Brønn: 7219/12-1 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7219/12-1 på lisens 533

(1)

PL 533

Søknad om tillatelse etter

forurensningsloven for boring av brønn 7219/12-1 på lisens 533

Brønn: 7219/12-1

Rigg: Leiv Eiriksson

May 2016 | Document number: P533-LUN-S-RA-3010

(2)

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7219/12-1 på lisens 533

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 2 av 63

Title: Lundin Norway AS

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7219/12-1 på lisens 533

PL 533

Well 7219/12-1 Document no. P533-LUN-S-RA-3010 Document date 30.05.2016

Version no. 01 Document status final

Authors: Name and Position: Signature:

Natalia Belkina, Environmental Advisor

Verified: Name and Position: Signature:

Axel Kelley,

Environmental Advisor

Approved: Name and Position: Signature:

John Zerbi, Drilling Manager

(3)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 3 av 63

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse... 3

1 Sammendrag ... 5

2 Forkortelser og definisjoner ... 7

3 Innledning ... 8

3.1 Rammer for aktiviteten ... 8

4 Aktivitetsbeskrivelse ... 9

4.1 Generelt om aktiviteten ... 9

4.2 Boreplan ... 10

4.3 Boreprogram ... 13

4.4 Brønntester ... 14

4.4.1 Formål med brønntestene ... 14

4.4.2 Beskrivelse av brønntestanlegget ... 14

4.4.3 Avbøtende tiltak for å sikre optimal forbrenning ... 19

5 Utslipp til sjø ... 21

5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp ... 21

5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 21

5.2.1 Borekjemikalier ... 21

5.2.2 Sementeringskjemikalier ... 22

5.2.3 Brønntestkjemikalier ... 22

5.2.4 Riggkjemikalier ... 22

5.3 Borekaks... 23

5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann... 24

5.5 Kjemikalier i lukket system ... 24

5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier ... 25

6 Utslipp til luft ... 26

6.1 Utslipp fra kraftgenerering ... 26

6.2 Utslipp fra brønntesting ... 27

7 Avfall ... 28

8 Operasjonelle miljøvurderinger ... 29

8.1 Naturressurser i influensområdet ... 29

8.2 Kartlegging av svamp i nærområdet ... 31

8.3 Miljøvurdering av utslippene ... 34

8.3.1 Kvantifisering av sot- og oljenedfall fra brønntester ... 34

8.3.2 Miljøkonsekvenser av sot og oljenedfall ... 35

9 Miljørisiko... 36

9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier ... 36

9.2 Inngangsdata for analysene ... 36

9.2.1 Lokasjon og tidsperiode ... 36

(4)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 4 av 63

9.2.2 Oljens egenskaper ... 36

9.2.3 Definerte fare- og ulykkessituasjoner ... 37

9.3 Drift og spredning av olje ... 37

9.4 Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen ... 41

9.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten ... 43

10 Beredskap mot akutt forurensning ... 44

10.1 Krav til oljevernberedskap ... 44

10.2 Analyse av dimensjoneringsbehov ... 44

10.3 Dispergering ... 46

10.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp ... 46

10.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning ... 47

11 Utslipps- og risikoreduserende tiltak ... 48

12 Referanseliste ... 49

13 Vedlegg ... 52

13.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier ... 52

13.2 Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ... 54

13.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ... 58

13.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ... 61

13.5 Beredskapskjemikalier ... 63

(5)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 5 av 63

1 Sammendrag

I henhold til Aktivitetsforskriften § 66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (LNAS) om tillatelse etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn 7219/12-1 i utvinningstillatelse PL533. Brønnen skal bores med boreriggen Leiv Eiriksson. Tidligste oppstart for brønnen er september 2016, basert på kommende operasjoner med riggen.

Denne søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen.

Samtlige bore- og riggkjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht

Aktivitetsforskriften § 63. Det er lagt opp til en opsjon for boring av et geologisk sidesteg. Det er også lagt inn opsjon for inntil tre brønntester, gitt funn. Det søkes om tillatelse til bruk av oljebasert borevæske i en av opsjonene for eventuelt sidesteg. Samlet søkes det om bruk av 4 135 tonn

oljebasert borevæske, hvorav 1 891 tonn er gule stoffer og 2 244 tonn er grønne (inkludert vann). En oversikt over omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier er vist i Tabell 1-1 og Tabell 1-2.

Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn 7219/12-1, gitt opsjon med vannbasert borevæske i alle seksjoner.

Aktivitet

Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønne

kjemikalier Gule kjemikalier Grønne

kjemikalier Gule kjemikalier

Gul/Y1 Y2 Gul/Y1 Y2

Hovedbrønnen 2669 146 38 1842 87 26

Sidesteg (WBM) 1606 194 35 732 98 17

Brønntesting 1195 145 0 1195 10 0

Totalt 5470 486 72 3769 195 43

Tabell 1-2. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn 7219/12-1, gitt opsjon med oljebasert borevæske i sidesteget og vannbasert borevæske i hovedbrønnen.

Aktivitet

Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønne

kjemikalier Gule kjemikalier Grønne

kjemikalier Gule kjemikalier

Gul/Y1 Y2 Gul/Y1 Y2

Hovedbrønnen 2669 146 38 1842 87 26

Sidesteg (OBM) 1940 1848 50 93 5 0

Brønntesting 1195 145 0 1195 10 0

Totalt 5804 2139 88 3130 101 26

Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og i forbindelse med brønntesting. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-3.

(6)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 6 av 63 Tabell 1-3. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering og brønntesting) for brønn 7219/12-1.

Aktivitet Varighet

(døgn) Forbruk av diesel (tonn)

Utslipp i tonn

CO2 NOX nmVOC SOX CH4

Kraftgenerering for hovedbrønnen 57 1706 5407 89 8,5 2 -

Kraftgenerering for sidesteg 29 868 2751 45 4,3 0,9 -

Kraftgenerering for brønntest

(inntil 3 stk.) 37 1107 3510 58 5,5 1,1 -

Utslipp fra brønntest - - 7378 10 7,1 6,0 0,0

Totale utslipp 123 3681 19046 201 25 10 0

Brønnen ligger i vestlig del av Barentshavet, ca. 190 km fra nærmeste land som er Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen tidsbegrensninger samt fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten.

Borestedsundersøkelser rundt brønn 7219/12-1 avdekket forekomster av svamp i området. Ingen korallforekomster er observert. Kartleggingen av svampforekomster indikerer at svampen opptrer hovedsakelig som spredte forekomster og de nærmeste områdene med høy tethett av svamper ligger ca. 150 m nordøst fra planlagt borelokasjon. Borekaksutslipp vurderes å gi minimal påvirkning på disse områdene.

Det er gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønn 7219/12-1.Miljørisikoanalysen konkluderte med at pelagisk sjøfugl var utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste utslag i miljørisiko for brønn 7219/12-1er beregnet til 20 % av LNAS sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for moderat miljøskade for lunde i høstsesongen. Risikonivået forbundet med leteboringen ligger således

innenfor selskapets akseptkriterier.

Beregningene i beredskapsanalysen gir behov for 2 NOFO-systemer for å håndtere tilflyt av olje til barriere 1a og 1b. Første system vil være på plass innen 11 timer, og fullt utbygget barriere vil være på plass innen 17 timer.

(7)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 7 av 63

2 Forkortelser og definisjoner

AMAP Arctic Monitoring and Assessment Programme

BAT Best Available Technique, Beste tilgjengelige teknikk.

BOP Blowout preventor

IR kamera Infrarødt kamera

FLIR Forward Looking InfraRed - infrarødt kamera

GOR Forkortelse for gass/olje forhold. Forholdet mellom produsert gass og

produsert olje i brønnen.

HOCNF

Harmonized Offshore Chemicals Notification Format - økotoksikologisk dokumentasjon for kjemikalier til bruk i offshorebransjen

MD Målt dybde

MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007)

MEG Monoetylenglykol

MSL Mean sea level – gjennomsnittlig havnivå

OBM Oil Based Mud - oljebasert borevæske

OLF Oljeindustriens landsforening (nytt navn – Norsk olje og gass,

NOROG)

NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NORSOK-standard Industristandarder for operasjoner på norsk sokkel

NOROG Norsk olje og gass

P&A Plug and abandonment

PL Utvinningstillatelse (produksjonslisens)

RKB Rotary kelly bushing - mål for posisjon på boredekk

ROV Remotely Operated Vehicle

SAR Search and Rescue - redningstjeneste

SEAPOP «Seabird populations» er et landsdekkende program for overvåking av sjøfugl langs hele kysten av Norge og i tilstøtende havområder

SVO Særlig Verdifulle Områder

TD Totalt dyp

TVD Totalt vertikalt dyp

TVD RKB Totalt vertikalt dyp under boredekk

VØK Verdsatt Økosystem Komponent

WBM Water Based Mud - vannbasert borevæske

(8)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 8 av 63

3 Innledning

I henhold til Aktivitetsforskriften § 66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (LNAS) om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn 7219/12-1 i utvinningstillatelse PL 533. Brønnen skal bores med boreriggen Leiv Eiriksson.

3.1 Rammer for aktiviteten

Lisens PL 533 ligger i region Bjørnøya Sør i Barentshavet (Figur 3-1). Lisensen er ikke underlagt noen boretidsbegrensninger eller andre spesielle krav for Barentshavet, som beskrevet i

Stortingsmelding 10 (2010-11) "Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i

Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten" (Miljøverndepartementet, 2011). Lisensen ligger nord for SVO Tromsøflaket og øst for SVO Eggakanten som er underlagt særskilte betingelser med hensyn til miljøovervåkning og særskilte krav om å unngå skade på sårbare områder.

(Miljøverndepartementet, 2011).

Figur 3-1. Oversikt over planlagt brønnlokasjon for brønn 7219/12-1.

(9)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 9 av 63

4 Aktivitetsbeskrivelse

4.1 Generelt om aktiviteten

Brønnen vil bli lokalisert i lisens PL 533, og avstanden til land er ca. 190 km (Sørøya, Hasvik kommune). Vanndypet på lokasjonen er 323 m MSL±1 m og sjøbunnen består hovedsakelig av siltig leire og sand.

Formålet med letebrønnen er å:

 Teste reservoaregenskapene og hydrokarbonpotensialet i primærmålet av jura/trias alder.

 Teste reservoaregenskapene og hydrokarbonpotensialet i sekundærmålet av trias alder

Brønntester vil bli vurdert avhengig av brønnresultatene. Formålet med testene vil være å undersøke produksjonsegenskapene til reservoaret. Nærmere beskrivelse av brønntester og vurderinger som er gjort knyttet til disse er vist i kapittel 4.4.

Brønnen planlegges boret til 2 500 m TVD målt fra boredekk. Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 4-1.

Under brønnplanleggingen har havbunnen blitt undersøkt og kartlagt for eventuelt tilstedeværelse av blant annet korallrev og svampkolonier. Den endelige brønnlokasjonen ble valgt slik at brønnen vil plasseres optimalt ift de geologiske målene, utenfor soner med risiko for grunn gass og at bunnfaunen i minst mulig grad skal bli berørt av borekaksutslipp.

Tabell 4-1. Generell informasjon om letebrønn 7219/12-1.

Parameter Verdi

Brønnidentitet 7219/12-1

Utvinningstillatelse PL 533

Lengde/breddegrad 19° 46’ 38.30" Ø 72° 12’ 44.20" N

UTM koordinater (ED50 UTM Zone 34, N of 62, CM 21°

East) 458 310m Ø 8 013 253 m N

Vanndyp 323 m ± 1m

Avstand til land ca. 190 km

Planlagt boredyp Ca. 2 500 m totalt vertikalt dyp

Varighet på boreoperasjonen 57 dager uten sidesteg og brønntesting, forventet total varighet med alle opsjoner er 123 dager

(10)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 10 av 63 4.2 Boreplan

Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare riggen Leiv Eiriksson.

Hovedbrønnen skal bores vertikalt, med en opsjon for et sidesteg og inntil tre brønntester, avhengig av brønnresultat. Brønnen skal plugges og forlates etter endt operasjon. Tidligst forventede oppstart er i september 2016.

Totalt dyp er satt til 2 500 m TVD RKB gitt funn. Et eventuelt sidesteg vil bli planlagt basert på grunnlag av geologisk informasjon fra den vertikale brønnen. En skisse av den planlagte

hovedbrønnen er vist i Figur 4-1, og sidesteget i Figur 4-2.

Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 57 dager. Boring av eventuelt sidesteg er estimert å ta 29 dager. I tillegg søkes det om tillatelse for utslipp i forbindelse med inntil 3 brønntester i

hovedbrønnen og i det mulige sidesteget. Brønntesting planlegges med en total varighet på 37 dager.

Varigheten for operasjonen gitt samtlige opsjoner er estimert til 123 dager (Tabell 4-2)..

Tabell 4-2. Forventet varighet for boring av brønn 7219/12-1, gitt ulike opsjoner.

Operasjon Varighet

Boring av hovedbrønn (discovery case) 57 dager Opsjon for brønntesting (inntil 3 stk.) 37 dager

Opsjon for sidesteg 29 dager

Totalt gitt alle opsjoner 123 dager

(11)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 11 av 63 Figur 4-1. Brønnskisse for hovedbrønnbrønn 7219/12-1.

(12)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 12 av 63 Figur 4-2. Brønnskisse for mulig sidesteg til brønn 7219/12-1.

(13)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 13 av 63 4.3 Boreprogram

Program for boring, samt eventuelt sidesteg, testing og permanent tilbakeplugging av brønn 7219/12-1 vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av brønnseksjonene er gitt her.

Hovedbrønn

36” hullseksjon / 30” lederør

Et 36” hull bores vertikalt fra sjøbunn (323 m fra boredekk (RKB)) til 413 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,4 s.g. fortrengningsvæske. Lederøret (30”) installeres og støpes med sement.

Pilothull

Et 9 7/8″ pilothull bores fra 30″ lederørsko på 413 m RKB til 658 m RKB. Hullet bores med

sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,25 s.g. fortrengningsvæske.

26” seksjon / 20” overflaterør

Etter at pilothullet er ferdigboret vil dette utvides til 26” hulldiameter. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring fortrenges hullet med 1,4 s.g.

fortrengningsvæske. Overflaterør (20”) installeres og støpes med sement. Etter støping av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet og stigerør monteres fra BOP opp til riggen.

12 ¼ ” seksjon / 9 5/8” fôringsrør

12 ¼ ” seksjonen bores fra 658 m til 1450 m RKB med 1,2 s.g. vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 9 5/8” foringsrør ved 1443 m RKB.

8 ½” seksjon / 7” forlengelsesrør

8 ½” seksjonen bores fra 1450 m til 1933 m RKB med 1,30 s.g. vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Det vil installeres og støpes 7” forlengelsesrør ned til 1932 m RKB.

6” seksjon

6” seksjonen bores fra 1933 m RKB til totalt dyp på 2500 m RKB med 1,15 s.g vannbasert borevæske. Dersom det skal gjennomføres en brønntest på sekundærmålet vil det installeres et 5"- forlengelsesrør. Hvis det ikke gjennomføres en brønntest vil hullet plugges og forlates permanent.

(14)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 14 av 63

Opsjon for sidesteg

Dersom det besluttes å bore et sidesteg vil hovedhullet plugges tilbake og sidesteget bores ut ved ca.

650 m RKB, rett under 20” overflaterør. Sidesteget bores først med 17 ½" borekrone fra ca. 650 m til 1678 m målt dybde (MD). Det er lagt inn en opsjon om bruk av oljebasert borevæske i sidesteget (se 5.2.1).

12 ¼ ” seksjonen bores med 1,2 s.g. vannbasert borevæske. Et 9 5/8” foringsrør installeres og støpes med sement ved 2630 m MD.

8 ½” seksjonen bores fra 9 5/8” foringsrørsko (2249 m MD) til 3000 m MD, som tilsvarer ca. 2500 totalt vertikalt dyp (TVD). Etter endt boring og logging vil brønnen plugges og forlates.

4.4 Brønntester

4.4.1 Formål med brønntestene

Det planlegges å gjennomføre inntil 3 brønntester basert på kjerneprøver, kabellogging, og væskeprøver fra reservoarbergarter gjenvunnet under logging. Den første og den andre testen vil eventuelt kjøres i hovedbrønnen. Den tredje testen vil eventuelt bli utført i sidesteget avhengig av resultater i hovedbrønnen. Det understrekes at det er lite sannsynlig å gjennomføre tre tester.

Formål med brønntestene vil være å:

 Bestemme reservoarets produksjonsegenskaper

 Bekrefte reservoarets trykk og temperatur

 Vurdere reservoarets oppbygging (laginndeling, grenser, kontaktflater)

 Innsamling av representative nedihulls- og overflateprøver

En brønntest vil være avgjørende for fremtidig aktivitet, både i letefasen og avgrensningsfasen. Det poengteres at de dynamiske data som er ble generert som følge av brønntestene på Edvard Grieg- feltet (16/1-10, 16/1-8 og 16/1-15) og på Johan Sverdrup-feltet (16/2-6, 16/3-4 og 16/2-11) var av kritisk verdi for forståelsen av reservoarenes utstrekning og produksjonsegenskaper og for å bevise kommersiell brønn-produktivitet i disse reservoarene. Disse feltene ville trolig ikke blitt erklært kommersielle uten brønntester av funn- og avgrensningsbrønnene.

En brønntest vil også i flere tilfeller kunne spare lisenser for avgrensningsbrønner. Brønntesten på 16/3-4 kombinert med 16/2-6 testen på Johan Sverdrup-feltet sparte minst én brønn ved at de viste at reservoarsanden mest sannsynlig er sammenhengende mellom dem.

4.4.2 Beskrivelse av brønntestanlegget

Hensikten med en brønntest er å måle strømningsegenskapene til en hydrokarbonforekomst. Figur 4-1 viser et generisk brønntestanlegg. Valg av komponentene i testutstyret er i henhold til

prinsippene for beste tilgjengelige teknikk (BAT). Beskrivelsen av hovedkomponenter er gitt nedenfor. Hovedprosess-komponenter er også beskrevet i Tabell 4-3.

(15)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 15 av 63 Figur 4-1. Generisk brønntestanlegg. Hvite tekstbokser viser prosesskomponenter, gule viser målepunktene og rosa viser hvor forbrenningen foregår.

Brønnstrømmen kommer til overflaten via produksjonsrøret i brønnen, som er koblet til overflatetesttreet på boredekket. Testtreet er utstyrt med sikkerhetsventiler. Fra testtreet blir brønnstrømmen koblet til høytrykkslinjen til brønntestområdet via armerte, fleksible slanger.

Høytrykkslinjen fra boredekket går via en nødavstengningsventil til strupeventilen (choke-

manifolden) ved testeanlegget. På choke-manifolden kontrolleres åpningen på ventilen og derved strømningsraten.

Væskestrømmen går fra choke-manifolden via en varmeveksler til test-separatoren. Varmeveksleren justerer temperaturen på brønnstrømmen til ønsket nivå for å oppnå effektiv separasjon av

hydrokarbonfasene og vann. I separatoren skilles olje, gass og eventuelt vann. Gassen går til høytrykks-flare på brennerbommen. Oljen går til brennerhodet på brennerbommen, mens eventuelt utskilt vann samles på en lagertank. For å sikre best mulig forbrenning ved gjennomføring av testingen vil det bli benyttet oljebrenner av typen Sea Emerald Burner med høy effektivitet og god forbrenning.

For å kalibreringssjekke oljemålerne under drift benyttes, en til flere ganger under en jobb, en kalibreringstank for å sjekke målt volum. Korreksjonsfaktor benyttes på oljemålingen for å få den så korrekt som mulig. Fra kalibrerigstanken pumpes oljen til brennerhodet på brennerbom. Gass fra kalibreringstank går til lavtrykks-flare på brennerbommen.

I tillegg til selve prosessutstyret brukes det også atmosfæriske lagertanker for å lagre væske som ikke kan brennes. Volumet på lagertankene vurderes for hver enkelt jobb. Disse tankene har hjelpepumper koblet opp til dem for væskeoverføring til transporttanker for transportering av væsken til land.

(16)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 16 av 63 Figur 4-2. Et typisk brønntestanlegg om bord på riggen. Beskyttelseburet rundt anlegget benyttes for å beskytte anlegget mot kollisjoner og kranløftuhell.

Tabell 4-3. Beskrivelse av hovedprosess-komponenter.

Testtre

 Del av primærbarrieren i brønnen.

 Lokalisert på boredekk

 Dette er et ventiltre som monteres direkte på produksjonsrøret i brønnen. Treet kan variere i størrelse, alt etter størrelsen på produksjonsrøret. Testtreet har

sikkerhetsventiler som kan stenge ned brønnen.

Choke-manifold

 Lokalisert i brønntest-området

 Dette er en manifold med blokkeringsventiler og faste (utbyttbar) og justerbar strupeventil.

 Det er på denne enheten at brønnstrømmen reguleres.

(17)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 17 av 63 Varmeveksler

 Hensikten med varmeveksleren er å kunne justere separator-temperaturen. De fleste gangene trenger vi oppvarming, men i noen tilfeller er det snakk om kjøling. Målet er å ha en optimal temperatur i separatoren for best mulig separasjon.

 Størrelsen på varmevekslerene varierer mye, alt etter energibehovet for å oppnå ønsket temperatur i separatoren.

 I de fleste tilfellene er det en enkelt varmeveksler som trengs, enten som en løs prosesskomponent montert inne i en modulærpakke modul (øverste bilde), eller i egen løfteramme (bildet i midten). De doble varmevekslerne (nederst) er normalt kun i bruk på høyrate jobber.

Test-separator

 I test-separatoren separeres olje, gass og eventuelt vann fra hverandre. Dette ved hjelp av gravitasjonsseparering.

 Separatoren inneholder bølgedempere, gass-utskillere, innløpsanordninger, overløpsplater, etc.

 Eksternt har enheten gass- og væskemålere, pluss normalt en enhet for å måle oljevolum-krymping.

Kalibreringstank

 Dette er en tank med kalibrert volum som brukes til å verifisere oljemålerne på test- separatoren under operasjon. Korreksjonsfaktorene benyttes direkte i målerapportene fra jobbene for å få best mulig målenøyaktighet under jobbene.

 Tanken finnes i to hovedtyper, enkelt kammer, og dobbeltkammer. (Venstre bilde viser tank med enkelt kammer, mens høyre bilde viser tank med to kamre). Bruken av enkelt- eller dobbeltkammer avhenger av brønnen sin beskaffenhet og

operatørselskap preferanse.

Pumpe

 Hovedpumpen brukes til å pumpe kalibreringstanken tom. Pumpen pumper normalt oljen til brennerhodene på brennerbommen.

 Pumpen har også mulighet for å pumpe oljen til lager- og transporttanker hvis behov for dette.

 Pumpestørrelsen varierer en del, alt avhenging av hvordan en aktuell brønn forventes å oppføre seg. Men, alle pumpene er av sentrifugal type, har girboks og elektromotor.

Brennerbom

 2 stk. lokalisert på begge sider av riggen.

 Brennerbommen benyttes til å montere oljebrennerne på, samt rigg-kjøleutstyr ved behov. I tillegg har bommen gass flare linjer (2 stk).

 Brenner-bommene er typisk ca. 25 meter lange og kan håndtere en vekt på 750-1500 kg ytterst (rigg spesifikt). Bildet til venstre viser brennerbomtuppen.

 Brennermommene har normalt følgende linjer; oljelinje, høytrykksgass,

lavtrykksgass, kjølevann, luft og på en del rigger en ekstra linje for sirkulering av olje til tank etter en jobb.

(18)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 18 av 63 Brennerhode (Sea Emerald type)

 Lokalisert på brennerbom (et på hver bom)

 Sea Emerald brennerne er hovedbrenneren som har vært brukt i Norge siden introduksjonen i 1994. Ca. 80% av aller jobbene i Norge siden den gang har blitt utført med denne brenneren i bruk.

 Brenneren er testet av tredjepart i USA og de omfattende dataene fra denne testen er brukt indirekte som basis for utslippsfaktorene som ligger i Norsk Olje og Gass sine retningslinjer.

 Bildet viser brenneren med transportrammen på. Den fjernes ved installering.

Høytrykks-gass flare

 Lokalisert på brennerbom (en på hver bom)

 Selve høytrykks-flaren er normalt en del av det faste utstyret på en rigg.

 Men, i noen tilfeller leveres spesial-flare tupper fra oss. (ref. bilde)

 Alle høytrykks-flarene er av høyhastighets- eller supersonisk- type (mao. høy- effektive)

Atmosfærisk lagertank

 Lokalisert i brønntest-området, eller i eget lagertank område

 Lagertank for væske som ikke kan brennes.

 Antall tanker varierer fra jobb til jobb, alt etter behov.

 Væske innholdet blir pumpet over på små transporttanker for transport til lands.

 Tankene inneholde spylesystemer for å fjerne bunnsedimenter.

Hjelpepumpe

 Lokalisert i brønntest-området, eller i eget lagertankområde

 Brukes til å overføre væske mellom lagertanker, og fra lagertank til transporttank.

 Denne typen pumper er alltid av membrantype, som tåler eksponering av urene væsker.

Lavtrykks væskeutskiller (knock-out pot)

 Opsjonelt utstyr, lokalisert nedstrøms kalibreringstank.

 Benyttes som ekstra sikringstiltak mot mindre væskemengder som kan følge med gassen fra kalibreringstanken til lavtrykks-gass flare på brennerbommen, hvis oljen kan danne skum som nivåkontrollen på kalibreringstanken ikke kan fange opp.

 Lavtrykks væskeutskilleren skal normalt alltid være tørr innvendig. Hvis væske kommer ut av gassutløpet på kalibreringstanken vil en nivåbryter som sitter i bunnen av væskeutskilleren gi signal om overfylling av kalibreringstanken, slik at korrektivt tiltak kan iverksettes, eller anlegget stenges ned.

 Volumet i væskeutskilleren er tilpasset tiden det tar å stenge ned brønnen, slik at ingenting går til sjøen hvis overfylling skjer.

(19)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 19 av 63 Høytrykks olje-i-gass nivåkontroll

 Opsjonelt utstyr, lokalisert nedstrøms gassutløpet på separatoren.

 Benyttes som ekstra sikring mot mindre væskemengder som kan følge med gassen fra separatoren til høytrykks-gass flare på brennerbommen, i tilfeller hvor oljen danner skum, eller store bølgebevegelser i riggen gir nivåkontroll-problemer.

 Utstyret egner seg best til tilfeller med relativt lave gass rater fra separatoren (som oftest vil være mest kritiske).

 Dette er nyutviklet utstyr som fremdeles er under utprøving offshore.

4.4.3 Avbøtende tiltak for å sikre optimal forbrenning

Brønntestene vil bli gjennomført slik at man reduserer totalforbruket av olje og gass og sikrer høyeffektiv forbrenning for å minimalisere utslipp:

 For å redusere forbruk av olje og gass benyttes det nedihullsensorer i brønnen som formidler sanntidsdata (reservoartrykk og temperatur) til riggen og gjør det mulig å optimalisere strømningsperioden og redusere varigheten på brønnstrømningen så snart nødvendige data er innsamlet. Kortere testvarigheter betyr mindre volum av forbrent gass og olje og dermed mindre utslipp.

 For å sikre best mulig forbrenning er det planlagt å bruke brennerhode av typen Sea Emerald Burner som har angitt forbrenningseffektivitet på >99.993% (<7 liter oljenedfall per 100 m³ brent olje) . Brennerhodet har en unik konstruksjon av brennerdyser med forbedret luftinnsug som sørger for dannelse av mindre oljedråper og hurtigere forbrenning som reduserer risiko for nedfall av uforbrent olje vesentlig. Det vil være mindre nedfall av olje fra brønntest enn

teoretisk beregnet mengde ihht Norsk olje og gass sin anbefalte standardfaktor (0,05%), se også kapittel 8.3.1.

 Forbrenningen i oljebrennerne og gass-flarene overvåkes kontinuerlig for å sørge for optimal forbrenning og umidelbar deteksjon av eventuelt oljesøl. Det overvåkes f. eks.:

o Tilstrekkelig lufttilførsel

o Flammepilotene er kontinuerlig i drift

o Oljeraten som forbrennes er innenfor brenneren sin spesifikasjon (justerbart ved åpning og stenging av brennerhoder)

o Oljen som forbrennes har tilstrekkelig mottrykk i brenneren (hvis ikke blir oljen pumpet ut til brennerne)

 Det er et overordnet mål å gjennomføre brønntesten med så små utslipp som praktisk mulig, inkludert å minimalisere røykdannelsen. Skulle oljeutfall til sjø eller sotutfelling inntreffe vil forbrenningsparameterne bli justert for å optimalisere forbrenningen.

(20)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 20 av 63

 Ved lave temperaturer kan oljen utfelle voks og tette brønntestutstyr og som konsekvens redusere effektiviteten av forbrenningen. For å unngå dette vil en varmeveksler bli benyttet for å sørge for at brønnstrømmen ankommer test-separatoren med riktig temperatur for effektiv separasjon hvor voksen er i flytende fase. I tillegg, siden oljen kan bli avkjølt ved lengre oppholdstid i de planlagte tankene i anlegget, og voks derved kan oppstå, har man også

installert varme-coiler inne i tankene (heat circulation loop) slik at man har mulighet til å varme opp oljen og smelte eventuell voks.

 Barrierene i forhold til oljesøl på dekk inkluderer følgende hovedmomenter:

o Automatisk prosess-nedstengingssystem er ihht. NORSOK D-007. Dersom eventuell hydrokarbonlekkasje til dekk ikke blir oppdaget av automatisk prosess-

nedstengingssystem, nedstenges brønnen umiddelbart manuelt.

o Spill-kant installert rundt hele brønntestområdet, ihht. NORSOK D-007, som kan håndtere et utslipp som tilsvarer minimum 110% av volumet i den største tanken i anlegget (i tilfelle en av tankene ved et uhell blir mekanisk skadet og tømmes på dekk).

o Alle dekk-dreneringspunkter innenfor spill-kanten er mekanisk blokkert og forseglet for å hindre eventuelt oljesøl på dekk fra å komme ned i riggen sitt dreneringssystem.

o Kontinuerlig bemanning av brønntestanlegget i drift. Dette betyr fysisk tilstedeværelse 100% av tiden og er et mye strengere krav enn hva som er vanlig for

produksjonsplattformene.

 Lavtrykks væskeutskiller (knock-out pot) er planlagt brukt som ekstra sikringstiltak mot overfylling av kalibreringstanken og eventuelt utslipp til sjø.

 Et beredskapsfartøy utstyrt med fjernmålingssystem vil overvåke havoverflaten ved gjennomføring av brønntestene. Om en hendelse skulle inntreffe og olje observeres på havoverflaten vil nødvendige tiltak ihht utslippets størrelse gjennomføres.

Miljømessige aspekter i forhold til brønntesting er vurdert i kapittel 8.3.

(21)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 21 av 63

5 Utslipp til sjø

5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp

Det er i boreprosjektet lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning.

Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering Grønn eller Gul, ihht Aktivititetsforskriftens § 63.

Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:

- Aktivitetsforskriftens Kap XI,

- De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) (Miljøverndepartementet, 2007)

5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier Denne søknaden omfatter:

 Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementeringskjemikalier, brønntestkjemikalier)

 Riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske-/rensemidler)

 Borekaks

 Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall

 Kjemikalier i lukket system

 Beredskapskjemikalier

5.2.1 Borekjemikalier

Det planlegges bruk av vannbasert borevæske under boring av hovedbrønnen. Samtlige kjemikalier er klassifiserte som gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriften § 63.

I topphullet vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Før installering av lede- eller overflaterør vil hullet fortrenges med vektet vannbasert slam.

For øvrige seksjoner vil det benyttes vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. For samtlige seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig.

Vannbasert borevæske benyttet i 8 ½″ og 6'' reservoarseksjonene vil tilsettes et sporstoff (natriumtiocyanat).

(22)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 22 av 63

For sidesteget søkes det om opsjon for å bruke oljebasert borevæske i alle seksjoner. Den oljebaserte borevæsken består kun av grønne og gule komponenter. Samlet er det behov for 4 135 tonn

oljebasert borevæske, hvorav 1 891 tonn er gule stoffer og 2 244 tonn er grønne.

Oljebasert borevæske vil kun benyttes i sidesteget dersom det er behov for høy seillingsvinkel (lang horisontal utstrekning). Begrunnelsen for valg av oljebasert borevæske i slike tilfeller er:

 Bedre hullrensing og boremessig egnethet i et høyavviks hull med seilingsvinkel over 30 grader.

 Bedre hullstabilitet

 Redusert friksjon både under boring og ved kjøring av foringsrør.

En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel 13.2.

5.2.2 Sementeringskjemikalier

Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule.

Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen.

Siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i

sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb.

En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist for hovedbrønn og sidesteg i kapittel 13.3.

5.2.3 Brønntestkjemikalier

Gitt brønntesting vil det forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til klargjøring av testen. En oversikt over kjemikaliene som planlegges benyttet er gitt i kapittel 13.2.

Før oppstart av en brønntest vil testestrengen fylles med baseolje og forelengelsesrøret perforeres i reservoarseksjonen. Formasjonsvæske, inkludert baseolje, strømmer til testanlegget hvor

væskestrømmene separeres og brennes over brennerbom. Oljeholdig vann fra brønntesten vil samles opp og ilandføres som vandig avfall (slop). Brønntestkjemikalier som ikke har vært i kontakt med olje eller reservoaret vil slippes til sjø. Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke

væsketyper som kan slippes til sjø.

5.2.4 Riggkjemikalier

En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel 13.4.

(23)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 23 av 63

Riggvaskemiddel

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr.

Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Unitor Clean Rig HP, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på ca. 260 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Som et konservativt anslag anses alt forbruk å gå til utslipp.

Gjengefett

Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av borestreng og sammenkobling av foringsrør. Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger.

Ved sammenkobling av borestrengen (både for hovedbrønn og sidesteget) planlegges det for bruk av Jet-Lube NCS-30 ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til

miljøpåvirkning. Estimert forbruk i hovedbrønnen er på ca. 0,2 tonn. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske.

Ved sammenkobling av foringsrør (både for hovedbrønn og sidesteget) planlegges det for bruk av Jet Lube Seal-Guard ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult. Forbruket er estimert til 0,2 tonn per brønn og det er antatt at 10 % slipes til sjø ved boring med vannbasert borevæske.

Jet Lube Alco EP-ECF planlegges brukt til smøring av stigerørskoblinger, BOP kobling og brønnhodekobling. Anslått forbruk er ca. 23 kg med utslipp tilsvarende 1% av forbruket, dvs. 0,2 kg.

BOP-væske

Riggen er en flyter og vil ha BOP-enheten på sjøbunnen. BOP-væsken som skal benyttes på riggen er Pelagic 50 BOP Fluid, og er klassifisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk og utslipp på ca. 520 liter per uke i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting.

I tillegg vil det bli benyttet og sluppet ut opptil 18 tonn Pelagic Stack Glycol V2 (frostvæske) som er klassifisert som grønn.

5.3 Borekaks

En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 5-1.

Alt borekaks med vedheng av vannbasert borevæske planlegges å slippes til sjø. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil samles opp og ilandføres for videre behandling.

(24)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 24 av 63 Tabell 5-1. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen på brønn 7219/12-1.

Opsjon Diameter Lengde (m) Hullvolum

(m³)

Utslipp av borekaks

(tonn) Utslipp av borevæske

(m³) Borevæske fra sjøbunn fra rigg

Hovedbrønn

36” 90 59 177 717 Hi-vis sweeps

9 7/8” 245 12 36 946 Hi-vis sweeps

26” 245 72 215 1045 Hi-vis sweeps

12 ¼” 792 60 181 483 WBM

8 ½” 483 18 53 203 WBM

6” 567 10 31 37 WBM

Totalt for hovedbrønnen* 2177 231 429 265 3648

Sidesteg WBM

17 ½” 1048 163 488 734 WBM

12 ¼” 952 72 217 607 WBM

8 ½” 370 14 41 428 WBM

Totalt for WBM sidesteg* 2370 249 746 1922

Sidesteg OBM

17 ½” 1048 163 0 0 ^OBM

12 ¼” 952 72 0 0 ^OBM

8 ½” 370 14 0 0 ^OBM

Totalt for OBM sidesteg* 2370 249 0 0

*Inkl. P&A

5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann

Det vil installeres et renseanlegg for rensing av oljeholdig drensvann på riggen under operasjonen.

Denne vil samle opp alt potensielt forurenset drensvann, vaskevann og andre vannstrømmer og rense til akseptable nivåer før utslipp. Oljeholdig vann som ikke tilfredsstiller regelverkskravene vil bli sendt til land for videre behandling. Drenasjevann fra ikke-forurensede områder på riggen vil slippes direkte til sjø.

Sanitærvann vil slippes ut ihht gjeldende regler.

5.5 Kjemikalier i lukket system

Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg. Om bord Leiv Eiriksson benyttes det flere ulike varianter av Shell Tellus hydraulikkoljer.

Disse benyttes i lukkede system og slippes ikke til sjø. Det er kun Shell Tellus S2 V 32 som har forventet årsforbruk over 3000 kg (Tabell 5-2).

(25)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 25 av 63 Tabell 5-2. Årlig forbruk av hydraulikkoljer i lukkede systemer.

Produkt Bruksområde Miljøklassifisering HOCNF Forventet årlig

forbruk, kg Forventet forbruk for operasjon, kg

Tellus S2V 32

All cranes on deck; pedestal, knuckle boom, raiser gantry crane HPU ring line

Davit MOB boat, Drill-string compensator active

Svart Ja 22 000 5017

5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier

Av tekniske og sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette er kjemikalier som ikke er planlagt brukt, men som kan bli benyttet under operasjonen. En oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring, brønntesting og sementering av brønn 7219/12-1 er gitt i kapittel 1.1.

Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra LNAS til Miljødirektoratet. Samtlige beredskapskjemikalier er i grønn og gul kategori.

(26)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 26 av 63

6 Utslipp til luft

Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen, samt utslipp fra forbrenning av olje og gass under eventuell brønntesting.

6.1 Utslipp fra kraftgenerering

Leiv Eiriksson har et forventet dieselforbruk på 35 m³/døgn, fordelt på 6 hovedmotorer, kjeler, nødgenerator og motorer tilhørende dekkskraner og sementenhet. Planlagt varighet for hele

operasjonen, som omfatter boring av hovedbrønnen, sidesteg og brønntesting, er 123 dager. Diesel som leveres til riggen har lavt svovelinnhold (<0,05%).

Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 6-1. NOx-faktor for dieselmotorene på Leiv Eiriksson er målt til 52,05 kg NOx/tonn drivstoff (Ocean Rig, 2015), mens utslippsfaktoren for SOX tilsvarer 0,001 tonn/tonn diesel. For de øvrige utslippsfaktorene er Norsk olje og gass sine anbefalte utslippsfaktorer benyttet som grunnlag for beregninger (Norsk olje og gass, 2015).

Utslippsfaktorene er som følger:

 CO2: 3,17 (tonn/tonn olje)

 NOX:0,05205 (tonn/tonn olje, spesifikt for Leiv Eiriksson)

 nmVOC: 0,005 (tonn/tonn olje)

 SOx: 0,001 (tonn/tonn olje)

Tabell 6-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønn 7219/12-1.

Aktivitet Varighet Dieselforbruk

(tonn) CO2

(tonn) NOX (tonn) nmVOC

(tonn) SOX

(tonn)

Boring av vertikal brønn 57 1706 5407 89 8,5 1,7

Opsjon for sidesteg 29 868 2751 45 4,3 0,9

Opsjon for brønntesting 37 1107 3510 58 5,5 1,1

Totalt gitt alle opsjoner 123 3681 11668 192 18,4 3,7

(27)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 27 av 63 6.2 Utslipp fra brønntesting

Testing av reservoarsonene omfatter en forventet brenning av inntil 2090 tonn olje og 155 000 Sm³ gass. Baseolje som er lagret i testestrengen vil også brennes.

Utslipp til luft fra brønntesten er vist i Tabell 6-2. Norsk olje og gass (2015) sine standardfaktorer er benyttet for beregning av utslippene, som vist under:

 CO2: 3,17 (tonn/tonn olje) – 3,73¹ (tonn/1000 Sm³ gass)

 NOX:0,0037 (tonn/tonn olje) - 0,012 (tonn/1000 Sm³ gass)

 CH4: 0 (tonn/tonn olje) – 0,00024 (tonn/1000 Sm³ gass)

 nmVOC: 0,0033 (tonn/tonn olje) – 0,00006 (tonn/1000 Sm³ gass)

 SOx: 0,0028 (tonn/tonn olje) – 0,00000675 (tonn/1000 Sm³ gass)

Tabell 6-2. Forventede utslipp til luft fra brønntesting av brønn 7219/12-1.

Energivare Forbruk

Utslipp til luft (brønntesting) CO2

(tonn) NOx

(tonn) nmVOC

(tonn) CH4

(tonn) SOx (tonn)

Naturgass 155 000 Sm³ 578 1,9 0,01 0,04 0,0

Olje (Crude) 2 090 tonn 6 625 7,7 6,9 - 5,9

Baseolje XP-07 55 tonn 174 0,2 0,2 - 0,2

Totalt 7 378 9,8 7,1 0,04 6,0

1 Denne verdien er høyere enn anbefalt verdi i Norsk olje og gass (2015), men er i tråd med kommende anbefalinger i veilederen, og samkjørt med utslippsfaktoren for kvotepliktige utslipp (brønnopprenskning) og fakling.

(28)

7219/12-1 PL 533

Date:

30.05.2016

Document no.:

P533-LUN-S-RA-3010

Version:

01

Side 28 av 63

7 Avfall

Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:

- Papp og papir - Treverk - Glass

- Hard og myk plast - EE-avfall

- Metall

- Matbefengt/brennbart avfall - Restavfall

Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, ihht gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. LNAS har en avtale med Ascobase for basetjenester i Hammerfest og underleverandør av avfallstjenestene er SAR for alt avfall som ikke er borerelatert. For boreavfall er Halliburton avfallskontraktør.