Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn15/3-12 S Sigrun East med

(1)

Side 1 av 25

Gradering: Open Status: Final www.equinor.com

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn15/3-12 S Sigrun East med

opsjon for sidesteg

AU-TPD DW ED-00328

(2)

Tittel:

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring av letebrønn 15/3-12 S Sigrun East med opsjon for sidesteg

Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

AU-TPD DW ED-00328

Gradering: Distribusjon:

Open

Utløpsdato: Status

Final

Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:

04.06.19

Forfatter(e)/Kilde(r):

Kristin Müller Thomassen, Mari Røstvig Tveit, Rigmor Myklebust Omhandler (fagområde/emneord):

Søknaden omhandler: forbruk og utslipp av kjemikalier, forbrenning av diesel og utslipp til luft, generert avfall og informasjon om miljørisiko samt oljevernberedskapsbehov for letebrønn 15/3-12 S Sigrun East med sidesteg

Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

Teknisk ansvarlig (organisasjonsenhet): Teknisk ansvarlig (navn): Dato/Signatur:

TPD D&W IED PLAN,

Leder Bore- og Brønnplanlegging

Joar Grimsrud

Verifisert (organisasjonsenhet): Verifisert (navn): Dato/Signatur:

TPD D&W IED NUK WP,

Boreoperasjonsleder Steinar Birkeland

Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:

DPN SSU SUS ECSN, Leder SSU Hilde Igeltjørn

Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:

EXP EE WPE, Oppdragsleder Oddve Martin Helland Ansvarlig for utarbeidelse

(organisasjonsenhet): Ansvarlig for utarbeidelse (navn): Dato/Signatur:

DPN SSU SUS ECSN, Miljøkoordinator

Kristin Müller Thomassen

Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur:

TPD D&W IED NUK, Leder Boring & Brønn

Thomas Bakke

(3)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring av letebrønn 15/3-12 S Sigrun East med opsjon for sidesteg

Dok. nr: AU-TPD DW ED-00328

Trer i kraft: 04.06.19 Rev. nr. 00

Innhold

1 Sammendrag ... 6

2 Ramme for aktiviteten ... 7

3 Beliggenhet, lisensforhold og målsetting ... 7

3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 7

3.2 Målsetting for boreaktiviteten ... 8

4 Boring og brønndesign ... 8

5 Omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier med forklaring på bruk ... 11

5.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 11

5.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 11

5.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 11

5.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder for Sigrun East ... 12

5.3.2 Planlagt brukte kjemikalier for brønnen ... 12

5.3.3 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer ... 14

5.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk for Sigrun East ... 15

5.5 Sementkjemikalier for letebrønn Sigrun East ... 15

5.6 Beredskapskjemikalier for letebrønn Sigrun East ... 16

5.7 Riggkjemikalier, tørrbulk og oljeholdig vann for West Phoenix... 16

5.7.1 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner ... 17

5.7.2 Drenasje- og oljeholdig vann ... 17

5.8 Utslipp av borekaks ... 17

6 Planlagte utslipp til luft ... 17

6.1 Utslipp ved kraftgenerering ved boring av letebrønn Sigrun East ... 17

7 Avfallshåndtering... 18

(4)

7.1 Håndtering av borekaks ... 18

7.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 18

8 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på West Phoenix ... 18

9 Miljørisikoanalyse ... 19

9.1 Metodikk ... 19

9.2 Oljedriftssimuleringer... 19

9.3 Konklusjon miljørisiko ... 20

10 Beredskap mot akutt forurensning for letebrønn Sigrun East ... 21

10.1 Utslippsscenarioer... 21

10.2 Forventet oljetype ... 22

10.3 Konklusjon oljevernberedskap ... 22

11 Referanser ... 23

Vedlegg A ... 24

(5)

Figurer

Figur 3-1: Beliggenhet i forhold til norskekysten og nærliggende felt ... 7

Figur 4-1: Brønnskisse for 15/3-12 S Sigrun East ... 9

Figur 4-2: Brønnskisse for for sidesteg 15/3-12 A Sigrun East ... 10

Figur 9-1: Høyeste miljørisiko gjennom året for alle VØKer for letebrønn LPOW. Alle punkter er i skadekategori ………. Moderat (1-3 år). Bestanden med høyest miljørisiko er vist for hver måned. NS = Nordsjøbestand. .. 20

Tabeller

Tabell 3-1: Rettighetshavere og lisensandeler ... 8

Tabell 4-1: Oversikt over brønnseksjoner, borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og ……….kaks ... 10

Tabell 5-1: Samlet omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Sigrun East ... 12

Tabell 5-2: Letebrønn 15/3-12 S Sigrun East med estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød ……….miljøklassifisering fordelt på bruksområder... 12

Tabell 5-3: Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon ... 14

Tabell 6-1: Estimert utslipp til luft per døgn og totalt for den planlagte operasjonen ... 17

Tabell 6-2: Estimert utslipp til luft av CH4 og mnVOC for den planlagte operasjonen ... 18

Tabell 9-1: Minste drivtid og største strandingsmengder (95-percentil) inn til land basert på ……….oljedriftssimuleringer utført for letebrønn LPOW. ... 19

Tabell 10-1: Utslippsscenarier for letebrønn Sigrun East ... 21

Tabell 10-2: Detaljert forvitringsegenskaper til Gudrun-olje ved 2 og 12 timer, sommer og vinter ... 22

Tabell 10-3: Krav til beredskap i hver barriere for Sigrun East ... 23

Tabell A-1: Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske for letebrønn Sigrun East ... 24

Tabell A-2: Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i oljebasert borevæske for letebrønn Sigrun East ... 24

Tabell A-3: Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier for letebrønn Sigrun East ... 25

Tabell A-4: Totalt forbruk og utslipp av riggkjemikalier for letebrønn Sigrun East... 25

(6)

1 Sammendrag

Letebrønn 15/3-12 S Sigrun East er lokalisert ved Sørlige Viking Graben, ca 12 km sørøst for Gudrun feltet.

Brønnlokasjonen befinner seg i lisensene PL025 og PL187. Planlagt boreperiode for Sigrun East er Q3 til Q4 2019, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Phoenix.

Primært formål med letebrønn 15/3-12 S er å påvise hydrokarboner i Huginformasjonen (Vestlandgruppen) i Sigrun East-prospektet, samt samle inn data for reservoarforståelse. Sigrun East-prospektet består også av et Draupne- segment, og optimal utforskning av dette segmentet vil eventuelt bli utført i et sidesteg.

Brønn 15/3-12 S Sigrun East er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene og

vannbasert borevæske i 17 ½’’-seksjon og oljebasert borevæske i de påfølgende seksjonene. Dersom sidesteget bores, er det planlagt å bruke oljebasert borevæske i 12 ¼’’- og 8 ½’’- seksjonen.

Miljørisikoanalysen for 15/3-12 S Sigrun East er gjennomført som en referansebasert analyse mot letebrønn 16/1- 30 S Lille Prinsen Outer Wedge (LPOW) fra 2018.

Sigrun East har vektede rater på 1600 Sm3/d for hovedbrønnen og 4600 Sm3/d for sidesteget. Vektede rater er benyttet til dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning.

Oljedriftssimuleringene for letebrønnen LPOW er utført med Ivar Aasen olje. Dersom det blir funnet olje på Sigrun East, er den forventet å ha like egenskaper som Gudrun. Ettersom Gudrun har kortere levetid på sjø enn Ivar Aasen, er det vurdert at oljedriftssimuleringene med Ivar Aasen olje for LPOW er dekkende for Sigrun East.

Influensområdene fra oljedriftssimuleringen og strandede mengder er forventet lavere for Sigrun East enn for LPOW, siden Sigrun East har både lavere utblåsningsrater og en oljetype med kortere levetid på sjø.

Miljøsårbare ressurser er analysert med hensyn til akutt forurensning i miljørisikoanalysen for Lille Prinsen Outer Wegde. Risikoen varierer noe gjennom året, og det er havsule og havhest som gir størst utslag i miljørisiko.

Maksimal miljørisiko for sjøfugl i åpent hav er 26 % for hver av brønnbanene (hovedbrønn og sidesteg). Disse resultatene vurderes som gyldige og konservative for Sigrun East. Miljørisikoen forbundet med boring av hver av brønnbanene for Sigrun East ligger for alle VØK-kategoriene innenfor Equinors operasjonsspesifikke

akseptkriterier for alle skadekategorier og måneder.

Det er satt krav til 3 havgående NOFO-systemer i barriere 1 og 2 når hovedbrønnen bores, og 7 havgående systemer dersom sidesteget bores, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. For barriere 3 og 4 stilles det krav til en kapasitet tilsvarende 6 kystsystem og 9 fjordsystem med responstid på 9 døgn. For barriere 5 settes det krav til mobilisering av strandrenselag med responstid innen korteste forventede drivtid til lokaliteten.

(7)

2 Ramme for aktiviteten

Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og

sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.

Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.

3 Beliggenhet, lisensforhold og målsetting

3.1 Beliggenhet og lisensforhold

Letebrønn 15/3-12 S Sigrun East er planlagt i posisjon 58° 46’ 53.25’’ N og 001° 54’ 13.43’’ E (ED50, UTM 31N, CM 3° N). Brønnen er lokalisert ved Sørlige Viking Graben, ca 12 km sørøst for Gudrun feltet. Et områdekart med avstander til land og nærliggende felt/installasjoner for den planlagte brønnen er vist i Figur 3-1. Vanndypet på brønnlokasjon er 109 m MSL. Brønnlokasjonen befinner seg i lisensene PL025 og PL187. Tabell 3-1 nedenfor viser rettighetshavere og lisensandeler.

Figur 3-1: Beliggenhet i forhold til norskekysten og nærliggende felt

(8)

Tabell 3-1: Rettighetshavere for Sigrun East

Selskap Prosentandel

Equinor ASA (operatør) 75 %

Neptune Energy 25%

3.2 Målsetting for boreaktiviteten

Primært formål med letebrønn 15/3-12 S er å påvise hydrokarboner i Huginformasjonen (Vestlandgruppen) i Sigrun East-prospektet, samt samle inn data for reservoarforståelse. Sigrun East-prospektet består også av et Draupne- segment, og optimal utforskning av dette segmentet vil eventuelt bli utført i et sidesteg.

4 Boring og brønndesign

Brønn 15/3-12 S Sigrun East er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene med vannbasert borevæske i 17 ½"- seksjonen og oljebasert borevæske i 12 ¼"- og 8 ½" -seksjonen. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og forbruk av oljebasert borevæske er gitt i Vedlegg A.

Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals.

Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på brønndesign beskrevet under som bidrar til ‘’worst case’’

forbruk og utslipp.

Alle dyp er målt fra boredekksnivå (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL brukt i denne søknaden er satt til 38.6 m. Vanndypet på lokasjonen er 109 m MSL.

42”- og 26’’-brønnseksjonene

De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet.

Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 36” lederør og 20" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.

17 1/2"-brønnseksjonen

Et vannbasert borevæskesystem er planlagt i denne seksjonen. Borekaks returneres til overflaten via innretningens stigerør, renses og separeres over shaker før utslipp til sjø. Overflødig borevæske vil bli sendt til land. For 17 1/2"- seksjonen kjøres 14" foringsrør. 14’’ foringsrør planlegges sementert tilbake 400 meter over settedyp.

12 ¼"-brønnseksjonen

Oljebasert borevæske er planlagt i denne seksjonen. Borekaks returneres til overflaten via innretningens stigerør, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for

avfallsbehandling og gjenbruk. For 12 ¼" -seksjonen kjøres 9 7/8" forlengelsesrør. 9 7/8" forlengelsesrør planlegges sementert tilbake 600 meter over settedyp.

(9)

8 ½" -brønnseksjonen

Seksjonen er planlagt boret med oljebasert borevæske. Seksjonen vil bli boret ned til endelig dyp for brønnen.

Borekaks returneres til overflaten via innretningens stigerør, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program før det vil bli boret sidesteg eller foretatt permanent tilbakeplugging.

Sidesteg 15/3-12 A

Grunnet at Draupneformasjonen ikke bores i en optimal posisjon i hovedbrønnen, vil det kanskje være behov for et nedflanks sidesteg for å videre utforske potensialet til Draupnereservoaret. Det søkes dermed om en opsjon på å bore et slikt sidesteg nedflanks. 8 ½" -og 12 ¼’’ -seksjonene i hovedbrønnen vil da plugges tilbake. Sidesteget planlegges boret som 12 ¼’’ -og 8 ½" -seksjon med oljebasert borevæskesystem.

12 ¼"-brønnseksjonen (sidesteg)

Oljebasert borevæske er planlagt i denne seksjonen. Borekaks returneres til overflaten via innretningens stigerør, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for

avfallsbehandling og gjenbruk. For 12 ¼" seksjonen kjøres 9 7/8" forlengelsesrør. 9 7/8 forlengelsesrør planlegges sementert tilbake 600 meter over settedyp.

8 ½" -brønnseksjon (sidesteg)

Seksjonen er planlagt boret med oljebasert borevæske. Seksjonen vil bli boret ned til endelig dyp for brønnen.

Borekaks returneres til overflaten via innretningens stigerør, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake.

Brønnskisse for planlagt brønndesign er vist i Figur 4-1. Brønnskisse for planlagt sidesteg er vist i Figur 4-2. En oversikt over brønnseksjoner, borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks er vist i Tabell 4-1.

Figur 4-1: Brønnskisse for 15/3-12 S Sigrun East

(10)

Figur 4-2: Brønnskisse for sidesteg 15/3-12 A Sigrun East

Tabell 4-1: Oversikt over brønnseksjoner, borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks

Hullseksjon

Dybde m (MD)

Seksjons-

lengde Type

Utslipp av bore-

væske til sjø Kaks generert

Kakshåndtering

[m³] [m³] [tonn]

(fra-til) [m]

42 146-210 64 VBS 310 57 171 Sjø

26 210-1105 895 VBS 2130 307 921 Sjø

17,5 1105-2385 1280 VBS 374 199 597 Sjø

12,25 2385-3595 1210 OBS 0 92 276 Land

8,5 3595-3893 298 OBS 0 11 33 Land

12,25* 2100-3578 1478 OBS 0 112 336 Land

8,5* 3578-4044 466 OBS 0 17 51 Land

Totalt - 5691 - 2814 795 2385 -

*Sidesteg

(11)

5 Omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier med forklaring på bruk

5.1 Valg og evaluering av kjemikalier

Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet NEMS Chemicals.

Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon.

Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS- egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres det opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Equinor vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.

5.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp

Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med

virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Borekontraktør og Equinors egne leverandører leverer miljøregnskap til Equinor. Måling og rapportering utføres i henhold til gjeldende måleprogram for den enkelte leverandør.

5.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier

I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne, gule og røde kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av

handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.

Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av Sigrun East. ‘’Worst case’’ doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på West Phoenix.

Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av:

• Bore- og brønnkjemikalier

• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler

• Utboret kaks

• Drenasjevann og annet oljeholdig vann

• Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Tabell 5-1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av brønnen.

(12)

Tabell 5-1: Samlet omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Sigrun East

Kjemikalietype Omsøkt forbruk

[tonn]

Omsøkt utslipp til sjø [tonn]

Total mengde grønt stoff 5054 2242

Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 737 81

Total mengde gult Y2 stoff 31 2

Total mengde rødt stoff* 44 0

Total mengde svart stoff* ⁴ ⁰

*Størstedelen av rødt og svart kjemikalieforbruk er relatert til mulig utskiftning av et større hydraulikkvolum.

5.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder for Sigrun East

Tabell 5-2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori fordelt på bruksområde.

Tabell 5-2: Letebrønn 15/3-12 S Sigrun East med estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder

Bruksområde/tillatelseskategori Forbruk stoff i grønn kategori (kg)

Utslipp stoff i grønn kategori (kg)

Forbruk stoff i gul kategori (kg)

Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategori (kg)

Forbruk stoff i svart kategori (kg) 104 og

100 101 102 103 104 og

100 101 102 103

Anslått i OBM 1945915 0 646354 4909 29161 0 0 0 0 0 11130 0

Anslått i VBM 1867421 1867421 70125 0 0 0 70125 0 0 0 0 0

Anslått i sementkjemikalier 1223850 357974 11183 3068 274 0 7509 1466 55 0 0 0

Anslått i riggkjemikalier 16923 16923 1648 163 1747 0 1648 163 1747 0 0 0

Kjemikalier i lukket system 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 33095 3905

Sum kjemikalier 5054109 2242318 729310 8140 31181 0 79281 1630 1802 0 44225 3905

Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er gitt i kapittel 5.3.3.

5.3.2 Planlagt brukte kjemikalier for brønnen

En stor andel av kjemikalier som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (Chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller

uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikalier med grønn miljøklassifisering er valgt på grunnlag av at de regnes som de mest miljøvennlige produktene. En beskrivelse av kjemikalier samt begrunnelse for bruk av kjemikalier med svart, rød og gul Y2 miljøklassifisering er gitt under. Det er for alle beregninger av forbruks- og utslippsmengder benyttet en sikkerhetsfaktor på 50%.

(13)

Vannbasert borevæske:

Produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier der de eneste gul produktet er Glydril MC. Dette fungerer som et formasjonsstabilliserende middel.

Oljebasert borevæske:

Totalt ti gule kjemikalier er planlagt benyttet. One-Mul NS og TRUVIS er i gul Y2-klasse. Disse behøves for filtertapkontroll og hjelper med stabilisering av borevæsken. EMI-1945 er også i gul Y2-klasse og trengs for å justere viskositeten. Det er også planlagt å benytte ett rødt kjemikalie i borevæsken – Versatrol M. Dette kjemikalet er viktig for å hindre tap av borevæske under boringen. Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av oljebasert borevæske.

Sementkjemikalier:

Det planlegges å bruke seks kjemikalier i gul kategori. B213 er eneste produkt i gul Y2-kategori og er et dispergeringsmiddel som nødvendig for å få de rette blandingsegenskapene i sementen. De resterende

kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier eller produkter i gule kategorier 100, 101 eller 104. Ingen sementkjemikalier i rød eller svart kategori er planlagt brukt.

Riggkjemikalier:

Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Stack Magic ECO-F v2 som brukes på BOP har en tilsetning i gul Y2-kategori. Stack Magic ECO-F v2 er nødvendig i henhold til tekniske krav til BOP på West Phoenix og er med på å sikre at den kan operere på en trygg og sikker måte.

I tillegg brukes Jet-Lube HPHT Thread compound som gjengefett. Dette er også i gul Y2-katergori og erstatter rødt gjengefett under mer krevende forhold. I brannskumanlegg på West Phoenix brukes det fluorfrie

brannskummet Re-Healing RF1, 1% fra Solberg Scandinavia AS.

(14)

5.3.3 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer

Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr.

installasjon. Equinor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 5-3 er registrert i databasen NEMS Chemicals.

Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.

• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.

• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.

• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.

Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.

Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på West Phoenix, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det er da tatt utgangspunkt i et produkt tilsvarende Shell Tellus S 2 V46 eller et kjemikalie med lavere andel svarte komponenter.

Det søkes om et forbruk på 37000 liter som omfatter normalt årlig forbruk, samt en opsjon på å benytte ytterligere 30000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av et større system.

De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.

Tabell 5-3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon.

Tabell 5-3: Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon

Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering Estimert årlig

forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn

Shell Tellus S2 V 46 Hydraulikkolje Svart 7000 0 10,55 89,45 0 0 739 6261 0 0

Opsjon ved utskiftning Hydraulikkolje/væske Svart 30000 0 10,55 89,45 0 0 3166 26834 0 0

Sum 37000 3905 33095 0 0

*Ved utskiftning vil det bli brukt en hydraulikkolje som i miljøklassifisering er lik eller bedre enn Shell Tellus S2V 46

(15)

5.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk for Sigrun East

42’’- og 26’’ -seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen. Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt/polymer vil bli pumpet ved behov for å rense hullet (kun PLONOR kjemikalier). For å stabilisere reaktiv leire er planen å pumpe et vannbasert borevæskesystem med KCl før uttrekking av 26" -hullet.

Før boring av 17 ½" -seksjonen vil BOP og stigerør installeres. Ved boring med vannbasert borevæske vil borekaks renses og separeres over shaker før utslipp til sjø. Borevæsken vil hovedsakelig bestå av grønne PLONOR

produkter.

Ved boring av 12 ¼"- og 8 ½" -seksjonene med oljebasert borevæske vil borekaks renses og separeres over shaker og sendes til land for avfallshåndtering. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter. Oljebasert borevæske er vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for både 12

¼"- og 8 ½"- seksjonene i hovedbrønn og sidesteg.

Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske:

12 ¼’’- og 8 ½’’- seksjonene i brønnen er planlagt boret med vinkelbygging i formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoarene og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med bore- og datainnsamlingsstreng.

5.5 Sementkjemikalier for letebrønn Sigrun East

Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.

For brønnen er det tatt høyde for 36" lederør, 20ʺ overflaterør, 14" foringsrør og 9 7/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging.

I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen.

Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann.

På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:

• 36” Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum

• 20ʺ overflaterør: 150 % av teoretisk ringromsvolum

• Forings- og avhengingsrør 50% av teoretisk ringromsvolum

• Tilbakepluggingsvolum: 50 % av teoretisk volum

• Tilbakeplugging av brønnen og linere vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling.

(16)

En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man:

• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum

• Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull

I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.

Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.

5.6 Beredskapskjemikalier for letebrønn Sigrun East

Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved «normal» bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå. Fullstendig liste over beredskapskjemikalier kan fremlegges ved forespørsel.

5.7 Riggkjemikalier, tørrbulk og oljeholdig vann for West Phoenix

Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 5.3. En oversikt over riggkjemikalier er gitt i Vedlegg A, tabell A-4.

Vaskekjemikalier

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l.

Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har som hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Utover dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene.

Gjengefett

Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut ifra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske.

BOP-væske

BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil).

BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).

(17)

5.7.1 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner

Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk, vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.

5.7.2 Drenasje- og oljeholdig vann

Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte ‘’skitne områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen.

Ved rensing via riggens sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.

5.8 Utslipp av borekaks

Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 15/3-12 S Sigrun East inkludert sidesteg er vist i Tabell 4-1.

6 Planlagte utslipp til luft

6.1 Utslipp ved kraftgenerering ved boring av letebrønn Sigrun East

Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på West Phoenix er estimert til 45 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på 70 døgn. Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering og boring er gitt i Tabell 6-1 og Tabell 6-2.

Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOx-utslipp, hvor riggspesifikk faktor for West Phoenix er benyttet.

Tabell 6-1: Estimert utslipp til luft per døgn og totalt for den planlagte operasjonen

Dieseldrevne motorer

Diesel CO2 NOx nmVOC SOx

Mengde

forbrukt OLF Faktor Utslipp Riggspesifikk

faktor Utslipp OLF Faktor Utslipp Utslipps-

faktor Utslipp

[tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]

Forbruk og utslipp per

døgn 45 3,17 143 0,05196 2 0,005 0,2 0,000999 0,045

Anslått for 70 døgn 3150 - 9986 - 164 - 16 - 3,147

(18)

Tabell 6-2: Estimert utslipp til luft av CH4 og mnVOC for den planlagte operasjonen

Kilde

Utslippsfaktor Estimert utslipp (to brønnbaner) nmVOC

[tonn/brønn] CH4 [tonn/brønn] nmVOC [tonn] CH4 [tonn]

Utslipp fra boreoperasjoner

(tonn/brønn) 0,25 0,25 0,5 0,5

7 Avfallshåndtering

Alt næringsavfall og farlig avfall håndteres av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges godkjennes av Equinor. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger.

Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være en miljømessig sikker behandling, samt å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.

Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass’ anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.

Equinor arbeider kontinuerlig med å forbedre deklarering av avfall som foretas offshore. Fra og med 1. mai 2016 gikk Equinor over til elektronisk deklarering av farlig avfall.

7.1 Håndtering av borekaks

Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. All oljebasert borekaks sendes til land for avfallsbehandling

7.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.

8 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på West Phoenix

For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen:

• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø.

• Tankkapasitet for oljeholdig vann.

• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier.

• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier.

• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem.

(19)

• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør.

• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø.

9 Miljørisikoanalyse

9.1 Metodikk

Miljørisikoanalysen for 15/3-12 S Sigrun East er gjennomført som en referansebasert analyse mot letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge (LPOW) fra 2018 (1). For fullstendig informasjon, se vedlagte Miljørisiko- og

beredskapsanalyse for letebrønn Sigrun East (2).

En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK) i influensområdet.

Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig.

Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettede risikoanalyser (3).

9.2 Oljedriftssimuleringer

For Sigrun East er det brukt en vektet rate på 1600 Sm³/d for hovedbrønnen og 4600 Sm³/d for sidesteget (4).

Vektet rate er benyttet til dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning.

Ved en eventuell utblåsning, viser resultatene fra oljedriftssimuleringene for LPOW at 95-persentil av korteste drivtid inn til kyst- og strandsone er 9 døgn. 95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde er maksimalt 19 000 tonn om våren og sommeren, men i planlagt boreperiode (høst) er maksimal strandingsmengde 11 300 tonn, uten beregnet effekt av oljevernberedskap.

Tabell 9-1 viser minste drivtid og største strandingsmengder inn til land basert på oljedriftssimuleringer for LPOW.

Tabell 9-1: Minste drivtid og største strandingsmengder (95-percentil) inn til land basert på oljedriftssimuleringer utført for letebrønn LPOW.

Periode Korteste drivtid (døgn) Maksimal strandet mengde (tonn)

Vinter 9 16253

Vår 9 19039

Sommer 14 19134

Høst 10 11347

(20)

Oljedriftssimuleringene for letebrønnen LPOW er utført med Ivar Aasen olje. Dersom det blir funnet olje på Sigrun East, er den forventet å ha like egenskaper som Gudrun (5). Ettersom Gudrun har kortere levetid på sjø enn Ivar Aasen, er det vurdert at oljedriftssimuleringene med Ivar Aasen olje for LPOW er dekkende for Sigrun East.

Influensområdene fra oljedriftssimuleringen og strandede mengder er forventet lavere for Sigrun East enn for LPOW, da Sigrun East har både lavere utblåsningsrater og en oljetype med kortere levetid på sjø.

9.3 Konklusjon miljørisiko

Miljøsårbare ressurser er analysert med hensyn til akutt forurensning i miljørisikoanalysen for Lille Prinsen Outer Wegde. En oppsummering av miljørisikoen for alle undersøkte verdsatte økosystemkomponenter (VØK-er) er presentert i Figur 9-1. Miljørisikoen varierer noe gjennom året, og det er havsule og havhest som gir størst utslag i miljørisiko. Utslagene for sjøfugl i åpent hav er høyere enn utslagene for kystnære sjøfugl. Maksimal miljørisiko for sjøfugl i åpent hav er 26 % for hver av brønnbanene (hovedbrønn og sidesteg). Antatt boreperiode for Sigrun East er Q3 til Q4. Disse resultatene vurderes som gyldige og konservative for Sigrun East.

Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori for hver av brønnbanene (hovedbrønn og sidesteg) er:

• 26% i kategori Moderat for havhest (august - oktober)

• 10% i kategori Betydelig for havsule (desember)

• 10% i kategori Moderat for svartand (oktober - desember og februar)

• 12% i kategori Moderat for havert (september)

• 9% i kategori Moderat for strandhabitat i Øygarden kommune (RuteID 14 200)

Miljørisikoen for sel er maksimalt 12 % for hver av brønnbanene (hovedbrønn og sidesteg). Det er den sørlige havertbestanden som slår høyest ut i analysen. Potensialet for skader på bestandsnivå for fisk vurderes som lav.

Miljørisiko for strandhabitater er maksimalt 9 % av akseptkriteriene. Strandrutene med høyest miljørisiko ligger i Hordaland og Rogaland.

Figur 9-1: Høyeste miljørisiko gjennom året for alle VØKer for letebrønn LPOW. Alle punkter er i skadekategori Moderat (1-3 år). Bestanden med høyest miljørisiko er vist for hver måned. NS = Nordsjøbestand.

(21)

Gjennom hele året er det havhest og havsule som har høyest risiko. Miljørisiko for sjøfugl på åpent hav og ved kysten er innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle skadekategorier og måneder. Det samme gjelder miljørisiko for sel og strandhabitat. Overlappsanalyse av influensområde for vannkolonne med gyteområde gir variasjoner i overlapp mellom 1,3% og 3,9% med en sannsynlighet på 8-17%. Influensområdet i vannkolonnen overlapper med gyteområdet til nordsjøbestandene av torsk, sei og hyse. Overlappsanalysen indikerer at en utblåsning vil kunne medføre en økt dødelighet på egg- og larver på tre av gytebestandene i Nordsjøen. Risikoen for effekt på fremtidig årsklasserekruttering og/eller bestander er lav og risikonivået til alle de analyserte bestander anses som lav og akseptabel.

Miljørisikoen forbundet med boring av hver av brønnbanene (hovedbrønn og sidesteg) på Sigrun East ligger for alle VØK-kategoriene innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle skadekategorier og måneder. I forbindelse med boring av letebrønn Sigrun East er det beregnet lavere utblåsningsrater sammenlignet med LPOW og konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn Sigrun East er innenfor Equinor sine akseptkriterier.

10 Beredskap mot akutt forurensning for letebrønn Sigrun East

10.1 Utslippsscenarioer

Tabell 10-1 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for Sigrun East.

Tabell 10-1: Utslippsscenarier for letebrønn Sigrun East

Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for

rate/volum

Oljetype Utblåsning – 1600 m³/døgn

(hovedbrønn)

Langvarig utblåsning fra reservoar

(Maks varighet 77 døgn)

Dimensjonerende

utblåsningsrate (vektet) for Sigrun East ved boring av hovedbrønn

Gudrun

Utblåsning – 4600 m³/døgn (sidesteg)

Langvarig utblåsning fra reservoar

(Maks varighet 77 døgn)

Dimensjonerende

utblåsningsrate (vektet) for Sigrun East for boring av sidesteg

Gudrun

Mindre utslipp - 1000 m³ punktutslipp

Eksempelvis lekkasje fra brønn

Volum bestemt ut fra faglig vurdering

Gudrun Mindre utslipp - 100 m³

punktutslipp

Eksempelvis lekkasje fra brønn

Volum bestemt ut fra faglig vurdering

Gudrun Mindre punktutslipp av lette

produkter

Lekkasje fra dieseltank, hydraulikksystem

- Kondensat eller andre

petroleumsprodukter som danner tynn oljefilm

(22)

10.2 Forventet oljetype

Gudrun-olje er valgt som representativ for forventet oljetype ved letebrønn Sigrun East. Det er gjennomført en forvitringsstudie av Gudrun-olje av SINTEF i 2012 (5). Forvitringsegenskaper for Gudrun-oljen ved ulik vind og temperatur er angitt i Tabell 10-2.

Tabell 10-2: Detaljert forvitringsegenskaper til Gudrun-olje ved 2 og 12 timer, sommer og vinter

Time Parameter Vinter

5 ºC - 10 m/s

Sommer 10 ºC - 5 m/s

2 timer

Fordampning (%) 24 21

Nedblanding (%) 4 0

Olje på overflate (%) 72 79

Vanninnhold (%) 57 28

Viskositet av emulsjon (cP) 736 129

12 timer

Fordampning (%) 38 36

Nedblanding (%) 18 1

Olje på overflate (%) 44 63

Vanninnhold (%) 70 66

Viskositet av emulsjon (cP) 4090 1830

Gudrun-oljen er godt egnet til vanlig overløpopptaker. Det forventes ikke å være behov for tungoljeskimmere, da viskositeten er forventet å være lavere enn 20 000 cP etter 5 døgn.

Emulsjonen til Gudrun-oljen vil ha potensiale for bruk av kjemisk dispergering. Ved høyere vindhastigheter og utover i forvitringsforløpet, reduseres dispergerbarheten.

10.3 Konklusjon oljevernberedskap

Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for boring av letebrønn Sigrun East er oppsummert i Tabell 10-3. Det er satt krav til 3 havgående systemer i barriere 1 og 2 når hovedbrønnen bores og 7 havgående

systemer dersom sidesteget blir boret.

Responstiden er 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. For barriere 3 og 4 stilles det krav til en kapasitet tilsvarende 6 kystsystem og 9 fjordsystem med responstid på 9 døgn, som er korteste drivtid til kysten. For barriere 5 avhenger behovet for antall strandrenselag av oljens geografiske spredning og tilgjengelighet. Det vil være en operasjonell vurdering av hvor og når strandrenselag skal mobiliseres.

Med bakgrunn i forventede egenskaper til oljen og resultater fra miljørisikoanalysen vil kjemisk dispergering være en aktuell bekjempelsesmetode for Sigrun East i planlagt boreperiode.

Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og berørte IUAer.

(23)

Tabell 10-3: Krav til beredskap i hver barriere for Sigrun East Barriere 1 og 2 – bekjempelse nær kilden og på åpent hav

Systemer og responstid 3 havgående systemer når hovedbrønn bores. 7 havgående systemer dersom sidesteget bores.

Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 24 timer Tilgang til ressurser for kjemisk dispergering, responstid for første beredskapsfartøy med dispergeringskapasitet 9 timer

Barriere 3 og 4 – bekjempelse i kyst- og strandsone Systemer og responstid

Kapasitet tilsvarende 6 kystsystem og 9 fjordsystem, responstid på 9 døgn Barriere 5 – strandrensing

Systemer og responstid Mobilisering av strandrenselag (personell og utstyr klar til operasjon) ved en lokalitet skal skje innen korteste forventede drivtid til lokaliteten.

Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer

11 Referanser

1. Stokastiske oljedriftsimuleringer og miljørisikoanalyser for letebrønn 16/1-30 Lille Prinsen Outer Wedge. Acona. 2018.

2. Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Sigrun East . Equinor. 2019.

3. Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser. OLF. 2007.

4. Blowout Scenario Analysis - Sigrun East. Equinor. 2019.

5. Gudrun crude oil – weathering studies. Rapportnr: Sintef A234354. SINTEF. 2012.

(24)

Vedlegg A

Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier

Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier.

Tabell A-1: Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske for letebrønn Sigrun East

Handelsnavn Bruksområde Farge-kategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg)

Utslipp stoff i kategori (kg)

Rød

Gul 100 -

104 Grønn Rød

Gul 100 -

104 Grønn Rød

Gul 100 - 104 Grønn

Soda Ash pH kontroll PLONOR 4148 4148 0 0 100 0 0 4148 0 0 4148

Bentonite OCMA Viskositet PLONOR 205200 205200 0 0 100 0 0 205200 0 0 205200

CMC EHV Viskositet PLONOR 3810 3810 0 0 100 0 0 3810 0 0 3810

Barite Vektmateriale PLONOR 545148 545148 0 0 100 0 0 545148 0 0 545148

Duo-Tec NS Viskositet PLONOR 5648 5648 0 0 100 0 0 5648 0 0 5648

KCl Brine Brine PLONOR 1085595 1085595 0 0 100 0 0 1085595 0 0 1085595

Glydril MC Inhibering GUL 70125 70125 0 100 0 0 70125 0 0 70125 0

Polypac ELV Filtertap PLONOR 17873 17873 0 0 100 0 0 17873 0 0 17873

Sum 1937546 1937546 0 70125 1867421 0 70125 1867421

Tabell A-2: Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i oljebasert borevæske for letebrønn Sigrun East

Handelsnavn Bruksområde

Farge-

kategori Forbruk (kg) Utslipp

(kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg)

Svart Rød

Gul 100 -

104 Grønn Svart Rød Gul 100 - 104 Grønn

Barite Vektmateriale PLONOR 1487003 0 0 0 0 100 0 0 0 1487003

EDC 95/11 Basolje GUL 618983 0 0 0 100 0 0 0 618983 0

One-Mul NS Emulgator GUL 20034 0 0 0 100 0 0 0 20034 0

TRUVIS (Bentone 128) Viskositet GUL 15582 0 0 0 100 0 0 0 15582 0

Versatrol M Filtertap RØD 11130 0 0 100 0 0 0 11130 0 0

Lime pH PLONOR 17760 0 0 0 0 100 0 0 0 17760

Calcium Chloride Brine Salinitet PLONOR 37500 0 0 0 0 100 0 0 0 37500

Calcium Chloride powder Salinitet PLONOR 58989 0 0 0 0 100 0 0 0 58989

MB-5111 Biosid GUL 900 0 0 0 97 3 0 0 869 31

Nullfoam Antiskum GUL 900 0 0 0 100 0 0 0 900 0

Safe-Carb (All Grades) LCM PLONOR 34500 0 0 0 0 100 0 0 0 34500

Safe-Scav NA Oksygenfjerner PLONOR 450 0 0 0 0 100 0 0 0 450

Safe-Solv 148 Såpe GUL 12000 0 0 0 100 0 0 0 12000 0

Safe-Surf Y Såpe GUL 12000 0 0 0 82 18 0 0 9818 2182

VK (All Grades) LCM PLONOR 307500 0 0 0 0 100 0 0 0 307500

EMI-1945 Viskositet GUL 1113 0 0 0 100 0 0 0 1113 0

Versawet Emulgator GUL 750 0 0 0 100 0 0 0 750 0

EMI-1946

Cuttings

lubricant GUL 375 0 0 0 100 0 0 0 375 0

Sum 2637468 0 0 100 978 722 0 11130 680423 1945915