Bister
AU-TPD DW ED-00036
Innhold
1 Sammendrag ... 5
2 Ramme for aktiviteten ... 7
3 Generell informasjon ... 8
3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 8
3.2 Reservoarforhold og mål for aktiviteten ... 9
3.3 Boring og brønndesign ... 9
3.4 Biologiske ressurser ... 14
Plankton ... 14
3.4.1 Kaldtvannskoraller ... 15
3.4.2 Svamp ... 15
3.4.3 Fiskeressurser ... 15
3.4.4 Sjøfugl og sjøpattedyr ... 16
3.4.5 4 Korallforekomster og risikoreduserende tiltak ... 17
4.1 Generelt om planlegging av boreoperasjoner i områder med kaldtvannskoraller ... 17
Kartlegging av korallforekomster ... 17
4.1.1 Klassifisering/verdivurdering av koraller... 17
4.1.2 Tigjengelige risikoreduserende tiltak knyttet til partikkeleksponering ... 18
4.1.3 Risikovurdering av partikkelutslipp fra topphullsboring ... 19
4.1.4 Risikovurdering av ankerhåndtering ... 20
4.1.5 Miljøovervåking ... 20
4.1.6 4.2 Vitenskapelige studier og erfaring fra tidligere boreoperasjoner ... 21
Generell oppsummering av erfaringer... 21
4.2.1 Erfaring fra korallkartlegginger på Haltenbanken ... 22
4.2.2 Erfaringer fra utvalgte boreprosjekter i områder med forekomster av kaldtvannskoraller ... 23
4.2.3 Vitenskapelige studier ... 23
4.2.4 4.3 Risikoreduserende tiltak ifm. boringen av Bister ... 24
4.4 Kartlegging av korallforekomster på Bister ... 25
4.5 Spredningsmodellering av partikkelutslipp på Bister ... 29
4.6 Miljøovervåking ... 30
4.7 Oppsummering ... 31
4.8 Konklusjon ... 32
5 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 33
5.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 33
5.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 33
5.4 Valg av borevæskesystemer ... 37
5.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier ... 38
Sementkjemikalier ... 38
5.5.1 Beredskapskjemikalier ... 38
5.5.2 Riggkjemikalier ... 39
5.5.3 5.6 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner ... 39
5.7 Drenasjevann og oljeholdig brukte kjemikalier ... 39
5.8 Utslipp av borekaks ... 40
6 Planlagte utslipp til luft ... 41
6.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 41
7 Avfallshåndtering ... 42
7.1 Håndtering av borekaks ... 42
7.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 42
8 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp ... 43
9 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp ... 44
9.1 Miljørisiko ... 44
9.2 Beredskap mot akutt oljeforurensning ... 45
10 Konklusjon ... 46
11 Referanser ... 47
Vedlegg A ... 48
Vedlegg B ... 59
1 Sammendrag
I henhold til Forurensningsloven § 11, og Styringsforskriften § 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønn 6407/8-7 Bister med opsjon for to sidesteg, i lisens PL 348.
Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Spitsbergen som opereres av Transocean.
Planlagt oppstart er medio mai 2015.
Brønnen ligger i Halten-området, ca 88 km fra land som er Frøya i Nordland, og vanndypet hvor brønnen skal bores er ca 260 m MSL.
Primært formål med letebrønn 6407/8-7 er å påvise hydrokarboner i Ile-formasjonen, av jura alder. Sekundære formål er å teste sandsteiner i Garn-, Tilje- og Åre-formasjonene, dersom funn i Ile-formasjonen. Dersom det påvises en hydrokarbon-vann-kontakt i Ile-formasjonen, planlegges to sidesteg; et oppflanks sidesteg for å teste Tilje og Åre formasjonene og et sidesteg for å teste Garn-formasjonen, (Garn-formasjonen er ikke tilstede i hovedbrønnen).
Primærplan for brønn 6407/8-7 Bister er å bore med sjøvann i topphullseksjonene (36” og 26” seksjonene), vannbasert borevæske i 17 ½"-seksjonen og oljebasert borevæske i 12 ¼” og 8 ½”-seksjonene. Stigerør vil være installert før boring av 17 ½’’-seksjonen. Det søkes også om opsjon for bruk av vannbasert borevæske i 12 ¼’’ og 8
½’’-seksjonene i hovedbrønnen. Det søkes om tillatelse til bruk av oljebasert borevæske i de to sidestegene dersom det skulle bli aktuelt å bore disse.
Toltalt søkes det om tillatelse til forbruk og utslipp av henholdsvis 3497 tonn og 77,6 tonn gult stoff. Det søkes om tillatelse til forbruk av 82 tonn rødt stoff. Mengdene inkluderer alle opsjoner, dermed er anslaget konservativt. Det søkes ikke om tillatelse til utslipp av stoff i rød eller sort kategori.
Estimert varighet for aktiviteten er satt til 40 døgn for hovedbrønnen og totalt 66 døgn for de to sidestegene. Totalt gir dette en maksimal varighet på 106 døgn.
Den planlagte brønnen ligger i et område som er kjent for sin utbredelse av kaldtvannskoraller. Statoil vil
gjennomføre de tiltak som er nødvendig for å verne om sårbare ressurser på havbunnen. Tiltak omfatter mulig bruk av kakstransportsystem (Cuttings Transport System, CTS) og bruk av partikkelfri borevæske i topphullsseksjonene.
Den endelige beslutningen ift. bruk av systemer for å frakte kaks bort fra borelokasjonen vil bli tatt på et senere tidspunkt, men planleggingen av dette er pågående slik at alt av utstyr og tilrettelegging på riggen vil være på plass før oppstart dersom bruk besluttes.
Boreinnretningen vil ligge på dynamisk posisjonering under boringen av letebrønnen, det vil dermed ikke være behov for utlegging av anker/ankerliner. Påvirkning fra den planlagte operasjonen på havbunnen vil da bestå av utslipp av borekaks, borevæske og sement. For å minimere påvirkningen som følge av utslipp av partikler, er det besluttet å ikke benytte baritt eller bentonitt i borevæsken ifm. boringen av topphullene. En analyse av spredning av partikler og borekaks pågår.
Statoil har fått gjennomført en geofysisk havbunnsundersøkelsen av området rundt Bister. Datagrunnlaget består av
undervannsfarkost). Batymetridata vil da oppnå en bedre oppløsning (0,5m x 0,5m), mens sonardata vil bli noe, men ikke vesentlig bedre. Det antas at ny tolkning vil gi et litt mer detaljert bilde av korallforekomster, men innenfor samme trend. Korallundersøkelsen vil også inkludere visuell kartlegging av koraller innenfor 500-meterssonen rundt utslippspunkt fra topphullsboringen. Hver enkelt identifiserte korallstruktur vil så bli verdivurdert iht. NOROGs veileder.
Resultater fra korallundersøkelsen og spredningsanalysen vil bli benyttet ved valg/optimalisering av utslippspunkt.
Foretrukket løsning er imidlertid utslipp direkte fra brønnen. Da brønnen er plassert i en dyp forsenkning antas det at sedimentasjon over gitte terskelverdier for partikkeleksponering hovedsakelig vil forekomme nede i forsenkingen.
Miljødirektoratet vil før oppstart på brønnen få tilsendt verdivurdering av korallforekomster på Bister samt Statoils beslutning ift. endelig valg av utslippspunkt, basert på resultater fra detaljert korallundersøkelse og spredningsanalyse.
Statoil vurderer at ved å implementere nødvendige risikoreduserende tiltak vil de sårbare ressursene på havbunnen bli ivaretatt.
Det er gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse basert på miljørisikoanalysen gjennomført for letebrønnen Snilehorn, og en beredskapsanalyse har blitt utarbeidet. Miljørisikoen ligger for alle VØK-habitat godt innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier gjennom hele året, og det er generelt liten forskjell på miljørisikoen i de ulike sesongene. Høyeste miljørisiko for letebrønn 6407/8-7 Bister er beregnet til 16,3 % av Statoils
operasjonsspesifikke akseptkriterier i kategorien alvorlig miljøskade.
Statoil har satt krav til 8 NOFO-systemer i vintersesongen og 6 NOFO-systemer i sommersesongen med responstid på 6 timer for første system og 30 timer for fullt utbygd barriere. I barriere 3 og 4 stilles det krav til 1 kystsystem og 1 fjordsystem med responstid på 14 døgn. Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA.
Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.
2 Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i Rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og
sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
3 Generell informasjon
3.1 Beliggenhet og lisensforhold
Brønnen ligger i Halten-området, ca 88 km fra land som er Frøya i Nordland. Se oversiktskart i Figur 3.1. Letebrønn 6407/8-7 Bister har posisjons bredde 64°23'3"N og lengde 007°33'37" E. Brønnen skal bores i utvinningstillatelse PL348. Vanndypet hvor brønnen skal bores er ca 260 m MSL. Eierforholdene for utvinningslisens PL 348 fremgår av Tabell 3.1.
Figur 3.1: Lokasjon for letebrønn 6407/8-7 Bister (rosa markering), PL 348.
Tabell 3.1: Rettighetshavere på Bister
Selskap Andel
Statoil Petroleum AS 35 %
GDF Suez E&P Norge AS 20 %
E.ON E&P Norge AS 17,5 %
Core Energy AS 17,5 %
Faroe Petroleum Norge AS 7,5 %
VNG Norge As 2,5 %
3.2 Reservoarforhold og mål for aktiviteten
Primært formål med letebrønn 6407/8-7 er å påvise hydrokarboner (olje er forventet) i Ile-formasjonen, av jura alder.
Sekundære formål er å teste sandsteiner i Garn-, Tilje- og Åre-formasjonene (av jura alder) dersom funn i Ile- formasjonen. Topp reservoar i Ile-formasjonen er prognosert til 2385 m TVD MSL. Dersom det påvises en hydrokarbon-vann-kontakt i Ile-formasjonen, planlegges to sidesteg:
1) Et oppflanks sidesteg for å teste Tilje- og Åre- formasjonene.
2) Et sidesteg for å teste Garn-formasjonen, som ikke er tilstede i hovedbrønnen.
Reservoartrykket i Ile Formasjonen estimeres til å ligge rundt 278 Bar og reservoartemperatur på 112 °C.
3.3 Boring og brønndesign
Primærplan for brønn 6407/8-7 Bister er å bore med sjøvann i topphullseksjonene (36”- og 26”-seksjonene), vannbasert borevæske i 17 ½"-seksjonen og oljebasert borevæske i 12 ¼”- og 8 ½”-seksjonene.
Statoil søker om opsjon til å bruke vannbasert borevæske i 12 ½’- og 8 ½’’-seksjonene. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg A, tabell A-1, og oljebasert borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg A, tabell A-2. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i
databasen NEMS Chemicals.
Alle dyp er målt fra boredekkshøyden på Transocean Spitsbergen (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Transocean Spitsbergen er 40 m. Vanndypet på lokasjonen er ca. 260 m MSL. Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser:
Pilothull
Lokasjonen for letebrønn 6407/8-7 har grunn gass klasse 0. Det planlegges derfor ikke for boring av pilothull.
36”- og 26”-brønnseksjon
De øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil polymerbaserte høyviskøse
væskepiller bli pumpet. Etter boringen av disse seksjonene fortrenges hullet til brine. 30” lederør og 20” overflaterør blir kjørt og sementert i hele sine lengder. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen, da stigerør ikke er installert.
17 ½"-brønnseksjon
17 ½"-seksjonen planlegges utført med et vannbasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. 13 3/8"
foringsrør vil bli kjørt og sementert til omtrent 400 m over sko.
12 1/4”- og 8 1/2’’-brønnseksjonene i hovedbrønn
I 12 ¼"- og 8 ½"-seksjonene er det planlagt å benytte oljebasert borevæskesystem. Oljebasert borevæske har bedre
5/8” forlengelsesrør som vil bli sementert til omtrent 400m over sko. Deretter bores en 8 1/2’’-seksjon til planlagt totaldyp for brønnen. Datainnsamling vil bli foretatt i 8 1/2”-seksjonen. Brønnen blir permanent plugget.
Bruk av vannbasert boreslam vil bli vurdert i 12 ¼"- og 8 ½"-seksjonene. Borekaks vil da bli returnert til overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. Endelig valg av borevæske vil derfor bli tatt ut fra en totalvurdering i den videre planleggingsfasen. Det er derfor inkludert oversikt over massebalanse og borekaks også for et vannbasert borevæskesystem i disse seksjonene.
Brønnskisse for hovedbrønnen er vist i figur 3.2.
12 ¼"-og 8 ½"-brønnseksjoner i sidesteg
Det søkes opsjon for boring av to sidesteg. Dersom det blir aktuelt å bore sidesteg er det planlagt å plugge tilbake hovedbrønnen og deretter lage vindu gjennom 13 3/8’’ overflaterøret. Begge sidesteg er planlagt med en 12 ¼"- og en 8 ½"- seksjon.
I 12 ¼"- og 8 ½"-seksjonene i sidestegene er det planlagt å benytte oljebasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over «shaker» sendt til land. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk.
12 1/4”-seksjonen vil bli boret etterfulgt av innstallering av 9 5/8” forlengelsesrør som vil bli sementert til omtrent 400m over sko. Deretter bores en 8 1/2’’-seksjon til planlagt totalt dyp for brønnen. Datainnsamling vil bli foretatt i 8 1/2”-seksjonen.
Datainnsamling vil bli foretatt i reservoaret på eventuelle sidesteg før brønnen vil bli permanent plugget og forlatt.
Brønnskisser for sidestegene er vist i figur 3.3 og 3.4.
Tabell 3.2 viser en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæskesystem, seksjonslengder og mengde utslipp til sjø av borevæske og kaks. Planlagt boredybde på 8 1/2’’-seksjonen er 3000 m MD.
Tabell 3.2 Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks (inkluderer også opsjoner)
Hull- seksjon
Dybde m (MD)
Seksjons-
lengde Type
Utslipp av bore-væske
til sjø
Kaks generert
Kakshåndtering
(fra-til) [m] [m3] [m3] [tonn]
36" 300 - 350 50 SW/POLYMER 120 33 86 Utslipp til sjø
36" fortrengning BRINE/POLYMER 70 0 0 Utslipp til sjø
26" 350 - 985 635 SW/POLYMER 560 220 572 Utslipp til sjø
26" fortrengning BRINE/POLYMER 350 0 0 Utslipp til sjø
17 1/2" 985 - 1310 325 GLYDRIL SYSTEM 145 51 133 Utslipp til sjø
12 1/4" (opsjon) 1310 - 2330 1020 GLYDRIL SYSTEM 242 78 203 Utslipp til sjø 8 1/2" inkl P&A
(opsjon) 2330 - 3000 670 GLYDRIL SYSTEM 200 25 65 Utslipp til sjø
12 1/4" 1310 - 2330 1020 VERSATEC SYSTEM 0 78 203 Sendt til land
8 1/2" 2330 - 3000 670 VERSATEC SYSTEM 0 25 65 Sendt til land
P&A GLYDRIL SYSTEM 100 0 0 Utslipp til sjø
12 1/4" (Garn
sidesteg) 1200 - 2460 1250 VERSATEC SYSTEM 0 96 250 Sendt til land
8 1/2" (Garn Sidesteg)
inkl P&A 2460 - 3075 625 VERSATEC SYSTEM 0 23 60 Sendt til land
12 1/4" (Tilje sidesteg) 1200 - 3590 2380 VERSATEC SYSTEM 0 183 476 Sendt til land 8 1/2" (Tilje sidesteg)
inkl P&A 3590 - 4410 830 VERSATEC SYSTEM 0 31 81 Sendt til land
Totalt 1787 740 1924 -
Figur 3.2 Brønnskisse for letebrønn 6407/8-7 Bister
Figur 3.3 Brønnskisse for letebrønn 6407/8-7 Bister, Garn Sidetrack
Figur 3.4 Brønnskisse for letebrønn 6407/8-7 Bister, Tilje Sidetrack
3.4 Biologiske ressurser
Plankton 3.4.1
Dyreplanktonsamfunnet i Norskehavet domineres av copepoder/hoppekreps av artene Calanus finmarchicus (Raudåte) og Krill (Lyskreps). I de kalde delene av havet, spesielt i vest og sørvest, finnes også store mengder amfipoder. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på dette er fiskelarver og egg fra ulike arter fisk, samt larver fra virvelløste dyr som muslinger rur, o.l. Planktonmateriale varierer sterkt i løpet av året. Biomassen er lav om vinteren, for å øke til maksimalt i mai.
Grunne banker som Frøyabanken, Sklinnabanken og Haltenbanken danner spesielle strømvirvler som gjør at bankene opprettholder vannmasser med nok næring og lys i store deler av året. Strømmene fører også til at plankton får lengre oppholdstid her enn andre steder, hvilket gjør bankene til høyproduktive områder og næringsrike
spiskamre for fisk og andre marine organismer.
Kaldtvannskoraller 3.4.2
De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa, en steinkorall (Scleractinia) i familien Caryophyllidae.
Lophelia forekommer i de fleste hav, unntatt de aller kaldeste, i dybdeområdet 40-3000 m dyp.
Utenfor Trøndelagskysten danner korallen sammenhengende rev eller banker opp til 35 m høye og 1 km lange.
Revkompleksene kan imidlertid bli mye lengre, eks revet på Sularyggen som er ca 14 km langt.
Midtnorsk sokkel har de største kompleksene og høyeste tetthetene av Lophelia rev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m.
Revene er store biologiske konstruksjoner med en kompleks romlig struktur som gjør dem til et egnet leveområde for mange fastsittende og frittlevende organismer. De store variasjonene i mikrohabitat gjør revene til et økosystem med veldig høyt artsmangfold.
Paragorgia arborea (Sjøtre), Paramuricea placomus (Sjøbusk) og Primnoa er hornkoraller som kan danne såkalte korallskoger. Sammen med Lophelia danner de ofte komplekse habitater for mange andre arter. Korallskog er avhengig av hardt substrat for å kunne etablere seg, og ofte benytter de seg av dødt Lopheliarev. Korallskog er iøyenfallende objekter på havbunn, ofte i kraftig gul, oransje eller rød farge. Hornkoraller er på lik linje med Lophelia langlivete arter som vokser relativt langsomt. De eldste kolloniene man kan finne i Norge er sannsynligvis mellom 100 og 200 år gamle.
Svamp 3.4.3
Svamper (Porifera) er kolonidyr som danner et indre skjellett i form av små spikler av kisel eller kalk. De aller fleste svampene er fastsittende på underlaget og har liten eller ingen egenbevegelse. Svampene viser stor formvariasjon, fra arter som danner overtrekk på underlaget til runde eller sylindriske former, og videre arter med opprett og forgrenet vokseform. Svampene lever vanligvis av små næringspartikler som filtreres fra vannet, men enkelte arter lever i symbiose med ulike mikroorganismer eller kan til og med være kjøttetere [1].
De fleste svampene er marine og finnes på hardbunn fra fjæresonen til ganske store dyp. Svampene deles i tre hovedgrupper hovedsakelig basert på materialet i skjelettet: kalksvamper (Calcarea), glass-svamper (Hexactinellida) og horn- og kiselsvamper (Demospongiae).
Det er kjent at svampområder er utbredt i Barentshavet, for eksempel på Tromsøflaket, spesielt i Snøhvitområdet og de vestlige delene som grenser til eggakanten. Det foreligger imidlertid ikke noen fullstendig oversikt over
utbredelsen av svampsamfunnene.
Fiskeressurser 3.4.4
Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Hyse, lange, brosme og uer er andre fiskearter der en stor andel av den samlede norske fiskefangsten tar i Norskehavet, men som volummessig betyr mindre enn de tre førstnevnte.
Området i Norskehavet hvor brønnen Bister skal bores er i RKU Norskehavet [2] definert som «ikke viktig»
for line/garn, not og trålfiske.
Sjøfugl og sjøpattedyr 3.4.5
Innenfor influensområdet for oljeutvinningsaktiviteten i Norskehavet ligger mange viktige fuglefjell og hekkeplasser for sjøfugl, for eksempel Røst, Værøy, Lovunden, Vega og Vikna. Mange områder brukes i sommer- og høstmånedene under myteperioden, og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i vintermånedene. Det store
artsmangfoldet, og det store antall hekkende par, gjenspeiler den svært rike biologiske produksjonen i området. De fleste sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensing på individnivå.
Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer Havert og Steinkobbe (seler) og oter. I tillegg er spekkhogger, vågehval, nise og spermhval vanlige i området.
4 Korallforekomster og risikoreduserende tiltak
4.1 Generelt om planlegging av boreoperasjoner i områder med kaldtvannskoraller
Planlegging av boreoperasjonen på Bister gjennomføres iht. NOROG-retningslinjer [3] og Statoils eget beste-praksis- notat [4]. Statoils beste praksis er fundamentert på NOROG-guideline og videreutviklet basert på løpende erfaringer og publisert vitenskapelige studier. Alle Statoils boreoperasjoner på Haltenbanken planlegges ihht. nevnte
dokumenter.
Risiko for skade på enkeltkoraller blir vurdert. Selv om risiko for skade på enkeltkoraller ikke medfører risiko for skade på forekomsten og det biologiske mangfold i området, er målet å minimere risiko der kostnadene ikke er urimelig høye (ALARP). En slik tilnærming er iht. Naturmangfoldloven.
I løpet av de siste 4 årene har Statoil planlagt og gjennomført en rekke boreoperasjoner i områder med kaldtvannskoraller uten at korallforekomstene er blitt påført vesentlig skade.
Kartlegging av korallforekomster 4.1.1
Iht. aktivitetsforskriftens §53 skal det gjennomføres grunnlagsundersøkelse før produksjonsboring og før leteboring i miljøfølsomme områder. I korallområder kartlegges influensområdet ved hjelp av akustiske metoder: ROV-montert Multi Beam Echo Sounder (MBES). Et korallkart med 0,5x0,5 m grid utarbeides som grunnlag for videre planlegging.
Dekningsområdet for kartleggingen vil være 4x4km for en oppankret borerigg og 2x2km for en rigg på DP (Dynamic Positioning). Potensielle korallstrukturer, identifisert akustisk, innenfor 500m-sonen rundt brønnen og et eventuelt alternativt utslippspunkt dokumenteres visuelt (video og stillbilder).
Klassifisering/verdivurdering av koraller 4.1.2
Klassifisering utføres for alle korallstrukturer som er visuelt dokumentert. Figur 4.1 viser kriterier og eksempler på verdivurdering av koraller. Kriteriene er etablert industripraksis på norsk sokkel og gitt i NOROG-veilederen.
Figur 4.1: Klassifiseringskriterier for kaldvannskoraller gitt i NOROG-guideline.
Tigjengelige risikoreduserende tiltak knyttet til partikkeleksponering 4.1.3
Tiltak for å redusere risiko knyttet til partikkeleksponering kan være:
• Å benytte partikkelfrie borevæsker (uten baritt og/eller bentonitt)
• Å benytte CTS for å flytte utslippspunktet fra brønnen til en lokasjon med lavere koralltetthet
• I helt spesielle tilfeller er også RMR (Riserless Mud Recovery) tilgjengelig. Denne teknologien er identisk med CTS, men der topphullskaksen pumpes opp til riggen og slippes ut derfra.
Figur 4.2 viser skisse av CTS.
Figur 4.2: Cuttings Transport System (CTS).
Risikovurdering av partikkelutslipp fra topphullsboring 4.1.4
Risiko for signifikant eksponering og eventuell skade på koraller som følge av partikkelutslipp, vil kunne foreligge ved topphullsboring. Topphullsboring omfatter boring av brønnens to øverste seksjoner, 36’’- og 26’’-seksjon, før
installasjon av stigerør (‘’riser’’) som muliggjør sirkulasjon av bore- og brønnvæsker tilbake til boreriggen (topside).
Utslipp fra topphullsboringen skjer på havbunnen enten direkte fra brønnen eller til et miljømessig mer gunstig utslippssted vha CTS (Cuttings Transport System). Utslipp fra f.eks. 17,5’’-seksjonen fra boreriggen ved
havoverflaten representerer minimal risiko for koraller, da partikkelutslippet fortynnes til langt under terskelverdier (ref. figur 4.4-4.5). Partikkelutslippet består normalt av borekaks (utboret bergmasse), bentonitt (i viskøse piller) og baritt (vektmateriale i bore- og fortrengningsvæsker).
Spredning av partikler vil være avhengig av partikkelstørrelse, initiell innblanding i vannmassene og bunnstrømmen.
Spredning modelleres vha DREAM/ParTrack-modellen. Modelleringen gir konsentrasjonsfelt som viser total sedimentasjonstykkelse, maksimumskonsentrasjon av suspenderte partikler og konsentrasjonsprofiler ved utvalgte geografiske punkt (koraller). Konsentrasjonsfeltene presenteres sammenholdt med grenseverdier etablert med bakgrunn i publiserte studier av tålegrenser for Lophelia. Grenseverdiene som benyttes er gitt i figur 4.4– 4.5.
Figur 4.3 viser et eksempel fra en slik spredningsberegning.
Figur 4.3: Eksempel fra spredningsberegning: sedimentasjonstykkelse og konsentrasjonsprofil
Resultat fra spredningsmodelleringene, korallkartet og klassifisering av enkeltkoraller er grunnlag for å vurdere risiko for eksponering og eventuell skade på enkeltkoraller. Det foreligger ingen absolutte akseptkriterier.
Figur 4.4: Grenseverdier for partikkelavsetninger fra utslipp
Figur 4.5: Grenseverdier for effekt av suspendert borekakspartikler.
Risikovurdering av ankerhåndtering 4.1.5
Generelt representerer ankerhåndtering en risiko for skade på koraller som følge mekanisk knusning. Legging og opptak av ankere og ankerliner/-kjettinger, samt drift og forhaling av boreriggen, representerer en fare for skade på koraller.Dersom aktiviteten foregår mens riggen ligger på Dynamisk Posisjonering (DP) foreligger ikke denne risikoen.
Miljøovervåking 4.1.6
Miljøovervåking skal stå i forhold til risiko, jf. aktivitetsforskriftens §52. Som et minimum skal overvåkingen omfatte en grunnlagsundersøkelse. Gjennomføring og omfang av en eventuell etterkantundersøkelse vil vurderes med bakgrunn i eventuell signifikant risiko for skade og eventuell usikkerhet i spredningsmodellering. Relevante
overvåkingsparametere kan være video/stillbilder, strøm, turbiditet, sedimentasjon.
4.2 Vitenskapelige studier og erfaring fra tidligere boreoperasjoner
Generell oppsummering av erfaringer 4.2.1
Generell erfaring fra boreoperasjoner som har vært planlagt, gjennomført og overvåket de siste 4 år er at en ved planlegging som beskrevet over ikke utsetter korallforekomstene for uakseptabel risiko.
Synlig sedimentasjon har generelt en begrenset utbredelse, i noen tilfeller ut til ca 150 m fra utslippspunktet. Dersom en plasserer utslippspunktet i tilstrekkelig avstand (200-300m) til nærmeste korall vil en unngå skade som følge av
nedslamming.
Finere partikler suspendert i vannmassene kan migrere langt fra utslippspunktet og eksponere koraller i korte episoder der peak-konsentrasjoner kan overskride terskelverdiene gitt i kapittel 4.1.4. Slike korte eksponeringsepisoder med peak- konsentrasjoner kan forekomme ut til ca 600-700m fra utslippstedet. Terskelverdiene er basert på studier der koraller har vært langtidseksponert over uker og representerer i liten grad faktisk eksponering ved en boreoperasjon. Det anses derfor som akseptabelt at enkeltkoraller utsettes for peak-konsentrasjoner over terskelverdi. Overvåking har ikke påvist skade på eksponerte koraller. Figur 4.6 gir et generelt inntrykk av spredningsbildet.
Figur 4.6: Eksempel som viser et subjektivt inntrykk av spredningsbildet. Fra Morvin A topphullsutslipp fra 4 produksjonsbrønner
Initiell innblanding av partikler i vannmassene antas å ha betydning for konsentrasjon og spredning av suspenderte partikler. Her antar man at det er forskjell på utslipp fra brønn og utslipp via CTS. Utslippsvolum er det samme, men utslippsdiameter og plassering er ulik. Utslippsdiameter fra brønn er ca 0,9m mens den for CTS vil være ca 0,25m (her er det ulikheter mellom CTS-teknologiene). Når utslippsraten er lik vil mindre diameter gi en høyere utslippshastighet ved bruk av CTS. Sammen med en plassering 0,5-1m over havbunn antas det en økt innblanding og suspendering før
bunnstrømmen vil overta som drivende faktor for spredningen.
Erfaring fra korallkartlegginger på Haltenbanken 4.2.2
Statoil har i løpet av de siste 4 årene gjennomført en rekke detaljerte korallkartlegginger i forbindelse med feltutbygginger, letebrønner og brønnoperasjoner på Haltenbanken. Det er med grunnlaget i dette
kartleggingsmaterialet mulig å se en del trender:
• Korallforekomstene er betydelige og ikke sjeldne på Haltenbanken
• Lopheliarev varierer i tetthet, utbredelse og kondisjon avhengig lokalitet o I vest er det høy tetthet av Lophelia av god kondisjon
o Lenger inne på sokkelen er det større andel dødt Lopheliarev o Korallskog er assosiert til revene
• Korallskog (spesielt Paragorgia og Primnoa) finner man på hele sokkelen der det er hardt substrat o Enkeltkolonier på rullestein, «man-made» strukturer og på dødt Lopheliarev
Reproduksjonsstrategien til koraller er å spre store mengder egg/larver. Betydelige mengder Paragorgia på «man- made» strukturer indikerer relativt rask reetablering der hardt substrat er tilgjengelig.
Visuell inspeksjon av potensielle korallstrukturer på Snilehorn, Hyme og Njord viser at forekomstene i området nær omsøkte boreoperasjon på Bister hovedsakelig består av enkeltkolonier av Paragorgia, eller ansamlinger definert som korallskog, som vokser på struktur, dødt Lophelia rev eller rullestein. Representative bilder er vist i figur 4.7
Figur 4.7: Korallforekomster representative for området rundt Bister. Øvert er vist to eksempler av Paragorgia fra Snilehorn, hhv enkeltkoloni og korallskog på dødt Lopheliarev. Nederst er Paragorgia på brønnhode på Njord og korallskog på død Lophelia ved Hyme.
Erfaringer fra utvalgte boreprosjekter i områder med forekomster av kaldtvannskoraller 4.2.3
Morvin:
Omfattende overvåking av koraller i forbindelse med utslipp via CTS ved boring av 5 topphull på Morvin-feltet i 2009 - 2010, viste ingen skade på nærliggende koraller [5]. Nærmeste korallrev lå hhv ca 350m nedstrøms og ca 100m oppstrøms hovedstrømretning fra utslippspunktet. Korallene ble eksponert for kortvarige episoder med suspenderte partikler.
Skarv (BP):
Miljøovervåking på Skarv forbindelse med utbyggingen av Skarv og utslipp via CTS fra 5 topphullsboringer høsten 2010, viste ingen indikasjoner på skadelige effekter på korallrev som ligger ca 100m sørøst og ca 550m nordvest for borested [6].
Hyme:
Utbygging av Hyme-feltet innebar i 2012 totalt to topphullsboringer og to 17 ½’’-seksjoner med utslipp av borekaks og vannbasert borevæske på havbunnen og fra rigg. Partikkelspredning var ikke vesentlig forskjellig fra det som var forutsett ved spredningsmodelleringen. Det ble ikke påvist skader på koraller fra utslipp av kaks, barite og bentonite på Hyme [7].
Snilehorn
Letebrønnen Snilehorn 3 km vest for Hyme ble boret høsten 2013. Boringen ble gjennomført med havbunnsutslipp av borekaks fra pilothull (9,25’’) og topphullsseksjonene (36’’ og 26’’) direkte fra brønnen. Det ble benyttet partikkelfrie væsker uten bentonitt i viskøse piller og baritt som vektmateriale. Overvåkingen konkluderte med ingen negative effekter på koraller. Enkelte korallstrukturer ble eksponert for korte episoder med peak-verdier med suspendert material.
Dekningområdet for synlig sedimentasjon var ikke vesentlig forskjellig fra tidligere letebrønner [8].
Smørbukk Nord
Letebrønnen Smørbukk Nord, 17 km vest for Heidrun, ble boret sommeren 2013. Boringen ble gjennomført med
havbunnsutslipp av borekaks fra topphullsseksjonene (36’’ og 26’’) via CTS ca 500m nordvest for brønnen. Det ble benyttet væsker med bentonitt i viskøse piller og baritt som vektmateriale. Som for Snilehornovervåkingen ble detikke påvist negative effekter på koraller. Enkelte korallstrukturer ble eksponert for korte episoder med peak-verdier med suspendert material. Dekningområdet for synlig sedimentasjon var ikke vesentlig forskjellig fra tidligere letebrønner [9].
Vitenskapelige studier 4.2.4
Siden 2010 er det gjennomført og publisert en flere studier av kaldtvannskorallers tåleevne/robusthet overfor
partikkelsedimentasjon og eksponering for partikler i suspensjon. [10-14] Studiene gjelder hovedsakelig Lophelia Pertusa.
Studier gjennomført som del av prosjektet Coral Risk Assessment, Monitoring and Modelling, CORAMM [15] har vurdert potensielle effekter fra suspendert materiale som følge av petroleumsutvinning i nærheten av kaldtvannskorallrev. Basert på resultatene fra CORAMM og erfaring fra Morvin-prosjektet er det grunn til å tro at kaldtvannskoraller er mer
motstandsdyktige mot partikkelspredning enn tidligere antatt. I CORAMM laboratorieeksperimenter har levende koraller blitt utsatt for borekakspartikler i suspensjon. Korallene viste stor evne til å kvitte seg med sedimenter, og viste minimale tegn på akutte effekter eller skade av partikkeleksponering.
Mengden partikler i suspensjon i disse laboratoriestudiene tilsvarte en sedimenttykkelse på 2,4 mm. Larsson and Purser viser også til forsøk hvor kapasiteten til korallpolypper mht å fjerne partikler ikke var forskjellig i koraller som hadde sultet i 6 måneder mot en korallgruppe som ble foret. Disse resultatene antyder at produksjonen av mucus ikke er så
energikrevende for kaldtvannskorallen Lophelia pertusa som først antatt.
sediment. Denne tilbaketrekningen av vev kan påvirke koralldyrets evner til å fjerne partikler og følgelig gjøre koralldyrene mer følsomme for nye partikkeleksponeringer.
International Research Institute of Stavanger (IRIS) hadde i 2010 sammen med OLF en arbeidskonferanse med mål om å oppsummere og evaluere veien videre for korallhåndtering [16]. Generelt viser forskning at kaldtvannskorallrev er tolerante overfor miljømessig stress selv i ekstreme tilfeller, og resultater viser høy overlevelse ved eksponering for høye utslipp av borekaks i korte perioder. Resultatene fra CORAMM prosjektet har påvist en mulig grenseverdi mht hvor mye korallene tåler av nedslamming, denne ligger mellom 2,4 og 19 mm sedimenttykkelse, og sammenfaller med resulatene fra Smit et al. [17] som angir 6,3 mm sedimenttykkelse som grenseverdi.
I studiene nevnt over er koraller eksponert for høye konsentrasjoner av suspenderte partikler over relativt lang tid, der synlig sedimentasjon og effekten av dette har vært undersøkt. Terskelverdiene gitt i kap. 4.1.4 er basert på nevnte studier.
Ved en reell boreoperasjon planlagt i hht Statoils beste praksis er erfaringen at koraller ikke utsettes for synlig
sedimentasjon, men kan oppleve korttidseksponering med peak-konsentrasjoner over terskelverdi uten at skade er påvist.
4.3 Risikoreduserende tiltak ifm. boringen av Bister
Følgende risikoreduserende tiltak vurderes/gjennomføres ifm. boringen av Bister:
• Detaljert korallkartlegging skal gjennomføres.
• Spredningsanalyser av partikulære utslipp er under utarbeidelse, dette for å gi et bilde av risiko for begravning og eksponering av suspenert materiale på koraller.
• Planlegging for bruk av Cuttings Transport System (CTS), ved behov, for utslipp av kaks og vannbasert borevæske fra 36’’ og 26’’ seksjon til et optimalt sted med hensyn på koraller
• Unngå bruk av baritt og bentonitt ved boring av topphullsseksjonene.
• Boreriggen vil ligge på dynamisk posisjonering (DP) under boringen av Bister.
4.4 Kartlegging av korallforekomster på Bister
Statoil har fått gjennomført en geofysisk havbunnsundersøkelsen av området rundt Bister [18].
Tolkning av geofysiske data identifiserte potensielle korallstrukturer i området. Et ‘’korallkart’’ ble utarbeidet på bakgrunn av dette. Nærmeste potensielle korallstruktur ble identifisert ca. 107 meter vest for planlagt borelokasjon.
Fra havbunnsundersøkelsen foreligger to typer data:
• Data fra skrogmontert multistråle ekkolodd (MBE) som er brukt til å lage batymetrisk kart (DTM, ‘’Digital Terrain Map’’). Dataene er griddet til 5m x 5m oppløsning.
• Data fra tauet, sidesøkende sonar som igjen er brukt til å lage et reflektivitetskart av havbunnen. Sonar er ikke dybdedata, men viser forskjell i havbunnens evne til å reflektere sonarsignalet, noe som gir en indikasjon på sedimenttype. Oppløsningen i dette kartet kan være så god som 0.5m x 0.5m, men posisjonering av objekter på havbunnen er ikke helt nøyaktig. Dette skyldes at instrumentet taues et stykke bak fartøyet.
Koralltolkningen er gjort ved å kombinere begge de overnevnte datasettene.
En detaljert korallundersøkelse er planlagt for å verifisere resultatene fra overnevnte koralltolkning. Korallundersøkelsen er planlagt gjennomført i slutten av febuar/begynnelsen av mars 2015.
Den detaljerte korallundersøkelsen vil samle inn samme type data som havbunnsundersøkelsen som allerede er
gjennomført, men fra ROV (fjernstyrt undervannsfarkost). Dette betyr at batymetridata vil ha en vesentlig bedre oppløsning (griddes til 0,5m x 0,5m), mens sonardata vil bli noe, men ikke vesentlig bedre (primært på posisjonering av objekter). Det antas at ny tolkning vil gi et litt mer detaljert bilde av korallforekomster, men innenfor samme trend. Miljødirektoratet vil få ettersendt data fra korallundersøkelsen så snart dette foreligger.
Statoil har gjort en vurdering av innsamlet data fra havbunnsundersøkelsen opp mot tilgjengelige høyoppløselige data i området. Figur 4.8 viser 4 x 4 km området rundt Bister, de grå områdene i nedre halvdel av kartet er batymetridata med høy oppløsning (0,5x0,5 m) tilgjengelig fra tidligere gjennomført korallsurvey for Hyme og Snilehorn. Sammenstilling av koralltolkningen fra havbunnsundersøkelsen og Statoils koralldatabase (som baserer seg på batymetridata med høy oppløsning) viser at man ikke har identifisert alle forekomster av koraller, men at tolkningen, som forventet, allikevel gir et representativt bilde av utbredelse av koraller i området.
Figur 4.9 og 4.10 viser henholdsvis batymetrisk kart (skyggerelieff av havbunn basert på dybdedata vha MBE) og sonarkart (havbunnsreflektivitet basert på sonardata, i figuren er enkeltlinjer satt sammen til et ‘’mosaikk-kart’’) basert på data innhentet under havbunnsundersøkelsen av området. I begge figurene er identifiserte potensielle korallstrukturer gitt ved røde polygoner.
Figur 4.8: Korallkart utarbeidet for området rundt Bister (grønt punkt), 500m sone (lyseblått kvadrat), 4kmx4km område (blått kvadrat), koralltolkning basert på havbunnsundersøkelse (røde polygoner) og Statoil koralldatabase (purpur polygoner). De grå feltene er skyggerelieff av havbunn basert på batymetridata med 0,5x0,5m oppløsning.
Figur 4.9: Bister batymetrisk kart basert på dybdedata (MBE), oppløsning på 5x5 meter. 500m-sonen er markert med lyseblått kvadrat.
Figur 4.10: Sonarkart basert på sonardata, oppløsning opp mot 0,5x0,5 meter. 500m-sonen er markert med lyseblått kvadrat.
I forbindelse med korallundersøkelsen vil det også bli gjennomført en visuell inspeksjon (visuell kartlegging med ROV ) av de identifiserte mulige korallstrukturer innenfor 500m-sonen rundt utslippspunkt fra brønn og CTS. Basert på den visuelle inspeksjonen vil hver enkelt korallforekomst bli verdivurdert iht. NOROG sine retningslinjer for visuell kartlegging og verdivurdering.
Figur 4.11 viser identifiserte alternative utslippspunkt (brønnlokasjon og utslippspunkt fra CTS) samt to potensielle korallstrukturer nedstrøms for brønnlokasjonen.
Figur 4.11: Foreløpig planlagte utslippspunkt ved boring av Bister (Blå pil: utslippspunkt fra brønn, grønn pil:
planlagt utslippspunkt dersom det blir behov for bruk av CTS).
4.5 Spredningsmodellering av partikkelutslipp på Bister
Utføring av spredningsanalyse av partikulært materiale pågår.
Det planlegges å bruke ‘’partikkelfri-borevæske’’, dvs brine, i topphullsseksjonene for å minimere mulighetene for partikulær nedslamming. Spredningsmodelleringen vil bli gjennomført med høy oppløsning (10x10m grid) for å ta hensyn til den spesielle topografien på lokasjonen (brønnen er lokalisert i en dyp skuringsstripe ca 10m dyp). Modelleringen benytter modellert strøm.
Det vil bli gjennomført simuleringer for flere scenario basert på de ulike opsjonene som inngår i utslippssøknaden. Det er valgt ut to områder (potensielle korallforekomster) nedstrøms for utslippspunkt, se figur 4.11. Konsentrasjonsprofiler for suspendert materiale gjennom hele utslippsperioden vil bli utarbeidet. Tabell 4.1 viser en oversikt over de ulike scenario det skal gjennomføres simuleringer for.
Tabell 4.1: Følgende alternativer det skal modelleres på i spredningsanalysen 36’’+26’’
fra rigg (ved bruk
av RMR)
36’’+26’’
fra brønn
36’’+26’’ fra CTS*
17,5’’Fra rigg
12,25 +8,5’’
fra rigg
Partikler i Væske-system Utslippsdyp -10m Sjøbunn 0,35 m over
sjøbunn -10m -10m
Utslipps-
diameter 0,25m 0,91m 0,15 m x 2
(to utløp, T-rør) 0,25m 0,25m Utslipps-
orientering
Vertikalt – ned
Vertikalt - opp
Horisontalt – Nordvest og sørøst (T-rør)
Vertikalt – ned
Vertikalt - ned
Foretrukket
løsning X X
Partikkelfri (brine) i 36’’/26’’ og WBM m/baritt i 17 ½’’ og OBM i resterende
seksjoner
X X X Partikkelfri (brine) i 36’’/26’’ og WBM
m/baritt i resterende seksjoner
X Partikkelfri (brine) i 36’’/26’’ og OBM
i resterende seksjoner
X X
Partikkelfri (brine) i 36’’/26’’ og WBM m/baritt i 17 ½’’ og OBM i resterende
seksjoner
X X X Partikkelfri (brine) i 36’’/26’’ og WBM
m/baritt i resterende seksjoner
X X
Partikkelfri (brine) i 36’’/26’’ og WBM m/baritt i 17 ½’’ og OBM i resterende
seksjoner
4.6 Miljøovervåking
Miljøovervåkingen på Bister vil som et minimum inkludere en grunnlagsundersøkelse, bestående av en akustisk kartlegging av hele influensområdet og visuell undersøkelse av potensielle koraller innenfor 500m-sonen til brønn og et eventuelt alternativt utslippspunkt (CTS).
Eventuell utvidelse av overvåkingsprogrammet vil bli vurdert avhengig av funn i grunnlagsundersøkelsen og endelig korallrisikovurdering av boreoperasjonen. Alternativer for utvidelse som vil bli vurdert er:
• Visuell undersøkelse av utvalgte risikoutsatte korallstrukturer etter boring
• Overvåkingsrigg (ikke sanntid) plassert ved risikoutsatt korallstruktur under utslippsperioden (foto, turbiditet, strøm og sedimentfelle)
4.7 Oppsummering
Korallforekomstene nær Bister:
• Foreløpige kartleggingsdata, samt korallkartlegginger I nærliggende områder, indikerer mulige korallstrukturer nært planlagt borelokasjon (nærmeste korallstruktur identifisert ca 107 m fra brønnlokasjonen).
• Planlagt detaljert koralkartlegging vil bekrefte faktiske forekomster (gjennomføres i slutten av februar/begynnelsen av mars).
• Det forventes at potensielle korallstrukturer i hovedsak er døde Lopheliarev med enkeltkolonier eller
ansamlinger av Paragorgia definert som korallskog. En liten andel av strukturene forventes å være koralskog av høy verdi (iht. klassifiseringskriteriene).
Utslipp av partikulært materiale:
• Utslipp fra boring av topphull (36’’- og 26’’-seksjonene) vil skje på havbunnen mens utslipp fra 17,5’’- seksjonen vil skje fra riggen. Primærplan vil være bruk av oljebasert borevæske av nedre seksjoner uten utslipp.
• Utslipp fra riggen representerer normalt en lav eksponeringsrisiko.
• Det vil bli benyttet partikkelfrie viskøse piller (uten bentonitt) under boringen. Baritt vil ikke bli benyttet som vektmateriale i topphullet (CaCO3 vil bli benyttet ved behov). Dette reduserer andelen fine partikler og partikkelfraksjonen med lavest terskelverdi.
• Spredningsberegninger gjennomføres for å estimere eksponering av nærliggende koraller.
• Sammenholdt med verdivurdering av korallene og terskelverdier vil spredningsberegningene være grunnlag for vurdering av risiko for skade.
• Foretrukket løsning er utslipp direkte fra brønnen. Da brønnen er plassert i en dyp forsenkning antas det at sedimentasjon over terskelverdier hovedsakelig vil forekomme nede i forsenkingen, der det ikke forventes forekomst av koraller.
• Utslipp direkte fra brønnen forventes å gi mindre mengder partikler suspendert i vannmassene enn CTS- utslipp.
• CTS utredes som alternativ og vil bli valgt dersom spredningsberegninger viser potensielt uakseptabel eksponering av koraller av høy verdi.
• Alternativt utslippspunkt for CTS er valgt med grunnlag i dominerende strømretning og foreliggende korallkart. Eventuell optimalisering av CTS-plassering vil vurderes basert på endelig korallkartlegging, spredningmodellering og korallrisikovurdering.
Miljødirektoratet vil få tilsendt resultater fra spredningsanalysen og korallundersøkelsen når dette foreligger.
Miljødirektoratet vil også motta Statoils beslutning ift. endelig valg av utslippspunkt før oppstart på brønnen.
Ankerhåndtering:
• Boreriggen vil være Dynamisk Posisjonert (DP) under boreoperasjonen. Ingen ankerhåndtering.
4.8 Konklusjon
Statoil vurderer at ved å implementere nødvendige risikoreduserende tiltak, som beskrevet i denne søknaden, vil de sårbare ressursene på havbunnen bli ivaretatt.
5 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks
5.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems.
I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper:
• Bionedbrytning
• Bioakkumulering
• Akutt giftighet
• Kombinasjoner av punktene over
Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:
• Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4)
• Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8)
• Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier")
• Grønne: Stoffer på OSPARs PLONOR-liste og stoffer på listen i REACH vedlegg IV
De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. aktivitetsforskriften).
Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-
egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere
substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.
5.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med sin virksomhet på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.
5.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av
handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.
Kjemikaliemengdene er basert på boring av én letebrønn med tilbakeplugging og prognoser for væskerater, samt
‘’worst case’’ doseringsrater. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk fra boreriggen.
Tabell 5.1 viser omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier. Omsøkte mengder av kjemikalier i lukkede systemer er skilt ut fra de øvrige kjemikaliene, og er gitt i Tabell 5.2.
Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av brønnen på Bister består av:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP-væske og vaskemidler
• Utboret kaks
• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Tabell 5.1 Omsøkte utslipps- og forbruksmengder
Kjemikalietype Omsøkt forbruk
[tonn]
Omsøkt utslipp til sjø [tonn]
Total mengde grønt stoff 9335 2209
Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 3099 77
Total mengde gult Y2 stoff 199 0,6
Total mengde rødt stoff 82 0
Omsøkte sorte kjemikalier 5.3.1
Kjemikalier i lukkede system:
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon.
Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system som omfattes av krav til
økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 5.2 er registrert i NEMS Chemicals.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
For riggen, er hydraulikkoljen Shell Tellus S2 V 32, identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et normalt forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.år pr. innretning, inkludert første oppfylling samt utskifting av all væske i systemet. To Castro oljer er også tatt med med et potensiale til å overstige 3000 kg pr. år pr. innretning.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av et år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på riggen, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om tillatelse til forbruk av 20 000 liter som omfatter normalt årlig forbruk.
De omsøkte produktene er i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige
erstatninger av svarte kjemikalier.
Tabell 5.2 Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/installasjon
Produkt Funksjon Leverandør
Prosentandel miljøfarge Estimert forbruk Svart Rød Gul Grønn (l)
Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje Castrol Offshore 8,2 91,8 2000
Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje Shell International Petroleum Company Ltd
6,4 93,6 16000
Castrol Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkolje Castrol Offshore 6,5 93,5 2000
Sum 20000
Omsøkte røde og gule og grønne kjemikalier 5.3.2
Det søkes om tillatelse til bruk av kjemikalier med rød miljøklassifisering i forbindelse med oljebasert boring i 12 ½’’- og 8 ½’’-seksjonene samt de mulige sidestegene.
Tabell 5.3 viser estimat av forbruk og utslipp av stoff i grønn, gul og rød miljøkategori fordelt på bruksområder.
Tabell 5.3 Estimert forbruk og utslipp av stoff i grønn, gul og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder
Bruksområde Forbruk
[tonn]
Utslipp [tonn]
Forbruk stoff [tonn]
Utslipp stoff [tonn]
Grønn Gul Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul Y1 Gul Y2 Rød
BOP kjemikalier 51,6 51,0 39,1 12,4 0,0 0,0 38,9 12,1 0,0 0
Vaskekjemikalier 33,7 33,7 29,4 4,3 0,0 0,0 29,4 4,3 0,0 0
Gjengefett 0,59 0,06 0,01 0,58 0,00 0,00 0,00 0,06 0,00 0
Vannbasert borevæske 3963,9 1900,2 3835,1 128,8 0,0 0,0 1855,7 44,5 0,0 0
Oljebasert borevæske 7444,5 0,0 4244,6 2922,7 195,0 82,1 0,0 0,0 0,0 0
Sementering 1192,2 290,7 1159,7 28,3 4,2 0,0 275,6 14,5 0,6 0
Slop rensing 29,4 10,8 27,4 2,0 0,0 0,0 8,9 1,9 0,0 0
Totalt 12715,8 2286,5 9335,4 3099,1 199,2 82,1 2208,6 77,4 0,6 0,0
Alle produktene som planlegges sluppet ut i gul miljøklassifisering befinner seg under kategorien gul/Y1 med unntak av to sementkjemikalier som inneholder en andel i miljøkategori gul Y2. En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt.
Vannbasert borevæske
Det er planlagt å bruke et gult produkter, Glydril MC, i borevæsken. De resterende produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier. Det er ikke planlagt å bruke kjemikalier i Y2/Y3-kategori. I topphullsseksjonene er det besluttet å ikke bruke baritt eller bentonitt av hensyn til mulige korallforekomster på havbunnen i området rundt Bister.
Oljebasert borevæske
I forbindelse med oljebasert boring planlegges det bruk av ett rødt produkt, Versatrol M. All oljebasert borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk eller avfallsbehandling.
Sementkjemikalier
Det er planlagt å bruke to kjemikalier med gul Y2-miljøklassifisering. De resterende produktene er grønne plonor kjemikalier og produkter i miljøklasse gul Y1.
Riggkjemikalier
Det er kun planlagt å bruke kjemikalier i med grønn- eller gul/Y1-miljøklassifisering.
5.4 Valg av borevæskesystemer
36”- og 26”-seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen. Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og høyviskøse væskepiller vil bli pumpet ved behov for å rense hullet (kun PLONOR
kjemikalier). +/- 1.20 SG Brine (NaCl) vil bli etterlatt i hullet etter ferdig boret seksjon for å stabilisere hullet. For 17 ½"
seksjonen er det planlagt å benytte et KCl/glykol (Glydril) vannbasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter.
12 ¼" og 8 ½" seksjonene i både hovedløp og eventuelle sidesteg er oljebasert borevæske vurdert som den beste tekniske- og sikkerhetsmessige løsningen for boring av denne brønnen. Vurderingen er basert på erfaringene fra referansebrønnene i området. Seksjonen planlegges derfor med det oljebaserte borevæskesystemet Versatec.
Borekaks- og overskytende borevæske returneres til overflaten og sendes til land for deponering/gjennbruk.
For hovedbrønnen vil bruk av vannbasert boreslam, KCl/glykol (Glydril), bli vurdert i 12 ¼" og 8 ½" seksjonene.
Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. Endelig valg av boreslam vil derfor bli tatt ut fra en totalvurdering i den videre
planleggingsfasen
Tabell A-1 i vedlegg A viser en oversikt over total mengde forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier som er planlagt for brønnen. Tabell A-2 i vedlegg A viser en oversikt over total mengde forbruk av oljebaserte borevæskekjemikalier som er planlagt for brønnen.
Tabell A-8 til A-18 i vedlegg A viser en oversikt over estimert kjemikalieforbruk per seksjon knyttet til borevæskekjemikalier.
5.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier
Sementkjemikalier 5.5.1
Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.
For 6407/8-7 Bister er det tatt høyde for primærjobbene 30" lederør, 20” overflaterør, 13 3/8" foringsrør og 9 5/8"
forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. Det er også tatt høyde for to eventuelle sidesteg som begge inkluderer primærjobb på 9 5/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging. I forbindelse med
sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter.
På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:
• Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum.
• Overflaterør: 150 % av teoretisk ringromsvolum
• Forlengelsesrør og tilbakepluggingsvolum: 20-50% av teoretisk volum
• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og spacer til sjø etter primærplan med vannbasert boring. Oljespacer vil bli sendt til land som slop.
En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner vi:
• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum.
• Overflaterør: 30 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull.
• Tilbakeplugging av brønnen
I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.
Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av
totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.
Beredskapskjemikalier 5.5.2
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing o.l. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Det er kun produkter med Plonor eller gul miljøklassifisering som kan bli anvendt på denne brønnen, og miljøeffekten vil derfor være liten ved eventuell bruk. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå.
En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i App. B tabell B-1
Riggkjemikalier 5.5.3
BOP-væske
BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil).
BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).
En oversikt over BOP-væsker er gitt i App. A tabell A-6 Gjengefett
Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Overskytende gjengefett ved oljebasert boring vil gå til land sammen med den oljebasert kaks eller borevæske. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved vannbasert boring. En oversikt over gjengefett er gitt i App. A tabell A-5.
Vaskemiddel
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene ansees til å biodegradere
fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4.
Sloprensekjemikalier
Transocean Spitsbergen har drenasjevann renseanlegg installert og det vil være behov for å bruke noe kjemikalier for å optimalisere renseprosessen. Kjemikaliene som vil bli benyttet er et flokkuleringskjemikalie og et pH-
regulerende kjemikalie, begge i gul miljøklasse. Det er estimert at en mindre andel av flokkuleringsmiddelet vil følge vannfasen til sjø mens all forbruk av pH-regulerende kjemikalier ventes å følge vannfasen til sjø.
En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-7.
5.6 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
5.7 Drenasjevann og oljeholdig brukte kjemikalier
Drenasjevann
Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og renset før utslipp. Oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l vil bli sluppet til sjø fra drenasjevann
prosessen. De resterende mengdene som ikke kan behandles om bord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg.
Oljeholdige brukte kjemikalier
På linje med utslipp av oljeholdig vann søker Statoil om tillatelse til utslipp av oljeforurenset vannbaserte kjemikailer som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene, som oftest er brine, vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm.
5.8 Utslipp av borekaks
Estimert mengde utslipp av borevæske og kaks er vist i tabell 3.2.
6 Planlagte utslipp til luft
6.1 Utslipp ved kraftgenerering
Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering.
Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på riggen er estimert til 42 tonn per døgn, hvor planlagte operasjonen har en estimert varighet på 106 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 6.1. OLF standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene.
Tabell 6.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen
Dieseldrevne motorer
Diesel CO2 CO2 CO CO NOx NOx SOx SOx nmVOC nmVOC
Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]
Sum per døgn 42 3,17 133 0,007 0,29 0,07 2,94 0,0028 0,12 0,005 0,21
Totalt for 106 døgn 4452 14113 31,16 311,64 12,47 22,26
