Side 1 av 26
Gradering: Open Status: Final www.equinor.com
Søknad om oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Gudrun til å inkludere
årlig produksjonsboring
AU-TPD DW MU-00692
Dokumentnr.: AU-TPD DW MU-00692 Kontrakt: Prosjekt:
Gradering: Distribusjon:
Open
Utløpsdato: Status:
Final
Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:
Forfatter(e)/Kilde(r):
Linda-Mari Aasbø, Trond Heggheim
Omhandler (fagområde/emneord):
Søknaden omhandler: forbruk og utslipp av kjemikalier, forbrenning av diesel og utslipp til luft, generert avfall og informasjon om miljørisiko samt oljevernberedskapsbehov for B&B-aktivitet fra Gudrun-feltet
Merknader:
Trer i kraft: Oppdatering:
Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:
Ansvarlig for utarbeidelse
(organisasjonsenhet): Ansvarlig for utarbeidelse (navn): Dato/Signatur:
DPN SSU SUS ECSN,
Miljøkoordinator Linda-Mari Aasbø
Anbefalt (organisasjonsenhet):
DPN SSU ECSN, Leder SUS
Anbefalt (navn):
Hilde Igeltjørn
Dato/Signatur:
Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W MU JU, Prosjektleder Inger Kjellevoll
Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W MU JU,
Prosjektleder, Boring & Brønn Per Brekke Foldøy
Innhold
1 Innledning ... 4
1.1 Ramme for aktiviteten ... 4
2 Generell informasjon ... 5
2.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 5
2.2 Reservoarforhold ... 5
2.3 Boring og brønndesign... 6
2.4 Bunnforhold og biologiske ressurser ... 10
3 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 10
3.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 10
3.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 11
3.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 11
3.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder ... 12
3.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer ... 13
3.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk... 13
3.4.1 Kompletteringsvæsker ... 14
3.4.2 Sementkjemikalier... 14
3.4.3 Riggkjemikalier... 15
3.4.4 Beredskapskjemikalier ... 16
3.4.5 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 16
3.4.6 Utslipp av oljeholdig vann ... 16
3.4.7 Oljeholdige brukte kjemikalier ... 16
3.4.8 Vaskevann fra boreoperasjoner på rigg ... 16
3.5 Utslipp av borekaks... 16
4 Planlagte utslipp til luft ... 17
4.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 17
4.2 Diffuse utslipp fra boring ... 18
4.2.1 Rapportering av diffuse utslipp ... 18
4.3 Utslipp av NOx ... 18
4.4 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft... 18
5 Avfallshåndtering... 18
5.1 Håndtering av borekaks ... 19
5.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 19
6 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp... 19
7 Miljørisiko- og beredskapsbehov for boreaktiviteten... 19
8 Konklusjon ... 20
Vedlegg A ... 21
Vedlegg B ... 26
1 Innledning
I henhold til Forurensningsloven § 11, og Styringsforskriftens § 25 og 26 søker Equinor AS om oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Gudrun til å inkludere årlig produksjonsboring på feltet i eksisterende
rammetillatelse (Mdir ref.: 2016/535, Tillatelsesnummer i Forurensning: 2013.0991.T) for Gudrunfeltet.
Formålet med den kommende borekampanjen er å gjennomføre boring av nye brønner for å utnytte reservene og opprettholde produksjonen på Gudrun-feltet.
Med henvisning til krav gitt i aktivitetsforskriften, KAP XI ”Utslipp til ytre miljø”, beskrives det i denne søknaden planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med den planlagte boreaktiviteten med mobil borerigg. Planlagt startdato er 9.september 2019. Søknaden gjelder årlig boring av fem brønner på eksisterende slisser på Gudrun plattformen med flyttbar boreinnretning (jack-up). Førstkommende brønner vil etter planen bli boret med Rowan Stavanger, eid av Rowan.
Equinor søker om tillatelse til:
• Årlig boring, komplettering, midlertidig P&A og brønnopprenskning av 5 brønner inkl. sidesteg
• Bruk og utslipp av kjemikalier ihht. omsøkte årlige rammer ifm. bore- og brønnaktivitet på Gudrun-feltet
• Normal drift og vedlikehold
• NOx-utslipp og utslipp til luft fra mobil rigg ifm. bore- og brønnaktivitetene
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på
mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
1.1 Ramme for aktiviteten
Formålet med den kommende borekampanjen er å gjennomføre boring av nye brønner fra eksisterende bunnrammer for å utnytte reservene og opprettholde olje- og gassproduksjonen på Gudrun-feltet.
En oppsummering av mengde kjemikalier som er planlagt benyttet i borekampanjen fremgår av Tabell 1-1, og viser forventet årlig mengde forbruk og utslipp til sjø kategorisert i henhold til aktivitetsforskriften § 63:
Grønne kjemikalier: Kjemikalier på PLONOR-listen (utgjør liten eller ingen risiko for miljøet) Gule kjemikalier: Kjemikalier som er miljømessig akseptable
Røde kjemikalier: Kjemikalier som skal prioriteres erstattet i henhold til Miljødirektoratets kriterier Svarte kjemikalier: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for
Tabell 1-1 Årlig forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt etter bruksområde og miljøkategori. Mengder er gitt i tonn.
Omsøkt årlig forbruk og utslipp ved inkludering av produksjonsboring til Gudrun-feltet per bruksområde
Forbruk stoff i grønn kategori (tonn)
Utslipp stoff i grønn kategori (tonn)
Forbruk stoff i gul kategori (tonn)
Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
Forbruk stoff i rød kategori (tonn)
Utslipp stoff i rød kategori (tonn)
Forbruk stoff i svart kategori (tonn)
Utslipp stoff i svart kategori (tonn) Gul Gul,
Y1 Gul,
Y2 Gul Gul, Y1
Gul, Y2 Bore- og brønnkjemikalier - kategori A inkl.
OBM 32562 5152 7923 972 221 215.3 0.260 0.163 471 0 0 0
Hjelpekjemikalier kategori F (inkl.
kjemikalier i lukket system) 27 14 3 4 0 1.8 0.191 0 39 0 1.2 0
Totalt 32589 5165 7926 976 221 217.1 0.450 0.163 510 0 1.2 0
Begrunnelse for bruk av røde og svarte kjemikalier fremgår i kapittel 3. Miljødata for kjemikaliene er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Vedlegg A viser en oversikt over alle kjemikalier som inngår i søknaden.
2 Generell informasjon
2.1 Beliggenhet og lisensforhold
Gudrun ligger i den midtre delen av Nordsjøen, 50 kilometer nord for Sleipner (Figur 2.1). Vanndybden er 110 meter.
Gudrun ble påvist i 1975, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2010. Myndighetene innvilget PUD-fritak for funnet 15/3-9 i 2013. Feltet er bygd ut med en bunnfast innretning med stålunderstell og boligkvarter og har delvis prosessanlegg. Gudrun er koblet til Sleipner A-innretningen gjennom to rørledninger; en for olje og en for våtgass.
Produksjonen startet i 2014.
Våtgass og olje transporteres i separate rørledninger til Sleipner A-innretningen. Salgsgass transporteres fra Sleipner A via Gassled (område D) til markedet, mens oljen transporteres til Kårstø-terminalen i Rogaland. Feltet blir produsert med trykkavlastning.
Figur 2.1 Lokalisering av Gudrun-feltet og PL025
Rettighetshaverne i produksjonslisensene 025 framgår av Tabell 2.1, sammen med de respektive eierandelene. Equinor er gitt ansvar som operatør.
Tabell 2.1 Rettighetshavere og eierandeler for Gudrun – PL025
Navn, selskap Selskapets andel [%]
Equinor Energy AS 36
Neptune Energy Norge AS 25
OMV (Norge) AS 24
Repsol Norge AS 15
2.2 Reservoarforhold
Gudrun produserer olje fra sandstein av senjura alder i Draupneformasjonen, og gass fra Huginformasjonen av mellomjura alder. Reservoarene er komplekse, og det er knyttet usikkerhet til sandutstrekning og konnektivitet, spesielt i
Draupneformasjonen. Reservoarene ligger på 4000-4700 meter dyp og har moderat kvalitet.
Produksjonen fra Gudrun har begynt å avta. Gudrun fase II-prosjektet har som mål å øke oljeutvinningen ved å utforske nye boremål, endre dreneringsstrategien og sette i verk andre tiltak for å øke utvinningen (IOR). Rettighetshaverne vurderer å fase inn det nærliggende funnet 15/3-4 (Sigrun).
2.3 Boring og brønndesign
Som nevnt innledningsvis i søknaden søkes det om årlig boring av 5 brønner. Det totale planlagte scopet på Gudrun omfatter:
• 2 oljeprodusenter er planlagt til Draupne 3 formasjon
• 2 vanninjektorer til Draupne 3 for trykkstøtte til nye og eksisterende Draupne 3 brønner
• 2 Utsira vann produsenter for å skaffe vann til injeksjonen.
o Korte brønner til ca 730 m under havbunn. Bores med sjøvann i seksjonene over Utsira og lett WBM som displaces til brine i Utsira
• En Draupne 1 gass/kondensat produsent
• En Hugin gass produsent
En typisk brønn på Gudrun er boret i fem seksjoner, ref. Figur 2.2 (oljeprodusent). Figur 2.3 og figur 2.4 viser henholdsvis en typisk vannprodusent og vanninjektor-brønn.
Seksjonene er planlagt som følger:
- 36” seksjon med 30” conductor fra havbunn til ca 300 mMD - 26” seksjon med 20’’ casing til ca 1030 mMD
- 17½» / 16» seksjon med 14” / 13 3/8” casing til ca 2750 mTVD (3000-4000 mMD) - 12 ¼» seksjon med 10 ¾” x 9 7/8” casing til ca 4000 mTVD (4500-6500 mMD) - 8½» seksjon til TD på ca 4300 m TVD (4800-6800 mMD)
De nedre seksjonene 17 ½’’, 12 ¼’’, og 8 ½’ planlegges boret med oljebasert væskesystem. Disse væskesystemene inneholder hovedsaklig gule og grønne kjemikalier, med unntak av enkelte, få røde kjemikalier. Kjemikaliene som inngår i de ulike systemene er beskrevet mer i detalj i kapittel 3.
Etter boring med oljebasert slam, vil reservoarene bli komplettert. Draupne 3 produsentene vil bli komplettert med Sandskjermer som gir mulighet for opprensking av OBM og filterkake uten å strømme væska gjennom skjermene.
Pakningsvæske etterlates i brønnen i påvente av opprensking. Dersom reservoartrykket er lavt, vil det bli injisert N2 i tubing for å muliggjøre tilbake strømning av brønnene. Utsira vann produsentene skal gruspakkes. Reservoarseksjonen bores med lett WBM og gruspakkes i saltvannsoppløsning. Testing vil vise om det er behov for syrestimulering eller
kjemikalieoppløser for å fjerne filterkaka. Øvre komplettering blir kjørt i pakningsvæske. Draupne 3 injektorene skal fraktureres. Reservoarseksjonen blir boret med OBM og displaced til tung saltvannsoppløsning (Cs/K format) etter at liner er installert og sementert. Selve frac operasjonen blir utført med X-link gel. Øvre komplettering blir kjørt i pakningsvæske.
Væskeleverandør og sementleverandør er Halliburton.
Figur 2.2 Typisk brønndesign for olje produsent
Figur 2.3 Typisk brønndesign for Utsira vannprodusent
Figur 2.4 Typisk brønndesign for Draupne 3 vanninjektor
1.58 sg OBM 1.48 sg OBM
Åsgard Fm.
Draupne 4 Fm.
Draupne 3 Fm.
Dr. 4.2 fm.
Dr. 4.1 fm.
Dr. 3.4 fm.
Dr. 3.3 fm.
Dr. 3.2 fm.
Dr. 3.1 fm.
RKB-MSL = 63.90 m
MEAN SEA LEVEL @ 63.90m MD/TVD_RKB
MUD LINE @ 172.90m MD/TVD_RKB MAIN DECK @ 37.40m MD/TVD_RKB WELL HEAD @ 34.63m MD/TVD_RKB Well Head = 2.77 m
Air Gap = 26.50 m
Water Depth = 109.00 m
Eqinor 15/3-A-10
Gudrun Phase II – Draupne 3 Water Injector Well Schematic
SI ZE DATE DRAWN
REV
A-3 26/02/2019 David LOWTON
1 1 of 1
Standardized
Upper Completion Ref: Standard Injector GL2385
Well Completion Equipment I1 5-½ Tbg in 9-⅞ " Csg
CONDUCTOR 30" 457.00#, X-56, RL-4 HC DS
@ 325m MD_RKB / 325m TVD_RKB 36.000" Hole Section
SURFACE Csg. 20" 133.00#, N-80m TSH ER
@ 1042m MD_RKB / 1020m TVD_RKB / 18° incl.
24.000" Hole Section
INTERMEDIATE Csg. 13-⅜" 72.00#, P-110, Vam21 CWD
@ 3572m MD_RKB / 2789m TVD_RKB / 53° incl.
17.500" Hole Section
PRODUCTION Csg. 9-⅞" 66.40#, P-110, Vam21 CWD
@ 5317m MD_RKB / 3996m TVD_RKB / 0° incl.
12.250" Hole Section
TOC @ 4917m MD_RKB / 3618m TVD_RKB TOC @ 3372m MD_RKB / 2670m TVD_RKB
TOC @ 173m MD_RKB / 173m TVD_RKB TOC @ 37m MD_RKB / 37m TVD_RKB
Ratcheting Wireline Re-Entry Guide 5-½ Downhole P&T Gauge Mandrel (Tbg) 5-½ Down Hole Safety Valve 5-½
1.10 sg NaCl Brine
Control Line Key DHSV Control Line [¼
DHPTG TEC Line [¼
5-½ x 9-⅝ Cable Clamps RKB-WH = 34.63 m
ROTARY KELLY BUSHING
Draupne 3 fm. fluid gradients Initial Oil = 0.0577 bar/m @ 788 bar Depleted Oil = 0.0484 bar/m @ 350 bar Water = 0.1047 bar/m
XMT
LMV UMV
KWV
PWV SWAB
Flow Spool
Tubing Hanger 5-½
Starter Head Multi-Bowl 18-¾ Casing Hanger 20"
Casing Hanger 13-⅜"
Casing Hanger 10-¾"
DHSV
Production Packer 9-⅞ x 5-½
LINER 7 .00#, 13CrS-110, Vam TOP HC
@ 5601m MD_RKB / 4280m TVD_RKB / 0° incl.
Sump Packer 7" x 4"
Sand Screen 3-½"
Safety Shear Sub 3-½"
Large Bore Flapper Valve 3-½"
Gravel Pack Assembly 7" x 4"
Seal Assembly 4"
Blank Pipe 3-½"
Gravel Pack Seal Bore Packer 7" x 4"
Isolation Seal Assembly 4"
Blank Pipe 3-½"
Glass Plug 5.87" x 3.00" TDP-3 Isolation Packer 7" x 4"
Production Liner Hanger 7"
8.500" Hole Section
Depth m MD_RKB [m TVD_RKB]
Initial [bar]
Exp.
[bar]
Pressure Max.
[bar]
Min.
[bar]
5498
[4177] 784 489 607 377
5514
[4193] 784 649 701 596
5569
[4247] 787 451 502 400
5355 [4034]
780 780 780 764
5599 [4278]
5393 [4072]
5433 [4112]
- - - -
30 m55 m143 m
TOC @ 5287 m MD_RKB / 3666m TVD_RKB
Btm Shot @ 5595 / 4274 m_MD/TVD_RKB Top Shot @ 5550 / 4229 m_MD/TVD_RKB 69 shots/m (21 shots/ft) Big hole charges
20/40 Ceramic Resin Coated Proppant
2.4 Bunnforhold og biologiske ressurser
Sedimentet i regionen består hovedsakelig av sand. I den sørlige regionen er det påvist noe mer fin sand og litt mindre finstoff i sedimentet sammenlignet med de sentrale og nordlige regionene. Det er gjennomført grunnundersøkelser på området for plattform på Gudrun, og Gudrun inngår i Region II for den 3.årlige miljøovervåkningen.
Bunndyrssamfunn
Bløtbunnfauna i de åpne havområdene i Sleipnerområdet der Gudrun også ligger, består i hovedsak av dyr og bakterier som er avhengige av å få tilført næring i fra øvre vannlag. Bunnfaunaen består normalt av artsrike samfunn som domineres av flerbørstemark, men det er også høy forekomst av skjell, krepsdyr og pigghuder.
Faunaen er en viktig næringskilde for bunnlevende fisk som hyse og rødspette.
Plankton
Viktige planteplankton i området er grønnalger, kiselalger og dinoflagellater. Primærproduksjonen av planteplanktonet foregår i de øverste 30 – 50 meter av vannmassene, og er størst under våroppblomstringen i
mars/april, med mindre topp under høstoppblomstringen i september/oktober. Dyreplanktonet i Nordsjøen domineres av hoppekreps, hvorav raudåte er den vanligste arten. De største mengdene med raudåte er i de øvre vannlag og opptrer fra mars og utover. I mai kan hoppekreps utgjøre 80 – 90 % av dyreplanktonets biomasse, og er den viktigste arten for dyreplanktonspisende fisk i denne delen av Nordsjøen. I august vil bestanden av raudåte minke, og i oktober er den nesten forsvunnet helt.
Fiskeriressurser
Områdene i vestskråningen av Norskerenna og bankområdene vest for denne har tradisjonelt vært meget viktige fiskeområder. I dette området foregår det industrifiske av for eksempel øyepål, komule og tobis for
oppmaling til fiskemel og fiskolje. I det sentrale Nordsjøen avløses den voksne silda av ungsild, brisling forekommer og torskefiskene domineres av hvitting og hyse. Store deler av dette området er generelt mindre fiskerikt
enn lenger nord, og det er preget av lav årlig primærproduksjon. I øst, med dybder på 50 – 100 meter er det oppvekstområder for sild og torsk, og viktige tobisområder.
I konsekvensutredningen for Gudrun er det vist at det foregår fiske etter tre hovedgrupper fisk i området, artene sild, makrell og hestmakrell. Fisket er ikke stedbundet da fangstområdene varierer fra år til år avhengig av hvor innsiget av fisk finner sted.
Sjøfugl og sjøpattedyr
Nordsjøen er et viktig område for sjøfugl, som generelt oppholder seg tett ved kyststripa og i de sentrale deler av Nordsjøen gjennom hele året. Det finnes sjøfugl spredt over store deler av Nordsjøen i myteperioden (juli – oktober), men også i vinterhalvåret er overvintringsbestanden av lomvi spredt over store deler av året.
Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer sel og hval. Både havert og steinkobbe, som er selarter, finnes her.
Det er også observert hvalarter i området. Noen av artene har fast tilhold her, men flertallet er mer sporadiske gjester i norske farvann. Nise og spekkhogger er de mest kystnære artene.
3 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks
3.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals.
Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon. Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort.
På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Equinor vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp.
3.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Måleprogrammet er en del av Equinor sitt styringssystem, ARIS. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.
3.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av gule og grønne kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt, gult og grønt stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.
Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler
• Utboret kaks
• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Tabell 3.1 viser omsøkt årlig forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av fem brønner.
Det er tatt utgangspunkt i 5 brønner ved bruk av vannbasert borevæske, kompletteringsvæske og sementering. For oljebasert borevæske er det lagt til grunn estimater for 4 brønner som følge av boring av vannprodusentbrønn kun vil medføre bruk av vannbaserte borevæsker. Alle kjemikaliemengdene er lagt til en sikkerhetsfaktor på 25 %.
Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er nærmere beskrevet i kapittel 3.3.2.
Tabell 3.1 Omsøkt årlig forbruks- og utslippsmengder ved omsøkt boreaktivitet
Omsøkt årlig forbruk og utslipp ved inkludering av produksjonsboring til Gudrun-feltet
Forbruk stoff i grønn kategori (tonn)
Utslipp stoff i grønn kategori (tonn)
Forbruk stoff i gul kategori (tonn)
Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
Forbruk stoff i rød kategori (tonn)
Utslipp stoff i rød kategori (tonn)
Forbruk stoff i svart kategori (tonn)
Utslipp stoff i svart kategori (tonn) Gul Gul,
Y1 Gul,
Y2 Gul Gul, Y1
Gul, Y2 Bore- og brønnkjemikalier - kategori A inkl.
OBM 32562 5152 7923 972 221 215.3 0.260 0.163 471 0 0 0
Hjelpekjemikalier kategori F (inkl.
kjemikalier i lukket system) 27 14 3 4 0 1.8 0.191 0 39 0 1.2 0
Totalt 32589 5165 7926 976 221 217.1 0.450 0.163 510 0 1.2 0
3.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder
Tabell 3.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori fordelt på bruksområde.
Tabell 3.2 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder
Forbruk stoff i grønn kategori (kg)
Utslipp stoff i grønn kategori (kg)
Forbruk stoff i gul kategori (kg)
Utslipp stoff i gul kategori
(kg) Forbruk
stoff i rød kategori (kg)
Utslipp stoff i rød kategori (kg)
Forbruk stoff i svart kategori (kg)
Utslipp stoff i svart kategori (kg) Gul Gul, Y1 Gul, Y2 Gul Gul, Y1 Gul, Y2
Vannbasert
borevæskekjemikalier 4071019 4071019 169966 0 0 169966 0 0 0 0 0 0
Oljebaserte
borevæskekjemikalier 17911351 0 7073344 843705 185877 0 0 0 470795 0 0 0
Oljebaserte
kompletteringsvæske 2595502 0 286206 6992 0 0 0 0 0 0 0 0
Sementkjemikalier 7957886 1080592 338350 117979 35591 45366 260 163 0 0 0 0
Riggkjemikalier
27159 13793 2986 3855 0 1817 191 0 38835 0 1165 0
Støttekjemikalier 26214 0 54917 3119 0 0 0 0 0 0 0 0
Totalt 32589130 5165404 7925769 975649 221468 217149 450 163 509630 0 1165 0
3.3.1.1 Planlagt brukte kjemikalier
En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.
De fleste kjemikaliene som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien gul Y1, og anses å ha akseptable miljøegenskaper. Vedlegg B oppsummerer miljøvurderingen for de kjemikaliene som er klassifisert gul Y2, rødt eller svart.
Vannbasert borevæske:
Det planlegges å bruke en enkel glykolbasert vannbasert borevæske der det gule produktet er GEM GP er viktig i borevæsken for å hindre at borevæsken reagerer med formasjonen det bores i.
Oljebasert borevæske:
Totalt seks gule kjemikalier er planlagt benyttet, et i Y2-kategori (Duratone E). Det er videre kun planlagt å benytte ett rødt kjemikalie i borevæsken (BaraFLC IE 513 eller Geltone II). Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av denne borevæsken.
Kompletteringskjemikalier:
Det planlegges å benytte gule og grønne kompletteringskjemikalier. Ingen av kompletteringskjemikaliene er i Y2- kategori.
Sementkjemikalier:
Det planlegges å bruke ti kjemikalier i gul kategori, der to er i Y2-kategori (SCR-100L NS og Halad-300L NO). De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt.
Riggkjemikalier:
Det planlegges å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Ingen riggkjemikalier er i Y2-kategori.
3.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon.
Equinor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 3.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk fra Rowan Stavanger, samt en opsjon på
ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på 30000 liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere 10 000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene.
De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
Tabell 3.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon.
Tabell 3.3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon
3.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk
Tabell A-1 og A-2 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av vannbasert og oljebasert borevæskekjemikalier i henhold til planlagt boreprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. Ved bruk av oljebasert borevæske vil det ikke være utslipp. Støttekjemikalier til gjennomføring av boring er gittt i Tabell A-6 i Vedlegg A.
Valg av borevæsketype og slamsystem varierer mellom de ulike seksjonene avhengig av behov. De nedre seksjonene, 17
½’’, 12 ¼’’ og 8 ½’ planlegges boret med oljebasert væskesystem.
Bruk av oljeslam er en nødvendighet, da dette gir bedre formasjonsstabilitet og mindre friksjon. Boring av tidligere produksjonsbrønner i Gudrun-området har vist utfordringer med formasjonsstabilitet i noen formasjoner. Utfordring øker med vinkel, og oljebasert slam er en god løsning for å stabiliser disse formasjoner under boring og kjøring av
kompletteringsutstyr. Kjemikaliene i de oljebaserte borevæskesystemene er hovedsakelig klassifisert som gule og grønne på miljø, med unntak av et par kjemikalier klassifisert som røde.
Det er fokus på gjenbruk i selskapet og utslipp av bore- og kompletteringsvæske skal i størst mulig grad begrenses ved gjenbruk og resirkulering. Borevæske brukt i brønn kan under operasjoner kontamineres med sement eller additiver slik at borevæsken havner utenfor spesifikasjonen og ikke kan rekondisjonere for gjenbruk. Vannbaserte borevæsker brukt i brønn, som ikke kan gjenbrukes og som ikke er oljekontaminert, rutes til sjø.
Ved oljevedheng <1 vol % olje på kaks fra operasjoner med vannbasert borevæske slippes returnert kaks med vedheng av vannbasert borevæske til sjø, ihht. aktivitetsforskriften §68 og egen styrende dokumentasjon.
Topphullseksjonene vil bli boret før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og høyviskøse piller med retur til havbunnen. Før boring av 17 ½’’, 12 ¼’’- og 8 ½’’-seksjonene vil stigerør og BOP installeres. I disse seksjonene er det planlagt å bore med oljebasert borevæske. Borekaks returneres til overflaten gjennom innretningens stigerør, renses og separeres over shaker, og sendes til land for avfallshåndtering. Dersom oljebasert borevæske benyttes er dette vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for disse seksjonene i brønnen.
Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske:
• 17 ½’’, 12 ¼’’ og 8 ½’’-seksjonen i brønnene er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoarene og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med bore- og datainnsamlingsstreng.
Begrunnelse for bruk av produkt i rød kategori i det oljebaserte borevæskesystemet:
• Geltone II eller BaraFLC IE 513 er nødvendig for å bidra til viskositets- og suspensjonsegenskapene til borevæsken. Geltone II er et produkt bestående av organofil leire som forholder seg stabilt ved et bredt temperaturområde.
3.4.1 Kompletteringsvæsker
Tabell A-5 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av kompletteringskjemikalier.
For Draupne 3 (Dr3) brønner kjøres nedre del av kompletteringen (sandskjermer) i siktet borevæske. Øvre del av brønnen fortrenges deretter til partikkelfri væske (pakningsvæske som er saltlake med nødvendig egenvekt). Ved fortrengning fra oljebasert borevæske til partikkelfri pakningsvæske brukes såpe/avfettingspille som skillevæske mellom den oljebaserte borevæsken og partikkefrie pakningsvæske. Såpe/avfettingspill og oljeforurenset saltlake/pakningsvæske returneres til land for deponering. Øvre del av kompletteringen kjøres i pakningsvæske. Dersom man måler lavt reservoartrykk, fortrenges deler av tubingen til nitrogen for å muliggjør strømning av brønnen.
For Utsira vannprodusentene kjøres skjermene inn i lett vannbasert borevæske. Brønnen gruspakkes i saltløsning. Testing vil vise om det er behov for å legge inn en syre eller kjemikalie til å løse opp filterkaka. Deretter kjøres øvre komplettering i pakningsvæske. Ved fortrenging av vannbasert borevæske slippes skillevæske og overskytende saltlake som har vært i brønnen til sjø. Avhengig av klassifisering på kjemikalier som må brukes for å løse filterkaka, vil disse eventuelt tas til land for deponering.
For Dr3 vanninjektorer kjøres liner inn i OBM. Etter at liner er sementert på plass, skiftes OBM ut med Cs/K format saltoppløsning som skjermene kjøres inn i. Frakturering blir utført med X-link gel, med Cs/K format saltoppløsning som holder tilbake brønntrykket. Etter at brønnen er sikret med dyp barriere, fortrenges brønnen til pakningsvæske som øvre komplettering blir kjørt inn i.
3.4.2 Sementkjemikalier
Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnene. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.
Planlagte utslipp ved sementering skjer i forbindelse med sementering av lederør og overflaterør. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en margin som sikrer at alle hulrom i forbindelse med boret hull fylles opp. Den resterende mengden
vil gå til utslipp på havbunnen. De ulike sikkerhetsmarginene som er lagt inn i forbindelse med de planlagte sementeringsjobbene og utslipp til sjø er beregnet som følger:
• Ved lederør vil 50 % av teoretisk ringromsvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen
• For overflate foringsrør beregnes utslipp av 25 % av teoretisk ringromsvolum fra brønn til sjø
I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet ned i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Man regner med 300 liter med vaskevann per jobb.
Vaskevann fra rengjøring/nedspyling av sementenhet slippes til sjø for å unngå plugging av lukket avløpssystem pga.
størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette.
For brønnen er det tatt høyde for 36" lederør, 20’’ overflaterør x 13 3/8" foringsrør og 9 5/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av hovedbrønnen og sidesteg.
I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann.
På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:
• Lederør: 200 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Forings- og avhengningsrør: 150% av teoretisk ringromsvolum
En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp.
For utslipp til sjø regner man:
• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull
I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.
Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette.
Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.
3.4.3 Riggkjemikalier
Riggkjemikalier er kjemikalier som benyttes i på riggen og som er rapporteringspliktig ihht aktivitetsforskriften §62. Disse er inkludert i oversikten over omsøkte kjemikalier i Vedlegg A, tabell A-4. Riggkjemikaliene går inn under kategorien F;
hjelpekjemikalier.
Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 3.3.
Vaskekjemikalier
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene.
Gjengefett
Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske.
BOP-væske
BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP- systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).
3.4.4 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Retningslinjer for når og i hvilke mengder og konsentrasjoner
beredskapskjemikaliene skal brukes foreligger.
3.4.5 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
3.4.6 Utslipp av oljeholdig vann
Oljeholdig vann slippes til sjø etter rensing. Vann fra skitne områder rutes til sloptank og blir renset før utslipp via riggens sloprenseanlegg. Vann fra ‘’skitne områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert i forbindelse med vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier. Oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 ppm blir sluppet til sjø fra renseanlegget. De vannvolum som ikke kan behandles ombord, sendes til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Drenasjevann fra rene områder på riggen rutes til sjø uten rensing.
3.4.7 Oljeholdige brukte kjemikalier
På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forekomme behov for utslipp av vannbaserte bore- og brønnkjemikalier som er oljeforurenset. Før utslipp av disse kjemikaliene vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm.
3.4.8 Vaskevann fra boreoperasjoner på rigg
På riggen er det mye hydraulisk utstyr med hydraulikkoljer i lukket system. Vask av dekk og nedspylling av utstyr vil rive med små rester hydraulikkolje og borevæsker med vaskevannet til lukket avløp. Etter endt operasjon vil mindre volumer av piller og væsker (LCM, viskøse piller) kunne være igjen på tanker og i pit’er, og sementrester på vegger i sement unit. Det er krav om vask av pit’er og tanker ved skifte av væskesystem og for å forhindre plugging av rørsystem og utstyr om bord på riggen. Vask genererer en betydelig økning av disse volumene. Dette vaskevannet med rest av mindre mengder kjemikalier i grønn og evt gul miljøklasse samles via avløpssystemet i sloptanker.
3.5 Utslipp av borekaks
Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av en Gudrun-brønn er vist i tabell 3.4 under.
Tabell 3.4: Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks
4 Planlagte utslipp til luft
4.1 Utslipp ved kraftgenerering
Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på representativ rigg er estimert til 20 tonn per døgn.
Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering og boring av brønn, er gitt i tabell 4.1. Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Hvordan dette påvirker estimatet gitt under vil fremkomme / opplyses om ifbm årsrapport for operasjonen.
Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOx- utslipp hvor standardfaktor fra særavgiftsforskriften er benyttet.
Tabell 4.1 Estimert utslipp til luft for den planlagte operasjonen
Dieseldrevne motorer
Diesel CO2 NOx nmVOC SOx
Mengde forbrukt
OLF
Faktor Utslipp Særavgifts-
forskriften Utslipp OLF
Faktor Utslipp Utslipps-
faktor Utslipp
[tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]
Forbruk og utslipp per
døgn 20 3,17 63,4 0,054 1,08 0,005 0,1 0,000999 0,01998
Anslått for 365 døgn
(per år) 7300 - 23141 - 394,2 - 36,5 - 7,293
(fra-til) [m ] [m3] [m3] [tonn]
36 173 - 325 152 WB Spud 570 100 300 Utslipp til sjø
26 325 - 1030 705 WB Spud 745 242 726 Utslipp til sjø
26 325 - 1030 0
WB KCl/Glycol/POL
- Displ.mud
544 0 0 Utslipp til sjø
17 1/2 1030 - 4135 3105 OBM 0 482 1446 Til land
12 1/4 4135 - 6520 2385 OBM 0 181 543 Til land
8 1/2 6520 - 6733 213 OBM 0 8 24 Til land
8 1/2 6520 - 6733 0 OBM/Displ.mud 0 0 0 Til land
Totalt - 6560 - 1859 1013 3039 -
Hullseksjon
Dybde m (MD)
Seksjons- lengde
Type borevæske-
system
Kakshåndtering (utslipp til sjø, sendt
til land etc.) Utslipp av
borevæske til sjø
Kaks generert
4.2 Diffuse utslipp fra boring
Diffuse utslipp fra boring er mer eller mindre kontinuerlige, små utslipp av naturgass, hovedsakelig under komplettering og rekomplettering av brønner når man opererer i oljeførende lag. Faktor for diffuse utslipp er gitt i NOROG retningslinjer 044 Tabell 25, og er basert på utslipp av gasser per brønn. Ihht. veilederen rapporteres diffuse utslipp pr ferdig komplettert brønnbane, dvs. det året brønn ferdigstilles og overleveres drift.
4.2.1 Rapportering av diffuse utslipp
Diffuse utslipp rapporteres i årsrapport etter bransjestandard. Utslipp til luft rapporteres etter faktorer fra Norsk olje og gass, ref. Tabell 4.2.
Tabell 4.2 Diffuse utslippskilder og utslippsfaktorer (NOROG)
Diffuse utslippskilde nmVOC [g/Sm3] CH4 [g/Sm3]
Utslipp fra boreoperasjoner (tonn/brønn) 0,55 0,25
4.3 Utslipp av NOx
Kraftbehovet for feltet anses å være stabilt som omsøkt her under boring med semi-rigg. På bakgrunn av dette søkes det om en mengde utslipp av NOx på 395 tonn per år.
4.4 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft
Hovedkilden til luftutslipp i dette boreprosjektet vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO2- utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt.
5 Avfallshåndtering
Alt næringsavfall og farlig avfall håndteres av avfallskontraktøren SAR.
Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges, godkjennes av Equinor. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være en miljømessig sikker behandling samt å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass’
anbefalte avfallskategorier.
Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene vil bli avvikshåndtert og ettersortert på
land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
Equinor arbeider kontinuerlig med å forbedre deklarering av avfall som foretas offshore. Fra og med 1. mai 2016 gikk Equinor over til elektronisk deklarering av farlig avfall.
5.1 Håndtering av borekaks
Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land. Oljeholdig kaks sendes til land og behandles på godkjent anlegg for deponering. Kaks blir behandlet slik at olje, vann og fast stoff separeres. Baseoljen fra vedheng på kaks blir gjenvunnet og kan benyttes i ny oljebasert borevæske eller som drivstoff.
5.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.
6 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp
For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen:
• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø
• Tankkapasitet for oljeholdig vann
• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier
• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier
• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem
• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø
7 Miljørisiko- og beredskapsbehov for boreaktiviteten
Equinor gir i dette kapittelet sin vurdering av miljørisiko og forslag til beredskapsløsning for planlagt boreaktivitet på Gudrunfeltet og hvilke forutsetninger disse er gjort på grunnlag av.
Gudruns miljørisikoanalyse ble utarbeidet i 2013 av Lloyds Register. Som en hovedregel skal gyldigheten av et felts miljørisikoanalyse vurderes hvert 5. år, eller ved større endringer på feltet. Vurderingen av gyldighet ble utsatt i påvente av resultatene fra nytt forvitringsstudie av Gudrun-olje.
Tabell 7.1 nedenfor viser en sammenligning av nøkkelinformasjon som påvirker beregning av miljørisiko og beredskapsbehov på Gudrunfeltet:
Tabell 7.1 Sammenligning av nøkkelinformasjon for Gudrunfeltet fra 2012/2013 og 2019
Parameter Gudrun 2012/2013 Gudrun 2019 Kommentar
Oljens egenskaper Basert på
forvitringsstudie utført i 2012
Basert på
forvitringsstudie utført i 2019
Noen viktige endringer i oljens egenskaper Totalfrekvens for
utblåsning
(normalår/høyaktivitetsår)
5,0E-04 / 1,3E-03 4,3E-04 / 1,2E-03 Noe lavere frekvens, men ikke signifikant lavere Utblåsningsrate 14200 m3/d (vektet rate) 5900 m3/d (vektet rate),
6100 m3/d (P90 rate)
Signifikant reduksjon i rate
Fordeling utblåsning overflate/sjøbunn
79 % / 21 % (normalår) 78 % / 22 %
(høyaktivitetsår)
76 % / 24 % (normalår) 86 % / 14 %
(høyaktivitetsår)
Noe endret fordeling
Programvare for oljedriftsimulering
Oscar 6.2 Oscar 10.0.1 Oppdatert programvare
gir større influensområde ved sjøbunnsutslipp
Som følge av oppdatert forvitringsstudie, oppdatering av programvare og generell oppdatering av datasettene for VØKer er det behov for å gjøre en oppdatering av miljørisiko- og beredskapsanalysen. Metodikken for utarbeidelse av
miljørisikoanalyser er i en overgangsfase mellom MIRA og ERA-Acute. Det er en forventning fra Miljødirektoratet at nye miljørisikoanalyser skal gjennomføres med ERA-Acute som metode. ERA-Acute som metode er forventet klar til bruk i Q4 2019. Oljedriftsimuleringer som brukes som input til både miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse kan gjennomføres før ERA-Acute er klar til bruk.
Det vurderes likevel at kommende produksjonsboring på Gudrun er dekket av eksisterende miljørisiko- og
beredskapsanalyse. Dette som følge av de reduserte ratene på feltet vil gi lavere miljørisiko. Det forventes at de reduserte ratene vil også gi et redusert beredskapsbehovet på Gudrunfeltet, men til nye analyser foreligger forholder Equinor seg til eksisterende beredskapsplan for Gudrunfeltet.
8 Konklusjon
Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Equinor det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.
Vedlegg A
Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier
Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene.
Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier.
Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske
Tabell A-2 Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske
Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier
Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av kompletteringskjemikalier
Tabell A-6 Totalt forbruk og utslipp av støttekjemikalier til boring
Vedlegg B
Miljøvurdering
Vedlagt er miljøvurdering for kjemikaliene som er klassifisert gul Y2, rødt eller svart.
Handelsnavn Miljøvurdering
BaraFLC IE-513 Bara FLC IE -513 (Rød) benyttes for filterkontroll i oljebasert borevæske.
Produktet er lite akutt giftig for marine organismer og er ikke bioakkumulerende.
Derimot brytes det sakte ned i omgivelsene dersom utslipp til sjø.
Duratone E Duratone E (Gul Y2) - er en blanding av organisk leire løsemiddel og leire.
Produktet er lite løselig i vann og benyttes hovedsakelig i oljebasert slam.
Duratone E vil enten være løst i baseoljen eller settle ut og synke til bunns i på samme måte som andre organiske leirer. Løsemidlene er lett nedbrytbare og vil mineraliseres, men selve organoleiren er sakte nedbrytbar og vil kontaminere havbunn. Det forventes ikke giftighetseffekter eller fare for bioakkumulering ved mindre utslipp.
Geltone II Geltone II (Rød) - er en tung organisk leire. Materialet kan beskrives som fine leirpartikler iblandet kvartinære ammoniumforbindelser. På denne måten blir leirpartikkelen dekket med upolare alkaner slik at komplekset blir uløselig i vann og dispergerbar i baseolje. Geltone II brukes bare i oljebasert slam der
kjemikaliet enten er løst i baseoljen eller settler ut og synker til bunns i det mediet produktet befinner seg i. Dersom kjemikaliet slippes til sjø, vil det synke til bunns. Produktet er klasset som Rødt og vil bare langsomt brytes ned i sjø eller sediment. Produktet er ikke akutt giftig eller akkumulerende.
Halad-300L NO Halad-300L NO (gul Y2) inneholder omlag 7 % virkestoff, resten er ferskvann og brukes under sementering. I det gule stoffet er en liten andel et biocid, som skal forhindre vekst av mikrober. Selv om biocidet er giftig ovenfor alger og skalldyr, er biocidet biologisk nedbrytbart. Det resterende andel gult stoff i kjemikalet er ikke giftig og ikke bioakkumulerende, men det brytes langsomt ned. 10% av forbruket antas å gå til sjø sammen med vann og sement. Akutt miljøeffekt av utslippet av dette kjemikalet vil i fortynnet tilstand være lav, men vil medføre noe utslipp av polymerer med lav bionedbrytbarhetsevne (Y2), dvs generell kontaminering. Ingen giftigeffekter.
SCR-100L NS SCR-100 L NS (gul Y2) er ikke biologisk nedbrytbar og dermed på substitusjonslisten. For øvrig er kjemikaliet biologisk inert ved å ikke bioakkumulere eller være giftig slik at miljørisiko vil være knyttet til marin kontaminering. Produktet brukes i sementblandinger og blir fanget i herdet sement slik reell miljøeksponering er liten.
Shell Tellus S2 VX 32 Shell Tellus S2 VX 32 (svart) er hydraulikkvæske til bruk i lukka systemer. Svart miljøfareklasse grunnet lav bionedbrytbarhet, høyt akkumuleringspotensiale og en del additiver uten tilstrekkelige miljødata.
