Brønn: 16/1-27 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 16/1-27 på lisens 338

(1)

PL 338

Søknad om tillatelse etter

forurensningsloven for boring av brønn 16/1-27 på lisens 338

Brønn: 16/1-27

November 2016 | Document number: 002305 (ProArc)

(2)

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 16/1-27 på lisens 338

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 2 av 27

Title: Lundin Norway AS

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 16/1-27 på lisens 338

PL 338 Well 16/1-27 Document no. 002305 (ProArc) Document date 24.11.2016 Version no. 01

Document status final

Authors: Name and Position: Signature:

Helene Østbøll, Environmental Advisor

Verified: Name and Position: Signature:

Axel Kelley,

Environmental Advisor

Approved: Name and Position: Signature:

John Zerbi, Drilling Manager

(3)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 3 av 27

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse... 3

1 Sammendrag ... 4

2 Forkortelser og definisjoner ... 5

3 Innledning ... 6

3.1 Rammer for aktiviteten ... 6

4 Aktivitetsbeskrivelse ... 8

4.1 Generelt om aktiviteten ... 8

4.2 Boreplan ... 8

4.3 Boreprogram ... 10

5 Utslipp til sjø ... 11

5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp ... 11

5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 11

5.2.1 Borekjemikalier ... 11

5.2.2 Sementeringskjemikalier ... 12

5.2.3 Riggkjemikalier ... 12

5.3 Borekaks... 13

5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann... 13

5.5 Kjemikalier i lukket system ... 14

5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier ... 14

6 Utslipp til luft ... 15

6.1 Utslipp fra kraftgenerering ... 15

7 Avfall ... 16

8 Operasjonelle miljøvurderinger ... 17

8.1 Naturressurser i influensområdet ... 17

8.2 Miljøvurdering av utslippene ... 18

9 Miljørisiko og Beredskap mot akutt forurensning... 19

10 Utslipps- og risikoreduserende tiltak ... 20

11 Referanseliste ... 21

12 Vedlegg ... 22

12.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier ... 22

12.2 Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ... 23

12.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ... 24

12.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ... 25

12.5 Beredskapskjemikalier ... 26

(4)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 4 av 27

1 Sammendrag

I henhold til Aktivitetsforskriften § 66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin

Norway AS (LNAS) om tillatelse etter forurensningsloven vedrørende boring og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 16/1-27 i utvinningstillatelse PL 338. Forventet oppstart for brønnen er mars 2017.

Denne søknaden gir en oversikt over samlet forbruk av kjemikalier og drivstoff og tilhørende utslipp til sjø og luft. Samtlige bore- og riggkjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht Aktivitetsforskriften § 63. Det vil ikke gjennomføres noen brønntest eller boring av sidesteg. Det søkes heller ikke om tillatelse til bruk av oljebasert borevæske. En oversikt over omsøkte

kjemikalier er vist i Tabell 1-1.

Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn 16/1-27.

Bruksområde

Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønne kjemikalier

Gule kjemikalier Grønne kjemikalier

Gule kjemikalier

Gul/Y1 Y2 Gul/Y1 Y2

Hovedbrønn/Totalt 6074 105 0,1 4705 54 0,02

Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-2.

Tabell 1-2. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering) for brønn 16/1-27.

Aktivitet

Varighet (døgn)

Forbruk av diesel (tonn)

Utslipp i tonn

CO2 NOX nmVOC SOX

Totale utslipp fra boring av

brønnen 36 1231 3903 65 6,2 1,2

Lisensen er lokalisert i den sentrale delen av Nordsjøen. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten.

Aktiviteten anses dekket av eksisterende miljørisikoanalyse for feltet, utblåsningsratene for aktiviteten vil også være innenfor ratene dimensjonerende for feltet.

Feltet har et behov for 7 NOFO-systemer. Første system vil være på plass innen 10 timer, og fullt utbygd barriere vil være på plass innen 25 timer.

(5)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 5 av 27

2 Forkortelser og definisjoner

AMAP Arctic Monitoring and Assessment Programme

BAT Best Available Technique, Beste tilgjengelige teknikk.

BOP Blowout preventor

IR kamera Infrarødt kamera

FLIR Forward Looking InfraRed - infrarødt kamera

GOR Forkortelse for gass/olje forhold. Forholdet mellom produsert gass og

produsert olje i brønnen.

HOCNF

Harmonized Offshore Chemicals Notification Format - økotoksikologisk dokumentasjon for kjemikalier til bruk i offshorebransjen

MD Målt dybde

MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007)

MEG Monoetylenglykol

MSL Mean sea level – gjennomsnittlig havnivå

OBM Oil Based Mud - oljebasert borevæske

OLF Oljeindustriens landsforening (nytt navn – Norsk olje og gass,

NOROG)

NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap

NORSOK-standard Industristandarder for operasjoner på norsk sokkel

NOROG Norsk olje og gass

P&A Plug and abandonment

PL Utvinningstillatelse (produksjonslisens)

ROV Remotely Operated Vehicle

SAR Search and Rescue - redningstjeneste

SEAPOP «Seabird populations» er et landsdekkende program for overvåking av sjøfugl langs hele kysten av Norge og i tilstøtende havområder

SVO Særlig Verdifulle Områder

TD Totalt dyp

TVD Totalt vertikalt dyp

VØK Verdsatt Økosystem Komponent

WBM Water Based Mud - vannbasert borevæske

(6)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 6 av 27

3 Innledning

I henhold til Aktivitetsforskriften § 66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (LNAS) om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven vedrørende boring og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 16/1-27 i utvinningstillatelse PL 338.

3.1 Rammer for aktiviteten

Lisens PL338 ligger i midtre deler av Nordsjøen. Lisensen omfatter deler av blokk 16/1 (Figur 3-1).

Lisensens rettighetshavere består av Lundin Norway AS (Operatør) med 65 %, OMV (Norge) AS med 20 % og Wintershall Norge AS med 15 % andel. Lisensen ble tildelt ved TFO-runden i 2004.

Det foreligger ingen lisensrestriksjoner til omsøkt aktivitet slik det er nedfelt i lisensen eller i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (Miljøverndepartementet, 2013).

(7)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 7 av 27 Figur 3-1. Oversikt over planlagt brønnlokasjon for brønn 16/1-27.

(8)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 8 av 27

4 Aktivitetsbeskrivelse

4.1 Generelt om aktiviteten

Brønnen er lokalisert i lisens PL 338, og avstanden til land er ca. 164 km (Utsira, Rogaland).

Vanndypet på lokasjonen er ca. 108 m MSL±1 m og sjøbunnen består hovedsakelig av myk siltholdig skjellsand.

Formålet med brønnen er å:

 Bekrefte reservoarpotensialet i Edvard Grieg SW

 Optimere dreneringsstrategien for området

 Kalibrere den seismiske responsen i området

 Måle trykkkommunikasjonen mot produserende område

Brønnen planlegges boret til 2 300 m ± 50 m vertikalt dyp. Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 4-1.

Tabell 4-1. Generell informasjon om avgrensningsbrønn 16/1-27.

Parameter Verdi

Brønnidentitet 16/1-27

Utvinningstillatelse PL 338

Lengde/breddegrad 58^o 50' 18.108" N 03^o 11' 56.826" E

UTM koordinater (ED1950 UTM Zone 34, N of 62, CM

21° East) 6 522 480 m 453 770 m

Vanndyp 108 ± 1m

Avstand til land ca. 164 km

Planlagt boredyp Ca. 2300 m totalt dyp under havoverflaten (MSL)

Varighet på boreoperasjonen Forventet total varighet er ca. 36 dager for boring av vertikal brønn.

4.2 Boreplan

Hovedbrønnen skal bores vertikalt. Brønnen skal plugges og forlates etter endt operasjon. Forventet oppstartsdato er i mars 2017.

Totalt dyp er satt til 2 300 m TVD MSL gitt funn. En skisse av den planlagte hovedbrønnen er vist i Figur 4-1. Varighet for boreoperasjonen er estimert til ca. 36 dager.

(9)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 9 av 27 Figur 4-1. Brønnskisse for hovedbrønn 16/1-27.

(10)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 10 av 27 4.3 Boreprogram

Program for boring av brønn 16/1-27 vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av brønnseksjonene er gitt her.

Hovedbrønn

42ʺ x 36ʺ hullseksjon / 36ʺ x 30ʺ lederør

Et 42” x 36” hull bores vertikalt fra sjøbunn 108 m til 174 m MSL. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,4 s.g. fortrengningsvæske. Lederøret (36” x 30”) installeres og støpes med sement.

Pilothull

Et 9 7/8″ pilothull bores fra 30″ lederørsko på 174 m TVD MSL til 595 m TVD MSL. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,40 s.g. fortrengningsvæske.

26ʺ seksjon / 20ʺ overflaterør

Etter at pilothullet er ferdigboret vil dette utvides til 26” hulldiameter. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring fortrenges hullet med 1, s.g.

fortrengningsvæske. Overflaterør (20”) installeres og støpes med sement. Etter støping av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet og stigerør monteres fra BOP opp til riggen.

12 ¼ʺ seksjon / 9 5/8ʺ fôringsrør

12 ¼ ” seksjonen bores fra 595 m MSL til 1906 m TVD MSL med 1,30-1,35 s.g. vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 9 5/8” foringsrør.

8 ½ʺ seksjon

8 ½” seksjonen bores fra 1906 m TVD MSL til totalt dyp på 2 300 m TVD MSL totalt vertikalt dyp under boredekk (TVD MSL) med 1,15 s.g vannbasert borevæske. Hullet vil etter prøvetaking og logging bli permanent plugget og forlatt.

(11)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 11 av 27

5 Utslipp til sjø

5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp

Det er i boreprosjektet lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning.

Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering Grønn eller Gul, ihht Aktivititetsforskriftens § 63. Det er ikke planlagt å benytte noen gule Y3 kjemikalier som kan slippes til sjø.

Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:

- Aktivitetsforskriftens Kap XI,

- De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) (Miljøverndepartementet, 2007)

5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier Denne søknaden omfatter:

 Bore- og brønnkjemikalier (borevæske og sementeringskjemikalier)

 Riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske-/rensemidler)

 Borekaks

 Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall

 Kjemikalier i lukket system

 Beredskapskjemikalier

5.2.1 Borekjemikalier

Baker Hughes er leverandør av borevæsker, Det planlegges kun for bruk av vannbasert borevæske under boring av hovedbrønnen. Samtlige kjemikalier er kategoriserte som gule (kun gule eller Y1) eller grønne ihht Aktivitetsforskriften § 63.

I topphullet vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Før installering av lede- eller overflaterør vil hullet fortrenges med vektet vannbasert slam.

For øvrige seksjoner vil det benyttes Aquadril vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. For samtlige seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig. Vannbasert borevæske benyttet i 8 ½″

reservoarseksjonene vil tilsettes et sporstoff (natriumtiocyanat). En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel 12.2.

(12)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 12 av 27

5.2.2 Sementeringskjemikalier

Halliburton er leverandør av sementeringstjenester. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule (Gule, Y1 og Y2).

Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen.

Siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp sement i

sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb.

En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist for hovedbrønn i kapittel 12.3.

5.2.3 Riggkjemikalier

En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel 12.4.

Riggvaskemiddel

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr. Per i dag finnes det ingen kvalifiserte riggvaskemidler i grønn kategori.

Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Microsit Polar, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på ca. 200 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Det er usikkert hvor stor andel av

vaskemiddelet og drensvannet som slippes til sjø, men gitt riggens drensfilosofi forventes det at ca.

50 % av forbruket slippes til sjø.

Gjengefett

Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved sammenkobling av borestrengen er det valgt å benytte gjengefett av typen Jet-Lube NCS-30. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til

miljøpåvirkning. Anslått forbruk er på 300 kg for hovedbrønnen. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske.

Ved sammenkobling av foringsrør (20"og 9 ⁵/8" ) planlegges det for bruk av Jet-Lube Seal-Guard ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk er på ca. 100 kg for hovedbrønnen. Utslippet anslås til 10 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske.

(13)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 13 av 27

BOP-væske

Riggen vil installere en BOP-enhet over brønnhodet på sjøbunnen. BOP-væsken som benyttes til hydraulisk aktivering av ventiler er Pelagic 50, og er klassifisert som gul med hensyn til

miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk og utslipp på 250 liter per uke i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting.

I tillegg vil det bli benyttet Pelagic StackGlykol som er klassifisert som grønn. Planlagt forbruk og utslipp er på ca. 1 000 liter per uke. Alt forbruk og utslipp av BOP-kontrollvæske antas sluppet til sjø.

5.3 Borekaks

En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 5-1.

Alt borekaks med vedheng av vannbasert borevæske planlegges å slippes til sjø.

Tabell 5-1. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen på brønn 16/1-27.

Operasjon Diameter Lengde (m) Hullvolum (m³)

Utslipp av borekaks

(tonn) Utslipp av borevæske

(m³)

Borevæske fra sjøbunn fra rigg

Hovedbrønn

36” 66 43 130 258 Hi-vis sweeps

9 7/8” 421 21 62 396 Hi-vis sweeps

26” 421 123 370 707 Hi-vis sweeps

12 ¼” 1311 100 299 335 AquaDrillWBM

8 ½” 394 14 43 78 AquaDrillWBM

P&A - - - - 438 AquaDrillWBM

Totalt for brønnen 2192 302 563 342 2212

5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann

Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder der det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank. Herfra kan væsken renses eller sendes til land. Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil ikke slippes til sjø.

Sanitærvann vil slippes ut i henhold til gjeldende regler.

(14)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 14 av 27 5.5 Kjemikalier i lukket system

Riggen har to signifikante kjemikalier i lukkede system (Tabell 5-2). Produktet Houghto-Safe 273 CTF benyttes i to ulike kompensatorsystemer for å stabilisere boreutstyret. Total mengde i de to systemene er ca. 8 000 liter. Forventet mengde årlig forbruk ved utskifting antas å være 4 000 kg.

Forbruket for denne operasjonen antas å være 700 kg.

Produktet MOBIL DTE 10 EXCEL 46 er hydraulikkvæske som bl.a. benyttes på riggens

boremodul. Total mengde i det lukkede systemet er 45 m3. Forventet årlig forbruk eller utskiftning er 20 000 kg. Forbruket for denne operasjonen antas da å være ca. 3 500 kg.

Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg.

Tabell 5-2. Oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert på riggen.

Produkt Bruksområde Miljøklassifisering HOCNF

Houghto Safe 273 CTF Riser Tension væske /

Drill string compensator væske Rød Ja

MOBIL DTE 10 EXCEL 46 Hydraulikkolje Sort Ja

5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier

Av tekniske og operasjonelle grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette er kjemikalier som ikke er planlagt brukt, men som kan bli nødvendig under operasjonen. En oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring og sementering av brønn 16/1-27 er gitt i kapittel 12.5.

Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra LNAS til Miljødirektoratet. Samtlige boretekniske beredskapskjemikalier er i grønn og gul kategori.

(15)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 15 av 27

6 Utslipp til luft

Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på boreinnretningen som vil benyttes under operasjonen.

6.1 Utslipp fra kraftgenerering

Boreinnretningen har et forventet dieselforbruk på 40 m³/døgn (inkludert både motor og kjeler).

Planlagt varighet for hele operasjonen er 36 dager.

Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 6-1. OLF sine standardfaktorer (for motorer) er benyttet for å estimere utslippene (Norsk Olje og Gass, 2014). Utslippsfaktorene er som følger:

 CO2: 3,17 (tonn/tonn olje)

 NOX:0,053 (tonn/tonn olje)

 nmVOC: 0,005 (tonn/tonn olje)

 SOx: 0,001 (tonn/tonn olje)

Tabell 6-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønn 16/1-27.

Aktivitet Varighet Dieselforbruk

(tonn) CO2

(tonn) NOX (tonn) nmVOC

(tonn) SOX

(tonn) Totale utslipp fra boring av

brønnen 36 1231 3903 65 6,2 1,2

(16)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 16 av 27

7 Avfall

Boreinnretningen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:

- Treverk - Metall - Papp - Papir

- Aluminium (bokser) og rent glass - Matbefengt avfall (rest)

- EE-avfall

- Generelt avfall (usortert) - Smittefarlig avfall - Radioaktivt avfall - Farlig avfall

Matavfall kvernes og slippes til sjø i henhold til gjeldende regelverk. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling i henhold til gjeldende regler.

Videre håndtering på land vil bli utført av godkjente avfallskontraktører. LNAS har en avtale med ASCO for basetjenester og underleverandør av avfallstjenestene er SAR for alt avfall som ikke er borerelatert. Borevæskeleverandøren er ansvarlig for boreavfall.

(17)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 17 av 27

8 Operasjonelle miljøvurderinger

8.1 Naturressurser i influensområdet

Det er i Arealrapporten for forvaltningsplanen for Nordsjøen (DN&HI, 2010), gitt en grundig beskrivelse av miljøressurser som kan bli berørt og ressurser som finnes i regionen. Det er i tillegg gjennomført kartlegginger av sjøbunn og nærområdet rundt brønnen. En oppsummering av

miljøressurserne i området er gitt her:

Tema Beskrivelse

Bunnforhold og bunnfauna

Sjøbunnen er relativt flat og sedimentet består hovedsakelig av siltholdig sand, med upåvirket bunnfauna. Det er ingen kjente forekomster av revdannende koraller eller svamper i området.

Gjenstander på

bunnen Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen. Nærmeste rørledning ligger ca 0,65 km nord for borelokasjonen (Utsira High Gas Pipe-UHGP). TAT10 telecom ligger 1,48 km sør, og Sleipner-Grane fiberledning ligger ca 0,92 km øst for

borelokasjonen. Edvard Grieg platformen ligger 2,88 km fra brønnlokasjonen.

Strømforhold Hovedstrømretningen er dominert av Eggastrømmen mot sørøst i den vestre delen av området.

Eggastrømmen følger vestskråningen av Norskerenna. Den østlige delen av området er dominert av Kyststrømmen mot nord, særlig om sommeren.

Fisk Det er en rekke viktige fiskeslag i havområdet, hvorav tobis og makrell er de to viktigste. Feltet ligger ca. 78 km nord for nærmeste tobisfelt og 35 km nord for makrellfelt. Tobis gyter i desember – januar, makrellen gyter i mai-juli.

Nordsjøtorsk gyter over større deler av Nordsjøen, inkludert i nærområdet rundt brønnen.

Gyteperioden er i perioden januar-april.

Sjøfugl Det er en rekke sjøfuglarter som har trekkruter og overvintrer i åpne havområder i Nordsjøen, og som vil være sårbare ved eventuelle akutte utslipp av olje.

Alkefugl og flere andre fuglegrupper, som alke, alkekonge, lomvi, krykkje, havhest, skarver og andefugler, kan forekomme i store ansamlinger innenfor influensområdet, både på åpent hav og langs kysten.

Marine pattedyr Nordsjøen er oppholdssted for både faste og trekkende pattedyr.

Hvalarter som nise, vågehval og kvitnos vil forekomme sporadisk i området, vågehval kun i perioder under næringsvandring om sommeren. De store forekomstene av bardehval på næringssøk forekommer lenger nord og vest (i britisk sone) av Nordsjøen.

Selartene steinkobbe og havert forekommer sporadisk innenfor influensområdet til 16/1-27, men foruten Jærstrendene anses ikke dette influensområdet for å være spesielt viktig for disse selartene.

Spesielt Verdifulle Områder (SVO)

Influensområdet til aktiviteten berører flere SVOer i Nordsjøen, som beskrevet i bl.a.

Miljøverndepartementet (2013). Disse er:

- Korsfjorden

- Boknafjorden/Jærstrendene - Skagerrak

- Makrellfelt

- Karmøyfeltet - Listastrendene - Tobisfelt (Sør)

Områdenes miljøsårbarhet er vurdert i den miljørettede risikoanalysen for kyst- og strandressurser.

Miljøressurser innenfor de ulike SVOene som kan berøres er så langt det lar seg gjøre vurdert som regionale bestander i miljørisikoanalysen.

(18)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 18 av 27 8.2 Miljøvurdering av utslippene

De operasjonelle utslippene til sjø vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske, overskudd av sementeringskjemikalier fra boring av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen.

Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og ikke spres mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn.

Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen i forbindelse med boreoperasjoner vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet.

Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er miljøklassifiserte som Grønne eller Gule. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til

produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Kjemikaliene i borevæskene vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for vannlevende organismer.

(19)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 19 av 27

9 Miljørisiko og Beredskap mot akutt forurensning

Det er gjennomført beregning av utblåsningsrater for brønnen (Add Energy, 2016). Vektede rater for utblåsning fra brønnen er på 2890 Sm3/dag. 90-persentil for utblåsning fra brønnen er estimert til å være i underkant av 4300 Sm3/døgn. Sannsynligheten for en utblåsning fra brønnen er estimert til å være 1,4*10^-4. Dette er mindre enn 20 % av den årlige sannsynligheten for utblåsning fra feltet i 2017, som estimert i DNV (2013). Konsekvensene gitt en utblåsning vurderes å være mindre enn de modellert i miljørisikoanalysen, da både vektet rate og maksimale rater er lavere enn angitt i

miljørisikoanalysen. Økningen i miljørisiko vil derfor kommuniseres som en 20 % økning i sannsynlighet for utblåsning på feltet i forhold til den vist i DNV (2013), og et lavere

konsekvensbilde enn det modellert. Bidraget til miljørisiko er derfor ivaretatt av miljørisikoanalysen for feltet og den totale miljørisikoen for året øker fra ca. 4 % til mindre enn 5 % av akseptkriteriene for feltet.

Feltets oljevernberedskap dimensjoneres etter en 90-persentil utblåsningsrate på 5000 Sm3/døgn.

Beredskapsmodelleringen for feltet gir et behov for 7 systemer. Første system vil være på plass innen 10 timer, og fullt utbygd barriere vil være på plass innen 25 timer. Brønnen vil ikke ha beredskapsbehov utover det definert for feltet, og beredskapsbehovet for brønnen er dekket av eksisterende oljevernplan for feltet.

(20)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 20 av 27

10 Utslipps- og risikoreduserende tiltak

Tiltak for å redusere miljøpåvirkningen under operasjonen er vist nedenfor, og disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen.

 Robust brønndesign, med tilfredsstillende ytelse og marginer i ulike brønnbarrierer, for å redusere risiko for tap av brønnintegritet. Brønnen er designet iht NORSOK D-010.

 Høyt fokus på gjenvinning og gjenbruk av borevæsker under operasjonen

 Vann fra områder på riggen som ikke er forurensede ledes direkte til sjø. Vannet fra

potensielt forurensede områder ledes til sloptank for videre rensing alternativt ilandføres for videre behandling. Vann som ikke tilfredsstiller krav til oljeinnhold vil ikke slippes til sjø.

 Visuell overvåkning av bulkoperasjoner som kan forårsake forurensning til sjø.

 Beredskapsfartøyet er utstyrt med oljedetekterende systemer, for å detektere og spore eventuell oljeforurensning på havoverflaten.

(21)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 21 av 27

11 Referanseliste

Add Energy (2016). Weighted Distribution 16/1-27 Edvard Grieg SW- Memo dated Nov 15, 2016.

DN & HI (2010). Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport.

Fisken og Havet nr. 6/2010.

DNV (2012). Beredskapsanalyse (BA) for Edvard Grieg feltet i PL338 i Nordsjøen.

DNV (2013). Miljørisikoanalyse for utbygging av Edvard Grieg-feltet i PL338 i Nordsjøen. DNV rapportnr. 2013-1737.

Miljøverndepartementet (2007). Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortingsmelding 26 (2006-07).

Miljødepartementet (2013). Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan). Meld. St. 37, (2012–2013)

Norsk olje og gass (2015). Retningslinje 044 – Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering.

Datert 02.03.2015, revisjon 14.

(22)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 22 av 27

12 Vedlegg

12.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier

Tabell 12-1. Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for boring av hovedbrønn 16/1-27.

Bruksområde Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønne

kjemikalier Gule kjemikalier Grønne

kjemikalier Gule kjemikalier

Gul/Y1 Y2 Gul/Y1 Y2

Borevæsker 5670 85 0 4673 53 0

Sementeringskjemikalier 398 19 0,1 25 1 0,02

Riggkjemikalier 6 1 0 6 1 0

Totalt 6074 105 0,1 4705 54 0,02

(23)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 23 av 27 12.2 Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier

Tabell 12-2. Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier for hovedbrønnen inklusiv P&A.

Handelsnavn Funksjon Miljø-

klassifisering Forbruk

(tonn) Utslipp (tonn)

%-andel stoff i kategori Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2

Drillwater Base fluid 4236,2 3584,3 100 % 0 % 0 % 4236,2 0 0 3584,3 0 0

Soda ash pH control 1,2 1,2 100 % 0 % 0 % 1,2 0 0 1,2 0 0

Lime Alkalinity 0,7 0,7 100 % 0 % 0 % 0,7 0 0 0,7 0 0

Bentonite Viscosity 174,6 174,6 100 % 0 % 0 % 174,6 0 0 174,6 0 0

Xanplex T (Xanthan Gum) Viscosity 12,7 8,7 100 % 0 % 0 % 12,7 0 0 8,7 0 0

Mil-Pac LV Fluid loss reducer 22,1 14,8 100 % 0 % 0 % 22,1 0 0 14,8 0 0

KCl Salinity inhibition 223,7 136,7 100 % 0 % 0 % 223,7 0 0 136,7 0 0

Permalose HT Fluid loss reducer 12,7 7,9 100 % 0 % 0 % 12,7 0 0 7,9 0 0

Aqua-Col D Clay inhibition 84,6 52,5 0 % 100 % 0 % 0,0 84,6 0 0,0 52,5 0

Mil-Bar Weight material 985,7 744,5 100 % 0 % 0 % 985,7 0 0 744,5 0 0

Sodium Thiocyanate Tracer 0,2 0,1 0 % 100 % 0 % 0,0 0,2 0 0,0 0,1 0

TOTAL 5754,4 4726,0 5669,6 84,8 0,0 4673,4 52,6 0,0

(24)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 24 av 27 12.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier

Tabell 12-3. Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier for hovedbrønnen.

Handelsnavn Funksjon

Miljø- klassifisering

Forbruk (tonn)

Utslipp (tonn)

%-andel stoff i kategori Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2

BARITE Weighting Agent 28,60 4,77 100 % 0 % 0 % 28,60 0 0 4,77 0 0

BridgeMaker I and II LCM Package

Lost Circulation

Material 2,56 54 % 46 % 0 % 1,38 1,18 0 0 0 0

CALCIUM CHLORIDE BRINE Brine 6,26 0,30 100 % 0 % 0 % 6,26 0 0 0,30 0 0

Cement Class G with EZ-Flo II Cement 92,52 6,30 100 % 0 % 0 % 92,52 0 0 6,30 0 0

CFR-8L Dispersant 2,02 0,16 64 % 36 % 0 % 1,29 0,73 0 0,10 0,06 0

D-AIR 1100L NS Defoamer 0,30 0,01 0,4 % 99,6 % 0 % 0,00 0,30 0 0,00 0,01 0

ECONOLITE LIQUID Extender 3,06 0,15 100 % 0 % 0 % 3,06 0 0 0,15 0 0

ExpandaCem Blend N/D/LT Cement 166,70 10,11 100 % 0 % 0 % 166,70 0 0 10,11 0 0

GASCON 469 Gas-Control 17,19 0,54 100 % 0 % 0 % 17,19 0 0 0,54 0 0

Halad-300L NS Fluid Loss 0,31 0,04 91,4 % 8,7 % 0 % 0,28 0,03 0 0,04 0,00 0

Halad-350L Fluid Loss 16,98 0,55 85 % 15 % 0 % 14,49 2,49 0 0,47 0,08 0

HR-4L Retarder 0,51 0,01 100 % 0 % 0 % 0,51 0 0 0,01 0 0

RM-1NS Cement Additive 0,11 0,02 100 % 0 % 0 % 0,11 0 0 0,02 0 0

SCR-100 L NS Retarder 0,64 0,09 80 % 0 % 20 % 0,51 0 0,13 0,07 0 0,02

Tuned Light XL Blend series Cement 78,54 2,61 82 % 18 % 0 % 64,35 14,19 0 2,14 0,47 0

Tuned Spacer E plus Spacer Additive 1,13 0,19 100 % 0 % 0 % 1,13 0 0 0,19 0 0

Sum 417,4 25,8 398,4 18,9 0,1 25,2 0,6 0,02

(25)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 25 av 27 12.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier

Tabell 12-4. Forbruk og utslipp av riggkjemikalier for boring av hovedbrønnen.

Handelsnavn Funksjon Miljø-klassifisering Forbruk (tonn)

Utslipp (tonn)

%-andel stoff i kategori Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2

Microsit Polar Riggvaskemiddel 0,96 0,96 81 % 19 % 0 % 0,8 0,2 0,0 0,8 0,2 0,0

Pelagic 50 BOP væske 1,5 1,5 39,5 % 60,5 % 0 % 0,6 0,9 0,0 0,6 1,4 0,0

Pelagic Stack Glycol BOP væske 5 5 100 % 0 % 0 % 5,0 0,0 0,0 5,0 0,0 0,0

Jet-lube NCS 30 ECF Gjengefett 0,3 0,06 1 % 99 % 0 % 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0

Jet-Lube Seal-Guard

ECF Gjengefett 0,1 0,01 2 % 98 % 0 % 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0

Totalt 6,4 1,5 0,0 6,4 1,6 0,0

(26)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 26 av 27 12.5 Beredskapskjemikalier

Tabell 12-5. Beredskapskjemikalier for borevæsker brønn 16/1-27.

(tonn) Kriterie for bruk

TEQLUBE NS Lubricant/Cleaning 5 Lubricant in SW or brines

A-419N Lubricant/Cleaning 5 Lubricant in SW or brines

Bakerclean 5 Cleaning 10 Surfactant - Soap

Bakerclean 6 Cleaning 6 Surfactant - Soap

Bridgeform Wellbore Strengthening 10 Increased wellbore stability

CaCO3 LCM 5 Lost circulation

Check Loss plus LCM 4 Lost Cirulation

Chek- Trol Inhibition 30 Extra shale inhibition

Citric Acid Alkalinity 2 Alkalinity control / Cement treatment

FLC 2000 Wellbore Strengthening 15 Increased wellbore stability

Flowcarb (all grades) LCM 10 Lost Circualtion

Fordacal (all grades) LCM 10 Lost Circualtion

Xanplex el Viscosifier 4 If rappid viscosity is needed

Penetrex ROP enhanser 3 If bit balling is problematic

LC-Lube LCM 5 Lost circulation

Lube-622 Lubricant 20 WBM Lubricant

Nanoshield Clay stabilisation 10 Increased wellbore stability

Mica F/M/C LCM 3 Lost circulation

Milbio NS Biocide 1 Biocide

Nutplug F/M/C LCM 2 Lost circulation

Sodium Bicarbonate Alkalinity 1 Cement treatment / pH regulation

Soluflake (F/M) LCM 3 Lost circulation

Sugar Retarder 2 Cement retarder

R 12 L thinner 1 Thinning of WBM

Soda Ash pH control 2 pH control

Soda Bicarbonate Cement treatment 2 Cement treatment

Ultraseal Plus LCM 2 Lost circulation

FP 16 LG Defoamer 1 Defoamer

Omni-Lube Friction Reducer 6 Lubricant for OBM - no discharge to sea

Bentone 128

(Rheoclay) Viscosifier 3 If fast yield viscosity is needed - no discharge to sea

NaCl Brine Brine 250 Packer fluid

CaBr2 Brine Brine 150 Packer fluid

(27)

16/1-27 PL 338

Date:

24.11.2016

Document no.:

002305 (ProArc)

Version:

01

Side 27 av 27

(tonn) Kriterie for bruk

Baker Squeeze LCM 5 For massive losses

Solusqueez LCM 5 For massive losses

DFE-635 Friction Reducer 6 Lubricant for OBM - no discharge to sea