Utslippssøknad Liatårnet avgrensningsbrønn
!"
!"#$ ""$
#
#$%&&&&#%!'&
&
$" %&"&" '(
#)*'+,))-..)./)$ 00 ,11
2 % '( 0
Utslippssøknad
Innholdsfortegnelse
1 Sammendrag 1
2 Forkortelser 3
3 Overordnet ramme for aktiviteten 4
4 Generell informasjon 5
4.1 Generelt om lisensen 5
4.2 Geografisk lokasjon 6
4.3 Borerigg 8
5 Aktivitetsbeskrivelse 9
5.1 Boreplan 9
5.2 Boreprogram 10
6 Utslipp til sjø 12
6.1 Valg og evaluering av kjemikalier 12
6.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø 12
6.3 Borekjemikalier 14
6.4 Sementeringskjemikalier 15
6.5 Hjelpe-/riggkjemikalier 16
6.5.1 Riggvaskemiddel 16
6.5.2 BOP væske 17
6.5.3 Gjengefett 17
6.5.4 Kjemikalier i lukket system 17
6.5.5 Kjemikalier i brannvannsystemer 18
6.6 Rensing og utslipp av oljeholdig vann 18
6.7 Borekaks 18
6.8 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 19
6.9 Beredskapskjemikalier 19
7 Utslipp til luft 20
8 Avfallshåndtering 21
9 Operasjonelle miljøvurderinger 22
9.1 Borevæske og borekaks 22
9.2 Sementeringskjemikalier 22
9.3 Riggspesifikke kjemikalier 23
9.4 Utslipp av oljeholdig vann 23
10 Miljørisiko og beredskap 24
10.1 Akseptkriterier 24
10.2 Inngangsdata for analysene 25
10.2.1 Lokasjon og tidsperiode 25
10.2.2 Egenskaper til oljen 26
10.2.3 Definerte fare- og ulykkessituasjoner 26
10.3 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen 27
10.4 Drift og spredning av olje 27
10.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten 30
10.6 Beredskap mot akutt forurensning 31
10.6.1 Analyse av dimensjoneringsbehov på havet 31
10.6.2 Analyse av dimensjoneringsbehov ved kysten 32
10.6.3 Beredskapsstrategi 32
10.6.4 Forslag til beredskap mot akutt forurensning 33
10.6.5 Systemer for å oppdage utslipp 33
11 Risikoreduserende tiltak 35
11.1 Kjemikalier og substitusjon 35
12 Kontroll, måling og rapportering 37
13 Referanser 38
14 Vedlegg 40
14.1 Kjemikalietabeller 40
14.2 Oversikt over beredskapskjemikalier 46
1 Sammendrag
I henhold til Aktivitetsforskriften §66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Aker BP om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for boring og tilbakeplugging av
avgrensningsbrønn Liatårnet 25/2-22 S i utvinningstillatelse PL 442. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Nordkapp, og tidligste oppstart for leteboringen er januar 2020.
Primært formål med avgrensningsbrønnen er å utføre data innsamling og ta væskeprøver.
Gjeldende søknad gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og oljevernberedskap for operasjonen.
Brønnen er planlagt boret med tre hullseksjoner til et totalt dyp på ca. 1201 m MD RKB. Det skal benyttes sjøvann og bentonitt som borevæske i 42"x36" hullseksjonene og vannbasert borevæske i 26" seksjonen. I 8 1/2" reservoarseksjonen er det planlagt boret med oljebasert borevæske, når BOP og stigerør er installert. I tillegg vil det bli boret et sidesteg med 17 1/2" og 12 1/4"
hullstørrelse. Disse seksjonene er planlagt boret med oljebasert borevæske. Det omsøkes i tillegg om bruk av vannbasert borevæske som alternativ borevæske i 12 1/4" hullseksjonen. Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt. Borekaks med vedheng av vannbasert borevæske vil bli sluppet til sjø, mens borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil bli sendt til land for
avfallsbehandling. En oversikt over omsøkte mengder grønne, gule og røde Kjemikalier er vist i Tabell 1.1.
Tabell 1.1 Oversikt over omsøkte mengder grønne, gule og røde kjemikalier for avgrensningsbrønn Liatårnet 25/2-22 S.
Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering om bord på riggen. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i søknadens Kapittel 7.
Lisensen er lokalisert i den sentrale delen av Nordsjøen, ca. 37 km nord for Heimdal. Korteste avstand til land er 145 km (Austevoll kommune). Vanndypet på lokasjonen er ca. 110 m og sjøbunnen består hovedsakelig av siltig sand. PL 442 er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser boreaktiviteten.
Det ble gjennomført en helårlig miljørettet risikoanalyse for letebrønn 25/2-21, basert på oljedriftsimuleringer med Grane råolje som referanseolje. Informasjon fra letebrønnen tilsier at hydrokarbonfunnet har høyere viskositet enn Graneoljen, og utblåsningsstudien for
avgrensningsbrønnen gir derfor noe lavere utblåsningsrater. Grane råolje er den oljen på norsk sokkel med egenskaper som mest ligner forventet olje og vurdert å være representativ som referanseolje også for Liatårnet avgrensningsbrønn.
Den miljørettede risikoanalysen viste at risikoen tilknyttet den planlagte boreaktiviten er svært lav for alle VØK-grupper og bestander. For sjøfugl på åpent hav og kyst, sel og fisk er det ikke
1 av 46 1 Sammendrag
beregnet sannsynlighet for bestandstap over 1 % og miljørisiko for alle bestander i disse gruppene er dermed null. For strandhabitat er det beregnet miljørisiko på opptil 1 % av akseptkriteriet for skadekategori mindre og moderat. Dette gjelder en strandrute i Solund kommune i alle sesonger, øvrige berørte strandruter har miljørisiko på under 0,5 %. Siden utblåsningsratene for avgrensningsbrønnen er lavere enn letebrønnen og avstanden mellom brønnene er ca. 800 meter er miljørisikoanalysen utført for letebrønnen også gjeldende for avgrensningsbrønnen.
Beredskapsanalysen som er gjennomført for letebrønnen er også gjeldende for
avgrensningsbrønnen. Analysen viser behov for ett NOFO-system i barriere 1 og ett NOFO-system i barriere 2. De to systemene vil være operative innen 24 timer. En oppsummering av resultatene fra miljø- og beredskapsanalysen er gitt i søknadens Kapittel 10.
Aker BP vurderer miljørisikoen ved boring av avgrensningsbrønn på Liatårnet til å være akseptabel.
2 av 46 1 Sammendrag
2 Forkortelser
ALARP As Low As Reasonably Practicable (så lavt som praktisk mulig) BAT Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi) BOP Blow-out Preventer (utblåsningsventil)
DNV GL Det Norske Veritas Germanischer Lloyd
GOR Gas Oil Ratio
FPSO Floating, production, storage and offloading unit (innretning) HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format IMO International Maritime Organisation
MD Measured Depth/Målt Dyp
MIRA Metode for Miljørettet Risikoanalyse MSL Mean Sea Level (havoverflaten) NINA Norsk Institutt for Naturforskning
NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskap
NOROG Norsk Olje og Gass
OSD Oil Spill Detection
OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF oljedriftsimuleringsmodell P&A Plug and Abandon (permanent tilbakeplugging)
PL Produksjonslisens
PLONOR Pose Little or No Risk to the Marine Environment RKB Rotary Kelly Bushing (referansedyp fra boredekk)
RMR Riserless Mud Recovery
ROV Remotely Operated Underwater Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) SVO Særlig verdifulle områder
TD Total Depth
TVD Total Vertical Depth
Tabell 2.1 Forklaring av forkortelser
3 av 46 2 Forkortelser
3 Overordnet ramme for aktiviteten
Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses så langt mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Aker BPs miljøpolitikk er en del av det overordnede styringssystemet for selskapet. Viktigste miljømål er å unngå skade på miljøet gjennom å integrere hensynet til miljø i alle selskapets aktiviteter. For boreaktivitetene er det også etablert operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko knyttet til større oljeutslipp i samsvar med etablert praksis blant operatører på norsk sokkel. Slike større oljeutslipp er dimensjonerende hendelser som danner grunnlaget for analyse av behov for oljevernberedskap.
4 av 46 3 Overordnet ramme for aktiviteten
4 Generell informasjon
I henhold til norsk lovverk søker Aker BP om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven om boring og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 25/2-22 S Liatårnet i utvinningstillatelse PL 442.
Avgrensningsbrønnen skal bores med boreriggen Deepsea Nordkapp.
Gjeldende søknad er utarbeidet i henhold til aktivitetsforskriften, forurensningsloven med tilhørende forskrifter, HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten og Miljødirektoratet sine retningslinjer for søknad om tillatelse til virksomhet. Søknaden omfatter følgende:
• Forbruk og utslipp av kjemikalier - borevæske, sementkjemikalier, riggspesifikke kjemikalier, kjemikalier i lukket system og slopbehandlingskjemikalier, i tillegg til utboret kaks.
• Utslipp til luft - avgasser i forbindelse med kraftgenerering.
• Avfallshåndtering - generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og eventuelt farlig avfall på Deepsea Nordkapp.
• Miljøvurdering av planlagte utslipp - en overordnet vurdering av utslippene.
• Miljørisiko og oljevernberedskap - miljørisiko for natur- og miljøressurser og anbefalt beredskapsløsning og -krav.
• Risikoreduserende tiltak - oversikt over forbruks- og utslippsreduserende tiltak.
• Kontroll, måling og rapportering - rutiner og verktøy for måling og rapportering av forbruk og utslipp.
Utvinningstillatelsen PL 442 i Nordsjøen ble tildelt 15.06.2007 (TFO 2006), og en oversikt over lisenshaverne er vist i Tabell 4.1. Det foreligger ingen spesielle vilkår eller restriksjoner i utvinningstillatelsen eller i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak, som er relevant for søknaden (Olje- og Energidepartementet, 2007, Miljøverndepartementet, 2013).
4.1 Generelt om lisensen
Selskap Andel (%)
Aker BP ASA 90,26
Lotos E&P Norge 9,74
Tabell 4.1 Lisenshavere i PL 442.
5 av 46 4 Generell informasjon
4.2 Geografisk lokasjon
Lisens PL 442 er lokalisert sentralt i Nordsjøen og planlagt borelokasjon for avgrensningsbrønn 25/2-22 S Liatårnet ligger ca. 37 km nord for Heimdal og ca. 71 km sør for Oseberg B.
Avgrensningsbrønnen er lokalisert 850 m nordøst for letebrønn 25/2-20 Liatårnet i samme lisens som ble boret tidligere i år. Letebrønn 25/2-20 måtte avsluttes tidlig og re-spuddes på nytt 25 m fra lokasjonen, dette på grunn av tekniske problemer ved boringen. Liatårnet letebrønn har derfor fått brønnbanenummer 25/2-21, som det er henvist til i dette dokumentet.
Figur 4.1 og Figur 4.2 viser henholdsvis avgrensningsbrønnens plassering i forhold til beredskapsressurser og omkringliggende lisenser. Havdyp og andre relevante avstander fra Liatårnet lokasjonen er oppsummert i Tabell 4.2, og koordinatene for brønnlokasjonen er vist i Tabell 4.3.
Z
Z Z
Z
"
'
"
'
"
'
"
'
"
'
"
'
$
$
$
#
#
31
32
28 19 27
15 16 24
17 26
18 30
25 BALDER FPU ALVHEIM FPSO
OSEBERG B
HEIMDAL
IVAR AASEN GRANE
Stavanger Hoveddepot Fedje
Hoveddepot
Bergen Hoveddepot
212 km 37 km
44 km 71 km
77 km
80 km
108 km 152 km
160 km 176 km
206 km
7°0'E 6°0'E
5°0'E 4°0'E
3°0'E 2°0'E
60°0'N59°0'N
Liatårnet Appraisal PL 442
# NOFO Depot
$ Emergency Preparedness Depot
"
'Hospital
Z International
Z Domestic
Distances Facilities Offshore
to Statfjord B
Figur 4.1 Lokasjon av avgrensningsbrønn 25/2-22 S Liatårnet i Nordsjøen.
6 av 46 4.1 Generell informasjon
C
B E
D
E
D E
3
B C
C
C
B n
3
3 C
E
C
n
3
C
3 E
n
D
B E
C
B C
3
B
3 F
B E
C
D C
3 D
E
B C
C
3 H
n
E F
E F
F
3 C
B E
3
3 E
D C
E
D F
B 3
H
E D
C
F
3 3
B
3 E
C
n D
D
C
B
B
3 E
D
3
D E
n
3
3
3 E
035035
272272
026026
364364 442442 442 B 442 B 460460
784784
822 S 822 S 873873
874874
986986
036036 P2343
P2343
903903
871871 987987
25/6
31/10
26/4 30/12
30/10
25/4 25/1 4/26
30/11
10/1a
25/3
26/1 10/1b
25/5 3/30
Vesterled T 25/2 Vesterled T
Frostpipe Frostpipe
Huldra Gassrør Huldra Gassrør
Langeled Langeled Oseberg Gasstransport
Oseberg Gasstransport
25/2-18 S 25/2-18 S (Langfjellet) (Langfjellet) 25/2-10 S
25/2-10 S (Frigg-GammaDelta) (Frigg-GammaDelta)
30/11-11 30/11-11 S (Madam S (Madam Felle) Felle)
25/2-5 25/2-5 Lille Frøy Lille Frøy 4/26- 1A
4/26- 1A
30/10-6 30/10-6
30/11-9 30/11-9 A (Askja Øst) A (Askja Øst)
30/11-7 30/11-7 (Fulla) (Fulla) 3/30-
3/30- 33
25/2-17 25/2-17 25/1-9
25/1-9 (Litjklakken) (Litjklakken) 4/26- 2
4/26- 2 30/11-930/11-9
S (Askja) S (Askja) 3/30a- 4
3/30a- 4
30/11-5 30/11-5 (Steinbit) (Steinbit) 30/11-13 30/11-13 (Beerenberg) (Beerenberg)
3°0'E 2°40'E
2°20'E 2°0'E
60°0'N59°45'N
Liatårnet Appraisal Discovery (oil) GAS GAS/CONDENSATE OIL
Areas with stratigraphic licensing Aker BP operated licenses Aker BP partner licenses Active licenses
Figur 4.2 Kart som viser PL 442 med Liatårnetprospektet, samt omkringliggende lisenser.
Lokalisering Havdyp og Avstander
Havdyp 110 m
Avstander til land 145 km til nærmeste landområde (Austevoll kommune i
Hordaland), 161 km til Bergen lufthavn
Nærmeste innretninger 37 km til Heimdal, 43 km til Alvheim FPSO
Tabell 4.2 Havdyp og avstander fra 25/2-22 S Liatårnet.
ED50 UTM Zone 31
Breddegrad 59° 52' 51,3206" N Nord/sørkoordinat 6638425 m
Lengdegrad 02° 28' 0,399" E Øst/vestkoordinat 470150 m
Tabell 4.3 Koordinater for avgrensningsbrønn 25/2-22 S Liatårnet.
En borestedskartlegging ble utført av Fugro i området rundt borelokasjonen til letebrønnen Liatårnet i august 2018. Et område på ca. 25 km² i blokk 25/2 ble kartlagt (Fugro, 2018).
Undersøkelsene inkluderte kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og sidesøkende sonar. Resultatene fra havbunnsundersøkelsen viser ingen tegn til skipsvrak eller andre
kulturminner i nærområdet rundt brønnen. Nærmeste infrastruktur er Oseberg gassrørledningen som krysser det sørvestlige hjørnet av undersøkelsesområdet (ca. 2,5 km fra borelokasjon).
Avgrensningsbrønnen er planlagt boret i et kjent område med mye tidligere boreaktivitet, og det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Borestedsundersøkelsen viser at området er dekket av 20-50 cm tykt lag med svært løs sand som overligger enten Vikingbankformasjonen (løs til fast
7 av 46 4.2 Generell informasjon
sand) der den finnes eller direkte sandig leire (Ferderformasjonen). Aker BP vurderer at den planlagte aktiviteten ikke vil ha vesentlige negative konsekvenser rundt borelokasjonen og havområdet forøvrig.
Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare 6. generasjons boreriggen Deepsea Nordkapp, se Figur 4.3 , som eies og opereres av Odfjell Drilling. Deepsea Nordkapp hadde byggeoppstart i 2013 og ble ferdigstilt i 2019, og har DNV GL som klasseselskap. Riggen ble tildelt
samsvarsuttalelse (SUT) 02.05.2019 (Ptil, 2019).
4.3 Borerigg
Figur 4.3 Boreriggen Deepsea Nordkapp.
8 av 46 4.2 Generell informasjon
5 Aktivitetsbeskrivelse
Primært formål med avgrensningsbrønn 25/2-22 S Liatårnet er å utføre data innsamling og ta væskeprøver.
Liatårnetprospektet ligger i Fensal sub-bassenget mellom det nedstengte Øst Friggfeltet og funnene Frigg Gamma og Frigg Delta. Prospektet er i Skadeformasjonen av miocen alder, på ca.
1000 m dyp. Basert på data samlet inn under boring av letebrønn 25/2-21 og områdeerfaring er trykket beregnet til ca. 100 bar og forventet temperatur ca. 30 grader C. Forventet reservoarvæske for letebrønnen er en grunnereliggende versjon av Frigg Gamma oljen som ligger 900 m dypere i Frigg Formasjonen (1900 m), som er en relativt viskøs olje. Olje migrert fra Frigg til Skade
Formasjonen forventes imidlertid å være betydelig mer viskøs, med viskositet ytterligere forhøyet på grunn av biodegrasjon, noe som også er observert på britisk sokkel (Skipper, Captain,
Marineer, Kraken feltene). Data fra 25/2-21 indikerer at viskositeten på oljen ligger i området 200-300 Cp. Blowout & kill simuleringer utført viser at dette vil gi lave rater i en vertikal brønn.
Brønnen vil bli boret til en totaldybde på ca. 1201 m MD RKB. Det er planlagt permanent tilbakeplugging av brønnen før den forlates.
Varighet av operasjonen er estimert til omtrent 35 dager, inkludert prøvetaking. Tidligste planlagte borestart er Q1 2020.
Program for boring av avgrensningsbrønn 25/2-22 S Liatårnet vil bli sendt til Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden.
5.1 Boreplan
Brønnen er planlagt boret som en vertikal brønn. En skisse av brønnbanen er vist i Figur 5.1.
9 av 46 5 Aktivitetsbeskrivelse
Figur 5.1 Brønnskisse for avgrensningsbrønn 25/2-22 S Liatårnet, inkludert sidesteg (A).
Avgrensningsbrønn 25/2-22 S planlegges boret i følgende sekvens:
5.2 Boreprogram
1. 42x36" hullseksjon - bores til ca. 205 m TVD RKB. Seksjonen bores med sjøvann og polymer sweeps. Tyngre vannbasert borevæske plasseres i hullet før 36" x 30" lederør installeres og støpes med sement. Borekaks, polymer sweeps, vannbasert borevæske og overskytende sement slippes ut på havbunnen nær brønnhodet.
10 av 46 5.1 Aktivitetsbeskrivelse
2. 26" hullseksjon - bores fra 205 m TVD RKB til ca. 841 m MD RKB / 840 m TVD RKB.
Seksjonen bores med vannbasert borevæske og riserless mud retur (RMR). Tyngre vannbasert borevæske plasseres i hullet før 20’’ foringsrør installeres og støpes med sement. Borekaks og vannbasert borevæske slippes ut fra riggen, overskytende sement slippes til sjø fra havbunnen. Seksjonen vil ha en vinkel på 8° inklinasjon på 840 m for å fasilitere en lettere kick-off til sidesteget. Deretter installeres BOP på brønnhodet med stigerør fra BOP opp til riggen.
3. 8 1/2" hullseksjon - bores fra 840 m til 1201 m MD RKB/ 1200 m TVD RKB. Seksjonen bores med oljebasert borevæske, da kjerneprøvetaking er planlagt. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske pumpes opp til riggen, separeres fra borevæsken og transporteres til godkjent avfallsmottak på land. Etter datainnsamling plugges brønnen tilbake inn i 20”
foringsrøret, med sement.
4. Et sidesteg (25/2-22 A), med 17 1/2" hullstørrelse, er planlagt boret fra 840 m til 1034 m TVD RKB, omtrent 4 m inn i reservoarseksjonen. Den horisontale seperasjon mellom
brønnbanene forventes å være 6 til 10 m, slik at det vil være god dybdekontroll mellom begge borehullene. Seksjonen bores med oljebasert borevæske med gjenbruk av oljebasert slam fra forrige 8 ½" hullseksjon. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske pumpes opp til riggen, separeres fra borevæsken og transporteres til godkjent avfallsmottak på land.
13 3/8" foringsrør installeres fra havbunn ned til 1034 m TVD RKB og støpes med sement.
5. En kort 12 1/4" reservoarseksjon bores fra 1034 m til maksimalt 1052 m TVD RKB, som er forventet bunn av reservoaret. Seksjonen bores med oljebasert borevæske. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil pumpes opp til riggen, separeres fra borevæsken og transporteres til godkjent avfallsmottak på land. Den oljebaserte borevæske erstattes da av en borevæske med lavt innhold av partikler, før en 9-5/8” sandskjerm installeres i åpent hull.
Prøvetaking av oljen vil bli utført gjennom skjermen. Verktøyet til prøvetaking av oljen vil bli kjørt på en borestreng. Væsken, som renskes ut fra formasjonen vil bli sirkulert ut til riggen i løpet av prøvetakingen med borevæsken i hullet. Borevæsken med filtratet/oljen vil bli behandlet på riggen før væsken transporteres til land for videre behandling, alternativ til destruksjon hos godkjent avfallsmottak på land. Det pågår for tiden testing av forskjellige sandskjermer, samt sandskjermenes evne til at holde tilbake den ukonsoliderte sanden i reservoaret. Om disse sandskjermene ikke kan kvalifiseres, vil alternativ komplettering med gruspakke (gravel pack) bli anvendt. Det er derfor inkludert boring av en 12-1/4”
reservoarseksjon med vannbasert borevæske og kompletteringsvæske som en alternativ løsning.
6. Permanent tilbakeplugging av brønnen (P&A) – Den delen av kompletteringen som strekker seg over takbergarten inne i 13-3/8” foringsrør, vil bli fjernet. En sementplugg vil bli plassert over takbergarten tilbake inn i 13-3/8” foringsrøret og vil utgjøre primær og sekundær barriere, samt environmental plugg/overflate plugg. Alt oljebasert borevæske vil bli sirkulert ut av brønnen og brønnen vil bli fylt med sjøvann før brønnhode fjernes.
Oppsummering av planlagte hullseksjoner, seksjonslengder og kaks generert er vist i Tabell 5.1.
Hullseksjon Borevæskesystem Fra dyp (m MD RKB) Til dyp (m MD RKB) Seksjonslengde (m)
42" x 36" Sjøvann og bentonittpiller 60 60
26" Vannbasert borevæske 205 840 635
8 1/2" Oljebasert borevæske 840 1201 361
17 1/2" - sidesteg Oljebasert borevæske 840 1034 194
12 1/4" - sidesteg Oljebasert borevæske/
alternativt vannbasert borevæske
1034 1052 18
Tabell 5.1 Oversikt over hullseksjoner og lengder for 25/2-22 S og sidesteg (A).
11 av 46 5.2 Aktivitetsbeskrivelse
6 Utslipp til sjø
6.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals.
Det er lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. I henhold til substitusjonsplikten (Produktkontrolloven) vil Aker BP, i samarbeid med våre
leverandører, jobbe for substitusjon av helse og miljøfarlige kjemikalier, jf. kapittel 11.1 Kjemikalier og substitusjon.
For boring av avgrensningsbrønn 25/2-22 S på Liatårnet søkes det om utslipp til sjø av følgende:
6.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø
• Bore- og brønnkjemikalier (borevæske og sementeringskjemikalier)
• Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier som riggvaskemiddel, gjengefett og BOP væske)
• Borekaks
• Andre utslipp (oljeholdig drenasjevann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall)
• Beredskapskjemikalier
Riggen drives med kjemikalier i grønn, gul og svart kategori. Kjemikalier i svart kategori benyttes i lukkede systemer og vil ikke gå til utslipp.
De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper.
Kjemikaliene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen er vurdert å ha miljømessig akseptable egenskaper i grønn eller gul kategori. Totalt omsøkt forbruk og utslipp av grønne, gule og røde kjemikalier per bruksområde og miljøkategori for letebrønnen er vist Tabell 6.1. Totalt omsøkt forbruk og utslipp av grønne, gule og røde kjemikalier per bruksområde og miljøkategori for alternativ borevæske i 12 1/4" hullseksjonen er vist i Tabell 6.2.
Tabell 6.1 Totaloversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier per bruksområde og miljøkategori for avgrensningsbrønn Liatårnet 25/2-22. S.
12 av 46 6 Utslipp til sjø
Tabell 6.2 Totaloversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier per bruksområde og miljøkategori for alternativ borevæske i 12 1/4" hullseksjonen.
13 av 46 6.2 Utslipp til sjø
6.3 Borekjemikalier
Avgrensningsbrønn 25/2-22 S på Liatårnet er planlagt boret med følgende hullseksjoner; 36", 26", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Tabell 6.3 viser hvilket borevæskesystem som blir benyttet i de ulike seksjonene.
Hullseksjon Borevæskesystem Kakshåndtering
42" x 36" Sjøvann og polymer sweeps Utslipp til sjø
26" KCl/GEM/Polymer, vannbasert borevæske Utslipp til sjø
8 1/2" Innovert NS, oljebasert borevæske Avvfallsbehandles
17 1/2" - sidesteg (A) Innovert NS, oljebasert borevæske Avvfallsbehandles 12 1/4" - sidesteg (A) Bara ECD 3.3, oljebasert borevæske /
alternativt BaraDril-N, vannbasert borevæske
Avvfallsbehandles/alternativt utslipp til sjø
Tabell 6.3 Borevæskesystem i de ulike hullseksjonene for avgrensningsbrønn 25/2-22 S og sidesteg (A).
Halliburton er leverandør av borevæskekjemikalier.
25/2-22 S:
42"x36" hullseksjonen er planlagt boret med sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse polymer sweeps som kun inneholder kjemikalier i grønn/PLONOR miljøklasse, ihht. Aktivitetsforskriftens §63. Det er videre planlagt å plassere tyngre vannbasert borevæske i hullet før foringsrør installeres. Denne borevæsken består av kjemikalier i grønn/
PLONOR og gul miljøklasse.
26" hullseksjonen er planlagt boret med vektet vannbasert borevæske av typen KCl/GEM/Polymer og riserless mud retur (RMR). Borevæsken består av kjemikalier i grønn/PLONOR og gul
miljøklasse. Ved bruk av vannbasert borevæske vil kaks med vedheng av borevæske pumpes opp til riggen, separeres fra borevæsken og slippes til sjø.
8 1/2" hullseksjonen er planlagt boret med oljebasert borevæske av typen Innovert NS. Innovert NS inneholder et kjemikalie som er klassifisert som rødt. Produktet benyttes for å oppnå gode filtertaps egenskaper. BaraFLC-513 er standard kjemikalie i oljebaserte borevæsker som ikke inneholder organofil leire (også klassifisert som rødt kjemikalie). Det er viktig å sikre effektiv
filtertapskontroll i brønnen for å unngå stuck pipe/tools under kjerneprøvetaking og kabel-logging.
Stuck pipe er en risiko når et stort areal med stål er i kontakt med brønnveggen, samtidig som det er en betydelig overbalanse i brønnen. Det finnes en gul variant av Innovert NS OBM, der
BaraFLC-513 er erstattet med BDF-610. BDF-610 er imidlertid mindre effektivt, og gir økt risiko for ikke å oppnå ønskede egenskaper. For å redusere risiko for forlenget operasjon er det derfor besluttet å benytte Innovert NS. Borevæsken består av kjemikalier i grønn/PLONOR og gul (Y1) miljøkategori, samt BaraFLC-513 som er klassifisert som rødt på grunn av lav biologisk
nedbrytbarhet. Kjemikaliet er ikke klassifisert som miljøskadelig når det gjelder økotoksisitet og forventes ikke å bioakkumulere. Kjemikaliet er ikke løselig i vann. Ved bruk av oljebasert
borevæske vil kaks, samt borevæske returneres til riggen og separeres. Borevæsken vil bli gjenbrukt så langt som mulig, mens kaks med vedheng av oljebasert borevæske vil bli sendt til land for videre behandling.
Sidesteg 25/2-22 A:
17 1/2" hullseksjonen er planlagt boret med oljebasert borevæske, tilsvarende som for 8 1/2"
seksjonen, mens 12 1/4" er planlagt boret med oljebasert borevæske av typen BaraECD 3.3.
14 av 46 6.2 Utslipp til sjø
Borevæsken består av kjemikalier i grønn/PLONOR og gul miljøklasse, samt det røde kjemikaliet BaraFLC-513 (beskrevet over). Ved bruk av oljebasert borevæske vil borekaks og borevæske returneres til riggen og separeres. Borevæsken vil bli gjenbrukt så langt som mulig, mens kaks med vedheng av oljebasert borevæske vil bli sendt til land for videre behandling. For
komplettering vil det bli benyttet et rødt kjemikalie, Geltone II som er klassifisert som rødt på grunn av lav biologisk nedbrytbarhet. Geltone II er ikke klassifisert som miljøskadelig når det gjelder økotoksisitet og forventes ikke å bioakkumulere. Kjemikaliet er ikke løselig i vann.
Alternativt, dersom brønnen må kompletteres med gruspakke vil vannbasert borevæske av typen BaraDril-N bli benyttet ved boring av 12 1/4" seksjonen. Borevæsken består av kjemikalier i grønn/PLONOR og gul miljøklasse, samt BaraFLC-513 (beskrevet over). Ved bruk av vannbasert borevæske vil borekaks med vedheng av borevæske pumpes opp til riggen, separeres fra borevæsken og slippes til sjø.
Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. I beregningene tas det hensyn til at mengden borevæske blir større enn teoretisk beregnet, på grunn av forhold som:
• Borevæske tapes til formasjonen
• Vedheng på utboret kaks
• Slop med rester av borevæske etter sementjobber
• Utvasking av borehull
• Annet poretrykk i formasjonen enn prognosert
• Rester etter lasting/lossing av båt og fra lagringstanker på rigg.
Tabell 14.1, Tabell 14.2 og Tabell 14.3 i Vedlegg 14.1 Kjemikalietabeller gir en detaljert oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljøkategori for avgrensningsbrønnen, samt alternativ borevæske for 12 1/4" hullseksjonen.
Det planlegges sementjobber i forbindelse med følgende operasjoner:
6.4 Sementeringskjemikalier
1. setting av 36" x 30" lederør 2. setting av 20" foringsrør 3. setting av 13 3/8" foringsrør
I tillegg er det planlagt bruk av sement for permanent tilbakeplugging (P&A) av brønnen. 8 1/2
" åpenhullseksjon i 25/2-22 S plugges tilbake med sement inn i foregående 20’’ foringsrør.
12-1/4” åpenhullseksjon i 25/2-22 A plugges tilbake med sement inn i foregående 13-3/8’’
foringsrør. Denne utgjør samtidig environmental plugg/overflate plugg.
Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og vaskevannet med sementrester vil gå til utslipp. Siden rester av sement kan herde i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Estimert volum er 300 liter vaskevann per sementjobb.
Doseringsutstyr installert på Deepsea Nordkapp gjør at overskudd av sementblanding minimaliseres og dermed reduseres innholdet av sementkjemikalier i vaskevannet som går til utslipp. Før sementering tilsettes en skillevæske (spacer) som gjør at borevæske og sement ikke blandes.
15 av 46 6.3 Utslipp til sjø
Halliburton er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule. Et produkt i gul Y2 kategori er i bruk, SCR-100L NS. Dette brukes som hemmer i sement, dvs. det skal forhindre at sement stivner for raskt. Produktet består overveiende av grønt stoff, men inneholder en mindre andel gult stoff (polymer), som ikke er giftig og heller ikke bioakkumulerer, men som er middels tungt nedbrytbar. Siden stoffet inngår i sement som stivner, vil det gule Y2 stoffet være lite tilgjengelig i miljøet.
På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullsseksjonene og øvrige seksjoner, beregnes følgende tilleggsmengder på forbruk av sement:
• Sementering av 36" x 30" lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum
• Sementering av 9 5/8" fóringsrør: 100 % av teoretisk ringromsvolum til planlagt topp av sement
• Permanent tilbakeplugging av brønnen: 30 % av teoretisk volum ved "åpent hull" plugger og 0-10 % for sementplugger i fóringsrør
Tabell 14.4 i Vedlegg 14.1 Kjemikalietabeller gir en detaljert oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljøkategori for avgrensningsbrønnen.
Odfjell har utarbeidet et riggspesifikt måleprogram med beskrivelse av de tekniske systemene som medfører utslipp til sjø og luft, i tillegg til en liste over de mest brukte kjemikaliene som går til utslipp til sjø, med tilhørende utslippsfaktorer (Odfjell, 2019).
6.5 Hjelpe-/riggkjemikalier
Riggkjemikalier i bruk på Deepsea Nordkapp omfatter følgende funksjoner:
• Riggvaskemiddel
• BOP-væske
• Gjengefett (borestreng og fóringsrør)
• Kjemikalier i lukket system
• Brannskum
Mengden kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut fra Deepsea Nordkapp er estimert ut fra faktiske operasjoner og boreriggens tekniske utstyr.
Tabell 14.5 i Vedlegg 14.1 Kjemikalietabeller gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av hvert enkelt hjelpekjemikalie for avgrensningsbrønnen. Smøremidler som ikke medfører utslipp, og som dermed ikke har krav til HOCNF ihht § 62 i aktivitetsforskriften, er ikke inkludert.
Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av dekk og utstyr som er dekket med olje eller fett. Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann.
6.5.1 Riggvaskemiddel
Vaskemiddelet som benyttes på Deepsea Nordkapp er Microsit Polar (gul miljøkategori). Estimert forbruk er ca. 2000 liter. Vaskevannet samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Det er konservativt antatt at hele forbruket av riggvaskemiddel slippes til sjø.
16 av 46 6.4 Utslipp til sjø
6.5.2 BOP væske
BOP væske benyttes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP
(utblåsningsventil). I forbindelse med BOP-testing vil BOP-kontrollvæske bli sluppet til sjø ut fra sikkerhetsventil og ved tømming av slanger.
Erifon HD 603 HP (gul Y1) brukes ved aktivering av ventiler og systemer på BOP. Væsken tilsettes frostvæske ved behov (MEG 60-100%) som er klassifisert som grønn. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D-010.
Gjengefett benyttes som smøring ved sammenkobling av borestreng, fóringsrør og marine stigerør for å beskytte gjengene, og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås.
Valg av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknologi (BAT), inkludert tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare.
6.5.3 Gjengefett
For boring av avgrensningsbrønnen planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF, kategorisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med borekaks. Utfra bransjestandard er utslipp til sjø av gjengefett estimert til 10 % av forbruket.
Gjengefett benyttes også ved sammenkobling av brønnhode og BOP. Leverandør av connector har spesifisert bruk av et produkt i gul miljøkategori, Jet-Lube Alco EP ECF. Når connector monteres på brønnhode vil gjengefettet være eksponert for sjøvann, og det er derfor konservativt estimert et utslipp på 10 %. Når BOP er på plass, vil connector ikke lenger være i kontakt med sjøvann.
Med referanse til aktivitetsforskriften § 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3 000 kg per innretning per år, inkludert første påfylling (systemvolum).
6.5.4 Kjemikalier i lukket system
Forbruk av kjemikalier i lukket system er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Utskifting i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav)
• Utskifting i henhold til målinger (oljeanalyser)
• Forebyggende vedlikehold
• Kritisk vedlikehold
Basert på forbruk av hydraulikkvæsker de siste årene er det identifisert 3 kjemikalier som benyttes i lukkede systemer på Deepsea Nordkapp hvor forbruket kan overstige 3000 kg per år. De aktuelle kjemikaliene er hydraulikkoljene Castrol HYSPIN AWH-M 46 samt Castrol Alpha SP 150 som benyttes i forbindelse med thrustere, begge er kategorisert som svarte kjemikalier. I tillegg brukes det røde produktet Houghto-Safe 273 CTF som kompensatorvæske.
En oppsummering er gitt under i Tabell 6.4. Utskiftning av kjemikalier i lukkede systemer vil vanskelig kunne forutses, men de omsøkte mengdene er basert på riggens erfaring med normalt
17 av 46 6.5.2 Utslipp til sjø
forbruk (månedlig gjennomsnitt av anslått årsforbruk). Kjemikalieproduktene som benyttes i de lukkede systemene vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av disse
produktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Ved årsrapportering vil Aker BP levere informasjon om faktiske forbrukte mengder.
Kjemikalie Forbruk aktuell
operasjonsperiode (kg)
System Miljøkategori
Castrol HYSPIN AWH-M 46 222,6 Hydraulikkolje Svart
Houghto-Safe 273 CTF 22,8 Kompensatorvæske Rød
Castrol Alpha SP 150 92,8 Thrustere Svart
Tabell 6.4 Kjemikalier i lukkede systemer på Deepsea Nordkapp med estimert forbruk > 3000 kg/år/
installasjon.
Kjemikalier i brannvannssystem er ikke søknadspliktige (aktivitetsforskriften § 62), men det er krav til HOCNF. Deepsea Stavanger benytter brannskum av typen RF-1 (rød kategori) som
brannslukkemiddel i brannvannsystemene ombord.
6.5.5 Kjemikalier i brannvannsystemer
Deepsea Nordkapp har to vannrenseanlegg, en lensevannrenseenhet (bilge water treatment unit) ihht. MARPOL og en 3. part renseenhet (BaraH2O™ operert av Halliburton BSS).
6.6 Rensing og utslipp av oljeholdig vann
Vann fra maskinrom går via lensevannrenseenheten og til sjø dersom oljeinnhold er under 15 ppm.
Det brukes ikke kjemikalier i enheten. Alt regnvann fra rene dekksområder (unntatt boredekk) går via en online olje-i-vannmåler til sjø dersom oljeinnholdet er lavere enn 15 ppm, ved oljeinnhold høyere enn 15 ppm går dette til tank og kan evt. renses via renseenhet.
3. parts renseenhet behandler drenasjevann fra boredekk, denne vil rense og slippe ut vann med oljeinnhold under 30 ppm. OIW EX 1000 sensorer brukes for kontinuerlig on-line overvåkning av utslippsvann for å sikre at man er innenfor regelverket med <30 ppm oljeinnhold i vannet.
Resterende mengder som ikke kan behandles om bord vil ikke bli sluppet til sjø, men sendt til land for behandling som farlig avfall. Dersom renseanlegget skulle være ute av drift, vil
drenasjevann fra boredekk bli sendt til land for behandling. Kjemikaliene som benyttes for behandling av spillvann er BDF-908 og DCA-14005, begge kategorisert som gule.
Tabell 14.5 i Vedlegg 14.1 Kjemikalietabeller gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av vannrensekjemikaliene.
Borekaks generert fra seksjoner boret med sjøvann og sweeps (42x36") vil bli sluppet til sjø rundt borehullet, mens borekaks generert fra 26" hullseksjonen, som blir boret med vannbasert
borevæske, vil bli pumpet opp til riggen (RMR) før utslipp til sjø. For de resterende seksjonene (8 1/2", 12 1/4" og 17 1/2") vil det ikke være utslipp til sjø. Dersom det alternativt vil bli benyttet vannbasert borevæske i 12 1/2" seksjonen vil borekaks bli sluppet til sjø.
6.7 Borekaks
En oversikt over mengde borekaks fra de ulike seksjonene er gitt i Tabell 6.5. Det er benyttet Norsk Olje og Gass sin omregningsfaktor (3,0 tonn kaks per m³ teoretisk utboret hullvolum).
18 av 46 6.5.4 Utslipp til sjø
Operasjon Diameter Estimert lengde (m)
Totalt hullvolum (m3)
Borekaks generert (tonn)
Borekaks utslipp til sjø
Borevæske
25/2-22 S 42" x 36" 60 54 162 162 Sjøvann, polymerpille
26" 635 218 654 654 Vannbasert borevæske
(RMR)
8 1/2" 321 12 36 0 Oljebasert borevæske
25/2-22 A 17 1/2" 194 29 87 0 Oljebasert borevæske
12 1/4" 18 2 6 6 Oljebasert borevæske/
vannbasert borevæske
Utslipp til sjø 822
Tabell 6.5 Beregnet mengde borekaks generert ved boring av 25/2-22 Liatårnet avgrensningsbrønn.
Deepsea Nordkapp har en maksimal bemanning (POB) på 150 personer. Vann fra sanitæranlegg slippes til sjø når riggen ligger mer enn 3 nautisk mil (5,6 km) fra land. Dersom riggen ligger nærmere land, vil avløpsvannet bli renset og UV-behandlet før det blir sluppet til sjø. Organisk kjøkkenavfall blir normalt kvernet og sluppet til sjø, men noe blir også returnert til land som matbefengt avfall.
6.8 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering og dersom det oppstår uventede situasjoner/spesielle problemer (aktivitetsforskriften
§ 67). Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng, tap av sirkulasjon under boring eller ødelagte gjenger på borestreng eller foringsrør. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier.
6.9 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. En oversikt over beredskapskjemikalier for borevæsker og sement er vist i Tabell 14.6 i Vedlegg 14.2 Oversikt over beredskapskjemikalier.
19 av 46 6.7 Utslipp til sjø
7 Utslipp til luft
Utslipp til luft i forbindelse med boring av avgrensningsbrønn 25/2-22 S Liatårnet vil være avgasser fra kraftgenerering i form av forbrenning av diesel med lavt svovelinnhold. Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer. Det er planlagt at riggen skal ankres opp på borelokasjon, noe som minimerer bruken av DP.
Den planlagte boreoperasjonen har en total estimert varighet på 35 dager.
Deepsea Nordkapp har et forventet dieselforbruk på 33 tonn per dag.
Beregnet utslipp til luft fra kraftgenerering under boreoperasjonen er vist i Tabell 7.1. Oversikten inkluderer ikke utslipp som følge av maritim drift av boreriggen, som er regulert gjennom
internasjonale maritime avtaler (IMO krav). Tetthet til diesel er satt til 0,865 tonn/m3, og det skal benyttes diesel med lavt svovelinnhold.
Norsk olje og Gass sine anbefalte utslippsfaktorer er benyttet som grunnlag for å beregne utslipp til luft (Norsk Olje og Gass, 2018). Utslippsfaktorene er som følger:
• CO2: 3,17 (tonn/tonn diesel)
• nmVOC: 0,005 (tonn/tonn diesel)
• SOx: 0,001 (tonn/tonn diesel)
For utslipp av NOx har Deepsea Nordkapp egne målinger på 0,045 tonn/tonn diesel.
Dieseldrevne motorer
Varighet Totalt dieselforbruk (tonn)
CO2 NOx nmVOC SO2
(dager) Faktor
(tonn/tonn)
Utslipp (tonn)
Faktor (tonn/tonn)
Utslipp (tonn)
Faktor (tonn/tonn)
Utslipp (tonn)
Faktor (tonn/tonn)
Utslipp (tonn)
Avgrensningsbrønn 35 1155 3,17 3661 0,045 52 0,005 6 0,001 1,2
Tabell 7.1 Beregnet utslipp til luft ved boring av avgrensningsbrønn 25/2-22 S Liatårnet.
20 av 46 7 Utslipp til luft
8 Avfallshåndtering
Avfallshierarkiet vil bli fulgt, i prioritert rekkefølge blir reduksjon av avfallsmengde oppnådd ved gjenbruk, resirkulering, energigjenvinning og deponering. Et system for avfallsbehandling er implementert for å sikre maksimal gjenbruk og gjenvinning. Dette oppnås ved god planlegning av arbeidet ombord, reduksjon av innpakningsmateriale, god planlegging av kjemikaliebruk og ved å returnere overflødig materiale/kjemikalier til leverandøren.
Riggen sitt system for avfallshåndtering og avfallssortering vil være i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk olje og gass, som regnes som bransjestandard.
For næringsavfall er det tilrettelagt for kildesortering ved utplassering av forskjellige containere ombord. Ansvarlig for logistikk og basetjenester vil sørge for handtering av avfall fra offshore til land og videre håndtering på land.
Avfall og farlig avfall vil bli håndtert og deklarert i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften kapittel 11) og levert til godkjent avfallsmottaker.
21 av 46 8 Avfallshåndtering
9 Operasjonelle miljøvurderinger
I henhold til aktivitetsforskriften § 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som skal brukes og/eller slippes ut, og det er gjort miljøvurderinger av alle planlagte utslipp. De største effektene kan forventes i nærområdet og representerer et begrenset areal. Med de
kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på å redusere skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Aker BP at aktiviteten kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig.
Ved boring av topphullsseksjonen vil sjøvann/sweeps, vannbasert borevæske og borekaks slippes ut på havbunnen. Nærbrønnsområdet vil bli dekket med kaks iblandet noen kjemikalier,
hovedsakelig salt. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området.
9.1 Borevæske og borekaks
For 26" hullseksjon vil borekaks bli returnert til riggen, før kaks med vedheng går til utslipp til sjø.
Borekaks og annet tungt materiale vil spres og fordeles lokalt i området rundt borelokasjonen avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimenteres raskt.
Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kun ha påvirkning på bunnfaunaen i et begrenset område nær brønnen, i en begrenset periode.
Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med sjøvann/sweeps og vannbasert borevæske har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt på plankton og bunndyr, hvilket er bekreftet av de regionale havbunnsundersøkelsene som er gjennomført på sokkelen. Alle
kjemikaliene i utslippet fra boring av brønnen er i kategorien grønn og gul og er vurdert å ikke ha effekter på miljøet.
For hullseksjonene som bores med oljebasert borevæske vil borekaks med vedheng av oljebasert borevæske bli tatt opp på riggen og sendt til land for sluttdisponering. Det vil ikke være utslipp til sjø av kaks med vedheng av oljebasert borevæske.
Alle sementkjemikalier som er planlagt benyttet er kategorisert som grønne eller gule.
9.2 Sementeringskjemikalier
Utslipp av sementeringskjemikalier vil forekomme ved utslipp av overskuddsement på sjøbunn fra foringsrør og lederør, samt fra noe vasking av sementutstyr.
Størsteparten av utslippet vil være til sjøbunn. Utslippet av sement med tilsetninger vil stivne langs bunnen rundt brønnhullet. Dette vil føre til en fysisk påvirkning av bunnforholdene, men herdet sement vil ikke ha toksiske effekter på bunnlevende organismer. Størsteparten av
sementeringskjemikaliene er polymerer, som i liten grad vil kunne tas opp av biologiske organismer.
Sementeringskjemikaliene som slippes ut fra riggen som følge av rengjøring av sementenheten vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke ned på bunnen over et større område og vil ikke påvirke bunnlevende organismer i nevneverdig grad. Konsekvensene av et slikt utslipp vil være neglisjerbare. Sementeringskjemikaliene vil slippes ut i flytende form, før sediment
22 av 46 9 Operasjonelle miljøvurderinger
herdes i ledningene, noe som fører til at vannløselige fraksjoner i sementblandingen vil lekke ut og raskt fortynnes av omkringliggende vannmasser. Områder hvor det i en kort periode kan
forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset.
Det benyttes et vannbasert gult riggvaskemiddel på Deepsea Nordkapp. Alt vaskevann samles opp i lukket dren og vil bli renset før det går til utslipp. Mengden som er estimert til utslipp er lav og vil fordeles i vannsøylen, og utslippet vil ha minimal miljøpåvirkning.
9.3 Riggspesifikke kjemikalier
Komponentene i gjengefett vil brytes ned over tid og er miljømessig akseptable i henhold til kriterier i aktivitetsforskriften. Gjengefett som følger med utslippene av borekaks fra brønnhodet/
topphullene vil ha mindre mengder fettfraksjoner som løses opp i sjøvann. Utslippet av gjengefett er lavt, og er vurdert til å ha en neglisjerbar miljøpåvirkning.
Vannrensesystemet på riggen vil sørge for at oljeinnholdet i vannet som slippes ut ikke overstiger 30 mg/l. Oljeholdig vann som ikke lar seg rense til under 30 mg/l oljeinnhold (gjennomsnitt/mnd), vil bli sendt til land for destruksjon.
9.4 Utslipp av oljeholdig vann
Utslipp av oljeholdig vann fra riggen vil være så lavt at det ikke vil ha påvirkning for organismer i vannsøylen.
23 av 46 9.2 Operasjonelle miljøvurderinger
10 Miljørisiko og beredskap
Acona (2019) har utført en helårlig miljørettet risikoanalyse og beredskapsanalyse for letebrønn 25/2-21 S Liatårnet i Nordsjøen i tråd med styringsforskriften §§ 16-17. Miljørisikoanalysen ble gjennomført iht. MIRA-metodikken med sesongvis oppløsning (OLF 2007). Beredskapsanalysen ble gjennomført i henhold til NOROGs veileder for miljørettede beredskapsanalyser (Norsk olje og gass 2013).
Liatårnet letebrønn ble boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Stavanger, og forventet reservoarvæske var en tung og viskøs olje. Valgt referanseolje for analysene var Grane råolje (SINTEF 1997). Det var forventet relativt lav permeabilitet i reservoaret. Denne
kombinasjonen av reservoaregenskaper ga lave utblåsningsrater.
Liatårnet avgrensningsbrønn er planlagt boret ca. 850 m nordøst for letebrønnen. AddEnergy (2019b) har beregnet utblåsningsrater for avgrensningsbrønnen basert på oppdaterte
reservoarparametere og brønndesign. Utblåsningsraten som er beregnet for avgrensningsbrønnen er svært lav (11 Sm3/d) og er dekket av oljedriftsimuleringene som er utført for hovedbrønnen.
Data innsamlet fra letebrønnen viser at det ikke er store forandringer i reservoaregenskapene i forhold til det som var forventet. Reservoarvæsken er en tung og viskøs olje og Grane fortsatt vurdert å være representativ som referanseolje.
Aker BP konkluderer med at oljedriftberegningen og miljørisikoanalysen som er gjort for
letebrønnen også vil være gjeldende for avgrensningsbrønnen. De påfølgende kapitlene er derfor tilsvarende som for søknad for Liatårnet letebrønn, med unntak for korrigering av endret sesong for boreperioden.
Aker BP har etablert akseptkriterier for miljørisiko som samsvarer med etablert praksis blant operatørene på norsk sokkel. Prinsippet for etablering av akseptkriteriene er å sikre at
sannsynligheten for en hendelse er så lav at hyppigheten av en hendelse i forhold til varigheten av miljøskadene skal være ubetydelig. Ubetydelig i denne sammenheng er satt til < 5 %.
Akseptkriteriene er spesifisert i forhold til regioner, med 5 felt innen regionen, 2 installasjoner per felt, og 10 operasjoner per installasjon per år. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot Aker BPs akseptkriterier for miljørisiko (Aker BP 2018) som er vist i Tabell 10.1
10.1 Akseptkriterier
Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Operasjonsspesifikke akseptkriterier
Mindre 1 mnd. – 1 år < 1 x 10-3
Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4
Betydelig 3-10 år < 1 x 10-4
Alvorlig >10 år < 2,5 x 10-5
Tabell 10.1 Aker BPs operasjonsspesifikke akseptkriterier for forurensning, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier.
24 av 46 10 Miljørisiko og beredskap
10.2 Inngangsdata for analysene
10.2.1 Lokasjon og tidsperiode
Miljørisikoanalysen er basert på inngangsdata for letebrønn 25/2-21 gitt i Tabell 10.2.
Letebrønnens lokasjon er vist i Figur 10.1. Inngangsdata for letebrønnen er gyldige for avgrensningsbrønnen.
Figur 10.1 Lokasjon til letebrønn 25/2-21 Liatårnet i PL 442.
Analysen er gjort som helårlige analyse.
Koordinater for modellerte scenarier Breddegrad: 59° 52`27,05” N, Lengdegrad: 02° 27`29,23” Ø, (UTM 31: 6637680 N, 469660 Ø)
Tabell 10.2 Inngangsdata og basisinformasjon for letebrønn 25/2-21 Liatårnet.
25 av 46 10.2.1 Miljørisiko og beredskap
Vanndybde 110,5 meter
Avstand til nærmeste kystlinje Ca.145 km (Austevollkommune)
Referanse oljetype Grane råolje
Riggtype Deepsea Stavanger - Halvt nedsenkbar flyterigg
Utblåsningsrater Høyeste rate overflate: 14,7 Sm3/døgn
Høyeste rate sjøbunn: 7,8 Sm3/døgn
Vektet varighet Overflateutblåsning: 6 dager
Sjøbunnsutblåsning: 7,8 dager
GOR (Sm3/Sm3) 16,3
Tid for boring av avlastningsbrønn 42 døgn
Aktivitet Leteboring
Type scenario Utblåsning (overflate/sjøbunn)
Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Referanseolje for letebrønn 25/2-21 er Grane. Informasjon fra boring av letebrønnen tilsier at hydrokarbonfunnet har høyere viskositet enn Graneoljen. Grane råolje er den oljen på norsk sokkel med egenskaper som mest ligner forventet olje, selv om forventet viskositet i reservoaret er høyere, og derfor vurdert være representativ som referanseolje for Liatårnet avgrensningsbrønn.
10.2.2 Egenskaper til oljen
Grane er en tung råolje med tetthet på 0.942 g/ml. Oljen inneholder lite lette komponenter, er asfaltenrik og har et relativt lavt voksinnhold sammenlignet med andre norske råoljer. Grane har et svært lavt stivnepunkt som øker lite ved forvitring på sjø. Oljen danner ustabile emulsjoner de første timene og dagene etter et søl, men emulsjonene vil stabilisere seg over tid. Oljen har et predikert vannopptak på 65% etter de første timene på sjøen.
Oljen er godt egent for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering. Oljen er svært viskøs og vil nå nedre grense for optimal mekanisk oppsamling (1000cP) allerede etter 1 time på sjøen og etter en tid på sjøen er det nødvendig med høyviskositetsoljeoppsamler.
Flammepunktet for Graneoljen er aldri under sikkerhetsgrensen på 60 °C for væsker som skal oppbevares på tanker om bord, og det er ikke eksplosjonsfare ved havoverflaten selv med helt fersk olje.
Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning.
10.2.3 Definerte fare- og ulykkessituasjoner
AddEnergy (2019a) gjennomførte en utblåsningsstudie med risikovurdering av oljeutblåsning fra 25/2-21 der det er beregnet utblåsningsrater og –varigheter med tilhørende
sannsynlighetsfordeling. Det er estimert 42 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn.
Vektet rate for overflateutblåsning er 6,1 Sm3/døgn, og 4,9 Sm3/døgn for sjøbunnsutblåsning.
Vektet varighet for overflateutblåsning er 6 døgn, mens tilsvarende verdi for sjøbunnsutblåsning er 16 døgn. Rate-/varighetsmatrisen som er lagt til grunn for oljedriftsmodelleringen og
miljørisikoanalysen for letebrønn 25/2-21 er presentert i Tabell 10.3. Utblåsningsstudien fra
AddEnergy (2019a) er basis for matrisen, men siden ratene er svært lave ble det konservativt valgt å kun modellere med den høyeste raten for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsninger.
26 av 46 10.2.1 Miljørisiko og beredskap
Tabell 10.3 Rate- og varighetsfordeling lagt til grunn for letebrønn 25/2-21. Fordeling overflate/sjøbunn er hentet fra Lloyd’s Register (2018).
De modellerte ratene for letebrønn 25/2-21 dekker utblåsningsraten som nå er beregnet for avgrensningsbrønnen; 11 Sm3/d (AddEnergy 2019b). I utblåsningsstudien for
avgrensningsbrønnen er det konservativt kun gjort beregninger av rate for en utblåsning gjennom åpent hull, dvs. maks utblåsningsrate. Frekvensen for utblåsning fra en avgrensningsbrønn (1,10 x 10-4) er lavere enn frekvensen lagt til grunn i miljørisikoanalysen (1,20 x 10-4) for letebrønnen (Lloyds Register 2019).
Bestandsdataene anvendt for denne rapporten omfatter 12 arter sjøfugl i åpent hav datasett, 41 sjøfuglarter i kystdatasett, to arter sjøpattedyr (sel) og 13 fiskebestander. Habitatdataene omfatter 12 ulike strandhabitater.
10.3 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen
Følgende datasett er benyttet i miljørisikoanalysen:
Datasett Utgiver Dato
Sjøfugl - Åpent hav SEAPOP 01.09.2013, re-publisert i 2015
Sjøfugl - Kyst NINA 26.11.2018
Gyteområder HI 18.05.2018
Fiskelarver og -egg HI 2005
Sjøpattedyr (sel) MRDB 02.09.2010
Strandhabitat MRDB 02.09.2010
Tabell 10.4 Datasett benyttet i miljørisikoanalysen.
For sjøfugl er det benyttet to datasett tilrettelagt i SEAPOP (NINA) der artene er tildelt månedlige bestandsandeler. Datasettet for åpent hav er delt inn i tre regioner (Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen) og kystdatasettet er basert på nasjonale andeler. Kystdatasettet er tilrettelagt iht.
anbefalinger fra en nasjonal arbeidsgruppe satt ned av NOROG.
Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp med bruk av SINTEFs OSCAR modell v. 10.01. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar
10.4 Drift og spredning av olje
27 av 46 10.2.3 Miljørisiko og beredskap
hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres. Modellen er satt opp iht. til NOROG sitt best praksis dokument for oljedriftsimuleringer (Acona et al. 2016).
Influensområder for olje på sjøoverflaten for vinter- og vårsesongen er vist i Figur 10.2 for overflateutblåsning og i Figur 10.3 for sjøbunnsutblåsning. Figurene viser områder som har mer enn 5 % sannsynlighet for mer enn 1 tonn olje i en 10x10 km sjørute. Oljedriftsimuleringene gir små influensområder for overflate, og influensområde for strandlinje dekker kun én 10x10 km kartrute (se Figur 10.4). Det er ikke beregnet influensområde i vannkolonne (dvs. dette er null) for noen sesonger eller utslippsdyp.
Figur 10.2 Forventede treff av oljemengder (≥ 5 % treff av > 1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn 25/2-21 i vinter- og vårsesongen. Sannsynlighet for treff av olje er gitt i ulike fargekoder.
Figur 10.3 Forventede treff av oljemengder (≥ 5 % treff av > 1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 25/2-21 i vinter- og vårsesongen. Sannsynlighet for treff av olje er gitt i ulike fargekoder.
28 av 46 10.4 Miljørisiko og beredskap