Søknad om tillatelse til virksomhet for boring av Trestakk
AU-TPD DW ENV-00022
Søknad om tillatelse til virksomhet for boring av Trestakk
Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:
AU-TPD DW ENV-00022
Gradering: Distribusjon:
Open Fritt
Utløpsdato: Status
2019-12-31 Final
Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:
24.05.2018
Forfatter(e)/Kilde(r):
Veronique Aalmo, Linda Brudeli
Omhandler (fagområde/emneord):
Søknad om tillatelse til petroleumsaktivitet for boring av brønner på Trestakk. Aktiviteten inkluderer bore- og brønnoperasjoner, forbruk og utslipp av kjemikalier, forbrenning av Diesel og utslipp til luft. Generering av avfall. Miljørisiko og beredskap.
Merknader:
Trer i kraft: Oppdatering:
Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:
Fagansvarlig (organisasjonsenhet/navn):
SSU SUS ECWN - Veronique Aalmo
Dato/Signatur:
Utarbeidet (organisasjonsenhet/navn): Dato/Signatur:
SSU SUS ECWN - Veronique Aalmo DW MU NOR – Linda Brudeli
Anbefalt (organisasjonsenhet/navn):
DW MU NOR – Stig Raudeberg
Dato/Signatur:
Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:
TPD PRD TB2 – Håvard Stensrud
Innhold
1 Innledning ... 4
1.1 Omfang av søknaden... 4
1.2 Ramme for aktiviteten ... 4
2 Generell informasjon ... 5
2.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 5
2.2 Biologiske ressurser ... 6
3 Korallkartlegging og risikoreduserende tiltak ... 9
3.1 Korallkartlegging og forekomster på Trestakk... 9
3.2 Verdivurdering av korallforekomster ... 10
3.3 Potensiell påvirkning fra boreaktiviteter og risikoreduserende tiltak ... 10
3.3.1 Partikulære utslipp ... 11
3.3.2 Ankeroperasjoner ... 11
3.3.3 Ankring på Trestakk ... 12
3.4 Erfaring fra tidligere boreoperasjoner i korallområdet... 13
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier, kaks og oljeholdig vann ... 14
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 14
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 14
4.3 Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp ... 15
4.3.1 Omsøkte svarte kjemikalier ... 16
4.3.2 Omsøkte røde kjemikalier ... 16
4.3.3 Omsøkte gule kjemikalier ... 16
4.3.4 Omsøkt forbruk av oljebasert borevæske ... 17
4.3.5 Kjemikalier i lukkede systemer ... 18
4.4 Bruk og utslipp av borevæske... 19
4.4.1 Valg av borevæskesystemer ... 19
4.5 Utslipp av borekaks ... 20
4.6 Bruk og utslipp av sementeringskjemikalier... 20
4.7 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 20
4.8 Utslipp av oljeholdig vann ... 21
4.9 Oljeholdige brukte kjemikalier ... 21
4.10 Beredskapskjemikalier ... 21
5 Utslipp til luft ... 22
5.1 Utslippsfaktorer for flyttbare installasjoner ... 22
5.2 Utslipp ved kraftgenerering ... 22
5.3 Diffuse utslipp ... 22
5.4 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft ... 23
6 Avfallshåndtering ... 24
6.1 Håndtering av borekaks ... 24
6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 24
6.3 Annet avfall... 24
8 Referanser ... 26
1 Innledning
Søknaden omfatter boring av 2 grunngass piloter og 5 brønner med tilsammen 10 brønnbaner på Trestakk i perioden Q3 2018 - 2020. Produksjon og videre boring av Trestakk når omsøke borekampanje er gjennomført, inkluderes i rammetillatelsen til Åsgard. Behovet for egen boresøknad skyldes at oppdatering og inkludering av Trestakk i Åsgard rammetillatelse ikke vil komme tidsnok før borestart på Trestakk.
Søknaden gir en oversikt over planlagt operasjoner, kjemikalieforbruk og utslipp til sjø og luft, samt avfall i
forbindelse med aktivitetene på Trestakk. Prognoser for bore og brønn operasjoner og riggkjemikalier er beregnet ut fra erfaringstall og snitt per brønn, og forventet riggaktivitet.
1.1 Omfang av søknaden
Søknaden omfatter følgende aktiviteter:
• Boring av 2 grunngass piloter
• Boring av 5 brønner med 10 brønnbaner
o 3 produksjonsbrønner med togrensløsning (6 brønnbaner) o Boring av 2 pilothull i reservoar (2 brønnbaner)
o 2 injeksjonsbrønner (2 brønnbaner)
• 8 brønnintervensjoner per år inkludert komplettering, wireline operasjoner, workover, rekomplettering og kjemikaliepumping
• 5 brønnoperasjoner med LWI/IMR fartøy
• P&A av brønner
• Forbruk og utslipp av kjemikalier
• Testing av utstyr med utslipp av kjemikalier til sjø
• Utslipp av vannbasert borekaks og overskudds borevæske
• Utslipp av oljeholdig vann, drenasjevann og renset slopvann
• Utslipp av vannløselige bore- og brønn kjemikalier lett kontaminert med olje(<30 ppm)
• Normal drift og vedlikehold av installasjoner og brønner på Trestakk
• Energiproduksjon fra motor og kjel
• Utslipp til luft
• Beredskap
1.2 Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og
sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette og er, etter intern styrende dokumentasjon, pålagt å følge miljøstyringssystemet ISO 14001 standarden for minimering av negativ påvirkning på miljøet.
2 Generell informasjon
2.1 Beliggenhet og lisensforhold
Trestakkfeltet er lokalisert på Haltenbanken, 200 km fra kysten av Midt-Norge og 20 km sør for Åsgard, Figur 2.1.
Trestakk ble påvist i 1986, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i mars 2017. Feltet skal bygges ut som et tie-in felt til Åsgard A, og omfatter installasjon av en havbunnsramme med fire brønnslisser og en satellitt brønnslisse. Feltet er avhengig av gassinjeksjon for å produsere, hvor gass vil bli injisert gjennom en rørledning fra Smørbukk Sør, Figur 2.2. Injeksjon av kjemikalier vil skje fra Åsgard A. Brønnstrømmen skal transporteres til Åsgard A for prosessering. Olje lagres midlertidig på Åsgard A, og fraktes til markedet med tankskip. Gassen skal eksporteres gjennom Åsgard Transport System (ÅTS) til Kårstøterminalen. Havdypet i området er ca. 300 meter.
Figur 2.1 Beliggenhet av Trestakkfeltet på Haltenbanken
Figur 2.2 Skisse over utbygging av Trestakk med gassinjeksjon fra Smørbukk Sør og produksjon til Åsgard A
Oppstart av boring på Trestakk planlegges til september 2018, med start produksjon i mai 2019. Produksjon fra feltet vil være olje ved hjelp av gassinjeksjon frem til 2028. For å få depletert reservoaret fullstendig, vil
gassinjektorene omdannes til gassprodusenter frem til 2030, som er Åsgards A forventede levetid. Trestakk ligger i produksjonslisens PL 091 med eierforholdene fordelt som gitt i Tabell 2-1. Produksjon og videre boring av Trestakk ut over det som omsøkes i denne søknaden vil søkes inn i Åsgard rammetillatelse.
Tabell 2-1 Lisensforhold for Trestakk
Eier Prosentvis andel
Statoil Petroleum AS 59,1
ExxonMobil Exploration and Production Norway AS 33
Eni Norge AS 7,9
2.2 Biologiske ressurser
Dette kapitlet omhandler biologiske ressurser i området. Når det gelder eventuell påvirkning av vår aktivitet på marine ressurser vises det til den Regionale Konsekvensutredningen for Petroleumsvirksomheten i Norskehavet [1].
2.2.1 Plankton
Dyreplanktonsamfunnet i Norskehavet domineres av copepoder/hoppekreps av artene Calanus finmarchicus (Raudåte) og Krill (Lyskreps). I de kalde delene av havet, spesielt i vest og sørvest, finnes også store mengder amfipoder. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på dette er fiskelarver og egg fra ulike arter fisk, samt larver fra virvelløse dyr som muslinger, rur, o.l.
Planktonmateriale varierer sterkt i løpet av året, hvor biomassen er lav om vinteren, og øker til maksimalt i mai.
Grunne banker som Frøyabanken, Sklinnabanken og Haltenbanken danner spesielle strømvirvler som gjør at bankene opprettholder vannmasser med nok næring og lys i store deler av året. Strømmene fører også til at plankton får lengre oppholdstid her enn andre steder, hvilket gjør bankene til høyproduktive områder og næringsrike spiskamre for fisk og andre marine organismer.
2.2.2 Kaldtvannskoraller
De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa, en steinkorall (Scleractinia) i familien
Caryophyllidae. Lophelia forekommer i de fleste hav, unntatt de aller kaldeste, i dybdeområdet 40-3000 m dyp.
Utenfor Trønderlagskysten danner korallen sammenhengende rev eller banker opp mot 1 km lange og 35 meter høye. Rev kompleksene kan imidlertid bli mye lengre, for eksempel revet på Sularyggen som er omlag 14 km langt. Midtnorsk sokkel har de største kompleksene og høyeste tetthetene av Lophelia rev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m.
Revene er store biologiske konstruksjoner med en kompleks og romlig struktur som gjør dem til et egnet
leveområde for mange fastsittende og frittlevende organismer. De store variasjonene i mikrohabitat gjør revene til et økosystem med høyt artsmangfold.
Paragorgia arborea (Sjøtre), Paramuricea placomus (Sjøbusk) og Primnoa er hornkoraller som kan danne såkalte korallskoger. Sammen med Lophelia danner de ofte komplekse habitater for mange andre arter. Korallskog er avhengig av hardt substrat for å kunne etablere seg, og benytter seg ofte av dødt Lopheliarev. Korallskog er iøynefallende objekter på havbunnen, ofte i kraftig gul, oransje eller rød farge.
Hornkoraller er på lik linje med Lophelia langlivete arter som vokser relativt langsomt. De eldste koloniene man kan finne i Norge er sannsynligvis mellom 100 og 200 år gamle.
2.2.3 Svamp
Svamper (Porifera) er kolonidyr som danner et indre skjelett i form av små spikler av kisel eller kalk. De aller fleste svampene er fastsittende på underlaget og har liten eller ingen egenbevegelse. Svampene viser stor
formvariasjon, fra arter som danner overtrekk på underlaget til runde eller sylindriske former, og videre arter med opprett og forgrenet vokseform. Svampene lever vanligvis av små næringspartikler som filtreres fra vannet, men enkelte arter lever i symbiose med ulike mikroorganismer eller kan til og med være kjøttetere [8].
De fleste svampene er marine og finnes på hardbunn fra fjæresonen til ganske store dyp. Svampene deles i tre hovedgrupper hovedsakelig basert på materialet i skjelettet: kalksvamper (Calcarea), glass-svamper
(Hexactinellida) og horn- og kiselsvamper (Demospongiae).
Det er kjent at svampområder er utbredt i Barentshavet, for eksempel på Tromsøflaket, spesielt i Snøhvitområdet og de vestlige delene som grenser til eggakanten. Det foreligger imidlertid ikke noen fullstendig oversikt over utbredelsen av svampsamfunnene på Haltenbanken.
2.2.4 Fiskeressurser
Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Hyse, lange, brosme og uer er andre fiskearter der en stor andel av den samlede norske fiskefangsten tar i Norskehavet, men som volummessig betyr mindre enn de tre førstnevnte.
2.2.5 Sjøfugl og pattedyr
Innenfor influensområdet for oljeutvinningsaktiviteten i Norskehavet ligger mange viktige fuglefjell og
hekkeplasser for sjøfugl, for eksempel Røst, Værøy, Lovunden, Vega og Vikna. Mange områder brukes i sommer- og høstmånedene under myteperioden, og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i
vintermånedene. Det store artsmangfoldet, og det store antall hekkende par, gjenspeiler den svært rike biologiske produksjonen i området. De fleste sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensning på individnivå.
Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer Havert og Steinkobbe (seler) og oter. I tillegg er spekkhogger, vågehval, nise og spermhval vanlige i området.
3 Korallkartlegging og risikoreduserende tiltak
Planlegging av boreoperasjoner gjennomføres iht. NOROG-retningslinjer og Statoils eget beste praksis notat.
Statoils beste praksis er fundamentert på NOROG-retningslinjer og videreutviklet basert på løpende erfaringer og publiserte vitenskapelige studier. Alle Statoils boreoperasjoner på Haltenbanken og i Norskehavet vurderes for mulig tilstedeværelse av koraller og planlegges iht. nevnte dokumenter.
Risiko for skade på enkeltkoraller blir vurdert. Selv om risiko for skade på enkeltkoraller ikke medfører risiko for det biologiske mangfold i området, er målet å minimere risiko der kostnadene ikke er urimelig høye (ALARP). En slik tilnærming er iht. Naturmangfoldloven.
3.1 Korallkartlegging og forekomster på Trestakk
Iht. aktivitetsforskriftens §53 skal det gjennomføres grunnlagsundersøkelse før boring i miljøfølsomme områder. I korallområder kartlegges influensområdet ved hjelp av akustiske metoder: ROV- eller AUV-montert Multi Beam Echo Sounder (MBES). Et korallkart med 0,5 x 0,5 m grid utarbeides som grunnlag for videre planlegging.
Dekningsområdet for kartleggingen er på generell basis i størrelsesorden radius på 2,8-3,3 km for en oppankret borerigg. Potensielle korallstrukturer innenfor 500 m sonen rundt brønnen eller et eventuelt alternativt
utslippspunkt, samt koraller som kan komme i konflikt med anker/ankerliner, dokumenteres visuelt der dette er hensiktsmessig.
Da Trestakk befinner seg nær Åsgard, som er kjent for å ha områder med rike forekomster av koraller, ble det gjennomført en korallsurvey på Trestakk i 2013. Områdene rundt bunnrammene på havbunnen, samt i rørtraseer mot Åsgard A, ble sjekket for mulige korallforekomster. Resultatet viser lav tetthet av koraller, Figur 3.1. Visuell dokumentasjon viser hovedsakelig døde Lopheliarev med korallskoger. Bilder av typiske koraller på Trestakk er gitt i Vedlegg 1.
Figur 3.1 Korallforekomster rundt bunnramme og satellitt på Trestakk. Lilla prikker angir koraller (12 stk). Gul sirkel angir sikkerhetssone (500 m) rundt installasjonene på havbunnen
3.2 Verdivurdering av korallforekomster
Klassifisering utføres for korallforekomster som er visuelt dokumentert. Kriteriene er etablert industripraksis på norsk sokkel og gitt i NOROG-veilederen «guideline for visuell kartlegging og verdivurdering». Prinsippene for verdivurderingen er vist i Figur 3.2.
Av data fra Trestakk kan det ikke dokumenteres levende Lophelia på de forekomstene som er visuelt inspisert.
Revene er døde, men på toppen av disse vokser korallskoger. To av korallskogene er klassifisert til å være i good kondisjon, de øvrige har dårligere kondisjon. Forekomster som ikke er visuelt dokumentert håndteres som korallforekomster i excellent kondisjon.
Figur 3.2 Prinsipper for verdivurdering av koraller fra NOROGs guideline. Inkludert visuelle eksempler for hver enkelt verdikategori
3.3 Potensiell påvirkning fra boreaktiviteter og risikoreduserende tiltak
Boreaktivitet i områder der dypvanns koraller forekommer, representerer en potensiell trussel for korallrev.
Partikulære utslipp i nærheten av korallene kan påvirke forekomstene, enten ved sedimentering eller begraving av objektene, eller ved økte nivåer av suspenderte partikler i vannmassene. Fysisk skade på koraller pga kollisjon med anker, kjettinger eller annet utstyr er også en potensiell trussel for korallforekomstene.
3.3.1 Partikulære utslipp
Utslipp av partikler fra boreoperasjoner kommer fra utboret kaks og partikulære borevæsker. Risiko for påvirkning på koraller som følge av partikulære utslipp reduseres ved å minimere eksponering. Flere tiltak kan gjennomføres for å redusere partikkeleksponering på koraller:
• Gjennomføre spredningsanalyser for å simulere spredningsmønster på utslipp. Analysen angir også konsentrasjon og varighet av eksponering på korallforekomstene innenfor 500 meter sonen fra
brønnlokasjon. Resultatene fra analysen er et hjelpemiddel for å sette inn de riktige tiltak for å redusere risiko for påvirkning.
• Flytte utslippspunkt for topphullskaks og borevæske til et mer gunstig område med hensyn på koraller via et transportsystem for kaks, Cuttings Transport System (CTS)
• Reduksjon av utslipp fra topphullsseksjoner ved bruk av RMR med etterfølgende ilandsending av kaks
• Redusere utslipp av kaks fra 17 ½’’ seksjon ved ilandsending for henholdsvis deponering av avfall og gjenbruk i andre prosjekter. Det benyttes i slike tilfeller oljebasert borevæske
• Bruk av Brine for å redusere mengden partikler i sirkulasjonsvæsker som benyttes mellom boring og sementering. Ved krav om høy tetthet på væsken vil andre typer Brine enn NaCl benyttes. Disse er mer kostbare enn barite og er kun benyttet i tilfeller der simuleringer viser at bruk av Brine reduserer påvirkning i så stor grad at bruk av CTS slange kan unngås
Hvilke tiltak som tas i bruk vurderes fra operasjon til operasjon for å redusere risiko til et akseptabelt nivå uten å skade korallforekomster. For Trestakk finnes ingen potensielle koraller innenfor 500 meter sonen fra
installasjonene på havbunnen. Risiko for skade på koraller ansees derfor for lav, og det er dermed ikke planlagt tiltak med hensyn på spredning av partikler som følge av eksponering på koraller.
3.3.2 Ankeroperasjoner
Legging av anker og ankerlinerer kan i korallområder utgjøre en risiko for mekanisk skade på korallforekomster.
Korallkart, basert på akustiske data, danner basis for ankringsanalysen. Sannsynligheten for at anker/ankerliner kommer i konflikt med korallstrukturene vil representere risikoen, dvs. avstanden fra anker/ankerliner til nærmeste korall. Avstander fra potensiell anker/ankerliner til korallstrukturer er delt inn i tre risikokategorier:
• Høy risiko: <20 m fra korall strukturer
• Moderat risiko: 20 - 30 m fra korall strukturer
• Lav risiko: >30 m fra korall strukturer
Statoil sikter etter å operere anker/ankerliner i soner som gir lav risiko, hvor avstand til nærmeste korall er minimum 30 meter. I tilfeller der anker/ankerkorridorer viser seg å være i moderat risiko vil andre tiltak settes inn:
• ROV assistert pre-legging og opptak av anker og kjettinger for å sikre +/- 5m leggenøyaktighet
• Øke ankervekt og/eller dimensjon på kjetting for å oppnå kortere kjedelengde og dermed redusere influensområdet i ytterkant av ankermønsteret
• Benytte fibertau med oppdrift for å øke avstanden fra riggen til potensielle touch down, og dermed redusere influensområde inn mot brønnlokasjon. Fibertau kan også benyttes over korallrev for å unngå kollisjon
• Gjennomføre Best-Fit ankringsanalyse for å finne traseer hvor risiko for kollisjon med koraller er minst.
Dette er et hjelpemiddel for å finne det best egnede ankermønster med hensyn på koraller.
Før hver oppankring vil risikovurderinger gjennomføres for å redusere potensiell kollisjon med koraller. Endelig ankringsanalyse gjennomføres i henhold til Ptil’s Innretningsforskrift §63, med henvisning til Sjøfartsdirektoratets ankringsforskrift §§6-17. Alle korallrev og lokaliteter med korallskog vil ligge som hinder i denne analysen.
Det er av Statoils interesse å redusere antall ankeroperasjoner da disse er både ressurs- og tidskrevende. Flere årsaker ligger til grunn for at tradisjonelle ankeroperasjoner likevel gjennomføres i dag:
• Tilgjengelighet på rigger som kan operere på DP (Dynamisk Posisjonering)
• Sikkerhetsmessige årsaker som operering på HTHP felt, grunne havdyp o.l. hvor tradisjonell oppankring reduserer risiko for utblåsning. Ved grunt vanndyp vil en liten avdrift være nok til at stigerøret knekkes, og en utblåsning kan skje.
• Dersom en rigg skal jobbe på samme bunnramme over lenger tid, kan det være hensiktsmessig å ankre opp for å redusere forbruk av Diesel
3.3.3 Ankring på Trestakk
Songa Enabler vil i perioder være ankert opp under boring av brønner på TA bunnrammen med 10 ankerliner som vist i Figur 3.3. Ankring er hensiktsmessig når riggen skal bore flere brønner på samme sted, noe som gir
besparelser i redusert Dieselbruk og utslipp til luft, sammenlignet med om riggen skulle gått på DP hele boreperioden. Alle koraller er hensyntatt i ankringsanalysen, hvor nærmeste korall ligger ved ankerline 3, 111 meter fra linen.
Figur 3.3 Ankermønster for Songa Enabler på Trestakk TA
3.4 Erfaring fra tidligere boreoperasjoner i korallområdet
Statoil har i løpet av de siste syv årene gjennomført en rekke detaljerte korallkartlegginger i forbindelse med feltutbygginger, letebrønner og brønnoperasjoner på Haltenbanken og i Norskehavet. Det er med grunnlaget i dette kartleggingsmaterialet mulig å se en del trender:
• Korallforekomstene er betydelige og ikke sjeldne
• Lopheliarev varierer i tetthet, utbredelse og kondisjon avhengig lokalitet o I vest nær sokkelkanten er det høy tetthet av Lophelia av god kondisjon o Lenger inne på sokkelen er det større andel dødt Lopheliarev
o Korallskog er assosiert til revene
• Korallskog (spesielt Paragorgia og Primnoa) finner man på hele sokkelen der det er hardt substrat
o Enkeltkolonier på rullestein, «man-made» strukturer og på dødt Lopheliarev Generell erfaring fra boreoperasjoner som er planlagt og gjennomført etter beste praksis de siste årene er at koraller ikke utsettes for uakseptabel risiko. Synlig sedimentasjon har generelt en begrenset utbredelse, i noen tilfeller ut til ca 150 m fra utslippspunktet. Dersom plassering av utslippspunktet er i tilstrekkelig avstand (150-200 m) til nærmeste korall, vil skade som følge av nedslamming unngås. Finere partikler suspendert i vannmassene kan spres langt fra utslippspunktet og eksponere koraller i korte episoder der peak-konsentrasjoner kan
overskride terskelverdier som baseres på langtidseksponering. Slike korte eksponeringsepisoder 0,5-2 timer) med peak-konsentrasjoner kan forekomme ut til ca 600-700 m fra utslippsstedet. Terskelverdiene vi benytter er basert på studier der koraller har vært langtidseksponert over uker og representerer i liten grad faktisk eksponering ved en boreoperasjon. Det anses derfor som akseptabelt at enkeltkoraller utsettes for peak-konsentrasjoner betydelig over terskelverdi. Overvåking har ikke påvist skade på eksponerte koraller.
Korallrevene på Morvin ble visuelt overvåket ett år etter boring av fire produksjonsbrønner, og følges nå opp hvert tredje år som del av den regionale miljøovervåkingen. Det foreligger ingen indikasjoner på langsiktige effekter. Studier gjennomført som del av prosjektet Coral Risk Assessment, Monitoring and Modelling, CORAMM har vurdert potensielle effekter fra suspendert materiale som følge av petroleumsutvinning i nærheten av kaldtvannskorallrev. Basert på resultatene fra CORAMM og erfaring fra Morvin-prosjektet er det grunn til å tro at kaldtvannskoraller er mer motstandsdyktige mot partikkelspredning enn tidligere antatt.
Det er gjennomført mange ankeroperasjoner i områder med koraller de senere årene. Interne krav for ankerhåndtering er oppdatert for å møtekomme avstandskravene mellom liner/anker og koraller. As-left
undersøkelser viser at 30 meter avstand fra koraller, eller de andre tiltak som settes inn, er gode nok for å unngå kollisjon og skade på koraller.
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier, kaks og oljeholdig vann
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte kjemikalier, forbruk og utslipp av røde kjemikalier og utslipp av gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene.
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifisering av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasen Nems.
I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper:
• Bionedbrytning
• Bioakkumulering
• Akutt giftighet
• Fysiske egenskaper
• Kombinasjoner av punktene over
Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:
• Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4)
• Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8)
• Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier")
• Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann
De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av stoff i miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften).
Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og
bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året.
Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter.
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønn operasjoner. Rapportering av
forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte væskeleverandør.
4.3 Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp
Kjemikaliene som omsøkes er vurdert til å være de som ivaretar de operasjonelle- og miljømessige forholdene på en best mulig måte. Grunnlaget for beregning av bore- og brønnkjemikalier er vanligvis beregnet ut fra høyeste estimerte aktivitet for feltet de kommende år, som for Trestakk er gitt i Tabell 4-1. Ett unntak her er beregning av borekjemikalier, da det planlegges for batch-boring på Trestakk. Batch-boring betyr at like brønnseksjoner bores på flere brønner, før brønner ferdigstilles. Potensielt kan derfor samtlige 10 brønnbaner bli ferdigstilt på et og samme år på Trestakk. Med hensyn til beregning av borekjemikalier er derfor ikke høyaktivitetsår benyttet, men halvparten av dette da det i teorien vil ta to år å ferdigstille disse 10 brønnbanene. Riggkjemikaliene er beregnet ut fra estimert riggdøgn. En sikkerhetsmargin på 50% er benyttet for beregning av bore-, brønn og riggkjemikalier.
Tabell 4-1 Antall Bore- og brønnoperasjoner for høyaktivitets år på Trestakk
Bore- og brønnoperasjoner Antall ved høyaktivitetsår
Boring av nye brønnbaner 10
Komplettering 8
LW I og Wireline operasjoner 5
P&A operasjoner 2
Kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, oljebasert borevæske, hjelpekjemikalier og kjemikalier i lukkede væskesystemer. En oversikt over den totale omsøkte stoffmengden for hver fargekategori er gitt i Tabell 4-2.
Tabell 4-2 Omsøkte årlige utslipps- og forbruksmengder av kjemikalier fordelt på bruksområde
Forbruk grønt stoff
(tonn)
Utslipp grønt stoff (tonn)
Forbruk gult stoff
(tonn)
Utslipp gult stoff
(tonn)
Forbruk rødt stoff
(tonn)
Utslipp rødt stoff
(tonn)
Forbruk svart stoff
(tonn)
Utslipp svart stoff
(tonn)
Oljebasert borevæske (OBM) 19847 0 8916 0 494 0 0 0
Bore- og brønnkjemikalier (eksl. OBM) 46400 33237 5147 431 0 0 0 0
Hjelpekjemikalier 142 140 23 14 0 0 0 0
Kjemikalier i lukket system 0 0 1 0 13 0 23 0
Sum 66390 33377 14087 445 507 0 23 0
En stor andel av kjemikalier som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (Chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikalier med grønn miljøklassifisering er valgt med grunnlag i at de regnes som de mest miljøvennlige produktene. En beskrivelse av kjemikalier med svart, rød og gul Y2 miljøklassifisering er gitt i etterfølgende kapitler. Det vises til vedlegg 2 for underlag over de omsøkte mengder og miljøklassifisering av de omsøkte kjemikaliene.
Beregning av kjemikalier i oljebasert borevæske og i lukkede væskesystem er gitt i egne kapittler, 4.3.4 og 4.3.5, og er skilt ut fra de øvrige kjemikalietabeller.
4.3.1 Omsøkte svarte kjemikalier
Det søkes ikke om forbruk eller utslipp av svarte kjemikalier foruten kjemikalier i lukkede væskesystem som gitt i kap. 4.3.5.
4.3.2 Omsøkte røde kjemikalier
Det søkes ikke om forbruk og utslipp av røde kjemikalier foruten røde kjemikalier i oljebasert borevæske og kjemikalier i lukkede væskesystem som gitt i kap 4.3.4 og 4.3.5.
4.3.3 Omsøkte gule kjemikalier
Tabell 4-3 viser estimat av forbruk og utslipp av omsøkte gule kjemikalier fordelt på bruksområdene bore- og brønnkjemikalier og hjelpekjemikalier. Gule kjemikalier i oljebasert borevæske er gitt i kap 4.3.4.
Hovedandelen av kjemikalier med gul miljøklassifisering som planlegges benyttet befinner seg i underkategorien gule 100, 101 og 104. Disse ansees å ha akseptable miljøegenskaper. Gule Y2 kjemikalier har fått sin
miljøklassifisering fordi de tenderer til å ha lav nedbrytbarhet, eller at nedbrytningsproduktene til kjemikaliet har lav nedbrytbarhet. Produkter som planlegges brukt i gul Y2 klassifisering er beskrevet under.
Tabell 4-3 Estimerte mengder for årlig utslipp av gule kjemikalier fordelt kategoriene 100-103
Bruksområde Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg)
104 og 100 101 102 103 104 og 100 101 102 103
Bore- og brønnkjemikalier 5026498 99578 20629 0 412939 7962 1841 0
Hjelpekjemikalier 20030 2713 552 0 19730 2350 55 0
Hjelpekjemikalier
Fargestoff RX-9022 (Gul Y2) er en mørk lilla væske som produserer en rød/rosa farge når den fortynnes.
Fargestoff brukes for å avdekke eventuelle lekkasjer. Avhengig av konsentrasjonen, er stoffet synlig eller det kan detekteres subsea med kamera eller et flourimeter. For å oppnå deteksjon av fargestoffet må innhold av RX-9022 være høyere enn 100 ppm. RX-9022 er et fargestoff i miljøkategorien gul Y2 pga innhold av en liten andel gult stoff som er klassifisert som Y2. Den gule komponenten har svært lav giftighet for fisk, moderat for alger og lav for krepsdyr. Konsentrasjonene av RX-9022 som brukes vil være lavere enn
konsentrasjonene det observeres effekt av.
JET-LUBE® HPHT™ THREAD COMPOUND (Gul Y2) er et gjengefett med gul Y2 miljøklassifiering. Produktet ble valgt over et gult gjengefett, Jet-Lube NCF-30 ECF, på foringsrør av tekniske grunner. Kjemikaliet er tungt nedbrytbart, men vurderes likevel som likeverdig til det rene gule ECF fordi kjemisk innhold tilsier likskap.
Gjengefett utgjør en marginal, tilnærmet neglisjerbar fare for miljø.
Oceanic HW443 ND (Gul Y2) er en hydraulikkvæske innen bruksområde hjelpekjemikalier, som benyttes i undervannsinstallasjoner. Denne har miljøklassifisering gul underkategori 2. For hver gang ventiler opereres på disse installasjonene, vil en liten porsjon av hydraulikkvæsken slippes til sjø. For å begrense bruken av subsea hydraulikkvæske med rød miljøklassifisering benyttes hovedsakelig ND-versjonen uten fargestoff.
Bore- og brønnkjemikalier
SCR-100 L NS er et kjemikalie som benyttes som retarder i sementering. Mindre enn 1% av forbruket vil gå til sjø, resten vil forbli i brønnen. Produktet har lav akutt giftighet og er ikke bioakkumulerende, men har moderat i bionedbrytbarhet.
Halad-300L NS og Halad 350-L NO (Gul Y2) brukes i forbindelse med sementering. Produktene inneholder omlag henholdsvis 7 % og 15 % virkestoff, resten er ferskvann. En liten andel av det gule stoffet er et biocid, som skal forhindre vekst av mikrober. Selv om biocidet er giftig ovenfor alger og skalldyr, er biocidet biologisk nedbrytbart.
Det resterende andel gult stoff i kjemikalet er ikke giftig og ikke bioakkumulerende, men det brytes langsomt ned. Anslagsvis 10 % av forbruket antas å gå til sjø sammen med vann og sement. Akutt miljøeffekt av utslippet av dette kjemikalet vil i fortynnet tilstand være lav, men medfører noe utslipp av polymerer med lav
bionedbrytbarhetsevne (Y2), dvs generell kontaminering men ingen kjente gifteffekter.
4.3.4 Omsøkt forbruk av oljebasert borevæske
Det søkes om nødvendig forbruk av oljebasert borevæske. Estimerte årlige mengder forbruk av oljebasert borevæske på Trestakk er gitt i Tabell 4-7. Oljebasert borevæske benyttes hovedsakelig ved boring av brønnens nedre seksjoner og i enkelte faser av kompletteringen. Oljebasert borevæske har egenskaper som ikke
vannbaserte borevæsker har. Derfor velges oljebasert borevæske ved boring av enkelte seksjoner. Kjemikalier i oljebasert borevæske vil følge væskestrømmen tilbake til installasjonen, og sendes til land for gjenbruk eller avhending som avfall. Det vil dermed ikke vært utslipp til sjø av kjemikalier i oljebasert borevæske.
Oljebasert borevæske har en gjenbruksprosent på ca. 80%.
Tabell 4-7 Estimerte mengder forbruk av oljebasert borevæske
Bruksområde
Forbruk stoff i grønn kategori (kg)
Utslipp stoff i grønn kategori (kg)
Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategori (kg)
Utslipp stoff i rød kategori (kg)
104 og 100 101 102 103 104 og 100 101 102 103
Estimert i OBM 19847331 0 7759852 666555 490015 0 0 0 0 0 493875 0
Bara FLC IE -513 (Rød) benyttes for filterkontroll i oljebasert borevæske. Produktet er lite akutt giftig for marine organismer og er ikke bioakkumulerende. Derimot brytes det sakte ned i omgivelsene dersom utslipp til sjø.
Geltone II (Rød) har stått på listen over kjemikalier som prioriteres for substitusjon i lengre tid. Det er fremdeles ikke identifisert kjemikalier i gul eller grønn miljøkategori som kan erstatte dette produktet. Geltone II brukes kun i oljebasert borevæske. Det vil dermed ikke være utslipp av Geltone II til sjø.
Geltone II benyttes for å øke viskositeten til oljebasert borevæske for å bedre kakstransport og rense hullet. Et gult alternativ til Geltone II har vært brukt tidligere (BDF 460), med det foreligger per i dag restriksjoner med bruken av dette produktet på grunn av en hendelse med selvantenning på lager. Det gule alternativet tas derfor ikke til rigg med mindre det er pre-mikset i borevæsken. Geltone II benyttes derfor inntil erstatningsprodukt kvalifiseres.
Geltone II er en leire som er lite akutt giftig for marine organismer og er ikke bioakkumulerende. Den brytes imidlertid sakte ned ved utslipp til sjø.
Suspentone (Gul Y2) Suspentone tilsettes i oljebasert borevæske for å endre viskositeten til borevæsken.
Produktene vil følge væskestrømmen til riggen, og sendes til land. Det vil dermed ikke være utslipp til sjø av disse kjemikaliene.
Duratone E (Gul Y2)
Duratone E benyttes i oljebasert borevæske for å hindre tapt sirkulasjon. Produktet vil følge væskestrømmen til rigg og sendes til land. Det vil dermed ikke være utslipp av dette kjemikaliet til sjø.
4.3.5 Kjemikalier i lukkede systemer
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg/år per
installasjon. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på innretningen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Songa Enabler, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Omsøkt mengde er gitt i Tabell 4-8.
Tabell 4-8 Kjemikalier i lukkede systemer for flyttbare innretninger
Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering Estimert årlig forbruk (kg)
% andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg)
Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn
HydraWay HVXA 32 HP Hydraulikkolje Svart 5000 5,4 94,6 0,0 0,0 270 4730 0 0
HydraWay HVXA 46 HP Hydraulikkolje Svart 12000 60,0 40,0 0,0 0,0 7200 4800 0 0
HydraWay SE 46 HP Hydraulikkolje Svart 5000 1,8 78,5 19,8 0,0 88 3923 990 0
Opsjon ved utskiftning Hydraulikkolje/væske Svart 15000 100,0 15000 0 0 0
Sum 37000 22558 13452 990 0
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres ihht. plan for avfallsbehandling for den enkelte
innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. De omsøkte produktene er innehold i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
4.4 Bruk og utslipp av borevæske
En oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier angitt per stoff i hver miljøklassifisering er gitt i vedlegg 2.
4.4.1 Valg av borevæskesystemer
Brønner planlegges etter ulike kriterier som blant annet geologi, reservoaregenskaper, naturressurser, tildelt rigg, etc. Valg av borevæsker vil derfor variere fra brønn til brønn. Hovedsakelig benyttes sjøvann og viskøse
væskepiller i topphullsseksjonene. Fra 17 ½” seksjonen og inn til reservoaret bores vanligvis brønnene med oljebasert borevæske såfremt boreriggen er satt opp til å håndtere det produserte borekakset på riggen.
I de påfølgende avsnitt vil valg av borevæsker beskrives for brønner på Trestakk.
9 7/8" grunn gass pilot
Grunngass pilotene vil bli boret med 1.03 sg sjøvann. For å rense hullet pumpes en høyviskøs borevæske (bentonitt basert hi-vis) for hver 15 m boret. Da stigerør ikke er installert vil borekaks slippes ut på havbunnen.
Etter boring vil det bli satt igjen sement i 9 7/8" pilot hull.
42” hullseksjon
Den øverste hullseksjonen vil bli boret med 1.03 sg sjøvann. For å rense hullet pumpes en høyviskøs borevæske (bentonitt basert hi-vis) for hver 15 m boret. Da stigerør ikke er installert vil borekaks slippes ut på havbunnen.
Etter boring av 42" seksjon vil hullet fortrenges til +/- 1.30 sg barittvektet bentonitt borevæske. Hele lengden av 36" lederør vil bli sementert med retur av borevæske og overskuddssement til havbunn.
26” hullseksjon
Den nest øverste hullseksjonen vil bli boret med 1.03 sg sjøvann. For å rense hullet pumpes en høyviskøs borevæske (bentonitt basert hi-vis) for hver 15 m boret. Da stigerør ikke er installert vil borekaks slippes ut på havbunnen. Etter boring av 26" seksjon vil hullet fortrenges til +/- 1.30 sg barittvektet bentonitt borevæske. Hele lengden av 20" overflaterør vil bli sementert med retur av borevæske og overskuddssement til havbunn.
12 ¼" og 17 ½” hullseksjon
Ved boring av 17 ½" og 12 ¼" seksjonene benyttes det oljebaserte borevæskesystemet Innovert. Borekaks vil bli returnert til overflaten og separert over shaker. Kaks sendes til land for deponering, mens overskuddsborevæske sendes i land for resirkulering og gjenbruk i andre prosjekter. 13 5/8" og 9 7/8" fôringsrør vil bli kjørt og
sementert.
8 ½" hullseksjon
I 8 ½" seksjon vil det bli boret med lav solids oljebasert borevæske (LSOBM) som er basert på saltlake som vekt materiale. Oljebasert borevæske vil returneres til rigg hvor borekaks og overskuddsborevæske sendes til land for deponering/gjenbruk.
Kompletteringsvæsker
Nedre kompletteringsstreng kjøres vanligvis i siktet borevæske og brønnen fortrenges til partikkelfri væske (gjerne kalt pakningsvæske som er saltlake med nødvendig egenvekt) før kjøring av øvre kompletteringsstreng.
Ved fortrengning fra oljebasert borevæske til partikkelfri pakningsvæske brukes såpe/avfettings pille som skillevæske mellom den oljebasert borevæsken og partikkefrie pakningsvæske. Såpe/avfettingspillen og
oljeforurenset brine returneres til land for deponering. I noen tilfeller rensker riggen den overskytende brinen for olje og måler at oljeinnholdet i saltlaken er under 30 ppm før saltlaken slippes ut til sjø. Ved fortrenging av vannbasert borevæske slippes skillevæske og overskytende saltlake som har vært i brønnen til sjø.
4.5 Utslipp av borekaks
Før hver operasjon vurderer Statoil ulike løsninger for håndtering av kaks og utslipp av partikulære borevæsker med hensyn på korallforekomster. For å begrense sedimentasjon og eksponering av partikulært materiale på koraller kan Statoil sette inn de nødvendige tiltak angitt i kapittel 3.3.1. Valg av borevæske og utslippspunkt velges basert på de risikovurderinger gjennomført for hver operasjon.
På Trestakk befinner nærmeste korall seg ca. 600 meter fra utslippspunktet på havbunnen (TB). Det antas at koraller på så lang avstand fra utslippspunkt ikke vil bli påvirket i nevneverdig grad. Ved utslipp av kaks fra rigg, vil partikler spres med vannmassene raskt, og bruke lang tid på å nå havbunnen på 300 meteres dyp. Heller ikke her antas koraller å bli påvirket av utslipp av kaks. På Trestakk vil borekaks bli sluppet ut på havbunnen via en CTS slange plassert +/- 30 m unna havbunnsrammen.
4.6 Bruk og utslipp av sementeringskjemikalier
Planlagte utslipp ved sementering skjer i forbindelse med sementering av lederør og overflaterør. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en margin som sikrer at hele ringvolumet mellom rør og faktisk hullstørrelse fylles opp. Den resterende mengden vil gå til utslipp på havbunnen via CTS slange. Ved lederør vil 50% av
teoretisk ringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen. Usikkerheten i tap til formasjon er stor, og kan i realiteten være opp til 50 %. Ved sementering av overflaterør vil 25 % av teoretisk
åpenhullsringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen.
Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk.
Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2%
av totalt sementforbruk.
Det er kun planlagt sementkjemikalier med grønn og gul miljøklassifisering på Trestakk.
4.7 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventlinene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
4.8 Utslipp av oljeholdig vann
Oljeholdig vann slippes til sjø etter rensing. Vann fra skitne områder rutes til sloptank og blir renset før utslipp via riggens sloprenseanlegg. Vann fra ‘’skitne områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt
vaskevann generert i forbindelse med vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier. Songa Enabler har et Westfalia sloprenseanlegg integrert i riggen for rensing av drenasjevann fra boredekk, samt vann fra andre dekksområder som anses som skitne. Oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 ppm blir sluppet til sjø fra renseanlegget. Riggen har også et IMO renseanlegg, hvor oljeholdig vann fra maskinrom renses og slippes til sjø ved oljekonsentrasjon lavere enn 15 ppm.
De vannvolum som ikke kan behandles ombord, sendes til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg.
Drenasjevann fra rene områder på riggen rutes til sjø uten rensing.
4.9 Oljeholdige brukte kjemikalier
På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikailer som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm.
4.10 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved «normal» bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå.
En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg 3.
5 Utslipp til luft
Utslipp til luft er hovedsakelig avgasser fra forbrenning av Diesel til kraftgenerering fra rigger og fartøy, samt diffuse utslipp under boreoperasjoner.
5.1 Utslippsfaktorer for flyttbare installasjoner
Faktorer benyttet for beregning av utslipp er gitt i Tabell 5-1. Disse er standardfaktorer gitt i myndighetspålagte retningslinjer da dokumenterte spesifikke utslippsfaktorer er utilgjengelige. Ett unntak er NOx utslipp for motor på Songa Enabler som har et gitt NOx utslipp på 0,0533 fra motor.
Tabell 5-1 Utslippsfaktorer for flyttbare installasjoner
Kilde CO2 NOx nmVOC CH4 SOx PCB PAH Dioksiner
Motor Songa Encourage (tonn/tonn) (tonn/tonn) (tonn/tonn) N/A (tonn/tonn) N/A N/A N/A
3,16785 0,0533 0,005 0,000999
Motor fartøy (tonn/tonn) (tonn/tonn) (tonn/tonn) N/A (tonn/tonn) N/A N/A N/A
3,16785 0,054 0,005 0,000999
5.2 Utslipp ved kraftgenerering
Utslipp til luft er beregnet ut fra estimert antall døgn for operasjonene. Estimert utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 5-2.
Tabell 5-2 Dieselforbruk og utslipp til luft ved kraftgenerering
Dieseldrevne motorer
Diesel pr.
døgn (m3)
Antall døgn
Diesel årlig (m3)
Tetthet Diesel kg/m3
CO2 NOx nmVOC SOx
Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp [tonn] [tonn] [tonn] [tonn]
Dieselforbruk Songa Enabler 50 365 18250
0,855
49430 831,68 78,019 15,588
Dieselforbruk fartøy 20 50 1000 2708,5 46,17 4,275 0,85415
Årlig Dieselforbruk og utslipp på Trestakk 70 415 19250 52138,5 877,85 82,294 16,44215
5.3 Diffuse utslipp
I forbindelse med boreoperasjoner vil det forekomme diffuse utslipp til luft. Diffuse utslipp rapporteres pr. ferdig boret og komplettert brønnbane, eventuelt ved rekomplettering som innebærer trekking av tubing i oljeførende lag. Rapportering skjer det året brønnen ferdigstilles og overleveres drift. Faktorer for beregning av diffuse utslipp til luft er standardfaktorer oppgitt i Norsk Olje og Gass sin veileder for utslippsrapportering. På grunn av batch- boring av topphullene kan det i teorien skje at alle brønner i denne borekampanjen på 10 brønner blir ferdig boret og overlevert drift på samme år. Grunnlaget for beregninger av diffuse utslipp er derfor på 10 brønner.
Tabell 5-2 Diffuse utslipp
Diffuse utslipp
nmVOC CH4
Utslipp Utslipp
[tonn] [tonn]
Diffuse utslipp pr brønn 0,25 0,25
Årlig diffuse utslipp på Trestrakk 2,5 2,5
5.4 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft
Hovedkilden til luftutslipp i dette boreprosjektet vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering.
Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO2-utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt.
Basert på analyser foretatt i forbindelse med RKU Norskehavet [9] er det konkludert med at utslipp av nitrogenforbindelser fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet totalt sett ikke fører til målbar endring av forsuringssituasjonen i området. Iswolert sett vil utslippene ha liten gjødslingseffekt på vegetasjonen langs kysten av Sogn og Fjordane til Nordland, og videre nordover. Det er heller ikke påvist endringer i algeveksten i
vannmassene fra nitrogen som kommer fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet.
6 Avfallshåndtering
Alt næringsavfall og farlig avfall håndteres av avfallskontraktøren SAR.
Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene.
Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges, godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være en miljømessig sikker behandling samt å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass’ anbefalte avfallskategorier.
Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på
plattformene. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
Statoil arbeider kontinuerlig med å forbedre deklarering av avfall som foretas offshore. Fra og med 1. mai 2016 gikk Statoil over til elektronisk deklarering av farlig avfall.
6.1 Håndtering av borekaks
Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø, og planlegges for utslipp på Trestakk.
Oljeholdig kaks sendes til land og behandles på godkjent anlegg for deponering. Kaks blir knust av en hammermølle og varmet opp slik at olje, vann og fast stoff separeres. Baseoljen fra vedheng på kaks blir
gjenvunnet og kan benyttes i ny oljebasert borevæske eller som drivstoff for dieselmotorer. Fast stoff benyttes til blant annet produksjon av asfalt.
6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø.
6.3 Annet avfall
Avfall vil bli kildesortert og sendt til land for behandling. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall.
7 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning
Da Trestakk er et satelittfelt til Åsgard, har Statoil gjennomført en vurdering på om hvorvidt Åsgard
miljørisikoanalyse, beredskapsanalyse og beredskapsplan er dekkende for Åsgard når også boring av Trestakk satelitt felt er inkludert. Miljørisikoanalysen for Åsgard ble utført i 2014 av Acona [3]. Beredskapsanalyse, basert på nevnte MRA er også fra 2014 [4], og beredskapsplanen fra 2015 [5].
Som grunnlag for vurdering av miljørisiko og beredskapsdokumenter, ble det i 2018 utarbeidet en Blow Out Scenario Analyse som viser sannsynlighet for utblåsning, utblåsningsrater – og varigheter for Åsgardfeltet, inkludert Trestakk [6]. En full forvitringsstudie av Trestakk olje ble gjennomført i 2008.
Aktivitetsnivået på Åsgard inkludert boring og komplettering av Trestakk i 2018, og kombinert med oppdaterte utblåsningsfrekvenser for hver operasjon, gir en oppdatert sannsynlighet for utblåsning på Åsgard-feltet.
Resultatet viser at sannsynligheten for utblåsning i 2018 er 17 % lavere enn det som ble beregnet for et høyaktivitetsår i utblåsningsanalysen fra 2014.
Forventede utblåsningsrater for Trestakk er antatt å være lavere enn det som er lagt i grunn for
miljørisikoanalysen i 2014. Antatt maksimal utblåsningsvarighet er den samme i 2018 som den var i 2014.
Oljetypen som ble brukt i miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen fra 2014 var Smørbukk Sør. Dette var basert på forventet levetid på sjøen for oljene som ble produsert på Åsgard. Trestakk olje vil ha kortere levetid på sjøen enn Smørbukk Sør, og Smørbukk Sør vil fremdeles være representativ oljetype i forhold til utregning av miljørisiko og beredskap på Åsgard.
En gjennomgang av sentrale parametere som bidrar til et endret risikobilde konkluderer med følgende:
o Utblåsningsanalysen viser at sannsynligheten for utblåsning i 2018 er lavere enn den som ble brukt i miljørisikoanalysen fra 2014
o Utblåsningsratene for Trestakk er lavere o Dimensjonerende oljetype er ikke endret
Med dette konkluderer Statoil med at miljørisikoen på Åsgard ved boring av Trestakk er lavere enn det som ble analysert i 2014, og dermed godt innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier i 2018.
Da Smørbukk Sør fremdeles kan brukes som referanseolje på feltet, selv etter at Trestakk blir satt i produksjon, samt at ratene er lavere på Trestakk i forhold til det som er lagt til grunn for beredskapsanalysen, konkluderes det med at gjeldende beredskapsanalyse og beredskapsplan også er dekkende for boring av Trestakk.
Siden miljørisiko- og beredskapsanalysen for Åsgardfeltet snart nærmer seg 5 år gamle, vil det imidlertid gjøres en ny vurdering av disse dokumentene, da med oppdatert aktivitetsnivå for kommende år. Vurderingen som er gjort i denne omgang gjelder derfor kun for aktiviteter i 2018.
8 Referanser
1. Oljeindustriens Landsforening. 2003. Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Norskehavet
2. DNV 2013. Monitoring of drilling activities in areas with presence of cold water corals. DNV report 2012- 1691 / 12NCQKD-2
3. Acona (2014) – Stokastisk oljedriftsimulering og miljørisikoanalyse for produksjonsaktivetet på feltet Åsgard. En analyse for Statoil ASA. Versjonsdato 2014-03-21
4. Statoil (2014) – Beredskapsanalyse: Åsgardfeltet – Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone.
5. Statoil (2015) – Feltspesifikk oljevernberedskapsplan for Åsgardfeltet 6. Statoil (2018) - Blowout Scenario Analysis for the Trestakk development
7. SINTEF (2008) – Wethering properties for the Trestakk oil
Vedlegg
Vedlegg 1 Bilder av koraller typisk for Trestakk
Vedlegg 2 Tabell over forbruk og utslipp av kjemikalier Vedlegg 3 Beredskapskjemikalier
Vedlegg 4 Feltspesifikk oljevernberedskapsplan for Åsgardfeltet
Vedlegg 5 Stokastisk oljedriftsimulering og miljørisikoanalyse for produksjonsaktivetet på feltet Åsgard. En analyse for Statoil ASA. Versjonsdato 2014-03-21 (Acona 2014)
Vedlegg 6 Vurdering av miljørisiko- og beredskap på Åsgard og Trestakk i 2018