Brønn: 16/4-9S Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 16/4-9S på lisens 359

(1)

Søknad om tillatelse til virksomhet for boring av brønn 16/4-9S

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 1 av 55

PL 359

Søknad om tillatelse til virksomhet

etter forurensningsloven for boring av brønn 16/4-9S på lisens 359

Brønn: 16/4-9S

Rigg: Bredford Dolphin

October 2014 | Document number: P359-LUN-S-RA-3006

(2)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 2 av 55

Title: Lundin Norway AS

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 16/4-9S på lisens 359

PL 359 Well 16/4-9S

Document no. P359-LUN-S-RA-3006 Document date 13.10.2014

Version no. 1 Document status

Authors: Name: Position:

Helene Østbøll Environmental Advisor

Verified: Name: Signature:

Axel Kelley Environmental Advisor

Approved: Name: Signature:

Johan Bysveen Drilling Manager

(3)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 3 av 55

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse... 3

1 Sammendrag ... 5

2 Forkortelser og definisjoner ... 7

3 Innledning ... 8

3.1 Rammer for aktiviteten ... 8

4 Aktivitetsbeskrivelse ... 11

4.1 Generelt om aktiviteten ... 11

4.2 Boreplan ... 11

4.3 Boreprogram ... 15

5 Utslipp til sjø ... 16

5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp ... 16

5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 16

5.2.1 Borekjemikalier ... 16

5.2.2 Sementeringskjemikalier ... 17

5.2.3 Brønntestkjemikalier ... 17

5.2.4 Riggkjemikalier ... 18

5.3 Borekaks... 19

5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann... 19

5.5 Kjemikalier i lukket system ... 20

5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier ... 20

6 Utslipp til luft ... 21

6.1 Utslipp fra kraftgenerering ... 21

6.2 Utslipp fra brønntesting ... 22

7 Avfall ... 23

8 Operasjonelle miljøvurderinger ... 24

8.1 Naturressurser i influensområdet ... 24

8.2 Miljøvurdering av utslippene ... 25

9 Miljørisiko... 26

9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier ... 26

9.1 Inngangsdata for analysene ... 26

9.1.1 Lokasjon og tidsperiode ... 26

9.1.2 Utslippsegenskaper ... 27

9.1.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner ... 29

9.2 Drift og spredning av olje ... 30

9.3 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen. ... 33

9.4 Miljørisiko knyttet til aktiviteten ... 35

10 Beredskap mot akutt forurensning ... 37

10.1 Krav til oljevernberedskap ... 37

(4)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 4 av 55

10.2 Analyse av dimensjoneringsbehov ... 37

10.3 Dispergering ... 39

10.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp ... 39

10.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning ... 39

11 Utslipps- og risikoreduserende tiltak ... 40

12 Referanseliste ... 41

13 Vedlegg ... 42

13.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier ... 42

13.2 Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ... 44

13.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ... 48

13.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ... 50

13.5 Beredskapskjemikalier ... 53

(5)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 5 av 55

1 Sammendrag

I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 16/4-9S i utvinningstillatelse PL359. Brønnen skal bores med boreriggen Bredford Dolphin. Tidligste oppstart for brønnen er januar 2015, basert på pågående og kommende operasjoner med riggen.

Denne søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen.

Det er ikke planlagt å benytte røde eller sorte kjemikalier under operasjonen, foruten kjemikalier i lukkede systemer. Samtlige kjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht Aktivitetsforskriften § 63. Det er lagt opp en opsjon for boring av et sidesteg, hvor det vil brukes vannbasert borevæske gitt lav seilingsvinkel. Det søkes imidlertid om tillatelse til bruk av oljebasert borevæske i et eventuelt langt sidesteg. Samlet er det behov for 1978 tonn med oljebasert borevæske, hvorav 395 tonn er gule stoffer og 1583 tonn er grønne.

Det er også lagt opp til en opsjon for en brønntest samt et geologisk sidesteg, gitt funn. En oversikt over omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier er vist i Tabell 1-1 og Tabell 1-2.

Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn 16/4-9S, gitt opsjon med oljebasert borevæske i et langt sidesteg.

Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønne kjemikalier

Gule kjemikalier Grønne kjemikalier

Gule kjemikalier

Gul/Y1 Y2 Y3 Gul/Y1 Y2 Y3

Hovedbrønnen 1 826 88 7 0 1 017 65 2 0

Langt Sidesteg 1 583 395 32 0 17 1 0 0

Brønntest 361 54 0 0 351 4 0 0

Totalt 3 770 537 39 0 1 385 70 2 0

Tabell 1-2. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn 16/4-9S, gitt opsjon med vannbasert borevæske i et kort sidesteg.

Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønne kjemikalier

Gule kjemikalier Grønne kjemikalier

Gule kjemikalier

Gul/Y1 Y2 Y3 Gul/Y1 Y2 Y3

Hovedbrønnen 1 826 88 7 0 1 017 65 2 0

Kort Sidesteg 891 72 2 0 292 28 1 0

Brønntest 361 54 0 0 351 4 0 0

Totalt 3 077 213 10 0 1 660 97 2 0

(6)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 6 av 55

Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og i forbindelse med brønntesting. Det antas at det omsøkte lange sidesteget også vil være dekkende for et evt. kort sidesteg. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-3.

Tabell 1-3. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering og brønntesting) for brønn 16/4-9S.

Aktivitet Varighet

(døgn)

Forbruk av diesel (tonn)

Utslipp i tonn

CO₂ NO_X nmVOC SO_X CH₄

Kraftgenerering for hovedbrønnen 55 660 2 092 19.5 3.3 1.8 -

Kraftgenerering for langt sidesteg 28 336 1 065 9.9 1.7 0.9 -

Kraftgenerering for brønntest 14 168 533 5.0 0.8 0.5 -

Utslipp fra brønntest 14 - 2 830 4,4 2,4 0,7 0,03

Totalt utslipp med brønntest og

langt sidesteg 97 1164 6 520 38,8 8,2 4,0 0,03

Lisensen er lokalisert i midtre deler av Nordsjøen. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten.

Det er gjennomført en OPERAto basert miljørisikoanalyse med utgangspunkt i OPERAto for Edvard Grieg feltet (DNV, 2013b), og en forenklet beredskapsanalyse (DNV, 2013a) for brønnen.

Miljørisikoanalysen konkluderer med høyeste risiko utgjør 25,9 % av Lundins akseptkriterie for moderat miljøskade, beregnet for sjøfugl i åpent hav i vårsesongen. Miljørisikoen forbundet med boring av brønn 16/4-9S er akseptabel sett i forhold til Lundins akseptkriterier for miljøskade.

Det er gjennomført en forenklet beredskapsanalyse for planlagt aktivitet. Analysen er gjennomført i henhold til Norsk olje og gass Veileder for miljørettet beredskapsanalyser (Norsk Olje og Gass, 2013). Analysen viser at det vil være tilstrekkelig med ett NOFO system i hver av barriere 1a (nær kilden) og 1b (åpent hav) for å håndtere oljemengden på havoverflaten etter en utblåsning fra brønn 16/4-9S, beregnet på bakgrunn av vektet utblåsningsrate for en overflateutblåsning. Responstid for første system vil være 9 timer, mens andre system vil være klar til aksjon innen 11 timer.

(7)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 7 av 55

2 Forkortelser og definisjoner

BOP Blowout preventor

FLIR Infrarødt kamera (Forward Looking InfraRed)

MD Målt dybde

OBM Oil Based Mud - Oljebasert borevæske

PLONOR Pose Little Or NO Risk to the marine Environment. En liste fra

OSPAR konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp.

SAR Search And Rescue

SVO Særlig Verdifulle Områder

TD Totalt dyp

TVD Totalt vertikalt dyp

TVD RKB Totalt vertikalt dyp under boredekk

WBM Water Based Mud - Vannbasert borevæske

(8)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 8 av 55

3 Innledning

I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 16/4-9S i utvinningstillatelse PL359. Brønnen skal bores med boreriggen Bredford Dolphin.

3.1 Rammer for aktiviteten

Lisens PL 359 ligger i midtre deler av Nordsjøen. Lisensen omfatter deler av blokk 16/1 og 16/4.

(Figur 3-1). Lisensens rettighetshavere består av Lundin Norway AS (Operatør) med 40 %, Premier Oil Norge AS med 30 % andel og Statoil Petroleum AS med 30 % andel. Lisensen ble tildelt ved TFO-runden i 2005. Brønn 16/4-9S ligger om lag 171 km fra nærmeste land som er Utsira i Rogaland, og ca. 15 km sør-vest for Edvard Grieg feltet.

Det foreligger ingen lisensrestriksjoner til omsøkt aktivitet slik det er nedfelt i lisensen eller i forvaltningsplanen for Nordsjøen (Miljøverndepartementet, 2013). Avstanden til nærmeste tobisfelt er ca. 66 km (Figur 3-2), og det er ikke identifisert noe betydelig konfliktpotensial for boring av brønn 16/4-9S hverken i forhold til nedslamming fra borekaks, påvirkning av fiskebestander fra akuttutslipp av olje, eller hindring av fiskeriaktivitet i forhold til tobisgytefeltene.

Makrell gyter også i Nordsjøen, og det viktigste gyteområdet har status som SVO (Figur 3-2).

Makrellen gyter i perioden mai-juli, med egg og larver i vannmassene i perioden mai-august. Brønn 16/4-9S ligger ca. 20 km nord for ytre grense av gytefeltet for makrell. Med bakgrunn i de analyser og vurderinger som er gjort for boringen 16/4-9S antas den å ha et marginalt konfliktpotensial også i forhold til makrellbestanden i området.

(9)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 9 av 55 Figur 3-1. Oversikt over brønnlokasjon for brønn 16/4-9S.

(10)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 10 av 55 Figur 3-2. Brønnlokasjon for brønn 16/4-9S sett i forhold til nærmeste tobisfelt og makrellgyteområde (DN & HI, 2010).

(11)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 11 av 55

4 Aktivitetsbeskrivelse

4.1 Generelt om aktiviteten

Brønnen er lokalisert i lisens PL 359, og avstanden til land er ca. 171 km (Utsira, Rogaland).

Vanndypet på lokasjonen er 102 m MSL±1 m og sjøbunnen består hovedsakelig av siltholdig sand.

Formålet med avgrensningsbrønnen er:

 Verifisere petroleumsressurser i sørlige delen av Luno II funnet.

 Påvise tilstedeværelse av Trias /Jura sandstein

 Bekrefte Luno II OWC på 1950 m MSL funnet i brønn 16/4-6S.

 Bedre forståelsen av geologien i Luno II området.

 Kalibrere de seismiske tolkningene og dybdekonverteringene

En brønntest vil bli vurdert avhengig av brønnresultatene. Formålet med testen vil være å undersøke produksjonsegenskapene til reservoaret.

Brønnen planlegges boret til 2490 m TVD målt fra boredekk. Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 4-1.

Tabell 4-1. Generell informasjon om avgrensningsbrønn 16/4-9S.

Parameter Verdi

Brønnidentitet 16/4-9S

Utvinningstillatelse PL 359

Lengde/breddegrad 02° 09’ 55.07 Ø 58° 42’ 22.76 N

UTM koordinater (Zone 31 Central Median 3 east) 451 635m Ø 6 507 802 m N

Vanndyp 102 m ± 1m

Avstand til land ca. 171 km

Planlagt boredyp Ca. 2490 m TVD RKB vertikal dybde

Varighet på boreoperasjonen 50 dager uten funn, sidesteg og brønntesting, forventet total varighet med funn, langt sidesteg og test er 99 dager

4.2 Boreplan

Hovedbrønnen skal bores nær vertikalt, med mulighet for et kort eller langt sidesteg, avhengig av brønnresultatet. Brønnen skal plugges og forlates etter endt operasjon. Tidligst oppstart er desember 2014.

Reservoaret består av sandstein av Jura alder. Formasjonene er av samme type som flere brønner boret i denne regionen tidligere, bl.a. brønn 16/4-6S i PL 359. Toppen av reservoaret er beregnet til

(12)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 12 av 55

1958 m TVD RKB (totalt vertikalt dyp under boredekk). TD (total dyp) er satt til 2490 m TVD RKB. Det mulige sidesteget vil bli planlagt basert på grunnlag av geologisk informasjon fra den vertikale brønnen. En skisse av den planlagte hovedbrønnen er vist i Figur 4-1, og det lange sidesteget i Figur 4-2.

Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 50 dager for hovedbrønnen ved tørr brønn, og 55 dager ved funn. Boring av et kort sidesteg er estimert til 21 dager, og et langt sidesteg er estimert til 28 dager. I tillegg søkes det om tillatelse for utslipp i forbindelse med en mulig brønntest, enten i hovedbrønnen eller i det mulige sidesteget. Brønntesten har en anslått varighet på 14 dager. Den totale varigheten for operasjonen gitt boring av hovedbrønnen med funn, langt sidesteg og brønntest er estimert til 97 dager.

Tabell 4-2. Forventet varighet for boring av brønn 16/4-9S, gitt ulike opsjoner.

Operasjon Varighet

Boring av hovedbrønn (tørr brønn) 50 dager Funn case (wireline, coring, liner) 5 dager

Opsjon for kort sidesteg 21 dager

Opsjon for langt sidesteg 28 dager

Opsjon for brønntest 14 dager

Totalt gitt opsjoner for langt sidesteg og brønntest 97 dager

(13)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 13 av 55 Figur 4-1. Brønnskisse for brønn 16/4-9S.

(14)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 14 av 55 Figur 4-2. Brønnskisse for mulig langt sidesteg ( boret med oljebasert borevæske) til brønn 16/4-9S.

(15)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 15 av 55 4.3 Boreprogram

Program for boring, samt eventuelt sidesteg, testing og permanent tilbakeplugging av brønn 16/4-9S vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av brønnseksjonene er gitt her.

36” hullseksjon / 30” lederør

Et 36” hull bores fra sjøbunn (125 m MD) til 203 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til TD fortrenges hullet med 1,40 s.g. fortrengningsvæske.

Lederøret (30”) settes i hullet og støpes med sement. Borekaks og overskytende sement slippes ut ved sjøbunn.

Pilothull

Et 9 7/8” pilothull bores fra 203 m MD (Målt Dybde) til 606 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring fortrenges hullet med 1,25 s.g.

fortrengningsvæske. Borekaks slippes ut ved sjøbunnen.

26” seksjon / 20” overflaterør

Et 26” hull bores fra 203 m til 606 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til TD fortrenges hullet med 1,40 s.g. fortrengningsvæske.

Overflaterør (20”) installeres i hullet og støpes med sement. Borekaks og overskytende sement slippes ut ved sjøbunn. Etter installering av overflaterøret installeres BOP og stigerør til riggen.

12 ¼” seksjon / 9 5/⁸” foringsrør

12 ¼” seksjonen bores fra 606 m til 1925 m MD / 1900 m TVD med 1.35-1.40 s.g. AquaDrill vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra

borevæsken og slippes ut til sjø. Etter fullføring av seksjonen installeres 9 5/8” foringsrør og støpes med sement.

8 ½” seksjon / 7” forlengelsesrør

8 ½” seksjonen bores fra 1925 m MD / 1900 m TVD til 2515 m MD / 2490 m TVD med 1.2 s.g.

AquaDrill vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes ut til sjø. Hvis det besluttes å utføre en brønntest, vil et 7"

forlengelsesrør installeres i brønnen. Forlengelsesrøret installeres og støpes med sement. Dersom det ikke testes vil hullet plugges med sement.

Opsjon for sidesteg

Dersom det besluttes å bore et sidesteg vil sidesteget påbegynnes rett under 20” overflaterør ved ca. 605 m MD. Her vil det i 12 ¼" seksjonen benyttes Carbo-Sea oljebasert borevæske eller AquaDrill vannbasert borevæske, avhengig av hvor langt ut sidesteget skal bores og inklinasjon på dette. Sidesteget bores innledningsvis med 12 ¼" borekrone. Et 9 5/8" foringsrør installeres og støpes med sement.

Deretter bores ett 8 ½“ hull ned til total dyp. Etter endt boring og logging av hullet vil det vurderes om brønntest skal utføres før brønnen plugges og forlates.

(16)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 16 av 55

5 Utslipp til sjø

5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp

Ved valg av kjemikalier er det lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte produkter som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering grønn eller gul, ihht Aktivitetsforskriftens § 63.

Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:

- Aktivitetsforskriftens Kap XI,

- De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) (Miljøverndepartementet, 2007)

5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier

Søknaden dekker aktiviteten knyttet til boring, testing og tilbakeplugging av brønnen og omfatter:

 Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier, brønntestkjemikalier)

 Bruk og utslipp av riggkjemikalier (BOP- væske, gjengefett, vaske-/rensemidler), herunder kjemikalier i lukkede systemer

 Generering, håndtering og utslipp av borekaks

 Utslipp eller håndtering av oljeholdig vann og sanitærvann

 Generering av avfall

 Bruk av beredskapskjemikalier

5.2.1 Borekjemikalier

Baker Hughes er leverandør av borevæskekjemikalier. Det planlegges for bruk av vannbasert borevæske under boring av den vertikale brønnen. Samtlige kjemikalier er klassifiserte som gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriften § 63.

I topphullet vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse piller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Før installering av lede- eller overflaterør vil hullet fortrenges med fortrengningsvæske (vektet bentonittslam, tilsatt barytt).

Vannbasert borevæske og kaks fra de øverste seksjonene slippes direkte til sjø. Samtlige borevæskekjemikalier som kan slippes ut fra topphullet er klassifisert som PLONOR-kjemikalier.

For øvrige seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig.

(17)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 17 av 55

For seksjonene etter topphullet vil det benyttes AquaDrill vannbasert borevæske.

Det planlegges for bruk av sporstoff (natriumtiocyanat) under boring av reservoarseksjonen.

For opsjon med langt sidesteg søkes det om bruk av Carbo-Sea oljebasert borevæske i hele seksjonen. Denne borevæsken består kun av grønne og gule komponenter. Samlet er det behov for 1978 tonn med oljebasert borevæske, hvorav 395 tonn er gule stoffer og 1583 tonn er grønne. Det vil være fokus på å redusere mengden borekaks som ilandføres.

Begrunnelsen for valg av oljebasert borevæske er:

 Bedre hullrensing og boremessig egnethet i et høyavviks hull med seilingsvinkel over 30 grader.

 Bedre hullstabilitet

 Redusert friksjon både under boring og ved kjøring av foringsrør.

En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel 13.2.

5.2.2 Sementeringskjemikalier

Baker Hughes er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule.

Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen.

Siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb.

En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist for hovedbrønn og sidesteg i kapittel 13.3.

5.2.3 Brønntestkjemikalier

Gitt gjennomføring av en brønntest vil det forekomme bruk og utslipp av kjemikalier. Antatt varighet for produksjonstest inkludert trykkoppbygging er 14 dager. En oversikt over kjemikaliene som planlegges benyttet er gitt i kapittel 13.

Testestrengen fylles med baseolje før perforering av forlengelsesrør (liner) mot reservoaret.

Hydrokarboner, inkludert baseolje, vil brennes over brennerbom. Oljeholdig vann fra brønntesten vil samles opp og ilandføres som vandig avfall (slop). Brønntestkjemikalier (saltlake og vaskepiller)

(18)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 18 av 55

som ikke er forurenset med oljekomponenter vil slippes til sjø. Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø.

5.2.4 Riggkjemikalier

En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel 13.4.

Riggvaskemiddel

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr.

Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Per i dag finnes det ingen kvalifiserte riggvaskemidler i grønn kategori.

Det vil bli brukt Microsit Polar på riggen til vanlig dekksvask. Til tyngre vaskejobber benyttes vaske-/rensemiddelet CC-Turboclean. Begge produktene er klassifisert som gule. Det er lagt til grunn et forbruk på ca. 50 liter/uke for begge produktene. Det antas, svært konservativt, at alt vaskemiddelet benyttes på områder hvor det vil slippes ut til sjø.

Gjengefett

Valg og bruk av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Det er planlagt å benytte to ulike produkter under operasjonen:

Ved sammenkobling av borestrengen er det valgt å benytte gjengefett av typen Bestolife 4010 NM.

Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Forbruket er estimert til ca. 100 kg/måned og det er antatt at 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske vil gå som utslipp til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske vil det ikke være utslipp av gjengefett.

Ved sammenkobling av foringsrør (20”, 13 3/8", 9 5/8” og 7”) planlegges det for bruk av Jet Lube Run-N-Seal ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning.

Forbruket er estimert til 50 kg for hovedbrønnen og tilsvarende for sidesteget. Det er antatt at 10 % går som utslipp til sjø ved boring med vannbasert borevæske.

BOP-væske

BOP-væsken benyttet på riggen har produktbetegnelsen Pelagic 50 og er kategorisert som gult.

Forbruk og utslipp er estimert til ca. 1200 liter/måned for denne brønnen. I tillegg benyttes Pelagic Stack Glykol, ca. 1300 liter per måned. Alt forbruk og utslipp av BOP-kontrollvæske antas sluppet til sjø.

(19)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 19 av 55 5.3 Borekaks

Alt borekaks med vedheng av vannbasert borevæske planlegges å slippes til sjø. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil samles opp og ilandføres for videre behandling.

Oversikt over massebalanse for borekaks og vedheng av borevæske er vist i Tabell 5-1 for brønn 16/4-9S.

Tabell 5-1. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen på brønn 16/4-9S.

Opsjon Diameter Lengde (m)

Hullvolum (m³)

Utslipp av borekaks

(tonn) Utslipp av borevæske

(m³)

Borevæske fra

sjøbunn

fra rigg

Hovedbrønn 36” 78 51 154 168 Hi-vis sweeps

9 7/8” 403 20 60 188 Hi-vis sweeps

26” 403 118 354 592 Hi-vis sweeps

12 ¼” 1319 100 301 231 Aquadrill WBM

8 ½” 590 22 65 319 Aquadrill WBM

Totalt for hovedbrønnen 2793 311 568 366 1498

Sidesteg, OBM

1681 128 0 0 Carbo SEA OBM

708 26 0 0 Carbo SEA OBM

Totalt for langt sidesteg

med OBM 2389 154 0 0 0

Sidesteg, WBM

1407 107 321 255 Aquadrill WBM

609 22 67 319 Aquadrill WBM

Totalt for kort sidesteg

med WBM 2016 129 0 388 574

5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann

Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder der det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank. Herfra kan væsken renses eller sendes til land. Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil ikke slippes til sjø.

Sanitærvann vil slippes ut i henhold til gjeldende regler.

(20)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 20 av 55 5.5 Kjemikalier i lukket system

Det er identifisert to kjemikalier i lukkede systemer som vil bli benyttet på riggen, hvor forbruket kan overstige 3000 kg/år. En oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert er vist i Tabell 5-2.

Tabell 5-2. Oversikt over samtlige HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert på riggen.

Produkt Bruksområde Miljøklassifisering HOCNF

Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje Svart Ja

Erifon 818 Hydraulikkvæske til Heave

kompensator Rød Ja

Castrol Hyspin AWH-M 46 benyttes for å styre hydrauliske systemer på riggen. Forventet forbruk er på ca. 1500 kg i løpet av boreperioden. Erifon 818 benyttes som hydraulisk væske i

"heavekompensatorene" for å redusere bevegelsene til riggen som følge av bølger på havoverflaten.

Forventet forbruk er på ca. 500 kg totalt for boreperioden. Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg.

5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier

Av sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Det er således ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier.

Oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring, brønntesting og sementering av brønn 16/4-9S er gitt i kapittel 13.5.

Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra Lundin til Miljødirektoratet.

(21)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 21 av 55

6 Utslipp til luft

Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen, samt utslipp fra forbrenning av olje og gass under en eventuell brønntest.

6.1 Utslipp fra kraftgenerering

Bredford Dolphin har erfaringsmessig et dieselforbruk i størrelsesorden 12 tonn per døgn, fordelt på hovedmotorer, nødgenerator, kjeler, sementenhet og kranmotor. Varighet for boreoperasjonen (boring, testing og plugging av grenene), er stipulert til maksimalt 97 dager.

Det er benyttet standard OLF utslippsfaktorer for beregning av utslipp til luft (Norsk Olje og Gass, 2014). Unntaket er for NOX der det er utført egne målinger på utslipp fra hovedmotorer (Sjøfartsdirektoratet, 2011). Utslippsfaktorene er som følger:

 CO₂: 3,17 tonn/tonn diesel

 NO_X: 0,0296 tonn/tonn diesel (spesifikk for Bredford Dolphin)

 nmVOC: 0,005 tonn/tonn diesel

 SO_X: 0,0028 tonn/tonn diesel (faktor basert på svovelinnholdet i dieselen)

Tettheten på diesel antas å være 0,85 tonn/m³ og gjennomsnittlig forbruk av diesel er beregnet til 12 tonn/døgn. Utslipp til luft fra kraftgenerering er vist i Tabell 6-1. Ved gjennomføring av lengst boreprogram (inkl. langt sidesteg og brønntest) vil det være et forventet dieselforbruk på 1164 tonn.

Tabell 6-1. Forventede utslipp til luft fra kraftgenerering på riggen Bredford Dolphin.

Aktivitet Varighet

(dager)

Forbruk (tonn)

Utslipp (tonn)

CO2 NOX nmVOC SOX

Hovedbrønnen 55 660 2 092 19.5 3.3 1.8

Opsjon langt sidesteg 28 336 1 065 9.9 1.7 0.9

Opsjon Brønntest 14 168 533 5.0 0.8 0.5

Totalt med lengst varighet 97 1164 3690 34.5 5.8 3.3

(22)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 22 av 55 6.2 Utslipp fra brønntesting

Testing av reservoarsonen medfører en forventet brenning av opp til 140 000 Sm³ gass og 700 tonn olje (Gass til oljeforhold eller GOR = 250 Sm³/Sm³).

Utslipp til luft fra brønntesting er vist i Tabell 6-2. Norsk Olje og Gass sine standardfaktorer er benyttet for beregning av utslipp til luft (Norsk Olje og Gass, 2014):

 CO2: 3,17 (tonn/tonn olje) – 3,73 (tonn/1000 Sm³ gass)

 NOX: 0,0037 (tonn/tonn olje) - 0,012 (tonn/1000 Sm³ gass)

 CH4: 0 (tonn/tonn olje) – 0,00024 (tonn/1000 Sm³ gass)

 nmVOC: 0,0033 (tonn/tonn olje) – 0,00006 (tonn/1000 Sm³ gass)

 SOx: 0,001 (tonn/tonn olje) – 0,00000675 (tonn/1000 Sm³ gass)

Tabell 6-2. Utslipp til luft fra brønntesting.

Energivare Forbruk

Utslipp til luft (brønntesting) CO₂

(tonn)

NOx (tonn)

CH₄ (tonn)

nmVOC (tonn)

SOx (tonn)

Naturgass 140 000 Sm³ 522 1,7 0,03 0,01 0,0

Olje (Crude) 700 tonn 2219 2,6 0 2,3 0,7

Baseolje Clairsol NS 28 tonn 89 0,1 0 0,1 0,0

Totalt 2 830 4,4 0,03 2,4 0,7

(23)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 23 av 55

7 Avfall

Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Avfallet sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:

 Papp og papir

 Matavfall

 Treverk

 Glass

 Hard og myk plast

 EE-avfall

 Metall (jern og stål)

 Farlig avfall

 Matbefengt/brennbart avfall (rest)

Eventuelt farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Videre håndtering av avfallet foregår på land. Lundin har en kontrakt med Asco base og avfallshåndteringsleverandør er SAR AS. For borerelatert avfall (slop, borekaks) er Baker Hughes avfallskontraktør.

(24)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 24 av 55

8 Operasjonelle miljøvurderinger

8.1 Naturressurser i influensområdet

Det er gitt en grundig beskrivelse av miljøressurser som kan bli berørt og ressurser som finnes i regionen i Arealrapporten for forvaltningsplan Nordsjøen (DN & HI, 2010). I tillegg er det gjennomført flere undersøkelser og analyser av miljøressurser i området. En oppsummering er gitt her:

Tema Beskrivelse

Bunnforhold og bunnfauna

Havdybden på borelokasjonen er ca. 102±1 meter. Sjøbunnen er relativt flat og sedimentet består hovedsakelig av løs til middels tett sand. Det er ingen forekomster av revdannende koraller i området.

Gjenstander på bunnen

Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen.

Kommunikasjonskabelen TAT 14 ligger 1,93 km nordøst for brønnen. Nærmeste rørledning er Nyhamna-Sleipner rørledningen som ligger 4,4 km sydøst for brønnen.

Strømforhold Hovedstrømretningen er dominert av Eggastrømmen mot sørøst i den vestre delen av området.

Eggastrømmen følger vestskråningen av Norskerenna. Den østlige delen av området er dominert av Kyststrømmen mot nord, særlig om sommeren.

Fisk Det er en rekke viktige fiskeslag i Nordsjøen, hvorav tobis og makrell er spesielt viktige. Feltet ligger ca. 66 km nord for et tobisfelt, og ca. 20 km nord for ytre grense av et stort

makrellgyteområde. Tobis gyter i desember – januar, makrellen gyter i mai-juli.

Nordsjøtorsk gyter over større deler av Nordsjøen, inkludert i nærområdet rundt brønnen.

Gyteperioden er i perioden Januar-april.

Sjøfugl Det er en rekke sjøfuglarter som har trekkruter og overvintrer i åpne havområder i Nordsjøen, og som vil være sårbare ved eventuelle akutte utslipp av olje.

Alkefugl og flere andre fuglegrupper, som alke, alkekonge, lomvi, krykkje, havhest, skarver og andefugler, kan forekomme i store ansamlinger innenfor influensområdet, både på åpent hav og langs kysten.

Marine pattedyr Nordsjøen er oppholdssted for både faste og trekkende pattedyr.

Hvalarter som nise, vågehval og kvitnos vil forekomme sporadisk i området, vågehval kun i perioder under næringsvandring om sommeren. De store forekomstene av bardehval på næringssøk forekommer lenger vest (i britisk sone) av Nordsjøen.

Selartene steinkobbe og havert forekommer sporadisk innenfor influensområdet til 16/4-9S, men foruten Jærstrendene anses ikke dette influensområdet for å være spesielt viktig for disse selartene.

Spesielt Verdifulle Områder (SVO)

Influensområdet til aktiviteten berører flere SVOer i Nordsjøen, som beskrevet i bl.a. DN & HI (2010). Disse er:

- Korsfjorden

- Boknafjorden/Jærstrendene - Skagerrak

- Makrellfelt

- Karmøyfeltet - Listastrendene

Tobisfelt (Sør)

Det er i de neste avsnittene gjort en vurdering av mulig påvirkning av SVOene nærmest brønn 16/4-9S.

(25)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 25 av 55 8.2 Miljøvurdering av utslippene

De operasjonelle utslippene til sjø vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av borevæske, overskudd av sementeringskjemikalier fra boring av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen. Utslipp av riggkjemikalier og hjelpekjemikalier er så små at de ikke kan forventes å medføre målbare miljøeffekter.

Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og ikke spres mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn.

Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet.

Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er enten PLONOR eller i miljøklassifisering Gul. De gule kjemikaliene vil løses i vannmassene, og raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for vannlevende organismer.

(26)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 26 av 55

9 Miljørisiko

9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier

Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for miljørisiko fra aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger i forhold til potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot Lundins akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 9-1 (Lundin Norway AS, 2012).

Tabell 9-1. Lundin sine akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier.

Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon

Mindre < 1 år < 1.0 x 10^-3

Moderat 1-3 år < 2.5 x 10^-4

Betydelig 3-10 år < 1.0 x 10^-4

Alvorlig > 10 år < 2.5 x 10^-5

9.1 Inngangsdata for analysene

9.1.1 Lokasjon og tidsperiode

Det er gjennomført en miljørettet risikoanalyse (DNV, 2013b) for brønnene 16/4-8S, boret i 2013, og for brønn 16/4-9S. Analysen er basert på miljørisikoverktøyet OPERAto, utviklet for Edvard Grieg feltet som er lokalisert om lag 15 km nordøst for brønn 16/4-9S (Figur 9-1). Miljørisikoanalysen er helårlig.

For brønnen slik den er planlagt i dag vil vinter/vårsesongen være mest relevant, men analysen vurderer uansett miljørisikobildet for alle sesonger.

(27)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 27 av 55 Figur 9-1 Lokasjon til brønn 16/4-9S i forhold til Edvard Grieg-feltet i PL 359.

9.1.2 Utslippsegenskaper

Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Denne brønnen er en avgrensningsbrønn av Luno II-funnet (brønn 16/4-6S, boret i 2013). Det ble tatt oljeprøver av Luno II oljen for å karakterisere denne oljens forvitringsegenskaper, men resultatene fra dette studiet er ikke klare. For denne brønnen er det derfor benyttet Luno råolje som referanseolje (SINTEF, 2011), en oljetype som forventes å ha lengre levetid på sjøen og mer utfordrende miljøegenskaper enn Luno II oljen.

Luno oljen er karakterisert som en parafinsk olje med et middels voksinnhold og lavt asfalteninnhold. Hvis sluppet ut på sjø vil den initielle fordampningen forårsake en relativt rask økning i voks- og asfalteninnholdet. Når konsentrasjonen av “heavy end” komponenter øker, vil de fysiske egenskapene til oljen endres. Råoljen danner stabile emulsjoner med høy viskositet, både ved sommer- og vinterforhold. Luno olje er forventet å ha en ganske lang levetid på overflaten, selv ved 10 m/s. Men ved høyere vind (15 m/s) vil kombinasjonen av fordampning og naturlig nedblanding fjerne oljen fra overflaten i løpet av få dager (Figur 9-2). Luno oljen har et maksimalt vannopptak ved sommerforhold på ca. 78 %, men for lavere temperaturer (vinterforhold) minker det maksimale vannopptaket til ca. 75 %. Råoljen har ganske høy viskositet når den emulgerer, og viskositeten øker betydelig med økt forvitring ved begge temperaturer (sommer og vinter).

(28)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 28 av 55 Figur 9-2. Massebalansen for Luno råolje for en sommerperiode (15 ºC) og vinterperiode (5 ºC) ved 10 m/s vindhastighet (SINTEF, 2011).

(29)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 29 av 55

9.1.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner

Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen.

Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være 1,49*10^-4 (Lloyds, 2014).

Utblåsningsratene er hentet fra Add Wellflow (2012), som er beregnet for brønn 16/4-6S. Ratene fra rapporten har blitt overført til ratekategoriene i OPERAto-modellen. For hver kategori er den korresponderende sannsynligheten blitt beregnet, basert på sannsynlighetene fra Add Wellflow rapporten. Resultatene er presentert i Tabell 9-2. Vektet rate for brønn 16/4-6S er beregnet til 1239 Sm³/d og 1183 Sm³/d for hhv. overflate- og sjøbunnsutblåsning.

Tabell 9-2 OPERAto rater og sannsynligheter for brønn 16/4-9S.

OPERAto RATE (Sm³/d) Overflate sannsynlighet Sjøbunn sannsynlighet

300 1 % 6 %

750 57 % 55 %

1800 36 % 35 %

2800 6 % 5 %

SUM 100 % 100 %

Vektet RATE (Sm³/d) 1 239 1 183

Grunnet begrenset antall varighetskategorier i Add Wellflow rapporten, er det brukt varighetsstatistikk fra Scandpower 2011. Statistikken har blitt kombinert ved å bruke en modell utviklet av DNV. Det er antatt 57 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn (fra Add Energy, 2012), og den korresponderende sannsynligheten er inkludert i 60 dagers varigheten i OPERAto (Tabell 9-3). Vektet varighet er beregnet til 9,5 døgn for overflateutblåsning og 13,2 dager for sjøbunnsutblåsning.

Tabell 9-3 OPERATo varigheter og sannsynligheter for brønn 16/4-6S.

Varighet (dager) Overflate Sjøbunn

1 40,2 % 33,3 %

2 13,3 % 11,4 %

5 18,5 % 17,4 %

15 16,6 % 19,3 %

35 5,5 % 9,2 %

60 5,8 % 9,4 %

SUM 100 % 100 %

Vektet varighet 9,5 13,2

(30)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 30 av 55 9.2 Drift og spredning av olje

Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp med bruk av SINTEFs OSCAR modell. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres.

Influensområder for brønn 16/4-9S i vinter-, vår-, sommer-, og høstsesongen er vist i Figur 9-3.

Influensområdene er noe større fra en overflateutblåsning enn for en sjøbunnsutblåsning.

Influensområdet er relativt likt gjennom hele året, men med noe større utstrekning om våren og sommeren enn om høsten og vinteren. Dette skyldes forskjeller i værforhold, med sterkere vinder og høyere bølger om høsten og vinteren enn i vår- og sommersesongene. 95-persentilen for strandet mengde oljeemulsjon er høyest i sommersesongen med 61 tonn. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av olje nedblandet i vannsøylen gitt en sjøbunnsutblåsning fra brønnen er vist i Figur 9-5.

Overflateutslipp Sjøbunnsutslipp

Figur 9-3. Resultater av spredningsmodelleringen basert på OPERAto for Edvard Grieg, for overflateutblåsning, basert på alle rate- og varighetskombinasjoner for brønn 16/4-9S i vinter- og vårsesongen (øverst), samt sommer- og høstsesongen (nederst). Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor året.

Vinter Vår

Sommer Høst

(31)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 31 av 55 Figur 9-4. Resultater av spredningsmodelleringen basert på OPERAto for Edvard Grieg, for sjøbunnsutblåsning, for vinter- og vårsesongen (øverst), samt sommer- og høstsesongen (nederst), basert på alle rate- og varighetskombinasjoner for brønn 16/4-9S. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor året.

Vår Vinter

Sommer Høst

(32)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 32 av 55 Figur 9-5. Beregnede gjennomsnittlige THC konsentrasjoner (≥100 ppb) i 10 × 10 km ruter per sesong, basert på kombinasjoner av rater og varigheter ved sjøbunnsutblåsning fra Edvard Grieg OPERAto. Merk at det markerte området ikke gir uttrykk for omfanget av et enkelt oljesøl, men er det statistiske området som berøres med ulike vannsøylekonsentrasjoner på basis av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning i ulike sesonger. Det er ingen sannsynlighet for THC konsentrasjoner >100 ppb gitt en overflateutblåsning fra Edvard Grieg. Figurene viser også lokasjon for brønn 16/4-9S, tobisområder og makrell gyteområde i Nordsjøen.

(33)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 33 av 55 9.3 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen.

Tabell 9-4 viser naturressursene som er inkludert i miljørisikoanalysen for brønnen.

Bestandsfordelingen av utvalgte arter av marine pattedyr er vist i Figur 9-6 og for alkekonge i Figur 9-7.

Tabell 9-4 Utvalgte VØK for miljørisikoanalysen for OPERAto for Edvard Grieg feltet (DNV, 2013b).

Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet

Alke Alca torda VU

Sjøfugl åpent hav

Alkekonge Alle alle -

Fiskemåke Larus canus NT

Gråmåke Larus argentatus LC

Havhest Fulmarus glacialis NT

Havsule Morus bassanus LC

Krykkje Rissa tridactyla EN

Lomvi Uria aalge CR

Lunde Fratercula arctica VU

Polarmåke Larus hyperboreus -

Svartbak Larus marinus LC

Alke Alca torda VU

Sjøfugl kystnære bestander

Fiskemåke Larus canus NT

Gråmåke Larus argentatus LC

Gråstrupedykker Podiceps grisegena -

Havelle Clangula hyemalis -

Havhest Fulmarus glacialis NT

Havsule Morus bassanus LC

Islom Gavia immer -

Krykkje Rissa tridactyla EN

Laksand Mergus merganser -

Lomvi Uria aalge CR

Lunde Fratercula arctica VU

Polarmåke Larus hyperboreus -

Praktærfugl Somateria spectabilis -

Siland Mergus serrator -

Sjøorre Melanitta fusca NT

Smålom Gavia stellata -

Stellerand Polysticta stelleri VU

Storskarv Phalacrocorax carbo -

Svartand Melanitta nigra NT

Teist Cepphus grylle VU

Toppskarv Phalacrocorax aristotelis -

Ærfugl Somateria molissima -

Steinkobbe Phoca vitulina ^VU ^Marine

pattedyr

Havert Halichoerus grypus ^LC

Habitat - ^- ^Strand

NT – nær truet, EN- sterkt truet, CR – kritisk truet, VU – sårbar, LC – Livskraftig

(34)

16/4-9S PL 359

Date:

13.10.2014

Document no.:

P359-LUN-S-RA-3006

Version:

01

Side 34 av 55 Figur 9-6. Bestandsinndeling marine pattedyr, som benyttet i OPERAto for Edvard Grieg (DNV, 2011).