Side 1 av 33
Gradering: Open Status: Final www.equinor.com
Søknad om oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Troll B, Troll C, Fram Vest, Fram Øst, Fram H-Nord og Byrding til å inkludere
nye årlige B&B-aktiviteter for Fram-feltet
AU-TPD DW MU-00605
Dokumentnr.: AU-TPD DW MU-00605 Kontrakt: Prosjekt:
Gradering: Distribusjon:
Open
Utløpsdato: Status:
Final
Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:
Forfatter(e)/Kilde(r):
Linda-Mari Aasbø, Gisle Vaaland
Omhandler (fagområde/emneord):
Søknaden omhandler: forbruk og utslipp av kjemikalier, forbrenning av diesel og utslipp til luft,
generert avfall og informasjon om miljørisiko samt oljevernberedskapsbehov for årlig B&B-aktivitet fra Fram-feltet (Fram Øst, Fram Vest og Fram H-Nord)
Merknader:
Trer i kraft: Oppdatering:
Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:
Ansvarlig for utarbeidelse
(organisasjonsenhet): Ansvarlig for utarbeidelse (navn): Dato/Signatur:
DPN SSU SUS ECSN,
Miljøkoordinator Linda-Mari Aasbø
Verifisert (organisasjonsenhet): Verifisert (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W MU MUS,
Boreoperasjonsleder Svein Inge Rafoss
Anbefalt (organisasjonsenhet):
DPN SSU ECSN, Leder SUS
Anbefalt (navn):
Hilde Igeltjørn Dato/Signatur:
Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W MU MUS,
Prosjektleder, Boring & Brønn David Fjøsne Traaen
Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W MU MUS, VP Leder, Boring & Brønn
Stig Åtland
Innhold
1 Innledning ... 5
1.1 Ramme for aktiviteten ... 5
1.2 Miljørisiko og oljevernberedskap... 6
2 Generell informasjon ... 6
2.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 6
2.2 Reservoarforhold ... 7
2.3 Boring og brønndesign... 8
2.4 Bunnforhold... 9
2.5 Biologiske ressurser... 9
2.5.1 Plankton ... 10
2.5.2 Fisk ... 10
2.5.3 Sjøfugl ... 10
2.5.4 Sjøpattedyr... 10
3 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 11
3.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 11
3.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 11
3.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 11
3.4 Omsøkt forbruk og utslipp av grønne, gule, røde og svarte kjemikalier fordelt på bruksområder ... 12
3.5 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier... 12
3.5.1 Subsea kontrollvæske... 12
3.5.2 Kjemikalier i lukkede systemer ... 13
3.6 Planlagt brukte kjemikalier ... 13
3.6.1 Vannbasert og oljebasert borevæske ... 14
3.6.2 Kompletteringsvæsker ... 15
3.6.3 Sementkjemikalier... 15
3.6.4 Riggkjemikalier... 16
3.6.5 Beredskapskjemikalier ... 17
3.7 Gamle borevæsker og H2S problematikk ... 17
3.8 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 17
3.9 Utslipp av borekaks... 17
4 Drenasje- og oljeholdig vann ... 17
4.1 Vaskevann fra boreoperasjoner på Deepsea Atlantic... 18
5 Planlagte utslipp til luft ... 18
5.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 18
5.1.1 Diffuse utslipp fra boring ... 18
5.2 Utslipp av NOx ... 19
5.3 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft... 19
5.4 Energieffektivitet ... 19
6 Avfallshåndtering... 19
6.1 Håndtering av borekaks ... 20
6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 20
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp... 20
8 Miljørisiko- og beredskapsbehov for boreaktiviteten... 20
8.1 Aktivitetsnivå og utblåsningssannsynlighet ... 21
8.2 Miljørisiko ... 23
8.3 Oljevernberedskap ... 23
9 Konklusjon ... 24
10 Referanser ... 24
Vedlegg A Forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene ... 25
Vedlegg B Beredskapskjemikalier ... 30
Vedlegg C Miljøvurdering av kjemikalier ... 31
1 Innledning
I henhold til lov om vern mot forurensninger og avfall, kapittel 3 § 11, og opplysningsforskriftens § 5 og 6, søker Equinor AS om oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Troll inkl. Fram (saksnummer 2016/325) til å
inkludere årlig bore– og brønnaktiviteter på Fram-feltet.
Formålet med den kommende boringen er å gjennomføre boring av brønner fra eksisterende bunnrammer for å utnytte reservene og opprettholde oljeproduksjonen på Fram-feltet.
Med henvisning til krav gitt i aktivitetsforskriften, KAP XI ”Utslipp til ytre miljø”, beskrives det i denne søknaden planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med den planlagte boreaktiviteten med mobil borerigg. Søknaden gjelder årlig boring av tre brønner på eksisterende havbunnsrammer med flyttbare boreinnretning. Førstkommende boreaktivitet på Fram vil etter planen bli boret med Deepsea Atlantic som er eid av Odfjell. Planlagt startdato er 1.januar 2019.
Equinor søker om tillatelse til:
• Årlig boring, komplettering, midlertidig P&A, vedlikehold og brønnopprenskning av 3 brønner med semi-rigg (Fram Øst, Fram Vest og Fram H-Nord).
• Bruk og utslipp av kjemikalier ihht. omsøkte årlige rammer ifm. bore- og brønnoperasjonene
• Normal drift og vedlikehold
• NOx-utslipp og utslipp til luft fra mobil rigg ifm. bore- og brønnaktivitetene
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på
mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
1.1 Ramme for aktiviteten
Formålet er å gjennomføre boring av brønner fra eksisterende bunnrammer for å utnytte reservene og opprettholde oljeproduksjonen på Framfeltet (Fram Øst, Fram Vest og Fram H-Nord).
Tabell 1.1 viser forventet årlig mengde forbruk og utslipp til sjø kategorisert i henhold til Aktivitetsforskriften § 63 for omsøkt aktivitet, og må inkluderes i eksisterende utslippstillatelse for feltet:
Grønne kjemikalier: Kjemikalier på PLONOR-listen (utgjør liten eller ingen risiko for miljøet) Gule kjemikalier: Kjemikalier som er miljømessig akseptable
Røde kjemikalier: Kjemikalier som skal prioriteres erstattet i henhold til Miljødirektoratets kriterier Svarte kjemikalier: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for
Omsøkt årlig forbruk og utslipp av kjemikalier er estimert ut i fra behovet for boring og komplettering av tre multilaterale brønner, og omfatter også tilbakeplugging av tidligere sidesteg, boring og komplettering av nye sidesteg. Det vil være gjenbruk av eksisterende brønner fra havbunnsrammene til Fram.
Tabell 1.1 Årlig forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt etter bruksområde og miljøkategori. Mengder i tonn
Begrunnelse for bruk av røde og svarte kjemikalier fremgår i kapittel 3. Miljødata for kjemikaliene er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Vedlegg A viser en oversikt over omsøkt forbruk og utslipp av aktuelle kjemikalier som inngår i søknaden, Vedlegg B viser en liste over beredskapskjemikalier, mens Vedlegg C gir en oversikt over miljøvurderingen av kjemikaliene klassifisert som gul Y1, gul Y2 og svart.
1.2 Miljørisiko og oljevernberedskap
Utblåsningssannsynlighet ved Fram-feltet justeres noe opp fra eksisterende miljørisikoanalyse (anslagsvis 67%) som følge av et tillegg av 3 kompletteringsoperasjoner og nye frekvenser fra utblåsningsdatabasen. Forventede utblåsningsrater og varighet av disse nye brønnene er lavere enn det som er brukt som inngangsdata i oppdatert miljørisikoanalyse fra 2015.
Basert på disse betraktningene vurderer Equinor at miljørisikoanalysen oppdatert i 2015 dekker boring av de tre nye brønnene i 2019 og at miljørisikonivået fortsatt vil ligge innenfor Equinor sine feltspesifikke akseptkriterier.
Eksisterende beredskapsanalyse og -plan er basert på dimensjonerende rate som dekker forventet utblåsningsrater fra de tre nye brønner. Oljetypen er også den samme. Derfor er det ikke nødvendig å oppdatere disse dokumentene. Konklusjon for eksisterende beredskapsanalyse er et behov på 11 NOFO-systemer (oljevernsystem for bruk i åpen sjø) i barriere 1 og 2, med responstid tre timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer.
2 Generell informasjon
2.1 Beliggenhet og lisensforhold
Fram-feltet, blokk 35/11, består av feltene Fram Øst og Fram Vest og er lokalisert ca. 20 km nord for Troll-feltet på ca. 350 meters dybde. Feltet ligger ca. 120 km vest fro Florø. Både Fram Øst og Fram Vest består av havbunnsinstallasjoner, to fire-brønners havbunnstemplater, koblet opp via rørledninger til Troll C.
Produksjonslisensen 090 omfatter både Fram Øst og Fram H-Nord,ref, Figur 2.1.
Figur 2.1 Lokalisering av Fram-feltet
Rettighetshaverne i produksjonslisensene 090 og 090B framgår av Tabell 2.1, sammen med de respektive eierandelene. Equinor er gitt ansvar som operatør.
Tabell 2.1 Rettighetshavere og eierandeler Fram – PL090 og PL 090E
Navn, selskap Selskapets andel [%]
Equinor Energy AS 45
ExxonMobil Exploration and Production Norway AS 25
Idemitsu Petroleum Norge AS 15
Neptune Energy Norge AS 15
Fram H-Nord – PL090G og PL248 E
Navn, selskap Selskapets andel [%]
Equinor Energy AS 49,2
Idemitsu Petroleum Norge AS 28,8
Petoro AS 11,2
Neptune Energy Norge AS 10,8
2.2 Reservoarforhold
Reservoarene i Fram Øst består delvis av sandstein i et undersjøisk viftesystem i Draupne-formasjonen og grunne marine sandsteiner i seinjura Sognefjord-formasjonen, og delvis av sandsteiner i Brentgruppen av midtre jura alder. Reservoarene ligger i flere isolerte, roterte forkastningsblokker og inneholder olje med en overliggende gasskappe. Reservoardybden er 2300 - 2500 meter. Reservoarene i Fram Øst-forekomsten har generelt god kvalitet.
2.3 Boring og brønndesign
Som nevnt innledningsvis i søknaden er det til sammen 3 brønner som skal bores med en halvt nedsenkbar rigg. Brønnene er tidligere produsenter, som først må plugges tilbake, for så gjenbrukes til å bore nye brønner.
For å klargjøre brønnene til den halvt nedsenkbare riggen ankommer er det planlagt en kampanje med Light Well Intervention-fartøy (LWI) hvor brønnene vil bli drept, og plugger mot reservoaret vil bli satt. Eksisterende utslippstillatelse for Troll inkl. Fram inkluderer i dag denne aktiviteten.
Når den halvt nedsenkbare riggen ankommer, vil først plugging av de gamle reservoarene fullføres, hvor planen er å trekke ut produksjonsrøret, produksjonstilbakeføringsstreng, sette sementplugger som barriere for reservoarene, for så å trekke 14’’ foringsrør, Ved plugging vil 8 ½’’ åpent hull, skjermer, tubing og A-annulus bli bullheaded tilbake til reservoaret. B- annulus og C-annulus vil bli sirkulert ut. For brønnene der det står baseolje eller oljebasert borevæske bak B- og C-annulus forventes ikke problemer med H2S. Dersom brønn har NaCl-brine i B-annulus og/eller C-annulus, tas det en sjekk om dette inneholder godkjente kjemikalier som kan gå til sjø dersom det ikke er kontaminert med råolje.
Boring av de nye brønnene vil bli initiert i, eller under overflaterøret (20’’ eller 16’’), og det vil derfor ikke være behov for å bore topphull i disse brønnene.
De tre brønnene planlegges med følgende seksjoner:
- 17 ½’’ seksjon med 13 5/8’’ foringsrør
- 12 ¼’’ seksjon med 9 5/8’’ forlengelsesrør og tilbakeføringsrør - 2 grener á 8 ½’’ seksjon
Seksjonene 17 ½’’, 12 ¼’’ og 8 ½’ planlegges boret med oljebasert væskesystem, men det tas høyde for bruk av
vannbasert væskesystem for 17 ½’’ seksjonen i de omsøkte rammer. Disse væskesystemene inneholder hovedsakelig gule og grønne kjemikalier, med unntak av enkelte, få røde kjemikalier. Kjemikaliene som inngår i de ulike systemene er
beskrevet mer i detalj i kapittel 3.
Etter boring med oljebasert eller vannbasert slam, vil reservoarene bli komplettert med sandskjerm. Såpepiller og
pakningsvæske skal etterlates i brønnen når denne midlertidig forlates. Borevæskeleverandør og sementeringsleverandør er Baker Hughes. Figur 2.2 viser typisk brønndesign for omsøkt boreaktivitet på Fram-feltet.
Figur 2.2 Typisk brønndesign for omsøkte brønner på Fram-feltet
2.4 Bunnforhold
Fram-området er kjent for kampesteiner/steinblokker, og grunnvann har vært registrert i området. Området rundt Fram H- Nord-ramme er forventet å være dekket med myk leire.
2.5 Biologiske ressurser
I Nordsjøen og Skagerrak møtes atlanterhavsvann og ferskvann, hvilket gir grunnlag til variasjon i strøm, temperatur og turbulens, og har stor effekt på økosystemet i Nordsjøen. Dybdeforholdene er viktige for sirkulasjonen her, da topografien i stor grad styrer vannmassenes bevegelse. Havbunnen er dekket av myk leire og silt. En standard grunnlagsundersøkelse av sedimenter på Fram H-Nord ble utført i mai 2013 for å kartlegge miljøforhold, med 13 stasjoner i aksekors over planlagt lokasjon. På Trollfeltet har det over mange år vært en betydelig overvåkningsaktivitet knyttet til utviklingen i miljøtilstanden.
Spesielt miljøfølsomme områder for petroleumsvirksomhet (SOM) defineres som geografisk avgrensede områder hvor det normalt oppholder seg en eller flere spesielt betydelige forekomster av natur- eller miljøressurser som er sårbare ovenfor akutt oljeforurensning. Det er ikke identifisert slike områder offshore Vest-Norge, men flere finnes i kystsonen, definert spesielt med tanke på sjøfugl eller marine pattedyr. De områdene som ligger nærmest Trollfeltet er Karmøy (regionalt SOM for sjøfugl) mot sør og Værlandet (regionalt SOM for sjøfugl og marine pattedyr) mot nord. For full oversikt over
naturressurser og miljøforhold i det aktuelle området, henvises det til de ulike konsekvensutredningene som er foretatt;
Regionale konsekvensutredninger for Nordsjøen (RKU 2007), Feltspesifikk konsekvensutredning Fram Vest (FKU Fram Vest 2001) og Feltspesifikk konsekvensutredning Troll Prosjekter (FKU Troll 2008).
2.5.1 Plankton
Faunaen i området domineres av grønnalger, kieselalger og dinoflagelleter samt deteritusspisende organismer nær
havbunnen, da området har høye innhold av organisk materiale i sedimentet. Planteplanktonets primærproduksjon foregår i de øverste 30-50 m av vannmassene og er størst under våroppblomstringen i mars/april, med en noe mindre topp under høstoppblomstringen i september/ oktober. Det er hittil ikke registrert forekomster av koraller i de områdene som berøres av Troll Prosjekter, dvs. inkludert Fram H-Nord. Potensialet for konflikter med korallforekomster er generelt vurdert som lav.
2.5.2 Fisk
Av fiskearter i Nordsjøen er 11 sentrale for kommersielt fiske (torsk, hyse, hvitting, øyepål, sei, rødspette, tunge, tobis, sild, brisling og makrell). Nordsjøen er gyte- og oppvekstområde for flere av nevnte arter. Med unntak av tobis og høstgytende sild, har de fleste kommersielt viktige fiskeartene gyteperiode mellom januar og juni. Gyteområdene er i kontinuerlig forandring og er dermed vanskelig å stedsplassere nøyaktig (Coell et al., 1998, referert til i Miljørisikoanalyse for Region 2 og 3, 2007-0362).
2.5.3 Sjøfugl
Sjøfugl på åpent hav er gjennom året ulikt fordelt i tid og rom basert på forhold som bl.a. nærhet til hekkeplasser (vår, sommer, tidlig høst) og tilgang på næring. De sjøfuglartene som er sterkest knyttet til åpent hav er arter innen gruppene alkefugl, måkefugl, stormfugler (havhest) og suler. Områdene omkring Troll generelt har lav sårbarhet for sjøfugl på helårsbasis. Dette skyldes bl.a. relativt stor avstand til større hekkekolonier for pelagiske sjøfugl. I tillegg har Trollfeltet relativt liten betydning som gyte- og oppvekstområde for fisk, noe som gir begrenset næringstilgang for sjøfugl. Ved akutt oljeforurensning på Troll/Osebergfeltene vurderes lomvi, lunde og havhest som de artene med størst sårbarhet (i henhold til Modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten, SFT 2004).
2.5.4 Sjøpattedyr
Når det gjelder marine pattedyr, opptrer få arter av hval regelmessig i Nordsjøen. I hovedsak finner man vågehval, nise og springer, og av disse er det nise og vågehval som oftest opptrer i norske farvann. Niser er en svært tallrik art i
Nordsjøområdet og forekommer over hele området, mens vågehvalen er først og fremst utbredt i den nordlige delen av Nordsjøen. Potensialet for offshore-forekomst av sel (havert eller steinkobbe) på Trollfeltet vurderes som marginal, men de er de marine pattedyrene med høyest sårbarhet for oljeforurensning under deres kasteperiode i henholdsvis juni-
juli/september-oktober og september-desember), da de er sterkt knyttet til kysten.
3 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks
3.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet NEMS Chemicals.
Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon. Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort.
På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Equinor vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp.
3.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Måleprogrammet er en del av Equinor sitt styringssystem, ARIS. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.
3.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av gule og grønne kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt, gult og grønt stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.
Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler
• Utboret kaks
• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Tabell 3.1 viser omsøkt årlig forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule, røde og svarte kjemikalier ved boring og komplettering av tre brønner på Fram-feltet. Forbruk og utslipp av svarte bore- og brønnkjemikalier kommer fra bruk av svart hydraulikkvæske (subsea). Dette er nærmere beskrevet i kap. 3.5.1.
Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er nærmere beskrevet i kapittel 3.5.2.
Tabell 3.1 Omsøkt årlig forbruks- og utslippsmengder ved omsøkt boreaktivitet (tonn)
3.4 Omsøkt forbruk og utslipp av grønne, gule, røde og svarte kjemikalier fordelt på bruksområder
Tabell 3.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i grønn, gul, rød og svart miljøkategori fordelt på bruksområde.
Tabell 3.2 Estimert forbruk og utslipp av stoff i grønn, gul, rød og svart miljøklassifisering fordelt på bruksområder (kg)
3.5 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier
3.5.1 Subsea kontrollvæske
Det søkes om spesifikk tillatelse til bruk og utslipp av svarte kjemikalier (tabell 3.3). I forbindelse med oppdatering av økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) er subsea kontrollvæsken Castrol Brayco Micronic SV/B blitt reklassifisert fra gult til svart.
Produktene fra Castrol ble i sin tid valgt fordi de var miljømessig akseptable og egnet for utslipp. Regelverket tilsier at produktet er svart og leverandør forsøker å finne erstatninger. Inntil slikt foreligger, er vi nødt til å bruke produktene for styring av hydrauliske systemer. Disse produktene brukes i systemer med noe utslipp, og en viss prosentandel av disse utslippene vil gå fra gult til svart.
Som følge av nye resultater fra toksikologi tester viser at komponenter i Micronic-produktene er fosterskadelig. Detaljert miljøvurdering er gitt i Vedlegg C. På kort sikt er det nødvendig å få søkt inn ramme for forbruk og utslipp av dette produktet siden produktet allerede er i bruk. På langsikt starter arbeidet med å få til substitusjon og utfasing dersom dette lar seg gjennomføre. Hydraulikkoljen benyttes i lukket system, men man kan ikke utelukke noe utslipp til sjø via ventiler og lignende på havbunnsrammene. Det er konservativt brukt en utslippsfaktor på 10 %.
Tabell 3.3 Omsøkt forbruk og utslipp av svarte kjemikalier
Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk per år (kg) Utslipp per år (kg) Castrol Brayco
Micronic SV/B
Hydraulikkvæske Svart 188 kg 19 kg
3.5.2 Kjemikalier i lukkede systemer
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon.
Equinor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 3.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk fra Deepsea Atlantic, samt en opsjon på
ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på 65000 liter som omfatter normalt årlig forbruk.
De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
Tabell 3.4 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon.
Tabell 3.4 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon
3.6 Planlagt brukte kjemikalier
En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.
Operasjonene vil under sementering ha mulighet for å slippe ut kjemikalier. Under sementering tilsettes en del produkter og overskuddet fra denne aktiviteten vil gå til sjø rundt brønnen nær havbunn. I overkant av 900 kg av
sementeringskjemikaliene som slippes ut er i miljøfareklasse Y2. Dette er kjemikalier som er lite giftige og uten bioakkumuleringspotensiale, men de brytes lite ned av mikroorganismer og kan likestilles med røde stoff mht bionedbrytbarhet.
Operasjonene vil medføre utslipp av om lag 140 tonn kjemikalier i klassene ren gul og Y1. Dette er kjemikalier som regnes som miljøakseptable ved at de brytes lett ned etter utslipp. Gul er lett nedbrytbar kort tid etter utslipp, mens Y1
mineraliseres noe saktere dog fullstendig og uten langtidseffekter etter utslipp.
Det forventes ingen vesentlige eller målbare miljøeffekter av utslipp av kjemikalier i klasse Y og Y1. Utslipp av Y2 vil ikke medføre forgiftning eller akkumulering, men oppholdstiden i det marine miljøet vil være lengre enn for andre gule. Den totale mengde gule kjemikalier, er vannbaserte og fortynnes i vannsøylen.
Miljøvurdering av kjemikaliene er oppsummert i vedlegg C. Under er det gitt en kort oppsummering av sammensetningen av kjemikalier og miljøkategori for de ulike væsketypene som skal benyttes.
Vannbasert borevæske:
Det planlegges å bruke en enkel glykolbasert vannbasert borevæske der det gule produktet er Aqua-Col TM D er viktig i borevæsken for å hindre at borevæsken reagerer med formasjonen det bores i.
Oljebasert borevæske:
Totalt fem gule kjemikalier er planlagt benyttet, tre i Y2-kategori (Delta-mul XS, Rheo-Clay og Magma-Gel TM SE) og ett i gul Y1 (FL1790). Det er ikke planlagte utslipp til sjø av denne borevæsken.
Sementkjemikalier:
Det planlegges å bruke fem kjemikalier i gul kategori, der ett er i Y2-kategori (FL-67LE) og tre er i gul Y1-kategori (CD-34L, FP-16L og MCS-J). De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen
sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt.
Oljebasert kompletteringsvæske:
Totalt fem gule kjemikalier er planlagt benyttet, tre i Y2-kategori (Delta-mul XS, Carbo-Gel TM og Magma-Gel TM SE). Det er ikke planlagte utslipp til sjø av denne borevæsken.
Vannbasert kompletteringsvæske:
Totalt to gule kjemikalier er planlagt benyttet, et i Y1-kategori (Baker Clean TM 5). Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av gul Y1-kjemikaliet. Det vil hovedsakelig kunne være utslipp av grønne PLONOR-kjemikalier.
Riggkjemikalier:
Det planlegges å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Ingen riggkjemikalier er i Y2-kategori. Hydraulikkvæske som benyttes i subsea kontrollsystem er nylig blitt reklassifisert til svart på miljø. Egen ramme for forbruk og utslipp av denne søkes inn, og omtales i eget kapittel. Hydraulikkvæsker i lukket system blir beskrevet i eget kapittel.
3.6.1 Vannbasert og oljebasert borevæske
Tabell A-1 og A-2 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av vannbasert og oljebasert borevæskekjemikalier i henhold til planlagt boreprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori i tilknytning bruk av vannbasert borevæske. Ved bruk av oljebasert borevæske vil det ikke være utslipp.
Valg av borevæsketype og slamsystem varierer mellom de ulike seksjonene avhengig av behov. Seksjonene, 17 ½’’, 12 ¼’’
og 8 ½’, planlegges boret med oljebasert væskesystem, men det tas høyde for bruk av vannbasert væskesystem for 17 ½’’
seksjonen i de omsøkte rammer som en opsjon. P&A er planlagt utført med vannbasert borevæske. Per i dag er det ikke bestemt om det skal brukes vannbasert eller oljebasert borevæske under milling-sekvensen, så begge løsningene ligger inne i kjemikalie-estimatene (Tabell A-1 og A-2 i Vedlegg A).
Bruk av oljeslam er en nødvendighet, da dette gir bedre formasjonsstabilitet og mindre friksjon. Lete- og
produksjonsbrønner i Fram-området har vist utfordringer med formasjonsstabilitet i noen formasjoner, spesielt kull.
Utfordring øker med vinkel, og oljebasert slam er en god løsning for å stabiliser disse formasjoner under boring og kjøring av kompletteringsutstyr. Kjemikaliene i de oljebaserte borevæskesystemene er i gul og grønn kategori på miljø, med et par kjemikalier i gul Y2-kategori.
Det er fokus på gjenbruk i selskapet og utslipp av bore- og kompletteringsvæske skal i størst mulig grad begrenses ved gjenbruk og resirkulering. Borevæske brukt i brønn kan under operasjoner kontamineres med sement eller additiver slik at borevæsken havner utenfor spesifikasjonen, og kan ikke rekondisjoneres for gjenbruk. Vannbaserte borevæsker brukt i brønn, som ikke kan gjenbrukes og som ikke er oljekontaminert, rutes til sjø.
Ved oljevedheng <1 vol % olje på kaks fra operasjoner med vannbasert borevæske slippes returnert kaks med vedheng av vannbasert borevæske til sjø, ihht. aktivitetsforskriften §68 og egen styrende dokumentasjon.
Ettersom det benyttes oljebasert borevæske, vil borekaks returneres til overflaten gjennom innretningens stigerør, renses og separeres over shaker, og sendes til land for avfallshåndtering.
3.6.2 Kompletteringsvæsker
Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.
Kompletteringsystem velges i forkant av boreoperasjonen ut i fra optimalisering av brønnbane og blant annet sandkontroll- system (sandskjermer). Såpepiller og pakningsvæske som etterlates i brønnen når denne midlertidig forlates i påvente av produksjonsoppstart.
Nedre del av kompletteringen (sandskjermer) kjøres i siktet oljebasert borevæske. Brønnen fortrenges deretter til
partikkelfri væske (pakningsvæske som er saltlake med nødvendig egenvekt). Ved fortrengning fra oljebasert borevæske til partikkelfri pakningsvæske brukes såpe/avfettingspille som skillevæske mellom den oljebaserte borevæsken og den partikkefrie pakningsvæske. Såpe/avfettingspill og oljeforurenset saltlake/pakningsvæske returneres til land for deponering.
Øvre del av kompletteringen kjøres i pakningsvæske/saltlake.
3.6.3 Sementkjemikalier
Tabell A-4 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.
For brønnene er det tatt høyde for P&A, 13 5/8" foringsrør og 9 5/8" forlengelsesrør.
I forbindelse med P&A plugge-jobber ved bruk av vannbasert slam beregnes utslipp av 50 % av teoretisk ringromsvolum fra brønn til sjø. Med bruk av oljebasert forventer man ingen utslipp til sjø av sement.
Med hensyn til spacere, beregnes utslipp av 100 % av spacere for linere sementert til TOL (WBM) og for P&A- plugger (WBM), samt spacere (WBM).
I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet ned i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Slike utslipp er beregnet som følger:
• 0,5 m3 for hver sement-slurry
• 5-10 m3 dødvolum for hver sement-slurry med pre-miks
• 3 m3 dødvolum for hver spacer
Vaskevann fra rengjøring/nedspyling av sementenhet slippes til sjø for å unngå plugging av lukket avløpssystem pga.
størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette.
3.6.4 Riggkjemikalier
Riggkjemikalier er kjemikalier som benyttes på rigg i boreområdet og som er rapporteringspliktig iht Aktivitetsforskriften §62.
Disse er inkludert i oversikten over omsøkte kjemikalier i Vedlegg 1, tabell A-5. Riggkjemikaliene fordeler seg i de to kategoriene bore- og brønnkjemikalier (kategori A) og hjelpekjemikalier (kategori F). BOP-væsker, subsea-kjemikalier og brønnkjemikalier faller innunder kategorien bore- og brønnkjemikalier, mens vaskemidler og kjemikalier i lukket system blir tilhørende kategorien hjelpekjemikalier.
Vaskekjemikalier
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i Vedlegg A tabell A-5.
Gjengefett
Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske. En oversikt over gjengefett er gitt i Vedlegg A tabell A-5.
BOP-væske
BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP- systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). En oversikt over BOP- væsker er gitt i Vedlegg A tabell A-5
Subsea-væsker
Til subsea operasjoner benyttes ulike væsker som tilsettes fra riggen. Disse er listet opp blant hjelpekjemikalier i Vedlegg 1.
Blant annet benyttes forskjellige væsker som Oceanic HW443ND og Castrol Brayco Micronic SV/B i kontrollsystemer til BOP. Dette er hydraulikkvæsker som benyttes på havbunnrammene der hydraulikkene er i et lukket system. Man kan ikke utelukke små lekkasjer eller utslipp ved operering av ventiler subsea, og man estimerer at på sikt vil 95 % av forbruket gå til sjø via ventiler og lignende på sjøbunnsrammen. En oversikt over subsea-væsker er gitt i Vedlegg A tabell A-5.
3.6.5 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Retningslinjer for når og i hvilke mengder og konsentrasjoner
beredskapskjemikaliene skal brukes foreligger. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B, tabell B-1.
3.7 Gamle borevæsker og H
2S problematikk
Det vil være midlertidig plugging av brønner på feltet. Ved gjenbruk av gamle brønner må gamle borevæsker bak foringsrør sirkuleres ut. Disse brønnene har vært boret med oljebasert slam og faren for utvikling av H2S er svært liten. Gamle borevæsker og utvikling av H2S over tillatte grenseverdier er av den grunn ikke vurdert å utgjøre noen risiko. Dersom brønn har NaCl-brine i B-annulus og/eller C-annulus, tas det en sjekk om dette inneholder godkjente kjemikalier som kan gå til sjø dersom volumet ikke er kontaminert med råolje. Disse kjemikaliene vil være omfattet av eksisterende utslippstillatelse.
3.8 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
3.9 Utslipp av borekaks
Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av en brønn på feltet er vist i tabell 3.5.
Tabell 3.5: Oversikt over seksjoner, planlagt borevæske, lengder og massebalanse for borevæske og kaks i brønn Hullseksjon Dyp Seksjonslengde
Type
Utslipp av
borevæske til sjø Kaks generert
Kakshåndtering
Fra-til m m3 m3 tonn
17 ½’’ 910-2062 1152 OBDF01 0 179 537 Til land
17 ½’’ (opsjon) 910-2062 1152 WBDF03 541 179 537 Utslipp til sjø
12 ¼’’ 2062-3510 1448 OBDF01 0 111 331 Til land
8 ½’’ 3510-5904 2394 OBDF01 0 88 263 Til land
8 ½’’ 3452-6107 2655 OBDF01 0 98 292 Til land
Totalt - 7649 - 541 476 1423 -
4 Drenasje- og oljeholdig vann
Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli sendt til land eller renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte ‘’skitne områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen. Ved rensing via riggen sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.
4.1 Vaskevann fra boreoperasjoner på Deepsea Atlantic
På riggen er det mye hydraulisk utstyr med hydraulikkoljer i lukket system. Vask av dekk og nedspylling av utstyr vil rive med små rester hydraulikkolje og borevæsker med vaskevannet til lukket avløp. Etter endt operasjon vil mindre volumer av piller og væsker (LCM, viskøse piller) kunne være igjen på tanker og i pit’er, og sementrester på vegger i sement unit. Det er krav om vask av pit’er og tanker ved skifte av væskesystem og for å forhindre plugging av rørsystem og utstyr om bord på riggen. Vask genererer en betydelig økning av disse volumene. Dette vaskevannet med rest av mindre mengder kjemikalier i grønn og evt gul miljøklasse samles via avløpssystemet i sloptanker.
5 Planlagte utslipp til luft
5.1 Utslipp ved kraftgenerering
Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på representativ rigg er estimert til 35 tonn per døgn, og en planlagt estimert varighet av operasjonene på rundt 300 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering og boring av brønn, er gitt i tabell 5.1. Videre planlegging av brønnene kan gi endringer i antall dager på varighet av boringen.
Hvordan dette påvirker estimatet gitt under vil fremkomme / opplyses om ifbm årsrapport for operasjonen.
Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOx- utslipp hvor standardfaktor fra særavgiftsforskriften er benyttet.
Tabell 5.1 Estimert årlig utslipp til luft for de planlagte operasjonene
Dieseldrevne motorer
Diesel CO2 NOx nmVOC SOx
Mengde forbrukt
OLF
Faktor Utslipp Særavgifts-
forskriften Utslipp OLF
Faktor Utslipp Utslipps-
faktor Utslipp
[tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]
Forbruk og utslipp per
døgn 35 3,17 110,95 0,054 1,89 0,005 0,175 0,000999 0,035
Anslått for 300 døgn 10500 - 33285 - 567 - 52,5 - 10,5
5.1.1 Diffuse utslipp fra boring
Diffuse utslipp fra boring er mer eller mindre kontinuerlige, små utslipp av naturgass, hovedsakelig under komplettering og re-komplettering av brønner når man opererer i oljeførende lag. Faktor for diffuse utslipp er gitt i NOROG retningslinjer 044 Tabell 25, og er basert på utslipp av gasser per brønn. Iht. veilederen rapporteres diffuse utslipp pr ferdig komplettert brønnbane, dvs. det året brønn ferdigstilles og overleveres drift.
Andre kilder til diffuse utslipp
For eventuelle andre diffuse utslipp avventes resultat fra prosjekt «Kaldventilering og diffuse utslipp fra
petroleumsvirksomheten offshore, oppdatering av metoder for bestemmelse av utslipp, BAT- og tiltaksvurderinger» i regi av Miljødirektoratet.
Rapportering av diffuse utslipp
Diffuse utslipp rapporteres i årsrapport etter bransjestandard. Utslipp til luft rapporteres etter faktorer fra Norsk olje og gass, ref. Tabell 5.2.
Tabell 5.2 Diffuse utslippskilder og utslippsfaktorer (NOROG)
Diffuse utslippskilde nmVOC [g/Sm3] CH4 [g/Sm3]
Utslipp fra boreoperasjoner (tonn/brønn) 0,55 0,25
5.2 Utslipp av NOx
Kraftbehovet for feltet anses å være stabilt som omsøkt her under boring med semi-rigg. På bakgrunn av dette søkes det om en mengde utslipp av NOx på 567 tonn per år for omsøkt boreaktivitet.
5.3 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft
Hovedkilden til luftutslipp vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO2-utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt.
Det er konkludert med at nitrogenforbindelser fra petroleumsvirksomheten utgjør kun en mindre andel (7-9 %) av det totale utslippet nitrogenforbindelser.
5.4 Energieffektivitet
Energiledelse adresseres i Equinors påse-aktivitet, som for eksempel inspeksjoner og miljøverifisering av de ulike riggene.
Som et ledd i denne påse-aktiviteten gjennomgås reders og riggens miljøstyringssystem og miljøarbeid. Det påsees at reder har utarbeidet egne energihandlingsplaner.
6 Avfallshåndtering
Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en
installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Equinor er underlagt samme sorteringssystem.
Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Equinor. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.
Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
6.1 Håndtering av borekaks
Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land. Oljeholdig kaks sendes til land og behandles på godkjent anlegg for deponering. Kaks blir behandlet slik at olje, vann og fast stoff separeres. Baseoljen fra vedheng på kaks blir gjenvunnet og kan benyttes i ny oljebasert borevæske eller som drivstoff.
6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp
For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen:
• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø
• Tankkapasitet for oljeholdig vann
• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier
• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier
• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem
• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør
• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø
8 Miljørisiko- og beredskapsbehov for boreaktiviteten
Equinor gir i dette kapittelet sin vurdering av miljørisiko og forslag til beredskapsløsning for planlagt boreaktivitet på Fram- feltet og hvilke forutsetninger disse er gjort på grunnlag av. Miljørisiko- og beredskapsanalyse er lagt ved søknaden, og et sammendrag av analysene presenteres i dette kapittelet.
Analysene er gjennomført i samsvar med Styringsforskriftens paragraf 17, Aktivitetsforskriftens paragraf 73, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) (OLF, 2007) og veileder for miljørettede beredskapsanalyser (NOROG, 2013). Analysene er gjennomført som helårlige analyser. Innledningsvis presenteres feltspesifikk informasjon som ligger til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysen.
For Fram-feltet foreligger det en miljørisikoanalyse utført av DNV-GL fra 2014 [1] og en oppdatert vurdering på grunn av høyere aktivitetsnivå i 2015 [2]. Beredskapsanalysen for Fram-feltet er fra 2014 [6].
I begynnelsen av 2019 skal det bores 3 nye brønner på Fram feltet og det er utarbeidet et notat som vurderer om miljørisikoanalysen, beredskapsanalysen og beredskapsplanen vil være dekkende for fremtidig aktivitet.
Det er gjennomført utblåsnings- og killberegning for hver enkelt brønn [3a, b, c] som viser utblåsningsrater for hver av de nye brønner på Fram-feltet planlagt i 2019.
8.1 Aktivitetsnivå og utblåsningssannsynlighet
Følgende aktivitetsnivå ble lagt til grunn i eksisterende oppdaterte miljørisikoanalyse fra 2015 som dekker periode 2016- 2020 [2], tabell 8.1:
Tabell 8.1 Aktivitetsnivå i perioden 2016-2020
Dette aktivitetsnivået gir følgende beregnede utblåsningssannsynlighet
Et oppdatert aktivitetsnivå for 2019 dekker boring og komplettering av de 3 nye brønnene og resterende aktivitet. Alle tre brønnene vil være såkalt multilateralbrønner – det vil si at det vil være to parallelle grener inn i reservoaret. Det derfor antatt at det er to kompletteringsoperasjoner per brønn. Dette gir en utblåsningssannsynlighet på Fram feltet som angitt i tabellen under. Endringen fra eksisterende miljørisikoanalyse er et tillegg av 3 kompletteringsoperasjoner. Sannsynligheten for utblåsning er oppdatert med nyeste frekvenser fra «Blowout and well release frequencies based on SINTEF Offshore blowout database 2017» [4].
Sannsynligheten for utblåsning per år (2019) er forventet å være 1,44 × 10-3 som er ca 67% høyere enn beregnet i 2015 og lagt til grunn for miljørisikoanalysen.
Oljetype
Oljetype i nye brønner er fortsatt Fram-olje.
Utblåsningsrater
Innfasing av nye brønner har gjort det nødvendig å utføre nye beregninger av utblåsningsrater i forbindelse med boring [3a,b,c]. Det er antatt at utblåsningsrater for andre aktiviteter er fortsatt representativt fra 2016 vurdering.
Tabell 8.2 nedenfor viser utblåsningsrater representativt for boringsaktiviteter fra oppdatert MRA fra 2015.
Tabell 8.2 Utblåsningsrater for boreaktiviteter fra oppdatert MRA fra 2015
For de 3 nye brønner er det beregnet rater for utblåsningsscenarier med åpent hull og 100% reservoar exposure. Dette er antatt å være en konservativ tilnærming siden utblåsningsmatrise vil ta i betraktning forskjellig scenarier (5% og 50%
exposure) som gir lavere rater.
Ratene beregnet for de 3 nye brønnene er, selv om det er konservative åpent hull rater, lavere enn rater lagt til grunn i eksisterende miljørisikoanalyse.
Utblåsningsvarighet
Den potensielle utblåsningsvarigheten er ikke forventet å være lengre enn forutsatt i miljørisikoanalysen fra 2015 [5].
8.2 Miljørisiko
Miljørisikoen beskrevet i miljørisikoanalyse fra 2015 [2] er i størrelsesorden 25 % av Equinor sine feltspesifikke
akseptkriterier i skadekategori alvorlig. Med en økning på 67% i sannsynligheten for utblåsning per år er det forventet en tilsvarende økning i miljørisiko. Maksimal miljørisiko kan dermed antas å utgjøre i størrelsesorden 40 % av Statoils feltspesifikke akseptkriterier i skadekategori alvorlig. Miljørisikonivået vil altså fortsatt ligge innenfor Equinor sine feltspesifikke akseptkriterier.
8.3 Oljevernberedskap
Dimensjonerende utblåsningsrate for Framfeltet vil fortsatt være 8.900 m3/d. Oljetypen er fortsatt Fram olje.
Beredskapsanalyse og -plan vil derfor fortsatt være gjeldende med den oppdaterte informasjonen om planlagt aktivitet i 2019 ved Fram-feltet.
Equinors krav til beredskap mot akutt forurensning for Fram-feltet er oppsummert i Tabell 8.3 for vinterstid som er dimensjonerende sesong.
For Fram-feltet er det beregnet et behov for 11 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario vinterstid. Responstiden er satt til 5 timer for første system og 24 timer for fullt utbygd barriere. For barriere 3 og 4 settes det krav til kapasitet tilsvarende 6 Kystsystem (type A eller B) og 6 Fjordsystem (type A eller B). Responstiden er satt til 5 døgn, som er korteste drivtid til land (95-persentil av modellresultater). For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 10 strandrenselag med responstid på 7 døgn, som er korteste drivtid til et eksempelområde.
Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA.
Tabell 8.3 Oppsummering av krav til beredskap mot akutt forurensning for Framfeltet Barriere 1 – 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav
Systemer og responstid 11 NOFO-systemer
Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 24 timer.
Barriere 3 – 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone
Systemer og responstid 6 Kystsystemer (type A eller B) og 6 Fjordsystemer (type A eller B)) innen 5 døgn.
Barriere – 5 Strandrensing
Antall strandrenselag og responstid Totalt behov for kapasitet tilsvarende 10 strandrenselag vinterstid og 6 strandrenselag sommerstid (fordelt på 6 prioriterte områder) Personell og utstyr skal være klar til operasjon i aktuelt område innen de respektive drivtidene til områdene.
Miljøundersøkelser - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og
senest innen 48 timer
I tiden frem mot borestart er beredskapsplanlegging en kontinuerlig prosess. Beredskapsplanene vil være
”levende” dokumenter, slik at viktig erfaring og kunnskap kan inkluderes for å sikre best mulig beredskap. Eventuelle endringer i planverket som har innvirkning på responstid, vil bli implementert i endelige planer for produksjonsboring og driftsfase.
9 Konklusjon
Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Equinor det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.
10 Referanser
[1] DNV-GL, 2014 – Miljørisikoanalyse (MRA) for Fram-feltet lokalisert i Nordsjøen 2014-119, Rev. 01 [2] Statoil, 2015 – Notat 2015-12-18: Fram – oppdatering av MRA for Fram-feltet
[3a] Equinor, 2018 - Blowout and kill report for 35/11 B-11 AYH [3b] Equinor, 2018 - Blowout and kill report for 35/11 B-12 BH [3c] Equinor, 2018 - Blowout and kill report for 35/11 B-13 AYH
[4] Lloyd’s register, 2018 - Blowout and well release frequencies based on SINTEF Offshore blowout database 2017 [5] Equinor, 2018 - Mail kommunikasjon 30.08.2018
[6] Statoil, 2014 – Beredskapsanalyse: Framfeltet
Vedlegg A Forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene
Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene.
Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier.
Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske
Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av kompletteringskjemikalier (oljebasert og vannbasert)
Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av riggkjemikalier
Fram-feltet
Vedlegg B Beredskapskjemikalier
Tabell B-1 Beredskapskjemikalier
Fram-feltet
Vedlegg C Miljøvurdering av kjemikalier
Handelsnavn Funksjon
Miljø-
klassifisering
(HOCNF) Miljøvurdering
DELTA-MUL XS
Emulgerings-
middel Gul (Y2)
Delta-mul XS er en emulgator til bruk i oljebaserte borevæsker. Aktive komponenter i produktet er lite giftig og middels bionedbrytbare. Løsemiddelet er lett nedbrytbart, lite giftig og har høyt bioakkumuleringspotensiale.
Rheo-Clay
Viskositets- endrende
kjemikalie Gul (Y2)
RHEO-CLAYer en organoleire, dvs finknust vanlig leire tilsatt kvartinærammonium-forbindelser som dekker leirpartiklene og gjør dem hydrofobe. Produktet inngår i oljebasert slam for å oppnå ønsket viskositet slik at kaks effektivt lar seg transporteres ut av brønnen. Kompleks mellom leire og
ammoniumforbindelsene er lite bionedbrytbare, ikke akkumulerbare og lite giftig for marine organismer.
Kjemikaliet er uløselig i vann og svært lite biotilgjengelig. Kjemikaliet er lite bionedbrytbart og klassifisere som gul Y2.
MAGMA- GEL™ SE
Andre Gul (Y2)
Magma-gel er en organoleire, dvs finknust vanlig leire tilsatt kvartinærammoniumfirbindelser som dekker leirpartiklene og gjør dem hydrofobe. Produktet inngår i oljebasert slam for å oppnå ønsket viskositet slik at kaks effektivt lar seg transporteres ut av brønnen. Kompleks mellom leire og ammoniumforbindelsene er lite bionedbrytbare, ikke akkumulerbare og lite giftig for marine organismer. Kjemikaliet er uløselig i vann og svært lite biotilgjengelig.
FL1790
Andre Gul (Y1)
FL 1790 benyttes i borevæsker for å hindre tap til formasjonen. Løsemiddelet i produktet er lite giftig og middels bionedbrytbart. Tensidet er middels akkumulerbart, lett nedbrytbart og middels giftig. Gul miljøfareklasse.
CARBO- GEL™
Viskositets- endrende kjemikalie
Gul (Y2)
Carbo-Gel er en organisk leire. Produktet er uløselig i vann og benyttes i oljebasert slam. Leiren vil enten være løst i baseoljen eller settle ut og synke til bunns i det mediet produktet befinner seg i. Produktet er klasset som Y2/Rødt. Produktet er ikke akutt giftig eller akkumulerende, men brytes lite eller sakte ned.
Baker Clean
™ 5
Vaske- og
rensemiddel Gul (Y1) Baker Clean 5 er et vannbasert vaskemiddel. Gult produkt som vil følge vannfasen til dren, slop eller utslipp. Middels god nedbrytbarhet, ikke akkumulerende
LD-8e
Skumdemper Gul (Y1)
LD-8e brukes bl.a. i vannbaserte borevæsker (WBM) og sement som skumdemper. Produktet slippes til sjø sammen med WBM. Innholdet er en parafinbasert baseolje iblandet glykol og selve skumdemperen.
Fram-feltet
Løsemiddelet har høyt bioakkumuleringspotensiale, men brytes ned og vil derfor ikke oppkonsentreres i næringskjeden. Hjelpestoffet og aktiv komponent er ikke bioakkumulerbare. Ingen av ingrediensene har giftighet av betydning for planktonorganismer eller fisk.
CD-34L Sement-
kjemikalie Gul (Y1)
CD-34L er et sulfonert organisk materiale. Produktet er vannbasert og i gul miljøfareklasse. Kjemikaliet er ikke giftig, uten potensiale for bioakkumulering og antas å brytes ned over tid.
FP-16L
Sement-
kjemikalier Gul (Y1)
FP-16LG er en skumdemper som blandes inn i sement. Under vanlig bruk vil minimalt slippes til sjø siden hovedmengden fanges i den herdende massen under sementering. Kjemikaliet er oljeløselig og lite blandbart i vann. Giftigheten til alle komponentene er lave og nedbrytningen er god. Ingen forventede miljøeffekter for de begrensede mengdene som kan forventes å slippes til sjø. Noe utslipp vil skje under sementering og rengjøring. Utslippsvolumene vil være små.
FL-67LE
Sement-
kjemikalier Gul (Y2)
FL-67LE Dette produktet tilsettes vanligvis til sement og vil bli bundet i herdet sement. Produktet inneholder en lite bionedbrytbar polymer. Ved utslipp vil marin kontaminering være miljøfaren. Lite giftig og ikke akkumulerende.
MCS-J
Sement-
kjemikalier Gul (Y1)
MCS-J Produktet er i gul miljøfareklasse. MCS-J er tensid løst i glykol. Lett bionedbrytbart, ikke akkumulerende og lite giftig for marine organismer. Vannløselig og brukes som spacer, dvs kjemisk mellomledd for å hindre blanding av væsker i brønn.
Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate
BOP-væske Gul Y1 Produktet er en vannbasert styringsvæske for sikkerhetsventil i boring (BOP, blow out preventer) og består av om lag halvparten vann og halvparten additiver. Produktet er tilnærmet ugiftig for marine organismer og har intet potensiale for bioakkumulering. Hovedsaklig lett bionedbrytbart produkt, der enkelte komponenter vil trenge noe lengre tid før de er fullstendig mineralisert (Y1). BOP-væsken er helt vannløselig og utslipp vil fortynnes i vannmassene uten kjente miljøeffekter.
Castrol Hyspin AWH-M32 Castrol Hyspin
AWH-M46 Hydraulikk-
oljer Svart
Castrol Hyspin AWH-M32/M46 er hydraulikkoljer som brukes i betydelige volum, men slippes ikke til sjø.
Produktet består av baseoljer og additiver. Baseoljene kan kjemisk sett betraktes som tung parafin i rød miljøfareklasse grunnet kombinasjon av sakte bionedbrytbarhet og høyt bioakkumuleringspotensiale.
Additivene er svarte pr def siden de ikke har detaljerte miljødata. Slike hydraulikkoljer er ikke akutt giftige. Spillolje slippes aldri til sjø operasjonelt, men avhendes enten som avfall, eller spes inn i
eksportolje og blir således resirkulert. Ved uhellsutslipp vil hydraulikkoljen flyte og spres på havoverflaten og forvitre over tid.
Fram-feltet
Houghto-Safe NL1
Hydraulikk- væske
Rød Rød hydraulikkvæske i lukket system og slippes i ingen eller liten grad til sjø. Produktet er hverken giftig eller akkumulerende, men noen av additivene er ikke bionedbrytbare slik at Houghton-Safe NL1 er i rød miljøfarekategori. Kjemikalie er helt vannløselig, slik at utslipp vil løses og spres i vannmassene.
Castrol Brayco Micronic SV/B
Hydraulikk- væske
Svart Ny kunnskap er avdekket under REACH-registrering der produsenter er lovpålagt en del ekstra testing. I en av testene får forsøksdyr tilsatt kjemikalier oralt. I ett tilfelle viste et additiv som er mye brukt i produktene fra Castrol, å gi fosterskader. Dette additivet utgjør såpass høy andel at selve produktet blir klassifisert som «Type 1B Reprotoksisk)». Ihht. Miljødirektoratets regelverk, settes slike kjemikalier i svart miljøkategori når mengde av additivet i produktet overskrider innslagspunktet for merking. Additivet er fra før testet etter OSPAR-veiledningen og har så langt vært klassifisert som gult. Stoffet har høyt bioakkumuleringspotensiale og er giftig for marine organismer, men så lenge kjemikalie er lett biologisk nedbrytbart i sjøvann vil det regnes som miljømessig forsvarlig siden det vil brytes ned av mikrober over tid. Fosterskade hos pattedyr er ikke overførbart til marine økotoksikologiske prinsipper. Fosterskaden oppstod etter oralt inntak av høye doser på forsøksdyr, mens eksponeringen i havet vil være på svært lave nivå etter hurtig fortynning i vannmassene. Utslippene skjer som pulser fra havbunnsutstyr der mindre porsjoner med hydraulikkolje slippes til sjø over ventiler i tilfelle trykkoppbygging. På enkelte installasjoner er forbruks- og utslippsmengdene relativt store. Det er intet som tilsier at lignende effekter vil skje i miljøet slik produktet brukes og slippes ut. Additivet er bionedbrytbart slik at langtidsvirkninger er utelukket.
Produktene fra Castrol ble i sin tid valgt fordi de var miljømessig akseptable og egnet for utslipp.
Regelverket tilsier at produktet er svart og leverandør forsøker å finne erstatninger. Inntil slikt foreligger, er vi nødt til å bruke produktene for styring av hydrauliske systemer. Disse produktene brukes i systemer med noe utslipp, og en viss prosentandel av disse utslippene vil gå fra gult til svart.
Produktene dette gjelder er Castrol Brayco Micronic SV/3, Castrol Brayco Micronic SV/B, Castrol Brayco Micronic LV/3, Castrol Brayco Micronic SBF, Castrol Brayco Micronic SBF HT og Castrol BioBar SWH.
