Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av Bauge
AU-TPD DW MU-00724
Security Classification: Open - Status: Final Page 2 of 39
for boring av Bauge
Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:
AU-TPD DW MU-00724
Gradering: Distribusjon:
Open Fritt
Utløpsdato: Status
Final
Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:
07.10.2019
Forfatter(e)/Kilde(r):
Renate Aassved, Knut-Egil Rød
Omhandler (fagområde/emneord):
Søknad om tillatelse til petroleumsaktivitet for boring av brønner på Bauge. Aktiviteten inkluderer bore- og brønnoperasjoner, forbruk og utslipp av kjemikalier, forbrenning av diesel og utslipp til luft. Generering av avfall. Miljørisiko og beredskap.
Merknader:
Trer i kraft: Oppdatering:
Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:
Fagansvarlig (organisasjonsenhet/navn):
SSU SUS ECWN – Renate Aassved
Dato/Signatur:
Utarbeidet (organisasjonsenhet/navn): Dato/Signatur:
SSU SUS ECWN – Renate Aassved D&W MU NOR – Knut-Egil Rød
Anbefalt (organisasjonsenhet/navn):
D&W FX – Torstein Natås Hanssen
Dato/Signatur:
Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:
PRD PMC PM – Tanja Tora Blekastad
Innhold
1 Sammendrag ... 5
2 Ramme for aktiviteten ... 6
3 Generell informasjon ... 6
3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 6
3.2 Brønndesign ... 8
3.3 Biologiske ressurser ... 9
3.3.1 Plankton ... 9
3.3.2 Kaldtvannskoraller ... 9
3.3.3 Påvirkning av utslipp fra boreoperasjoner på korallrev ... 9
3.3.4 Tidligere erfaringer ved boring i områder med forekomster av kaldvannskoraller ... 10
4 Korallkartlegging og risikoreduserende tiltak ... 13
4.1 Korallkartlegging og forekomster på Bauge ... 13
4.2 Verdivurdering av korallforekomster og klassifisering av koraller rundt Bauge... 14
4.3 Potensiell påvirkning fra boreaktiviteter og risikoreduserende tiltak ... 15
4.3.1 Partikulære utslipp ... 15
4.3.2 Ankeroperasjoner ... 15
4.3.3 Ankring på Bauge ... 16
4.4 Erfaring fra tidligere boreoperasjoner i korallområdet ... 17
5 Forbruk og utslipp av kjemikalier, kaks og oljeholdig vann ... 19
5.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 19
5.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 19
5.3 Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp ... 20
5.3.1 Omsøkte svarte kjemikalier ... 21
5.3.2 Omsøkte røde kjemikalier ... 21
5.3.3 Omsøkte gule kjemikalier... 22
5.3.4 Omsøkt forbruk av oljebasert borevæske... 23
5.3.5 Kjemikalier i lukkede systemer ... 24
5.4 Bruk og utslipp av borevæske ... 25
5.4.1 Valg av borevæskesystemer ... 25
5.5 Utslipp av borekaks ... 26
5.6 Bruk og utslipp av sementeringskjemikalier ... 27
5.7 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner ... 28
5.8 Utslipp av oljeholdig vann ... 28
5.9 Oljeholdige brukte kjemikalier ... 28
5.10 Beredskapskjemikalier ... 28
6 Utslipp til luft ... 29
6.1 Utslippsfaktorer for flyttbare installasjoner ... 29
6.2 Utslipp ved kraftgenerering ... 29
6.3 Diffuse utslipp ... 29
6.4 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft ... 30
7 Avfallshåndtering... 31
7.1 Håndtering av borekaks ... 31
7.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall... 31
7.3 Annet avfall ... 31
8 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ... 32
8.1 Oljedriftsmodellering ... 32
8.1.1 Stranding av olje i kystsonen... 33
8.2 Resultater – miljørisikoanalyse ... 33
8.3 Konklusjon - beredskapsanalyse ... 34
9 Referanser ... 35
10 Vedlegg ... 35
1 Sammendrag
I henhold til forurensningsloven, kapittel 3 § 11, søker Equinor om tillatelse til virksomhet ved utførelse av produksjonsboring på Bauge-feltet. Søknaden omfatter boring og komplettering av to brønner, samt drift og vedlikehold av borerigg under disse operasjonene. Det er planlagt å bruke boreriggen Transocean Norge.
Forventet oppstart boring pr i dag er 14.01.2020. Produksjon og videre boring av Bauge når omsøkt borekampanje er gjennomført, inkluderes i rammetillatelsen til Njord.
Aktiviteter som omfattes av søknaden:
• Boring og komplettering av 2 brønner; 6407/8-D-1 H og 6407/8-D-2 H
• 2 brønnoperasjoner med LWI/IMR fartøy
• Midlertidig P&A av brønner
Søknaden gir en oversikt over planlagte operasjoner, kjemikalieforbruk og utslipp i forbindelse med bore- og brønnaktiviteten. Prognose for bore- og brønnoperasjoner og riggkjemikalier er beregnet ut fra erfaringstall og snitt per brønn.
Det planlegges for bruk av sjøvann eller vannbasert borevæske i topphullseksjonene. Fra 17 ½’’-seksjonen planlegges det for bruk av oljebasert borevæske, samt oljebasert kompletteringsvæske ved ferdigstillelse. Ved topphullsboring vil det benyttes CTS for transport av borekaks. Bauge ligger i et område der det finnes koraller, og disse er hensyntatt i planleggingen av disse aktivitetene. Koraller er nærmere beskrevet i kapittel 3.3 og kapittel 4.
Det er vurdert at de planlagte utslippene fra bore- og brønnoperasjonene vil være akseptable og ikke medføre nevneverdige negative miljøkonsekvenser for omliggende sårbare ressurser.
Equinor har utført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for Bauge-satelittfeltet i 2019. Bauge har en vektet utblåsningsrate på 4200 Sm3/d og 4100 Sm3/d for hhv overflate og sjøbunnsutblåsning. Miljørisikoen for Bauge- feltet er i miljørisikoanalysen vist til å ligge godt under Equinor sine installasjonsspesifikke akseptkriterier på maksimalt ca. 6 % i moderat kategori.
Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for aktivitet på Bauge-feltet er 4 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 i vintersesongen, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 36 timer. For barriere 3 og 4 angir BarKal et behov på 12 systemer vinterstid og 10 systemer på sommeren. Krav til responstid på første system i barriere 3 og 4 er 3,5 døgn (kortest drivtid til eksempelområde).
Dimensjonerende hendelse vil kunne håndteres med mekanisk oppsamling eventuelt i kombinasjon med kjemisk dispergering offshore. Operasjoner fra fartøy, fly og eventuelt subsea dispergering er operasjonelt mulig og tilgjengelig gjennom Equinor sine avtaler (med NOFO og OSRL). For strandsonerydding er det i henhold til BarKal beregnet for eksempelområder som potensielt kan bli berørt, 6 totalt. Foruten for Frøya /Froan og Vikna Vest vinterstid er det behov for et strandlag.
2 Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og
sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette og er, etter intern styrende dokumentasjon, pålagt å følge miljøstyringssystemet ISO 14001 standarden for minimering av negativ påvirkning på miljøet.
Det søkes herved tillatelse til følgende aktiviteter:
• Boring og komplettering av 2 brønner; 6407/8-D-1 H og 6407/8-D-2 H
• 2 brønnoperasjoner med LWI/IMR fartøy
• Midlertidig P&A av brønner
• Forbruk og utslipp av kjemikalier
• Testing av utstyr med utslipp av kjemikalier til sjø
• Utslipp av vannbasert borekaks og overskudds borevæske
• Utslipp av oljeholdig vann, drenasjevann og renset slopvann
• Utslipp av vannløselige bore- og brønn kjemikalier lett kontaminert med olje (<30 ppm)
• Normal drift og vedlikehold av installasjoner og brønner på Bauge
• Energiproduksjon fra motor og kjel
• Utslipp til luft
• Beredskap
3 Generell informasjon
3.1 Beliggenhet og lisensforhold
Bauge er lokalisert på Haltenbanken i Norskehavet og brer seg over utvinningstillatelse PL 348 i blokk 6407/8.
Havbunnsrammen er lokalisert omtrent 3 km vest for Hyme, 15 km øst for Njord og rundt 80 km fra nærmeste land (Mausund nord for Frøya). Havdypet i området er 280 meter. Figur 3.1 viser Bauge-feltets beliggenhet i forhold til omkringliggende felt.
Figur 3.3-1 Beliggenhet av Baugefeltet på Haltenbanken
Bauge er tie-in til Njord og omfatter installasjon av en havbunnsramme med to brønnslisser. Feltet vil bli
produsert med delvis trykkvedlikehold med faset vanninjeksjon som vil starte noen år etter produksjonsoppstart.
En vanninjeksjonsbrønn skal bores fra eksisterende undervannsanlegg på Hyme-feltet. Injeksjon av kjemikalier mot Bauge vil skje fra Njord etter produksjonsoppstart. Bauge ble påvist i 2013 ved boring av letebrønn Snilehorn.
Hovedreservoarene for Bauge-feltet inneholder olje i sandstein av tidlig- og mellomjura alder i Tilje- og Ileformasjonene på 2700 meter dyp. Reservoarene er segmenterte og har moderat kvalitet.
Brønnstrømmen skal transporteres til Njord-A plattformen for prosessering. Olje lagres midlertidig på Njord Bravo, og fraktes til markedet med tankskip. Gassen skal eksporteres gjennom Åsgard Transport System (ÅTS) til Kårstø terminalen i Rogaland.
Oppstart av boring på Bauge planlegges tidlig 2020 (14.01.2020), med produksjonsoppstart i Q4 2020.
Eierforholdet i produksjonslisens PL 348 er gitt i Tabell 3-1. Produksjon og videre boring av Bauge ut over det som omsøkes i denne søknaden vil søkes inn i Njord rammetillatelse.
Tabell 3-1 Lisensforhold for Bauge
Eier Prosentvis andel
Equinor Energy AS 42,5
DEA Norge AS 27,5
Vår Energi AS 17,5
Neptune Energy Norge AS 12,5
3.2 Brønndesign
Per i dag foreligger det besluttede planer for utbygging av en havbunnsramme med to slisser på Bauge. Bauge planlegges utbygd med 2 produksjonsbrønner og én vanninjektor som skal bores på et senere tidspunkt fra ledig slisse på Hyme havbunnsramme.
Borestart for produsentene forventes i medio januar 2020. Boring og komplettering av de to brønnene har en estimert varighet på ca 120 dager. Brønnene planlegges boret og komplettert med Transocean Norge, en halvt- nedsenkbar borerigg.
Brønnkonstruksjon for brønnene, er vist skjematisk i Figur 3.2, består av følgende hovedkomponenter.
• «Dual Cap-X» havbunnsstruktur med integrert lederør.
• 26” åpen hull seksjon og 20” foringsrør. Bores med vannbasert borevæske.
• 17 ½” åpen hull seksjon med 13 5/8” x 14’’ foringsrør. Bores med oljebasert borevæske.
• 12 ¼” åpen hull seksjon med 10 ¾" x 9 5/8" foringsrør. Bores med oljebasert borevæske.
• 8 ½” reservoarseksjon med 5 ½’’ lederør. Bores med oljebasert borevæske.
• Brønner kompletteres med 7’’ x 5 ½” produksjonsrør.
• 10K brønnhode og produksjonstre (juletre).
Figur 3.2: Brønnkonstruksjon Bauge – skjematisk
3.3 Biologiske ressurser
Dette kapitlet omhandler biologiske ressurser i området. Når det gjelder påvirkning av vår aktivitet på marine ressurser vises det til den regionale konsekvensutredningen for petroleumsvirksomheten i Norskehavet [1].
3.3.1 Plankton
Dyreplanktonsamfunnet i Norskehavet domineres av copepoder/hoppekreps av artene Calanus finmarchicus (Raudåte) og Krill (Lyskreps). I de kalde delene av havet, spesielt i vest og sørvest, finnes også store mengder amfipoder. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på dette er fiskelarver og egg fra ulike arter fisk, samt larver fra virvelløse dyr som muslinger, rur, o.l.
Planktonmateriale varierer sterkt i løpet av året, hvor biomassen er lav om vinteren, og øker til maksimalt i mai.
Grunne banker som Frøyabanken, Sklinnabanken og Haltenbanken danner spesielle strømvirvler som gjør at bankene opprettholder vannmasser med nok næring og lys i store deler av året. Strømmene fører også til at plankton får lengre oppholdstid her enn andre steder, hvilket gjør bankene til høyproduktive områder og næringsrike spiskamre for fisk og andre marine organismer.
3.3.2 Kaldtvannskoraller
De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa, en steinkorall (Scleractinia) i familien
Caryophyllidae. Lophelia forekommer i de fleste hav, unntatt de aller kaldeste, i dybdeområdet 40-3000 m dyp.
Utenfor Trønderlagskysten danner korallen sammenhengende rev eller banker opp mot 1 km lange og 35 meter høye. Rev kompleksene kan imidlertid bli mye lengre, for eksempel revet på Sularyggen som er omlag 14 km langt. Midtnorsk sokkel har de største kompleksene og høyeste tetthetene av Lophelia rev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m.
Revene er store biologiske konstruksjoner med en kompleks og romlig struktur som gjør dem til et egnet
leveområde for mange fastsittende og frittlevende organismer. De store variasjonene i mikrohabitat gjør revene til et økosystem med høyt artsmangfold.
Paragorgia arborea (Sjøtre), Paramuricea placomus (Sjøbusk) og Primnoa er hornkoraller som kan danne såkalte korallskoger. Sammen med Lophelia danner de ofte komplekse habitater for mange andre arter. Korallskog er avhengig av hardt substrat for å kunne etablere seg, og benytter seg ofte av dødt Lopheliarev. Korallskog er iøynefallende objekter på havbunnen, ofte i kraftig gul, oransje eller rød farge.
Hornkoraller er på lik linje med Lophelia langlivete arter som vokser relativt langsomt. De eldste koloniene man kan finne i Norge er sannsynligvis mellom 100 og 200 år gamle.
3.3.3 Påvirkning av utslipp fra boreoperasjoner på korallrev
Partikulært utslipp fra boreoperasjoner nært korallrev er en potensiell trussel, enten som følge av sedimentering, eller som følge av økt nivå av suspendert sedimenter i vannkolonnen rundt borestedet.
Dette kapitlet er en oppsummering av nyere tids forskning på effekter av suspendert sediment på koraller.
Equinor vil med dette ikke anbefale konkrete grenseverdier, men belyse hva som ligger til grunn for våre vurderinger av sårbarhet i forhold til vår virksomhet. Vi ønsker også å utfordre den «uskrevne regelen» om at utslipp av partikulært materiale ikke skal forekomme nærmere enn 500 meter unna nærmeste korall ved å benytte resultater fra nytt publisert materiale [2].
I motsetning til tropiske korallrev er ikke kaldtvannskoraller i symbiose med alger. Det er denne symbiosen som blir berørt av partikkeleksponering på tropiske korallrev, og har gitt grunnlag for den generelle oppfatning at alle korallrev er sårbare for partikkeleksponering. Prosjektet Coral Risk Assessment, Monitoring and Modelling, CORAMM [3] tok sikte på å vurdere potensielle effekter fra suspendert materiale som følge av
petroleumsutvinning i nærheten av kaldtvannskorallrev.
Basert på resultatene fra CORAMM og erfaring fra Morvin-prosjektet er det grunn til å tro at kaldtvannskoraller er mer motstandsdyktige mot partikkelspredning enn tidligere antatt. I CORAMM laboratorieeksperimenter har levende koraller blitt utsatt for borekakspartikler i suspensjon. Korallene viste stor evne til å kvitte seg med sedimenter, og viste minimale tegn på akutte effekter eller skade av partikkeleksponering [2]. Mengden partikler i suspensjon i disse laboratoriestudiene tilsvarte en sedimenttykkelse på 2,4 mm. Larsson and Purser [2] viser også til forsøk hvor kapasiteten til korallpolypper mht å fjerne partikler ikke var forskjellig i koraller som hadde sultet i 6 måneder mot en korallgruppe som ble foret. Disse resultatene antyder at produksjonen av mucus ikke er så energikrevende for kaldtvannskorallen Lophelia pertusa som først antatt.
Det er også gjennomført forsøk med høye og ekstremt høye sedimentasjonsrater for å se på effekter av
begraving. Larsson and Purser [2] påviste minimal polypp dødelighet (0,5%) ved 6,5 mm begraving. Dødeligheten økte til 3,7 % ved 19 mm begraving. Det ble dog observert en tilbaketrekning av korallvev der hvor vevet var begravd av sediment. Denne tilbaketrekningen av vev kan påvirke koralldyrets evner til å fjerne partikler og følgelig gjøre koralldyrene mer følsomme for nye eksponeringer til partikler.
International Research Institute of Stavanger (IRIS) sammen med OLF hadde i 2010 en arbeidskonferanse med mål om å oppsummere og evaluere veien videre for korallhåndtering [4]. Generelt viser forskning at
kaldtvannskorallrev er tolerante overfor miljømessig stress selv i ekstreme tilfeller, og resultater viser høy overlevelse ved eksponering for høye utslipp av borekaks i korte perioder. Resultatene fra CORAMM prosjektet har påvist en mulig grenseverdi mht hvor mye korallene tåler av nedslamming, denne ligger mellom 2,4 og 19 mm sedimenttykkelse, og sammenfaller med resultatene fra Smit et al. [5] som angir 6,3 mm sedimenttykkelse som grenseverdi.
Områder der det trengs dypere innsikt i er reproduksjon og larveutvikling/kolonietablering, mulige langtidseffekter forårsaket av boreaktivitet og effekten på korttidseksponering av suspendert materiale i vannmassene. Forekomster av levende korallkolonier på oljeinstallasjoner kan dog argumentere mot skadelige effekter forårsaket av boreaktivitet. Forekomstene kan også underbygge påstandene om at det er minimale negative effekter av korttids eksponering for borekaks og boreslam.
3.3.4 Tidligere erfaringer ved boring i områder med forekomster av kaldvannskoraller Bauge (tidligere Snilehorn) leteboring
I forbindelse med leteboring av Bauge ble det iverksatt ett overvåkningsprogram for boreoperasjonene.
Hovedmålet med overvåkningsprogrammet var å vurdere spredning av borekaks og mulige effekter på lokalsamfunn av korallrev i nærheten av borestedet. Dette ble gjort ved å samle data om dagens regime,
sedimenteringsmønstre og turbiditet, samt prøvetaking av sedimenter fra havbunnen. Overvåkningen ble gjennomført i løpet av borekampanjen i 2013 [6].
Hovedkonklusjonen fra dette overvåkningsprogrammet er:
- Innvirkningen på koraller fra utslipp ved Snilehorn er antatt å være neglisjerbar gjennom hele leteboringsperioden
- Strømningsmålinger viser hovedstrøm i nord-vest-retning. Spredning av borekaks forventes å skje i strømretningen.
Morvin
Utbygging av Morvin-feltet innebar totalt fem topphullsboringer med utslipp av borekaks og vannbasert
borevæske på havbunnen. Det var identifisert høy tetthet av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa i området. For å redusere påvirkningen av korallene ble utslippspunktet flyttet ca. 550m fra brønnlokasjon ved bruk av CTS. Valg av lokasjon for utslipp av kaks ble nøye valgt ut med hensyn til korallene. Sanntidsmiljøovervåkning ble
gjennomført for å verifisere at partikkelspredning og eksponering på korallrev ikke var signifikant forskjellig fra de modellberegninger som ble utført på forhånd. Materiale fra sedimentefellene viste noe mindre sedimentering enn vist i spredningsberegningene.
Basert på resultater fra forskningsprogrammet CORAMM ble det foreslått at 2 mm sedimentering ville være et utgangspunkt for å unngå unødig påvirkning på koraller. DREAM-modellen ble brukt for spredningsberegningene og identifikasjon av plassering av et miljømessig optimalt utslippspunkt. Data fra miljøovervåkningen viser at borekaks fra fire topphull på Morvin A-templaten har sedimentert innenfor et begrenset område rundt
utslippspunktet: maksimalt 130m nedstrøms og 35m oppstrøms fra utslippspunktet. Kun spor av baritt er funnet i sedimentene utenfor dette området. Mindre partikler i suspensjon som ikke sedimenterte i umiddelbar nærhet av utslippspunktet kan spre seg videre.
Analyser av koralladferd basert både på fotoserie av eksponerte korallrev og analyse av fettsyreprøver fra
korallpolypper viste at boringen på Morvin ikke har forårsaket noen skade på revbyggende koraller i området som følge av sedimentasjon [5].
Hyme
Utbygging av Hyme-feltet innebar utslipp fra totalt to topphullsboringer og to 17 ½’’-seksjoner med utslipp av borekaks og vannbasert borevæske på havbunnen og fra rigg. Det var identifisert kaldtvannskorallen Lophelia pertusa og sjøtre (Paragorgia Arborea) i området. For å redusere sedimentasjon på korallene ble utslippspunktet for kaks fra 36’’ og 26’’ seksjonene flyttet ca. 700 m fra brønnlokasjon ved bruk av CTS. Valg av lokasjon for CTS utslipp ble satt ut fra et prinsipp om at utslippspunkt skulle være 500 m fra nærmeste levende korallforekomst.
Nær sanntidsspredningsmodellering ble demonstrert for første gang med bruk av Now Forecast strøm fra
Meteorologisk Institutt og SINTEFs Dream Modell. I utgangspunktet skulle modellen mates kontinuerlig med målt strøm i sanntid ved hjelp av en bøye som overførte strømdata i sanntid til land via satellitt. Bøya kom imidlertid i drift og ble skadet før boreoperasjonen startet. Sanntidsspredningsmodellering ble demonstrert i noen dager før bøya kom i drift. Nær sanntidsspredningsmodellering ble derfor utført med Now Forecast fra Meteorologisk Institutt.
Det ble valgt å slippe kaks fra 17 ½’’-seksjonene på Hyme til sjø fordi spredningsberegningene viste et minimalt og akseptabelt bidrag til sedimentasjon og eksponering av koraller for partikler fra boreoperasjonen. I tillegg til nær sanntidsspredningsmodellering ble det satt ut målestaver og sedimentfeller for å se på visuell sedimentasjon av kaks, baritt, bentonitt (vektmaterialer) og lengre transport av partikler i vannmassene i retning de nærmeste korallforekomstene. Et valideringstudie er under utarbeidelse for å se på målt spredning av partikler mot
modellert spredning. Dette studiet er ikke ferdigstilt ennå, men planlegges publisert. Det er pr i dag ikke påvist skader på koraller fra utslipp av kaks, barite og bentonite på Hyme.
I forbindelse med ankerlegging på Hyme ble det gjort tiltak for å hindre skade på koraller ved at ankerliner ble flyttet noen grader og det ble satt inn fiber og oppdriftsbøyer i deler av ankerlinene. Ankerkorridorer ble visuelt kartlagt i forkant av ankerlegging og ankerlegging ble assistert ved bruk av ROV. Usikkerheten ved ROV-assistert ankerlegging regnes for å være 5 meter i begge retninger.
3.3.5 Svamp
Svamper (Porifera) er kolonidyr som danner et indre skjelett i form av små spikler av kisel eller kalk. De aller fleste svampene er fastsittende på underlaget og har liten eller ingen egenbevegelse. Svampene viser stor
formvariasjon, fra arter som danner overtrekk på underlaget til runde eller sylindriske former, og videre arter med opprett og forgrenet vokseform. Svampene lever vanligvis av små næringspartikler som filtreres fra vannet, men enkelte arter lever i symbiose med ulike mikroorganismer eller kan til og med være kjøttetere.
De fleste svampene er marine og finnes på hardbunn fra fjæresonen til ganske store dyp. Svampene deles i tre hovedgrupper hovedsakelig basert på materialet i skjelettet: kalksvamper (Calcarea), glass-svamper
(Hexactinellida) og horn- og kiselsvamper (Demospongiae).
Det er kjent at svampområder er utbredt i Barentshavet, for eksempel på Tromsøflaket, spesielt i Snøhvitområdet og de vestlige delene som grenser til Eggakanten. Det foreligger imidlertid ikke noen fullstendig oversikt over utbredelsen av svampsamfunnene på Haltenbanken. På Bauge (Snilehorn) er det blitt observert spredte
forekomster av enkelte svamper under den visuelle delen av korallundersøkelsen. Det er ikke gjennomført videre undersøkelser på svamp da forekomstene var små.
3.3.6 Fiskeressurser
Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Hyse, lange, brosme og uer er andre fiskearter der en stor andel av den samlede norske fiskefangsten tar i Norskehavet, men som volummessig betyr mindre enn de tre førstnevnte. Området i Norskehavet hvor Bauge skal bores er i RKU Norskehavet [7] definert som «ikke viktig» for line/garn, not og trålfiske.
3.3.7 Sjøfugl og pattedyr
Innenfor influensområdet for oljeutvinningsaktiviteten i Norskehavet ligger mange viktige fuglefjell og
hekkeplasser for sjøfugl, for eksempel Røst, Værøy, Lovunden, Vega og Vikna. Mange områder brukes i sommer- og høstmånedene under myteperioden, og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i
vintermånedene. Det store artsmangfoldet, og det store antall hekkende par, gjenspeiler den svært rike biologiske produksjonen i området. De fleste sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensning på individnivå.
Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer Havert og Steinkobbe (seler) og oter. I tillegg er spekkhogger, vågehval, nise og spermhval vanlige i området.
4 Korallkartlegging og risikoreduserende tiltak
Planlegging av boreoperasjoner gjennomføres iht. NOROG-retningslinjer og Equinors eget beste praksis notat ifht koraller. Equinors beste praksis er fundamentert på NOROG-retningslinjer og videreutviklet basert på løpende erfaringer og publiserte vitenskapelige studier. Alle Equinors boreoperasjoner på Haltenbanken og i Norskehavet vurderes for mulig tilstedeværelse av koraller og planlegges iht. nevnte dokumenter.
Risiko for skade på enkeltkoraller blir vurdert. Selv om risiko for skade på enkeltkoraller ikke medfører risiko for det biologiske mangfold i området, er målet å minimere risiko der kostnadene ikke er urimelig høye (ALARP). En slik tilnærming er iht. Naturmangfoldloven.
4.1 Korallkartlegging og forekomster på Bauge
Den første geofysiske havbunnsundersøkelsen av Bauge ble gjennomført høsten 2012 av Fugro. Basert på tolkingen av de geofysiske data og sidesøkende sonar ble det identifisert potensielle korallstrukturer i området.
Det ble laget et korallkart med oppløsning på 2.0 x 2.0 m. Det er knyttet stor usikkerhet til tolking av slike data, spesielt i områder med pløyemerker etter isfjell som i dette tilfellet. En mer detaljert korallundersøkelse med sidesøkende sonar og høyoppløselig multistråle ekkolodd rundt Snilehorn lokasjon ble derfor gjennomført i 2013 av Deepocean [8] for å lage et korallkart med bedre oppløsning. Figur 4.1 viser oversikt over korallforekomster for Njord, Hyme og Bauge.
Figur 4.4-1 Oversikt over korallforekomster rundt Njord, Hyme og Bauge
4.2 Verdivurdering av korallforekomster og klassifisering av koraller rundt Bauge
Klassifisering utføres for korallforekomster som er visuelt dokumentert. Kriteriene er etablert industripraksis på norsk sokkel og gitt i NOROG-veilederen «guideline for visuell kartlegging og verdivurdering». Prinsippene for verdivurderingen er vist i Figur 4.2. Figur 4.3 viser oversikt og klassifisering over korallforekomster rundt Bauge.
Figur 4.4-2 Prinsipper for verdivurdering av koraller fra NOROGs guideline. Inkludert visuelle eksempler for hver enkelt verdikategori
Figur 4.3 Oversikt og klassifisering over korallforekomster rundt Bauge.
Bilder av typiske koraller rundt Bauge er gitt i Vedlegg 1. Av data fra Bauge kan det ikke dokumenteres mange levende Lophelia på de forekomstene som er visuelt inspisert foruten SZ_4b som er kategorisert «poor». Revene er døde, men på noen av disse vokser koraller. En av korallskogene er klassifisert til å være i god kondisjon (SZ_3a). Forekomster som ikke er visuelt dokumentert håndteres som korallforekomster i utmerket (excellent) tilstand.
4.3 Potensiell påvirkning fra boreaktiviteter og risikoreduserende tiltak
Boreaktivitet i områder der dypvannskoraller forekommer, representerer en potensiell trussel for korallrev.
Partikulære utslipp i nærheten av korallene kan påvirke forekomstene, enten ved sedimentering eller begraving av objektene, eller ved økte nivåer av suspenderte partikler i vannmassene. Fysisk skade på koraller pga kollisjon med anker, kjettinger eller annet utstyr er også en potensiell trussel for korallforekomstene.
4.3.1 Partikulære utslipp
Utslipp av partikler fra boreoperasjoner kommer fra utboret kaks og partikulære borevæsker. Risiko for påvirkning på koraller som følge av partikulære utslipp reduseres ved å minimere eksponering. Flere tiltak kan gjennomføres for å redusere partikkeleksponering på koraller:
• Gjennomføre spredningsanalyser for å simulere spredningsmønster på utslipp. Analysen angir også konsentrasjon og varighet av eksponering på korallforekomstene innenfor 500 meter sonen fra
brønnlokasjon. Resultatene fra analysen er et hjelpemiddel for å sette inn de riktige tiltak for å redusere risiko for påvirkning.
• Flytte utslippspunkt for topphullskaks og borevæske til et mer gunstig område med hensyn på koraller via et transportsystem for kaks, Cuttings Transport System (CTS).
• Reduksjon av utslipp fra topphullsseksjoner ved bruk av RMR med etterfølgende ilandsending av kaks.
• Redusere utslipp av kaks fra 17 ½’’-seksjon ved ilandsending for henholdsvis deponering av avfall og gjenbruk i andre prosjekter. Det benyttes i slike tilfeller oljebasert borevæske.
• Bruk av brine for å redusere mengden partikler i sirkulasjonsvæsker som benyttes mellom boring og sementering. Ved krav om høy tetthet på væsken vil andre typer brine enn NaCl benyttes. Disse er mer kostbare enn barite, og er kun benyttet i tilfeller der simuleringer viser at bruk av brine reduserer påvirkning i så stor grad at bruk av CTS slange kan unngås.
Hvilke tiltak som tas i bruk vurderes fra operasjon til operasjon for å redusere risiko til et akseptabelt nivå uten å skade korallforekomster. For Bauge er det koraller innenfor 500 meter sonen (se Figur 3.3). Men overvåkning av leteboring på Bauge/Snilehorn [6] viser at strømretning og sedimentering som følge av strømretningen vil medføre lav risiko for skade på koraller.
4.3.2 Ankeroperasjoner
Legging av anker og ankerliner kan i korallområder utgjøre en risiko for mekanisk skade på korallforekomster.
Korallkart, basert på akustiske data, danner basis for ankringsanalysen. Sannsynligheten for at anker/ankerliner kommer i konflikt med korallstrukturene vil representere risikoen, dvs. avstanden fra anker/ankerliner til nærmeste korall. Avstander fra potensiell anker/ankerliner til korallstrukturer er delt inn i tre risikokategorier:
• Høy risiko: <20 m fra korall strukturer
• Moderat risiko: 20 - 30 m fra korall strukturer
• Lav risiko: >30 m fra korall strukturer
Equinor sikter etter å operere anker/ankerliner i soner som gir lav risiko, hvor avstand til nærmeste korall er minimum 30 meter. I tilfeller der anker/ankerkorridorer viser seg å være i moderat risiko vil andre tiltak settes inn:
• ROV-assistert pre-legging og opptak av anker og kjettinger for å sikre +/- 5m leggenøyaktighet
• Øke ankervekt og/eller dimensjon på kjetting for å oppnå kortere kjedelengde og dermed redusere influensområdet i ytterkant av ankermønsteret
• Benytte fibertau med oppdrift for å øke avstanden fra riggen til potensielle touch-down, og dermed redusere influensområde inn mot brønnlokasjon. Fibertau kan også benyttes over korallrev for å unngå kollisjon
• Gjennomføre Best-Fit ankringsanalyse for å finne traseer hvor risiko for kollisjon med koraller er minst.
Dette er et hjelpemiddel for å finne det best egnede ankermønster med hensyn på koraller.
Før hver oppankring vil risikovurderinger gjennomføres for å redusere potensiell kollisjon med koraller. Endelig ankringsanalyse gjennomføres i henhold til Ptil’s Innretningsforskrift §63, med henvisning til Sjøfartsdirektoratets ankringsforskrift §§6-17. Alle korallrev og lokaliteter med korallskog vil ligge som hinder i denne analysen.
Det er av Equinors interesse å redusere antall ankeroperasjoner da disse er både ressurs- og tidskrevende. Flere årsaker ligger til grunn for at tradisjonelle ankeroperasjoner likevel gjennomføres i dag:
• Tilgjengelighet på rigger som kan operere på DP (Dynamisk Posisjonering)
• Sikkerhetsmessige årsaker som operering på HTHP felt, grunne havdyp o.l. hvor tradisjonell oppankring reduserer risiko for utblåsning. Ved grunt vanndyp vil en liten avdrift være nok til at stigerøret knekkes, og en utblåsning kan skje.
• Dersom en rigg skal jobbe på samme bunnramme over lenger tid, kan det være hensiktsmessig å ankre opp for å redusere forbruk av diesel
4.3.3 Ankring på Bauge
Riggen vil i perioder være ankret opp under boring av brønner på Bauge-bunnrammen med 8 ankerliner som vist i Figur 4.4. Ankring er hensiktsmessig når riggen skal bore flere brønner på samme sted, noe som gir besparelser i redusert dieselforbruk og utslipp til luft, sammenlignet med om riggen skulle gått på DP hele boreperioden. Alle koraller er hensyntatt i ankringsanalysen, hvor nærmeste korall ligger ved ankerline 11, 50 meter fra linen.
Figur 4.4 Ankermønster for Transocean Norge på Bauge
4.4 Erfaring fra tidligere boreoperasjoner i korallområdet
Equinor har i løpet av de siste syv årene gjennomført en rekke detaljerte korallkartlegginger i forbindelse med feltutbygginger, letebrønner og brønnoperasjoner på Haltenbanken og i Norskehavet. Det er med grunnlaget i dette kartleggingsmaterialet mulig å se en del trender:
• Korallforekomstene er betydelige og ikke sjeldne
• Lopheliarev varierer i tetthet, utbredelse og tilstand er avhengig av lokasjon o I vest nær sokkelkanten er det høy tetthet av Lophelia av god tilstand o Lenger inne på sokkelen er det større andel dødt Lopheliarev
o Korallskog er assosiert til revene
• Korallskog (spesielt Paragorgia og Primnoa) finner man på hele sokkelen der det er hardt substrat
o Enkeltkolonier på rullestein, «man-made» strukturer og på dødt Lopheliarev Generell erfaring fra boreoperasjoner som er planlagt og gjennomført etter beste praksis de siste årene er at koraller ikke utsettes for uakseptabel risiko. Synlig sedimentasjon har generelt en begrenset utbredelse, i noen tilfeller ut til ca. 150 m fra utslippspunktet. Dersom plassering av utslippspunktet er i tilstrekkelig avstand (150-
200 m) til nærmeste korall, vil skade som følge av nedslamming unngås. Finere partikler suspendert i
vannmassene kan spres langt fra utslippspunktet og eksponere koraller i korte episoder der toppkonsentrasjoner (peak) kan overskride terskelverdier som baseres på langtidseksponering. Slike korte eksponeringsepisoder (0,5-2 timer) med toppkonsentrasjoner kan forekomme ut til ca. 600-700 m fra utslippsstedet. Terskelverdiene somi benyttes er basert på studier der koraller har vært langtidseksponert over uker og representerer i liten grad faktisk eksponering ved en boreoperasjon. Det anses derfor som akseptabelt at enkeltkoraller utsettes for toppkonsentrasjoner betydelig over terskelverdi. Overvåking har ikke påvist skade på eksponerte koraller. Boring av Bauge/Snilehorn letebrønn ble overvåket av DNV [6], se også kap. 2.2.4.
Korallrevene på Morvin ble visuelt overvåket ett år etter boring av fire produksjonsbrønner, og følges nå opp hvert tredje år som del av den regionale miljøovervåkingen. Det foreligger ingen indikasjoner på langsiktige effekter. Studier gjennomført som del av prosjektet Coral Risk Assessment, Monitoring and Modelling, CORAMM har vurdert potensielle effekter fra suspendert materiale som følge av petroleumsutvinning i nærheten av kaldtvannskorallrev. Basert på resultatene fra CORAMM og erfaring fra Morvin-prosjektet er det grunn til å tro at kaldtvannskoraller er mer motstandsdyktige mot partikkelspredning enn tidligere antatt.
Det er gjennomført mange ankeroperasjoner i områder med koraller de senere årene. Interne krav for ankerhåndtering er oppdatert for å imøtekomme avstandskravene mellom liner/anker og koraller. As-left undersøkelser viser at 30 meter avstand fra koraller, eller de andre tiltak som settes inn, er gode nok for å unngå kollisjon og skade på koraller.
5 Forbruk og utslipp av kjemikalier, kaks og oljeholdig vann
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte kjemikalier, forbruk og utslipp av røde kjemikalier og utslipp av gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene.
5.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifisering av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasen Nems.
I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper:
• Bionedbrytning
• Bioakkumulering
• Akutt giftighet
• Fysiske egenskaper
• Kombinasjoner av punktene over
Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:
• Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4)
• Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8)
• Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier")
• Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann
De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av stoff i miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften).
Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene.
Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører. Her presenteres
produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på
kontraktsmøter gjennom året. Equinor vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter.
5.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønn operasjoner. Rapportering av
forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte væskeleverandør.
5.3 Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp
Kjemikaliene som omsøkes er vurdert til å være de som ivaretar de operasjonelle- og miljømessige forholdene på en best mulig måte. Grunnlaget for beregning av bore- og brønnkjemikalier er beregnet ut fra boring og
komplettering av 2 brønner på Bauge, 2 LWI operasjoner og 2 midlertidig P&A (se Tabell 5-1).
Riggkjemikalier er beregnet ut fra estimert riggdøgn. En sikkerhetsmargin på 25 % er benyttet for beregning av bore-, brønn- og riggkjemikalier.
Tabell 5-1 Antall bore- og brønnoperasjoner for Bauge
Bore- og brønnoperasjoner Antall Boring av nye brønnbaner 2
Komplettering 2
LWI og Wireline operasjoner 2
Midlertidig P&A 2
Kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, oljebasert borevæske, hjelpekjemikalier og kjemikalier i lukkede væskesystemer. En oversikt over den totale omsøkte stoffmengden for hver fargekategori er gitt i Tabell 5-2.
Tabell 5-2 Omsøkte årlige utslipps- og forbruksmengder av kjemikalier fordelt på bruksområde
Forbruk grønt
stoff (tonn)
Utslipp grønt stoff (tonn)
Forbruk gult stoff (tonn)
Utslipp gult stoff (tonn)
Forbruk rødt stoff (tonn)
Utslipp rødt stoff (tonn)
Forbruk svart stoff (tonn)
Utslipp svart stoff (tonn) Oljebasert borevæske
(OBM) 6425 0 4038 0 1180 0 0 0
Bore- og
brønnkjemikalier (eksl.
OBM) 5154 3597 765 105 26 0,0027 0 0
Hjelpekjemikalier 111 111 17 15 0 0 0 0
Kjemikalier i lukket
system 16 0 1 0 46 0 0,9 0
Sum 11706 3708 4820 120 1252 0,0027 0,9 0
En stor andel av kjemikalier som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (Chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikalier med grønn miljøklassifisering er valgt med grunnlag i at de regnes som de mest miljøvennlige produktene. En beskrivelse av kjemikalier med svart, rød og gul Y2 miljøklassifisering er gitt i etterfølgende kapitler. Det vises til Vedlegg 2 for underlag over de omsøkte mengder og miljøklassifisering av de omsøkte kjemikaliene.
Beregning av kjemikalier i oljebasert borevæske og i lukkede væskesystem er gitt i egne kapitler, 5.3.4 og 5.3.5, og er skilt ut fra de øvrige kjemikalietabeller.
5.3.1 Omsøkte svarte kjemikalier
Det søkes om forbruk av oljesporstoff i svart miljøkategori, som vist i Tabell 5.3. I enkelte brønner plasseres kjemiske sporstoff i ulike deler av brønnen for å overvåke vann‐ og oljeproduksjonen av de ulike seksjonene. Ved å analysere brønnfluidene som kommer opp, kan sporstoffene identifiseres og gi informasjon om hva som strømmer inn. Informasjonen benyttes til å sette inn tiltak for optimalisering av produksjon.
Plassering av sporstoffene skjer som oftest fra flyterigg i forbindelse med boring og komplettering av brønner.
Sporstoffene vil over tid følge produksjonsstrømmen når brønnen settes i produksjon. Prøvetaking og analyser skjer derfor på produksjonsplattformen. Oljesporstoff har affinitet til olje, og vil følge produsert olje etter separator på produksjonsplattform. Det vil derfor ikke være utslipp til sjø av oljesporstoff.
Ut over dette søkes det om forbruk av kjemikalier i lukkede væskesystem med svarte komponenter som gitt i kapittel 5.3.5.
Tabell 5.3 Omsøkte mengder svart stoff
Bruksområde Funkjsonsgruppe Forbruk stoff i kategori (kg) Utslipp stoff i kategori (kg)
Svart Svart
Oljesporstoff* Andre 6,0 0
Sum 6,0 0
*RGTO-001, RGTO-002, RGTO-003, RGTO-004, RGTO-005, RGTO-008, RGTO-009, RGTO-013, RGTO-015, RGTO-01-01, RGTO-012, RGTO-014, RGTO-04-01, RGTO-04-02, RGTO-10-01, RGTO-01-02, RGTO-24-01
Alle sporstoff er like. Dette er oljeløselige sporstoff som er i svart miljøfareklasse fordi kjemikaliene er ikke- bionedbrytbart, høyt akkumuleringspotensiale og giftig for marine organismer. Oljesporstoff vil som regel være svært oljeløselige, derav akkumuleringspotensialet. Bruksvolumene er vanligvis små. Alt oljesporstoff vil forbli i oljenfasen slik at eksponering mot akvatisk miljø i praksis ikke skjer.
5.3.2 Omsøkte røde kjemikalier
Det søkes om forbruk og utslipp av vannsporstoff med rød miljøkategori som gitt i tabell 5.4. Vannsporstoff brukes i enkelte brønner for reservoarundersøkelser, blant annet som et passivt sporstoff for å overvåke
vanngjennombrudd. Vannsporstoffene er løselige i vann og vil derfor tilbakeproduseres med produsertvannet og slippes til sjø over en periode over flere år. Utslippsnivå vil ligge på ppt til ppb-nivå.
Vannsporstoffene er ikke bioakkumulerende og ikke giftige, og vil i gitt utslippskonsentrasjon ikke ha en negativ miljøeffekt av betydning. Derimot har de lav nedbryting, og vil forbli i omgivelsene lenge før de brytes ned.
Av tekniske årsaker, vil rapportering av utslipp registreres det året de settes i brønnen.
Det søkes også om kjemikalier i rød miljøkategori i oljebasert komplettering og oljebasert borevæske. For mer informasjon om disse henvises det til kapittel 5.3.4 – oljebasert borevæske og Vedlegg 2 Kjemikalier.
Miljøvurdering for de røde oljebaserte kompletteringsvæskene (Versapro P/S og Ecotrol RD) er gitt i slutten av dette del-kapitlet.
Tabell 5.4 Omsøkte mengder rødt stoff
Bruksområde Funksjonsgruppe
Forbruk stoff i kategori (kg)
Utslipp stoff i kategori (kg)
Rødt Rødt
Vannsporstoff* Andre 3 3
Oljebasert komplettering Flere funksjonsgrupper (16 Vektmateriale
og 22 Emulsjonsmiddel) 25 528 0
Sum 25531 3
*RGTW-001, RGTW-002, RGTW-003, RGTW-004, RGTW-007, RGTW-008, RGTW-010, RGTW-01-01, RGTW-04-01, RGTW-04-02, RGTW-10-01, RGTW-10-02, RGTW-01-02, RGTW-24-01, RGTW-24-02
Alle sporstoff er like og miljøvurdering er som følger: Dette er et vannløselig sporstoff som er i rød miljøfareklasse fordi kjemikaliet er ikke-bionedbrytbart men med lavt bioakkumuleringspotensiale og lite giftig for alger.
Vannsporstoff er fullstendig vannløselige og vil følge vannfase til deponi, sjø eller grunn.
VERSAPRO P/S (Rød) er en emulgator som består av surfaktant og løsemiddel. Ingen av komponentene har målbar akvatisk giftighet. Produktet inneholder en rød komponent som utgjør om lag 6%. Denne komponenten vil ikke brytes lett ned i miljøet. Siden produktet er en emulgator, vil det på surfaktanters vis være blandbare i både olje og vann.
ECOTROL RD (Rød) er en polymer som tilsettes boreslam for å hindre tap av væsken til formasjonen.
Komponenten er helt oljeløselig og vil foreligge knyttet til baseoljen. Miljømessig er Ecotrol RD inert ved at det ikke er giftig eller akkumulerende, men er også utilgjengelig for mikroorganismer og dermed ikke bionedbrytbar i det marine miljø.
5.3.3 Omsøkte gule kjemikalier
Tabell 5-5 viser estimat av forbruk og utslipp av omsøkte gule kjemikalier fordelt på bruksområdene bore- og brønnkjemikalier og hjelpekjemikalier. Gule kjemikalier i oljebasert borevæske er gitt i kap. 5.3.4.
Hovedandelen av kjemikalier med gul miljøklassifisering som planlegges benyttet befinner seg i underkategorien gule 100, 101 og 104. Disse ansees å ha akseptable miljøegenskaper. Gul Y2 kjemikalier har fått sin
miljøklassifisering fordi de tenderer til å ha lav nedbrytbarhet, eller at nedbrytningsproduktene til kjemikalie har lav nedbrytbarhet. Produkter som planlegges brukt i gul Y2 klassifisering er beskrevet under.
Tabell 5-5 Estimerte mengder for årlig utslipp av gule kjemikalier fordelt kategoriene 100-102
Bruksområde
Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg)
104 og 100 101 102 103 104 og 100 101 102 103
Bore- og brønnkjemikalier 754910 7630 2393 0 103982 506 241 0
Hjelpekjemikalier 13957 2310 540 0 12461 2310 54 0
Sum 768867 9940 2933 0 116443 2816 295 0
JET-LUBE® HPHT™ THREAD COMPOUND (Gul Y2) er et gjengefett med gul Y2 miljøklassifiering. Produktet ble valgt over et gult gjengefett, Jet-Lube NCF-30 ECF, på foringsrør av tekniske grunner. Kjemikaliet er tungt nedbrytbart, men vurderes likevel som likeverdig til det rene gule ECF fordi kjemisk innhold tilsier likskap.
Gjengefett utgjør en marginal, tilnærmet neglisjerbar fare for miljø.
Oceanic HW443 ND (Gul Y2) er en hydraulikkvæske som består hovedsakelig av vann og etylenglykol, rundt 90%. I tillegg består produktet av en rekke additiver. Produktet er klassifisert som gult - Y2 og er gjenstand for
substitusjon. Komponentene i HW443 ND har lav akutt giftighet og intet potensiale for bioakkumulering. Vann og etylenglykol utgjør hver 40-45% av produktet. Utslipp av Etylenglykol til sjø representerer ingen miljøfare siden marine mikroorganismer bryter dette kjemikaliet hurtig ned. Additivene er ikke giftige for hverken plankton eller fisk slik at selv større utslipp ikke vil ha dramatiske effekter på nærområdet, men bionedbrytbarheten er såpass lav at utslipp av OCEANIC 443ND vil representere en kontaminering av det marine miljø. Additivene er enkle aminforbindelser og ikke kjent som miljøskadelige. Under OECD 306 bionedbrytbarhetstest viser de tegn til degradering, men eliminering fra det marine miljø vil sannsynligvis ta lengre tid. Produktet er helt vannløselig og vil ved utslipp til sjø umiddelbart fortynnes i vannsøylen.
Truvis er også en del av oljebasert borevæske og miljøvurdering er gitt i kapittel 5.3.4. De gule Y2 produktene har pr i dag ingen gode alternativer.
5.3.4 Omsøkt forbruk av oljebasert borevæske
Det søkes om nødvendig forbruk av oljebasert borevæske. Estimerte årlige mengder forbruk av oljebasert borevæske på Bauge er gitt i Tabell 5-6. Oljebasert borevæske benyttes hovedsakelig ved boring av brønnens nedre seksjoner og i enkelte faser av kompletteringen. Oljebasert borevæske har egenskaper som ikke
vannbaserte borevæsker har, og velges ved boring av enkelte seksjoner. Kjemikalier i oljebasert borevæske vil følge væskestrømmen tilbake til installasjonen, og sendes til land for gjenbruk eller avhending som avfall. Det vil dermed ikke vært utslipp til sjø av kjemikalier i oljebasert borevæske.
Oljebasert borevæske har en gjenbruksprosent på ca. 80 %.
Tabell 5-6 Estimerte mengder forbruk av oljebasert borevæske
Bruksområde
Forbruk stoff i grønn kategori (kg)
Utslipp stoff i grønn kategori (kg)
Forbruk stoff i gul kategori (kg)
Utslipp stoff i gul kategori (kg)
Forbruk stoff i rød kategori (kg)
Utslipp stoff i rød kategori (kg) 104 og
100 101 102 104 og
100 101 102
Anslått i OBM 6425000 0 3845833 0 191667 0 0 0 1180000 0
TRUVIS (Gul Y2) Truvis er en organisk leire. Produktet er uløselig i vann og benyttes i oljebasert slam. Kjemikalie vil enten være løst i baseoljen eller settle ut og synke til bunns i det mediet produktet befinner seg i.
Bruksområdet og vanlig praksis tilsier at ingenting går til sjø, men dersom kjemikalie slippes ut, vil det synke til bunns. Det er som regel alltid behov for organiske leirer i oljebasert boreslam for å sikre tilstrekkelig viskositet til væsken for å transportere kaks ut av brønn. De organiske leirene er ikke giftige eller akkumulerende men er likevel alltid rød/Y2 grunnet lav nedbrytningsevne. Produktet er klasset som Gul, underkategori 2. Produktet er ikke akutt giftig eller akkumulerende, men brytes lite eller sakte ned.
ONE-MUL NS (Gul Y2) Emulgator for oljebaserte borevæsker. Intet operasjonelt utslipp og lav eller ingen miljørisiko under vanlige betingelser. Y2 betyr lav bionedbrytbarhet og dermed pr def substitusjonskandidat.
VERSATROL M (Rød) Versatrol M er en organisk leire. Produktet er uløselig i vann og benyttes i oljebasert slam.
Kjemikalie vil enten være løst i baseoljen eller settle ut og synke til bunns i det mediet produktet befinner seg i.
Bruksområdet og vanlig praksis tilsier at ingenting går til sjø, men dersom kjemikalie slippes ut, vil det synke til bunns. Det er som regel alltid behov for organiske leirer i oljebasert boreslam for å sikre tilstrekkelig viskositet til væsken for å transportere kaks ut av brønn. De organiske leirene er ikke giftige eller akkumulerende men er likevel alltid rød/Y2 grunnet lav nedbrytningsevne. Produktet er klasset som Gul, underkategori 2. Produktet er ikke akutt giftig eller akkumulerende, men brytes lite eller sakte ned.
VG-SUPREME (Rød) er en organisk leire. Produktet er uløselig i vann og benyttes i oljebasert slam. Produktet vil enten være løst i baseoljen eller settle ut og synke til bunns i det mediet produktet befinner seg i. Dersom kjemikalie slippes ut, vil det synke til bunns. Produktet er klasset som rødt. Produktet er ikke akutt giftig eller akkumulerende, men brytes lite eller sakte ned.
Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske:
• 17 ½’’, 12 ¼’’ og 8 ½’’-seksjonen i brønnene er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoarene og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert
borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med bore- og datainnsamlingsstreng.
Begrunnelse for bruk av produkt i rød og gul Y2-kategori i det oljebaserte borevæske- og kompletteringssystemet:
• Versatrol M, VG-Supreme og Truvis er organisk leire som er nødvendig for å bidra til viskositets- og suspensjonsegenskapene til borevæsken. One-Mul NS er en emulgator for å sikre riktig viskositet på væsken. Per i dag finnes det ingen gode substitusjonskandidater som ivaretar de tekniske og
sikkerhetsmessige egenskapene til disse produktene.
5.3.5 Kjemikalier i lukkede systemer
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg/år per
installasjon. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på innretningen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Transocean Norge, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved
væskeutskifting av systemer. Omsøkt mengde er gitt i Tabell 5-7.
Tabell 5-7 Kjemikalier i lukkede systemer for flyttbare innretninger
Handelsnavn Funksjon Miljø- vurdering
Estimert årlig forbruk (kg)
% andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori (kg)
Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn
Houghto-Safe NL1 Kompensator-
væske Rød 22000 0 25,3 3,3 71,4 0 5557 737 15706
Shell Tellus S2 VX32 Hydraulikkolje Svart 10000 2,9 97,1 0 0 291 9709 0 0
Shell Tellus S4 VX32 Hydraulikkolje Svart 10000 1,4 98,6 0 0 141 9859 0 0
Opsjon ved utskiftning
Hydraulikkolje/
væske Svart 15000 2,9 97,1 0 0 435 21362 0 0
Sum 57000 868 46487 737 15706
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres ihht. plan for avfallsbehandling for den enkelte
innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. De omsøkte produktene er innehold i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
Shell Tellus S2VX32 og S4VX32 Hydraulikkvæske til bruk i lukka systemer. Svart miljøfareklasse grunnet lav bionedbrytbarhet, høyt akkumuleringspotensiale og en del additiver uten tilstrekkelige miljødata. Vanligvis ubetydelig utslipp.
Houghton-Safe NL1 er en hydraulikkvæske der tre fjerdedeler er vann og etylenglykol. I tillegg består produktet av noen additiver. Produktet er klassifisert som rødt og er gjenstand for substitusjon fordi omlag 20% av
produktet er rødt/Y2. Komponentene har lav akutt giftighet og intet potensiale for bioakkumulering. Utslipp av Etylenglykol til sjø representerer ingen miljøfare siden marine mikroorganismer bryter dette kjemikaliet hurtig ned. Additivene er ikke giftige for hverken plankton eller fisk slik at selv større utslipp ikke vil ha dramatiske effekter på nærområdet, men bionedbrytbarheten er såpass lav at utslipp av Houghto-Safe NL1 vil medføre kontaminering av det marine miljø. Additivene er enkle aminforbindelser og ikke kjent som miljøskadelige, men under OECD 306 bionedbrytbarhetstest viser de såpass lav evne til degradering at eliminering fra det marine miljø vil sannsynligvis ta lang tid. Produktet er helt vannløselig og vil ved utslipp til sjø umiddelbart fortynnes i
vannsøylen. Kjemikaliet vil ikke synke til havbunn eller flyte på overflaten.
5.4 Bruk og utslipp av borevæske
En oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier angitt per stoff i hver miljøklassifisering er gitt i Vedlegg 2.
5.4.1 Valg av borevæskesystemer
Brønner planlegges etter ulike kriterier som blant annet geologi, reservoaregenskaper, naturressurser, tildelt rigg, etc. Valg av borevæsker vil derfor variere fra brønn til brønn. Hovedsakelig benyttes sjøvann og viskøse
væskepiller i topphullsseksjonene. Fra 17 ½” seksjonen og inn til reservoaret bores vanligvis brønnene med oljebasert borevæske såfremt boreriggen er satt opp til å håndtere borekakset på riggen.
I de påfølgende avsnitt vil valg av borevæsker beskrives for brønnene på Bauge.
Det forventes ikke grunn gass (klassifisert med klasse 0), og det vil ikke bores pilothull på Bauge.
36”-seksjon
Bauge bygges ut med en bunnramme med to brønnslisser og integrert «lederør» (Dual Cap-X). Det skal derfor ikke bores 36"-seksjon.
26”-seksjon
Den øverste hullseksjonen vil bli boret med 1.03 sg sjøvann. For å rense hullet pumpes en høyviskøs borevæske (bentonitt basert hi-vis) for hver 15 m boret. Siden stigerør ikke er installert vil borekaks slippes ut på havbunnen.
Etter boring av 26"-seksjonen vil hullet fortrenges til +/- 1.30 sg barittvektet KCL/Glycol/Polymer WBM
borevæske. Hele lengden av 20" overflaterør vil bli sementert med retur av borevæske og overskuddssement til havbunn.
17 ½” og 12 ¼”-seksjon
Ved boring av 17 ½" og 12 ¼"-seksjonene benyttes det oljebaserte borevæskesystemet Versatec. Borekaks vil bli returnert til overflaten og separert over shaker. Kaks sendes til land for deponering, mens overskuddsborevæske sendes i land for resirkulering og gjenbruk i andre prosjekter. 13 5/8" og 9 5/8"-foringsrør vil bli kjørt og
sementert.
8 ½"-seksjon
I utgangspunktet skal 8 ½"-seksjonen også bli boret med det oljebaserte borevæskesystemet Versatec. Prosjektet har imidlertid en opsjon for bruk av «lav ECD» oljebasert borevæske, Rheguard OBM, hvis det skulle bli behov for dette. Oljebasert borevæske vil returneres til riggen der borekaks og borevæske sendes til land for videre
avfallshåndtering (deponering/gjenbruk).
Kompletteringsvæsker
5 ½"-forlengelsesrør (liner) kjøres i borevæskesystemet brukt for boring av 8 ½"-seksjon (Versatec eller Rheguard OBM). Etter sementering av forlengelsesrøret, vil brønnen bli fortrengt til oljebasert kompletteringsvæske, VersaPro LS. Før perforering vil det plasseres en oljebasert perforeringsvæske i forlengelsesrøret, Versapro LS perf pill. Etter perforering vil det settes en mellomkomplettering med barriereplugg, før brønnen fortrenges til
partikkelfri vannbasert pakningsvæske («brine»/saltlake med nødvendig egenvekt).
Ved fortrengning fra oljebasert borevæske til partikkelfri pakningsvæske brukes såpe/avfettingspille som skillevæske mellom den oljebasert borevæsken og partikkefrie pakningsvæske. Såpe/avfettingspillen og
oljeforurenset brine returneres til land for deponering. I noen tilfeller rensker riggen den overskytende brinen for olje og måler at oljeinnholdet i saltlaken er under 30 ppm før saltlaken slippes ut til sjø. Ved fortrenging av vannbasert borevæske slippes skillevæske og overskytende saltlake som har vært i brønnen til sjø.
5.5 Utslipp av borekaks
Før hver operasjon vurderer Equinor ulike løsninger for håndtering av kaks og utslipp av partikulære borevæsker med hensyn på korallforekomster. For å begrense sedimentasjon og eksponering av partikulært materiale på koraller kan Equinor sette inn de nødvendige tiltak angitt i kapittel 4.3.1. Valg av borevæske og utslippspunkt velges basert på de risikovurderinger gjennomført for hver operasjon.
På Bauge befinner nærmeste korall 300 meter fra brønnrammen, se Figur 4.3. Resultater fra monitorering av leteboring av Bauge/Snilehorn [6] viser at koraller rundt Bauge ikke vil bli påvirket i nevneverdiggrad.
Det planlegges boring av to oljeproduksjonsbrønner med samme brønndesign. Topphulls-seksjonen (26’’) vil bli boret med sjøvann/WBM og kakset sluppet ut ved havbunnen via CTS (Cuttings Transport System). Utløp på
avløpsslange er planlagt ca 50 m fra havbunnsstruktur, mot nord-øst og sør-vest, som vist i figur 5.1. Nedre seksjoner 17 ½, 12 ¼, 8 ½ skal bores med OBM og all kaks vil sendes til land for avfallsdisponering.
Figur 5.1 Figur over CTS utløp
Tabell 5.8 viser en oversikt over gjennomsnittlig generert kaks og kaksdistribusjon i Bauge brønnene.
Tabell 5.8 Generering og utslipp av kaks i D-1 H og D-2 H på Bauge feltet
5.6 Bruk og utslipp av sementeringskjemikalier
Planlagte utslipp ved sementering skjer i forbindelse med sementering av lederør og overflaterør. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en margin som sikrer at hele ringvolumet mellom rør og faktisk hullstørrelse fylles opp. Den resterende mengden vil gå til utslipp på havbunnen via CTS slange. Ved lederør vil 50% av
teoretisk ringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen. Usikkerheten i tap til formasjon er stor, og kan i realiteten være opp til 50 %. Ved sementering av overflaterør vil 25 % av teoretisk
åpenhullsringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen.
Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2 % av totalforbruk.
Hullseksjon Seksjonslengde [m]
Utslipp av kaks [tonn]
Kaks til land [tonn]
Type borevæskesystem
26" 696 + 711 1253 SW/sweeps
17 ½" 967 + 1006 796 OBM
12 ¼" 936 + 874 359 OBM
8 ½" 962 + 888 177 OBM
Totalt 7040 1253 1332
Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2%
av totalt sementforbruk.
Det er kun planlagt sementkjemikalier med grønn og gul miljøklassifisering på Bauge.
5.7 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventlinene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
5.8 Utslipp av oljeholdig vann
Oljeholdig vann slippes til sjø etter rensing. Vann fra skitne områder rutes til sloptank og blir renset før utslipp via riggens sloprenseanlegg. Vann fra ‘’skitne områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt
vaskevann generert i forbindelse med vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier. Transocean Norge har en MI-Swaco envirounit, eget anlegg for behandling av bore slop (haz/non haz) og egen IMO
renseanlegg. Oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 ppm blir sluppet til sjø fra renseanlegget.
De vannvolum som ikke kan behandles ombord, sendes til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Drenasjevann fra rene områder på riggen rutes til sjø uten rensing.
5.9 Oljeholdige brukte kjemikalier
På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikalier som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm.
5.10 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved «normal» bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå.
En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg 3.
