Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
PL 537 - Avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III
OMV (Norge) AS
PL 537
Avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
ATTESTERING
Navn/Stilling Signatur Dato
SKREVET AV:
Kristin Dyb
Senior Environmental Advisor (Acona)
19.04.17
KONTROLLERT AV:
Astrid Pedersen
Team Leader Environmental Services (Acona)
19.04.17
KONTROLLERT AV:
Sønnøve Mcivor
Senior HSSE Expert (OMV)
20.04.17
VERIFISERT AV:
Svein Olav Drangeid
HSSE Manager (OMV)
20.04.17
GODKJENT AV:
Dag H. Breivik
Drilling Manager (OMV)
21.04.17
Dokument: PL 537 – Avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Rev No Dato Revisjonshistorie Revidert
av
Godkjent av 00 21.04.17 Endelig utgave, godkjent for
oversendelse KD DHB
Innholdsfortegnelse
1 SAMMENDRAG ... 1
1.1 Forkortelser ... 4
2 INNLEDNING ... 5
2.1 Generell informasjon ... 5
2.2 Omfang ... 7
2.3 Overordnede rammer for aktivitetene ... 8
2.4 Barrierer ... 9
3 BOREPLAN ... 11
3.1 Brønndesign ... 11
3.2 Boreslam og kaks retur ... 13
3.3 Borevæskeplan ... 13
3.4 Tidsforbruk ... 14
4 UTSLIPP TIL SJØ... 15
4.1 Borevæskekjemikalier ... 16
4.1.1 Injeksjonstest ... 16
4.1.2 Kjerneboring ... 16
4.2 Sementeringskjemikalier ... 18
4.3 Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)... 20
4.3.1 Gjengefett ... 20
4.3.2 BOP-væske ... 20
4.3.3 Riggvaskemiddel... 21
4.4 Kjemikalier i lukkede systemer... 21
4.5 Brannslukkemiddel... 21
4.6 Beredskapskjemikalier ... 23
4.7 Borekaks... 23
4.8 Oljeholdig vann ... 23
4.9 BAT-vurdering av kjemikalier ... 24
5 UTSLIPP TIL LUFT ... 25
6 AVFALL ... 27
7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK ... 29
8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING ... 31
8.1 Etablering og bruk av akseptkriterier... 31
8.2 Inngangsdata for analysene ... 32
8.2.1 Lokasjon og tidsperiode ... 32
8.2.2 Utslippsegenskaper ... 33
8.2.3 Definerte fare- og ulykkessituasjoner ... 33
8.2.4 Drift og spredning av olje ... 34
8.2.5 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen... 37
8.3 Miljørisikoanalyse... 39
8.4 Beredskapsanalyse ... 39
8.4.1 Forutsetninger og inngangsdata til oljevernberedskapsanalysen ... 40
8.4.2 Tilgjengelighet av oljevernfartøy, slepefartøy og deres responstider ... 40
8.4.3 Modellering av mekanisk oljeopptak... 41
8.4.4 Resultater av mekanisk beredskapsmodellering ... 41
8.4.5 Miljørisiko og beredskap (barriere 1a og 1b) ... 44
8.5 Plan for beredskap mot akutt forurensning ... 45
9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 47
10 BEREDSKAPSKJEMIKALIER ... 55
11 REFERANSER ... 57
Figurliste
2.1 Lokasjon Wisting Central III ... 5
3.1 Wisting Central III brønndesign ... 12
3.2 Tid- og dybdekurver for boring av WC III ... 14
8.1 Overflateutblåsning [6] ... 35
8.2 Sjøbunnsutblåsning [6]... 36
8.3 Miljørisiko ... 39
8.4 Massebalanse sommer ... 42
8.5 Sannsynlighet sommer ... 44
Tabelliste
1.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori... 1
1.2 Utslipp av borekaks ... 2
1.3 Utslipp til luft... 2
1.4 Forkortelser ... 4
2.1 Generell informasjon om brønn 7324/8-3 Wisting Central III... 6
2.2 Kontaktperson for søknaden ... 6
2.3 Barrierer ... 9
3.1 Borevæskeplan for Wisting Central III... 13
3.2 Wisting Central III tidsforbruk ... 14
4.1 Beregnet planlagt utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av 7324/8-3 Wisting Central III .... 16
4.2 Beregnet planlagt utslipp av sementeringskjemikalier ved boring av 7324/8-3 Wisting Central III ... 19
4.3 Beregnet planlagt utslipp av riggkjemikalier ... 20
4.4 Hydraulikkvæsker i lukkede system på boreriggen med forventet forbruk > 3000 kg/år ... 21
4.5 Forventet forbruk av brannskum... 22
4.6 Beregnede mengder borekaks per seksjon Wisting Central III ... 23
5.1 Beregnet utslipp til luft ved boring av 7324/8-3 Wisting Central III ... 25
7.1 Utslipps- og risikoreduserende tiltak... 29
8.1 OMVs akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier ... 31
8.2 Inngangsdata for analysene. ... 32
8.3 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for Wisting lokasjonen ... 33
8.4 Utvalgte VØK-er, pelagisk og kystnær sjøfugl, marine pattedyr, strandhabitat, fisk og marginal issone VØKer, for miljørisikoanalysen for Wisting-området [6] ... 38
8.5 Systemresponstider benyttet i beredskapsmodellering for Wisting lokasjonene... 40
8.6 Responskonfigurasjon ... 41
8.7 Responstider... 43
9.1 Oppsummerende tabell av totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i de ulike fargekategoriene fordelt på bruksområde for brønn Wisting Central III... 48
9.2 Estimert forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ... 49
9.3 Estimert forbruk og utslipp ifm injeksjonstest ... 50
9.4 Estimert forbruk og utslipp ifm kjerneboring... 51
9.5 Estimert forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ... 52
9.6 Estimert forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (riggkjemikalier)... 53
10.1 Beredskapskjemikalier borevæske... 55
10.2 Beredskapskjemikalier sementering ... 55
11.1 Referanseliste. ... 57
1 SAMMENDRAG
SAMMENDRAG 1
Søknaden OMV (Norge) AS (OMV) søker om tillatelse til virksomhet etter
Forurensningsloven i forbindelse med boring av en vertikal avgrensnings- brønn 7324/8-3 Wisting Central III i utvinningstillatelse PL537. Brønnen er lokalisert i Barentshavet, ca 315 km nord for Hammerfest, med et vanndyp på 394,5 meter. Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator.
Formålet med brønnen er å samle inn geomekaniske data i Wisting- prosjektet ved å teste styrken på reservoaret og foreta kjerneboring i Realgrunnen undergruppe. Sannsynlig hydrokarbon forekomst er olje.
Brønnen planlegges boret med sjøvann og bentonitt i øverste hullseksjon, og med vannbasert borevæske i de påfølgende seksjonene. Tidligst forventede oppstart er 15. august 2017. Varigheten av operasjonen er estimert til maksimum 47 dager, inkludert riggtransit til/fra lokasjon.
Boreoperasjonen vil mest sannsynlig ferdigstilles tidligere, og det ligger inne et tidsbuffer på 6 dager i tilfelle uforutsette omstedigheter. Det skal ikke gjennomføres brønntesting eller boring av sidesteg, og brønnen vil bli permanent tilbakeplugget og forlatt etter endt operasjon. Det søkes heller ikke om tillatelse til bruk av oljebasert borevæske.
Wisting Central III er den sjette brønnen for OMV i Wisting-lisensen.
Operasjonelt bruk og utslipp Operasjonen vil omfatte forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks, utslipp til luft, avfallshåndtering, samt utslipp av oljeholdig vann, se oppsummering i Tabell 1.1 til Tabell 1.3.
Det er foretatt en miljøevaluering av kjemikaliene som planlegges benyttet.
Kjemikaliene er inndelt etter Miljødirektoratets klassifiseringssystem som beskrevet i aktivitetsforskriften § 63. Det søkes om tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori, samt forbruk av kjemikalier i rød og sort kategori. Kjemikalier i rød og sort kategori vil ikke medføre utslipp til sjø, da disse enten benyttes i lukkede system eller vil bli sendt i land for behandling som farlig avfall.
OMV har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til å ha minimal påvirkning på det ytre miljø. Kjemikaliene vil spres og fortynnes i vannsøylen, og vil være nedbrutt etter forholdsvis kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp har bioakkumulerende egenskaper.
Kjemikalie- type
Forbruk stoff i grønn kategori
(tonn)
Utslipp stoff i grønn kategori
(tonn)
Forbruk stoff i gul kategori (tonn)
Utslipp stoff i gul kategori (tonn) 104/100 101 102 103 104/100 101 102 103
Borevæske 2245,05 2073,60 88,04 2,40 0 0 81,97 2,40 0 0
Sementerings- kjemikalier
225,90 94,78 0,56 0,02 0,82 0 0,097 0,003 0,039 0
Hjelpekjemikalier (riggkjemikalier)
5,51 3,64 0,52 0,06 0,03 0 0,16 0,04 0 0
Injeksjonstest 20,00 20,00 0 0 0 0 0 0 0 0
Kjerneboring << 0,001 << 0,001 0 0 0 0 0 0 0 0
Totalt (tonn) 2496,46 2192,02 89,12 2,48 0,85 0 82,23 2,44 0,039 0
Tabell 1.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori
1 of 57
1 SAMMENDRAG
Aktivitet Mengde
Utslipp av borekaks ved boring av Wisting Central III 176 tonn
Tabell 1.2 Utslipp av borekaks
Aktivitet Mengde
Utslipp til luft ved boring av Wisting Central III (47 dager, inkl.
riggtransit)
CO2 7380 tonn
NOx 123 tonn
nmVOC 11,7 tonn
SOx 2,33 tonn
Tabell 1.3 Utslipp til luft
Grunnlags- og
borestedsundersøkelse Grunnlagsundersøkelse og borestedsundersøkelse er gjennomført på og omkring borestedet, og det er ikke påvist koraller eller andre sårbare miljøressurser på havbunnen [1][2][3]. I tillegg har OMV gjennomført en teknisk vurdering av muligheter for å gjennomføre oljevernberedskap i strandsone ved og på Bjørnøya [4].
Miljørisiko- og beredskap Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse er gjennomført i samsvar med retningslinjer fra NOROG og NOFO, samt veileder M-593 fra Miljø- direktoratet [5], og representerer beste praksis fra bransjen. OMVs akseptkriterier og ytelseskrav er lagt til grunn for analysene.
Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse [6]. For å kunne håndtere usikkerheten ved de geologiske forutsetningene er det lagt vekt på et robust design av brønnene. Beredskapsløsningene er forankret i dokumentert miljørisiko og iverksettelse av tiltak for å redusere miljøskade.
Boreaktiviteten foregår langt fra kysten, noe som medfører lang responstid fra landbaser. Den generelle beredskapsanalysen viser behov for 4 bered- skapssystemer for å håndtere tilflyten av olje til barrierene 1a og 1b i sommersesongen. Dette er en overdimensjonert beredskap da ratene i den aktuell brønnen er lavere, i tillegg til et lavt trykk. OMV velger
imidlertid å ha 4 systemer planlagt i sin oljevernberedskap. Responstiden for første system vil være 2 timer, og fullt utbygd barriere vil være på plass innen 50 timer.
OMV vil etablere krav om å oppdage et eventuelt oljeutslipp innen 1 time etter at et utslipp har skjedd, og for å ivareta dette har OMV et dedikert beredskapsfartøy med deteksjonsutstyr ombord. I tillegg til beredskaps- ressurser ved riggen er nærmeste beredskapsdepot lokalisert i
Hammerfest (315 km fra brønnlokasjonen) og ved Goliat feltet. Med denne beredskapsløsningen konkluderer OMV at beredskapen blir ivaretatt på en god og forsvarlig måte.
Resultat miljørisiko Pelagisk sjøfugl har den høyeste miljørisikoen med 23,5% av akseptkriteriet for Moderat miljøskadekategori i sommersesongen. Risikoen for kystnære sjøfugl langs kysten av Norge, Svalbards og Bjørnøya, strandhabitater, marine pattedyr og marginale issone VØKer er begrenset. Utover dette er risikonivået beregnet til < 3%.
2 of 57
1 SAMMENDRAG
Risikoreduserende tiltak Det er planlagt en rekke tiltak i forbindelse med operasjonen for å redusere miljørisikoen, blant annet ved:
•
Optimalisert brønnkonstruksjon for å redusere den totale risikoen forbundet til en eventuelt ukontrollert utblåsning•
Utslipp av kun grønne og gule kjemikalier•
Stor fokus på gjenbruk av borevæske•
Gode kildesorteringssystemer for avfall ombord på riggen•
Høy fokus på doble barrierer for å hindre uønskede utslipp til sjøOljedrift Oljedriftberegninger gitt en utblåsning viser at olje ikke vil nå kysten, verken på fastlandet eller Bjørnøya, og vil heller ikke være i konflikt med eventuell isutbredelsen i området. Miljørisikoen er godt innenfor og lavere enn OMVs spesifikke operasjonelle akseptkriterier.
Konklusjon Basert på omfattende planlegging, analyser og valg av robuste løsninger for brønndesign og beredskap mot akutt forurensning konkluderer OMV med at leteboringen på Wisting Central III kan gjennomføres forsvarlig med en akseptabel miljørisiko uten negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet forøvrig.
3 of 57
1.1 SAMMENDRAG
Forkortelser 1.1
Forkortelser som benyttes i søknaden er vist i Tabell 1.4.
Forkortelse Betydning
AFFF Aqueous film forming foam ALARP As low as reasonable practical
BA Beredskapsanalyse
BAT Beste tilgjengelige teknologi/teknikk
BHA Bottom hole assembly (nedre del av borerøret)
BOP Blow out preventer
BSEMP Barents Sea environmental monitoring program COSHH Control of substances hazardous to health DNV Det norske Veritas
EE-avfall Elektrisk og elektronisk avfall
HOCNF Harmonized offshore chemicals notification format IMO International Maritime Organization
MD Målt dybde
MDT Modular formation dynamics tester
MEG Monoetylenglykol
MIRA Miljørisikoanalyse MRA Miljørettet risikoanalyse
MSL Gjennomsnittlig havnivå (Mean sea level)
nmVOC Flyktige organiske forbindelser unntatt metan (Non-methane volatile organic compound)
NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NOROG Norsk olje og gass
NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon OED Olje- og Energi Departementet
OMV OMV (Norge) AS
OSRA Operational specific risk assessment (operasjonsspesifikk risikovurdering
P&A Plug & abandon (tilbakeplugging og forlate) PPB Parts per billion
PLONOR Pose little or no risk to the marine environment (kjemiske stoffer som medfører liten eller ingen miljørisiko for liv i havet)
RKB Rotary Kelly bushing RMR Riserless Mud Recovery
ROV Fjernstyrt undervannsfartøy (remotely operated underwater vehicle)
sg Egenvekt (Specific gravity)
SSRA Site specific risk assessment (områdespesifikk risikovurdering)
TD Total dybde
TVD Sann vertikal dybde (True vertical depth) ULB Utredning Lofoten-Barentshavet
VØK Verdifulle økosystem komponenter WC III Wisting Central III
XLOT Extended leak off test (utvidet formasjon oppsprekkingstest) Tabell 1.4 Forkortelser
4 of 57
2 INNLEDNING
INNLEDNING 2
OMV søker om tillatelse til å bore en vertikal avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III i utvinningstillatelse PL537 i Barentshavet.
Søknaden er skrevet i samsvar med Forurensningslovens kapittel 3, § 11, samt §§ 61, 65, 66, 67, 68 og 69 i aktivitetsforskriften. Det er lagt vekt på at søknaden skal følge Miljødirektoratets veileder M-593 [5]. Operasjonen vil omfatte forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks, utslipp til luft, avfallshåndtering, samt utslipp av oljeholdig vann. Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø er beskrevet i kapittel 4 UTSLIPP TIL SJØ, samt oppsummert i kapittel 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV
KJEMIKALIER. Utslipp til luft er beskrevet i kapittel 5 UTSLIPP TIL LUFT.
Planlagt oppstart er tidligst 15. august 2017.
Lokasjon
Generell informasjon 2.1
Avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III er lokalisert ca. 315 km nord for Hammerfest og 195 km sørøst for Bjørnøya.
Lokasjonen av brønnen er vist i Figur 2.1.
)
+ )
) +
! (
25°E 24°E
73°30'N73°15'N
!
(
Proposed Well Location Wisting Central 3
) Oil + Shows
Oil Discoveries PL537 PL855 Production Licences
0 1 2 4 6 8 10
km
7324/7-2 Hanssen 7324/7-1 S Wisting Alternative
7324/8-1 Wisting Central 7324/7-3 S Wisting Central II
7324/8-2 Bjaaland
Figur 2.1 Lokasjon Wisting Central III
5 of 57
2.1 INNLEDNING Generell informasjon og
rettighetshavere Generell informasjon om brønnen er gitt i Tabell 2.1.
Parameter Verdi
Brønnidentitet 7324/8-3 Wisting Central III
Utvinningstillatelse PL537
Rettighetshavere OMV 25% (operatør)
Idemitsu 20%
Petoro 20%
Statoil 35%
Lengde/breddegrad 24° 23' 21,6697" Ø / 73° 26' 4,0014" N UTM koordinater (Sone 34N) 607815,26 m Ø / 8152227,53 m N
Vanndyp 394,5 meter MSL
Avstand til land 315 km til Hammerfest
Planlagt boredyp 785 m TVD RKB
Varighet 47 dager (inkl. riggtransit til/fra lokasjon) Tabell 2.1 Generell informasjon om brønn 7324/8-3 Wisting Central III
Letebrønnen skal bores med den halvt nedsenkbare boreriggen Island Innovator med dynamisk posisjonering, egnet for boring i havdyp opptil 600 meter. OMV vil bore med riggen oppankret i POSMOOR ATA på WC III.
Riggen er designet ut fra strenge miljømessige kriterier, bl.a. med fokus på doble barrierer for systemer med risiko for akuttutslipp. OMV har etablert en rigginntaks-prosedyre for å sikre at riggen er i henhold til de kravene som stilles til bl.a. kjemikalie- og avfallsstyring, og har sikret at det er etablert gode systemer for kildesortering, både for generelt avfall og for borerelatert avfall.
Kontaktperson Kontaktperson hos OMV for søknaden er gitt i Tabell 2.2.
Kontaktdetaljer
Navn Sønnøve McIvor
Tittel Senior HSSE Expert
Adresse OMV (Norge) AS
Fjordpiren, Laberget 22 Postboks 130
4065 Stavanger
Organisasjonsnummer 988 400 025
E-post [email protected]
Tlf arbeid +47 52 97 70 35
Mobil +47 95 29 41 22
Tabell 2.2 Kontaktperson for søknaden
Formål Formålet med boringen er å samle inn geomekaniske data i Wisting- prosjektet på følgende måte:
•
Teste styrken på formasjonen over reservoaret•
Kjernebore fra over reservoaret til under olje/vann-kontakten•
Teste styrken på formasjonen i reservoaret•
Bore/logge fra havbunnen og ned til fast formasjon Datainnsamlingen vil være i henhold til myndighetskrav.6 of 57
2.1 INNLEDNING
Det er forventet å bore gjennom oljesone samt at olje/gass-kontakten vil være høyere på strukturen enn der brønnen vil gå inn i reservoaret.
Aktiviteten er forventet å vare i maksimalt 47 dager.
Grunnlagsundersøkelse I HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten er det krav i aktivitets- forskriften § 53 om å gjennomføre grunnlagsundersøkelser. I §53 punkt b) stilles det krav til kartlegging av miljøstatus før leteboring i områder der det er påvist sårbare miljøverdier (arter og habitater), eller der det er sannsynlig at slike forekommer. Slike sårbare miljøverdier kan bl.a. være korallrev, gytefelt, marine pattedyr, fugl og strender.
Det har blitt foretatt flere grunnlagsundersøkelser av gjeldende område i Barentshavet. Det ble i juni/juli 2001 foretatt en grunnlagsundersøkelse [2], samt at Fugro sammen med Akvaplan-niva i mai/juni 2014 utførte en visuell områdeundersøkelse for å dekke inn områder som ikke var dekket av den første grunnlagsundersøkelsen [1][7]. Hensikten med den visuelle
miljøundersøkelsen var å få bekreftet at området er likt det tidligere kartlagte, i tillegg til en utfyllende borestedsundersøkelse. Kartleggingen påviste ingen sårbare ressurser på havbunnen [7] som det må tas hensyn til, bl.a. ved oppankring av boreriggen.
En utredning for å kartlegge sjøfugl, sjøpattedyr og marine ressurser samt fiskeriaktivitet er også gjennomført [8]. Det ble ikke identifisert spesielt sårbare ressurser i området, og fiskeriaktiviteten i området er lav.
Vanndybden på lokasjonen er 394,5 meter, og havbunnen blir dypere mot nord-nordvest. Havbunnen domineres av plogmerker fra isfjell i hele området og tallrike små sirkulære fordypninger på 5-20 meter i diameter [1][3]. Havbunnsedimentene består i hovedsak av veldig myk sandholdig leire. Sporadiske steinblokker er observert på havbunnen, og de blir mer tallrike i sentrum av det undersøkt området.
Miljørisiko- og beredskaps-
analyse DNV GL har utført en miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse som er dekkende for hele Wisting-området der brønnen skal bores [6][9]. Dette er i samsvar med styringsforskriften §§ 16-17, samt veiledere for miljørisiko og beredskap [10][11].
Omfang
Omfang 2.2
Søknaden omfatter:
•
Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementeringskjemikalier og tracer)•
Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (riggkjemikalier i form av BOP-væsle, gjengefett og vaskemidler fra daglig drift av riggen)•
Utslipp av borekaks•
Utslipp til luft fra daglig drift av riggen•
Utslipp av oljeholdig vann•
Kjemikalier i lukkede system•
Brannskum•
BeredskapskjemikalierMiljømessig inndeling
7 of 57
2.2 INNLEDNING
Miljømessig inndeling av kjemikaliene er basert på veiledningen i § 63 i aktivitetsforskriften. Det foreligger ingen planer om utslipp av kjemikalier i rød eller sort kategori. Det planlegges heller ikke for bruk av kjemikalier i gul underkategori 3.
Rammevilkår
Overordnede rammer for aktivitetene 2.3
Boreoperasjonen vil bli gjennomført i henhold til OMV sine krav og strategier for boreoperasjoner, og i tråd med gjeldende lovgivning.
Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon.
Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at utover dette skal risikoen for miljøskade reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Miljøstyring Miljøstyring er en integrert del av HMS-styringen i OMV, og miljøvurderinger skal være en integrert del av planleggings- og
beslutningsprosessene i alle selskapets aktiviteter. For å ivareta selskapets miljømål skal beste tilgjengelige teknologi (BAT) og beste miljømessige praksis benyttes i planleggings- og designfasene.
OMV vil operere i samsvar med forutsetningene gitt i OEDs utredning om konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten- Barentshavet [12], samt forvaltningsplanen for Barentshavet
(Stortingsmelding nr. 8 (2005-2006)) [13], i tillegg til melding til Stortinget nr. 10 (2010-2011): Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten [14] og melding til
Stortinget nr. 20 (2014-2015): Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten med oppdatert beregning av iskanten [15].
HMS-fokus Videre vil OMV ha fokus på følgende:
•
Ingen miljøfarlige utslipp og ingen negativ effekt på det ytre miljø•
Potensiell stor-ulykke risiko skal identifiseres, og risikoreduserende tiltak skal identifiseres og implementeres slik at ALARP-nivå oppnås•
Beredskap i tilknytning til Bjørnøya•
Ingen personskader•
Ingen arbeidsrelaterte sykdommerForut for boringen av brønnen vil OMV følge opp riggkontraktør sine etablerte HMS-mål og planer.
Boringen vil bli gjennomført i samsvar med de lisenskravene som er stilt til PL537. Det er ikke stilt spesielle miljøkrav til lisensen.
8 of 57
2.4 INNLEDNING
Barrierer 2.4
Robusthet og uavhengighet Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning, skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og fjerne virkningen av forurensningen. Robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til styringsforskriften § 5 om barrierer, er i fokus hos OMV.
Barrierer Basert på dette forholder OMV seg til innholdet gitt i Tabell 2.3. OMV anser at det med dette er etablert et robust oppsett i forhold til barrierer og uavhengighet mellom disse. Referanse er til egne og myndighetskrav.
Formål Uavhengige barrierer
Hindre BOP
Borevæske-egenskaper Robust brønndesign Formasjons-styrkekrav Relevante prosedyrer Leteboring i et kjent område
Oppdage Olje detekteringsutstyr ombord på standby båt
Overvåknings- og varslingssystemer ombord på riggen
Stanse Stenge BOP
Avlastningsbrønn
Capping and containment utstyr
Begrense NOFO systemer
Dispergeringsmidler
Fjerne Oppsamling med NOFO skimmere
Tabell 2.3 Barrierer
9 of 57
2.4 INNLEDNING 10 of 57
3 BOREPLAN
BOREPLAN 3
Den planlagte boreoperasjonen på 7324/8-3 Wisting Central III vil starte tidligst 15. august 2017, og vil vare i maksimalt 47 dager.
Det planlegges å bore ned til Stø formasjonen (første reservoar) og videre til Fruholmen formasjonen (andre reservoar). Brønnen skal bores vertikalt med et forventet maksimumsdyp på 785 m TVD RKB. Hvis det påvises hydrokarboner, er det forventet at dette er vesentlig olje. Etter endt operasjon vil brønnen bli permanent plugget og forlatt.
Det er forventet hydrostatisk poretrykk helt ned til totalt brønndyp på 785 m TVD RKB.
Boreprogram En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen er inkludert i
brønnens "Design Rational Document" [17], og det vil i god tid før borestart utarbeides et boreprogram for brønnen med et detaljert oppsett og
barrierefilosofi.
Brønnkonstruksjon
Brønndesign 3.1
Den planlagte brønnkonstruksjonen består av et 3-strengers brønndesign som beskrevet under.
36" hullseksjon / 30" lederør
Et 36" hull bores fra sjøbunnen på 425 m MD til 490 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,50 sg fortrengnings- væske. Lederøret (30") settes deretter i hullet og støpes med sement.
Borekaks og overskytende sement slippes ut til sjøbunn.
12 ¼" seksjon / 20" x 9 ⅝" overflaterør
12 ¼" seksjonen bores fra 490 m MD til 645 m MD med 1,50-1,60 sg vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Etter fullføring av seksjonen installeres det 20" x 9 ⅝" overflaterør og støpes med sement.
Overskytende sement slippes ut til sjøbunn. Det vil bli installert et 18 ¾"
brønnhode og en 18 ¾" utblåsningsventil (BOP) før arbeidet med den neste seksjonen begynner.
8 ½" seksjon / 7" forlengelsesrør
8 ½" seksjonen bores fra 645 m MD til 785 m MD med 1,10-1,25 sg vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Det er planlagt XLOT etter at det er boret ut til 9 ⅝" rør. Det vil bli kjerneboring i Fuglen, Stø og Fruholmen reservoarene. Det er videre planlagt for wireline logging med prøvetaking av formasjonsvann ved bruk av Modular Formation Dynamics Tester (MDT), før et 7" forlengelsesrør installeres til 785 m MD og støpes med sement. Det er planlagt XLOT og vanninjeksjonstesting i Realgrunnen undergruppe (Stø og Fruholmen
11 of 57
3.1 BOREPLAN
formasjonene), hvor MEG vil bli benyttet til hydratkontroll under nedihulls innstengningen, samt med metanol i beredskap onshore dersom det skulle oppstå hydratdannelser som ikke lar seg behandle med MEG alene.
Datainnsamling vil bli utført i henhold til separat program, og vil være i henhold til myndighetskrav.
Tilbakeplugging Etter endt operasjon vil brønnen bli permanent plugget og forlatt med sement i henhold til NORSOK D-010 rev 4 [16].
Den planlagte brønnkonstruksjonen er vist i Figur 3.1.
Figur 3.1 Wisting Central III brønndesign
12 of 57
3.1 BOREPLAN 8 1/2" seksjon/
datainnsamling I forbindelse med tilbakeplugging av brønnen, så er det planlagt å bore et 8 ½" pilothull for datainnsamling/korrelasjonslogg som vil være ca 50-100 meter under sjøbunnen.
Ved å la boreslam og kaks returen gå direkte til sjøen under
boreoperasjonen, vil store mengder borevæske slippes ut, hvilket OMV ønsker å unngå på grunn av store volumer av borevæske. Det vil derfor bli benyttet en pumpe med et retursystem som er installert på havbunnen til å frakte borevæsken og borekaksen opp til riggen. Her vil massen separeres over en vibrasjonssikt (shaker), hvorpå kaksen vil bli sluppet til sjøen og borevæsken gjenbrukes. Denne teknologien er gjennomprøvd på norsk sokkel og anses ikke som ny teknologi. Hvis det mot formodning skulle oppstå en situasjon hvor man ikke kan benytte denne pumpen, vil borevæsken bli sluppet direkte ut.
Boreslam og kaks retur 3.2
All borevæske som er planlagt brukt på Wisting Central III er vannbasert og kategorisert som PLONOR eller gul. I topphull-seksjonen er det planlagt å bore med sjøvann og viskøse piller for hullrensing.
Borevæskeplan 3.3
Borevæskeplanen er gitt i Tabell 3.1.
Hullstørrelse Borevæske type Kommentar 36”
seksjon
Sjøvann med viskøse bentonittpiller
Sjøvann som fortrenges med vannbasert borevæske etter boring.
Høyviskøse piller brukes for å rense hullet under boring (bentonitt).
12 ¼”
seksjon
KCl polymer vann- basert borevæske 8 ½”
seksjon
KCl polymer vann- basert borevæske
Tabell 3.1 Borevæskeplan for Wisting Central III
13 of 57
3.3 BOREPLAN
Tidsforbruk 3.4
Tid og dybde Tidsbruken er gitt som P10, Mean (P50) og P90, og er vist i Tabell 3.2.
Beskrivelse P10 Mean P90
Tidsforbruk for WC III 35 41 47
Tabell 3.2 Wisting Central III tidsforbruk
Tid- og dybdekurver for brønnen er vist i Figur 3.2.
Figur 3.2 Tid- og dybdekurver for boring av WC III
14 of 57
4 UTSLIPP TIL SJØ
UTSLIPP TIL SJØ 4
HOCNF Det er for denne boreoperasjonen lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som innen tekniske og kostnadsmessig forsvarlige rammer har et minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning.
Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boringen av Wisting-brønnen, er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF, og er utført i henhold til aktivitets- forskriften §§ 62 og 63. De omsøkte kjemikaliene er vurdert opp mot godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene via NEMS Chemicals. Kjemikaliene som er valgt for bruk, er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut fra denne boreoperasjonen er foreløpig identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn.
Kjemikaliegrupper Kjemikalier som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:
•
Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementeringskjemikalier, tracere)•
Hjelpekjemikalier (riggkjemikalier som BOP-væske, gjengefett og vaskemidler)•
Kjemikalier i lukkede system•
Brannslukkemiddel•
BeredskapskjemikalierForbruk og utslipp Forbruk og utslipp av de forskjellige kjemikaliene er gitt i kapittel 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER med en oppsummering av totalt planlagt forbruk og utslipp i Tabell 9.1.
Beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen under boreoperasjonen, er gitt i kapittel 10 BEREDSKAPSKJEMIKALIER.
Ved beregningene er det respektiv andel av hvert kjemikalie i kategoriene grønn, gul, rød og svart som har blitt brukt, ikke den kjemiske
kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel på f.eks. 30% er gul og 70% er grønt, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann og PLONOR.
Det planlegges ikke for utslipp av kjemikalier i rød og svart kategori. To svarte brannskum har blitt inkludert i kjemikalieoversikten, samt en rød hydraulikkvæske i lukket system som har et forventet forbruk som overstiger 3000 kg per innretning per år (ihht. aktivitets-forskriften § 62).
Ingen av disse vil medføre utslipp til sjø. Det er heller ikke planlagt å benytte kjemikalier i gul underkategori 3.
15 of 57
4 UTSLIPP TIL SJØ
Borevæskekjemikalier 4.1
Vannbasert borevæske Schlumberger M-I Swaco er leverandør av borevæskekjemikaliene til Wisting Central III. 36” seksjonen skal bores med sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt med retur til havbunnen. For 12 ¼" og 8 ½" seksjonene vil det bli benyttet et vannbasert borevæskesystem med grønne og gule kjemikalier. Borevæsken og borekakset separeres over en vibrasjonssikt (shaker), hvorpå kakset vil slippes til sjøen, mens borevæsken gjenbrukes.
Kategorisering Alle borevæskekjemikaliene som er tiltenkt benyttet er kategorisert som PLONOR eller gul, og er dermed ansett for å være miljømessig akseptable.
Brukt vannbasert borevæske vil bli sluppet til sjø, mens ubrukt borevæske vil bli returnert til land.
Forbruk og utslipp Tabell 9.2 i kapittel 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av
borevæskekjemikalier for Wisting Central III. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.1. Gjenbruksgraden av vannbasert borevæske er estimert til ca. 2%.
Tabell 4.1inkluderer også forbruk og utslipp av kjemikalier ifm injeksjonstesten og kjerneboringen. Kjemikalier til bruk i
beredskapssammenheng er gitt i kapittel 10 BEREDSKAPSKJEMIKALIER i Tabell 10.1.
Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer
(tonn)
Utslipp av gule stoffer
(tonn) Boring av Wisting Central
III med vannbasert borevæske
2335,49 2073,60 84,37
Injeksjonstest 20,00 20,00 0
Kjerneboring << 0,001 << 0,001 0
Tabell 4.1 Beregnet planlagt utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av 7324/8-3 Wisting Central III
MEG vil bli benyttet til hydratkontroll under injeksjonstesten, med metanol i beredskap onshore dersom det skulle oppstå hydratdannelser som ikke lar seg behandle med MEG alene. Utslippet er konservativt satt til 100% av forbruket.
Injeksjonstest 4.1.1
Det er planlagt å benytte Tritiert vann HTO til sporundersøkelse under kjerneboringen. Tritiert vann HTO er en radioaktiv tracer som benyttes til behandling av vannfasen i borevæsken for å bedre kunne skille vannet i kjernen fra annet vann. Idet det radioaktive stoffet injiseres i borevæsken, vil det bli så fortynnet at den radioaktive forurensningen er lavere enn nedre grenseverdi for Tritiert vann HTO, og restmengdene av produktet vil
Kjerneboring 4.1.2
16 of 57
4.1.2 UTSLIPP TIL SJØ
følge boreslammet til sjø. Siden mengden av sporstoffet kan overstige nedre grenseverdi før det tas i bruk, vil en parallell søknad om tillatelse til bruk bli sendt til Statens Strålevern.
Deuteriumoksyd, som er et gult ikke-radioaktivt produkt, vil holdes i beredskap som alternativt produkt.
17 of 57
4.2 UTSLIPP TIL SJØ
Sementeringskjemikalier 4.2
Sement Schlumberger er leverandør av sementeringskjemikalier til Wisting Central III. Sement benyttes til å installere og isolere foringsrørene i brønnen. Etter at BOP (brønnsikringsventilen) er installert på havbunnen, blir det
gjennomført en formasjons integritetstest ved utboring av den siste seksjonen for å bekrefte integriteten av den installerte foringsrørskoen/
sementen og den omkringliggende formasjonen. Sementen skal gi robust mekanisk støtte for brønnhodet/BOP og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av den påfølgende seksjonen.
Sement er et viktig element i brønnens barrierer både under boreoperasjonen og senere når brønnen skal plugges permanent.
Sementkjemikaliene blandes spesifikt for hver sementoperasjon og etter utført arbeid må blande- og pumpeenheten vaskes.
Overskudd Overflaterørene sementeres med overskudd av sement i forhold til teoretisk utboret hullvolum. Dette gjøres fordi borehullet i de øverste seksjonene normalt er noe utvasket, og fordi det er viktig å sikre at sementen når havbunnen og gir nødvendig støtte for brønnhodet og brønnkontrollventilen som senere skal installeres. Utslipp av
overskuddsement finner sted i forbindelse med sementering av lede- og overflaterør, samt under tilbakeplugging av topphullet. Øvrig sement etterlates i brønnen.
Mikse- og spylevann Sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet. Dette gir minimalt med overskudd av miksevann. Alt miksevann i sementerings-enheten vil bli pumpet inn i brønnen.
Siden rester av sement kan herde i tanker og rør, så må sementrørene vaskes etter hver sementoperasjon. Slikt spylevann med sementrester vil bli sluppet ut til sjøen. Beregnet utslipp per vaskejobb er ca. 300 liter sementslurry.
Kategorisering Alle sementeringskjemikaliene som benyttes under boring av Wisting Central III er kategorisert som PLONOR eller gul. Utslipp til sjø finner sted i forbindelse med sementering av lede- og overflaterør, samt under
tilbakeplugging av topphullet. Sement fra støping av 7" forlengelsesrør etterlates delvis i brønnen. Resten sendes til land som farlig avfall.
Forbruk og utslipp Tabell 9.5 i kapittel 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av
sementeringskjemikalier for Wisting Central III, samt oversikten over andelen av grønne og gule stoffer. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.2.
Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er gitt i kapittel 10 BEREDSKAPSKJEMIKALIER i Tabell 10.2.
18 of 57
4.2 UTSLIPP TIL SJØ
Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer
(tonn)
Utslipp av gule stoffer
(tonn) Boring av Wisting Central
III
227,30 94,78 0,14
Tabell 4.2 Beregnet planlagt utslipp av sementeringskjemikalier ved boring av 7324/8-3 Wisting Central III
19 of 57
4.3 UTSLIPP TIL SJØ
Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) 4.3
Riggkjemikalier Riggkjemikalier omfatter gjengefett, vaskemidler og BOP-væske.
Kategorisering Samtlige riggkjemikalier som benyttes under boring av Wisting Central III er kategorisert som PLONOR eller gul, og er dermed ansett for å være miljømessig akseptable.
Forbruk og utslipp Beregningen av mengden kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut fra boreriggen, er estimert ut fra faktiske operasjoner og boreriggens tekniske utstyr, samt lengste og "worst-case" operasjon i forhold til brønnen som skal bores. I tillegg er det tatt høyde for forbruk og utslipp under transit av riggen tur/retur base og lokasjon.
Tabell 9.6 i kapittel 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier, samt en oversikt over andelen av grønne og gule stoffer. En
oppsummering er gitt under i Tabell 4.3. Smøremidler som ikke medfører utslipp, og som dermed ikke har krav til HOCNF ihht § 62 i
aktivitetsforskriften, er ikke inkludert. Tabell 4.3 inkluderer også forbruk og utslipp av kjemikalier i lukkede system og brannslukkemiddel.
Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer
(tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn) Boring av Wisting
Central III (47 dager)
6,27 3,64 0,20
Tabell 4.3 Beregnet planlagt utslipp av riggkjemikalier
Gjengefett benyttes som smøring ved sammenkobling av borestreng, foringsrør og marine stigerør for å beskytte gjengene, og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås. Valg og bruk av
gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknologi (BAT), inkludert teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn.
Gjengefett 4.3.1
Borestreng For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF, kategorisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Utslippet anslås til 20% av forbruket.
Marine stigerør og foringsrør For marine stigerør og foringsrør planlegges det å bruke gjengefettet Jet- Lube Seal-Guard ECF, kategorisert som gult med hensyn til
miljøpåvirkning. Utslippet er konservativt satt til 10% av forbruket.
Riggen vil installere en BOP over brønnhodet på sjøbunnen. BOP-væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP. Det planlegges for bruk av den gule BOP-væsken Pelagic 50 BOP fluid concentrate som har god smøreevne, korrosjonsbeskyttelse, stabilitet og mikrobiologisk beskyttelse.
BOP-væske 4.3.2
20 of 57
4.3.2 UTSLIPP TIL SJØ
Pelagic stack glycol gir korrosjonsbeskyttelse, stabilitet mot pH-endringer og forbedret bakteriell motstand ved bruk sammen med Pelagic 50.
Glykolen fungerer også som frostvæske. Dette er et kjemikalie kategorisert som PLONOR.
Utslippet anslås til 65% av forbruket for begge kjemikaliene.
Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av dekk og utstyr som er dekket med olje eller fett. Vaskemidlene er overflateaktive væsker som øker oljens evne til å løse seg opp i vann.
Riggvaskemiddel 4.3.3
Vaskemiddelet som benyttes på riggen er GreenCare Synergy, kategorisert som PLONOR. Vaskemiddelet vil følge drensvannet om bord, og føres til lukket avløp eller til renseanlegg før det slippes til sjø, så fremt
oljekonsentrasjonen er under 30 mg/l. Det forventes bortimot 100% utslipp av riggvaskemiddelet.
Forbruk
Kjemikalier i lukkede systemer 4.4
Det er identifisert et kjemikalie som benyttes i lukkede system på riggen hvor forbruket kan overstige 3000 kg per år per innretning, inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet. Dette vil ihht.
aktivitetsforskriften §62 følgelig være omfattet av kravet om HOCNF. Det aktuelle kjemikaliet er hydraulikkvæske Houghto-Safe 273CTF som er kategorisert som et rødt kjemikalier. Dette vil ikke medføre utslipp til sjø.
Tabell 9.6 i kapittel 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk av kjemikalier i lukkede system med krav til HOCNF. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.4.
Produktnavn Bruksområde Årlig forbruk
(tonn)
HOCNF Houghto-
Safe 273CTF
Hydraulikkvæske 6,38 Ja
Tabell 4.4 Hydraulikkvæsker i lukkede system på boreriggen med forventet forbruk
> 3000 kg/år
Island Innovator bruker Arctic Foam 201 AF AFFF 1% og Arctic Foam 203 AFFF 3% som brannslukkemiddel i brannvannsystemene om bord. Dette skummet er kategorisert som svart og innehar HOCNF. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann og går til lukket avløp.
Brannslukkemiddel 4.5
Tabell 9.6 i kapittel 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk av brannskum med krav til HOCNF. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.5.
21 of 57
4.5 UTSLIPP TIL SJØ
Produktnavn Aktivitet Forbruk
(tonn)
HOCNF Arctic Foam
201 AF AFFF, 1%
Boring Wisting Central III 0,08 Ja
Arctic Foam 203 AFFF, 3%
Boring Wisting Central III 0,17 Ja
Tabell 4.5 Forventet forbruk av brannskum
22 of 57
4.5 UTSLIPP TIL SJØ
Beredskapskjemikalier 4.6
Beredskapskjemikalier Av tekniske og operasjonelt sikkerhetsmessige årsaker kan
beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det skulle oppstå uventede situasjoner av bore- eller brønnteknisk art. Dette er kjemikalier som ikke er planlagt brukt, men som kan bli nødvendig under operasjonen, og det er etablert operasjonelle prosedyrer gitt et behov for disse
kjemikaliene.
En oversikt over beredskapskjemikalier knyttet til boring og sementering av brønn Wisting Central III er gitt i kapittel 10 BEREDSKAPSKJEMIKALIER.
Samtlige beredskapskjemikalier er kategorisert som PLONOR eller gul og innehar HOCNF, og har blitt vurdert og godkjent i henhold til interne krav.
Utslipp til havbunnen
Borekaks 4.7
Beregnede mengder borekaks for Wisting Central III er vist i Tabell 4.6 . Ved boring av 36" seksjonen vil borekakset bli sluppet ut på havbunnen.
Utslipp på havbunnen vil medføre at borekakset vil sedimentere i nærområdet rundt brønnen, mens hoveddelen av de øvrige tilsatte kjemikaliene vil løses i vannmassene.
En faktor på 2,6 har blitt benyttet ved omregning til tonn borekaks fra volum.
Utslipp fra riggen Ved boring av de øvrige seksjonene vil borekakset bli sluppet ut fra riggen.
Utslipp av borekaks og annet tungt materiale fra riggen vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning. Partiklene vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen.
Utslipp av borekaks fra riggen vil fortynnes raskt i vannmassene og spres utover et større område med liten risiko for miljøskade i vannfasen eller i sedimenter. Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med vannbasert borevæske fra de nedre seksjonene andre steder på sokkelen har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt av nedslamming [18].
Brønnseksjon Lengde (m) Borekaks (tonn)
36" 67 114
12 ¼” 155 31
8 ½” 325 31
Totalt 547 176
Totalt til sjø (tonn) 176
Totalt til sjø (m3) 68
Tabell 4.6 Beregnede mengder borekaks per seksjon Wisting Central III
Kjemikaliebehandling
Oljeholdig vann 4.8
Det planlegges ikke for bruk av kjemikalier i forbindelse med rensing av slop.
Dreneringssystem All drenering om bord på boreriggen går til oppsamlingstanker før det rutes videre (inklusive regnvann).
23 of 57
4.8 UTSLIPP TIL SJØ
Drenasjevann fra marine og rene områder på riggen vil bli rutet til sjø via en oppsamlingstank og deretter en IMO-sertifisert enhet ned til mindre enn 15 mg/l før det slippes til sjø. Dette vannet behandles ikke med kjemikalier.
Vann fra boreområder og andre områder hvor det kan forekomme vann med hydrokarboner er knyttet til et lukket avløpssystem og rutes fra oppsamlingssumper til en hazardous drain tank (34 m3). Fra denne tanken suges innholdet opp til slop uniten (Baker Fes). Slop blir først ledet inn i en "dirty" tank (4m3) hvor det behandles, og deretter ført til en "clean" tank (4m3) hvor faste partikler går til skipp og resten av det forurensede vannet går tilbake til hazardous drain tank. Når skippen er full, sendes den til land for behandling som farlig avfall. Dette vannet behandles heller ikke med kjemikalier.
Borevæsker
BAT-vurdering av kjemikalier 4.9
Ved miksingen av den vannbasert borevæsken vil det bli brukt en blanding av PLONOR og gule kjemikalier. Borevæskekjemikaliene er valgt utfra en teknisk spesifikasjon som kan løse utfordringer under boringen av
brønnen. Da velges de mest miljøvennlige løsningene ut fra de produktene som er tilgjengelige, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/
barrierefunksjonen. Forskjellige sammensetninger av borevæske blir laboratorietestet slik at man har muligheten til å kontrollere at væsken oppfyller kravet til spesifikasjon før den blir brukt. Selve varesortimentet som operasjonen har til rådighet, vil til enhver tid ses på med hensyn til forbedring, både teknisk og miljømessig.
Sporstoffer Det er planlagt å benytte Tritiert vann HTO til sporundersøkelse under kjerneboringen som er et radioaktivt produkt. Idet det radioaktive stoffet injiseres i borevæsken, vil det bli så fortynnet at den radioaktive
forurensningen er lavere enn nedre grenseverdi.
Sementeringskjemikalier Når det gjelder sementeringskjemikalier, så er 5 av 8 kjemikalier
kategorisert som PLONOR for Wisting Central III. For de gule kjemikaliene finnes det ingen fullgode grønne erstatninger med tilsvarende tekniske egenskaper.
Svart brannslukkemiddel Begge brannskumtypene som benyttes på boreriggen har svart HOCNF- godkjenning, og er foreløpig tillatt brukt på norske offshore-installasjoner.
Siden begge produktene inneholder fluorsulfonater, så er det på sikt ønskelig å fase ut disse produktene (fluorholdig brannskum). Riggeier er foreløpig avventende i påvente av nye produkter som tilfredsstiller miljøkrav, viskositet og krav til fryspunkt.
24 of 57
5 UTSLIPP TIL LUFT
UTSLIPP TIL LUFT 5
Utslipp til luft i forbindelse med boring av Wisting Central III vil kun være avgasser fra kraftgenerering i form av forbrenning av diesel med lavt svovelinnhold. Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer.
Utslipp fra kraftgenerering Boreriggen som er tiltenkt benyttet har et forventet dieselforbruk på nesten 26 tonn pr døgn når den ligger oppankret under boring og et dieselforbruk på nesten 103 tonn pr døgn når den går i transit til og fra site. Dette er basert på siste års forbruk fordelt på 6 hovedmotorer.
Den planlagte boreoperasjonen har en estimert varighet på maksimalt 47 dager, inkludert riggtransit og siteforberedelser.
Beregnet utslipp til luft fra kraftgenerering under boreoperasjonen er vist i Tabell 5.1. Oversikten inkluderer ikke utslipp som følge av maritim drift av boreriggen, som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMO- krav). NOROG sine standardfaktorer for motorer er benyttet til å estimere utslippene av de ulike klimagassene. Utslippsfaktoren for SOx forutsetter maks. 0,05% svovelinnhold i dieselen.
Benyttede utslippsfaktorer er følgende:
•
CO2: 3,17 tonn/tonn diesel•
NOx: 0,053 tonn/tonn diesel•
nmVOC: 0,005 tonn/tonn diesel•
SOx: 0,001 tonn/tonn dieselAktivitet Varighet (dager)
Dieselforbruk (tonn)
CO2 (tonn)
NOx (tonn)
nmVOC (tonn)
SOx (tonn) Forbruk per
døgn under boring
- 25,65 81,31 1,36 0,13 0,03
Forbruk per døgn under riggtransit
- 102,6 325,24 5,44 0,51 0,0
Boring Wisting Central III
32,5 835 2648 44 4,2 0,83
Riggtransit og siteforberedelser
14,5 1493 4732 79 7,5 1,5
Totalt 47 2328 7380 123 11,7 2,33
Tabell 5.1 Beregnet utslipp til luft ved boring av 7324/8-3 Wisting Central III
25 of 57
5 UTSLIPP TIL LUFT 26 of 57
6 AVFALL
AVFALL 6
Avfallsplan I forbindelse med boreoperasjonen vil generert avfall vil bli kildesortert, og det vil være generell fokus på avfallsreduksjon. NOROG sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet ved håndtering av avfall, samt at det vil bli utarbeidet en egen avfallsplan for boreriggen.
Avfallssortering Boreriggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden vil bli fulgt, og det anslås at > 90% av avfallet blir sortert.
Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført hvor det er mulig, og avfall generert ombord vil bli sortert i containere som leveres til land for følgende typer avfall:
•
Papp•
Papir•
Aluminiumsbokser•
Matbefengt avfall•
Treverk•
Glass•
Plast•
EE-avfall•
Metall•
Restavfall•
Farlig avfall•
Smittefarlig avfall•
Radioaktivt avfallAvfallshåndtering Rent matavfall kvernes og slippes til sjø.
Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø.
Avfall og farlig avfall vil bli håndtert i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).
Alt annet avfall vil bli sendt til land til godkjente avfallsmottak som vil sørge for at det blir behandlet forskriftsmessig.
27 of 57
6 AVFALL 28 of 57
7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK
RISIKOREDUSERENDE TILTAK 7
Risikoanalyser Risikoen knyttet til de planlagte boreoperasjonene har blitt vurdert
gjennom hele planleggingsfasen frem til innsendelse av utslippssøknaden, samt gjennom miljørisiko- og beredskapsanalyser, både operasjonelt og med hensyn til HMS og miljøpåvirkning. I det videre arbeidet frem mot oppstart av boreoperasjonene vil det bli gjennomført ytterligere aktiviteter og tiltak som vil bidra til en robust operasjonell gjennomføring av de planlagte aktivitetene.
Tiltaksplan I Tabell 7.1 er det gitt en oversikt over utslipps- og risikoreduserende tiltak som allerede er eller vil bli implementert i prosjektet.
Risikoaspekt Tiltak Større utslipp av
olje (utblåsning/
brønnlekkasje)
•
Frekvensen av slike hendelser er svært lav, og miljøkonsekvensene er identifisert som lave. Risikoen for en slik hendelse reduseres først og fremst ved god risikostyring, grundig kartlegging, gode rutiner og brønnkontroll under planlegging og operasjon.•
For å unngå en utblåsning skal det alltid være to uavhengige fysiske barrierer på plass, i form av borevæske med tilpasset slamvekt og BOP.BOP er i tillegg utstyrt med skjæreventil for kutting av foringsrør, og relevante operasjonelle prosedyrer vil bli fulgt for å forhindre utslipp.
Periodisk vedlikehold og rigginspeksjon vil også bli gjennomført for å verifisere barrierestatusen før operasjon.
•
Tiltak for å redusere sannsynligheten for akutte utslipp er vurdert og implementert i arbeidet med brønndesignet. Brønnkonstruksjonen er optimalisert for å redusere den totale risikoen forbundet med en eventuelt ukontrollert utblåsning. Dette inkluderer blant annet et program for setting av foringsrør gjennomført ihht. retningslinjer og krav i NORSOK-standarder, etablerte barriereprosedyrer og OMVs styrende dokumenter.
Mulige nye tiltak vil bli vurdert i det videre arbeidet med detaljert
brønnplanlegging, i tillegg til at fortløpende risikovurderinger vil bli gjort under boreoperasjonen. Det kan nevnes at det er lagt stor vekt på potensielle utblåsningsrater ved design av reservoarsonene, med setting av foringsrør og boring med redusert hullstørrelse. Det er videre etablert prosedyrer for forsiktig entring av reservoarsoner, for eventuelt å kunne sette foringsrør og bore tynnere hull dersom nødvendig.
•
En skipskollisjons-studie er utført for å analysere trafikkmønsteret i området. Studien viser liten skipstrafikk.•
I tillegg vil oljevernberedskap utgjøre en siste barriere som bidrar til redusert miljørisiko. Mange tiltak er gjort spesielt med hensyn til Bjørnøya, og oljevern er omhandlet i kapittel 8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING i denne søknaden. Beredskapskrav og -løsninger vil inngå i en brønnspesifikk oljevern beredskapsplan, samt i en generisk plan for Bjørnøya.Mindre akutte utslipp
•
Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å forhindre mindre akutte utslipp, og for å begrense og samle opp utslipp før de går til sjø gitt dette skulle skje.•
Riggen skal opereres slik at det alltid er to barrierer, fysiske eller organisatoriske, mot søl av olje og kjemikalier.•
Dekksområdene er delt i prosessområder og rene områder. I rene områder vil det ikke bli lagret kjemikalier under vanlig drift, og drenasje går enten til Tabell 7.1 Utslipps- og risikoreduserende tiltak29 of 57
7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK
oppsamlingstank, eller til renseanlegg for utslipp. Drenasje fra
prosessområdene, dvs. områder med fare for utslipp fra utstyr som kan lekke olje, går til lukket avløp.
•
Operasjonelle risikoanalyser vil bli gjennomført for å avdekkearbeidsoperasjoner og situasjoner som potensielt kan medføre hendelser med utslipp til sjø, og tiltak vil bli identifisert for å redusere risikoen for slike hendelser.
Utslipp av borekaks
•
Mengden av borekaks er bestemt av brønndesignet og lengden på brønnbanen, og kan ikke påvirkes operasjonelt.•
For Wisting Central III vil utboret masse fra toppphullet bli avsatt påhavbunnen ved borehullet, mens utboret masse fra dypere seksjoner vil bli sluppet ut til sjø fra riggen.
Bruk og utslipp av kjemikalier
•
Det er gjort en beste tilgjengelige teknologi (BAT) vurdering avkjemikaliene som er planlagt brukt under boringen med fokus på å bruke de mest miljøvennlige produktene. Samtidig foretar OMV en
substitusjonsvurdering av alle kjemikaliene som inngår i operasjonen.
•
Det vil være fokus på å redusere forbruket og utslippet av borevæske- og sement-kjemikalier. Gjenbruk vil gjøres så langt som mulig dersom borevæsken er teknisk akseptabel. Ubrukt borevæske vil bringes til land for eventuell gjenbruk. Tørr sement som er igjen i tankene skal også gjenbrukes, under forutsetning at den er teknisk akseptabel.•
I forbindelse med sementjobber vil man tilstrebe å optimalisere bruken av miksevann.•
Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp til sjø.•
Alle områder hvor kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket avløp.•
Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å hindre akutte kjemikalieutslipp til sjøen.Bruk av gjengefett (dope)
•
Bruk av gjengefett på borerør og stigerør vil bli begrenset i størst mulig grad, men innenfor operasjonelt akseptable nivåer. Det vil bli benyttet gjengefett i gul kategori.Utslipp til luft
•
Det benyttes diesel med lavt svovelinnhold, hvilket reduserer SOx- utslippene til luft.Avfall
•
Det er gode kildesorteringsløsninger for avfall ombord på riggen, og det vil være fokus på å redusere avfallsmengden og følge oppavfallshåndteringen slik at det ikke oppstår avvik.
•
OMV vurderer å introdusere nøkkeltall (KPI'er) relatert til avfalls-sortering og -gjenvinning.Fiskerier
•
Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres organisasjoner om den planlagte boringen.Navigasjons-varsel
•
Informasjon til ”Efterretning for sjøfarende” vil bli gitt i rett tid.Verifikasjoner
•
Det vil bli gjennomført verifikasjoner av barrierestatus på boreriggen. Dette omfatter kontroll og inspeksjon av slanger, ventiler og dreneringssystem osv.SSRA
•
En områdespesifikk risikovurdering (SSRA) med relevant onshore- og offshore-personell fra riggleverandør, OMV samt med tredje parts leverandører tilstede vil bli gjennomført i løpet av våren 2017. Ytre miljø risiko vil bli dekket i denne gjennomgangen.30 of 57
8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
8
DNV GL har utført en generisk helårig skadebasert miljørisikoanalyse (MIRA) og miljørettet beredskapsanalyse [6][9] for Wisting-området (ikke en brønnspesifikk analyse) i tråd med styringsforskriften §§ 16-17. Analysen er gjennomført ihht. MIRA-metodikken med sesongvis oppløselighet [10].
Beredskapsanalysen er gjennomført i henhold til NOROGs retningslinjer [11]. Beredskapsbehovet er også vurdert i henhold til Miljødirektoratets retningslinje M-593 [5].
Referansebrønnen som er valgt som dimensjonerende for Wisting- området har et oljefylt reservoar, og er valgt basert på et worst-case scenario mht. plassering i Wisting-området.
Akseptkriterier
Etablering og bruk av akseptkriterier 8.1
Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for miljørisiko knyttet til selve aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger med tanke på potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til 99 % av opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot OMVs akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 8.1
Miljøskade Varighet
(Restitusjonstid)
Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon
Mindre < 1 år < 1,0 x 10-3
Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4
Betydelig 3-10 år < 1,0 x 10-4
Alvorlig > 10 år < 2,5 x 10-5
Tabell 8.1 OMVs akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier
31 of 57
8.2 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
Inngangsdata for analysene 8.2
Lokasjon og tidsperiode 8.2.1
Posisjon Analysene er basert på en avstand til land på ca. 262 km til Nordkapp og ca. 182 km til Bjørnøya. Vanndypet i Wisting-området varierer fra 390-418 meter. Posisjonen til brønn 7324/8-3 (se Tabell 8.2) er brukt i
oljedriftberegningene.
Ratene som er brukt er generiske for Wisting-området, og anses å være representative for Wisting Central III fordi det skal bores i de samme formasjonene som de tidligere borede brønnene med relativt likt brønndesign. Posisjonen er ansett å være representativ for alle borelokasjoner i Wisting central-området og er brukt som
dimensjonerende ("worst-case"). De faktiske ratene for WC-III brønnen er en god del lavere i tillegg til at brønnen vil ha lavt trykk.
Sesonger Analysene er gjort som helårlige generiske analyser. Wisting Central III er planlagt med oppstart tidligst 15. august 2017, og med en varighet på ca 31 dager vil operasjonen da vare til slutten av september. Det er ikke knyttet boretidsbegrensninger til lisensen.
Parametre Brukt i miljørisiko- og
beredskapsanalyse Geografiske koordinater (brønn
7324/8-3)
73° 29' 27,088 N 24° 14' 02,565 Ø
Brønnens navn Wisting-området
Lisensnummer PL537
Vanndybde 390-418 m MSL
Avstand til land 262 km (Nordkapp)
182 km (Bjørnøya) Sannsynlig fordeling overflate/
sjøbunn
18% / 82%
Vektet utblåsningsrate til overflate 1571 Sm3/dag Vektet utblåsningsrate til sjøbunn 381 Sm3/dag Lengste varighet (tid for å bore
avlastningsbrønn)
80 dager
Oljetype Wisting råolje (845 kg/m3 - 5°
Tabell 8.2 Inngangsdata for analysene.
32 of 57
8.2.2 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
Utslippsegenskaper 8.2.2
Wisting råolje Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap
(mekanisk og kjemisk bekjempelse). Det forventes å finne hydrokarboner i Wisting Central III, og det er valgt å benytte Wisting (Hanssen) råolje som olje i analysene for miljørisiko- og beredskap. Wisting (Hanssen) råolje har egenskaper tilsvarende de man forventer for oljen i brønnene ved funn [19].
Egenskaper Wisting-oljen er en råolje med medium tetthet (845 kg/Sm3), et lavt
asfalten-innhold og medium voksinnhold. Wisting-oljen har et vanninnhold på under 60% når den har forvitret på havoverflaten. Wisting-oljen har et stivnepunkt på < -33°C og et flammepunkt på 21°C. Laboratorietester viste lav effekt av dispergeringsmidler, mellom 2-7%, selv om viskositeten var moderat [19].
DFU
Definerte fare- og ulykkessituasjoner 8.2.3
1. Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen. Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være 1,71×10-4 [22].
Utblåsningsrater Utblåsningsratene er hentet fra Wild Well Control [21], og er spesifikke for Wisting-lokasjonen (dvs. at de er ikke spesifisert til en enkelt brønn, men for alle fremtidige brønner i dette området). Wisting Central III er forventer å ha en utblåsnings rate tilsvarende som er oppgitt i Tabell 8.2.
Utblåsningsratene er konservative for Wisting Central III. Wisting Central III skal bores i et område hvor vi har boret 2 brønner fra før og kjenner
egenskapene i området i tillegg til å bruke brønndesign som er brukt før.
Rater og varigheter Grunnet begrenset antall varigheter er det brukt varighetsstatistikk fra Scandpower 2011. Statistikken har blitt kombinert ved å bruke en modell utviklet av DNV GL (Tabell 8.3). Det er valgt å bruke vektede rater og varigheter med en maksimal varighet av inntil 80 dager for å bore en avlastningsbrønn fra en sjøbunnsutblåsning.
Utslipps sted
Fordeling overflate/
sjøbunn Rate Sm3/d
Varigheter (dager)
ogsannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten
2 6 15 35 80
Overflate 18 % 1 571 53,6 % 21,9 % 13,2 % 5,5 % 5,8 % 100 % Sjøbunn 82 % 381 44,7 % 20,9 % 15,8 % 9,2 % 9,4 % 100 %
Tabell 8.3 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for Wisting lokasjonen
33 of 57
