Ragnfrid Nord
AU-TPD DW ED-00143
3 Beliggenhet, lisensforhold og målsetting ... 6
3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 6
3.2 Målsetting for boreaktiviteten ... 7
4 Korallforekomster, erfaringer fra andre operasjoner, risiko og risikoreduserende tiltak ... 8
4.1 Generelt om planlegging av boreoperasjoner i områder med kaldtvannskoraller... 8
4.2 Erfaring fra tidligere boreoperasjoner ... 9
4.3 Korallforekomster i området nær letebrønnen Ragnfrid Nord ... 10
4.4 Risikoreduserende tiltak med hensyn på korallforekomster ... 15
4.4.1 Partikulære utslipp ... 15
4.4.2 Ankeroperasjoner... 16
4.5 Konklusjon ... 17
5 Boring og brønndesign ... 18
6 Omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier med forklaring på bruk ... 21
6.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 21
6.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 21
6.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 21
6.3.1 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer ... 23
6.4 Omsøkte røde kjemikalier ... 24
6.4.1 Begrunnelse for bruk og miljøvurdering av rødt stoff/røde kjemikalier... 24
6.4.2 Bruk og utslipp av gule kjemikalier... 25
6.4.3 Forklaring på bruk og miljøvurdering av gult stoff ... 25
6.5 Estimerte mengder grønne kjemikalier ... 27
7 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks på letebrønn Ragnfrid Nord ... 28
7.1 Forbruk og utslipp av borevæske... 28
7.2 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier... 29
7.3 Beredskapskjemikalier ... 29
7.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 30
7.5 Drenasje- og oljeholdig vann ... 31
7.6 Utslipp av borekaks... 31
8 Planlagte utslipp til luft ... 31
8.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 31
8.2 Diffuse utslipp til luft ... 32
8.3 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft... 32
9 Avfallshåndtering... 32
9.1 Håndtering av borekaks ... 33
9.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 33
10 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp... 34
1 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp ... 34
1.1 Miljørisiko ... 34
Vedlegg B ... 42
1 Sammendrag
Letebrønn NO 6406/2-9 S Ragnfrid Nord er planlagt i posisjon N 7189352.5, E 378776.5 (ED50, UTM 32N).
Brønnen er lokalisert ca. 22 km sør for Kristinfeltet, regnet fra feltets midtpunkt, og ca.150 km fra land, Sula i Frøya kommune i Sør-Trøndelag. Et områdekart for den planlagte brønnen sammen med referansebrønn er vist i Figur 3.1.
Vanndypet på brønnlokasjon er 278 m MSL.
Brønnen vil bores med den halvt nedsenkbare flyteriggen West Phoenix. Tidligste borestart er estimert til 01.06.2018.
Estimert varighet for hovedbrønn er 61 dager hvis tørr og 81 dager gitt funn.
Brønnen planlegges i 5 seksjoner: 42’’, 26’’, 17 1/2’’, 12 ¼’’ og 8 ½’’ hvor topphullsseksjonene vil bli boret før stigerør er installert. For 42’’- og 26’’-seksjonene vil borekaks og overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert. Resterende seksjoner vil bli boret med oljebasert borevæske hvor borekaks separeres over shaker og sendes til land for avfallshåndtering.
Site survey på lokasjon klassifiserer brønnen til 0 (ingen grunn gass er forventet). Det planlegges derfor ikke for noe pilothull.
Oljebasert borevæske er vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for brønnen.
Statoil gjennomførte høsten 2016 og våren 2017 en akustisk og visuell korallsurvey som dekket et område på 42 km2 omkring planlagt spudlokasjon. Undersøkelsene viser moderat tetthet av korallrev. Korallforekomster i 500 m sonen rundt planlagt spudlokasjon er visuelt kartlagt. De visuelle undersøkelsene viser forekomster av varierende kvalitet. Risikoen for skade på rev, koraller og habitater uten at en setter inn risikoreduserende tiltak er stor men vil reduseres til lav ved å sette inn tiltak som plassering av spudlokasjon i akseptabel avstand fra forekomster av høy verdi, forhalingsbegrensninger for rigg samtidig som en søker å legge inn og overholde avstandsbegrensinger på horisontalt 30 m og vertikalt 15 m fra korallforekomster av høy verdi. West Phoenix er en rigg som har mulighet til å gjennomføre de fleste operasjoner på DP uten oppankring men beslutning om behov for oppankring er ikke tatt. Hvis oppankring besluttes vil dette kun være av sikkerhetsmessige årsaker. Ankringsanalyse og ankringsmønster for riggen er ikke utarbeidet på lokasjon men det er tidligere utarbeidet ankringsanalyse for flyteriggen Deepsea Bergen på lokasjon. Ankringsoperasjon fra denne riggen er vedlagt i figur 4.5. Denne analysen viser at det vil være mulig å ankre opp rigg med avstandsbegrensninger som sikrer tilstrekkelig avstand fra forekomster av korallrev og skog av hornkoraller på hardt substrat.
Det kan likevel ikke utelukkes at enkeltkolonier med hornkoraller skades ved oppankring av boreriggen. Dette vil likevel ikke påvirke forekomstene i området.
Spudlokasjon er plassert i en avstand på over 250 m fra nærmeste identifiserte korallforekomst.
Risiko for skade på koraller i forbindelse med boreoperasjonen vurderes som akseptabel etter at risikoreduserenden tiltak er satt inn.
Statoil har gjennomført en egen miljørisiko og beredskapsanalyse for Ragnfrid Nord. Kristin kondensat (2006) er blitt valgt som modellolje for analysen. Kristin Kondensat anses som konservativ i forhold til kondensatfunn i Ragnfrid Sør og i omtrent samme område som modellert tetthet for Imsa Sør-funnet. Miljørisikoanalysen for 6406/2-9 S Ragnfrid Nord er gjennomført som en helårlig skadebasert analyse, og er utført av DNV GL. Miljørisikoen for letebrønn 6406/2-9 S Ragnfrid Nord er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØK’er i alle fire sesonger. Høyeste miljørisiko
gjennom året er beregnet for november, med utslag på 23 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for alvorlig miljøskade (Høst - lomvi og alke – pelagisk sjøfugl).
Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 6406/2-9 S Ragnfrid Nord er oppsummert i kap 11. Det er satt krav til 7 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 36 timer. Det settes krav til 2 kystsystemer i barriere 3 og 2 fjordsystemer i barriere 4. Det stilles krav til 5 strandrenselag i barriere 5.
Ved behov vil ytterligere ressurser kunne mobiliseres i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og Interkommunale Utvalg for Akutt Forurensning (IUAer). Statoil har også avtale med OSRL om bistand til rådgivning og ressurser (inkludert dispergering fra fly).
Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.
2 Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på
mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
3 Beliggenhet, lisensforhold og målsetting
3.1 Beliggenhet og lisensforhold
Letebrønn NO 6406/2-9 S Ragnfrid Nord er planlagt i posisjon N 7189352.5, E 378776.5 (ED50, UTM 32N). Brønnen er lokalisert ca 21 km sør for Kristinplattformen, og 150 km fra nærmeste land. Et områdekart med avstander til land for den planlagte brønnen er vist i Figur 3.1. Vanndypet på brønnlokasjon er 278 m MSL.
Brønnlokasjonen befinner seg i lisens PL199. Tabell 3.1 nedenfor viser rettighetshavere og lisensandel for lisensen.
Figur 3.1 Beliggenhet i forhold til norskekysten
Tabell 3.1 Rettighetshavere og lisensandel for PL199
Selskap Prosentandel
Statoil ASA (operatør) 52 %
Petoro ASA 27%
ExxonMobil 15%
Total 6%
3.2 Målsetting for boreaktiviteten
Primært formål med letebrønn NO 6406/2-9 S er å påvise hydrokarboner i Ragnfrid Nord-prospektet.
4 Korallforekomster, erfaringer fra andre operasjoner, risiko og risikoreduserende tiltak
De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa, en steinkorall (Scleractinia) i familien Caryophyllidae.
Lophelia forekommer i de fleste hav, unntatt de aller kaldeste, i dybdeområdet 40-3000 m dyp.
Utenfor Trøndelagskysten danner korallen sammenhengende rev eller banker opp til 35 m høye og 1 km lange.
Revkompleksene kan imidlertid bli mye lengre, eks revet på Sularyggen som er ca. 14 km langt.
Midtnorsk sokkel har de største kompleksene og høyeste tetthetene av Lophelia-rev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m.
Revene er store biologiske konstruksjoner med en kompleks romlig struktur som gjør dem til et egnet leveområde for mange fastsittende og frittlevende organismer. De store variasjonene i mikrohabitat gjør revene til et økosystem med veldig høyt artsmangfold.
Paragorgia arborea (Sjøtre), Paramuricea placomus (Sjøbusk) og Primnoa er hornkoraller som kan danne såkalte
korallskoger. Sammen med Lophelia danner de ofte komplekse habitater for mange andre arter. Korallskog er avhengig av hardt substrat for å kunne etablere seg, og ofte benytter de seg av dødt Lopheliarev. Korallskog er iøynefallende objekter på havbunn, ofte i kraftig gul, oransje eller rød farge. De eldste koloniene man kan finne i Norge er sannsynligvis mellom 100 og 200 år gamle.
4.1 Generelt om planlegging av boreoperasjoner i områder med kaldtvannskoraller
Planlegging av boreoperasjoner gjennomføres iht. NOROG-retningslinjer og Statoils eget beste-praksis-notat. Statoils beste praksis er fundamentert på NOROG-retningslinjer og videreutviklet basert på løpende erfaringer og publiserte vitenskapelige studier. Alle Statoils boreoperasjoner på Haltenbanken og i Norskehavet vurderes for mulig tilstedeværelse av koraller og planlegges iht. nevnte dokumenter.
Risiko for skade på enkeltkoraller blir vurdert. Selv om risiko for skade på enkeltkoraller ikke medfører risiko for skade på forekomsten og det biologiske mangfold i området, er målet å minimere risiko der kostnadene ikke er urimelig høye (ALARP). En slik tilnærming er iht. Naturmangfoldloven.
I løpet av de siste syv årene har Statoil planlagt og gjennomført en rekke boreoperasjoner i områder med kaldtvannskoraller uten at korallforekomstene er blitt påført vesentlig skade.
Iht. aktivitetsforskriftens §53 skal det gjennomføres grunnlagsundersøkelse før produksjonsboring og før leteboring i miljøfølsomme områder. I korallområder kartlegges influensområdet vanligvis ved hjelp av akustiske metoder: ROV- eller AUV-montert Multi Beam Echo Sounder (MBES). Et korallkart med 0,5 x 0,5 m grid utarbeides som grunnlag for videre planlegging. Dekningsområdet for kartleggingen er på generell basis i størrelsesorden radius på 2,8-3,3 km for en oppankret borerigg. Potensielle korallstrukturer, identifisert akustisk, innenfor 500m-sonen rundt brønnen og et eventuelt alternativt utslippspunkt dokumenteres visuelt (video og stillbilder).
Klassifisering utføres for alle korallstrukturer som er visuelt dokumentert. Figur 4.1 viser kriterier og eksempler på verdivurdering av koraller. Kriteriene er etablert industripraksis på norsk sokkel og gitt i NOROG-veilederen.
Figur 4.1: Klassifiseringskriterier for kaldvannskoraller gitt i NOROG-retningslinjer.
Akustisk identifisert mulige korallstrukturer håndteres som korallforekomster i excellent kondisjon intil kondisjon er visuelt vurdert.
4.2 Erfaring fra tidligere boreoperasjoner
Statoil har i løpet av de siste syv årene gjennomført en rekke detaljerte korallkartlegginger i forbindelse med feltutbygginger, letebrønner og brønnoperasjoner på Haltenbanken og i Norskehavet. Det er med grunnlaget i dette kartleggingsmaterialet mulig å se en del trender:
• Korallforekomstene er betydelige og ikke sjeldne
• Lopheliarev varierer i tetthet, utbredelse og kondisjon avhengig lokalitet
o I vest nær sokkelkanten er det høy tetthet av Lophelia av god kondisjon o Lenger inne på sokkelen er det større andel dødt Lopheliarev
o Korallskog er assosiert til revene
• Korallskog (spesielt Paragorgia og Primnoa) finner man på hele sokkelen der det er hardt substrat o Enkeltkolonier på rullestein, «man-made» strukturer og på dødt Lopheliarev
Generell erfaring fra boreoperasjoner som har vært planlagt, gjennomført og overvåket de siste årene er at en ved planlegging iht. beste praksis, ikke utsetter korallforekomstene for uakseptabel risiko.
Synlig sedimentasjon har generelt en begrenset utbredelse, i noen tilfeller ut til ca 150 m fra utslippspunktet. Dersom en plasserer utslippspunktet i tilstrekkelig avstand (150-200m) til nærmeste korall vil en unngå skade som følge av
nedslamming.
Finere partikler suspendert i vannmassene kan spres langt fra utslippspunktet og eksponere koraller i korte episoder der peak-konsentrasjoner kan overskride terskelverdier som baseres på langtidseksponering. Slike korte eksponeringsepisoder 0,5-2 timer) med peak-konsentrasjoner kan forekomme ut til ca 600-700m fra utslippsstedet. Terskelverdiene vi benytter er basert på studier der koraller har vært langtidseksponert over uker og representerer i liten grad faktisk eksponering ved en boreoperasjon. Det anses derfor som akseptabelt at enkeltkoraller utsettes for peak-konsentrasjoner betydelig over terskelverdi. Overvåking har ikke påvist skade på eksponerte koraller.
Korallrevene på Morvin ble visuelt overvåket ett år etter boring av fire produksjonsbrønner, og følges nå opp hvert tredje år som del av den regionale miljøovervåkingen. Det foreligger ingen indikasjoner på langsiktige effekter.
Siden 2010 er det gjennomført og publisert flere studier av kaldtvannskorallers tåleevne/robusthet overfor
partikkelsedimentasjon og eksponering for partikler i suspensjon. Studiene gjelder hovedsakelig Lophelia Pertusa.
Studier gjennomført som del av prosjektet Coral Risk Assessment, Monitoring and Modelling, CORAMM har vurdert potensielle effekter fra suspendert materiale som følge av petroleumsutvinning i nærheten av kaldtvannskorallrev. Basert på resultatene fra CORAMM og erfaring fra Morvin-prosjektet er det grunn til å tro at kaldtvannskoraller er mer
motstandsdyktige mot partikkelspredning enn tidligere antatt.
4.3 Korallforekomster i området nær letebrønnen Ragnfrid Nord
Statoil har gjennomført en akustisk og visuell undersøkelse av havbunnen rundt 3 mulige spudlokasjoner for letebrønn Ragnfrid Nord. De akustiske undersøkelsene er gjennomført med ROV påmontert et multistråle ekkolodd (MBES).
Oppløsning i de akustiske dataene er høy med 0,5 x 0,5 m. Tolkning har gitt indikasjoner på moderate til tette forekomster av korallstruktuerer. Noen av korallstrukturene har en utstrekning på 50-100m. Visuelle undersøkelsene er gjennomført med ROV påmontert video og stillbildekamera. De visuelle undersøkelsene er gjennomført på rundt 30 targets med en høyde >1m i 500 m sonen rundt 3 mulige lokasjoner. Undersøkelsene viser forekomster av varierende kvalitet fra excellent til poor kondisjon både for korallrev av Lophelia pertusa og korallskog av Paragorgia Arborea, lassifisert ut fra NOROGs retningslinjer for klassifisering. På døde deler av korallstrukturene finnere en også noen forekomster av svampen Geodia sammen med annen svamp.
Basert på data fra gjennomført korall survey og grunn gass klassifisering fra Site survey er det identifisert en spudlokasjon som sikrer klasse 0 for grunn gass sammen med at risiko for skade på korallstrukturer ved utslipp av kaks er reduseres mest mulig. Akustisk identifisert potensielle koralforekomster og visuelt undersøkte korallforekonster er vist sammen med planlagt spudlokasjon i Figur 4.2. Avstanden fra spudlokasjon til nærmeste korallforekomst (Coral 27) er 263 m.
Koralforekomsten er visuellt undersøkt og klassifiseres som korallskog i god kondisjon.
Posisjoner for visuellt undersøkte korallstrukturer er vist med lys rosa farge i figur 4.2. Potesielle korallforekomster er vist med mørk rosa farge. Stillbilder er vist i Figur 4.4 og klassifisering av visuellt undersøkte korallforekomster i Tabell 4.1.
Figur 4.2: Korallkart for området rundt spudlokasjon til Ragnfrid Nord letebrønn.Kartet viser både potensielle forekomster av korallrev og korallskog samt visuelt undersøkte forekomster sammen med planlagt spudlokasjon.
Figur 4.3 Utsnitt av kart rundt spudlokasjon for letebrønn Ragnfrid Nord. 250 og 500 m soner rundt spudlokasjon er markert med sirkler for å illustrere avstander til identifiserte potensielle og visuelt undersøkte korallforekomster.
Tabell 4.1 Klassifisering av visuelt undersøkte mulige korallstrukturer innenfor 500 m sonen til mulige spudlokasjoner for boring på Ragnfrid Nord.
Condition Comments Coral-ID Area (m2) Hight (m) Coverage (%) Area (m2) Speci. Per 25m2
ST16903_0001 0 0 0 9 Fair
ST16903_0002 0 0 0 2 Poor paragorgia on dead lophelia
ST16903_0003 50 3 100 10 Exellent Lofhelia with excellent, 100% coverage in front
ST16903_0004 100 10 100 15 Exellent
Lofhelia in terasses with excellent, 100% coverage in front. Paragorgia assosiated. A very rich reef.
ST16903_0005 100 10 100 5 Exellent
The hillshade inticates that the potential excellent lophelia front is not covered by video/rov transect. One screen grab shows excellent lophelia. The dark, shaded, steep slope intocates excellent lophelia.
Most likely a very rich reef.
ST16903_0007 ? ? ? No visual documentation available in the survey report.
ST16903_0008 100 10 >60 >15 Exellent
A large lophelia reef with high density of paragorgia assosiated
ST16903_0011 50 3 >40 >15 Exellent
Good lophelia with high density of paragorgia assosiated
ST16903_0012 60 10-15 Good
Good lophelia with high density of paragorgia assosiated
ST16903_0013 60 10-15 Good
Good lophelia with high density of paragorgia assosiated
ST16903_0014 60 10-15 Good
Good lophelia with high density of paragorgia assosiated
ST16903_0015 0 0 0 <5 Poor
Mostly dead Lofhelia with a few Paragorgia/Gorgonians assosiated
ST16903_0016 60 10-15 Good
Good lophelia with high density of paragorgia assosiated
ST16903_0017 >60 5-10 Good Good lophelia with some paragorgia assosiated
ST16903_0019 0-20 5-10 Fair
ST16903_0020 >60 5-10 Exellent
Lofhelia with excellent, 100% coverage in front.
Paragorgia assosiated.
ST16903_0021 dead 0 Poor Mostly dead lophelia
ST16903_0022 >60 5-10 Exellent
Lofhelia with excellent, 100% coverage in front.
Paragorgia assosiated.
ST16903_0023 4 2 <20 4 Poor
A small lump of lophelia with a few paragorgia assosiated.
ST16903_0024 40 10-15 Good
A large structure of dead lophelia with some lumps of lophelia of medium coverage. High density of paragorgia/primnoa.
ST16903_0025 100 10 100 >15 Exellent
Lofhelia in terasses with excellent, 100% coverage in front. Paragorgia assosiated. A very rich reef.
ST16903_0027 0-20 10-15 Good
Mostly dead lophelia. Partly high density of paragorgia.
ST16903_0029 1 no reef/garden One single paragorgia
ST16903_0030 ? ? ?
The part of the reef where the hillshade indicates lophelia is not covered by visual documentation. Must be considered not confirmed.
ST16903_0031 60 10-15 Good
A large structure with terasses of lophelia in front.
Good coverage. Paragorgia assosiated.
ST16903_0032 25 60 5-10 Good
A small lophelia with a front of good coverage.
Paragorgia assosiated.
ST16903_0033 60 ? Good
A large structure with some live lophelia in front. Good coverage. Paragorgia assosiated.
ST16903_0034 40 5-10 Fair
ST16903_0036 40 5-10 Fair
Some live lophelia in front of fair covearge. Paragorgia and primnoa assosiated.
ST16903_0037 <20 10-15 Good
Mostly dead lophelia. Partly high density of paragorgia.
ST16903_0038 <20 10-15 Good
Mostly dead lophelia. Partly high density of paragorgia.
ST16903_0039 <20 10-15 Good
Mostly dead lophelia. Patches of high density of paragorgia.
ST16903_0041 100 10-15 Exellent
Lofhelia in terasses with excellent, 100% coverage in front. Paragorgia assosiated.
ST16903_0042 >60 10-15 Exellent
Lofhelia in terasses with excellent, high coverage in front. Paragorgia assosiated.
Lophelia reef Coral garden
Figur 4.4 Stillbilder fra visuelle undersøkelser av koraller på Ragnfrid Sør.
4.4 Risikoreduserende tiltak med hensyn på korallforekomster
Boreaktivitet i områder der dypvanns koraller forekommer, representerer en potensiell trussel for korallrev. Partikulære utslipp i nærheten av korallene kan påvirke forekomstene, enten ved sedimentering på eller begraving av objektene eller ved økte nivåer av suspenderte partikler i vannmassene. Fysisk skade på koraller pga kollisjon med anker, kjettinger eller annet utstyr er også en potensiell trussel for korallforekomstene.
4.4.1 Partikulære utslipp
Utslipp av partikler fra boreoperasjoner kommer fra utboret kaks og partikulære borevæsker. Risiko for påvirkning på koraller som følge av partikulære utslipp reduseres ved å minimere eksponering. Flere tiltak kan gjennomføres for å redusere partikkeleksponering på koraller: .
• Flytte utslippspunkt for topphullskaks og borevæske til et mer gunstig område med hensyn på koraller.
• Reduksjon av utslipp fra topphullsseksjoner ved bruk av RMR med etterfølgende ilandsending av kaks
• Bruk av Brine for å redusere mengden partikler i sirkulasjonsvæsker som benyttes mellom boring og sementering.
Ved krav om høy tetthet på væsken vil andre typer Brine enn NaCl benyttes. Disse er mer kostbare enn barite og er kun benyttet i tilfeller der simuleringer viser at bruk av Brine reduserer påvirkning i så stor grad at bruk av CTS slange kan unngås. Moniturering etter operasjoner på Morvin i 2009 og 2010 viser imidlertid at kort tids
eksponering hverken ga akutte eller langtidseffekter.
• Spredningsberegninger kan benyttes for vurdering av ulike alternative borevæsker og utslippspunkt, men når utslippspunkt har en avstand på over 250 m fra nærmeste korallforekomst har beregningene liten praktisk betydning da påvirkning fra sedimentert materiale i en slik avstand har vist seg å være neglisjerbar.
Hvilke tiltak som settes i verk vurderes fra operasjon til operasjon. Utslippene som planlegges i forbindelse med boring av letebrønn 6406/2-9 S vil slippes ut i en avstand på mer enn 250 m fra nærmeste korallforekomst for å redusere risko for skade. Nærmeste korallforekomt (coral 27) er klassifisert i dårlig forfatning med hensyn på Lophelia Pertusa og i god forfatning med hensyn korallskog av Paragorgia Arborea.
Erfringsmessig vil koraller som befinner seg i en avstand på 250 m fra utslippspunkt for kaks og partikler ikke påvirkes av sedimenterte partikler. Grensen for hvor en observerer synlig sedimentasjon ligger i området 150-200 m fra utslippspunkt.
Riskoen for skade på koraller som følge av sedimentering anses derfor som lav og akseptabel ved konvensjonelle boreutslipp fra planlagt utslippspunkt.
Med valgt spudlokasjon vil nærområdet for utslippspunktet sannsynlig utsettes for peak konsentrasjoer av suspendert partikulært materiale av kaks, bentonite og barite. Eksponeringen for suspenderte partikler utgjør i avstander > 250 m fra utslippspunkt kort tids eksponering fra 0,5-2 timer. Ingen skader på koraller er obeservert under monitorering av eksponerte forekomster i reelle situasjoner. Risikoen for skade på koraller i en avstand på 250m fra utslippspunkt anses derfor som lav og akseptabel uten å sette inn tiltak som bruk av partikkelfri borevæske, RMR, CTS og vurderinger av ulike alternativer for borevæske og utslippspunkt ved bruk av spredningsberegninger. Det planlegges kun utslipp fra spudlokasjon fra 42" og 26’’
seksjon.
4.4.2 Ankeroperasjoner
Legging av anker og ankerlinerer kan i korallområder utgjøre en risiko for mekanisk skade på korallforekomster. Korallkart, basert på akustiske data, danner basis for ankringsanalysen. Sannsynligheten for at anker/ankerliner kommer i konflikt med korallstrukturene vil representere risikoen, dvs. avstanden fra anker/ankerliner til nærmeste korall vil representere risikoen.
Avstander fra potensiell anker/ankerliner til korallstrukturer er delt inn i tre risikokategorier for å evaluere risikoen for skade på koraller:
• Høy risiko: <20 m fra korall strukturer
• Moderat risiko: 20 - 30 m fra korall strukturer
• Lav risiko: >30 m fra korall strukturer
Statoil sikter etter å operere anker/ankerliner i soner som gir lav risiko, hvor avstand til nærmeste korall er minimum 30 meter. I tilfeller der anker/ankerkorridorer viser seg å være i moderat risiko vil andre tiltak settes inn, som for eksempel ROV assistert prelegging og opptak av anker/ankerliner, kortere og tyngre kjettinger, og/eller benyttelse av bøyer eller fiber.
Plassering av anker/ankerkorridorer i sonen for høy risiko aksepteres ikke.
Med bakgrunn i dette legger Statoil inn begrensninger i ankringsanalysen som sikrer en til enhver tid horisontal avstand på 30 m og en vertikal avstand på 15 m fra anker til verneverdige korallforekomster. Tettheten i Ragnfrid Nord området anses som håndterbar sett i forhold til overholdelse av de gitte kriterier.
Boring av Ragnfrid Nord planlegges gjennomført med flyteriggen West Phoenix. West Phoenix er en DP-rigg som har mulighet til å gjennomføre operasjoner uten oppankring. Oppankring vil derfor kun benyttes hvis det i planleggingen viser seg at oppankring er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker.
Ved eventuell oppankring vil ankerliner prelegges før riggen kommer på lokasjon. Prelegging av anker og ankerliner gir en mer eksakt leggenøyaktighet enn ved tradisjonell oppankring. Endelig ankringsanalyse gjennomført i henhold til Ptil’s Innretningsforskrift §63, med henvisning til Sjøfartsdirektoratets ankringsforskrift §§6-17 vil ikke være klar før nærmere operasjonsstart. Det er imidlertid gjennomført en ankringsanalyse med riggen Deepsea Bergen på lokasjon. Deepsea Bergen har ikke mulighet til å gjennomføre operasjoner under assistanse av DP og vil derfor måtte operere med lengre og flere ankerliner enn West Phoenix. Det vil derfor være enklere å overholde avstandskrav til korallforekomster under ankerlegging og i operasjon med West Phoenix enn med Deepsea Bergen. Ankerspread for Deepsea Bergen er vist i figur 4.5. Analysen viser at det for Deepsea Bergen vil være mulig å operere med til enhver tid horisontal avstand på minimum 30 m og en vertikal avstand på minimum 15 m fra anker til verneverdige korallforekomster og dermed holde seg innenfor lav risiko for skade på verneverdige korallforekomster.
Figur 4.5 Ankringsmønster etter gjennomført ankringsanalyse for Deepsea Bergen på Ranfrid Nord letebrønn.
4.5 Konklusjon
Statoil vurderer risiko for skade på koraller som følge av utslipp av partikulært materiale etter at spud lokasjon er plassert i akseptabel avstand til nærmeste korallforekomst som lav og akseptabel. Ved overholdelse av avstandsbegrensninger fra kjetting til korallforekomster anses risikoen for fysisk skade på koraller som lav. Det kan likevel ikke utelukkes at
enkeltkolonier med hornkoraller skades ved oppankring av boreriggen. Dette vil likevel ikke påvirke forekomstene i området. I forbindelse med søknad om boring av letebrønn på Smørbukk nord i 2014 uttaler Havforskningsinstituttet i sin høringsuttalelse følgende: «…... Skader på et lite antall enkeltkolonier av sjøtrær eller små forekomster av steinkoraller vil i et slikt område ha lite å si for artenes utbredelse eller skade havbunnens økologiske funksjon…..».
5 Boring og brønndesign
Brønn NO 6406/2-9 S Ragnfrid Nord er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene og oljebasert borevæske i 17 ½ ’’-,12 ¼’’- og 8 ½"-seksjonene. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og forbruk av oljebasert borevæske er gitt i Vedlegg A. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på brønndesign beskrevet under som bidrar til ‘’worst case’’ forbruk og utslipp.
Alle dyp er målt fra boredekksnivå (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL brukt i denne søknad er satt til 23 m.
Vanndypet på lokasjonen er 278 +/-2 m MSL.
42”- og 26’’-brønnseksjonene
De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 36” lederør og 20" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde.
Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.
17 ½" og 12 ¼"-brønnseksjonene
Oljebasert borevæske er planlagt i disse seksjonene. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. For 17 ½" seksjonen kjøres et 14" foringsrør og for 12 ¼" seksjonen kjøres et 9 7/8" forlengelsesrør. 14’’ foringsrør planlegges sementert 400m over settedyp, mens 9 7/8 forlengelsesrør planlegges med 600m sement over settedyp.
8 1/2"-brønnseksjon
Seksjonen er planlagt boret med oljebasert borevæske. Seksjonen vil bli boret ned til endelig dyp for brønnen. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske sendes til land for gjenbruk. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake.
Brønnskisse for planlagt brønndesign er vist i Figure 5.1.
Figure 5.1 Brønnskisse NO 6406/2-9 S
.
Well: NO 6406/2-9 S WELL SCHEMATIC All depths refer to RKB.
Field: PL199 Mainbore RKB-MSL: 23 m
Rig: To be decided
LOT /
FIT Max PP FG Fluid
SIZE TVD SIZE TYPE / RAD. MARKERS CENTRALIZERS [SG] TVD MD TVD MD
MD RKB
SB 301
42" 357 36" Interval: 301m -357m NA Seabed Seabed Sea water
56 357 1,03
N/A 357 357 1,00 1,12
Interval: 301m - 1500m
26" 1510 20" Type: 133lb/ft, N80, Tenaris ER TBD
1153 1510 Drift: 18.543" Seabed Seabed Sea water
1,03
FIT 1500 1500 1,01 1,79
17 1/2" 3410 14" Interval: 301m - 3400m TBD 3000 3000 OBM
1900 3410 Type: 114lb/ft, SM-125S ,VamTop KB 1.50-1.65
Drift:12.25"
3350 3350
FIT 3400 3400 1,60 2,04
12 1/4" 4361 9 7/8" Interval: 3350m -4385m TBD
976 4386 Type: 66.4lb/ft, SM-125S, VamTop
Drift: 8,500" 3785 3785 OBM
1.65-1.84
FIT 4360 4385 1,79 2,17
8 1/2" 4944 OH OBM
624 5010 2,00
1,95
HOLE CASING/LINER
[SG] [SG]
CSG. SHOE
Reservoir
[SG]
08.02.2018
TOC/TOL
Tabell 5.1: Oversikt over brønnseksjoner, borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks,
Hull- seksjon
Dybde m (MD)
Seksjons-
lengde Type
Utslipp av bore-væske
til sjø
Kaks generert
Kakshåndtering
(fra-til) [m] [m3] [m3] [tonn]
42" 301-357 56 SW Polymer Mud
Sweeps/Displ. Mud/kill mud 550 50.1 150 utslipp til sjø
26" 357-1510 1153 SW Polymer Mud
Sweeps/Displ. Mud/kill mud 2800 395 1185 utslipp til sjø
17½" 1510-3410 1900 XP-07 0 295 885 Til land
12 ¼" 3410-4386 976 XP-07 0 74 223 Til land
8 1/2" 4386-5010 624 XP-07 0 23 69 Til land
P&A - - XP-07 0 - - Til land
Totalt - 4709.0 - 3350.0 837.1 2511.2 -
6 Omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier med forklaring på bruk
6.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals.
Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon. Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort.
På møtene gjøres det opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp.
Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.
6.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Borekontraktør og Statoils egne leverandører leverer miljøregnskap til Statoil. Måling og rapportering utføres i henhold til gjendende måleprogram for den enkelte leverandør.
6.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne, gule og røde kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.
Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av hovedbrønn og et sidesteg.
‘’Worst case’’ doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på West Phoenix.
Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler
• Utboret kaks
• Drenasjevann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Tabell 6.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av brønnen.
Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er gitt i kapittel 6.3.1.
En stor andel av kjemikalier som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (Chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikalier med grønn miljøklassifisering er valgt med grunnlag i at de regnes som de mest miljøvennlige produktene. En beskrivelse av kjemikalier samt begrunnelse for bruk av kjemikalier med svart, rød og gul og gul Y2 miljøklassifisering er gitt i etterfølgende kapitler. Det er for alle beregninger av forbruks og utslippsmengder benyttet en sikkerhetsfaktor på 50%.
Tabell 6.1 Estimert forbruk og utslipp av stoff i fordelt på bruksområder for letebrønn Ragnfrid Nord
104 og
100 101 102
104 og
100 101 102
Anslått i OBM 4435234 0 1498549 56094 32796 0 0 0 66300 0 0
Anslått i VBM 1475250 1475250 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Anslått i sementkjemikalier 1625007 72632 9740 9829 6137 165 100 88 163 4 0
Anslått i riggkjemikalier 17686 17615 4355 1170 489 3683 968 84 0 0 0
Anslått mengde andre bore og brønnkjemikalier 0 0 4500 0 0 0 0 0 0 0 0
Kjemikalier i lukket system 0 0 0 0 0 0 0 0 6261 0 300739
Anslått mengde bore og brønnkjemikalier pr år
på Ragnfrid Nord letebrønn 7553177 1565497 1517144 67093 39423 3849 1068 172 72724 4 300739
Forbruk stoff i sort kategori (kg) Bruksområde/tillatelseskategori
Forbruk stoff i grønn kategori (kg)
Utslipp stoff i grønn kategori (kg)
Forbruk stoff i rød kategori (kg)
Utslipp stoff i rød kategori (kg) Forbruk stoff i gul
kategori (kg)
Utslipp stoff i gul kategori (kg)
6.3.1 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon.
Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 6.2 er registrert i databasen NEMS Chemicals.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på West Phoenix, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på 739 kg som omfatter normalt forbruk for tidsrommet det tar å bore brønnen og en opsjon på å benytte ytterligere 30000 kg dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene. Ved utskiftning av ulike system kan kjemikalietype variere.
De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
Tabell 6.2 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per på West Phoenix samt opsjon på utskiftining .Total omsøkt mengde forbruk av svarte kjemikalier er 30739 kg.
Tabell 6.2 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon
Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg
Forbruk av stoff i kategori (kg)
Produkt Miljøklassifisering Use (kg)
Chemicals sent to
shore (kg) Svart Rødt
Shell Tellus S2 V46 7000 7000 739 6261
Opsjon utskiftning av system (kjemikalietype
kan variere) 30000 30000 30000 0
Totalt 24000 24000 30739 6261
6.4 Omsøkte røde kjemikalier
Det søkes om tillatelse til bruk av rødt stoff innen bruksområdene oljebasert borevæske, sement og lukkede systemer. Det søkes om utslipp av rødt stoff fra bruksområde sement. Omsøkte mengder forbruk og utslipp av kjemikalier med rød miljøklassifiering er gitt i Tabell 6.3.
Tabell 6.3 Omsøkte mengder over forbruk og utslipp av kjemikalier i rød miljøkategori.
Forbruk stoff i rød kategori (kg)
Utslipp stoff i rød kategori (kg)
Anslått mengde røde bore og brønnkjemikalier i
OBM 66300 0
Anslått mengde bore og brønnkjemikalier i
sement 162 4
Kjemikalier i lukket system
6261 0
Totalt omsøkt mengde rødt stoff på letebrønn
Ragnfrid Nord 72724 4
6.4.1 Begrunnelse for bruk og miljøvurdering av rødt stoff/røde kjemikalier
Produkter brukt i oljebasert borevæske:
Kjemikalier i oljebasert borevæske vil følge væskestrømmen til rigg og sendes til land for behandling og gjenbruk.
Det vil dermed ikke vært utslipp av kjemikalier fra oljebasert borevæske til sjø. Planlagte forbrukte kjemikalier i rød miljøklasse på Ragnfrid Nord er Bentone-38, Geltone II og Invermul NT.
Bentone 38
Bentone 38 benyttes for å øke viskositeten til oljebasert borevæske for å bedre kakstransport og rense hullet. Bentone 38 er en leire som er lite akutt giftig for marine organismer og er ikke bioakkumulerende. Derimot brytes det sakte ned ved utslipp til sjø.
Geltone II
Geltone II benyttes for å øke viskositeten til oljebasert borevæske for å bedre kakstransport og rense hullet. Et gult 102 produkt er identifisert som erstatter for Geltone II, men sammensetningen viser at det ikke er noen nevneverdig miljøforskjell mellom dette produktet og Geltone II. Geltone II er mye billigere i bruk.
Geltone II er en leire som er lite akutt giftig for marine organismer og ikke bioakkumulerende. Den brytes imidlertid sakte ned ved utslipp til sjø.
Invermul NT
Invermul NT benyttes for å styrke emulsjonen og oljevæte utboret formasjon og kjemikalier som tilsettes borevæsken.
Invermul NT er en emulgator som er lite akutt giftig for marine organismer og er ikke bioakkumulerende. Derimot brytes det sakte ned ved utslipp til sjø.
Produkter benyttet i sement:
Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlegges brukt, men ett produkt (SA-1020) kan bli brukt, hvis sement testene viser at en ikke får en stabil sement slurry med primærkjemikaliene. Typiske primærprodukter som brukes til dette er Suspend HT og Komponent R. Tidligere brønner har vist at det kan være utfordrende å få en stabil sement slurry med høyere temperatur trykk forhold. Dette kan være sikkerhetskritisk med tanke på å sikre gode barrierer i brønnen. Statoil anser sannsynligheten for at SA-1020 blir brukt på Ragnfrid Nord brønnen som liten og det vil være de konkrete sement testene i forkant av sement jobbene som avgjør om produktet må brukes. Evt totalt utslipp av kjemikaliet vil være 4kg
SA-1020
Produktet benyttes i sement for viskositetskontroll når det er nødvendig i HPHT brønner. Produktet er rødt fordi det ikke er nedbrytbark. Det er ikke giftig og ikke bioakkumulerende.
6.4.2 Bruk og utslipp av gule kjemikalier
Anslått mengde gule kjemikalier Tabell 6.4 viser estimat av forbruk og utslipp av omsøkte gule kjemikalier.
Hovedandelen av kjemikalier med gul miljøklassifisering som planlegges benyttet befinner seg i underkategorien gule 100 og 104. Disse ansees å ha akseptable miljøegenskaper. Gule 102 kjemikalier har fått sin miljøklassifisering fordi de tenderer til å ha lav nedbrytbarhet, eller at nedbrytningsproduktene til kjemikaliet har lav nedbrytbarhet.
Produkter som planlegges brukt i gul 102 klasse er beskrevet under og er i hovedsak kjemikalier brukt i oljebasert borevæske.
Tabell 6.4 Estimerte mengder for utslipp av gule kjemikalier fordelt i gul underkategori.
Forbruk stoff i gul kategori (kg)
Utslipp stoff i gul kategori (kg)
104 og 100 101 102 103 104 og 100 101 102 103
Anslått i OBM 1498549 56094 32796 0 0 0 1498549 56094
Anslått i VBM 0 0 0 0 0 0 0 0
Anslått i sementkjemikalier 9740 9829 6137 165 100 88 9740 9829
Anslått i riggkjemikalier 4355 1170 489 3683 968 84 4355 1170
Anslått mengde andre bore og
brønnkjemikalier 4500 0 0 0 0 0 4500 0
Kjemikalier i lukket system 0 0 0 0 0 0 0 0
Totalt anslått mengde bore og brønnkjemikalier på
Ragnfrid Nord letebrønn 1517144 67093 39423 3849 1068 172 1517144 67093
6.4.3 Forklaring på bruk og miljøvurdering av gult stoff
Oljebasert borevæske
Duratone E (Gul 102)
Duratone E benyttes i oljebasert borevæske for å bygge filterkake på hullveggen og unngå at borestrenger klistrer seg til hullveggen og setter seg fast. Produktet vil følge væskestrømmen til rigg og sendes til land. Det vil dermed ikke være utslipp av dette kjemikaliet til sjø.
EZ MUL NS, XP-07 base oil, Baraklean Dual/Gold, Sourscav og Starcide (Gul 100,101,104)
EZ MUL NS, XP-07 base oil og Baraklean Dual er ikke giftige og ikke bioakkumulerende. Det forventes også at de bioderaderer fullstendig. De vil ikke slippes til sjø under operasjonene på Ragnfrid Nord. Kjemikaliene benyttes i oljebasert borevæske.
Sementkjemikalier
SCR-100 L NS (Gul 102)
SCR-100 L NS er et kjemikalie som benyttes som retarder i sementering. Mindre enn 1% av forbruket vil gå til sjø, resten vil forbli i brønnen. Produktet har lav akutt giftighet og er ikke bioakkumulerende, men er moderat i
bionedbrytbarhet.
Halad-350L NO (Gul 102)
Halad-350 L benyttes ved sementering i HPHT brønner for å kunne opprettholde riktig slurry-egenskaper. Produktet har lav akutt giftighet og er ikke bioakkumulerende, men er moderat i bionedbrytbarhet.
Halad 300L NS (Gul 102)
Halad 300L benyttes i HPHT operasjoner for å gjøre spacer væsken kompatibel med andre væsker som benyttesi i HPHT operasjoner. . Produktet har lav akutt giftighet og er ikke bioakkumulerende, men er moderat i
bionedbrytbarhet.
Gule 100, 101 og 104 sementkjemikalier
En rekke gule sementkjemikalier planlegges forbrukt og sluppet ut på Ragnfrid Nord. Disse kjemikaliene er listet i Vedlegg A. Disse kjemikaliene er hverken giftige eller bioakkumulerende. Det forventes også at de biodegraderer fullstendig.
Riggkjemikalier
Gule 100, 101 og 104 riggkjemikalier
Flere gule riggkjemikalier i gruppen gjengefett, BOP væske, riggvaskemiddel forventes forbrukt og sluppet ut gjennom operasjonene på Ragnfrid Nord. Disse kjemikaliene er listet i Vedlegg A. Kjemikaliene er hverken giftige eller
bioakkumulerende. Det forventes også at de bioderaderer fullstendig.
Gule 102 riggkjemikalier
Erifon Stack Glycol (Gul 102)
Benyttes i BOP væske. Produktet har lav akutt giftighet og er ikke bioakkumulerende, men er moderat i bionedbrytbarhet.
6.5 Estimerte mengder grønne kjemikalier
Tabell 6.5 Estimert forbruk og utslipp av grønne kjemikalier i et høyaktivitetsår på letebrønn Ragnfrid Nord
Bruksområde/tillatelseskategori
Forbruk stoff i grønn kategori (kg)
Utslipp stoff i grønn kategori (kg)
Anslått i OBM 4435234 0
Anslått i VBM 1475250 1475250
Anslått i sementkjemikalier 1625007 72632
Anslått i riggkjemikalier 17686 17615
Anslått mengde bore og brønnkjemikalier pr
år på Ragnfrid Nord letebrønn 7553177 1565497
Utslipp av grønne kjemikalier i forbindelse med boring av Ragnfrid Nord letebrønn vil kunne foregå både på havbunnen og fra rigg/fartøy (havoverflata). Det forventes ingen negative effekter av utslipp av grønnt stoff på havoverflata. Utslipp av grønne kjemikalier i form av partikler vil kunne påvirke sårbar bunnfauna. Statoil har vurdert risikoen for skade på koraller i områdene rundt letebrønn Ragnfrid Nord og med endret spudlokasjon til en avstand på
>250 m fra utslippspunkt. Ved avstander >250 m forventes ingen varige negative effekter av eksponering for suspenderte partikler i form av barite og bentonite.
7 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks på letebrønn Ragnfrid Nord
7.1 Forbruk og utslipp av borevæske
Topphullsseksjonene vil bli boret før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og høyviskøse piller med retur til havbunnen. Før boring av 17 ½’’-seksjonen vil stigerør installeres. Ved boring med oljebasert borevæske vil borekaks separeres over shaker og sendes til land for avfallshåndtering.
Oljebasert borevæske er vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for 17 ½’’- 12 ¼’’- og 8 1/2"- seksjonenene.
Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske:
• 17 ½", 12 ¼’’ og 8 ½’’-seksjonene i brønnen er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoarene og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med bore- og datainnsamlingsstreng.
En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. Den vannbasert borevæsken inneholder kun PLONOR kjemikalier mens oljebasert borevæske inneholder kjemikalier i rød og gul miljøkategori
7.2 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier
Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen.
Det planlegges å bruke tretten kjemikalier i gul kategori 100,101 og 104, tre i 102-kategori. De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlegges brukt, men ett produkt (SA-1020) kan bli brukt, hvis sement testene viser at en ikke får en stabil sement slurry med primærkjemikaliene.
Typiske primærprodukter som brukes til dette er Suspend HT og Komponent R. Tidligere brønner har vist at det kan være utfordrende å få en stabil sement slurry med høyere temperatur trykk forhold. Dette kan være sikkerhetskritisk med tanke på å sikre gode barrierer i brønnen. Statoil anser sannsynligheten for at SA-1020 blir brukt på Ragnfrid Nord brønnen som liten og det vil være de konkrete sement testene i forkant av sement jobbene som avgjør om produktet må brukes
For hovedbrønnen er det tatt høyde for 36" lederør, 20” overflaterør, 14" foringsrør og 9 7/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen.
I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen.
På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:
• Lederør: 300% av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 100 % av teoretisk ringromsvolum
• Forings- og avhengningsrør: 50% av teoretisk ringromsvolum
• Tilbakepluggingsvolum: 50% av teoretisk volum
• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling.
En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp.
For utslipp til sjø regner man:
• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 20 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull
Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette.
Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk.
7.3 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved «normal» bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå.
En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B.
7.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
7.5 Drenasje- og oljeholdig vann
Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte ‘’skite områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen.
West Phoenix har et sloprenseanlegg installert som renser drenasjevann fra boredekk, samt vann fra andre dekksområder som anses som skitne.
Ved rensing via riggens sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 ppm bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg.
Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil vann fra boredekk og andre skitne områder bli sendt til land for behandling, men noe vann vil slippes til sjø urenset basert på en visuell sjekk. For å hindre at skittent vann går til sjø fra dren i områder som ikke er tilknuttet et lukket drensystem opereres alle dren som er rutet direkte til sjø med arbeidstillatelse. Skittent vann samles opp ved hvelp av moivac og rutes til sloptank tilknyttet boreanlegget og sendes til land for videre behandling.
7.6 Utslipp av borekaks
Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 6406/2-9 S Ragnfrid Nord er vist i Tabell 5.1.
8 Planlagte utslipp til luft
Utslipp til luft er hovedsakelig avgasser fra forbrenning av diesel til henholdsvis kraftgenerering I tillegg vil det være diffuse utslipp som følge av boreoperasjoner. Utslippsstrømmer til luft på letebrønn 6406/2-9 S er oppsummert i
Tabell 8.1.
8.1 Utslipp ved kraftgenerering
Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på West Phenix er estimert til 75 tonn per døgn. Den planlagte operasjonen har en estimert varighet 81 døgn. Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Estimertt utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering er gitt i Tabell 8.1.
Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOx- utslipp hvor standardfaktor fra særavgiftsforskriften er benyttet. Sikkerhetsfaktor på 50 % er benyttet i beregningene.
Tabell 8.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen
Dieseldrevne motorer og kjeler
Diesel CO2 NOx nmVOC SOx
Mengde OLF
Faktor Utslipp Særavgifts-
forskriften Utslipp OLF
Faktor Utslipp Utslipps-
faktor Utslipp
[tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]
Mobil rigg pr
døgn 75 3,17 238 0,054 4 0,005 0,4 0,000999 0,075
Boreperiode
ragnfrid Nord 9112,5 3,17 28887 0,054 492 0,005 46 0,000999 9,103
Anslått utslipp for boring av letebrønn Ragnfrid Nord
3,17 28887 - 496 - 46 - 9,103
8.2 Diffuse utslipp til luft
I forbindelse med boring av letebrønn 6406/2-9 S vil det forekomme diffuse utslipp til luft. Diffuse utslipp rapporteres etter faktorer oppgitt i Norsk olje og Gass sin veileder for utslippsrapportering. Statoil rapporterer pr brønnbane. Estimerte årlige mengder diffuse utslipp til luft for boring av 1 brønnbane er vist i Tabell 8.2.
Tabell 8.2 Estimerte mende diffuse utslipp fra boring av letebrønn 6406/2-9 S.
Kilde
Utslippsfaktor EStimert utslipp for Ragnfrid Nord letebrønn med sidesteg
nmVOC
[g/Sm3] CH4 [g/Sm3] nmVOC
[g/Sm3] CH4
[g/Sm3] Utslipp fra boreoperasjon
(tonn/brønn) 0,025 0,25 0,25 0,25
8.3 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft
Hovedkilden til luftutslipp fra boring av letebrønn 6406/2-9 S vil være forbrenning av diesel i motorer og kjel for kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO2-utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt.
9 Avfallshåndtering
Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en
installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem.
Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktøren SAR.
Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.
Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
9.1 Håndtering av borekaks
Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø.
Oljeholdig kaks sendes til land og behandles på godkjent anlegg for deponering. Kaks blir knust av en hammermølle og varmet opp slik at olje, vann og fast stoff separeres. Baseoljen fra vedheng på kaks blir gjenvunnet og kan benyttes i ny oljebasert borevæske eller som drivstoff for dieselmotorer. Fast stoff benyttes til blant annet produksjon av asfalt.
9.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.
