PL 544
Søknad om tillatelse etter
forurensningsloven for boring av brønn 16/4-10 på lisens 544
Brønn: 16/4-10
Rigg: Island Innovator
Juli 2015 | Dokumentnr: P544-LUN-S-RA-3003
Side 2 av 57
Title: Lundin Norway AS
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 16/4-10 på lisens 544
Document no. P544-LUN-S-RA-3003 Document date 2015-07-28
Version no. 01 Document status Published
Authors: Name: Signature:
Natalia Belkina, Environmental Advisor Helene Østbøll, Environmental Advisor Randi Kruuse-Meyer, Environmental Advisor
Verified: Name: Signature:
Axel Kelley,
Environmental Advisor
Approved: Name: Signature:
Jan Roger Berg, Drilling Manager
Side 3 av 57
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse... 3
1 Sammendrag ... 5
2 Forkortelser og definisjoner ... 7
3 Innledning ... 8
3.1 Rammer for aktiviteten ... 8
4 Aktivitetsbeskrivelse ... 10
4.1 Generelt om aktiviteten ... 10
4.2 Boreplan ... 10
4.3 Boreprogram ... 14
5 Utslipp til sjø ... 16
5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp ... 16
5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 16
5.2.1 Borekjemikalier ... 16
5.2.2 Sementeringskjemikalier ... 17
5.2.3 Brønntestkjemikalier ... 17
5.2.4 Riggkjemikalier ... 18
5.3 Borekaks... 18
5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann... 19
5.5 Kjemikalier i lukket system ... 19
5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier ... 20
6 Utslipp til luft ... 21
6.1 Utslipp fra kraftgenerering ... 21
6.2 Utslipp fra brønntesting ... 22
7 Avfall ... 23
8 Operasjonelle miljøvurderinger ... 24
8.1 Naturressurser i influensområdet ... 24
8.2 Miljøvurdering av utslippene ... 25
9 Miljørisiko... 27
9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier ... 27
9.2 Inngangsdata for analysene ... 27
9.2.1 Lokasjon og tidsperiode ... 27
9.2.2 Oljens egenskaper ... 28
9.2.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner ... 30
9.3 Drift og spredning av olje ... 31
9.4 Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen ... 36
9.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten ... 38
10 Beredskap mot akutt forurensning ... 39
10.1 Krav til oljevernberedskap ... 39
Side 4 av 57
10.2 Analyse av dimensjoneringsbehov ... 39
10.3 Dispergering ... 41
10.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp ... 41
10.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning ... 42
11 Utslipps- og risikoreduserende tiltak ... 43
12 Referanseliste ... 44
13 Vedlegg ... 45
13.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier ... 45
13.2 Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ... 47
13.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ... 51
13.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ... 53
13.5 Beredskapskjemikalier ... 55
Side 5 av 57
1 Sammendrag
I henhold til Aktivitetsforskriften § 66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse etter Forurensningsloven for boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn 16/4-10 i utvinningstillatelse PL544. Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator.
Tidligste forventede oppstart for brønnen er november 2015, basert på pågående og kommende operasjoner med riggen.
Denne søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen. Det er ikke planlagt å benytte røde eller sorte kjemikalier under operasjonen, foruten kjemikalier i lukkede systemer. Samtlige bore- og brønnkjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht Aktivitetsforskriften § 63. Det er også lagt opp til en opsjon for et geologisk sidesteg og en brønntest, gitt funn. Det søkes om tillatelse til bruk av oljebasert borevæske i et eventuelt langt sidesteg. Samlet søkes det om bruk av 4087 tonn oljebasert borevæske, hvorav 1831 tonn er gule stoffer og 2256 tonn er grønne (inkludert vann). En oversikt over omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier er vist i Tabell 1-1 og Tabell 1-2.
Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn 16/4-10, gitt bruk av vannbasert borevæske i alle seksjoner.
Aktivitet
Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)
Grønne
kjemikalier Gule kjemikalier Grønne
kjemikalier Gule kjemikalier
Gul/Y1 Y2 Gul/Y1 Y2
Hovedbrønnen 3 036 106 4 2 041 66 1
Sidesteg 1783 144 0.3 1 098 98 0
Brønntest 775 48 0 774 3 0
Totalt 5593 298 4 3914 167 1
Tabell 1-2. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn 16/4-10, gitt opsjon om bruk av oljebasert borevæske i langt sidesteg.
Aktivitet
Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)
Grønne
kjemikalier Gule kjemikalier Grønne
kjemikalier Gule kjemikalier
Gul/Y1 Y2 Gul/Y1 Y2
Hovedbrønnen 3 036 106 4 2041 66 1
Sidesteg 2 233 1 827 31 29 7 0
Brønntest 775 48 0 774 3 0
Totalt 6043 1981 35 2844 76 1
Side 6 av 57
Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og i forbindelse med brønntesting. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-3.
Tabell 1-3. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering og brønntesting) for brønn 16/4-10.
Aktivitet Varighet
(døgn) Forbruk av diesel (tonn)
Utslipp i tonn
CO2 NOX nmVOC SOX CH4
Kraftgenerering for
hovedbrønnen 60 2052 6505 109 10,3 2,1 -
Kraftgenerering for
sidesteg 29 992 3144 53 5,0 1,0 -
Kraftgenerering for
brønntest 21 718 2277 38 3,6 0,7 -
Utslipp fra brønntest - - 3885 7 2,8 2,4 0,08
Totale utslipp 110 3762 15811 206 21,7 6,2 0,08
Lisensen er lokalisert i midtre deler av Nordsjøen. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten.
Det er gjennomført en OPERAto-basert miljørisikoanalyse med utgangspunkt i OPERAto for Edvard Grieg-feltet (DNV, 2013b), og beredskapsanalyse for brønnen (DNV GL, 2015). Miljørisikoanalysen konkluderer med høyeste risiko utgjør 21 % av Lundins akseptkriterie for alvorlig miljøskade, beregnet for sjøfugl kystnært i vårsesongen. Miljørisikoen forbundet med boring av brønn 16/4-10 er akseptabel sett i forhold til Lundins akseptkriterier for miljøskade.
Beredskapsanalysen viser behov for 7 NOFO-systemer for å håndtere tilflyt av olje til barrierer 1a og 1b i vår-, høst- og vintersesongen. Responstid for første system vil være 9 timer, og fullt utbygd barriere vil være på plass innen 24 timer. I sommersesongen er behovet mindre med totalt 3 NOFO- systemer som vil være på plass innen 13 timer.
Side 7 av 57
2 Forkortelser og definisjoner
BOP Blowout preventor
IR Infrarød
FLIR Forward Looking InfraRed
GOR Forkortelse for gass/olje forhold. Forholdet mellom produsert gass og
produsert olje i brønnen.
HOCNF
Harmonized Offshore Chemicals Notification Format - økotoksikologisk dokumentasjon for kjemikalier til bruk i offshorebransjen
MD Målt dybde
MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007)
MEG Monoetylenglykol
MSL Mean sea level – gjennomsnittlig havnivå
OBM Oil Based Mud - oljebasert borevæske
OLF Oljeindustriens landsforening (nytt navn – Norsk olje og gass,
NOROG)
OPERAto Operational Environmental Risk Assessment tool
NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap
NORSOK-standard Industristandarder for operasjoner på norsk sokkel
NOROG Norsk olje og gass
P&A Plug and abandonment
PL Utvinningstillatelse (produksjonslisens)
RKB Rotary kelly bushing - mål for posisjon på boredekk
ROV Remotely Operated Vehicle
SAR Search and Rescue - redningstjeneste
SVO Særlig Verdifulle Områder
TD Totalt dyp
TVD Totalt vertikalt dyp
TVD RKB Totalt vertikalt dyp under boredekk
VØK Verdsatt Økosystem Komponent
WBM Water Based Mud - vannbasert borevæske
Side 8 av 57
3 Innledning
I henhold til Aktivitetsforskriften § 66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn 16/4-10 i utvinningstillatelse PL 544. Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator.
3.1 Rammer for aktiviteten
Lisens PL 544 ligger på Utsirahøyden, i midtre del av Nordsjøen (Figur 3-1). Lisensens
rettighetshavere består av Lundin Norway AS (operatør) med 40 % eierandel, Bayerngas Norge AS med 30 % andel og Lime Petroleum Norge med 30 % andel. Planlagt brønnlokasjon ligger om lag 175 km fra nærmeste land som er Utsira i Rogaland, og ca. 30 km sør for Edvard Grieg feltet.
Det foreligger ingen lisensrestriksjoner til omsøkt aktivitet slik det er nedfelt i lisensen eller i forvaltningsplanen for Nordsjøen (Miljøverndepartementet, 2013). Avstanden til nærmeste tobisfelt er ca. 54 km (Figur 8-1). Brønnen ligger ca. 6 km nord for gytefelt for Makrell som er identifisert som særlig verdifullt og sårbart i forvaltningsplanen. Det er ikke identifisert noe betydelig konfliktpotensial for boring av brønn 16/4-10 hverken i forhold til nedslamming fra borekaks, påvirkning av fiskebestander fra akuttutslipp av olje, eller hindring av fiskeriaktivitet i forhold til tobis- og makrellgytefeltene (se også kap. 8.1).
Side 9 av 57 Figur 3-1. Oversikt over brønnlokasjon for brønn 16/4-10.
Side 10 av 57
4 Aktivitetsbeskrivelse
4.1 Generelt om aktiviteten
Brønnen er lokalisert i lisens PL 544, og avstanden til land er ca. 175 km (Utsira, Rogaland).
Vanndypet på lokasjonen er 95 m MSL ±1 m og sjøbunnen består hovedsakelig av siltholdig sand.
Hovedformålet med brønnen er å teste tilstedeværelse av hydrokarboner i bergarter av øvre Jura alder En brønntest vil bli vurdert avhengig av brønnresultatene. Formålet med testen vil være å undersøke produksjonsegenskapene til reservoaret.
Brønnen planlegges boret til 2680 m TVD målt fra boredekk. Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 4-1.
Tabell 4-1. Generell informasjon om letebrønn 16/4-10.
Parameter Verdi
Brønnidentitet 16/4-10
Utvinningstillatelse PL 544
Lengde/breddegrad 2°10'21.9492" Ø 58°35'3.0837" N
UTM koordinater (Zone 31N) 451 900 m Ø 6 494 198 m N
Vanndyp 95 m ± 1m
Avstand til land ca. 175 km
Planlagt boredyp Ca. 2680 m TVD RKB
Varighet på boreoperasjonen 60 dager uten sidesteg og brønntesting, forventet total varighet med samtlige opsjoner er 110 dager
4.2 Boreplan
Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare riggen Island Innovator.
Brønnen skal bores vertikalt, med en opsjon for et sidesteg og en brønntest, avhengig av
brønnresultat. Brønnen skal plugges og forlates etter endt operasjon. Tidligst forventede oppstart er i november 2015.
Totalt dyp er satt til 2680 m TVD RKB gitt funn. Et eventuelt sidesteg vil bli planlagt basert på grunnlag av geologisk informasjon fra den vertikale brønnen. En skisse av den planlagte hovedbrønnen er vist i Figur 4-1, og sidesteget i Figur 4-2.
Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 60 dager. Boring av sidesteget er estimert å ta 29 dager. I tillegg søkes det om tillatelse for utslipp i forbindelse med en mulig brønntest i hovedbrønnen.
Side 11 av 57
Brønntesting planlegges med en varighet på 21 dager. Den totale varigheten for operasjonen gitt samtlige opsjoner er estimert til 110 dager (Tabell 4-2).
Tabell 4-2. Forventet varighet for boring av brønn 16/4-10, gitt ulike opsjoner.
Operasjon Varighet
Boring av hovedbrønn 60 dager
Opsjon for brønntesting 21 dager
Opsjon for boring av sidesteg 29 dager
Totalt gitt alle opsjoner 110 dager
Side 12 av 57 Figur 4-1. Brønnskisse for brønn 16/4-10.
Side 13 av 57 Figur 4-2. Brønnskisse for mulig sidesteg til brønn 16/4-10.
Side 14 av 57 4.3 Boreprogram
Program for boring, samt eventuelt sidesteg, testing og permanent tilbakeplugging av brønn 16/4-10 vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av
brønnseksjonene er gitt her.
36" hullseksjon / 30" lederør
Et 36" hull bores fra sjøbunn (125 m RKB) til 192 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,4 s.g.
fortrengningsvæske. Lederøret (30") installeres og støpes med sement.
Pilothull
Et 9 7/8" pilothull bores fra 30" lederør sko på 192 m RKB til 750 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,5 s.g. fortrengningsvæske.
26" seksjon / 20" overflaterør
Etter at pilothullet er ferdigboret vil dette utvides til 26” hulldiameter. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,4 s.g.
fortrengningsvæske. Overflaterør (20") installeres og støpes med sement. Etter installering av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet over sjøbunn og stigerør monteres fra BOP opp til riggen.
17 ½" seksjon / 13 3/8" foringsrør
17 ½" seksjonen bores fra 750 m til 1500 m RKB med Aquadrill vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 13 3/8" foringsrør ved 1492 m RKB.
12 ¼" seksjon / 9 5/8" foringsrør
12 ¼" seksjonen bores fra 1500 m til 2359 m RKB med Aquadrill vannbasert borevæske.
Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 9 5/8" foringsrør ved 2354 m RKB.
8 ½” seksjon / 7” forlengelsesrør (gitt brønntest)
8 ½" seksjonen bores fra 2359 m til totalt dyp på 2680 m RKB med Aquadrill vannbasert borevæske.
Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Dersom det besluttes å gjennomføre brønntest vil det installeres og støpes 7" forlengelsesrør. Etter endt logging og eventuell brønntest vil seksjonen støpes igjen med sement.
Opsjon for kort sidesteg (WBM)
Dersom det besluttes å bore et sidesteg vil hovedhullet plugges tilbake og sidesteget bores ut ved ca.
742 m MD rett under 20" overflaterør. Hele sidesteget bores med Aquadrill vannbasert borevæske.
Sidesteget bores først med 17 ½" borekrone hvor et 13 3/8" foringsrør installeres og støpes fast med
Side 15 av 57
sement. Deretter bores et 12 ¼" hull hvor et 9 5/8" foringsrør installeres og støpes. Så bores et 8 ½"
hull inn i reservoaret. Etter endt boring og logging vil brønnen plugges og forlates.
Opsjon for langt sidesteg (OBM)
Dersom sidesteget trenger høy vinkel og krevende boretekniske forhold vil denne bores med Carbosea oljebasert borevæske. Sidesteget bores innledningsvis med 17 ½" borekrone hvor et 13 3/8"
foringsrør vil installeres og støpes fast. Deretter bores et 12 ¼" hull hvor et 9 5/8" foringsrør installeres og støpes fast. Til slutt bores et 8 ½“ hull inn i og gjennom reservoaret. Etter endt boring og logging vil brønnen plugges og forlates.
Side 16 av 57
5 Utslipp til sjø
5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp
Det er for denne boreoperasjonen lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ
miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering Grønn eller Gul ihht Aktivitetsforskriftens § 63.
Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:
- Aktivitetsforskriftens Kap XI,
- De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) (Miljøverndepartementet, 2007)
5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier Søknaden omfatter:
Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier, brønntestkjemikalier)
Kjemikalier som brukes til permanent tilbakeplugging
Riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske-/rensemidler)
Borekaks
Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall
Kjemikalier i lukket system
Beredskapskjemikalier
5.2.1 Borekjemikalier
Baker Hughes er leverandør av borevæskekjemikalier. Samtlige borevæskekjemikalier som benyttes under operasjonen er klassifiserte som gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriften § 63.
Det planlegges kun med bruk av vannbasert borevæske under boring av hovedbrønnen. I topphullet vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Før installering av lede- eller overflaterør vil hullet fortrenges med vektet vannbasert slam.
For øvrige seksjoner vil det benyttes Aquadrill vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av vannbasert borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. For samtlige seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig.
Side 17 av 57
For eventuelt langt sidesteg søkes det om opsjon for bruk av både vannbasert og oljebasert
borevæske. Begge borevæskene består kun av grønne og gule komponenter. Gitt bruk av oljebasert borevæske søkes det om bruk av 4087 tonn oljebasert borevæske, hvorav 1831 tonn er gule stoffer og 2256 tonn (inkludert vann) er grønne. Det vil være fokus på å redusere mengden oljebasert borekaks som ilandføres for videre behandling.
Begrunnelsen for valg av oljebasert borevæske i sidesteget er:
Bedre hullrensing og boremessig egnethet i et høyavviks hull med seilingsvinkel over 30 grader.
Bedre hullstabilitet
Redusert friksjon både under boring og ved kjøring av foringsrør.
I 8 ½″ reservoarseksjonen til hovedbrønnen og eventuelt sidesteg boret med vannbasert borevæske vil det benyttes et sporstoff (natriumtiocyanat).
En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel 13.1.
5.2.2 Sementeringskjemikalier
Baker Hughes er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule.
Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen.
Siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb.
En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist for hovedbrønn og sidesteg i kapittel 13.3.
5.2.3 Brønntestkjemikalier
Gitt brønntesting vil det forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til klargjøring av testen.
En oversikt over kjemikaliene som planlegges benyttet er gitt i Tabell 13-10.
Før oppstart av en brønntest vil testestrengen fylles med baseolje og forelengelsesrøret perforeres i reservoarseksjonen. Formasjonsvæske, inkludert baseolje, strømmer til testanlegget hvor
væskestrømmene separeres og brennes over brennerbom. Oljeholdig vann fra brønntesten vil samles opp og ilandføres som vandig avfall (slop). Brønntestkjemikalier som ikke har vært i kontakt med olje eller reservoaret vil slippes til sjø. Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke
væsketyper som kan slippes til sjø.
Side 18 av 57
5.2.4 Riggkjemikalier
En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel 13.4.
Riggvaskemiddel
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr. Per i dag finnes det ingen kvalifiserte riggvaskemidler i grønn kategori.
Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Microsit Polar, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på ca. 200 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Det er usikkert hvor stor andel av vaskemiddelet og drensvannet som slippes til sjø, men gitt riggens drensfilosofi forventes det at ca. 50 % av
forbruket slippes til sjø.
Gjengefett
Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved sammenkobling av borestrengen er det valgt å benytte gjengefett av typen Jet-Lube NCS-30. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning.
Anslått forbruk er på 300 kg for hovedbrønnen. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske.
Ved sammenkobling av foringsrør (20", 13 3/8", 9 5/8" og 7") planlegges det for bruk av Jet-Lube Seal-Guard ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk er på ca. 100 kg for hovedbrønnen. Utslippet anslås til 10 % av forbruket ved bruk av
vannbasert borevæske.
BOP-væske
Riggen vil installere en BOP-enhet over brønnhodet på sjøbunnen. BOP-væsken som benyttes til hydraulisk aktivering av ventiler er Pelagic 50, og er klassifisert som gul med hensyn til
miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk og utslipp på 250 liter per uke i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting.
I tillegg vil det bli benyttet Pelagic StackGlykol som er klassifisert som grønn. Planlagt forbruk og utslipp er på ca. 1 000 liter per uke. Alt forbruk og utslipp av BOP-kontrollvæske antas sluppet til sjø.
5.3 Borekaks
En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 5-1.
Alt borekaks med vedheng av vannbasert borevæske planlegges å slippes til sjø. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil samles opp og ilandføres for videre behandling.
Side 19 av 57 Tabell 5-1. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen på brønn 16/4-10.
Opsjon Diameter Lengde
(m) Hullvolum (m3)
Utslipp av borekaks
(tonn) Utslipp av borevæske
(m3)
Borevæske fra sjøbunn fra rigg
Hovedbrønn
36″ 67 44 132 566 Hi-vis sweeps
9 7/8″ 558 28 83 1199 Hi-vis sweeps
26″ 558 164 491 1534 Hi-vis sweeps
17 1/2″ 750 116 349 349 AquaDrillWBM
12 ¼″ 859 65 196 250 AquaDrillWBM
8 ½″ 321 12 35 314* AquaDrillWBM
Totalt for hovedbrønnen 3113 429 705 580 4012
Sidesteg WBM
17 1/2″ 906 141 422 511 AquaDrillWBM
12 ¼″ 1034 79 236 514 AquaDrillWBM
8 ½″ 326 12 36 362* AquaDrillWBM
Totalt for WBM sidesteg 2266 231 693 1387
Sidesteg OBM
17 1/2″ 1116 173 0 0 CARBOSEA OBM
12 ¼″ 1589 121 0 0 CARBOSEA OBM
8 ½″ 377 14 0 0 CARBOSEA OBM
Totalt for OBM sidesteg 3082 308 0 0
*Inkl. P&A (plugging og forlating av brønnen)
5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann
Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder der det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank. Herfra kan væsken renses eller sendes til land. Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil ikke slippes til sjø.
Sanitærvann vil slippes ut i henhold til gjeldende regler.
5.5 Kjemikalier i lukket system
Det er identifisert to kjemikalier i lukkede systemer hvor forbruket kan overstige 3000 kg/år som benyttes på riggen. En oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert er vist i Tabell 5-2.
Side 20 av 57 Tabell 5-2. Oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert på riggen.
Produkt Bruksområde Miljøklassifisering HOCNF
Houghto Safe 273 CTF Riser Tension væske/ Drill
string compensator væske Rød Ja
MOBIL DTE 10
EXCEL 46 Hydraulikkolje Sort Ja
Produktet Houghto-Safe 273 CTF benyttes i to ulike kompensatorsystemer for å stabilisere
boreutstyret. Total mengde i de to systemene er ca. 8 000 liter. Forventet mengde årlig forbruk ved utskifting antas å være 4 000 kg. Forbruket for denne operasjonen antas å være 700 kg.
Produktet MOBIL DTE 10 EXCEL 46 er hydraulikkvæske som bl.a. benyttes på riggens boremodul.
Total mengde i det lukkede systemet er 45 m3. Forventet årlig forbruk eller utskiftning er 20 000 kg.
Forbruket for denne operasjonen antas da å være ca. 3 500 kg.
Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg.
5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier
Av tekniske, operasjonelle eller sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Det er således ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier.
Oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring, brønntesting og sementering av brønn 16/4-10 er gitt i kapittel 13.5.
Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra Lundin til Miljødirektoratet.
Side 21 av 57
6 Utslipp til luft
Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen, samt utslipp fra forbrenning av olje og gass under eventuell brønntesting.
6.1 Utslipp fra kraftgenerering
Island Innovator har et forventet dieselforbruk på 40 m3/døgn, fordelt på hovedmotor, kjeler (2 stk) og nødgenerator (1 stk). Planlagt varighet for hele operasjonen, som omfatter boring av
hovedbrønnen, sidesteg og brønntesting, er 110 dager.
Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 6-1. Norsk Olje og Gass sine
standardfaktorer (for motorer) er benyttet for å estimere utslippene (Norsk Olje og Gass, 2015), foruten NOx-faktoren som er riggspesifikk (Ecoxy, 2015). Utslippsfaktorene er som følger:
CO2: 3,17 (tonn/tonn olje)
NOX:0,053 (tonn/tonn olje)
nmVOC: 0,005 (tonn/tonn olje)
SOx: 0,001 (tonn/tonn olje)
Tabell 6-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønn 16/4-10.
Aktivitet Varighet Dieselforbruk
(tonn)
CO2
(tonn)
NOX
(tonn)
nmVOC (tonn)
SOX
(tonn)
Boring av vertikal brønn 60 2052 6 505 109 10,3 2,1
Opsjon for sidesteg 29 992 3 144 53 5,0 1,0
Opsjon for brønntest 21 718 2 277 38 3,6 0,7
Totalt gitt alle opsjoner 110 3762 11 926 199 18,8 3,8
Side 22 av 57 6.2 Utslipp fra brønntesting
Testing av reservoarene omfatter en forventet brenning av 843 tonn olje og 313 000 Sm3 gass (GOR for brønnen er estimert til 313 Sm3/Sm3). Baseolje som er lagret i testestrengen vil også brennes.
Utslipp til luft fra brønntestene er vist i Tabell 6-2. Norsk Olje og Gass (2015) sine standardfaktorer er benyttet for beregning av utslippene, som vist under:
CO2: 3,17 (tonn/tonn olje) – 3,731 (tonn/1000 Sm3 gass)
NOX:0,0037 (tonn/tonn olje) - 0,012 (tonn/1000 Sm3 gass)
CH4: 0 (tonn/tonn olje) – 0,00024 (tonn/1000 Sm3 gass)
nmVOC: 0,0033 (tonn/tonn olje) – 0,00006 (tonn/1000 Sm3 gass)
SOx: 0,0028 (tonn/tonn olje) – 0,00000675 (tonn/1000 Sm3 gass)
Tabell 6-2. Forventede utslipp til luft fra brønntesting av brønn 16/4-10.
Energivare Forbruk
Utslipp til luft (brønntesting) CO2 (tonn) NOx
(tonn) nmVOC
(tonn) CH4
(tonn) SOx (tonn)
Naturgass 313 000 Sm3 1167 3.8 0.02 0.08 0
Olje (Crude) 843 tonn 2672 3.1 2.8 0 2.4
Baseolje EDC 95/11 14.4 tonn 46 0.1 0 0 0
Totalt 3885 6.9 2.8 0.08 2.4
1 Denne verdien er høyere enn anbefalt verdi i Norsk olje og gass (2015), men er i tråd med kommende anbefalinger i veilederen, og samkjørt med utslippsfaktoren for kvotepliktige utslipp (brønnopprenskning) og fakling.
Side 23 av 57
7 Avfall
Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:
- Papp og papir - Treverk - Glass
- Hard og myk plast - EE-avfall
- Metall
- Matbefengt/brennbart avfall - Restavfall
Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, iht.
gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. Lundin har en avtale med SAR AS for alt avfall som ikke er borerelatert. For boreavfall er Baker Hughes avfallskontraktør.
Side 24 av 57
8 Operasjonelle miljøvurderinger
8.1 Naturressurser i influensområdet
Det er gitt en grundig beskrivelse av miljøressurser som kan bli berørt og ressurser som finnes i regionen i Arealrapporten for forvaltningsplan Nordsjøen (DN & HI, 2010). I tillegg er det gjennomført flere undersøkelser og analyser av miljøressurser i området. Området er relativt homogent og dominert av sand og fin sand (se bl.a. DNV, 2012). Det er ikke identifisert revdannende koraller eller andre sårbare bunnsamfunn i området.
En beskrivelse av miljøressurser er gitt her:
Tema Beskrivelse
Bunnforhold og
bunnfauna Havdybden på borelokasjonen er 95±1 meter. Sjøbunnen er relativt flat og sedimentet består hovedsakelig av løs til middels tett siltholdig sand. Det er ingen kjente forekomster av
revdannende koraller eller andre sårbare miljøressurser i området. Faunavariasjonene i området er små, og resultatene av tidligere gjennomført undersøkelser viser en sunn uforstyrret bunnfauna (DNV, 2012).
Gjenstander på
bunnen Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen. Nærmeste rørledninger er Langeled (1,4 km) og Zeepipe (2,5 km).
Strømforhold Hovedstrømretningen er dominert av Eggastrømmen mot sørøst i den vestre delen av området.
Eggastrømmen følger vestskråningen av Norskerenna. Den østlige delen av området er dominert av Kyststrømmen mot nord, særlig om sommeren.
Fisk Det er en rekke viktige fiskeslag i Nordsjøen, hvorav tobis og makrell er spesielt viktige. Brønnen ligger ca. 54 km nord for et tobisfelt, og ca. 6 km nord for gytefelt for makrell som er identifisert som særlig viktig og sårbart område (Figur 8-1). Tobis gyter i desember – januar, makrellen gyter i mai-juli.
Med bakgrunn i de analyser og vurderinger som er gjort for boringen 16/4-10 antas den å ha et marginalt konfliktpotensial i forhold til fiskebestandene i området.
Nordsjøtorsk gyter over større deler av Nordsjøen, inkludert i nærområdet rundt brønnen.
Gyteperioden er i perioden januar-april.
Sjøfugl Det er en rekke sjøfuglarter som har trekkruter og overvintrer i åpne havområder i Nordsjøen, og som vil være sårbare ved eventuelle akutte utslipp av olje.
Alkefugl og flere andre fuglegrupper, som alke, alkekonge, lomvi, krykkje, havhest, skarver og andefugler, kan forekomme i store ansamlinger innenfor influensområdet, både på åpent hav og langs kysten.
Marine pattedyr Nordsjøen er oppholdssted for både faste og trekkende pattedyr.
Hvalarter som nise, vågehval og kvitnos vil forekomme sporadisk i området, vågehval kun i perioder under næringsvandring om sommeren. De store forekomstene av bardehval på næringssøk forekommer lenger vest (i britisk sone) av Nordsjøen.
Selartene steinkobbe og havert forekommer sporadisk innenfor influensområdet til 16/4-10, men foruten Jærstrendene anses ikke dette influensområdet for å være spesielt viktig for disse selartene.
Spesielt Verdifulle Områder (SVO)
Influensområdet til aktiviteten berører flere SVOer i Nordsjøen, som beskrevet i bl.a. Ottersen et al. (2010). Disse er:
Side 25 av 57 - Korsfjorden
- Boknafjorden/Jærstrendene - Skagerrak
- Makrellfelt
- Karmøyfeltet - Listastrendene - Tobisfelt (Sør)
Områdenes miljøsårbarhet er vurdert i den miljørettede risikoanalysen for kyst- og strandressurser.
Miljøressurser innenfor de ulike SVOene som kan berøres er så langt det lar seg gjøre vurdert som regionale bestander i miljørisikoanalysen.
Figur 8-1. Brønnlokasjon for brønn 16/4-10 (markert med stjerne) sett i forhold til nærmeste tobisområder (til venstre) og gyteområde for makrell (til høyre), definert som særlig verdifulle og sårbare områder i
Stortingsmelding 37 (Miljøverndepartementet, 2013).
8.2 Miljøvurdering av utslippene
De operasjonelle utslippene til sjø vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av borevæske, overskudd av sementeringskjemikalier fra boring av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen.
Side 26 av 57
Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og ikke spres mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn.
Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet.
Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er miljøklassifiserte som Grønne eller Gule. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Kjemikaliene i borevæskene vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for vannlevende organismer.
Side 27 av 57
9 Miljørisiko
9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier
Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for miljørisiko forbundet med aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger i forhold til potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot Lundins akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 9-1 (Lundin Norway AS, 2012).
Tabell 9-1. Lundin sine akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier.
Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon
Mindre < 1 år < 1.0 x 10-3
Moderat 1-3 år < 2.5 x 10-4
Betydelig 3-10 år < 1.0 x 10-4
Alvorlig > 10 år < 2.5 x 10-5
9.2 Inngangsdata for analysene 9.2.1 Lokasjon og tidsperiode
Det er gjennomført en miljørettet risikoanalyse (DNV GL, 2015) for brønn 16/4-10 (Figur 9-1).
Analysen er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse i henhold til MIRA metodikken (OLF, 2007), basert på miljørisikoverktøyet OPERAto, utviklet for Edvard Grieg-feltet som er lokalisert om lag 30 km nordøst for brønn 16/4-10. Miljørisikoanalysen er helårlig. For brønnen slik den er planlagt i dag vil høst-/vintersesongen være mest relevant, men analysen vurderer uansett miljørisikobildet for alle sesonger.
Side 28 av 57
Figur 9-1. Lokasjon til brønn 16/4-10 i PL544 sett i forhold til Edvard Grieg-feltet (PL338) og nærmeste landområde (Utsira).
9.2.2 Oljens egenskaper
Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). For denne brønnen er det benyttet Edvard Grieg (Luno) råolje som referanseolje (SINTEF, 2011).
Luno oljen er karakterisert som en parafinsk olje med et middels voksinnhold og lavt asfalteninnhold.
Hvis sluppet ut på sjø vil den initielle fordampningen forårsake en relativt rask økning i voks- og asfalteninnholdet. Når konsentrasjonen av “heavy end” komponenter øker, vil de fysiske egenskapene til oljen endres. Råoljen danner stabile emulsjoner med høy viskositet, både ved sommer- og vinterforhold. Luno olje er forventet å ha en ganske lang levetid på overflaten, selv ved 10 m/s. Men ved høyere vind (15 m/s) vil kombinasjonen av fordampning og naturlig nedblanding fjerne oljen fra overflaten i løpet av få dager (Figur 9-2).
Luno oljen har et maksimalt vannopptak ved sommerforhold på ca. 78 %, men for lavere temperaturer (vinterforhold) minker det maksimale vannopptaket til ca. 75 %. Råoljen har ganske høy viskositet når den emulgerer, og viskositeten øker betydelig med økt forvitring ved begge temperaturer (sommer og vinter).
Side 29 av 57 Figur 9-2. Massebalansen for Luno råolje for en sommerperiode (15 ºC) og vinterperiode (5 ºC) ved 10 m/s vindhastighet (SINTEF, 2011).
Side 30 av 57
9.2.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner
Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen.
Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være 1,41 x 10-4 (Lloyd’s, 2015), med en 18 % / 82 % -fordeling på overflate- versus sjøbunnsutblåsning (Lloyd’s, 2014).
For Fosen er det gjennomført en utblåsningsstudie (AddEnergy, 2015). Rate-/varighetsmatrisene for brønn 16/4-10 er vist i Tabell 9-2. Vektet rate for både overflate- og sjøbunnsutblåsning er 4210 Sm3/døgn.
Tabell 9-2. Rate- og varighetsfordeling for overflate- (øverst) og sjøbunnsutblåsning (nederst) for letebrønn 16/4- 10 Fosen (AddEnergy, 2015).
I miljørisikoanalysen er ratene tilpasset ratekategoriene modellert i OPERAto.
For hver OPERAto kategori er den korresponderende sannsynligheten blitt beregnet, basert på sannsynlighetene fra AddEnergy (2015). Resultatene er presentert i Tabell 9-3.
Side 31 av 57 Tabell 9-3. OPERAto rater og sannsynligheter for brønn 16/4-10.
OPERAto rate (Sm3/d) Overflate sannsynlighet
Sjøbunn sannsynlighet
750 3 % 3 %
1800 5 % 5 %
2800 37 % 38 %
4200 30 % 31 %
6200 21 % 21 %
8300 1 % 1 %
16000 3 % 3 %
SUM 100 % 100 %
Vektet rate (Sm3/d) 4213 4206
Det er valgt å modellere flere varigheter enn hva som ligger til grunn i AddEnergy-rapporten, og det benyttes varighetsstatistikk fra Scandpower (2011). Varighetene inkludert i miljørisikoanalysen er oppgitt i Tabell 9-4. Lengste varighet er beregnet til 54 døgn (AddEnergy, 2015). Denne varigheten er ivaretatt gjennom vekting av varighet 60 døgn i OPERAto. Vektet varighet er beregnet til 9,4 døgn for overflateutblåsning og 13,1 dager for sjøbunnsutblåsning.
Tabell 9-4. OPERAto varigheter og sannsynligheter for brønn 16/4-10.
Varighet (dager) Overflate Sjøbunn
1 40,2 % 33,3 %
2 13,3 % 11,4 %
5 18,5 % 17,4 %
15 16,6 % 19,3 %
35 5,5 % 9,2 %
60 5,8 % 9,4 %
Vektet varighet 9,4 13,1
9.3 Drift og spredning av olje
Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp med bruk av SINTEFs OSCAR modell. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres.
Influensområder på havoverflaten for letebrønn 16/4-10 i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen er vist i Figur 9-3 gitt en overflateutblåsning og i Figur 9-4 gitt en sjøbunnsutblåsning.
Influensområdene varierer noe i utstrekning i de ulike sesongene, og er større gitt en overflateutblåsning enn en sjøbunnsutblåsning.
Vannsøylekonsentrasjoner (≥100 ppb) etter sjøbunnsutblåsning fra Edvard Grieg-feltet er vist i Figur 9-5 for de ulike sesongene, sammen med lokasjonen til letebrønn 16/4-10. En overflateutblåsning
Side 32 av 57
medfører mindre olje i vannsøylen, og er ikke presentert. Figuren viser at en eventuell sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen vil kunne medføre tap av fiskeegg og –larver i nærområdet til brønnen, og kan medføre overlapp med en svært begrenset del av gyteområdet for makrell.
En utblåsning fra brønnen medfører sannsynlighet for stranding av olje langs kysten fra Vest-Agder til Sør-Trøndelag i nord, og også noe sannsynlighet for stranding av olje i nordvestlig del av Danmark. 95-persentilen for strandet mengde oljeemulsjon er høyest i sommersesongen med 1754 tonn. Flere av de definerte NOFO eksempelområdene langs kysten kan bli påvirket av oljeforurensning gitt en utblåsning fra brønnen. Eksempelområdenes lokasjon langs kysten er vist i Figur 9-6.
VÅR SOMMER
HØST VINTER
Figur 9-3. Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn 16/4-10, for hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
Side 33 av 57
VÅR SOMMER
HØST VINTER
Figur 9-4. Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 16/4-10, for hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
Side 34 av 57 Figur 9-5. Sannsynligheten for treff av mer enn 100 ppb olje i 10×10 km ruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen 16/4-10 vist for de ulike sesongene. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
Side 35 av 57 Figur 9-6. NOFO eksempelområder som kan bli påvirket av en utblåsning fra letebrønn 16/4-10.
Side 36 av 57 9.4 Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen
Tabell 9-5 viser naturressursene som er inkludert i miljørisikoanalysen for brønnen.
Bestandsfordelingen av utvalgte arter av marine pattedyr er vist i Figur 9-7 og for alkekonge i Figur 9-8.
Tabell 9-5. Utvalgte VØK for miljørisikoanalysen for OPERAto for Edvard Grieg feltet (DNV, 2013b).
Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet
Alke Alca torda VU
Sjøfugl åpent hav
Alkekonge Alle alle -
Fiskemåke Larus canus NT
Gråmåke Larus argentatus LC
Havhest Fulmarus glacialis NT
Havsule Morus bassanus LC
Krykkje Rissa tridactyla EN
Lomvi Uria aalge CR
Lunde Fratercula arctica VU
Polarmåke Larus hyperboreus -
Svartbak Larus marinus LC
Alke Alca torda VU
Sjøfugl kystnære bestander
Fiskemåke Larus canus NT
Gråmåke Larus argentatus LC
Gråstrupedykker Podiceps grisegena -
Havelle Clangula hyemalis -
Havhest Fulmarus glacialis NT
Havsule Morus bassanus LC
Islom Gavia immer -
Krykkje Rissa tridactyla EN
Laksand Mergus merganser -
Lomvi Uria aalge CR
Lunde Fratercula arctica VU
Polarmåke Larus hyperboreus -
Praktærfugl Somateria spectabilis -
Siland Mergus serrator -
Sjøorre Melanitta fusca NT
Smålom Gavia stellata -
Stellerand Polysticta stelleri VU
Storskarv Phalacrocorax carbo -
Svartand Melanitta nigra NT
Teist Cepphus grylle VU
Toppskarv Phalacrocorax aristotelis -
Ærfugl Somateria molissima -
Steinkobbe Phoca vitulina VU Marine
pattedyr
Havert Halichoerus grypus LC
Habitat - - Strand
NT – nær truet, EN- sterkt truet, CR – kritisk truet, VU – sårbar, LC – Livskraftig
Side 37 av 57 Figur 9-7. Bestandsinndeling marine pattedyr, som benyttet i OPERAto for Edvard Grieg (DNV, 2011).
Figur 9-8. Bestandsfordeling for alkekonge om vinteren i Nordsjøen, som benyttet i OPERAto for Edvard Grieg (DNV, 2011).
Side 38 av 57
9.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten
Miljørisikoanalysenutført for letebrønn16/4-10 konkludertemedat beregnetmiljørisiko er høyest for kystnæresjøfugl. Høyesteutslagi miljørisiko for brønn16/4-10 utgjør 21 % av akseptkriterietfor alvorlig miljøskade(>10 årsrestitusjonstid)beregnet for sjøfuglkystnært(lomvi) i vårsesongen.
Risikoenfor øvrig sjøfugl,marinepattedyr, fisk og strandhabitater lavere.
Figur 9-9 visermiljørisiko for VØK gruppenepelagisksjøfugl(åpenthav),kystnæreVØK (inkludert marinepattedyr) og strandhabitaterfor hhv. vår-, sommer-, høstog vintersesongen.Analysenviserat risikoenknyttettil boringav letebrønn16/4-10 ligger innenforLundin sineakseptkriterier. Det kan derforkonkluderesmedat miljørisikoenforbundetmedboringav brønn16/4-10 er akseptabelsetti forhold til Lundinsakseptkriterierfor miljørisiko.
Figur 9-9. Miljø risiko forbundet med letebrønn 16/4-10, angitt somandel av akseptkriteriet for hver VØK -gruppe uavhengigav sesong.Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategoriuavhengigav art.
Side 39 av 57
10 Beredskap mot akutt forurensning
10.1 Krav til oljevernberedskap
Lundin sine krav til oljevernberedskap er nedfelt i vår styrende dokumentasjon, APOS. Hovedmålet for selskapet er å hindre negativ påvirkning/innvirkning på mennesker, miljø og økonomi som følge av oljeutslipp. Dette oppnås ved å benytte definerte strategier, tilgjengelig utstyr og personell fra private og offentlige ressurser på en best mulig måte. Alt arbeid med å bekjempe oljesøl skal gjennomføres på en måte som hindrer skade på personell eller tredjeparts eiendeler.
Dimensjoneringen av oljevernberedskapen gjøres basert på de mengder olje/emulsjon som kan forventes ved en eventuell utblåsning som følge av beregnede utslippsrater for olje, og de ulike forvitringsprosessene som påvirker den. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjon vil kunne bestå av ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av beredskapen skal følge NOFOs og Norsk Olje og Gass sine anbefalte retningslinjer (Norsk Olje og Gass, 2013).
Det vil bli utarbeidet en spesifikk oljevernberedskapsplan for brønnen før borestart.
10.2 Analyse av dimensjoneringsbehov
Det er gjennomført en beredskapsanalyse for boreoperasjonen (DNV GL, 2015). Dimensjonerende hendelse er et overflateutslipp på 4210 Sm3 olje/døgn, med en varighet på 9,4 dager. Hendelsen er beregnet fra vektet rate og vektet varighet. Ut fra oljens forvitringsegenskaper (SINTEF, 2011), vær- og vindforhold i de ulike årstidene (DNV GL, 2015), og krav til oljevernfartøy på norsk sokkel er det beregnet et beredskapsbehov som vist i Tabell 10-1.
For en overflateutblåsning er behovet beregnet til 4 NOFO-systemer i barriere 1a og 3 NOFO
systemer i barriere 1b, totalt 7 NOFO-systemer, i vinter-, vår- og høstsesongen. I sommersesongen er behovet beregnet til 2 NOFO-systemer i barriere 1a og 1 NOFO-system i barriere 1b, totalt 3 NOFO- systemer.
Nedre viskositetsgrense for mekanisk oppsamling regnes som 1000 cP, grunnet lensetap ved lavere viskositeter. Basert på viskositetsprediksjoner kan det forventes lensetap ved oljeoppsamling de første 6 timene av operasjonen ved sommerforhold (15 °C og 5 m/s), og de første 1-3 timene ved vinterforhold (5 °C og 10 m/s).
Studier utført av SINTEF på oljevernutstyr har vist at overløpsskimmere (Transrec) kan ha redusert systemeffektivitet ved viskositeter over 20 000 cP. Emulsjoner av Lunoolje kan oppnå viskositeter som reduserer oppsamlingseffektivitet (>20 000 cP) etter lengre tids forvitring, eller ved høy vindhastighet. HiWax-skimmere vil følge med fartøyene for å bedre håndtere høyviskøs olje på overflaten.
