidsoppgaver. Studentene oppfordres bl. a. ti1 allerede i studie- tiden & komme i et reelt forhold ti1 misjonsselskapene og deres hjemme- arbeid, ti1 & t a opp egne misjonsoppgaver, direkte eller gjennom verdens- bevegelsen. Videre oppfordres de ti1 & danne studiegrupper og granske srerlig de brennbare spsrsm&lene i misjonsarbeidet i dag. De oppmuntres

ti1 & st& i korrespondanse med studenter i de unge kirker, og ti1 & t a

seg av fremmede studenter som kommer ti1 universiteter i Europa for B studere m. m.

Denne rapporten vil nok egge ti1 diskusjon. Men gledelig er det & merko a t misjonen synes & skulle f& en s& vidt bred plass p& de kristelige stu- denterbevegelsers program i tiden som kommer.

Norge representert ued internasjonul islamkoltferanse

I Lahore i Pakistan ble det ved inngangen ti1 dette hret holdt en inter- nasjonal lslamkonferanse. Staten Pakistan hadde bevilget de nedvendige

(3)

midler slik a t Panjap Universitet kunne innby representanter fra vel 30 land. Storparten av konferansedeltakerne kom fra muhammedanske land, men det var innbudt og mette ogs& en he1 del ikke-muslimer. Det var folk som p& en eller annen m&te hadde vist interesse for arabislc sprak og islams kultur. Og de av dem som ville, fikk anledning ti1 & holde foredrag under konferansen - p& linje med muslimene. Mange benyttet denne anledningen, s& over de ni emnene som var satt opp, ble det i lepet av ca. 10 dager holdt i alt 130 foredrag.

F r a Norge deltok magister Gultnar Melbe. Om sin reise ti1 Pakistan og om sine inntrykk fra konferansen i Lahore har han fortalt en del i en rekke reisebrev ti1 norske aviser. For en som hadde et grundig kjennskap ti1 islam p& forh&nd (Gunnar Melbe tok magistergraden i religions- historie i Oslo og har gitt ut boken eKrigerprofeten. Islams grunnleggera) var det ikke mye nytt & lsere teoretisk sett. Men det var lrererikt & opp- leve v&re dagers muslimske ledere praktisere sin religion og here hvordan de vurderte verdenssituasjonen, sier ban.

I en omtale av islams utbredelse kan Melbw fortelle a t den misjon som Ahmadyia-sekten driver bl. a. i Skandinavia med GOteborg som sentrum, ikke blir regnet med av muslimer i det bele tatt, da den er altfor kjettersk.

Pakistan er vel det muslimland som er mest &pent for Vesten, ogs&

for kristen misjon, skriver han. Dette har fert ti1 a t samtidig som dwrene stenges i India, flytter et stort antall misjonserer over ti1 Pakistan. Men fruktene av dette arbeidet er forelepig mer enn sm&. Misjonserene er ikke velsett. Og n&r noen vil g& over ti1 kristendommen, bryter hatet 10s.

N&r Pakistan holder dwrene Bpne for kristen misjon, spwr han om grunnen kan vsere den

at

de regner misjonserene som ufarlige. Og han konstaterer a t tanken om anti-misjon i Europa og Arnerika ikke er s&

fantastisk for en muslim av i dag som den kan synes for oss.

Det norske misjonsselskaps landsstyre har kalt misjonsprest, dr. philos.

Otto Chr. Dahl ti1 misjonssekretser - etter misjonsprest Johannes Skauge som fratradte 1. juni 1957 (jfr. NOTM 1957 s. 244).

Misjonsprest Dahl har tatt imot kallet og vil overta sin nye stilling den 1. mai.

-

Innen den tid h&per han & f& ferdig en ny og utvidet UtgdVe av lserebok i kirkehistorie ti1 bruk i presteopplseringen p& Madagaskar.

Otto Christian Dahl (f. 1903) ble misjonsprest i 1927 og kom etter sprAkstudier i Frankrike ti1 Vest-Madagaskar der han har hatt sitt virke siden 1929,

-

den siste tiden som tilsynsmann, og som president for Den gassisk-lutherske kirke. I 1937 studerte han indonesiske spr&k i Hamburg med stipendium f r a Instituttet for sammenlignende kulturforskning.

(4)

I

I 1952 ble han dr. philos. ved Oslo Universitet p& sin avhandling ~ M a l - gache et Maanjan~, som ble utgitt av Egede Instituttet (1951) som nr. 3 i serien av vitenskapelige avhandlinger.

Dahl har ogs& ellers vunnet stor anerkjennelse som spr&kforsker. Han er medlem av Acad6mie Malgache og av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Dahl har vrert en flittig bidragsyter ti1 NOTM, et innlegg f r a hans h&nd finnes ogs& i dette nr.

Dahl g&r rikt rustet ti1 den ansvarsfulle stillingen som misjonssekretser, og vi ensker ham lykke ti1 & utfere en betydningsfull innsats ved Misjons- selskapets sekretariat.

Generalsekretcer Duesuqtd slzctter i Israelsmisjone?~

Generalsekretrer Olaf Duesund i Den Norske Israelsmisjon er hlitt utnevnt ti1 sokneprest i Sandsvrer og kommer ti1 & overta sin nye stilling i nrer framtid.

Olaf Duesund (f. 1904) har vrert knyttet ti1 Israelsmisjonen i over 20 Br. Etter embetseksamen i 1933 var han reiseprest for Bergens krets av Den Norske Israelsmisjon 1934-36. I 1937 ble han landssekretrer i Den Norske Israelsmisjon.

Generalsekretrer Duesund har lagt ned e t stort arbeid i denne misjons- gren. Han har gjennom &rene skaffet seg et inngaende kjennskap ti1 jndefolket i fortid og n&tid og ti1 landet Israel. Duesund har nylig gitt ut boken #Israel i g&r og i dag, som viser a t han har fulgt v&kent med i det som har skjedd p& dette omradet - jfr. bokmeldingen i dette nr.

Znnreisetillatelse ti1 India

Santalmisjonen har f&tt melding om

at

det er gitt innreisetillatelse for diakonisse Anne Marie Sulen. Det er ferste gang p& flere &r a t det er blitt gitt innreisetillatelse for en helt ny, norsk misjonrer.

Sestet' Anne Marie vil f& sin gjerning ved spedalskekolonien i Saldoa.

Man mener innreisetillatelsen kan vrere innvilget fordi det ikke har va?rt andre sekere ti1 denne stillingen. Og siden irigen inder har kunnet fylle plassen, tar man en utlending ti1 tjenesten.

Om denne innreisetillatelsen vil f& betydning for fremtiden, er uvisst.

Tendensen er tydelig den a t inderne selv skal overta ogs& i kirkens ledelse. I Ebenezer evangelisk-lutherske kirke, som kirken p& Santal- misjonens felter heter, regner man med a t en indisk kristen vil hli valgt ti1 General Superintendent i april. Med det vil den unge kirken vrere helt selvstendig. Men hjelp vil den fortsatt trenge. S& forhipentlig vil flere misjonrerer f & innreisetillatelse om ikke altfor lenge.

53

(5)

Norsk misjonslnnslag pd verdensutstilling i Bryssel

I tiden 17. april-19. oktober vil det bli holdt en verdensutstilling i Bryssel, og der skal det vrere en egen avdeling for det protestantiske misjonsarbeid i Belgisk Kongo.

Av norslre misjoner er det Baptistsamfnnnet og Pinsevennene som har arbeidsfelter i Belgisk Kongo, og begge vil ble representert p& utstillingen. Baptistsamfunnet har stillet billedmateriale ti1 disposisjon og vil ogs% vise et utdrag av misjonsfilmen ~ L y s over Congow som ble tatt op av misjonaer Ri'ithjof Iversen, og som har vrert vist p% norske kinoer.

Pastor Musiki, en av lederne for den unge kirke p& samfunnets felt, vil vrere ti1 stede under hele utstillingen. Noen norske misjonaerer som skal hjem f r a feltet p& ferie, vil ogs& stoppe noen dager i Bryssel. Som repre- sentant for Baptistsamfunnet i Norge vil misjonssekretrer Asak Kristi- nnsen vrere ti1 stede ved utstillingen.

Ogs& Pinsevennenes Kongomisjon har sendt utstillingsmateriell, og fire av misjonens innfedte Irerere vil komme ti1 Bryssel og bli der under hele utstillingen. Forstander Br. Erlksen, formann i Pinsevennenes Kongo- misjon, og misjonrerer f r a Norge vil ogs& vrere ti1 stede for kortere tid.

Reisning av statue over Hans Egede

Det er i &r 200 &r siden Hans Egedes ded. Styret for Egede Instituttet har i den anledning tatt initiativet ti1 a t det blir reist et minnesmerke over edenne Norges store senn,,.

En hovedkomite er blitt oppnevnt og vil i nrer fremtid sende ut e t aOpprop ti1 reisning av statue over Hans Egedeu. Det er meningen sta- tuen skal reises i Oslo, der den vil kunne minne flest mulig nordmenn og utlendinger om Hans Egedes store innsats som misjonrer og kolonisator.

Utferelsen vil bli overlatt ti1 en av v&re fremste kunstnere.

drsmgte i Norsk Misjonsrdd

Norsk Misjonsr&d holdt sitt Brsmete i Oslo fredag 21. februar. Etter grsmeldingen som ble lagt fram, bestar Norsk Misjonsrid n& av 26 valgte representanter f r a 21 norske misjoner. Dosent dr. 0. G. Myklebrcst er konsultativt medlem av rlldet.

Ti1 ny formann i Norsk Misjonsr&d valgte Arsmetet generalsekreter Tormod Vdgen (Norsk Luthersk Misjonssamhand). Ti1 nestformann valgte man kretssekretrer Magntcs Sceveraas (Det norske misjonsselsl~ap), ti1 sekretrer generalsekretaer Paul Walstad (Den Norske Misjonsallianse), og ti1 kasserer Rolf Engebretsen (Pinsemenigheten). Generalsekreter Bridtjov Birkeli ble valgt ti1 nytt medlem av valutakomiteen (i stedet for

(6)

generalsekretser Einar Amdahl). Det ble vedtatt & sende en hilsen ti1 den tidligere formannen, disponent Carl Mortensen, som er syk.

Generalsekretser Birkeli ga orientering om forhandlingene under motet i Ghana. Men da det enn& ikke forel& noen formell meddelelse f r a Det Internasjonale Misjonsrad om avstemningsresultatet i Ghana, ble ikke saken realitetsbehandlet i dette mstet.

Forstalcderinq~e Johanne Heeg ti1 Afrika

Frk. Johanne HIieg som tok avskjed som forstanderinne ved Misjons- skolen for kvinner (NMS) i Oslo sommeren 1957 etter trofast innsats i en llrrekke, tiltrlldte i midten av mars i llr en lengre reise ti1 misjonsfelt i Afrika.

Frk. Hseg fikk i 1921 dannet Sykepleierskenes Misjonsring (SMR), som hun har vrert formann for i over 30 llr. Og det er etter anmodning nettopp f r a dette stvltteselskapet hun n& har tatt fatt p& denne lange reisen. Det er meningen a t hun skal beseke Misjonsselskapets felt i Kamerun fwst. Siden g&r turen ti1 Misjonssambandets felt i Etiopia og Tanganyika, og den kommer muligens ti1 & omfatte Madagaskar. Overalt vil frk. Hseg mete tidligere elever og andre venner fra misjonsarbeidet.

Frk. Hseg som er 1. suppleant i styret for Egede Instituttet, ble i siste styrem0te snsket god reise. Men vi vil ogsll her bringe denne veltjente misjonsarbeider v&r beste hilsen og takk - med vlnsker om en signerik tur ti1 Afrika.

Nytt f r a Egede Instituttet

Egede Instituttets grsfest den 31. januar - Hans Egedes fsdselsdag

-

ble meget vellykket. Forbundssalen i Oslo var pll det nsermeste fullsatt da styrets formann, lege Martin Osnes, ensltet velkommen og Bpnet wed andakt. Etter vakker sang av Oslo Lsererskoles elevkor ga instituttets leder, dosent dr. 0. G. Myklebust en orientering om Egede Instituttets arbeidsoppgaver og stilling. Aftenens foredragsholder var generalsekretser dr. Fridtjav Birkeli, som talte meget fengslende over emnet averdens- misjonen p& nye v e i e r ? ~ . - Hans orientering om verdensmisjonsmvltet i Ghana og streifene f r a kirkemstet i Nigeria vil man finne gjengitt p&

annet sted i dette nr. under titelen <Tanker omkring Ghanaw. I kollekt ti1 Egede Instituttet kom det inn kr. 1.077.

Den 27. januar ble det etter initiativ fra misjonsprest Erling Cilje holdt et samvrer p& Misjonsskolen i Stavanger for medlemmer av ststte- laget ~ E g e d e Instituttets Venneru. Ogs& der fortalte generalsekretser Birkeli fra Det internasjonale misjonsrllds generalforsamling i Ghana og

55

(7)

kirkemetet i Nigeria. Dessuten deltok sekreter K ~ u t Rettedal og pastor Trygve Karlsen. Etter samtale om Egede Instituttet, og om hvordan man best kunne stette dets virksomhet, valgte metet en distriktskomit6: tilsynsmann Erling Gilje (N.M.S.), kontorfullmektig Henrik B. Hansen (Metodistkirken), forstander Leif Nilsen (Frikirken), samt en repre- sentant fra Misjonssambandet (enn& ikke utpekt). Denne komitien skal samle stettelagets medlemmer e t par ganger i &ret og ogs& forseke A arrangere et offentlig mete hvert

&r.

- I kollekt ti1 Egede Instituttet kom det inn kr. 272, og dessuten ble det tegnet nye abonnenter p& Norsk Tidsskrift for Misjon og nye medlemmer av stettelaget. Samtidig betalte tidligere medlemmer sin kontingent, s& tilsynsmann Gilje den felgende dag kunne sende en bankremisse p& over kr. 600. Vi takker hjertelig for det gode og oppmuntrende tiltak og hAper det inspirerende eksemplet fra Stavanger vil oppmuntre alle v&re stnttelag og kontaktmenn ti1 &

forseke noe liknende!

Sokneprest Reidar Bolling i Skogn har av interesse for Egede Insti- tuttet foretatt en prekenreise i dagene 1 . 4 . mars. Det ble holdt guds- tjenester og meter p& fnlgende steder: Skatval, Vernes, Hegra, Flornes og Meruer. I offer og kollekter kom det i alt inn kr. 350 netto. Sokne- prest Bolling skal ha hjertelig takk for sin innsats. Han har lovet & t a en liknende tur siden, og ville flere felge hans gode eksempel, skulle det nok snart vise igjen ogs& i regnskapet.

Vi kan glede v&re venner med a t det endelig har lykkes & f& tak i stsrre kontorlokaler. Arbeidet ved Egede Instituttet har lenge v e r t hemmet p&

grunn av plassmangel. Men i v&re nye, lyse lokaler i Theresesgt. 61 11, som vi flyttet inn i omkring 15. mars, h&per vi & kunne lese v&r oppgave p& en bedre mate enn det tidligere var mulig. Mens arbeidsforholdene fer var lite tilfredsstillende bade for personalet og besekende, h&per vi n&

at

det skal bli bra for alle parter - s& snart vi kommer i orden. Kontoret ligger like ved Bislett, s& det er grei adkomst b&de med trikk og buss.

V&rt nye telefonnr. er: 60 68 17.