Søknad om tillatelse til virksomhet etter
forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner, samt produksjon på Utgard-feltet
AU-TPD DW MU-00532
Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:
AU-TPD DW MU-00532 Utgard D&W
Gradering: Distribusjon:
Open
Utløpsdato: Status
- Final
Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:
2018-03-14
Forfatter(e)/Kilde(r):
Linda-Mari Aasbø, Tatiana Pirozhkova, Taiwo Mesagan
Omhandler (fagområde/emneord):
Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Utgard-feltet
Merknader:
Trer i kraft: Oppdatering:
Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:
Fagansvarlig (organisasjonsenhet/navn):
DPN SSU SUS ECSN – Linda-Mari Aasbø
Dato/Signatur:
Utarbeidet (organisasjonsenhet/navn): Dato/Signatur:
DPN SSU SUS ECSN – Linda-Mari Aasbø
Anbefalt (organisasjonsenhet/navn):
DPN SSU SUS ECSN – Hilde Igeltjørn TPD D&W MU MUS – Thomas Bakke
Dato/Signatur:
Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:
TPD D&W MU MUS – Jákup Øregaard
Innholdsfortegnelse
1 Sammendrag ... 4
2 Ramme for aktiviteten... 5
3 Generell informasjon ... 5
3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 5
3.2 Reservoarforhold... 6
3.3 Boring og brønndesign ... 6
3.4 Biologiske ressurser ... 8
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 8
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 8
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 8
4.3 Utslipp til sjø i forbindelse med bore- og brønnaktiviteter ... 9
4.4 Omsøkte mengder kjemikalier for forbruk og utslipp... 9
4.5 Kjemikalier i lukkede system ... 10
4.6 Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier ... 10
4.6.1 Borevæske ... 10
4.6.2 Brønnbehandlingsvæske ... 11
4.6.3 Kompletteringsvæsker ... 12
4.6.4 Sementeringskjemikalier ... 12
4.6.5 Hjelpekjemikalier ... 12
4.6.6 Andre kjemikalier og væsker ... 13
4.6.7 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner ... 13
4.6.8 Produksjonskjemikalier ... 13
4.6.9 Beredskapskjemikalier ... 13
4.7 Utslipp av borekaks ... 14
5 Utslipp av oljeholdig vann... 14
5.1 Drenasje- og oljeholdig vann fra mobile rigger ... 14
6 Utslipp til luft ... 15
6.1 Hovedkilder til diffuse utslipp og utslippsfaktorer ... 15
6.2 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft ... 16
7 Energieffektivitet ... 16
7.1 Energieffektivitet... 16
8 Avfallshåndtering ... 16
8.1 Næringsavfall og farlig avfall ... 16
8.2 Håndtering av borekaks ... 17
8.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 17
9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning... 17
10 Referanser ... 19
11 Vedlegg ... 19
Vedlegg 1 Miljøvurderinger av kjemikalier ... 20
Vedlegg 2 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra bore- og brønnoperasjoner ... 25
Vedlegg 3 Beredskapskjemikalier ... 30
1 Sammendrag
I henhold til forurensningsloven, kapittel 3 § 11, søker Statoil om tillatelse til virksomhet ved
utførelse av produksjonsboring på Utgard-feltet. Søknaden omfatter boring i lisens PL046. Søknaden omfatter årlig boring og komplettering av to brønner, samt drift og vedlikehold av borerigg under disse operasjonene. Aktiviteten søkes inkludert i eksisterende utslippstillatelse for Sleipnerfeltet [1].
Det bes også om at navnet Alfa Nord i allerede gitt utslippstillatelse for Sleipnerfeltet endres til Utgard. Søknad om CO2-kvoter med kildestrømmer for bore- og brønnaktivitet vil oversendes til Miljødirektoratet rett i etterkant av levering av denne utslippssøknad som en oppdatering av eksisterende tillatelse [2] dersom nødvendig.
Søknaden gir en oversikt over planlagte operasjoner, kjemikalieforbruk og utslipp i forbindelse med bore- og brønnaktiviteten, samt forventet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier for
Utgardfeltet. Prognose for bore- og brønnoperasjoner og hjelpekjemikalier er beregnet ut fra erfaringstall og snitt per brønn. Opprenskning av brønner er også omfattet i denne søknaden.
Aktiviteter som omfattes av søknaden:
• Årlig boring og komplettering av 2 brønner (inkl. brønnopprenskning ved oppstart);
av totalt 4 brønner
• Lette brønnbehandlingsoperasjoner fra fartøy, samt alle typer
vedlikeholdsoperasjoner på brønner fra fast innretning eller mobil rigg
• Utslipp til luft (diffuse utslipp og energiproduksjon fra motor og kjel)
• Normal drift, rengjøring og vedlikehold av mobil borerigg
• Produksjon og drift av Utgardfeltet
Det er vurdert at de planlagte utslippene fra bore- og brønnoperasjonene vil være akseptable og ikke medføre nevneverdige negative miljøkonsekvenser.
Det er utarbeidet et notat [3] i 2018 som gir en helhetlig vurdering av miljørisikoanalyse,
beredskapsanalyse og -plan for Sleipnerfeltet i forbindelse med oppstart av boring og produksjon av Utgard satellittfelt. En foreløpig vurdering av miljørisikoen ved Sleipnerfeltet inkludert aktivitet ved Utgard, basert på sammenligning av miljørisikoanalysen for Gudrunfeltet, tilsier at et influensområde ved en utblåsning av Utgardolje kan forventes å være tilsvarende eller mindre enn det som ble modellert for Gudrunfeltet. Stranding av olje kan ikke utelukkes, og mest sårbare biologiske ressurser kan forventes å være sjøfugl i åpent hav. Lomvi, alkekonge og havsule i åpent hav var forbundet med høyest miljørisiko i miljørisikoanalysen for Gudrunfeltet. Basert på sammenligning med miljørisikoanalysen for Gudrunfeltet vurderes planlagt aktivitet ved Sleipnerfeltet, inkludert boring og produksjon ved Utgard, å ligge innenfor Statoils akseptkriterier for miljørisiko.
Ny beredskapsanalyse [4] er utarbeidet for å inkludere aktiviteten fra Utgard. Med dagens
forutsetninger frem til oppstart av produksjon av satelittfelt Utgard (antatt desember 2019), er det for dimensjonerende utslippsscenario satt krav til 5 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 med responstid 5 timer for første system og fullt utbygd barriere innen 24 timer. Fra oppstart av produksjon av satelittfelt Utgard er det for dimensjonerende utslippsscenario satt krav til 11 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 med responstid 5 timer for første system og fullt utbygd barriere innen 48 timer.
2 Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av
betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
Det søkes herved tillatelse til følgende aktiviteter:
• Boring og komplettering av 2 brønner per år (inkl. brønnopprenskning ved oppstart) på Utgardfeltet av totatlt 4 brønner
• P&A
• Lette brønnintervensjonsoperasjoner (LWI og IMR-aktivitet)
• Utslipp til luft (diffuse utslipp og energiproduksjon fra motor og kjel
• Normal drift, rengjøring og vedlikehold av mobil borerigg, samt alle typer vedlikeholdsoperasjoner på brønner.
• Produksjon og drift av Utgardfeltet
Det bes også om endring av navnet Alfa Nord til Utgard i allerede gitt utslippstillatelse på Sleipnerfeltet under aktivitetspunktet Produksjon fra Sleipnerfeltets og Sigynfeltets reservoar og behandling av brønnstrøm fra feltene Sleipner, Sigyn, Loke, Gungne, Alfa Nord, Gudrun og Gina Krog.
Oppgitte mengder produksjonskjemikalier benyttet på Utgard er oppsummert i tabell 4.1.
3 Generell informasjon
3.1 Beliggenhet og lisensforhold
Fremtidige brønner på Utgard-feltet er lokalisert i blokk 15/8 vil ligge i PL 046 E og PL046 F. PL 046E ble tildelt 06.02.2015, og PL046F ble tildelt 11.12.2015.
Utgard er et gass, kondensat og oljefelt i Nordsjøen, vest for Sleipner, og over grensen til UK.
Eierandelene for Utgard-feltet er vist i tabell 3.1. Statoil er operatør.
Tabell 3.1. Rettighetshavere Utgard
Rettighetshavere – PL046E & PL046F Andel (%)
Statoil Petroleum AS 62
Lotos Exploration and Production Norge AS 28
Kufpek Norway AS 10
Kart over Nordsjøen og plassering av Utgard vist i Figur 3.1.
Figur 3.1: Kart over Nordsjøen og Utgard
3.2 Reservoarforhold
Reservoaret er i sandstein av middel jura alder i Hugin og Sleipner formasjon. Reservoaret ligger på ca 3700 m dyp. Reservoaret inneholder gass og kondensat, mulig over en tynn oljesone. Gassen har høyt C02 og H2S-innhold.
3.3 Boring og brønndesign
Per i dag foreligger det besluttede planer for utbygging av en havbunnsramme med fire slisser på Utgard. Den planlegges i første omgang utbygd med 2 produksjonsbrønner, men flere kan komme.
Borestart forventes tidligst i juli 2018. Boring og komplettering av brønnene har en estimert varighet på ca 88 dager. Brønnene planlegges boret og komplettert med Deepsea Atlantic, en halvt-
nedsenkbar borerigg. Andre rigger kan bli brukt til operasjoner i senere faser.
Brønnkonstruksjon for brønnene, er vist skjematisk i Figur 3.2, består av følgende hovedkomponenter.
• 10K brønnhode og produksjonstre (juletre).
• 42” åpen hull seksjon og 36’’ lederør. Bores med vannbasert borevæske.
• 26” åpen hull seksjon og 20” foringsrør. Bores med vannbasert borevæske.
• 17 ½” åpen hull seksjon med 13 3/8” foringsrør. Bores med oljebasert borevæske.
• 12 ¼” åpen hull seksjon med 10 ¾" x 9 5/8" foringsrør. Bores med oljebasert borevæske.
• 8 ½” reservoarseksjon. Bores med oljebasert borevæske.
Figur 3.2: Brønnkonstruksjon Utgard – skjematisk
3.4 Biologiske ressurser
Utgard- feltet ligger i Nordsjøen, og ligger ikke i nærhet av noen sårbare ressurser. Ytterligere informasjon om biologiske forhold i influensområdet er beskrevet i Regional konsekvensutredning for Nordsjøen Midtre (Sleipner-området).
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse for bruk og utslipp av kjemikalier. De omsøkte kjemikaliene er i kategorien bore- og brønnkjemikalier, produksjonskjemikalier og hjelpekjemikalier, henholdsvis kategori A, B og F. Det vises til Vedlegg 2 for underlag av omsøkte mengder. Mengdene er beregnet ut fra andel komponenter i de ulike miljøklassene i hvert av handelsproduktene. Det tas forbehold om endring i kjemikaliebehov, da kjemikaliebehovet er basert på estimat og planer som kan endres over tid, og dermed medføre endringer i antall kjemikalier, mengder og handelsnavn.
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals.
Kjemikalier benyttes i henhold til Aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon. Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk.
Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres det opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.
Miljøvurdering av sorte, røde, gule Y1 og Y2 kjemikalier er gitt i Vedlegg 1.
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Borekontraktør og Statoils egne leverandører leverer miljøregnskap til Statoil.
Måling og rapportering utføres i henhold til gjendende måleprogram for den enkelte leverandør.
4.3 Utslipp til sjø i forbindelse med bore- og brønnaktiviteter
I den kommende boreaktiviteten vil det være utslipp til sjø av vannbaserte kjemikalier ogkompletteringsvæsker fra bore- og brønnoperasjonene, kaks og drenasjevann. Utslippene vil foregå både på havbunnen og fra mobil innretning på havoverflaten.
4.4 Omsøkte mengder kjemikalier for forbruk og utslipp
Kjemikaliene som omsøkes er vurdert til å være de som ivaretar bore-/brønnaktivitet og
miljømessige forholdene på en best mulig måte. Tabell 4.1 viser den totale stoffmengden det søkes om for hver fargekategori i bruksområdet bore- og brønnkjemikalier og produksjonskjemikalier. I beregning av ramme er det benyttet en sikkerhetsfaktor på 25 %.
Beskrivelse av hva som ligger til grunn for omsøkte mengder av kjemikalier i lukket system er gitt i kap 4.5.
En stor andel av kjemikalier som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikalier med grønn miljøklassifisering er valgt med grunnlag i at de regnes som de mest miljøvennlige produktene. Miljøvurdering av kjemikalier med svart, rød, gul Y1 og Y2 miljøklassifisering er gitt i Vedlegg 1.
Tabell 4.1: Omsøkt utslipps- og forbruksmengder av kjemikalier fordelt på fargekategori. Mengder er gitt i kg.
Bruksområde
Forbruk stoff i grønn kategori
(kg)
Utslipp stoff i grønn kategori
(kg)
Årlig forbruk stoff i gul kategori (kg)
Årlig utslipp stoff i gul kategori (kg)
Årlig forbruk
stoff i rød kategori
(kg)
Årlig utslipp
stoff i rød kategori
(kg)
Årlig forbruk
stoff i svart kategori
(kg)
Årlig utslipp
stoff i svart kategori
(kg) 104 og
100 101 102
104 og
100 101 102
Vannbasert borevæsker 1731944 1731944 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Oljebaserte borevæsker 1955611 0 1623936 16091 146678 0 0 0 0 0 0 0
Kompletteringskjemikalier 254232 35457 1913 608 0 58 0 0 0 0 0 0
Sementkjemikalier 718219 89335 7427 4673 792 1416 930 52 0 0 0 0
Hjelpekjemikalier 38602 38419 7449 816 1200 6461 816 120 0 0 0 0
Andre bore- og brønnkjemikalier 3854 3854 27325 71 0 2325 71 0 0 0 0 0
LWI/IMR-kjemikalier 328198 3274 7576 34146 30000 62 341 300 0 0 0 0
Kjemikalier i lukket system 3705 0 310 0 62 0 0 0 24300 0 1625 0
Produksjonskjemikalier - Utgard 19732 197 23454 7775 445 179 63 4 9065 76 0 0
Total mengde bore- og
brønnkjemikalier 5034363 1902283 1675935 56405 178731 10322 2158 472 24300 0 1625 0
Total mengde bore- og
brønnkjemikalier uten OBM 3078752 1902283 52000 40314 32053 10322 2158 472 24300 0 1625 0
Total mengde
produksjonskjemikalier - Utgard 19732 197 23454 7775 445 179 63 4 9065 76 0 0
4.5 Kjemikalier i lukkede system
Det søkes om tillatelse til bruk av hydraulikkoljen Castrol Hyspin AWH-M32 og hydraulikkvæsken Houghto-Safe NL1 i lukkede system med forbruk over 3000 kg/år per installasjon. Kjemikaliene som benyttes i lukkede systemer har HOCNF dokumentasjon og er gitt i Vedlegg 2, tabell B8.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på innretningen i løpet av ett år. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres ihht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
De omsøkte produktene benyttes i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved
årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier.
4.6 Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier
En oversikt over forbruk og utslipp kjemikalier angitt per stoff i hver miljøklassifisering er gitt i Vedlegg 2. Vedlegget viser en oversikt over forventet forbruk og utslipp av vannbasert borevæske, oljebasert borevæske, brønnbehandlingskjemikalier, kompletteringskjemikalier, sementkjemikalier, riggkjemikalier, kjemikalier i lukket system, andre bore- og brønnkjemikalier og
beredskapskjemikalier.
4.6.1 Borevæske
Hovedsaklig benyttes sjøvann og viskøse væskepiller i topphullsseksjonene (kun grønne kjemikalier), men fra 17 ½’’ seksjonen og nedover vil det bli brukt oljebasert borevæske. Estimerte forbruk av gult og grønt stoff i vannbasert og oljebasert borevæske er vist ihhv tabell B1 og tabell B2 i Vedlegg 2.
Miljøvurdering av gul Y1 og Y2-kjemikalier som er tilstede i den oljebaserte borevæsken er gitt i Vedlegg 1.
42” og 26” brønnseksjoner
Generelt bores de øverste hullseksjonene med 1,03 sg sjøvann. For å rense hullet pumpes en høyviskøs borevæske (bentonitt basert hi-vis). 36’’ lederør og 20” overflaterør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Da stigerør ikke er installert på dette stadiet i boreprosessen, vil borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen. Miljøvurderingen er akseptabel siden det kun er snakk om grønne kjemikalier.
Oljebasert borevæske
Det søkes om forbruk av de mengder oljebasert borevæske som er nødvendig. Oljebasert borevæske har en gjenbruksprosent på ca 80%. Den resterende mengden tas til land som avfall.
17 ½” og 12 ¼’’ og 8 ½’’ brønnseksjoner
Ved valg av borevæske vurderes både kost, HMS og tekniske egenskaper. Oljebasert borevæske er dyrere og man må også beregne en ekstra kost for håndtering av kaks/borevæske onshore. Men ofte er de tekniske egenskapene bedre og muligjør en mer effektiv operasjon. Den oljebaserte
borevæsken inneholder noen gule Y1 og Y2-kjemikalier, men anser bruken som akseptabel ettersom det ikke vil være utslipp til sjø. Alt av oljebasert borevæske vil bli sendt til land for avfallshåndtering.
I tilfeller der det skal brukes oljebasert borevæske vil borekaks blir returnert til overflaten under operasjon og separert over shaker. Kaks sendes til land for deponering, mens den overskytende borevæsken ilandsendes for resirkulering og gjenbruk i andre prosjekter.
Etter boring vil 13 3/8’’ foringsrør bli kjørt og sementert. Etter 12 ¼’’ seksjonen er boret kjøres og sementeres 9 5/8’’ foringsrør. Fra 8 ½’’ seksjonen vil det settes og sementeres en 7’’ liner.
4.6.2 Brønnbehandlingsvæske Brønnbehandlingskjemikalier
Brønnkjemikalier, som listet under oversikten for LWI-riggkjemikalier i Vedlegg 2, tabell B3 pumpes ned i brønn ved utførelse av brønnjobber. Ved utførelse av brønnjobber på produsenter vil
kjemikaliene tilbakeproduseres når brønnen settes i produksjon igjen. De vannløselige kjemikaliene vil da følge vannstrømmen, og de oljeløselige kjemikaliene vil følge oljestrømmen. Utgard
produserer tilbake til Sleipner A (Sleipner Øst-feltet) der det er høy injeksjonsgrad. Ved estimering av utslipp er det benyttet en injeksjonsfaktor på 99 %. Det vil gi et utslipp på 1 % av estimert forbruk.
Subsea-væsker
Til subsea-operasjoner benyttes det hydraulikkvæske i kontrollsystemer til for eksempel BOP og inkluderer blant annet Oceanic HW443ND. Forbruk av hydraulikkvæske til drift av havbunnstemplate vil gå til sjø. Forbruk og utslipp er gitt i Vedlegg 2, B6. Alt forbruk av subseavæsker vurderes går til sjø.
4.6.3 Kompletteringsvæsker
Etter installering av foringsrør fortrenges det fra oljebasert borevæske til vannbasert pakningsvæske.
Mellom fasene brukes en såpe/avfettingspille som skillevæske mellom den oljebaserte borevæsken og den partikkelfrie pakningsvæsken. Såpe/avfettingspillen og evt. oljeforurenset pakningsvæske returneres til land for deponering. I noen tilfeller rensker riggen den overskytende pakningsvæsken for olje og måler at oljeinnholdet i væsken er under 30 ppm før den slippes ut til sjø. Ved fortrenging av vannbasert borevæske slippes skillevæske og overskytende pakningsvæske som har vært i brønnen til sjø. Estimerte forbruk av gult og grønt stoff i kompletteringsvæsker er vist i tabell B4 i Vedlegg 2. Hovedsaklig forbruk og utslipp av kjemikalier innen kompletteringsvæsker er grønne kjemikalier, og vurderes som akseptable med lav miljørisiko.
Pakningsvæsken består av en 50/50 MEG/drill vann med kjemikalier for å fjerne oksygen og for å unngå bakteriedannelse. Dette er anbefaling for brønnene for å unngå hydratdannelser og korrosjon.
4.6.4 Sementeringskjemikalier
Planlagte utslipp ved sementering skjer i forbindelse med sementering av lederør og overflaterør. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en margin som sikrer at alle hulrom i forbindelse med boret hull fylles opp. Den resterende mengden vil gå til utslipp på havbunnen. Ved lederør vil 50 % av teoretisk ringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen. Usikkerheten i tap til formasjon er stor, og kan i realiteten være opp til 50 %. Ved sementering av overflaterør vil 25
% av teoretisk åpenhullsringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen.
Estimerte forbruk av gult og grønt stoff i sementeringskjemikalier er vist i tabell B5 i Vedlegg 2. Her vil også hovedandelen av utslipp være grønne kjemikalier, og vurderes som akseptabelt med lav miljørisiko.
Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk.
Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber.
Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk. Primært er det planlagt med vanlig G sement med kun grønne og gule kjemikalier.
4.6.5 Hjelpekjemikalier
Hjelpekjemikalier er kjemikalier som benyttes i bore- og brønnområdet, og som er
rapporteringspliktig ihht Aktivitetsforskriften §62. Kjemikaliene på Deepsea Atlantic og LWI-fartøy er vist i tabell B6 i Vedlegg 2.
4.6.6 Andre kjemikalier og væsker
Under boreoperasjoner vil en benytte biosid og H2S fjerner preventivt for å hindre utvikling av H2S i borevæskene. I boreoperasjoner settes væsker i ringrom. Ved P&A operasjoner vil noen av disse volumene måtte sirkuleres ut ved kutting av casing. Er disse vannbaserte og miljøvennlige vil de slippe direkte til sjø. Statoil vil forholde seg til data fra gamle HOCNF i klassifiseringer og vurderinger av miljøfare så fremt krav som stilles til HOCNF tester endres. Tester utført under samme betingelser som gjeldende tester vil anses gyldige og klassifiseres deretter.
Estimerte forbruk av gult og grønt stoff i andre bore- og brønnkjemikalier er vist i tabell B7 i Vedlegg 2. Hovedandelen av utslipp er gule og grønne kjemikalier, og vurderes som akseptable.
4.6.7 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av linjer og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilasjonsliner. Linene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene
rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
4.6.8 Produksjonskjemikalier
Ved drift av Utgard er det planlagt forbruk av avleiringshemmer Gyptron SA3760, emulsjonsbryter Emulsotron X-8067, voksinhibitor Flexoil FM-276 (samme type som på Gudrunfeltet) og asfalten- inhibitor Flotron A-1912. Dette vil tilsettes produksjonsstrømmen fra Utgard, og de vannløselige kjemikaliene vil følge produsertvannet. På Sleipner er det høy grad av injeksjon, og det estimeres ved utslipp en reinjeksjonsgrad på 99 %. Flexoil FM-276 og Flotron A-1912 er klassifisert rødt på miljø.
Flexoil FM-276 vil følge produsertvannet, men hovedandelen av de røde komponentene i produktet vil følge oljefasen. Konservativt settes utslippet av kjemikaliet til 1 % som inkluderer de røde
komponentene. For kjemikaliet Flotron A-1912 vil produktet i hovedsak følge oljefasen. Det er brukt en utslippsfaktor på 0,1 % av rød komponent som vil følge produsertvannet til utslipp for
asfalteninhibitoren Flotron A-1912.
4.6.9 Beredskapskjemikalier
Det foreligger liste over beredskapskjemikalier for feltet med produktnavn, mengder og kritererier for bruk ihht Aktivitetsforskriften §67. Beredskapskjemikalier er kjemikalier som benyttes av
sikkerhetsmessige grunner og retningslinjer for bruk baseres på risikoanalyser, jf. styringsforskriften kapittel V. Statoil tolker dette dit hen at det klart skal være et element av sikkerhetsrisiko før
kjemikalie kan defineres som beredskap. Enkelte kjemikalier kan være aktuelle både som
forebyggende og planlagt bruk, samt bruk i en reell beredskapssituasjon. Beredskapskjemikalier er listet i Vedlegg 3.
4.7 Utslipp av borekaks
I første omgang planlegges det boring av to brønner med samme brønndesign. Topphullsseksjonene (42’’ og 26’’) vil bli boret med sjøvann/WBM og kakset sluppet ut ved havbunnen rundt brønnhodet.
Nedre seksjoner 17 ½, 12 ¼ og 8 ½ skal bores med OBM og all kaks vil sendes til land for avfallsdisponering.
Generelt er utslipp ansett som en god løsning for håndtering av kaks med vannbasert borevæske. All utslipp av vannbasert borevæske og tilhørende kaks vil skje ved havbunn, da dette utføres før riser er installert.
Tabell 4.2 viser en oversikt over gjennomsnittlig generert kaks og kaksdistribusjon i 15/8-G-4 H brønn, siden den er lengre enn 15/8-G-1 H. Utslippet for 15/8-G-1 H brønnen vil være litt lavere for alle seksjoner.
Tabell 4.2 Generering og utslipp av kaks i 15/8-G-4 H brønn på Utgard-feltet
5 Utslipp av oljeholdig vann
5.1 Drenasje- og oljeholdig vann fra mobile rigger
Dreneringsvann fra rene områder på flyteriggene vil som oftest bli rutet direkte til sjø.
Vann fra skitne områder rutes til drenasjevannstank og sendes til land for behandling eller
deponering ved godkjent anlegg. I tilfeller der riggen har renseanlegg, vil drenasjevannet renses ned til en oljekonsentrasjon mindre enn 30 ppm og slippes til sjø.
Utslippsstrømmene vil beskrives i måleprogrammene til den enkelte flyttbare innretning som opererer på feltet og kjemikalier som har fulgt med drenasjevannet rapporteres etter kjemikaliets egenskaper til sjø eller til land. Hver enkelt leverandør har måleprogram som beskriver utslippsfaktor for sin aktivitet på den enkelte flyttbare innretning. Utslippsstrømmene vil beskrives i
måleprogrammet til den enkelte flyttbare innretning som opererer på feltet.
Hullseksjon Seksjonslengde [m]
Utslipp av kaks [tonn]
Kaks til land [tonn]
Type borevæskesystem
42" 70 617 SW/sweeps
26" 882 2775 SW/sweeps
17 ½" 1937 1002 OBM
12 ¼" 706 185 OBM
8 ½" 666 112 OBM
Totalt 4261 3392 1299
6 Utslipp til luft
I forbindelse med bore- og brønnoperasjoner på Utgard vil det bli utslipp til luft fra kraftgenerering på borerigg fra motorer og kjel. Det er planlagt å bruke den mobile riggen, Deepsea Atlantic for gjennomføring av operasjonene, samt bruk av IMR og/eller LWI-fartøy. IMR/LWI vil det kun være kraftgenerering fra motor. Operasjonene vil medføre utslipp av CO2 og NOX, samt mindre mengder SOx og nmVOC fra dieselmotorer og evt kjel på rigg/fartøy. Måling og rapportering av utslippsstrøm beskrives i måleprogram for den enkelte rigg/installasjon.
Det er antatt et dieselforbruk på 32 tonn per døgn for Deepsea Atlantic, mens for LWI-fartøy har et antatt dieselforbruk på 12 tonn per døgn. Estimerte totalutslipp til luft fra boreperioden på ca. 100 dager og LWI/IMR-operasjoner i ca. 30 dager per år er gitt i Tabell 6.1.
Tabell 6.1 Estimerte utslipp for boreaktiviteten på Utgard
Dieseldrevne motorer og kjeler
Diesel i bore- perioden
CO2 NOx nmVOC SOx
Mengde OLF
Faktor Utslipp Særavgifts-
forskriften Utslipp OLF
Faktor Utslipp Utslipps-
faktor Utslipp [tonn] [tonn/
tonn] [tonn] [tonn/ tonn] [tonn] [tonn/
tonn] [tonn] [tonn/
tonn] [tonn]
Mobil rigg (borerigg) i boreperioden, motor
3200 3,17 10144 0,054 172,8 0,005 16 0,000999 3,2
Mobil rigg i boreperioden, kjel
100 3,17 317 0,036 3,6 N.A N.A 0,000999 0,01
Mobil rigg (LWI/IMR) i boreperioden, motor
360 3,17 1141 0,054 19,44 0,005 1,8 0,000999 0,36
Anslått utslipp fra B&B
aktivitet i boreperioden - 11602 - 195,84 - 17,8 - 3,57
6.1 Hovedkilder til diffuse utslipp og utslippsfaktorer
Diffuse utslipp fra bore- og brønnoperasjoner er mer eller mindre kontinuerlige, små utslipp av naturgass, hovedsaklig når man opererer i oljeførende lag. Diffuse utslipp fra bore- og
brønnoperasjoner rapporteres pr komplettert eller rekomplettert brønnbane. Standardfaktor fra Norsk olje og gass sine retningslinje 044 benyttes ved rapportering. Det skilles ikke på injektor og produsent. Utslippene rapporteres som CH4 og nmVOC. Diffuse utslipp fra boreaktiviteten er beskrevet i Tabell 6.2. Norsk olje og gass faktorer er benyttet.
Tabell 6.2 Estimerte diffuse utslipp for planlagte bore- og brønnoperasjoner på Utgard
Kilde Utslippsfaktor Estimert utslipp for boreaktiviteten
nmVOC [tonn/brønn] CH4 [tonn/brønn] nmVOC [tonn] CH4 [tonn]
Utslipp fra boreoperasjoner
(tonn/brønn) 0,25 0,25 0,5 0,5
6.2 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft
Hovedkilden til luftutslipp vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO2-utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt.
7 Energieffektivitet
7.1 Energieffektivitet
Riggen Deepsea Atlantic jobber med energiledelse, som Statoil følger opp som en del av våre påse- aktiviteter. Energiledelse adresseres imidlertid delvis i de riggspesifikke måleprogrammene samt i Statoils påse-aktivitetet, som for eksempel inspeksjoner og miljøverifisering av de ulike riggene. Som et ledd i denne påse-aktiviteten gjennomgås reders og riggens miljøstyringssystem og miljøarbeid.
Resultater fra disse aktivitetene benyttes som grunnlag til våre samsvarsvurderinger og risikoanalyser som igjen danner grunnlaget for våre miljømål og handlingsplaner.
8 Avfallshåndtering
8.1 Næringsavfall og farlig avfall
NOROG sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt sorteringssystem pr avhendingslokasjon.
Alt næringsavfall og farlig avfall er håndtert av avfallskontraktørene. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle
nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk Olje og Gass sine anbefalte avfallskategorier.
Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og
ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på installasjonene.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
8.2 Håndtering av borekaks
Oljeholdig kaks sendes til land og behandles på godkjent anlegg for deponering. Kaks blir behandlet slik at olje, vann og fast stoff separeres. Baseoljen fra vedheng på kaks blir gjenvunnet og kan benyttes i ny oljebasert borevæske eller som drivstoff.
8.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø.
9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning
Det er utarbeidet et notat [3] i 2018 som gir en helhetlig vurdering av miljørisikoanalyse,
beredskapsanalyse og -plan for Sleipnerfeltet i forbindelse med oppstart av boring og produksjon av Utgard satellittfelt. Konklusjonen fra notatet vedrørende miljørisikoanalyse er gitt under.
Når boring og produksjon kommer i gang ved Utgard satellitten på Sleipnerfeltet vil dette gi
endringer i miljørisikobildet på feltet. Per i dag produseres det gass og kondensat ved Sleipnerfeltet.
Det er forventet at Utgard brønnene vil produsere noe tyngre oljetyper som sannsynligvis vil ha lengre levetid på sjø enn kondensatene som produseres per i dag. Det vil gi en økning i miljørisiko for feltet sett under ett. Miljørisikoanalysen for Sleipnerfeltet bør av denne grunn oppdateres. Det er i tillegg kommet ny oljedriftsmodell og biologiske ressursdata er oppdatert siden den forrige analysen ble laget.
Oppdatering av miljørisikoanalysen bør utføres med spesifikke forvitringsdata for Utgardolje. En forvitringsstudie av Utgardolje bør gjennomføres så snart det er oppnådd stabil produksjon ved Utgard. Basert på oppstart av produksjon i slutten av 2019 vil dette ikke kunne bli gjort før i 2020.
• Det anbefales derfor at det tas oljeprøver fra Utgardbrønnene allerede under
produksjonsboringen i 2018, og at disse analyseres på laboratoriet på Mongstad for å kunne utføre en forenklet vurdering av forvitringsegenskapene gjennom Oil Weathering Model.
Resultatene herfra vil kunne være tilstrekkelig for gjennomføring av oljedriftsmodellering og oppdatering av miljørisikoanalyse for Sleipnerfeltet.
En foreløpig vurdering av miljørisikoen ved Sleipnerfeltet inkludert aktivitet ved Utgard, basert på sammenligning av miljørisikoanalysen for Gudrunfeltet, tilsier at et influensområde ved en
utblåsning av Utgardolje kan forventes å være tilsvarende eller mindre enn det som ble modellert for Gudrunfeltet. Stranding av olje kan ikke utelukkes, og mest sårbare biologiske ressurser kan
forventes å være sjøfugl i åpent hav. Lomvi, alkekonge og havsule i åpent hav var forbundet med høyest miljørisiko i miljørisikoanalysen for Gudrunfeltet. Basert på sammenligning med
miljørisikoanalysen for Gudrunfeltet vurderes planlagt aktivitet ved Sleipnerfeltet, inkludert boring og produksjon ved Utgard, å ligge innenfor Statoils akseptkriterier for miljørisiko.
Basert på anbefalinger i utarbeidet notatet fra 2018 er beredskapsanalysen for Sleipnerfeltet oppdatert basert på Gudrun-oljetype. Hele analysen legges ved søknaden. Konklusjon fra ny beredskapsanalyse [4] er oppsummert under. Denne beredskapsanalysen bør oppdateres dersom forutsetningene for beredskapseffektivitet endres.
Med dagens forutsetninger frem til oppstart av produksjon av satelittfelt Utgard (antatt desember 2019), er det for dimensjonerende utslippsscenario satt krav til 5 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 med responstid 5 timer for første system og fullt utbygd barriere innen 24 timer. Fra oppstart av produksjon av satelittfelt Utgard er det for dimensjonerende utslippsscenario satt krav til 11 NOFO- systemer i barriere 1 og 2 med responstid 5 timer for første system og fullt utbygd barriere innen 48 timer. For barriere 3 og 4 settes det krav til kapasitet tilsvarende 5 kystsystem og 7 fjordsystem innen 21 døgn. Det stilles ikke spesifikke beredskapskrav til barriere 5 da det ikke forventes stranding med korteste drivtid under 20 døgn innenfor noen av de prioriterte områdene.
Dimensjonerende hendelse vil kunne håndteres også med kjemisk dispergering offshore i
kombinasjon med mekanisk oppsamling. Operasjoner fra fartøy, fly og eventuelt subsea dispergering er operasjonelt mulig og tilgjengelig gjennom Statoil sine avtaler (både NOFO og OSRL).
Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA.
Statoils krav til beredskap mot akutt forurensing for Sleipnerfeltet er oppsummert i Tabell 9.1 og Tabell 9.2 henholdsvis før og etter oppstart av produksjon fra Utgardfeltet.
Tabell 9.1 Statoils krav til oljevernberedskap for Sleipnerfeltet (gyldig frem til oppstart av produksjon ved Utgard, antatt desember 2019)
Barriere 1 og 2 – Bekjempelse nær kilde og på åpent hav Systemer og responstid 3 NOFO system i barriere 1
2 NOFO system i barriere 2
Fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer
OR-Fartøy med utstyr for overvåkning og kartlegging (IR-kamera og oljeradar) samt utstyr for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering.
Tilgang til ressurser for mekanisk dispergering
Barriere 3 og 4 – Bekjempelse i kyst- og strandsone
Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 5 kystsystem i barriere 3 og 7 fjordsystem i barriere 4 innen 21 døgn
Barriere 5 – Strandrensing
Systemer og responstid Det stilles ikke spesifikke beredskapskrav til barriere 5 da det ikke forventes stranding med korteste drivtid under 20 døgn innenfor noen av de prioriterte områdene.
Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer Tabell 9.2 Statoils krav til oljevernberedskap for Sleipnerfeltet (gyldig fra oppstart av produksjon ved Utgard, antatt desember 2019)
Barriere 1 og 2 – Bekjempelse nær kilde og på åpent hav Systemer og responstid 7 NOFO system i barriere 1
4 NOFO system i barriere 2
Fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 48 timer
OR-Fartøy med utstyr for overvåkning og kartlegging (IR-kamera og oljeradar) samt utstyr for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering.
Tilgang til ressurser for mekanisk dispergering Barriere 3 og 4 – Bekjempelse i kyst- og strandsone
Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 5 kystsystem i barriere 3 og 7 fjordsystem i barriere 4 innen 21 døgn
Barriere 5 – Strandrensing
Systemer og responstid Det stilles ikke spesifikke beredskapskrav til barriere 5 da det ikke forventes stranding med korteste drivtid under 20 døgn innenfor noen av de prioriterte områdene.
Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer
10 Referanser
[1] Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Sleipner, Miljødirektoratet, Saksnummer: 2016/259. Sist endret: 15.09.2017.
[2] Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Sleipner, Miljødirektoratet, saksnummer:
2014.0086.T.
[3] Vurdering av miljørisikoanalyse, oljevernberedskapsanalyse og -plan for Sleipnerfeltet i forbindelse med oppstart av boring og produksjon av Utgard satellittfelt, Statoil, mars 2018.
[4] Beredskapsanalyse Sleipnerfeltet, Statoil, mars 2018.
11 Vedlegg
Vedlegg 1 Miljøvurderinger av kjemikalier
Vedlegg 2 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra bore- og brønnoperasjoner Vedlegg 3 Beredskapskjemikalier
Vedlegg 1 Miljøvurderinger av kjemikalier
Handelsnavn
Funksjon
ihht Norsk Olje og gass 044 - Anbefalte
retningslinjer for utslippsrapportering
Miljø-
klassifisering i henhold til
HOCNF Miljøvurdering
BAKER CLEAN™ 5 Vaske- og rensemiddel Gul – Y1
Baker Clean 5 er et vannbasert vaskemiddel. Gult produkt som vil følge vannfasen til dren, slop eller utslipp. Middels god nedbrytbarhet, ikke akkumulerende
Castrol Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkoljer Svart
Castrol Hyspin AWH-M32 er en hydraulikkolje som brukes i betydelige volum, men i lukka systemer og slippes ikke operasjonelt til sjø.
Produktet består av to baseoljer og noen additiver. Baseoljene tilvirkes fra råolje og beskrives som høyraffinerte mineraloljer og utgjør i overkant av 90 % av produktet. Høy oljeløselighet tilsvarer høy fettløselighet hvilket betyr høyt potensiale for bioakkumulering. Høyt potensiale for bioakkumulering i kombinasjon med middels
bionedbrytbarhet medffører rød miljøfareklasse ihht. OSPAR-kriteriene.
Additivpakken utgjør rundt 7 % av produktet og er svart per definisjon siden innholdet ikke har detaljerte OSPAR-miljødata. Brukt olje avhendes enten som avfall, eller spes inn i eksportolje og blir således resirkulert.
CD-34L Sementeringskjemikalie Gul – Y1
CD-34L er et sulfonert organisk materiale. Produktet er vannbasert og i gul miljøfareklasse. Kjemikalie er ikke giftig, uten potensiale for
bioakkumulering og antas å brytes ned over tid. Det er ingen substitusjonsbehov for dette kjemikalie som er i gul miljøfareklasse.
Delta-Mul XS Emulgeringsmiddel Gul – Y2
Delta-Mul XS er en emulgator til bruk i oljebaserte borevæsker. Aktive komponenter i produktet er lite giftige og middels bionedbrytbare.
Løsemiddelet er lett nedbrytbart, lite giftig og har høyt bioakkumuleringspotensiale. Gul Y2 miljøfareklasse.
Emulsotron X-8067 Emulsjonsbryter Gul – Y2
Emulsotron X-8067 består av løsemiddel og polymeriske tensider.
Produktet har til hensikt å koalisere små olje- eller vanndråper slik at vann og olje lettere splittes i separator. Løsemiddelet er gult, men de aktive stoffene er miljømessig substitusjonskandidater grunnet lav bionedbrytbarhet (Y2). Emulsjonsbrytere er hovedsakelig oljeløselige og vil følge oljefasen. Surfaktantene vil kunne oppholde seg i interfasen mens en mindre andel er vannløselig.
FL-67LE Sementeringskjemikalier Gul – Y2
FL-67LE Dette produktet tilsettes vanligvis til sement og vil bli bundet i herdet sement. Produktet inneholder en lite bionedbrytbar polymer. Ved utslipp vil marin kontaminering være miljøfaren. Lite giftig og ikke akkumulerende.
Flexoil FM-276 Voksinhibitor Rød
Flexoil FM-276 har til oppgave å hindre utfelling av voks. Produktet tilsettes olje og kondensat der polymeren i produktet interfererer med vokskrystallene og dels hindrer avsetning på røroverflaten eller gjør at utfelt voks er løs i materien og egnet for pigging. Flexoil FM-276 består av høykonsentrert polymer emulgert i glykol og vann. Polymerene er ikke biologisk nedbrytbar og er i rød miljøkategori. Noe av produktet følger vannfasen mens deler vil løses i oljen fordi dette er en emulsjon som vil fordele seg i både olje og vann. Kraftige emulgatorer kan påvirke vannkvaliteten og øke olje-i-vann. Den røde polymeren er i uemulgert tillstand helt oljeløselig og vil følge oljefasen mens de øvrige komponentene antas å løses i vannfasen. Emulgatoren er giftig for marine organismer, men da denne komponenten utgjør rundt 20% av et produkt som tilsettes 100 ppm til strømmen vil fortynningen være formidabel før evt utslipp. Fordelen med Flexoil FM-276 er at den høye virkningsgraden medfører lavere forbruk enn for andre tradisjonelle vokshemmere med polymer løst direkte i løsemiddel.
Flotron A-1912 Voksinhibitor Rød
Flotron A-1912 er en voksinhibitor bestående av en kortkjedet polymer i løsemiddel og har til oppgave å hindre utfelling av voks. Løsemiddelet er et petroleumsprodukt i rød miljøfareklasse. A-1912 vil inngå i raffineringsprosesser og sammen med evt voks ende opp i andre oljeprodukter. Når det er et reelt potensiale for voksutfelling, er det p.t.
bare polymerbaserte kjemikalier som fungerer. Disse komponentene er polymerene som har til funksjon å blokkere dannelse av fast voks når temperaturen synker i transportrørene. Polymerer i vokshemmere er røde grunnet moderat bionedbrytbarhet og høyt potensiale for bioakkumulering. Produktet er fullstendig oljeløselig og vil ved normal bruk ikke foreligge i vannfasen men følge oljen fullstendig.
FP-16LG Sementeringskjemikalier Gul – Y1
FP-16LG er en skumdemper som blandes inn i sement. Under vanlig bruk vil minimalt slippes til sjø siden hovedmengden fanges i den herdende massen under sementering. Kjemikaliet er oljeløselig og lite blandbart i vann. Giftigheten til alle komponentene er lave og
nedbrytningen er god. Ingen forventede miljøeffekter for de begrensede mengdene som kan forventes å slippes til sjø. Noe utslipp vil skje under sementering og rengjøring. Utslippsvolumene vil være små.
Gyptron SA3760 Avleiringshemmer Gul – Y1
Gyptron 3760 benyttes for hindring av saltavleringer, dvs blokkere utfelling av uløselige salter av karbonat eller sulfat. Kjemikaliet har intet potensiale for bioakkumulering, lite giftig for akvatiske organismer og forventes å brytes ned i sjø. Bionedbrytbarhetstester viser resultater over 20% slik at produktet regnes som miljøakseptabelt. Kjemikaliet er fullstendig vannløselig og vil i løpet av brønnens levetid bli
tilbakeprodusert og følge produsertvannet til sjø eller grunn.
Houghto-Safe NL1 Hydraulikkvæske Rød
Houghton-Safe NL1 er en hydraulikkvæske der tre fjerdedeler er vann og etylenglykol. I tillegg består produktet av noen additiver. Produktet er klassifisert som rødt og er gjenstand for substitusjon fordi omlag 20%
av produktet er rødt/Y2. Komponentene har lav akutt giftighet og intet potensiale for bioakkumulering. Utslipp av Etylenglykol til sjø
representerer ingen miljøfare siden marine mikroorganismer bryter dette kjemikaliet hurtig ned. Additivene er ikke giftige for hverken
plankton eller fisk slik at selv større utslipp ikke vil ha dramatiske effekter på nærområdet, men bionedbrytbarheten er såpass lav at utslipp av Houghto-Safe NL1 vil medføre kontaminering av det marine miljø. Additivene er enkle aminforbindelser og ikke kjent som
miljøskadelige, men under OECD 306 bionedbrytbarhetstest viser de såpass lav evne til degradering at eliminering fra det marine miljø vil sannsynligvis ta lang tid. Produktet er helt vannløselig og vil ved utslipp til sjø umiddelbart fortynnes i vannsøylen. Kjemikaliet vil ikke synke til havbunn eller flyte på overflaten.
Jet-Lube HPHT Thread
Compound Gjengefett Gul – Y2
Jet-Lube HTHP thread sealant har en oleatester. Oleate er også en fettsyre man finner i både animalsk og vegetabilsk fett. Jet-lube HTHP thread sealant har organiske kalksalter.. For Jet-lube HTHP thread sealant vil ikke acetater eller di-oleater ha nevneverdig uheldig miljøpåvirkninig.
LD-8e Skumdemper Gul – Y1
LD-8e brukes bl.a. i vannbaserte borevæsker (WBM) og sement som skumdemper. Produktet slippes til sjø sammen med WBM. Innholdet er en parafinbasert baseolje iblandet glykol og selve skumdemperen.
Løsemiddelet har høyt bioakkumuleringspotensiale, men brytes ned og vil derfor ikke oppkonsentreres i næringskjeden. Hjelpestoffet og aktiv komponent er ikke bioakkumulerbare. Ingen av ingrediensene har giftighet av betydning for planktonorganismer eller fisk.
MAGMA-GEL™ SE Andre Gul – Y2
Magma-gel er en organoleire, dvs finknust vanlig leire tilsatt
kvartinærammoniumfirbindelser som dekker leirpartiklene og gjør dem hydrofobe. Produktet inngår i oljebasert slam for å oppnå ønsket viskositet slik at kaks effektivt lar seg transporteres ut av brønnen.
Kompleks mellom leire og ammoniumforbindelsene er lite
bionedbrytbare, ikke akkumulerbare og lite giftig for marine organismer.
Kjemikaliet er uløselig i vann og svært lite biotilgjengelig.
MCS-J Andre Gul – Y1
MCS-J Produktet er i gul miljøfareklasse. MCS-J er tensid løst i glykol.
Lett bionedbrytbart, ikke akkumulerende og lite giftig for marine organismer. Vannløselig og brukes som spacer, dvs kjemisk mellomledd for å hindre blanding av væsker i brønn.
Pelagic 50 BOP Fluid
Concentrate BOP-væske Gul – Y1
Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate er en hydraulikkvæske som i tillegg til vann består av en rekke additiver. Produktet er i gul miljøklasse, men flere av komponentene har egenskaper som tilsier at de brytes sakte ned i miljøet. Dersom mulig, bør utslipp av produktet begrenses og volumer begrenses til det nødvendige.
RHEO-CLAY™ Viskositetsendrende kjemikalie Gul – Y2
RHEO-CLAYer en organoleire, dvs finknust vanlig leire tilsatt
kvartinærammoniumfirbindelser som dekker leirpartiklene og gjør dem hydrofobe. Produktet inngår i oljebasert slam for å oppnå ønsket viskositet slik at kaks effektivt lar seg transporteres ut av brønnen.
Kompleks mellom leire og ammoniumforbindelsene er lite
bionedbrytbare, ikke akkumulerbare og lite giftig for marine organismer.
Kjemikaliet er uløselig i vann og svært lite biotilgjengelig. Kjemikaliet er lite bionedbrytbart og klassifisere som gul Y2.
RX-72TL Brine Lubricant Friksjonsreduserende kjemikalier Gul – Y1
RX-72TL er et friksjonsreduserende stoff som benyttes under brønnintervensjoner. Kjemikalie er miljømessig gult og regnes som miljøakseptabelt. Under bruk vil det bli fortynnet langt under sitt giftighetsnivå og forventes å brytes ned biologisk i det marine miljø.
SI-4130 Avleiringshemmer Gul – Y2
SI-4130 brukes som avleiringshemmer og vurderes som gul- Y2 hvilket er å betrakte som rød miljøfareklasse. Stoffet er fullstendig vannløselig og vil lett blandes og fortynnes i sjø dersom produsertvannet slippes til sjø. Produktet er ikke giftig eller akkumulerende, men kjemikaliets evne til biologisk nedbrytbarhet i sjø vurderes som sakte. Dersom forholdene tillater det, skal produkter basert på polyaspertat (Y1) vurderes.
Vedlegg 2 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra bore- og brønnoperasjoner
Tabell B1 Estimert forbruk og utslipp av vannbasert borevæske for årlig boring av 2 brønner på Utgard-feltet. Sikkerhetsfaktor er satt til 25 % i beregningene.
Handelsnavn Bruksområde Farge-kategori Forbruk (kg) Utslipp (kg)
% andel stoff i kategori
Forbruk stoff i kategori( kg)
Utslipp stoff i kategori (kg)
Grønn Grønn Grønn
BENTONITE Viskositetsendrende kjemikalie Plonor 230625 230625 100 230625 230625
MIL-PAC™ (ALL GRADES) Andre Plonor 12212,5 12212,5 100 12212,5 12212,5
SODA ASH pH-regulerende Plonor 4396 4396 100 4396,25 4396,25
BARITE / MILBAR Vektstoff Plonor 974812,5 974812,5 100 974812,5 974812,5
LIME pH-regulerende Plonor 4397,5 4397,5 100 4397,5 4397,5
XAN-PLEX™ Viskositetsendrende kjemikalie Plonor 2500 2500 100 2500 2500
POTASSIUM CHLORIDE Leirskiferstabilisator Plonor 503000 503000 100 503000 503000
SUM 1731943,75 1731943,75 1731943,75 1731943,75
Tabell B2 Estimert forbruk av oljebasert borevæske for årlig boring av 2 brønner på Utgard-feltet. Sikkerhetsfaktor er satt til 25 % i beregningene.
Handelsnavn Bruksområde Funksjons-gruppe Farge-kategori
Forbruk (kg)
Utslipp
(kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg)
Gul 100 - 104
Gul 101
Gul
102 Grønn Gul 100 - 104 Gul 101 Gul 102 Grønn
BASE OIL- ESCAID 120 ULA Bore og brønnkjemikalie Oljebasert basevæske Gul 1575828 0 100 % 0 % 0 % 0 % 1575828 0 0 0
DELTA-MUL XS Bore og brønnkjemikalie Emulgeringsmiddel Gul 85345 0 29 % 12 % 60 % 0 % 24384 10160 50801 0
Rheo-Clay Bore og brønnkjemikalie Viskositetsendrende kjemikalie Gul 70835 0 0 % 0 % 100 % 0 % 0 0 70835 0
MAGMA-GEL™ SE Bore og brønnkjemikalie Andre Gul 26360 0 0 % 0 % 95 % 5 % 0 0 25042 1318
LIME Bore og brønnkjemikalie pH-regulerende Grønn 16475 0 0 % 0 % 0 % 100 % 0 0 0 16475
FL 1790 Bore og brønnkjemikalie Andre Gul 29655 0 80 % 20 % 0 % 0 % 23724 5931 0 0
CALCIUM CHLORIDE BRINE Bore og brønnkjemikalie Leirskiferstabilisator Grønn 153218 0 0 % 0 % 0 % 100 % 0 0 0 153218
Tabell B3 Estimert årlig forbruk av brønnbehandlingskjemikalier (LWI/IMR) for aktivitet utført på Utgard-feltet. Sikkerhetsfaktor er satt til 25 % i beregningene. Ved tilbakeproduksjon benyttes en reinjeksjonsgrad på 99 % på Sleipnerfeltet (Sleipner Øst) vedr. utslippstall.
Tabell B4 Estimert forbruk av kjemikalier under årlig komplettering for 2 brønner på Utgard-feltet Sikkerhetsfaktor er satt til 25 % i beregningene.
Handelsnavn Bruksområde Funksjons-gruppe Farge-
kategori Forbru k (kg)
Utslipp (kg)
% andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg)
Gul 100 - 104 Gul
101
Grønn Gul 100 - 104 Gul 101
Grønn Gul 100 - 104 Gul 101
Grønn
Sodium Chloride Brine Bore og brønnkjemikalie Vektstoff Plonor
61360 0 0 0 1 0 0 61360 0 0 0
BAKER CLEAN™ 5 Bore og brønnkjemikalie Vaske- og rensemiddel Gul 8683 0 0 0 1 1615 608 6460 0 0 0
BAKER CLEAN™ 6 Bore og brønnkjemikalie Vaske- og rensemiddel Plonor
5156 0 0 0 1 0 0 5156 0 0 0
XAN-PLEX™ Bore og brønnkjemikalie Viskositetsendrende kjemikalie Plonor
500 0 0 0 1 0 0 500 0 0 0
NF-2 (MEG) Bore og brønnkjemikalie Hydrat inhibitor Plonor
180375 35381 0 0 1 0 0 180375 0 0 35381
MILBIO NS Bore og brønnkjemikalie Biosid Gul 325 64 1 0 0 298 0 27 58 0 5
Sodium Bicarbonate Bore og brønnkjemikalie pH-regulerende Plonor
271 54 0 0 1 0 0 271 0 0 54
NOXYGEN L Bore og brønnkjemikalie Oksygenfjerner Plonor
83 16 0 0 1 0 0 83 0 0 16
Sum 256753 35515 1913 608 254232 58 0 35457
Tabell B5 Estimert forbruk av kjemikalier under årlig sementering av 2 brønner på Utgard-feltet. Sikkerhetsfaktor er satt til 50 % i beregningene.
Tabell B6 Estimert forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier for årlig boring av 2 brønner på Utgard-feltet, samt hydraulikkvæske ved drift av havbunnstemplate.
Sikkerhetsfaktor som er bruk i beregningene er 50%.
Tabell B7 Estimert årlig forbruk av andre B&B kjemikalier med ferdigstilling av 2 brønner. Sikkerhetsfaktor brukt i beregningene er 25 %.
Tabell B8 Årlig forbruk av kjemikalier i lukkede systemer på Deepsea Atlantic
Tabell B9 Årlig forbruk av produksjonskjemikalier for Utgard-feltet. Ved tilbakeproduksjon benyttes en reinjeksjonsgrad på 99 % på Sleipnerfeltet (Sleipner Øst) vedr. utslippstall.
Vedlegg 3 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier i forbindelse med B&B operasjoner på Utgard-feltet