Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland
OMV (Norge) AS
Innholdsfortegnelse
1 SAMMENDRAG ... 1
1.1 Forkortelser ... 4
2 INNLEDNING ... 5
2.1 Generell informasjon ... 5
2.2 Omfang ... 6
2.3 Overordnet ramme for aktiviteten ... 7
2.4 Barrierer ... 8
3 BOREPLAN... 9
3.1 Brønndesign ... 10
3.2 Borevæskeplan... 12
3.3 Tidsforbruk ... 12
4 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 13
4.1 Borevæskekjemikalier... 13
4.2 Borekaks ... 14
4.3 Sementeringskjemikalier ... 15
4.4 Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)... 16
4.4.1 Gjengefett ... 16
4.4.2 BOP-væske... 16
4.4.3 Riggvaskemiddel... 17
4.4.4 Slopvann og slopbehandlingskjemikalier ... 17
4.5 Hydraulikkvæsker i lukkede system... 17
4.6 Brannslukkemiddel ... 18
4.7 BAT-vurdering av kjemikalier... 18
5 UTSLIPP TIL LUFT... 21
6 AVFALL ... 23
7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK ... 25
8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING... 29
8.1 Etablering og bruk av akseptkriterier ... 29
8.2 Inngangsdata for analysene ... 30
8.2.1 Lokasjon og tidsperiode ... 30
8.2.2 Utslippsegenskaper ... 31
8.2.3 Definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU), rate- og varighetsfordelinger ... 31
8.2.4 Drift og spredning av olje... 32
8.2.5 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen ... 35
8.3 Miljørisikoanalyse ... 37
8.4 Beredskapsanalyse ... 37
8.4.1 Forutsetninger og inngangsdata til oljevernberedskapsanalysen ... 38
8.4.2 Tilgjengelighet oljevernfartøy, slepefartøy og deres responstider ... 38
8.4.3 Modellering av mekanisk oljeopptak ... 39
8.4.4 Resultater av mekanisk beredskapsmodellering... 39
8.4.5 Miljørisiko og beredskap (barriere 1a og 1b)... 42
8.5 Plan for beredskap mot akutt forurensning ... 43
9 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON ... 45
10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 47
11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER ... 53
12 REFERANSER ... 55
Figurliste
1.1 Lokasjon Bjaaland ... 1
3.1 Leiv Eiriksson... 9
3.2 Brønndesign Bjaaland ... 11
3.3 Tid og dybdekurve for boring av Bjaaland ... 12
8.1 Overflateutblåsning, ref. /5/. ... 33
8.2 Sjøbunnsutblåsning, ref. /5/. ... 34
8.3 Miljørisiko ... 37
8.4 Massebalanse sommer... 40
8.5 Sannsynlighet sommer... 42
Tabelliste
1.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier under operasjon av Bjaaland. ... 2
1.2 Oversikt over samlede utslipp av borekaks og utslipp til luft. ... 2
1.3 Forkortelser ... 4
2.1 Barrierer ... 8
3.1 Tidsforbruk. ... 12
4.1 Beregnet planlagt utslipp av gule og grønne borevæskekjemikalier ved boring av Bjaaland... 14
4.2 Beregnede mengder borekaks pr. seksjon Bjaaland. ... 14
4.3 Beregnet planlagt utslipp av gule og grønne sementeringskjemikalier ved boring av Bjaaland. .... 15
4.4 Beregnet planlagt utslipp av riggkjemikalier (60 dagers estimat)... 16
4.5 Hydraulikkvæsker i lukkede system på Leiv Eiriksson. ... 18
5.1 Beregnet utslipp til luft fra boring av Bjaaland (60 dager). ... 21
7.1 Risiko- og utslippsreduserende tiltak for leteboring av 7324/8-2 Bjaaland. ... 25
8.1 OMVs akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier. ... 29
8.2 Inngangsdata for analysene. ... 30
8.3 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for Wisting lokasjonen... 31
8.4 Utvalgte VØK-er, pelagisk og kystnær sjøfugl, marine pattedyr, strandhabitat, fisk og marginal issone VØKer, for miljørisikoanalysen for Wisting-området, ref. /5/. ... 36
8.5 Systemresponstider benyttet i beredskapsmodellering for Bjaaland... 39
8.6 Responskonfigurasjon ... 39
8.7 Responstider... 41
9.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier under operasjon av Bjaaland. ... 45
9.2 Oversikt over samlede utslipp av borekaks og utslipp til luft... 45
10.1 Estimert forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier, 7324/8-2 Bjaaland. ... 48
10.2 Estimert forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier, 7324/8-2 Bjaaland... 49
10.3 Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) for 7324/8-2 Bjaaland (60 dagers estimat). ... 50
11.1 Beredskapskjemikalier borevæske ... 53
11.2 Beredskapskjemikalier sement. ... 53
12.1 Referanseliste. ... 55
1 SAMMENDRAG
SAMMENDRAG 1
Søknaden OMV (Norge) AS (OMV) søker om tillatelse til virksomhet etter
Forurensningsloven i forbindelse med boring av en letebrønn i PL537 - 7324/8-2 Bjaaland. Bjaaland er lokalisert 252 km fra land, og 195 km sør-øst for Bjørnøya (se Figur 1.1). Vanndypet på lokasjonen varierer fra 392 m til 402 m, og brønnen er planlagt med oppstart tidligst 1. april 2015.
Varigheten av operasjonen er estimert til maksimalt 60 dager (brønnen vil mest sannsylig vil bli ferdigstilt på 50 dager, men det ligger inne 10 dager for uforutsette omstendigheter).
Dette er OMV sin 4 brønn i Wisting lisensen.
Figur 1.1 Lokasjon Bjaaland
1 of 57
1 SAMMENDRAG Opersjonelt bruk og utslipp Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av
borekaks, utslipp til luft samt produksjon og håndtering av avfall, se oppsummering i Tabell 1.1 og Tabell 1.2.
Sjøvann og bentonitt skal benyttes ved boringen av de øverste
hullseksjonene for Bjaaland. Vannbasert borevæske vil bli benyttet som viskøse piller i 17 1/2" seksjonen før brønnsikringsventil er installert. De påfølgende seksjonen er planlagt å bore med en vannbasert boreveske med retur til riggen. Brønnen skal ikke produksjonstestes.
7324/8-2 Bjaaland (Kjemikalier)
Forbruk stoff i grønn kategori (tonn)
Utslipp stoff i grønn kategori (tonn)
Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3
Borevæske 1070,70 1070,70 32,81 0,00 0 0 32,81 0,00 0 0
Sementerings 317,54 194,24 0,00 1,14 0 0 0,00 0,52 0 0
Rigg 26,53 26,52 0,04 6,00 0 0 0,004 5,47 0 0
Slopbehandling 0,12 0,02 0,57 0,00 0 0 0,06 0,00 0 0
Totalt (tonn)
1414,90 1291,48 33,42 7,14 0 0 32,88 5,99 0 0
Tabell 1.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier under operasjon av Bjaaland.
Aktivitet Mengde
Utslipp av borekaks 215 tonn
Utslipp til luft under operasjon (60 dager) CO2: 5637 tonn
NOx: 93 tonn
nmVOC: 9 tonn
SOx: 6 tonn
Tabell 1.2 Oversikt over samlede utslipp av borekaks og utslipp til luft.
Sannsynlig hydrokarbon forekomst er både gass og olje.
Borerigg Letebrønnen skal bores med riggen Leiv Eiriksson. Riggen er designet ut ifra strenge miljømessige kriterier, blant annet med fokus på doble barrierer for systemer med risiko for akuttutslipp. Det er etablert gode systemer for kildesortering, både for generelt avfall og for borerelatert avfall.
Grunnlags- og
borestedsundersøkelse Grunnlagsundersøkelse og borestedsundersøkelse er gjennomført på og omkring borestedet og det er ikke påvist koraller eller andre sårbare miljøressurser på havbunnen, refs. /1/, /2/ og /3/. I tillegg har OMV gjennomført et tokt til Bjørnøya som underlag for
beredskapsplanleggingen for å kartlegge og vurdere forhold av faglig betydning for oljevernberedskap og aksjoner mot akutt forurensning ved og på Bjørnøya, ref. /4/.
Miljørisiko- og beredskap Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse er gjennomført i samsvar med retningslinjer fra Norsk olje og gass og NOFO, samt retningslinje TA 2847 fra Miljødirektoratet og representerer beste praksis fra bransjen. OMVs akseptkriterier og ytelseskrav er lagt til grunn for analysene.
2 of 57
1 SAMMENDRAG
Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse, ref. /5/.
For å kunne håndtere usikkerheten ved de geologiske forutsetningene er det lagt vekt på et robust design av brønnen. Beredskapsløsningene er forankret i dokumentert miljørisiko og iverksettelse av tiltak for å redusere miljøskade. Boreaktiviteten foregår langt fra kysten, noe som medfører lang responstid fra landbaser. Det er derfor besluttet å ha et NOFO-system ved riggen under boreoperasjonene. I tillegg til beredskapsressurser ved riggen, er nærmeste beredskapsdepot/beredskapsressurser lokalisert i Hammerfest - 306 km fra brønnlokasjonen.
Oljedrift Oljedriftberegninger viser at oljen ikke vil nå kysten, hverken på Bjørnøya eller på fastlandet og vil heller ikke være i konflikt med isutbredelsen i området. Miljørisikoen er godt innenfor og lavere enn OMVs spesifikke operasjonelle akseptkriterier.
Konklusjon Basert på omfattende planlegging, analyser og valg av robuste løsninger for brønndesign og beredskap mot akutt forurensning konkluderer OMV med at aktiviteten kan gjennomføres forsvarlig med en akseptabel miljørisiko.
3 of 57
1.1 SAMMENDRAG
Forkortelser 1.1
Forkortelser er brukt i søknaden er vist i Tabell 1.3.
Forkortelse Betydning
AFFF Aqueous film forming foam
ALARP As low as reasonable practical
BA Beredskapsanalyse
BAT Beste tilgjengelige teknologi/teknikk
BHA Bottom Hole Assembly (nedre del av borerøret)
BOP Blow Out Preventer
BSEMP Barents Sea Environmental Monitoring Program
COSHH Control of substances hazardous to health
CTO Clean to Operate
IMO International Maritime Organization
LEC Leiv Eiriksson Consortium
LOT Leak off test
MRA Miljørisikoanalyse
MD Målt dybde
MSL Mean Sea Level (Gjennomsnittlig havnivå)
MWM Maritime Waste Management
NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap
NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon
OED Olje- og Energi Departementet
OMV OMV (Norge) AS
PLONOR Pose Little Or No Risk to the marine
environment (Kjemiske stoffer som medfører liten eller ingen miljørisiko for liv i havet)
PL Produksjonslisens
RKB Rotary Kelley Board
ROV Fjernstyrt undervannsfartøy
sg Specific gravity (egenvekt)
SS Subsea (Undervanns)
TD Total dybde
TVD Sann vertikal dybde
TVDSS Sann Vertikal Dybde Undervanns
ULB Utredning Lofoten-Barentshavet
VBB Vannbasert borvæske
VØK Verdifulle Økosystem Komponenter
Tabell 1.3 Forkortelser
4 of 57
2 INNLEDNING
INNLEDNING 2
Generell informasjon 2.1
Bjaaland OMV (Norge) AS (OMV) søker herved om tillatelse til å bore en vertikal letebrønn i PL537 i Barentshavet, som har en geografisk utstrekning på 597 km2. 7324/8-2 Bjaaland ligger 252 km nord-nordvest for nærmeste land som er Nordkapp i Finnmark og 195 km sørøst for Bjørnøya. (se Figur 1.1).
Primærmål for brønnen er å teste Realgrunnen subgruppe (Stø- og Fruholmen formasjonene) for hydrokarboner. Brønnen vil bli avsluttet 30 meter etter bunnreservoar i intra Fruholmen-formasjonen.
Planlagt oppstart er tidligst 1. april 2015, og brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Leiv Eiriksson. Aktiviteten vil vare i
maksimalt 60 dager.
Sannsynlig hydrokarbonforekomst er både gass og olje. Brønnen er planlagt å penetrere både en prognosert gass-olje kontakt og en olje-vann kontakt.
Formål Formålet med boringen er å undersøke potensialet for hydrokarboner i Bjaaland prosjektet;
•
Evaluere Stø-formasjonen•
Evaluere Fruholmen-fomasjon•
Datainnsamling i henhold til myndighetskravRettighetshavere OMV er operatør (25 %) og partnere i lisensen er Idemitsu (20 %), Petoro (20 %), Tullow Oil (20 %) og Statoil (15 %).
Søknaden er skrevet i samsvar med Forurensningslovens kapittel 3, § 11, samt § 61, 65, 66, 67 og 68 i aktivitetsforskriften. Det er lagt vekt på at søknaden skal følge Miljødirektoratets retningslinje TA 2847,ref. /6/.
Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks, utslipp til luft samt produksjon og håndtering av avfall. Bruk og utslipp av kjemikalier er beskrevet i kapittel 4, samt oppsummert i kapittel 10.
I HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten er det krav i
aktivitetsforskriften § 53a) om å gjennomføre grunnlagsundersøkelser. §53 stiller krav om kartlegging av miljøstatus "før leteboring i områder der det er påvist særlig sårbare miljøressurser (arter og habitater) eller der det er sannsynlig at slike forekommer" (første ledd, bokstav b). Særlig sårbare miljøressurser kan blant annet være korallrev, gytefelt, marine pattedyr, fugl og strender.
Grunnlagsundersøkelse Det ble foretatt en gunnlagsundersøkelse i juni/juli 2011 - Barents Sea Environmental Monitoring Program, ref. /2/. I mai/juni 2014 utførte Fugro sammen med Akvaplan-niva en visuell område undersøkelse på Bjaaland lokasjonen som ikke har blitt dekket inn i den viselle område
undersøkelsen som ble utført i 2011, refs. /1/ og /7/. Hensikten med den
5 of 57
2.1 INNLEDNING
visuelle miljø undersøkelsen var å få bekreftet at området er likt som vi har kartlagt før i tillegg til en utfyllende borestedsundersøkelse. Kartleggingen påviste ingen sårbare ressurser på havbunnen, ref. /7/.
En utredning for å kartlegge sjøfugl, sjøpattedyr og marine ressurser samt fiskeriaktivitet er også gjennomført, ref. /8/. Det ble ikke identifisert spesielt sårbare ressurser i området og fiskeriaktiviteten i området er lav.
Vanndybden i området varierer fra 392 m til 402 m, og havbunnen blir dypere mot nord-nordvest. Havbunnen domineres av plogmerker fra isfjell i hele området, og tallrike små sirkulære fordypninger 5 til 20 meter i diameter, refs. /1/ og /3/. Havbunnssedimentene består i hovedsak av veldig myk sandholdig leire. Sporadiske steinblokker er observert på havbunnen, og de blir mer tallrike i sentrum av det undersøkt området.
Miljørisiko- og beredskap I forbindelse med aktiviteten har DNV GL utført miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse som er dekkende for hele Wistingområdet der brønnen skal bores (refs. /5/ og /9/) i tråd med styringsforskriften § 16-17 og
veiledere for miljørisiko og beredskap, refs. /10/ og /11/.
Omfang
Omfang 2.2
Søknaden omfatter:
•
Forbruk og utslipp av borevæske- og sementeringskjemikalier for alle seksjonene.•
Utslipp av borekaks fra alle seksjonene som bores med VBB.•
Forbruk og utslipp av små mengder gjengefett fra borerør og stigerør i forbindelse med boreoperasjonen.•
Forbruk og utslipp av rengjøringsmidler fra daglig drift av riggen.•
Utslipp til luft fra daglig drift av riggen.Mijømessig inndeling Miljømessig inndeling av kjemikaliene er basert på veiledningen i § 63 i aktivitetsforskriften.
Det foreligger ingen planer om bruk og utslipp av kjemikalier i rød eller sort kategori.
6 of 57
2.3 INNLEDNING
Overordnet ramme for aktiviteten 2.3
Rammevilkår Boreoperasjonen vil bli gjennomført i henhold til OMV sine krav og strategier for boreoperasjoner og i tråd med gjeldende lovgining. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften)
§ 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Miljøstyring Miljøstyring er en integrert del i HMS-styringen i OMV, og miljøvurderinger skal være en integrert del av planleggings- og beslutningsprosesser i alle selskapets aktiviteter. For å ivareta selskapets miljømål skal beste
tilgjengelige teknologi (BAT) og beste miljømessige praksis benyttes i planlegging og designfase.
OMV vil operere i samsvar med forutsetningene gitt i OEDs utredning om konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten- Barentshavet, (ref. /12/), samt forvaltningsplanen for Barentshavet, Stortingsmelding nr. 8 (2005-2006) (ref. /13/), og Meld. St. nr. 10:
Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (ref. /14/).
HMS-fokus Videre vil OMV ha fokus på følgende:
•
Ingen miljøfarlige utslipp og ingen negativ effekt på det ytre miljø•
Potensiell storulykkesrisiko skal identifiseres og risikoreduserende tiltak skal identifiseres og implementeres slik at ALARP-nivå oppnås•
Beredskap i tilknytning til Bjørnøya•
Ingen personskader•
Ingen arbeidsrelaterte sykdommerOcean Rig har følgende policy for sitt HMS-arbeid: "All our activities shall be performed through careful planning and execution so that the risk of accidents, injuries, illness, damage, environmental pollution or operative interruptions is as low as reasonably practicable".
Forut for boringen av brønnene vil OMV følge opp Ocean Rigs' etablerte HMS-mål og planer.
Boringen vil bli gjennomført i samsvar med de lisenskravene som er stilt til PL537. Det er ikke stilt spesielle miljøkrav til lisensen.
7 of 57
2.4 INNLEDNING
Barrierer 2.4
Robusthet og uavhengighet Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og fjerne virkningen av forurensningen. Robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til
styringsforskriften § 5 om barrierer, er i fokus hos OMV. Basert på dette forholder OMV seg oversikten gitt i Tabell 2.1.
Uavhengige barrierer
Hindre BOP
Borevæske egenskaper Robust brønndesign Formasjonsstyrkekrav Relevante prosedyrer
Oppdage SECurus fjernmålingsutstyr. Clean to Operate (CTO) rapportering hver time.
Overvåknings- og varslingssystemer ombord på riggen
Stanse Stenge BOP
Avlastningsbrønn
Capping and containment utstyr
Begrense NOFO systemer
Dispergeringsmidler
Fjerne Oppsamling med NOFO skimmere
Kyst- og strandrensing Tabell 2.1 Barrierer
Konklusjon OMV mener at vi med dette har et robust oppsett i forhold til barrierer og uavhengighet mellom disse. Referanse til egen og myndighetskrav.
8 of 57
3 BOREPLAN
BOREPLAN 3
Den planlagte boreoperasjonen på 7324/8-2 Bjaaland vil starte tidligst 1.
april 2015 og vil vare i maksimalt 60 dager.
Planen er å bore brønnen ved hjelp av den halvt nedsenkbare boreriggen Leiv Eiriksson, som drives av selskapet OceanRig AS, Figur 3.1. Riggen er designet ut i fra strenge miljømessige kriterier, blant annet med fokus på doble barrierer for systemer med risiko for akuttutslipp. OMV har gjennom tidligere aktiviteter på riggen deltatt aktivt for å sikre at riggen er i henhold til de krav som stilles til bl.a. kjemikalie- og avfallsstyring, og har sikret at det er etablert gode systemer for kildesortering, både for generelt avfall og for borerelatert avfall.
Figur 3.1 Leiv Eiriksson
Det planlegges å bore ned til base Fruholmen på Bjaaland. Prognosert maksimumsdyp er 785 m TVD RKB.Forventet maks bunnhullstemperatur er 23°Cog maks brønnhodetrykk er stipulert til 68 bar.
Hvis det påvises hydrokarboner, er det forventet at det er både gass og olje i Bjaaland. Det er ikke planlagt noen brønntesting (Drill Stem Test) eller geologiske sidesteg. Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt.
Formasjons integritet og porestrykk prognoser er basert på erfaring fra referanse brønnene i Wisting lisensen. Det er forventet normalt poretrykk ned til ca. 652 m TVD SS for Bjaaland. Deretter vil trykkgradient øke gradvis
9 of 57
3 BOREPLAN
mot 1.07 sg gjennom Stø formasjonen før trykkgradient igjen synker til normalt trykk i Fruholmen formasjonen. Maks boredyp er 785 m RKB og forventet maksimalt poretrykk er 1,04 sg på dette dypet.
Hullseksjoner
Brønndesign 3.1
Den foreslåtte brønnkonstruksjonen består av et 3-strengers brønndesign, med et 30" ledende fôringsrør (conductor) og 20” x 13 3/8"
overflatefôringsrør (surface casing).
Det vil først bli boret et 42" x 36" hull, og et 30" ledende fôringsrør blir satt ned til omtrent 70 meter under havbunnen og deretter støpt fast med sement helt opp til havbunnen.
Det er ikke planlagt et pilot hull ettersom grunn gass er klassifisert til nivå 0 på lokasjonen. Det er ikke sett grunn gass på de tre andre brønnene som er boret tidligere på Wisting-feltet eller på de to Statoil brønnene Apollo og Atlantis som er boret nord for Wisting-feltet.
En 17 ½" seksjon vil bli boret til det planlagte settedypet for 20" x 13 3/8
" fôringsrør, som er på 580 m RKB.
Det vil bli installert et 18 ¾" brønnhode og en 18 ¾” utblåsningsventil (BOP) før arbeidet med den neste seksjonen begynner.
En 12 ¼" seksjon vil bli boret til plannlagt dybde for deretter å bli logget med bruk av wireline. En 9 5/8" gjengefettfri liner vil så bli kjørt i hullet og sementert tilbake til toppen av linar hengeren (500 m RKB) i henhold til NORSOK D-010 standard (Well integrity in drilling and well operations (ref. /15/)) og krav til soneisolering.
Dersom loggekvaliteten er akspetabel for en 12 ¼" seksjon, da vil
seksjonen bli boret direkte som en 12 ¼" seksjon. Dette vil i så fall redusere det totale borevæske forbruket.
Til slutt bores en 8 ½" skesjon gjennom Realgrunnenreservoaret og til dyp som oppfyller TD kriteriet på 789 m TVD RKB. Ved spor av hydrokarboner vil det bli kjerneboring i reservoaret. Det er planlagt for wireline logging før brønnen plugges permanent.
Plugging Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt i henhold til NORSOK D-010- standarden.
Den planlagte brønnkonstruksjonen vises i Figur 3.2.
10 of 57
3.1 BOREPLAN
Figur 3.2 Brønndesign Bjaaland
11 of 57
3.2 BOREPLAN
Borevæskeplan 3.2
Topphull 42" x 36" seksjonen er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt med retur til havbunnen.
For 17 ½" seksjonen vil det bli benyttet sjøvann og piller av vannbasert borevæske. Borevæsken og pillene vil ha utslipp til sjøbunnen.
Vannbasert borevæske Etter at utblåsingsventilen er påmontert brønnhodet, føres returen av borevæske og utboret kaks til overflaten ved hjelp av konvensjonelt stigerør. For 12 ¼" og 8 ½” seksjonene benyttes det et vannbasert borevæskesystem med grønne og gule kjemikalier. Borevæsken og borekakset separeres over en vibrasjonssikt (shaker), hvorpå kakset vil slippes til sjø, mens borevæsken gjenbrukes.
Tid- og dybde
Tidsforbruk 3.3
Tidsbruken er gitt for tørre brønner og er gitt som P10, Mean og P90 er vist i Tabell 3.1.
P10 Mean P90
Tidsforbruk for Bjaaland 41 49 60
Tabell 3.1 Tidsforbruk.
Tid- og dybdekurver for brønnen er vist i Figur 3.3.
Figur 3.3 Tid og dybdekurve for boring av Bjaaland
Boreprogram En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen er inkludert i brønnens "Design Rational Document", ref. /16/. I god tid før borestart vil det bli utarbeidet et boreprogram for brønnen med et detaljert oppsett og barrierefilosofi.
12 of 57
4 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
4
HOCNF Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boring av Bjaaland-brønnen er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk
dokumentasjon i form av HOCNF og er utført i henhold til
aktivitetsforskriften §§ 62 og 63. De omsøkte kjemikaliene er vurdert opp mot godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene via NEMS Chemicals. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut ifra tekniske kriterier og HMS-egenskaper.
Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut fra denne boreoperasjonen er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som
planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn.
Kjemikaliegrupper De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:
•
Borevæskekjemikalier•
Sementeringskjemikalier•
Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)•
Kjemikalier i lukkede systemer•
BrannslukkemiddelForbruk og utslipp En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier er gitt i kapittel 10 og beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen under boreoperasjonen er gitt i kapittel 11. Respektiv andel av hvert kjemikalie i kategoriene grønn og gul er blitt brukt ved beregningene, og ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel på 30 % er gul, og 70 % er grønt, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann og PLONOR.
Det planlegges ikke for bruk og utslipp av røde eller svarte stoffer.
Vannbasert borevæske
Borevæskekjemikalier 4.1
Schlumberger MI-Swaco er leverandør av borevæskekjemikalier. For brønnen skal topphullet og 17 ½” seksjonene bores med sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt (topphull) / vannbasert borevæske (17 1/2") med retur til havbunnen. Etter at BOP, utblåsingsventilen, er påmontert brønnhodet, føres returen av boreslam og utboret kaks til overflaten ved hjelp av konvensjonelt stigerør. For 12 ¼" og 8 ½" seksjonene vil det benyttes vannbasert borevæskesystem med grønne og gule kjemikalier.
Borevæsken og borekakset separeres over en vibrasjonssikt (shaker), hvorpå kakset vil slippes til sjøen, mens borevæsken gjenbrukes.
PLONOR eller gul Alle borevæskekjemikalier er kategorisert som PLONOR eller gul, og er dermed ansett for å være miljømessig akseptable. Brukt VBB vil bli sluppet til sjøen, mens ubrukt VBB ikke blir sluppet ut, men returneres til land.
13 of 57
4.1 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
En oversikt over mengder av grønne og gule stoffer som planlegges sluppet ut under boringen av 7324/8-2 Bjaaland er vist i Tabell 4.1.
Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer
(tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn) Boring av brønn
7324/8-2 med VBB
1103,51 1070,70 32,81
Tabell 4.1 Beregnet planlagt utslipp av gule og grønne borevæskekjemikalier ved boring av Bjaaland.
Forbruk og utslipp Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er gitt i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER i Tabell 10.1. Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er listet i Tabell 11.1.
Utslipp til havbunnen
Borekaks 4.2
Beregnede mengder borekaks for Bjaaland er vist i Tabell 4.2. Ved boring av 36" og 17 ½” vil borekakset bli sluppet ut på havbunnen. Utslipp på
havbunnen vil medføre at borekakset vil sedimentere i nærområdet rundt brønnen, mens hoveddelen av de øvrige tilsatte kjemikaliene vil løses i vannmassene. For 12 ¼” og 8 ½” seksjonene vil borekakset og
boreslammet vil bli pumpet opp til riggen og bli separert over
vibrasjonssikt (shakere). Borekaks med vedheng av boreslam vil bli sluppet ut fra riggen.
Spredning Utslipp av borekaks og annet tungt materiale fra riggen vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning. Partiklene vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen.
Utslipp av borekaks fra riggen vil fortynnes raskt i vannmassene og spres utover et større område med liten risiko for miljøskade i vannfasen eller i sedimenter. Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med vannbasert borevæske fra de nedre seksjonene andre steder på sokkelen har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt av nedslamming, ref. /17/.
Brønnseksjon Lengde (m) Borekaks (tonn)1
36" 70 137,9
17 ½” 94 43,8
12 ¼” 76 17,3
8 ½” 130 14,3
Total lengde (meter) 370
Totalt til sjø (tonn) 213,3
Totalt til sjø (m3) 71,1
Tabell 4.2 Beregnede mengder borekaks pr. seksjon Bjaaland.
1) En faktor på 3 brukes til omregning av tonn borekaks fra volum
14 of 57
4.3 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
Sementeringskjemikalier 4.3
Sement Schlumberger er leverandør av sementeringskjemikalier. Sement blir benyttet for å installere og isolere fôringsrørene i brønnen. Etter at BOPen er installert på havbunnen blir det gjennomført en
formasjonsintegritetstest ved utboring av hver ny seksjon for å bekrefte integriteten til den installerte sementen og den omkringliggende
formasjonen. Sementen skal gi robust mekanisk støtte for brønnhodet/BOP og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av 17 ½” seksjonen.
Sement er et viktig element i brønnens barrierer under boreoperasjonen og senere når brønnen skal plugges permanent. Sementkjemikaliene blandes spesifikt for hver sementoperasjon og etter utført arbeid må blande- og pumpeenheten vaskes. Utslipp av sementkjemikalier finner sted i forbindelse med sementering av overflaterørene og fra riggen når overflatesystemene rengjøres for sementrester.
Overskudd Overflaterørene sementeres med overskudd av sement i forhold til teoretisk utboret hullvolum. Dette gjøres fordi borehullet i de øverste seksjonene normalt er noe utvasket og fordi det er viktig å sikre at sementen når havbunnen og gir nødvendig støtte for brønnhodet og brønnkontrollventilen som senere skal installeres.
Mikse- og spylevann Sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet. Dette gir minimalt med overskudd av miksevann. Alt miksevann i sementeringsenheten vil bli pumpet inn i brønnen. For å unngå at sementrester størkner og plugger sementrør, må sementrørene vaskes og spylevann med sementrester vil bli sluppet ut til sjøen. Beregnet utslipp per vaskejobb er ca. 300 liter.
Forbruk Forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier er gitt i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER i Tabell 10.2. En oppsummering er gitt i Tabell 4.3.
Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er listet i Tabell 11.2.
Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av
grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer
(tonn) Boring av brønn 7324/8-2
Bjaaland
318,69 194,24 0,52
Tabell 4.3 Beregnet planlagt utslipp av gule og grønne sementeringskjemikalier ved boring av Bjaaland.
15 of 57
4.4 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) 4.4
Forbruk og utslipp Riggkjemikalier omfatter gjengefett, vaskemidler og BOP-væske. Tabell 10.3 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir
detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier, samt oversikt over andelen av grønne og gule stoffer. Tabell 4.4 gir en
oppsummering.
Mengde Beregningen av mengde kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut er estimert ut i fra faktiske operasjoner og riggens tekniske utstyr, samt lengste operasjon og ’worst case’ i forhold til brønnen som skal bores.
Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer
(tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn)
Boring av Bjaaland 32,56 26,52 5,47
Tabell 4.4 Beregnet planlagt utslipp av riggkjemikalier (60 dagers estimat).
Gjengefett vil brukes på borestreng og marine stigerør. OMV vil på denne operasjonen innføre bruk av gjengefettfrie foringsrør av miljømessige årsaker.
Gjengefett 4.4.1
Valg og bruk av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknologi (BAT), inkludert teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn.
Borestreng For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF, kategorisert som et gult kjemikalie. Overskytende gjengefett vil bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng til kaks. OMV bruker 15 % som utslippsfaktor for gjengefett.
Marine stigerør For smøring av bolter og koblinger på stigerørsforbindelsene planlegges det å bruke Jet Lube Alco EP ECF, kategorisert som et gult kjemikalie, vil brukes til smøring av bolter og koblinger på stigerørsforbindelsene. Det er anslått et forbruk på 1 bøtte á 20 kg pr BOP kjøring. Det planlegges å kjøre BOP to ganger, så forbruket er anslått å være 40 kg. Estimert utslipp er konservativt satt til 10 % av forbruk.
BOP-væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP. Det planlegges for bruk av den gule BOP-væsken Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate som har god smøreevne, korrosjonsbeskyttelse, stabilitet og mikrobiologisk beskyttelse. Pelagic Stack Glycol gir
korrosjonsbeskyttelse, stabilittet mot pH-endringer og forbedret bakteriell motstand ved bruk sammen med Pelagic 50. Glycolen fungerer også som frostvæske. Dette er et kjemikalie kategorisert som PLONOR. Alt forbruk av disse to kjemikalieen vil slippes til sjø.
BOP-væske 4.4.2
16 of 57
4.4.2 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
Hydratkontroll Basert på tidligere erfaringer med boring i Wisting-området har OMV oppdaget hydratdannelser i og rundt brønnhode. For å forhindre dette, plannlegges det for i injisere Glycol (ca. 1 gang pr. 4 time) etter at BOP er koplet på brønnhode.
Kjemikalier til vasking brukes ved rengjøring av dekk og utstyr som er dekket med olje eller fett. Vaskemidlene er overflateaktive væsker som øker oljens evne til å løse seg opp i vann.
Riggvaskemiddel 4.4.3
PLONOR Det vil bli brukt Cleanrig HP som er kategorisert som PLONOR. Det er forventet 100 % utslipp av riggvaskemiddelet, men ved forurensing av hydrokarboner vil det føres til sloptanken og i henhold til IMO krav sendes til land for behandling dersom oljeinnhold overstiger 30 mg/l.
Kjemikaliebehandling
Slopvann og slopbehandlingskjemikalier 4.4.4
Basert på erfaring, er det beregnet utslipp av 86 kg kjemikalier ifm.
rensning av slop. Av dette utgjør utslipp av kjemikalier kategorisert som gule 65 kg. Avgengig av hvor mye slop som genereres og hvor raskt tankene fylles, vil hyppigheten av slopbehandling variere en del.
Dreneringssystem Et lukket dreneringssystem er knyttet til alle områder hvor det kan
forekomme vann med hydrokarboner. Dreneringen fra rør/stigerør dekk går i lukket system til tank med kontinuerlig analyse av olje i vann innhold ved hjelp av Sigrits unit. Dersom olje i vann innhold overstiger 30 ppm føres oljeholdig vann til Hazardous drain tank. Dreneringen fra boredekket føres direkte til Hazardous drain tank.
Sloptanker Hazardous drain tanken rommer 30 m3 og innholdet blir pumpet videre for lagring på slop tanker (2*86 m3) før innholdet transporteres til land for behandling, dersom ikke utslippskrav tilfredsstilles. Lensevann fra maskinrom, pontonger og andre oily bilge rom blir pumpet til
lensevannstank og behandlet av en Westfalia lensvannsseparator med kontinuerlig 30 ppm overvåkning. Sludge (20 m3) og waste oil (10 m3) blir lagret på to tanker før innholdet transporteres til land.
Shell Tellus hydraulikkoljer
Hydraulikkvæsker i lukkede system 4.5
Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikk væsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av aktivitetsforskriften § 62 og kravet om HOCNF.
Ombord på Leiv Eiriksson benyttes det flere ulike varianter av Shell Tellus hydraulikkoljer. Disse benyttes i lukkede systemer og slippes ikke til sjøen.
Ved forbruk av hydraulikkvæsker som overstiger 3000 kg pr år pr installasjon, inkludert ”first fill”, vil disse være omfattet av kravet om HOCNF. En oversikt over hydraulikkoljene som er i bruk om bord Leiv Eiriksson er gitt i Tabell 4.5. Det er forventet forbruk som overstiger 3000 kg for en hydraulikkvæske.
17 of 57
4.5 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
Produktnavn Bruksområde Årlig
forbruk (ca)
H
OCNF Shell
Tellus S2V 15
Ballastsystem, vanntette dører, vanntette luker, hydraulisk presse, rørbøyemaskin, kompressor, justerbare bord
1500 L Nei
Shell Tellus S2V 32
Alle kraner på dekk, HPU ringline, Davit MOB båt, borestrengskompensator
25000 L Ja
Shell Tellus S2V 46
Styringssystem for trusterene 830 L Ja
Shell Tellus S2V 68
Tredoble pumper for BOP 160 L Ja
Shell Tellus S2V 100
Ankervinsj (Ulstein Bratvaag) 350 L Nei
Tabell 4.5 Hydraulikkvæsker i lukkede system på Leiv Eiriksson.
Substitusjonsvurderinger
Brannslukkemiddel 4.6
Om bord på Leiv Eiriksson brukes Arctic Foam 203 AFFF 3 % som brannslukkemiddel i brannvannsystemer om bord. Dette skummet er kategorisert som svart. LEC er innen i en prosess for å se på muligheten for å skifte ut dette skummet med et som er kategorisert som rødt. Dette er en prosess som OMV vil følge tett.
Borevæsker
BAT-vurdering av kjemikalier 4.7
Ved miksing av vannbasert borevæske vil det i hovedsak bli brukt PLONOR- kjemikalier. Unntaket er Glydril MC som er kategorisert som gult. Glydril MC brukes til inhibering av leire sammen med KCL salt og for å håndtere ustabil skifer ved å tette skiferporene. Her fins det ikke noe grønt produkt som kan brukes som erstatning. Borevæskekjemikaliene er valgt med den tekniske spesifikasjonen som kan løse utfordringene under boringen av brønnen. Da velges de mest miljøvennlige løsningene ut fra de produktene som er tilgjengelige, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/
barrierefunksjonen. Forskjellige sammensetninger av borevæskene blir laboratorietestet slik at man har muligheten til å kontrollere at væsken oppfyller kravet til spesifikasjon før dette blir brukt. Selve varesortimentet som operasjonen har til rådighet vil til enhver ses på mhp. forbedring, både for teknisk og miljø.
Tre gule
sementeringskjemikalier Når det gjelder sementeringskjemikalier er 6 av 9 kjemikalier kategorisert som PLONOR for Bjaaland. For de gule kjemikaliene finnes det ingen fullgode grønne erstatninger med tilsvarende tekniske egenskaper.
Svart brannslukkemiddel Da OMV boret Wistingbrønnene registrerte vi at brannslukkemiddelet i brannvannsystemet ikke hadde HOCNF - et avvik. Vi ba da om fritak fra avviket og startet prosessen med å ersatte brannslukkemiddelet med et som hadde HOCNF. Utskiftingen skjedde etter at Wisting-operasjonene var
18 of 57
4.7 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
overstått - da med et middel kategorisert som svart. I forbindelsen med Bjaaland operasjonen deltar OMV nå i en prosess med å få byttet ut det svarte brannslukkemiddelet med et som er kategorisert som rødt. Denne prosessen blir kjørt av LEC.
19 of 57
4.7 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 20 of 57
5 UTSLIPP TIL LUFT
UTSLIPP TIL LUFT 5
Kraftgenerering Utslipp til luft i forbindelse med boring av Bjaaland-brønnen vil kun være avgasser fra forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer. Forbruket av diesel er beregnet til 30 tonn per døgn basert på siste års forbruk.
Utslippsmengde Boring av brønnen er estimert å vare i maksimalt 60 døgn og beregnet utslipp til luft under boring er vist i Tabell 5.1. For beregning av utslipp til luft er Norsk olje og gass’ standardfaktorerer benyttet for estimering av utslipp, med unntak av NOX som er riggspesifikk (ref. /18/). Utslippsfaktor for SOX forutsetter 17 % svovelinnhold i brenselet.
Dieselforbruk (tonn) CO2 (tonn)
NOX (tonn)
nmVOC (tonn)
SOX (tonn) Utslippsfaktorer motorer (diesel)
tonn/tonn
3,17 0,05205 0,005 0,0034
1778,3 5637,2 92,6 8,9 6,0
Tabell 5.1 Beregnet utslipp til luft fra boring av Bjaaland (60 dager).
Oversikten inkluderer ikke utslipp som følge av maritim drift av boreriggen som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMO krav).
21 of 57
5 UTSLIPP TIL LUFT 22 of 57
6 AVFALL
AVFALL 6
Avfallsplan Generert avfall vil bli kildesortert og det vil være generell fokus på
avfallsreduksjon. Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet ved håndtering av avfall. En egen avfallsplan for riggen vil bli utarbeidet.
Avfallssortering Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering.
Avfallet vil sorteres i containere og leveres til land for følgende typer avfall:
•
Papp og papir•
Matbefengt avfall•
Treverk•
Glass•
Plast•
EE-avfall•
Metall (jern og stål)•
Restavfall•
Farlig avfallAvfallshåndtering Rent matavfall kvernes og slippes til sjø. Avfall og farlig avfall vil bli håndtert i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Alt annet avfall vil bli sendt til land til godkjente avfallsmottak. Polarbase og Maritime Waste Management (MWM) skal benyttes som henholdsvis baseleverandør og avfallsmottaker.
Schlumberger MI-Swaco vil behandle alt borerelatert avfall og sørge for at det blir behandlet forskriftsmessig.
23 of 57
6 AVFALL 24 of 57
7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK
RISIKOREDUSERENDE TILTAK 7
Risikoanalyser Gjennom planleggingsfasen frem mot innsendelse av utslippssøknaden og gjennom miljørisiko- og beredskapsanalysene har risikoen knyttet til de planlagte boreoperasjonene blitt vurdert, både operasjonelt og med hensyn til HMS. I det videre arbeidet frem mot oppstart av operasjonen vil det blir gjennomført ytterligere aktiviteter og tiltak som vil bidra til en robust operasjonell gjennomføring av aktivitetene.
Tiltaksplan I Tabell 7.1 under er det gitt en oversikt over risiko- og utslippsreduserende tiltak som er eller vil bli implementert i prosjektet.
RisikoaspektTiltak Større
utslipp av olje (utblåsning/
brønnlekkasje)
Frekvens for slike hendelser er svært lav, og
miljøkonsekvensene er identifisert som lave. Det viktigste bidraget til å redusere risikoen oppnås ved god risikostyring, grundig kartlegging, gode rutiner og brønnkontroll under planlegging og operasjon, for å forhindre at slike hendelser inntreffer.
For å unngå utblåsningshendelser er det alltid to uavhengige fysiske barrierer på plass i form av borevæske med tilpasset borevæskevekt og BOP. I tillegg vil relevante prosedyrer for arbeidsoppgaver bli fulgt.
Tiltak for å redusere sannsynligheten for akutte utslipp er vurdert og implementert i arbeidet med brønndesign.
Brønnkonstruksjon er optimalisert for å redusere den totale risikoen forbundet til en eventuelt ukontrollert utblåsning. Bl.a.
er program for setting av fôringsrør gjennomført iht.
retningslinjer og krav i NORSOK-standarder, etablerte
barriereprosedyrer og OMVs styrende dokumenter. Mulige nye tiltak vil bli vurdert i det videre arbeidet med detaljert
brønnplanlegging, i tillegg til at løpende risikovurderinger vil bli gjort under boreoperasjonen. Det er blant annet lagt stor vekt på potensielle utblåsningsrater i design av brønnen inn i reservoarsoner, med setting av foringsrør og boring med redusert hullstørrelse. Det er videre etablert prosedyrer for forsiktig entring av reservoarsoner, for eventuelt å kunne sette fôringsrør og bore tynnere hull dersom nødvendig.
En skipskollisjonsstudie er utført for å analysere
trafikkmønsteret i området. Studien viser liten skipstrafikk.
I tillegg vil oljevernberedskap utgjøre en siste barriere som bidrar til redusert miljørisiko. Mange tiltak er gjort med spesielt hensyn til Bjørnøya. Oljevern er omhandlet i kapittel 8 i
søknaden. Beredskapskrav og -løsninger vil inngå i en
brønnspesifikk oljevernberedskapsplan samt i en generisk plan for Bjørnøya.
Mindre akutte utslipp
Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å forhindre mindre akutte utslipp og for å begrense og samle opp utslipp dersom det skulle skje, før de går til sjø. Riggen skal opereres slik at det alltid er to barrierer, fysiske og/eller
Tabell 7.1 Risiko- og utslippsreduserende tiltak for leteboring av 7324/8-2 Bjaaland.
25 of 57
7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK
organisatoriske, mot søl av olje og kjemikalier.
Dekksområdene er delt i prosessområder og rene områder. I rene områder vil det ikke bli lagret kjemikalier under vanlig drift og drenasje går enten til oppsamlingstank, eller til renseanlegg for utslipp. Prosessområdene er fysisk atskilt med spillkanter slik at kjemikalier ikke lekker til sjø. I dette området fins det avløp som går direkte til sjø, men de er kun åpne ved
rengjøring av riggen. Der det fins utstyr som kan lekke olje går det avløp til lukket system.
Utslipp av borekaks
Mengden av borekaks er bestemt av brønndesign og lengde av brønnbane, og kan ikke påvirkes operasjonelt. Det er ikke planlagt for reinjeksjon av borekaks. Brønndesignet er basert på bruk av lavest mulig hullstørrelse. Utboret masse fra topphull og 17 ½” hull vil bli avsatt på havbunnen ved borehullet, mens dypere seksjoner vil bli sluppet ut til sjø fra riggen.
Gjengefett foringsrør
Normalt pleier man å bruke gjengefettet Jet-Lube Seal-Guard ECF (kategorisert som et gult kjemikalie) til å smøre 20", 13 3/8"
og 9 5/8" foringsrør. Og da gjerne predopet fra land for å redusere forbruk og utslipp. OMV har besluttet å innføre gjengefettfrie foringsrør for operasjon på Bjaaland av miljømessige årsaker.
Bruk og utslipp av kjemikalier
Det er gjort en BAT vurdering av kjemikaliene som er planlagt brukt, der det har vært fokus på å bruke de mest miljøvennlige produktene. Men OMV ser på, og vil følge opp,
substitusjonsmuligheter for kjemikalier som inngår i brønnen.
Det vil være fokus på å redusere forbruk og utslipp av
borevæske- og sementkjemikalier. Gjenbruk vil gjøres så langt som mulig dersom borevæsken er akseptabel. Ubrukt
borevæske vil bringes til land for gjenbruk. I forbindelse med sementjobber vil man tilstrebe å optimalisere bruk av
miksevann. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp til sjø. Tørr sement som er i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel.
Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å hindre akutte utslipp til sjøen.
Diesel OMV tilsteber å oppankre riggen på en slik måte at vi ikke blir avhenging av å kjøre Thrustere for å opprettholde
riggposisjonen, i værområde opp til Beaufort 4 nivå. Dette ser OMV på som en god måte å få redusert utslipp til luft på.
Avfall Det er gode kildesorteringssystemer for avfall ombord på riggen, og det vil fokuseres på å redusere avfallsmengden og følge opp avfallshåndteringen slik at det ikke oppstår avvik.
OMV vurderer å introdusere KPI'er relatert til avfall sortering og gjenvinning.
Fiskerier Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres organisasjoner om den planlagte boringen.
NavigasjonsvarselInformasjon til ”Efterretning for Sjøfarende” vil bli gitt i rett tid.
VerifikasjonerOMV vil ha en Safety Coach på riggen under operasjon.
Oppgavene til denne stillingen inkluderer bl.a. å gjennomføre
26 of 57
7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK
verifikasjoner av ytre miljø barrierer og rutiner, prosedyrer etc.
og oppfølge etterlevelse av dette.
Områdespesifikk risiko- vurdering (Site Specific Risk Assessment, SSRA)
En SSRA, ref. /19/, har blitt gjennomflørt hvor relevant onshore og offshore personnel fra Ocean Rig, OMV og 3. parts
leverandører var tilstede. Ytre miljø risiko ble dekket i denne gjennomgangen.
Operasjo
nsspesifikk risiko- vurdering (Operational Specific Risk Assessment, OSRA)
En OSRA vil bli foretatt noen få uker før operasjonen starter.
Hensikten med denne gjennomgangen er å identifisere og analysere de operasjonelle risikoene inkludert ytre miljø. I tillegg til å verifisere at de som er identifisert tidligere ikke er endret.
27 of 57
7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK 28 of 57
8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
8
DNV GL har utført en generisk helårlig skadebasert miljørisikoanalyse og miljørettet beredskapsanalyse (ref. /5/ og /9/) for Wisting-området (ikke en brønnspesifikk analyse) i tråd med styringsforskriften § 16-17. Analysen er gjennomført iht. MIRA-metodikken med sesongvis oppløselighet, ref. /10/.
Beredskapsanalysen er gjennomført i henhold til NOROG retningslinje, ref. /11/. Beredskapsbehov er også vurdert i henhold til Miljødirektoratets retningslinje TA 2847, ref. /6/.
Referansebrønnen som er valgt som dimensjonerende for Wisting- området har et oljefylt reservoar og er valgt basert på worst case scenario mht. plassing i Wisting-området.
Akseptkriterier
Etablering og bruk av akseptkriterier 8.1
Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for miljørisiko knyttet til selve aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger med tanke på potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til 99 % av opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike
skadekategorier vurderes opp mot OMV’s akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 8.1
Miljøskade Varighet
(Restitusjonstid)
Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon
Mindre < 1 år < 1 x 10-3
Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4
Betydelig 3-10 år < 1 x 10-4
Alvorlig > 10 år < 2,5 x 10-5
Tabell 8.1 OMVs akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier.
29 of 57
8.2 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
Inngangsdata for analysene 8.2
Lokasjon og tidsperiode 8.2.1
Posisjon Analysene er basert på en avstand til land på ca. 262 km til Nordkapp, og ca 182 km fra Bjørnøya. Vanndypet i Wisting-området varierer fra 390 til 418 meter. Posisjon for brønn 7324/7-2 (se Tabell 8.2) er brukt i
oljedriftsberegningene.
Ratene som er brukt er generiske for Wisting-området og anses å være representative for Bjaaland fordi det skal bores i de sammen formasjonene som de tidligere borede brønnene med relativt likt brønndesign.
Posisjonen er ansett å være representativ for alle borelokasjoner i Wistingområdet og er brukt som dimensjonerende ("worst case").
Sesonger Analysene er gjort som helårlige generiske analyser. Bjaaland er planlagt med oppstart tidligst 1. april 2015, og med en varighet på maksimalt 60 dager vil operasjonen da vare til starten av juni. Det er ikke knyttet boretidsbegrensninger til lisensen.
Parametre Brukt i miljørisiko- og
beredskapsanalyse Geografiske koordinater (brønn
7324/7-2)
73° 29' 27,088 N 24° 14' 02,565 Ø
Brønnens navn Wisting-området
Lisensnummer PL537
Vanndybde (m MSL) 390-418
Avstand til land (km) 262 (Nordkapp) 182 (Bjørnøya) Sannsynlig fordeling overflate/
sjøbunn
20% / 80%
Vektet utblåsningsrate - overflate (Sm3/d)
1571 Sm3/dag Vektet utblåsningsrate - sjøbunn
(Sm3/dag)
381 Sm3/dag Lengste varighet (tid for å bore
avlastningsbrønn, dager)
80 dager
Oljetype Wisting råolje (845 kg/m3 - 5°C)
Tabell 8.2 Inngangsdata for analysene.
30 of 57
8.2.2 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
Utslippsegenskaper 8.2.2
Wisting råolje Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap
(mekanisk og kjemisk bekjempelse). Det forventes å finne hydrokarboner i Bjaaland, og det er valgt å benytte Wisting råolje som olje i analysene for miljørisiko- og beredskap. Wisting råolje har egenskaper tilsvarende de man forventer for oljen i brønnen ved funn, ref. /20/.
Egenskaper Wistingoljen er en råolje med medium tetthet (845 kg/m3), et lavt
asfalteninnhold og medium voksinnhold. Wistingoljen har et vanninnhold på under 60 % når den har forvitret på havoverflaten. Wistingoljen har et stivnepunkt på < - 33 °C og et flammepunkt på 21 °C. Laboratorie tester viste lav effekt av dispergeringsmidler, mellom 2 % og 7 %, selv om viskositeten var moderat, ref. /20/.
DFU
Definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU), rate- og varighetsfordelinger
8.2.3
Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen. Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være 1,71×10-4, ref. /21/.
Utblåsningsrater Utblåsningsratene er hentet fra Wild Well Control, ref. /22/, og er spesifikke for Wisting-lokasjonen, altså ikke spesifisert til en enkelt brønn men for alle fremtidige brønner i dette området. OMV har gjennomført
utblåsningssimuleringer i h.h.t gjeldende krav og standard for industrien.
Rater og varigheter Grunnet begrenset antall varigheter, er det brukt varighetsstatistikk fra Scandpower 2011.Statistikken har blitt kombinert ved å bruke en modell utviklet av DNV GL (Tabell 8.3). Det er valgt å bruke vektede rater og varigheter med en maksimal varighet av inntil 80 dager for å bore en avlastningsbrønn fra en sjøbunnsutblåsning.
Utslipps sted
Fordeling overflate/
sjøbunn
Rate Sm3/d
Varigheter (dager)
ogsannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten
2 6 15 35 80
Overflate 18 % 1 571 53,6 % 21,9 % 13,2 % 5,5 % 5,8 % 100 % Sjøbunn 82 % 381 44,7 % 20,9 % 15,8 % 9,2 % 9,4 % 100 %
Tabell8.3 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for Wisting lokasjonen
31 of 57
8.2.4 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
Drift og spredning av olje 8.2.4
OSCAR modell (v6.2) Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp med bruk av SINTEFs OSCAR modell (v6.2). Dette er en tredimensjonal
oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres.
Influensområder Influensområder for en oljeutblåsning i Wisting-området i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen er vist i Figur 8.1 gitt en overflateutblåsning og i Figur 8.2 gitt en sjøbunnsutblåsning. Influensområdene varierer noe i utstrekning i de ulike sesongene, og er større gitt en overflateutblåsning sammenlignet med en sjøbunnsutblåsning.
Ingen stranding Det er < 5 % treffsannsynlighet for stranding av olje langs norskekysten og Bjørnøya. 95-persentilen for strandet mengde oljeemulsjon er beregnet til 0 i alle sesonger. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av olje nedblandet i vannsøylen gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra brønnen gir ingen verdier >100 ppb i noen av sesongene, ref. /5/.
32 of 57
8.2.4 MI LJØRISIKO OG BEREDSKAP M OT AKUTT FORURENSNIN G
Figur 8.1 Overflateutblåsning, ref. /5/.
Sesongvis sannsynlighet for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning.
Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
33 of 57
8.2.4 MILJØRI SIKO OG BEREDSKAP M OT AKUTT FORURENSNIN G
Figur 8.2 Sjøbunnsutblåsning, ref. /5/.
Sesongvis sannsynlighet for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning.
Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
34 of 57
8.2.5 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen 8.2.5
Vurderte arter Tabell 8.4 viser oversikten over pelagiske og kystnære arter som vurdert i miljørisikoanalysen, ref. /5/. Det er benyttet et eget datasett for kystnære arter på Svalbard og Bjørnøya (havhest, krykkje, lomvi, polarlomvi og polarmåke), i tillegg til de vanlige artene og områdene i Barentshavet. Fisk, torsk og lodde, og noen utvalgte marginal issone VØKer (hvithval, grønlandssel og isbjørn) er inkludert i inneværende analyse.
Fiskeegg og yngel Modellering av tapsandeler av fiskeegg og yngel gitt en utblåsning i Wisting-området er utført for torsk og lodde, og viser ingen sannsynlighet for tapsandeler over 0,5 % i noen av sesongene. Mulige konsekvenser anses derfor som neglisjerbare, og fisk er derfor ikke med videre i miljørisikoberegningene, ref. /5/.
35 of 57
8.2.5 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
Tabell 8.4 Utvalgte VØK-er, pelagisk og kystnær sjøfugl, marine pattedyr, strandhabitat, fisk og marginal issone VØKer, for miljørisikoanalysen for Wisting- området, ref. /5/.
36 of 57
8.3 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
Miljørisikoanalyse 8.3
Risikonivå Miljørisikoanalysen indikerer at risikoen tilknyttet den planlagte boreaktiviteten på Bjaaland i 2015 vil være høyest for pelagisk sjøfugl.
Høyest utslag i miljørisiko for Bjaaland utgjør 23,5 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade for krykkje i vintersesongen. Risikoen for de øvrige VØK gruppene er markant lavere. Av de øvrige gruppene er det sjøfugl- datasettet for Bjørnøya/Svalbard som når over 5 % risikonivå i vår og sommersesongen. Utover dette er risikonivået beregnet til < 3 % (Figur 8.3), ref. /5/.
Figur 8.3
Figur 8.3 Miljørisiko
Miljørisiko forbundet med boring av Bjaaland i Barentshavet. Miljørisikoen er uttrykt som andel av OMV’s akseptkriterier for miljøskade for hver VØK-gruppe i hver sesong. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art, ref /1/
Godt innenfor
akseptkriteriene Analysen viser at risikoen knyttet til boring av Bjaaland ligger innenfor OMV’s akseptkriterier.
Barriere 1a og 1b
Beredskapsanalyse 8.4
Det er gjennomført en beregning av beredskapsbehov knyttet til mekanisk oppsamling av olje på åpent hav, ref. /9/. Beregningen er gjort i henhold til veiledningen "Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser", ref. /11/.
Analysen er gjennomført i henhold til barriereprinsippet, med følgende barriereinndeling:
•
Barriere 1a Bekjempelse på åpent hav nær kilden•
Barriere 1b Bekjempelse på åpent hav og inn mot kystsonen37 of 57
8.4 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
For barriere 1a og 1b er det gjennomført modellering av mulig mekanisk oljeopptak for ulike systemkonfigurasjoner og ulike responstider.
Barriere 2 og 3 Barriere 2 og 3 (bekjempelse i kyst- og strandsonen) ble ikke analysert ettersom det ikke ble beregnet stranding av olje i noen av sesongene.
Oljevernressurser
Forutsetninger og inngangsdata til oljevernberedskapsanalysen
8.4.1
Oljevernberedskapsanalysen baserer seg på eksisterende
oljevernressurser som omfatter NOFOs ressurser og statlig oljevern.
Dimensjonerende rater Beredskapsanalysen ble gjennomført for både en overflate- og
sjøbunnsutblåsning. Dimensjonerende rate for oljevernberedskap tilsvarer vektet rate (1571 Sm3/døgn for overflate og 381 Sm3/døgn for sjøbunn) og vektet varighet (10,9 døgn for overflate og 15,3 døgn for sjøbunn). Det er dermed overflateutblåsningen som er regnet som dimensjonerende scenario for beredskapsanalysen på grunn høyere rate sammenlignet med sjøbunnsutblåsningen.
Sesonger Resultatene er inndelt i to sesonger: vintersesong (november – april) og sommersesong (mai til oktober). I denne søknaden presenteres bare sommersesongen da boreoperasjonen ikke vil foregå vinterstid.
Fartøyressurser
Tilgjengelighet oljevernfartøy, slepefartøy og deres responstider
8.4.2
NOFO disponerer oljevernfartøy både som del av områdeberedskapen på norsk sokkel og tilknyttet landbaser langs kysten. Responstiden til hvert enkelt system avhenger av seilingstid (avstand til lokasjon og hastighet), frigivelsestid, NOFO forutsetninger, samt tid for utsetting av lense, for både oljevernfartøy og slepebåt.
Oljevernfartøyene er utstyrt med lenser og oljeopptagere. For å operere behøver de et slepefartøy som trekker i den andre enden av lensen. NOFO- fartøy og slepefartøy inkl. lenser og skimmer kalles et NOFO system.
Responstider er beregnet for identifiserte oljevern- og tilhørende slepefartøy.
Responstider Basert på diskusjoner mellom OMV, DNV GL og NOFO er en oversikt over tilgjengelige systemer og ulike responstider utarbeidet (Tabell 8.5).
Totalt ble fire ulike beredskapsoppsett (Case 1-4) modellert med ulike responstider for de tre første systemene, se Tabell 8.5. De ulike responstidene ble benyttet i modelleringene for å kunne vurdere
sammenhengen mellom responstid og totalt oppsamlet olje fra overflaten.
38 of 57