GJENVINNING SØR-VEST AS
SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSINGSLOVEN
SØKNAD OM REVIDERT TILLATELSE FOR GJENVINNING SØR-VEST AS PÅ SKRUMOEN, LYNGDAL
NOVEMBER 2018
GJENVINNING SØR-VEST AS
SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSINGSLOVEN
SØKNAD OM REVIDERT TILLATELSE FOR GJENVINNING SØR-VEST AS PÅ SKRUMOEN, LYNGDAL
ADRESSE COWI AS
Tordenskjolds gate 9 4612 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no
DOKUMENTNR. 001
VERSJON 1
UTGIVELSESDATO 29. november 2018 UTARBEIDET Tor Egil Larsen KONTROLLERT Tore Ruud GODKJENT Tor Egil Larsen
INNHOLD
1 Innledning 7
2 Lovverk og retningslinjer for søknad 8
3 Søknad om tillatelse 9
4 Informasjon om Gjenvinning Sør-Vest AS 10
4.1 Virksomheten 10
4.2 Søkers kontaktopplysninger og beliggenhet 10 4.3 Eiendommen for drift av mottaksanlegget 11
5 Reguleringsplan 13
5.1 Avklaring av formål og tillatt arealbruk 14
6 Miljøsituasjon 15
6.1 Eiendommen 15
6.2 Avrenning fra anlegget 18
6.3 Vannkvalitet i bekk 20
6.4 Vurdering av avrenning fra virksomheten til
bekken 22
6.5 Støy 22
6.6 Åpningstid og videretransport til godkjent
mottak 23
6.7 Trafikk 23
6.8 Visuelt 24
7 Egnethet- og preferanser for mottaksanlegg 25
7.1 Topografi og avrenningsforhold 25
7.2 Naturmangfold 26
7.3 Sentralitet, status, komplementering og marked 26
8 Mottaksanlegget 27
9 Produksjon, kilder, utslipp og tiltak 28
9.1 Produksjonsforhold – produkter 28
9.2 Kilder til forurensing 28
9.3 Utslippsveier 28
9.4 Tiltak og rutiner for unngå utslipp til ytre miljø 29
10 Håndtering av utslippskilder 30
10.1 Anlegg for mottak 30
10.2 Petroleumsprodukter 30
10.3 Utslipp til luft 31
10.4 Støv og partikler 31
11 Undersøkelser og driftskontroll 32
12 Beredskap 33
13 Krav ifra myndighetene 34
14 Behandling av søknaden 35
Vedlegg
Vedlegg 1 Analysebevis for vannprøver tatt den 14. september 2018.
Vedlegg 2 Risikovurderinger utført av Sven Wiik AS i 2018 og 2014.
1 Innledning
Gjenvinning Sør-Vest AS driver mottak, behandling, mellomlagring og
videreformidling av avfall for gjenvinning, og andre tjenester i forbindelse med håndtering av avfall.
I 09.02.1999 søkte Gjenvinning Sør-Vest AS om tillatelse til etablering og drift av mottaks- og sorteringsanlegg for næringsavfall på Skrumoen industriområde. Det ble søkt om tillatelse til etablering og drift av følgende anlegg:
› Sorteringshall for kildesortert og usortert tørt næringsavfall til mottak, sortering og mellomlagring.
› Gjenvinningsstasjon for mottak av kildesortert forbruksavfall fra husholdninger.
Søknaden i 1999 ble utarbeidet av Sørlandskonsult AS, nå COWI AS, og omfatter mottak av inntil 15.000 tonn avfall pr. år. Det ble etter hvert også utarbeidet en egen søknad for mottak av spesialavfall ved anlegget.
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har i brev av 05.07.2018 påpekt at de ikke kan se at det er søkt om revidert tillatelse. Fylkesmannen etterspør en søknad som beskriver;
› Alle sider ved virksomheten,
› Spesifisert hvilke avfallstyper med avfallskoder som søker ønsker å motta og mellomlagre.
› Hvilke mengder avfall som bedriften søker å motta, behandle og å ha på mellomlager samtidig.
› Det skal gid informasjon om lagringsforhold for farlig avfall, og som inneholder en risikovurdering for håndtering og lagring av farlig avfall.
› Søknaden må belyse overvannshåndtering og utslippsforhold for øvrig.
2 Lovverk og retningslinjer for søknad
Virksomhet med vesentlig fare for å forurense ytre miljø må søke om tillatelse til virksomhet. Dette begrunnes i forurensningslovens § 7 om at:
Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for
forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11. Tillatelse kan etter §16 gis på vilkår.
Virksomhet skal etter § 2 ellers arbeide for å hindre at forurensing oppstår eller øker, og begrense forurensing som finner sted. Likeså ta hånd om avfallet slik at det blir til minst mulig skade og ulempe.
For denne søknad gjelder regelverket etter:
› Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven),
› Forskrift om begrensning av forurensning (forurens. forskriften kap. 36),
› Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) samt
› Veileder for søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven, TA 3006/2012.
3 Søknad om tillatelse
Gjenvinning Sør-Vest AS oversender med dette sin reviderte søknad for drift av mottaks- og sorteringsanlegg for næringsavfall2 på Skrumoen industriområde og gjenvinningsstasjon for mottak av kildesortert forbruksavfall2 fra husholdninger. På Skrumoen er det et anlegg for mottak av avfallet2 med midlertidig oppbevaring, håndtering3) og enkel behandling4).
Det søkes om en revidert tillatelse etter forurensingsloven til slik virksomhet etter kapittel 3 og §11 mv. jamfør veileder om tillatelse til virksomhet etter
forurensningsloven for landbasert industri TA 3006/2012 om å etablere et mottak/anlegg for næringsavfall. Man regner med at om lag 95 % av det avfallet som mottas er ordinært avfall som: plast, gips, metall, treverk, tegl /betong,
papp/papir, EE-avfall og restavfall fra privat og næring. Øvrig avfall er farlig avfall som asbest, maling og oljeholdige produkter som krever en spesiell håndtering.
Gjenvinning Sør-Vest AS søker om tillatelse slik at næringsutøvere igjen skal gis mulighet til å levere sitt næringsavfall i Lyngdal.
2) avfall: løsøregjenstander og stoffer som iht til forurens. loven § 27 skal regnes som avfall
3) håndtering: en fellesbetegnelse for mottak, gjenvinning og sluttbehandling, herunder forberedelser
og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling. Begrepet omfatter likevel ikke lagring i påvente av levering hos virksomhet som selv har generert avfallet,
4) vil her ikke omfatte anlegg som utfører fysiske-, kjemiske- eller biologiske prosesser som endrer
mottatt farlig avfall sine egenskaper.
4 Informasjon om Gjenvinning Sør-Vest AS
4.1 Virksomheten
Gjenvinning Sør-Vest AS eies av fire aktører;
› Agder Veitransport AS
› B Hansen Renovasjon AS
› Renovasjonsselskapet For Farsund og Lyngdal ANS
› Irs Miljø IKS
Styret består av en representant fra hver aksjonær. Olav Birger Løland er styreleder. Gjenvinning Sør-Vest AS ble stiftet 01.07.98. Selskapets formål er mottak, behandling, mellomlagring og videreformidling av avfall for gjenvinning, aktuelle tjenester i den forbindelse, handel med slike varer mv. (§ 3 i vedtektene).
4.2 Søkers kontaktopplysninger og beliggenhet
Adresse: Skytebaneveien 8, 4580 LYNGDAL Org. nr. 980 197 492
Bransje: Mottak, behandling, mellomlagring og videreformidling av avfall for gjenvinning
Gnr./Bnr.: 162/243
Kontaktperson Reidar B. Eriksen Telefon: 38 33 13 50 E-post: [email protected]
Gjenvinning Sør-Vest AS har etablert sin virksomheten på gnr./bnr. 162/243, som ligger på Skrumoen i Lyngdal. Se figur 1.
Figur 1: Kartet viser lokalisering av Gjenvinning Sør-Vest AS på Skrumoen i Lyngdal. Anlegget ligger 600 m nord for E39, og 3,3 km nord for Lyngdal sentrum.
4.3 Eiendommen for drift av mottaksanlegget
Eiendommen befinner seg i Skrumoen Vest - reguleringsplan for industri
næringsområde, reguleringsplanen 198703. Eiendommen er totalt på 44 429 m², og består av tre planerte flater. Et på vest siden av Skrumoenbekken, og et areal i to nivåer på østsiden. De planerte arealene er fra øst mot vest på henholdsvis
11 000 m², 2 500 m² og 3 500 m². Bygningsmasse er på cirka 2 700 m². Se figur 2.
Følgende utbyggingstiltak er gjennomført:
› Bilvekt for veiing av alt avfall inn og ut av anlegget.
› Bygg med kontor, garderobe og spiserom.
› Uisolert hall for mottak, sortering og mellomlagring av tørt næringsavfall.
› Gjenvinningsstasjon for mottak av kildesortert forbruksavfall fra husholdninger i containere.
› Vaskeplass anleggsmaskiner.
› Trafikkareal med fast dekke.
› Avløpsanlegg med tilknytning til kommunalt nett.
› Overvannsanlegg med utslipp til bekk.
› Besvares sikkert senere, men hva med: «Øvrig avfall er farlig avfall som asbest, maling og oljeholdige produkter som krever en spesiell håndtering.»
Sanitæravløp fra spiserom, garderober mv. er nå tilkoblet kommunalt avløpsnett.
Det samme gjelder avrenning fra sluk inne i sorteringshall og fra bilvaskeplass som kobles til via en egen felles oljeutskiller.
Overvann fra gjenvinningsstasjonen blir samlet opp via slukkummer til en felles oljeutskiller med ventil på utløpet før tilkobling til kommunalt nett. Takvann og avrenning fra trafikkareal, uten forurensende aktivitet, er koblet til
overvannssystemet via slukkummer, og ledes til bekk.
Figur 2: Kartet viser utbredelsen til tomtearealet til Gjenvinning Sør-Vest AS på Skrumoen, og en grov skisse av utbredelsen til de ulike arealene med omtrentlig areal. Avstanden er til nærmeste bolighus fra planert areal er på om lag 45 m. Punkter for lokalisering av vannprøver opp- og nedstrøms i
Driften av anlegget er lagt opp slik at det som må gjøres i et tørre omgivelser som eksempel håndtering av trykkimpregnerte trevirke, er lagt under tak, og øvrige arbeidsoppgaver gjøres under åpen himmel.
5 Reguleringsplan
Etter reguleringsbestemmelsene for området er det et eget punkt for industri som tilsier at bebyggelse kan oppføres i inntil 3 etasjer, og at utnyttelsesgraden ikke skal overstige 0,3. Videre skal anleggets art og utforming godkjennes av bygningsrådet i hvert enkelt tilfelle. Bygningsrådet kan bestemme at bedrifter som antas å ville medføre særlige ulemper, henvises til andre industriområder i kommunen.
Figur 3: Kartet viser utdrag fra reguleringsplanen for Skrumoen vest, som ble vedtatt juni 1987. Lilla farge viser byggeområdet for industri, grått er kjøreveg og parkering og grønt er landbruk og skogbruk. Gult er byggeområder for boliger.
5.1 Avklaring av formål og tillatt arealbruk
Det er ikke satt noen begrensinger i reguleringsplanen utover ulempe, men at hvert enkelt tilfelle av virksomhet før oppstart skal ha en godkjenning av bygningsrådet.
COWI har vært i kontakt med Lyngdal kommune og de har oversendt hele byggesaksmappa for Skrumoen, gnr/bnr 162/243. Etter å ha gjennomgått hele byggesaksmappa, er det ikke funnet skriftlig dokumentasjon eller godkjenninger som kan relateres til Gjenvinning Sør-Vest AS. Det er heller ikke ut fra en telefonhenvendelse til arkivet hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder registrert noen søknad om tiltak med relevans for på den aktuelle tomten, gnr/bnr.: 162/243.
Selv om det ikke finnes dokumentasjon på en formell godkjenning fra
bygningsrådet, eller eventuelle krav som bygningsrådet kan ha gitt, så forholder Gjenvinning Sør-Vest AS seg til de vanlige myndighetskrav som vanligvis foreligger ved slike anlegg. Disse kravene gjelder;
› Myndighetskravene for gjenvinningsanlegg i forhold til støy, lukt, støv og avrenning som vektlegges og følges. (Framgår av rutiner og
internkontrollsystemer)
› Anlegget tar hensyn til nærmiljøet i forhold til innsyn og driftstider, og har heller ikke fått klager fra omliggende naboer.
6 Miljøsituasjon
6.1 Eiendommen
Gjenvinning Sør-Vest AS har drevet sin virksomhet på den samme tomta siden oppstarten i 1998-1999. Tomta har naturlig avrenning til Skrumoenbekken som drenerer gjennom området. Arealene er delt inn i to typer; areal som kan gi forurenset vann, og areal som ikke kan gi forurenset vann.
Arealet som kan gi forurenset vann er vist på figur 5 og består av områdene;
› Arealene inne i hallen mot vest
› Areal ved bilvask
› Areal gjenvinningsstasjon med konteinere
› Areal ved vekt
Alle disse områdene har avrenning til det kommunale avløpsnettet, og ikke til Skrumoenbekken. I områder hvor det er potensiale for oljepåvirkning, ledes vannet via oljeutskiller før det går videre på det kommunale nettet. Figur 4 viser et bilde fra arealet med oppsamling av overvann til kommunalt nett, og figur 5 oversikt over drenering på området.
Figur 4: Bildet viser området med blant annet gjenvinningsstasjon og vekt, som har drenering til kommunalt nett med oljeutskiller lokalt.
Figur 5: Kartet viser oversikt over dreneringsarealene. Arealene til kommunalt nett er markert som grønne, og areal til bekken merket blå. De blå arealene nærmest bekken har sluk og ledninger, mens det blå arealet mot nordvest har drenering mot bekken via grunnvann og overvann.
I de øvrige arealene, markert som blå på figur 5, skal det ikke lagres gjenstander eller materialer som kan gi forurensing. Det skal i minst mulig grad gjennomføres operasjoner som kan gi forurensing. De blå arealene på figur 5 har drenering til Skrumoenbekken enten via sluk og drensledninger eller via overflateareal og grunnvann.
Det blir gjennomført lossing av farlig avfall og plast på det blåfeltet øst for den østlige hallen. Etter risikovurdering av disse lossingene er der det etablert følgende tiltak;
› Lossingene gjennomføres meget forsiktig, og med ekstra person til dirigering.
› Alltid absorbenter tilgjengelig ved lossing.
› Blymatter er tilgjengelig for å kunne tette sluk ved eventuelle uhell.
› Lossingen gjennomføres ikke i dårlig vær med sterk vind og mye nedbør.
For å redusere risikoen ytterligere, spesielt i forhold til lossing og lasting av farlig avfall, så arbeider Gjenvinning Sør-Vest AS med å få flyttet denne
arbeidsoppgaven inn i hallen. Når det er gjennomført vil ingen farlige produkter bli håndtert utendørs, eller på areal som ikke har avrenning til kommunalt nett via oljeutskiller.
Under Fylkesmannen sin befaring i februar 2018 ble det registrert et avvik ved at det var mellomlagret impregnert trevirke på det "blå" arealet. Gjenvinning Sør-Vest AS har håndtert dette som et avvik også internt i organisasjonen, og utarbeidet retningslinjer som klargjør at gjenstander og operasjoner som kan gi forurensing ikke skal håndteres eller lagres på disse arealene. Dette er i samsvar med
Avfallsforskriften som under nr. 1 bokstav d) sier "lagring av farlig avfall skal skje under tak og på fast dekke med oppsamling av eventuell avrenning. Annen
lagringsmåte kan benyttes dersom virksomheten kan dokumentere at den valgte lagringsmåten gir minst like lav risiko og like god miljøbeskyttelse." Gjenvinning Sør-Vest AS har altså tatt dette til etterretning, og all håndtering av impregnert trevirke bli nå gjort innendørs i hallen som har avrenning til kommunalt nett. Under COWI sin befaring på Skrumoen 14. september 2018 var de nye rutinene etablert, og ute på plassen var det kun lagret plast fra rundballer som både var
sammenpresset og plast som var klar til sammenpressing. I tillegg var det lagret konteinere (se figur 6). Alt i samvar med virksomhetens rutiner etter gjeldene regler.
Figur 6: Bildene viser områdene nord for anlegget, og viser plast og konteinere som er lagret der. Det øvre platået på det øverste bilde har ikke sluker, mens det nederste har (se også figur 5 for detaljer).
6.2 Avrenning fra anlegget
Under Fylkesmannen sin befaring ble det registrert et avvik i forhold til at
avrenning kan medføre forurensing til Skrumoenbekken. I henhold til tillatelsen for Gjenvinning Sør-Vest AS er det et krav at avfallet lagres og behandles slik at det sikres oppsamling av forurenset overflatevann. Videre at avrenning av
overflatevann fra bedriftens uteareal skal håndteres slik at det ikke kan medføre skade eller ulemper for miljøet. Og det skal være rutiner for ettersyn og
vedlikehold av oljeutskiller og inspeksjon av overvannsutslipp.
Som vist i kapittel 6.1 er det tatt grep for å hindre at det ikke skal være mulig å få forurensende avrenning fra den delen som er på vest siden av Skrumoenbekken.
Den gjenværende risikoen for denne delen av anlegget er av samme grad som
vanlig vei eller parkeringsareal. Som det fremgår av tillatelsen som er delvis gjengitt over, så må det gjennomføres ettersyn og inspeksjon. Det påhviler derfor Gjenvinning Sør-Vest AS et ansvar med oppfølging av arealene som har avrenning til Skrumoenbekken, og være på vakt i forhold til hendelser og lagring som kan gi uønsket påvirkning av ytre miljø og spesielt Skrumoenbekken.
Figur 2 viser at Gjenvinning Sør-Vest AS også disponerer arealer på østsiden av Skrumoenbekken, og på arealet som er vist som "planert areal 2 500 m²" blir trevirke, som ikke inneholder impregnert virke, samlet, knust og fraktet vekk.
Det ble under inspeksjonen av Fylkesmannen den 01.02.18 vist til at overvannet fra arealet til håndtering av trevirke, blir ledet til bekken. Men det er ikke helt riktig slik det ble fremstilt i inspeksjonsrapporten av 10.04.18, at "overflatevann fra lagringsområdet for rene og overflatebehandlet trevirke ledes direkte til bekken."
Massene i området, hvor trevirke blir behandlet, består av elvegrus og stein som vist på figur 7. Dette er grove masser som drenerer godt.
Figur 7: Bildet viser massene som arealene til behandling av trevirke på vestsiden av bekken ligger på. Massene består av elvegrus og stein, og den type masse har god drenering.
Det betyr at overflatevann fra dette arealet i liten grad drenerer direkte til bekken som overvann, men blir drenert via grunnen, og kommer til bekken som
grunnvann. Det er en stor fordel, for det som eventuelt kan gi problemer i forhold til håndtering av trevirke, er at partikler fra håndteringen blir ført til bekken. Når vannet blir filtrert via grunnen, så vil partiklene bli holdt tilbake, og vannet filtrert.
I tillegg til dette er det på dette arealet også fire sluk med sandfang. De fire sandfangene er knyttet sammen, og med et felles utløp til bekken. Det betyr at når det blir mye vann i området, slik at det bygges opp overvann på overflaten i den grove grusen, så vil dette vannet drenere ned i slukene. Siden slukene har sandfang, vil partikler bli holdt tilbake. Det betyr at med lite nedbør vil alt vann i området drenere via grunnen, og vannet blir godt filtrert. Når det blir så mye vann i området at det kunne vært fare for at vannet kunne ha drenert til bekken på overflaten, så vil vannet drenere ned i de fire slukene med sandfang.
Oppsettet med drenerende grus, og sluk med sandfang er et godt system for håndtering av en avfallsfraksjon som skal lagres, knuses, og så kjøres vekk for
endelig behandling. Oppsettet håndterer både lite og mye vann, hvor partikler som blir liggende igjen etter lagring og knusing, vil bli holdt tilbake i sand og
grusmassene, eller i sandfangkummene.
Det bør imidlertid utarbeides rutiner som tilsier at trevirke som blir behandlet på dette området, ikke inneholder farlige ingredienser. Partikler fra maling og oljer samt støv fra knusing bør samles opp jevnlig fra overflate og sandfanger. Dette vil sikre at lagring og behandling av trevirke ikke medfører fare for ytre miljø.
6.3 Vannkvalitet i bekk
Det ble under inspeksjonen påpekt at virksomheten ikke kunne fremlegge dokumentasjon på at overflatevann ikke medfører fare for forurensing.
For å undersøke om anlegget påvirker vannkvaliteten i bekken tok COWI den 14.09.2018 vannprøver fra overflatevann på en lokalitet oppstrøms og en lokalitet nedstrøms anlegget. Lokaliteten oppstrøms er upåvirket av anlegget. Vannprøvene er analysert hos det akkrediterte laboratoriet ALS Laboratory og ble analysert for metaller, PCB-7, PAH-16, og alifater >C5-C35.
Prøvelokaliteter for vannprøvene er vist i figur 2. Prøveresultatene er fargelagt etter tilstandsklasser for ferskvann gitt i veileder M-608/2016 Grenseverdier for
klassifisering av vann, sediment og biota (Miljødirektoratet, 2016).
Tilstandsklasser er indikert ved fargekodene gitt i tabell 1Tabell .
Tabell 1: Tilstandsklasser og beskrivelser av miljøtilstand
Tilstandsklasse 1 2 3 4 5
Beskrivelse av tilstand
Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært
dårlig
Tabell 2 viser en oppsummering av analyseresultatene fra lokaliteten oppstrøms og nedstrøms for anlegget.
Tabell 2: Analyseresultat fra prøvetaking 14.09.2018. Resultatene er fargelagt og gitt
tilstandsklasser fra M-608/2016. Fullstendig analyseresultat er vist i vedlegg 1
Parameter Enhet Bekk
oppstrøms
Bekk nedstrøms As (Arsen) µg/l <0.5 <0.5 Cd (Kadmium) µg/l <0.05 <0.05
Cr (Krom) µg/l <0.9 <0.9
Cu (Kopper) µg/l <1 1,07
Hg (Kvikksølv) µg/l <0.02 <0.02 Ni (Nikkel) µg/l <0.6 <0.6
Pb (Bly) µg/l 1,03 1,14
Zn (Sink) µg/l 6,06 8,25
Sum PCB-7 µg/l n.d. n.d.
Sum PAH-16 µg/l n.d. n.d.
Sum BTEX µg/l n.d. n.d.
Sum >C5-C35 µg/l n.d. n.d.
Som vist i tabell 2 er det lite variasjon i vannkvalitet mellom lokaliteten oppstrøms og nedstrøms for anlegget. Da deteksjonsgrensen for metaller i analysen er høyere enn verdier for tilstandsklasse 1, er de parameter som er påvist under
deteksjonsgrensen gitt tilstandsklasse 2, da dette er den høyest mulige tilstandsklassen.
Kopper er påvist like over deteksjonsgrensen i lokaliteten nedstrøms, og under deteksjonsgrensen i lokaliteten oppstrøms. Resultatet er i nedre halvdel av tilstandsklasse 2, og det vil trolig ikke være en stor forskjell i kopperinnhold mellom de to lokalitetene.
Det er også analysert på flere miljøgifter, og disse er vist i vedlegg 1.
Analyseresultatene viste at det ikke er påvist verken PCB7, PAH16, BTEX eller olje (alifater >C5-C35) i prøvene. Fullstendig analyseresultat er vist i vedlegg 1.
Analyseresultatene viser ellers at det er svært liten forskjell mellom lokaliteten oppstrøms og nedstrøms for anlegget, og at anlegget dermed ikke viser seg å ha noen nevneverdig påvirkning på vannkvaliteten i Skrumoenbekken. Det skal
forøvrig nevnes at de analyserte parameter stort sett ligger under
deteksjonsgrensen, og da deteksjonsgrensene overgår tilstandsklasse 1 er de fleste parameter gitt tilstandsklasse 2.
6.4 Vurdering av avrenning fra virksomheten til bekken
Det er et krav at avfallet skal lagres og behandles slik at forurenset overflatevann blir oppsamlet, og at avrenning ikke medfører skade eller ulemper for miljøet.
Gjenvinning Sør-Vest AS har oppdatert anlegg og rutiner slik at all håndtering av avfall som kan gi avrenning bli håndtert på flater med vannoppsamling som blir ført via oljeutskiller og videre til kommunalt nett. I forbindelse med etablering av de nye rutinene er det lagt spesielt vekt på hvilke operasjoner som kan gjøres hvor.
Det har gitt som resultat at det kun er lagring av gjenstander og produkter som ikke gir forurensende avrenning som kan gjøres på areal med avrenning til
Skrumoenbekken.
Når disse nye rutinene følges, så er det konkludert med at det ikke er fare for forurensing til bekken, og at det dermed ikke er behov for en fast overvåking av bekken. Det vil allikevel være slik at hvis det skulle oppstå hendelser med fare for forurensende avrenning til bekken, så kan det bli vurdert om det er behov for å ta vannprøver. Den vurderingen vil bli gjort ut fra mengde med eventuelt utslipp, og det aktuelle stoffet sin farlighet.
Fylkesmannen ønsket i sin inspeksjonsrapport av 10.04.18 at Gjenvinning Sør-Vest AS har oversikt over ledningsnettet for overvann, og at de har dokumentasjon på at overvannet ikke medfører forurensing til bekken.
For å dokumentere at virksomheten ikke avgir forurensing til bekken så er gode rutiner for varsling og håndtering av avvik en bedre løsning enn vannprøver tatt for eksempel fire ganger i året. Vannprøver vil alltid være et øyeblikksbilde, mens gode rutiner vil sikre at risikoen for eventuell forurensing vil bli redusert.
6.5 Støy
Den daglige driften hos Gjenvinning Sør-Vest AS genererer ikke spesielt mye støy.
Det som gir støy er bruk av anleggsmaskiner med lossing og lasting av konteinere.
Arbeidet på anlegget følger vanligvis arbeidsuka med de åpningstider som er vist i neste kapittel.
Det har vært få klager på støy fra naboer, og siste klage ble mottatt i 2010.
6.6 Åpningstid og videretransport til godkjent mottak
Arbeidstiden på anlegget vil vanligvis følge normalarbeidstida ifra 0600-1500.
Åpningstida på mottaket av privat levering har en dag i uka med sein åpningstid, og det er onsdager frem til kl. 1900.
For næringskunder er det mulig å komme i tidsrommet fra kl. 0600 til 2300.
Arbeidet på anlegget gjennomføres vanligvis uten betydelig sjenanse for omgivelsene. Det er ikke kjent at virksomhetens støy har oversteget
døgnmiddelverdi. Hvis det skulle skje, må det eventuelt gjennomføres avbøtende tiltak. Aktuelle tiltak vil da kunne være redusert drift- og/eller åpningstid, bruk av utstyr som gir mindre støy eller bedre avskjerming / flytting av støyende
virksomhet til innendørs i hall.
Når containere er fulle, kjøres de direkte til godkjent mottak, eller de flyttes midlertidig internt for korttids mellomlagring eller inn i hall i påvente av videre transport til godkjent mottak.
6.7 Trafikk
Trafikken har ikke økt noe de senere år og siden den opprinnelige søknaden så er det antatt at trafikken til og fra Gjenvinning Sør-Vest AS er den samme.
Gjenvinning Sør-Vest AS har ellers gjort en vurdering av trafikkmengden til og fra anlegget, og kommet til at den er på;
› Vanlige dager: 10 – 15 lastebiler 5 – 10 personbiler
› Langdag; 50 – 80 person- og lastebiler
Det gir et gjennomsnittlig variasjon på 22 – 36 kjøretøy per dag anlegget er åpent.
Selv om det er forholdsvis lite trafikk til Gjenvinning Sør-Vest AS, så er det mye mer på onsdager som er langdag. Ser man på trafikkbelastningen på E39 og
fylkesvei 43 som ligger like ved, så har disse veiene en gjennomsnittlig døgntrafikk på henholdsvis 5700 og 1750 ifølge vegvesenet sin oversikt. Figur 8 viser veier i området og ÅDT for E39 og fylkesveien.
Bortsett fra noen eneboliger på motsatt side av Skrumoenbekken etter innkjøring fra Fv43, så er det nesten ingen som bor tett på veien inn til Gjenvinning Sør-Vest AS.
Figur 8: Kart som viser årlig døgntrafikk (ÅDT) på E39 og fylkesvei 43 like ved Gjenvinning Sør-Vest AS. Det er gjort et grovt estimat som indikerer at trafikken til og fra Gjenvinning Sør-Vest AS er på om lag 30 biler i døgnet.
6.8 Visuelt
Det har ikke vært større endring i forhold til det visuelle på anlegget til
Gjenvinning Sør-Vest AS. Den største endringen i området er at Staten har hugget alle trærne i skråningen mot sørøst. Dette har medført at bakeforliggende
bebyggelse er blitt litt mer eksponert for lyd, men da driften tar rimelige hensyn og transport på kvelden ikke er omfattende, medfører det liten ulempe for naboer. Det er heller ikke mottatt klage på driften etter at skogen ble hugget.
7 Egnethet- og preferanser for mottaksanlegg
7.1 Topografi og avrenningsforhold
Gjenvinning Sør-Vest AS ligger i nedre deler av et nedbørsfelt på ca.
4 kvadratkilometer som har avrenning fra blant annet Lauvskardsheia, Londalsheia og Nenningsland. Men dette er allikevel et lite nedbørsfelt sammenlignet med Lygna, som Skrumoenbekken drenerer ut i fra det aktuelle nedslagsfeltet. Et så stort nedslagsfelt gir en bekk med jevn vannføring og jevn vannkvalitet.
De topografiske forholdene oppstrøms Skrumoen er preget av markerte fjelltopper, små vann, myrer og skrint jordsmonn. Det er først når man kommer ned på
Skrumoen at det er større avsetninger med løsmasser. Ifølge Norgesgeologiske undersøkelser (NGU) sitt løsmassekart for Lyngdal, så består områdene ovenfor Skrumoen av bart fjell, tynt morenedekke og noe torv og myr. Men på Skrumoen består løsmassene av breelv- og bresjøavsetninger. Det gir markert forskjell på avrenningsforholdene på Skrumoen og områdene ovenfor. På Skrumoen vil mye av den naturlige avrenning drenere gjennom massene, i motsetning til ovenfor hvor avrenningen vil være mer overflate relatert. Avrenning via løsmasseavsetninger vil gi større grad av renseeffekt.
Basert på hvor liten del Gjenvinning Sør-Vest AS er av det totale nedslagsfeltet, og at anlegget ligger på breelvavsetninger, så er de naturlige forholdene slik at
avrenning fra Gjenvinning Sør-Vest AS i seg selv har liten mulighet til å påvirke Skrumoenbekken.
I tillegg er det som vist i kapitel 6, etablert et system som samler opp overvann fra tette flater fra de områdene hvor det er fare for forurenset avrenning. Og så blir dette ledet videre for kommunal overvannshåndtering, etter at vannet er ført gjennom oljeutskiller. Gjennomført vannprøvetaking i kapittel 6.3 viser også at driften ved anlegget har lite påvirkning på vannkvaliteten i Skrumoenbekken.
Eiendommen er i dag bebygd med et næringsbygg på cirka 2 700 m², og bygningsmasse og tomt hvor det utføres aktivitet som kan gi forurensing er tilsluttet offentlig vann- og avløpsanlegg mens etablert vaskeområde, hall i
næringsbygg og uteareal med potensiale for oljerelatert forurensing er knyttet til oljeavskiller.
7.2 Naturmangfold
Det antas at det ikke har vært noen stor endinger i forhold til naturmangfold siden Lyngdal Betong AS startet opp sin drift i begynnelsen av 70-tallet. Det er også grunn til å tro dagens virksomhet gir mindre påvirkning på omgivelsene enn det tidligere virksomhet hadde.
Mottak kan i utgangspunktet tiltrekke seg både dyr og fugler, men dette har ikke vært opplevd som noe problem. Det skyldes nok hovedsakelig at anlegget verken mottar eller behandler organisk avfall av betydning.
7.3 Sentralitet, status, komplementering og marked
Næringseiendommen ligger sentralt i Lyngdal med nærhet til E39 og fylkesvei 43.
Det gjør lokaliseringen veldig god, og gjør at kunder kan kombinere leveringer til Gjenvinning Sør-Vest AS med andre æren da det finnes mange butikker og leverandører i umiddelbar nærhet.
Selv om Gjenvinning Sør-Vest AS ligger sentralt, er likevel antall leveringer på en gjennomsnittlig dag bare på rundt 30. Det gir et lite volum og gjør at det må være mulig for virksomheten til å kunne samle opp- og midlertidig mellomlagre avfall for å få en mest mulig rasjonell- og økonomisk håndtering av avfallet for videre transport til avfallsgrossister og mottak. Med at avfallet mellomlagres så vil det også være aktuelt å videre behandle deler av avfallet før omlasting i store containere for mer rasjonell frakt til nedstrøms løsninger.
8 Mottaksanlegget
Gjenvinning Sør-Vest AS har mottak for kildesortert forbruksavfall fra
husholdninger i containere, og hall for mottak, sortering og mellomlagring av tørt næringsavfall. Figur 9 viser et bilde fra området for mottak for kildesortert avfall.
Dette er viktig som supplement til mottak av næringsavfall, og gir en bedre økonomi når befolkningsgrunnlaget og potensielle næringslivskunder er begrenset.
Figur 9: Bilde viser miljøstasjonen for kildesortering av forbruksavfall.
Det er her også organisert mottak for EE-avfall i lukket container med bunnrist.
Miljøstasjonen er anlagt på fast dekke med asfalt, med avrenning til sluk med oljeutskiller.
Gjenvinning Sør-Vest AS har mottak for restavfall og farlig avfall som
tilfredsstiller kravene for dette. Her under en tett hall til bruk for lagring av farlig avfall og sortering av avfall for transport.
På anlegget er det en ballepresse for bruk til papp og plast.
Areal til utendørs lagring av blandet treverk finnes på motsatt side av bekken (se figur 2, nederste nivå), og når mengden med mottatt treverk er blitt stor nok, så kvernes treverket med flishugger og blir transportert med bil til sluttbehandling på godkjent anlegg.
9 Produksjon, kilder, utslipp og tiltak
9.1 Produksjonsforhold – produkter
Produksjonen ved anlegget er oppsamling av de avfallsfraksjoner som mottas for videre transport til andre for: gjenbruk-, forbrenning- eller deponering. Og i noen grad sortering der dette er tjenlig og forenlig ut ifra anleggets tidligere gitte tillatelser.
9.2 Kilder til forurensing
Forurensing vil kunne oppstå ifra avfall og stoffer som befinner seg på mottaket, men mottaket er utformet for å håndtere disse på en på en forsvarlig måte slik at ytre miljø ikke blir forurenset. I tillegg skal driften på anlegget og arbeidsoppgaver gjennomføres slik at det ikke skal kunne oppstå situasjoner som kan gi forurensing.
9.3 Utslippsveier
Utslipp vil kunne skje som følge av spredning av avfall med vind eller som følge av utlekking. Avfallet blir derfor måtte håndteres slik at det ikke skjer uheldige reaksjoner eller at avfallet løser seg opp- og/eller spres til ytre miljø som følge av ytre påvirkninger ifra: vind, nedbør, dyr, fugl eller mennesker.
Det er utført risikovurdering i forhold til ytre miljø, og i den forbindelse er det kartlagt hendelser som kan gi uheldige konsekvenser i forhold til miljøet. Et eksempel på en slik hendelse er at ved sterk vind, så må porten til sorteringshallen lukkes slik at ulike gjenstander ikke kan blåse ut av hallen.
Det har også vært utfordringer i forhold til flom på anlegget to ganger. Det gav ikke problemer i forhold til avfallshåndteringen, men det skadet kontorarealene som ligger lavest i terrenget.
9.4 Tiltak og rutiner for unngå utslipp til ytre miljø
For å unngå utslipp til ytre miljø fra anlegget til Gjenvinning Sør-Vest AS er det etablert rutiner og etablert installasjoner som sikrer en forsvarlig drift. Av fysiske tiltak som er etablert og drift- og kontrollrutiner som utføres nevnes følgende:
› Planert areal er i størst mulig grad anlagt med avskjæringsgrøfter for overvann. For arealene på vestsiden av bekken er dette ikke gjort, fordi nedslagsfeltet er svært begrenset. For arealene på østsiden hvor trevirket blir håndtert er det laget en avskjærende grøft.
› Det er etablert interne sluk- og dreneringssystemer for å hindre overvann inne på området.
› Det er etablert sandfang og oljeutskiller for arealene hvor det blir håndtert produkter som kan gi forurensing.
› Mottaksområdet og i arbeidsområder der det foregår omlasting og rengjøring av anlegg og utstyr, har fast dekke med oppsamlingsløsninger slik at avfall og stoffer ikke skal forurense ytre miljø.
› Produkter som ikke gir avrenning håndteres på grusete arealer for eksempel håndtering av plast, og pressing til transportballer.
› Håndtering av impregnert trevirke foregår inne i hallen.
› Det arbeides med at tankanlegget skal få et tett støpt dekke. Dette vil bli utført så raskt som mulig.
› Området er sikret med gjerder og låste innganger/porter for å hindre uvedkommende i å ta seg inn på området.
› Vindutsatt avfall blir sikret med nett hvis det oppbevares ute i konteinere for å hindre avdrift til ytre miljø som følge av vind.
De vilkår som er satt i forhold til driften er imøtekommet.
10 Håndtering av utslippskilder
10.1 Anlegg for mottak
I området for mottak av avfall har Gjenvinning Sør-Vest AS rutiner for hvordan mulig påvirkning av ytre miljø som følge av nedbør og sterk vind skal håndteres.
Det kan ifra åpne kilder finne sted spredning av avfall med vann og sterk vind, men problemet med vindspredning av partikler ifra uteområdet, er begrenset på grunn av at området ligger nokså lunt. Mulig vindspredning er reduseres eller forhindres ved bruk av overdekning, nett, gjerde, og lagring i tette tanker og konstruksjoner.
Overflatevann samles og føres til samlekum med sandfang og oljeutskiller før det sendes videre til kommunalt nett.
10.2 Petroleumsprodukter
Mindre spill av petroleumsprodukter på mottaksplass, samles rutinemessig opp med bruk av absorbent, mens "spillrester" leveres sammen med øvrige
oljeprodukter. Skulle det ellers skje et utslipp vil dette håndteres ved drenering til sluk og samles opp av oljeutskiller.
Vedrørende bruk av petroleumsprodukter i driften, så har bedriften et godkjent påfyllingsanlegg for drivstoff samt vaskeplass annet sted på eiendommen med separat avrenning til oljeutskiller. Maskiner brukt på mottaket blir vasket og vedlikeholdt i godkjent anlegg.
Oljefase ifra oljeutskillere og sand/slam fra oljeutskiller som er farlig avfall, blir håndtert av personell og aktører med særskilt opplæring og tillatelse. For slike anlegg er det videre krav om regelmessig tilsyn og tømming som må følges.
10.3 Utslipp til luft
Avfallet som mottas på anlegget lagres midlertidig i påvente av videretransport.
Det meste av avfallet er sorterte "harde" stoffer, uten organisk innhold.
Tilstedeværende fraksjoner på anlegget forventes derfor normalt sett ikke til å gi noen luktulempe til omgivelsene.
Dominerende vindretning er ifra vest. Det gjør at boligbebyggelse i nærheten normalt ikke blir eksponert for mulig luktutslipp. Luktutslipp vil også bli sterkt fortynnet før det vil nå område med bosetning. Sterk utvikling av lukt forebygges med gode driftsrutiner bl.a. ved rask håndtering før videre transport og avbøtende tiltak med tilpasset mellomlagring og luftbehandling, slik at luktulempe ikke oppstår.
Mottas avfall med sterk lukt, så vil dette behandles som et avvik og håndteres i henhold til mottakets prosedyrer, og med en mulig en advarsel og eventuelt straffegebyr til leverandør.
10.4 Støv og partikler
Mottaket vil i noen grad kunne generere utslipp av støv. Nedbør og overflatevann vil også kunne transportere finere partikler ut på åpne flater hvor det sedimenteres og eksponeres for videre spredning med vind. Gode driftsrutiner med oppsamling av finstoffer i filtre eller ved feiing/spyling til sandfang for bort kjøring, gjør at faren for støvflukt blir vesentlig redusert som et problem.
Ved kverning av trevirke, så kan det generere støv. Rutinen er at det skal vannes mens driften pågår slik at støvet legger seg
Det kan også ved gjennomtrekk oppstå et støvproblem i hallen i perioder med sterk vind. Når dette skjer, er det rutiner for at en av halldørene holdes lukket, slik at det ikke blir gjennomtrekk, og støvflukt ikke blir noe problem.
11 Undersøkelser og driftskontroll
Det er etablerte rutiner for mottak og dokumentasjon, vedlikehold, renhold og oppsamling av støv.
Det føres journal med opplysninger om mottak av avfall, mengde avfall og kategori/type – her under deklarasjonsnummer, opprinnelse mv.
Drift av tanker, oljeutskillere og filtre er regulert ved forskrift med krav om regelmessig tilsyn. Gjenvinning Sør-Vest AS har satt ut denne delen til Sørmiljø AS i forhold til oljeutskiller og dieseltank.
Det blir tatt prøve fra oljeutskiller i henhold til forurensingsforskriftens kapittel 15 ʺkrav til utslipp av oljeholdig avløpsvannʺ. Dette for å kunne dokumentere at utslippet tilfredsstiller kravet om mindre enn 50 mg olje/liter analysert som totalt oljeinnhold. Oljeutskilleren blir kontrollert og tømt av Sørmiljø. Tømming skjer minst en gang per år og ellers etter behov. Det blir ført egen journal for kontroll og tømming.
Det utføres prøvetaking, stikkprøvekontroller og analyse av mottatt avfall og registrering av avvik slik regelverket gir råd eller gir pålegg om. Journalene for dette er lett tilgjengelige.
Behandling av næringsavfallet på anlegget krever at gjenvinnbart avfall er
utsortert. Avfall som leveres videre til deponering skal heller ikke inneholde farlig- eller nedbrytbart avfall. Det er her krav til en god kvalitet på sorteringsanlegget kombinert med gode prosedyrer for å komme under grenseverdiene for organisk avfall. (Jamfør basiskarakterisering av avfall til deponi kapittel 4.3). Avvik ved levering vil bli rapportert leverandør av avfallet.
12 Beredskap
Gjenvinning Sør-Vest AS har utarbeide en miljørisikovurdering i forhold til mulige farer og problem som kan oppstå på anlegget.
Gjenvinning Sør-Vest AS forholder seg til krav som stilles om å ha nødvendig kompetanse samt beredskaps- og kvalitetsstyringssystemer som kan håndtere-, redusere-, kontrollere og eventuelt varsle hendelser.
13 Krav ifra myndighetene
Virksomheten er kjent med at:
› Virksomheten plikter å drive anlegget med personell i samsvar med gjeldene lovverk og gitte tillatelser.
› Virksomheten plikter også å melde ifra om at driften ikke kan gjennomføres på bakgrunn av de krav og vilkår som gjelder.
› Myndigheten skal ha uhindret tilgang til anlegget og innsyn i virksomheten etter forurensingslovens § 49 og § 50.
› Myndigheten kan om anlegget ikke drives i samsvar med gitte tillatelser og lovverk eller at anleggsdriften forårsaker uforutsette miljøulemper på omgivelsene, pålegge nødvendige endringer. Dette gjelder både anlegg og drift, og myndigheten kan eventuelt stanse hele- eller deler av virksomheten til ulempene er avbøtt eller rettet.
14 Behandling av søknaden
Gjenvinning Sør-Vest AS søker om å tillatelse til å drive videre med avfallsmottak på gnr. 162/243 i Lyngdal for de fraksjoner og de mengder som er nevnt under.
Gjenvinning Sør-Vest AS har under 15 000 tonn med avfall gjennom anlegget i løpet av et år, og ønsker i den videre drift å ligge med avfallsmengder opp mot dette nivået.
I tabell 3 er estimerte erfaringstall som viser mengder håndtert avfall gjennomanlegget for avfall utenom farlig avfall.
Tabell 3: Estimert mengde totalt mengde avfall gjennom anlegget per år. Farlig avfall vist i tabell 4.
Blandet næringsavfall til sortering skal ikke inneholde våtorganisk avfall. Blandet næringsavfall til omlasting og mellomlagring skal reduseres mest mulig, men kan inneholde inntil 5% våtorganisk avfall. (Levert avfall som inneholder større mengder eller som gir sterk luktutvikling, vil være et avvik og behandles som et avvik med de konsekvenser dette får for leverandør).
Når det gjelder håndtering av farlig avfall så er det satt begrensing for hvor mye farlig avfall Gjenvinning Sør-Vest AS kan ha inne på anlegget til enhver tid av de ulike fraksjonene. Gjenvinning Sør-Vest AS har i sin forrige tillatelse, og ønsker
også for ny tillatelse at mengden med farlig avfall som til enhver tid kan håndteres på anlegget maksimalt er 200 tonn. Tabell 4 viser en oppsummering av de 200 tonnene, og hvordan de fordeler seg på de ulike fraksjonene som Gjenvinning Sør- Vest AS ønsker å kunne håndtere.
Tabell 4: Maksimal mengde med farlig avfall som det er tillatt å ha inne på anlegget til enhver tid. Total mengde er 200 tonn.
Det søkes derfor fylkesmannen om en tillatelse slik at man kan fortsette driften slik man har gjort. Driften av Gjenvinning Sør-Vest AS gjennomføres etter de krav og vilkår som gjelder. Jamfør bl.a. kompetansekravene etter kapittel 11 i
avfallsforskriften, rutiner for mottakskontroll og deklarering samt punktene i vedlegg 4 til kapittel 11 om minimumskrav til anlegg for mottak- og mellom- lagring av farlig avfall.
Vedlegg 1
Analysebevis for vannprøver tatt den 14. september 2018.
Vedlegg 2
Risikovurderinger utført av Sven Wiik AS i 2018 og 2014.
