Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/9-28 S B-Vest & Angkor Thom AU-TPD D&W ED-00046

(1)

30/9-28 S B-Vest & Angkor Thom

AU-TPD D&W ED-00046

(2)

(3)

Innhold

1 Sammendrag ... 4

2 Ramme for aktiviteten ... 5

3 Generell informasjon ... 6

3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 6

3.2 Målsetting for boreaktiviteten ... 8

3.3 Boring og brønndesign ... 8

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 12

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 12

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 12

4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 13

Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder ... 14

4.3.1 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer ... 15

4.3.2 Miljøvurdering av kjemikalier med utslipp til sjø ... 16

4.3.1 4.4 Valg av borevæskesystemer ... 17

4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier ... 18

Sementkjemikalier ... 18

4.5.1 Beredskapskjemikalier ... 18

4.5.2 Riggkjemikalier ... 19

4.5.3 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner ... 19

4.5.4 Drenasje- og oljeholdig vann ... 20

4.5.5 4.6 Utslipp av borekaks ... 20

5 Planlagte utslipp til luft ... 21

5.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 21

6 Avfallshåndtering ... 22

6.1 Håndtering av borekaks ... 22

6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 22

7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp ... 23

8 Miljørisiko og oljevernberedskap ... 24

9 Konklusjon ... 25

Vedlegg A ... 26

Vedlegg B ... 32

(4)

1 Sammendrag

I henhold til Forurensningsloven § 11, og Styringsforskriften § 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i

forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen 30/9-28 S B-Vest & Angkor Thom med sidesteg, i lisens PL079 og PL104.

Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Delta, som opereres av Songa Offshore.

Tidligst borestart er estimert til primo oktober 2015. Estimert maksimal varighet for boring og tilbakeplugging er satt til 61 døgn for hovedbrønnen og 33 døgn for sidesteget. Totalt gir dette en maksimal varighet for operasjonen på 94 døgn.

Vanndypet på brønnlokasjon er 99 m MSL. Brønnen er lokalisert 8,4 km sørvest for Oseberg-feltsenter og 115 km fra nærmeste land som er Øygarden i Hordaland. Den planlagte brønnen er planlagt ca. 5 km fra nærmeste tobisområde, Statoil vurderer at den planlagte boreaktiviteten ikke vil medføre negative konsekvenser for dette området.

Hovedformålet med letebrønn 30/9-28 S er å bekrefte kommersielle ressurser i de to uavhengige prospektene B-Vest og Angkor Thom. B-Vest er et Brent-prospekt med Øvre Tarbert- og Midtre Tarbert 2-formasjonene som hovedreservoar.

Angkor Thom er et Statfjord-prospekt der Øvre Statfjord-gruppen er hovedreservoaret og Nedre Statfjord-gruppen er sekundær-reservoar.

Letebrønnen er planlagt boret med sidesteg. Sidesteg vil bli vurdert boret basert på informasjon fra datainnsamling i hovedbrønnen. Hovedbrønnen er planlagt med fem seksjoner; 36’’, 26’’, 17 1/2’’, 12 ¼’’ og 8 ½’’. Sidesteg er planlagt med to seksjoner: 12 ¼’’ og 8 ½’’. Det er planlagt å bruke sjøvann i 36’’ og 26’’-seksjonene og vannbasert borevæske i 17 ½’’- seksjonen. Det søkes om opsjon for bruk av oljebasert borevæske i 17 ½’’-seksjonen.

I 12 ¼’’- og 8 ½’’-seksjonene er det planlagt å bruke oljebasert borevæske både i hovedbrønn og sidesteg.

Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 3442 og 126 tonn gult stoff i forbindelse med den planlagte boreoperasjonen. Det søkes om tillatelse til forbruk av 302 tonn rødt stoff. Det søkes ikke om tillatelse til utslipp av røde eller sorte kjemikalier. For 36’’- og 26’’-seksjonene vil borekaks og overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert. Borekaks fra 17 ½’’-seksjonen vil bli returnert til overflaten og separert over shaker før det blir sluppet til sjø. Borekaks fra 12 ¼’’- og 8 ½’’-seksjonene returneres til overflaten, samles opp og sendes til land for deponering. Dersom det blir aktuelt å bore 17 ½’’-seksjonen med oljebasert borevæske så vil borekaks fra denne seksjonen også returneres til overflaten, samles opp og sendes til land for deponering.

Miljørisikoanalysen er under utarbeidelse, og preliminære resultater tilsier at miljørisikoen vil være under 50 % av

akseptkriteriet gjennom hele året. En oppsummering av miljørisikoanalysen samt fullstendig oljevernberedskapsanalyse vil bli ettersendt Miljødirektoratet så snart dette foreligger. Det er ikke ventet å finne korallsamfunn eller andre sårbare ressurser på havbunnen.

Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.

(5)

2 Ramme for aktiviteten

Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og

sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.

Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.

(6)

3 Generell informasjon

3.1 Beliggenhet og lisensforhold

Letebrønn 30/9-28 S B-Vest & Angkor Thom er planlagt i posisjon 60º25'52,3"N og 2º44'39,6"E. Brønnen er lokalisert ca 5 km nordvest for Oseberg Sør, 8.4 km sørvest for Oseberg Feltsenter og 115 km fra nærmeste land, Øygarden i Hordaland. Et områdekart for den planlagte brønnen er vist i figur 3.1. Vanndypet på brønnlokasjon er 99 m MSL.

Relevante referansebrønner for B-Vest prospektet er i hovedsak 30/9-4 S, 30/9-7 og 30/9-F-30.

Relevante referansebrønner for Angkor Thom prospektet er i hovedsak 30/9-24 T2, 30/6-18 og 30/5-2.

Brønnlokasjonen befinner seg i lisens PL079 og PL104. Tabell 3.1 nedenfor viser rettighetshavere og lisensandel for lisensen.

Tabell 3.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL079 og PL104

Selskap Prosentandel

Statoil (operatør) 49.3 %

Petoro 33.6 %

Total 14.7 %

ConocoPhillips 2.4 %

Figur 3.1 Områdekart for letebrønn 30/9-28 S B-Vest & Angkor Thom

(7)

Brønnen er lokalisert ca. 5 km fra nærmeste tobisområde. Figur 3.2 viser områdekart over tobisområdet og

brønnlokasjon. Statoil vurderer at den planlagte boreaktiviteten ikke vil medføre negative konsekvenser for dette området.

Figur 3.2: Områdekart som viser avstand fra 30/9-28 S til nærmeste tobisområde.

(8)

3.2 Målsetting for boreaktiviteten

Hovedformålet med letebrønn 30/9-28 S er å bekrefte kommersielle ressurser i de to uavhengige prospektene B-Vest og Angkor Thom. B-Vest er et Brent prospekt der formasjonene Øvre Tarbert og Midtre Tarbert 2 utgjør

hovedreservoaret. Angkor Thom er et Statfjord prospekt der Øvre Statfjord, med flere subsoner av Eiriksson formasjonen, utgjør hovedreservoaret. Nedre Statfjord, med formasjonene Eiriksson 2.1 og Eiriksson 1.2, er prognosert som sekundærreservoar.

Boring av sidesteg 30/9-28 A kan bli aktuelt dersom 30/9-28 S ikke påtreffer reservoar og fyllingsmodell for B-Vest- prospektet som prognosert. Også i sidesteget er B-Vest et Brent prospekt med formasjonene Øvre Tarbert og Midtre Tarbert 2 som hovedreservoar.

3.3 Boring og brønndesign

Brønn 30/9-28 S B-Vest & Angkor Thom er planlagt boret med sjøvann i topphullseksjonene, vannbasert i 17 ½’’- seksjonen og oljebasert borevæske i 12 ¼’’- og 8 ½’’-seksjonene, både i hovedbrønn og sidesteg. Det søkes om opsjon for bruk av oljebasert borevæske i 17 ½’’-seksjonen. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier samt oversikt over forbruk av oljebaserte borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg A, tabell A-1 og A-2 (a, b og c). Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals.

Alle dyp er målt fra boredekkshøyden på Songa Delta (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Songa Delta er 29 m. Vanndypet på lokasjonen er 99 m MSL (±1 m). Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser:

Hovedbrønn

36” og 26’’ brønnseksjonene

De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet bentonittvæske. 30” lederør og 20" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.

17 ½” brønnseksjon

17 ½’’ hullseksjonen er planlagt boret med det vannbasert borevæskesystemet Glydril. Dette er et system som er basert på KCl, glykol og polymerer. Kaks og overskudds borevæske vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet over bord. Et 13 3/8" foringsrør blir kjørt og sementert til 1300 m over 13 3/8" sko.

12 ¼’’ brønnseksjon

12 ¼’’ seksjonen er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet EMS4400. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk.

8 ½’’ brønnseksjonen

8 ½’’ seksjonen er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet EMS4400. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Datainnsamling vil bli foretatt i reservoaret før brønnen blir permanent plugget.

(9)

Figur 3.3 viser brønnskissen for hovedbrønnen. Planlagt boredybde på 8 ½’’-seksjonen er 4087 m RKB MD.

Figur 3.3 Brønnskisse for letebrønn 30/9-28 S B-Vest & Angkor Thom (hovedbrønn)

Well: NO 30/9-28 S WELL SCHEMATIC All depths refer to RKB.

Field: B Vest and Angkor Thom Mainbore RKB-MSL: 29 m

Rig: Songa Delta

LOT /

FIT SG. SHOE Max PP Min FG Fluid

SIZE TVD SIZE TYPE / RAD. MARKERS CENTRALIZERS [SG] TVD MD TVD MD

MD RKB

SB 128

36" 184 30" Interval: 128m -176m Seabed Seabed Sea water

56 184 Type: 457lb/ft, X-56, RL-4 HC DS 1,03 1,03

Drift: 26.125" N/A 176 176

26" 1210 20" Interval: 128m - 1200m

1026 1210 Type: 133lb/ft, N80, Tenaris Sea water

Drift: 18.543" 1,03 1,03

FIT 1200 1200

1500 1500

17 1/2" 2821 13 3/8" Interval: 128m -2838m WBM

1640 2850 Type: 72lb/ft, P-110 ,VAM Top 1,35 1,59 1,40

Drift: 12,258"

2767 2788 2767 2788

FIT 2811 2838

12 1/4" 3443 9 5/8" Interval: 2788m -3545m 707 3557 Type: 53,5lb/ft, P-110, VAM Top

Drift: 8,5"

2881 2918 Reservoir

OBM 1,18 1,76 1,25-1,37

FIT 3433 3545

8 1/2" 3909 OH Interval: 3545m -4087m OBM

530 4087 1,28 1,84 1,37

3525 3651 Reservoir

[SG]

18.06.2015

TOC/TOL

HOLE CASING/LINER

[SG] [SG]

(10)

Sidesteg

Sidesteg vil bli vurdert boret basert på informasjon fra datainnsamling i reservoaret. Dette vil i tilfelle bestå av en 12

¼’’- seksjon og en 8 ½’’-seksjon ut fra eksisterende 13 3/8’’-foringsrør. Seksjonene er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet EMS4400. Borekaks returneres til overflaten, samles opp og sendes til land. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk.

Datainnsamling vil bli foretatt i reservoaret i sidesteget før brønnen vil bli permanent plugget og forlatt.

Figur 3.4 viser brønnskissen for sidesteget. Planlagt boredybde på 8 ½’’-seksjonen er 3246 m MD.

Figur 3.4 Brønnskisse for letebrønn 30/9-28 A B-Vest & Angkor Thom (sidesteg)

Well: NO 30/9-28 A WELL SCHEMATIC All depths refer to RKB.

Field: B Vest and Angkor Thom Sidetrack RKB-MSL: 29 m

Rig: Songa Delta

LOT /

FIT CSG. SHOE ^{Max PP} ^{Min FG} ^Fluid

SIZE TVD SIZE TYPE / RAD. MARKERS CENTRALIZERS [SG] TVD MD TVD MD

MD RKB

SB 128

36" 184 30" Interval: 128m -176m Seabed Seabed Sea water

56 184 Type: 457lb/ft, X-56, RL-4 HC DS 1,03 1,03

Drift: 26.125" N/A 176 176

26" 1210 20" Interval: 128m - 1200m Sea water

1026 1210 Type: 133lb/ft, N80, Tenaris 1,03 1,03

Drift: 18.543" FIT 1200 1200

17 1/2" 1600 13 3/8" Interval: 128m -1600m WBM

390 1600 Type: 72lb/ft, P-110 ,VAM Top 1500 1500 1,03 1,40

Drift: 12,258"

1550 1550

FIT 1600 1600

OBM

12 1/4" 2836 9 5/8" Interval: 1550m -2978m 1,35 1,40

1378 2978 Type: 53,5lb/ft, P-110, VAM Top 2662 2778

Drift: 8,5"

FIT 2836 2978

8 1/2" 3069 OH Interval: 2978m -3246m OBM

268 3246 1,30 1,40

2906 3058 Reservoir Side track window in 13 3/8"

18.06.2015

HOLE CASING/LINER TOC/TOL

[SG] [SG] [SG]

(11)

Tabell 3.2 viser en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæskesystem, seksjonslengder og mengde utslipp til sjø av borevæske og kaks.

Tabell 3.2 Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks (hovedbrønn og sidesteg)

Hull- seksjon

Dybde

m (MD) Seksjons-

lengde Type

Utslipp av bore-væske

til sjø Kaks generert

Kakshåndtering

(fra-til) [m] [m³] [m³] [tonn]

36" 128-184 56 BENTONITE SPUD MUD 150 42 109 Utslipp til sjø

36" displace 0 0 GLYDRIL DISPLACEMENT

MUD 100 0 0 Utslipp til sjø

26" 184-1210 1026 BENTONITE SPUD MUD 1110 388 1009 Utslipp til sjø

26" displace 0 0 GLYDRIL DISPLACEMENT

MUD 871 0 0 Utslipp til sjø

17 1/2" 1210-2850 1640 GLYDRIL 630 265 689 Utslipp til sjø

17 1/2" (opsjon) 1210-2850 1640 EMS4400 0 265 689 Sendt til land

12 1/4" 2850-3557 707 EMS4400 0 62 161 Sendt til land

8 1/2" 3557-4087 530 EMS4400 0 21 55 Sendt til land

12 1/2" ST 1600-2978 1378 EMS4400 0 110 286 Sendt til land

8 1/2" ST 2978-3246 268 EMS4400 0 7 18 Sendt til land

Totalt - - 2861 895 2327 -

(12)

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier

Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems.

I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikaliene. Komponentene i kjemikaliene er klassifisert ut fra følgende egenskaper:

• Bionedbrytning

• Bioakkumulering

• Akutt giftighet

• Kombinasjoner av punktene over

Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:

• Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4)

• Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8)

• Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier")

• Grønne: Stoffer på OSPARs PLONOR-liste og stoffer på listen i REACH vedlegg IV.

De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. aktivitetsforskriften).

Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-

egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere

substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp

Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.

(13)

4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier

I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av

handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A og B for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.

Kjemikaliemengdene er basert på boring av én letebrønn med sidesteg samt tilbakeplugging. ‘’Worst case’’

doseringsrater er lagt til grunn. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på Songa Delta.

Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av brønnen på 30/9-28 S B-Vest & Angkor Thom består av:

• Bore- og brønnkjemikalier

• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler

• Utboret kaks

• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av hovedbrønn og sidesteg, inkluderer også opsjon for bruk av OBM i 17 ½’’-seksjonen. Tabell 4.2 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av bare hovedbrønnen (iht. primærplan med vannbasert borevæske i 17 ½’’ seksjonen). Statoil søker om tillatelse etter Forurensningsloven for boring av både hovedbrønn og sidesteg, tabell 4.2 er inkludert i søknaden for å illustrere forskjell i kjemikaliebidraget med og uten sidesteg.

Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er gitt i kapittel 4.3.2.

Tabell 4.1: Omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av både hovedbrønn og sidesteg samt opsjon for oljebasert borevæske i 17 ½’’ seksjonen (grunnlag for søknaden)

Kjemikalietype Omsøkt forbruk

[tonn]

Omsøkt utslipp til sjø [tonn]

Total mengde grønt stoff 8411 1349

Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 3337 125

Total mengde gult Y2 stoff 105 0,8

Total mengde rødt stoff 302 0

(14)

Tabell 4.2 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av bare hovedbrønnen (inkluderer ikke opsjon for oljebasert borevæske i 17 ½’’-seksjonen)

Kjemikalietype Omsøkt forbruk

[tonn]

Omsøkt utslipp til sjø [tonn]

Total mengde grønt stoff 4932 1312

Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 1357 122

Total mengde gult Y2 stoff 42 0,7

Total mengde rødt stoff 114 0

Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder 4.3.1

Tabell 4.3 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori for både hovedbrønnen og sidesteget, fordelt på bruksområde (inkluderer opsjon for oljebasert borevæske i 17 ½’’-seksjonen). Tabell 4.4 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori for bare hovedbrønnen (inkluderer ikke opsjon for oljebasert borevæske i 17 ½’’-seksjonen).

Tabell 4.3 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder (hovedbrønn og sidesteg)

Bruksområde Forbruk

[tonn]

Utslipp [tonn]

Forbruk stoff

[tonn] Utslipp stoff

[tonn]

Grønn Gul Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul Y1 Gul Y2 Rød

BOP kjemikalier 25,6 25,6 23,2 2,0 0,4 0,0 23,2 2,0 0,4 0

Vaskekjemikalier 18,8 18,8 15,3 3,5 0,0 0,0 15,3 3,5 0,0 0

Gjengefett 1,69 0,17 0,01 1,68 0,00 0,00 0,00 0,17 0,0 0

Vannbasert borevæske 1756,5 1344,3 1555,0 201,6 0,0 0,0 1228,2 116,1 0,0 0 Oljebasert borevæske i

hovedbrønnen 4124,4 0,0 2827,1 1144,6 38,3 114,3 0,0 0,0 0,0 0

Oljebasert borevæske i

sidesteg 2748,5 0,0 1758,6 875,3 28,8 85,9 0,0 0,0 0,0 0

Opsjon for oljebasert borevæske i 17 1/2'' - seksjonen.

2815,6 0,0 1581,0 1098,9 34,1 101,6 0,0 0,0 0,0 0

Sementering hovedbrønn

og sidesteg 662,6 85,7 650,2 9,2 3,3 0,0 81,7 3,6 0,4 0

Slop rensing 0,8 0,8 0,7 0,1 0,0 0,0 0,7 0,1 0,0 0

Totalt 12155 1475 8411 3337 105 302 1349 125,5 0,8 0,0

(15)

Tabell 4.4 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder (bare hovedbrønnen)

Bruksområde Forbruk

[tonn]

Forbruk stoff [tonn]

Utslipp stoff [tonn]

Grønn ^{Gul Y1} Gul

Y2 Rød Grønn ^Gul_Y1 Gul

Y2 Rød

BOP kjemikalier* 16,6 16,6 15,0 1,3 0,3 0,0 15,0 1,3 0,3 0

Vaskekjemikalier* 12,2 12,2 9,9 2,3 0,0 0,0 9,9 2,3 0,0 0

Gjengefett* 1,09 0,11 0,01 1,09 0,00 0,00 0,00 0,11 0,0 0

Vannbasert borevæske 1756,5 1344,3 1555,0 201,6 0,0 0,0 1228,2 116,1 0,0 0 Oljebasert borevæske i hovedbrønnen 4124,4 0,0 2827,1 1144,6 38,3 114,3 0,0 0,0 0,0 0

Sementering hovedbrønn 533,9 60,7 524,6 6,2 3,1 0,0 58,2 2,1 0,4 0

Slop rensing* 0,8 0,8 0,7 0,1 0,0 0,0 0,7 0,1 0,0 0

Totalt 6446 1435 4932 1357 42 114 1312 122 0,7 0

*Basert på estimert varighet for boring av bare hovedbrønnen

Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer 4.3.2

Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr.

installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.5 er registrert i databasen NEMS Chemicals.

Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.

• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.

• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.

• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.

Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.

Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Songa Delta, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer.

Det søkes om et forbruk på 13 000 liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere 25 000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene.

(16)

Tabell 4.5 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon

Funksjon Leverandør

Prosentandel miljøfarge

Estimert årlig forbruk (kg)

Estimert forbruk ved utskiftning av system (kg) Svart Rød Gul Grønn

HydraWay HVXA 46 Hydraulikkolje Statoil Fuel & Retail

Sverige AB 64 36 0 0 13000

Opsjon ved utskifting Hydraulikkolje/

væske 100 25000

Sum 13000 25000

Miljøvurdering av kjemikalier med utslipp til sjø 4.3.1

En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.

De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien gul Y1, som anses å ha akseptable miljøegenskaper.

Vannbasert borevæske:

Det er planlagt å bruke et produkt i gul miljøkategori i vannbasert borevæske: GLYDRIL MC (Y1). De resterende produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen gule kjemikalier i Y2/Y3-kategori eller røde kjemikalier vil bli benyttet.

Oljebasert borevæske:

Totalt fire gule kjemikalier er planlagt benyttet, hvorav ett i Y2 kategori (ONE-MUL NS). Det er også planlagt å benytte tre røde kjemikalier i borevæsken (VG-Supreme, Ecotrol RD og One-Trol HT). Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av denne borevæsken.

Sementkjemikalier:

Det planlegges å bruke seks kjemikalier i gul kategori hvorav to kjemikalier i gul Y2 kategori (B213 og D193).

De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt.

Riggkjemikalier:

Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Ett riggkjemikalie i Y2-kategori er planlagt brukt ifm. BOP-testing (Stack Magic ECO-F v2).

(17)

4.4 Valg av borevæskesystemer

36”- og 26’’-seksjonene vil bli boret før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og høyviskøse piller med retur til havbunnen. Etter installasjon av BOP er primærplan at 17 ½’’ seksjonen bores med vannbasert borevæske, Glydril. Borekakset separeres over shaker og slippes til sjø sammen med borevæskevedheng. Under boring av 12 ¼’’- og 8 ½"- seksjonene vil det oljebaserte borevæskesystemet EMS 4400 bli brukt. Borekaks returneres til overflaten, samles opp og sendes til land for videre prosessering og deponering. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter. Oljebasert borevæske er vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for 12 ¼’’- og 8 ½’’-seksjonene. Vurderingen er basert på erfaringer fra referansebrønner i området. Videre planlegging vil avgjøre hvorvidt oljebasert borevæske også vurderes som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for 17 ½’’-seksjonen.

Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske i reservoarseksjonene:

• 12 ¼’’- og 8 ½”-seksjonene vil bli boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i

reservoaret og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med borestrengen. Oljebasert borevæske vil gi bedre forutsetninger for optimal datainnsamling.

• Opsjon for oljebasert borevæske i 17 ½’’-seksjonen beror også på tilstedeværelse av formasjoner kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbasert borevæske. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med borestrengen.

Begrunnelse for bruk av produkter i rød kategori i det oljebaserte borevæskesystemet:

• VG-Supreme er en organoleire for oljebaserte væsker med stabil funksjonalitet over et bredt

temperaturområde. Leiren er nødvendig for å gi viskositet og gelestyrke for hullrensing i tillegg til å hindre utfelling av vektmateriale og formasjonspartikler (borekaks).

• Ecotrol RD og One-trol HT er filtertapsmateriale med stabile egenskaper over et bredt temperaturområde.

Filtertapsmateriale er viktig for å bygge en god, tynn filterkake som hindrer tap av borevæske til permeable formasjoner, (hydrostatisk kontroll under boring), og som samtidig reduserer faren for å gå fast med borestrengen under boring eller sette fast wire’en under logging.

Tabell A-1 i Vedlegg A viser en oversikt over total mengde forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier som er planlagt for brønnen.

Tabell A-2 a-c i Vedlegg A viser en oversikt over forbruk av kjemikalier i forbindelse med bruk av oljebasert borevæske. Oljeholdig borevæske/kaks sendes til land for gjenbruk og/eller forsvarlig deponering/behandling.

(18)

4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier

Sementkjemikalier 4.5.1

Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.

For B-Vest & Angkor Thom er det tatt høyde for primærjobbene 30" lederør, 20” overflaterør, 13 3/8" foringsrør og 9 5/8" forlengelsesrør (både for hovedbrønn og sidesteg), skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter.

På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:

• Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum.

• Overflaterør: 150 % av teoretisk ringromsvolum

• Forlengelsesrør og tilbakepluggingsvolum: 20-50% av teoretisk volum

• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og spacer til sjø etter primærplan med vannbasert boring. Oljespacer vil bli sendt til land som slop.

En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man:

• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum.

• Overflaterør: 30 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull.

• Tilbakeplugging av brønnen

I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.

Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av

totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.

Beredskapskjemikalier 4.5.2

Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå.

En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B tabell B-1

(19)

Riggkjemikalier 4.5.3

Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3.

Vaskekjemikalier

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere

fullstendig i vannmassene.

En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4.

Gjengefett

Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske.

En oversikt over gjengefett er gitt i Vedlegg A tabell A-5.

BOP-væske

BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil).

BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).

En oversikt over BOP-væsker er gitt i Vedlegg A tabell A-6 Slopkjemikalier

Songa Delta har installert et sloprenseanlegg som benytter to kjemikalier for å optimalisere renseprosessen. Det er forventet at en andel av kjemikaliene vil følge vannfasen til sjø, men det søkes konservativt om tillatelse til å slippe disse kjemikaliene til sjø i sin helhet.

En oversikt over slopkjemikaliene er gitt i Vedlegg A tabell A-7

Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner 4.5.4

Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.

(20)

Drenasje- og oljeholdig vann 4.5.5

Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Da vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.

4.6 Utslipp av borekaks

Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 30/9-28 S B-Vest & Angkor Thom er vist i kapittel 3.3.

(21)

5 Planlagte utslipp til luft

5.1 Utslipp ved kraftgenerering

Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering.

Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Songa Delta er estimert til 20 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på maksimalt 94 døgn dersom sidesteget blir boret. Beregnet utslipp av klimagasser, forbundet med boring av både hovedbrønn og sidesteg, er gitt i Tabell 5.1. Beregnet utslipp av klimagasser, forbundet med boring av bare hovedbrønn, er gitt i Tabell 5.2. Norsk Olje & Gass sin standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene.

Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen (både hovedbrønn og sidesteg)

Dieseldrevne motorer

Diesel CO2 CO2 CO CO NOx NOx SOx SOx nmVOC nmVOC

Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]

Sum per døgn 20 3,17 63 0,007 0,14 0,07 1,40 0,0028 0,06 0,005 0,10

Totalt for 94 døgn 1880 5960 13,16 131,60 5,26 9,40

Tabell 5.2 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for boring av kun hovedbrønnen Dieseldrevne

motorer

Diesel CO2 CO2 CO CO NOx NOx SOx SOx nmVOC nmVOC

Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]

Sum per døgn 20 3,17 63 0,007 0,14 0,07 1,40 0,0028 0,06 0,005 0,10

Totalt for 61 døgn 1220 3867 8,54 85,40 3,42 6,10

(22)

6 Avfallshåndtering

Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en

installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem.

Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop, blir håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle

nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.

Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.

Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre avfallskontraktører. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.

Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.

6.1 Håndtering av borekaks

Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land.

6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.

(23)

7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp

For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen.

Riggen skal ha:

• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø

• Tankkapasitet for oljeholdig vann

• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier

• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier

• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem

• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør

• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø

(24)

8 Miljørisiko og oljevernberedskap

En ny full miljørisikoanalyse, for den planlagte aktiviteten på B-Vest & Angkor Thom, er under utarbeidelse. Statoil vil utarbeide et dokument som oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen, dette dokumentet vil også inneholde den brønnspesifikke oljevernberedskapsanalysen (dokumentnavn: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn B- Vest & Angkor Thom). Miljørisiko- og beredskapsanalysen vil bli ettersendt Miljødirektoratet så snart denne er ferdigstilt.

Basert på preliminære resultater fra miljørisikoanalysen er det forventet akseptabel miljørisiko, sett i forhold til Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier, (under 50 % av akseptkriteriet gjennom hele året) forbundet med den planlagte aktiviteten.

Det er forventet en oljetype tilsvarende Oseberg Sør-oljen i Midtre Tarbert 2-formasjonen i Brent-prospektet.

Reservoaret i Brent-prospektet er planlagt boret i en 12 ¼’’-seksjon, og den vektede utblåsningsraten er beregnet til 4200 Sm³/d både for overflate- og sjøbunnsutslipp. Reservoaret i Statfjord-prospektet er planlagt boret i en 8 ½’’- seksjon. Det er hovedsakelig ventet å påtreffe gass, men væskeandelen i reservoaret er vurdert å ha tilsvarende egenskaper som Huldra-kondensat. Vektet utblåsningsrate beregnet for kondensatandelen i reservoaret i Statfjord- prospektet er 2900 Sm³/d både for overflate- og sjøbunnsutslipp.

Gitt dimensjonerende vektet rate på 4200 Sm³/d (Oseberg Sør-olje), er det beregnet et behov for fire NOFO- systemer i barriere 1 og 2 både for sommer- og vinterperioden.

For flere detaljer knyttet til miljørisiko og oljevernberedskap vises det til kommende Miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønnen.

(25)

9 Konklusjon

Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte

boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.

(26)

Vedlegg A

Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier

Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene.

Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier.

Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske

Handelsnavn Funksjon Miljø-

klassifisering

Forbruk per kjemikalie

[tonn]

Utslipp per kjemikalie

[tonn]

% av stoff Forbruk

[tonn]

Grønn gul Grønn gul Grønn gul

SODA ASH Alkalinty control agent GRØNN 8,6 6,4 100 0 8,6 0,0 6,4 0,0

BENTONITE OCMA Viscosifier GRØNN 189,0 189,0 100 0 189,0 0,0 189,0 0,0

BARITE Weighting material GRØNN 654,0 611,2 100 0 654,0 0,0 611,2 0,0

POTASSIUM CHLORIDE Clay inhibition GRØNN 613,2 359,4 100 0 613,2 0,0 359,4 0,0

POLYPAC ELV Fluid Loss agent GRØNN 52,8 31,7 100 0 52,8 0,0 31,7 0,0

DUO-TEC NS Viscosifier GRØNN 19,1 12,1 100 0 19,1 0,0 12,1 0,0

GLYDRIL MC Clay inhibition GUL 201,6 116,1 0 100 0,0 201,6 0,0 116,1

CMC EHV Viscosifier GRØNN 8,3 8,3 100 0 8,3 0,0 8,3 0,0

SODIUM BICARBONATE Cement Contamination GRØNN 5,0 5,0 100 0 5,0 0,0 5,0 0,0

CITRIC ACID Cement Contamination GRØNN 5,0 5,0 100 0 5,0 0,0 5,0 0,0

Sum 1757 1344 1555,0 201,6 1228,2 116,1

(27)

Tabell A-2a Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske i hovedbrønn

klassifisering

[tonn]

Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød

SIPDRILL 2.0 Base oil Gul 1088,1 0 100 0 0,0 1088,1 0,0

VG-SUPREME Viscosifier Rød 45,9 0 0 100 0,0 0,0 45,9

ONE-MUL NS Emulsifier Gul 53,9 0 100 0 0,0 53,9 0,0

LIME Alkalinity Grønn 57,4 100 0 0 57,4 0,0 0,0

ECOTROL RD Fluid Loss agent Rød 34,4 1 0 99 0,4 0,0 34,0

ONE-TROL HT Fluid Loss agent Rød 34,4 0 0 100 0,0 0,0 34,4

CACL2 Salinity Grønn 344,2 100 0 0 344,2 0,0 0,0

BARITE Weighting material Grønn 2423,7 100 0 0 2423,7 0,0 0,0

SAFE-SOLV 148 Solvent Gul 35,3 0 100 0 0,0 35,3 0,0

SAFE-SURF Y Surfactant Gul 7,1 20 80 0 1,4 5,7 0,0

Sum 4124,4 2827 1183 114

Tabell A-2b Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske i sidesteg

klassifisering

[tonn]

(28)

Tabell A-2 c Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske ved bruk av oljebasert borevæske i 17 ½’’-seksjonen (opsjon)

klassifisering

[tonn]

ONE-TROL HT Fluid Loss agent Rød 30,6 0 0 100 0,0 0,0 30,6

CACL2 Salinity Grønn 305,9 100 0 0 305,9 0,0 0,0

BARITE Weighting material Grønn 1223,7 100 0 0 1223,7 0,0 0,0

Sum 2815,6 1581 1133 102

(29)

Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier (både for hovedbrønn og sidesteg)

klassifisering

Forbruk kjemikaliet

(tonn)

Utslipp kjemikaliet

(tonn)

% av stoff Forbruk stoff

(tonn)

Utslipp stoff (tonn)

Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul

B18 Anti-settling / GasBLOC Grønn 36,10 7,20 100,00 0,00 36,10 0,00 7,20 0,00

B165 Dispersant Grønn 1,60 0,30 100,00 0,00 1,60 0,00 0,30 0,00

B174 Spacer Grønn 0,50 0,10 100,00 0,00 0,50 0,00 0,10 0,00

B213 Dispersant Gul 10,60 1,30 69,57 30,43 7,37 3,23 0,90 0,40

B323 Mutual Solvent Gul 3,40 1,60 6,75 93,25 0,23 3,17 0,11 1,49

B411 Liquid Antifoam Gul 1,40 0,30 0,00 100,00 0,00 1,40 0,00 0,30

D31 Barite Grønn 95,90 30,00 100,00 0,00 95,90 0,00 30,00 0,00

D75 Extender Grønn 15,30 3,70 100,00 0,00 15,30 0,00 3,70 0,00

D77 Accelrator Grønn 5,10 1,10 100,00 0,00 5,10 0,00 1,10 0,00

D81 Retarder (Low-Mid Temp) Grønn 4,50 0,30 100,00 0,00 4,50 0,00 0,30 0,00

D95 CemNET Grønn 1,70 0,60 100,00 0,00 1,70 0,00 0,60 0,00

D168 UniFLAC Gul 3,50 0,20 80,58 19,42 2,82 0,68 0,16 0,04

D193 Fluid Loss Gul 0,80 0,10 95,81 4,19 0,77 0,03 0,10 0,00

D903 C-Cement Grønn 70,50 15,70 100,00 0,00 70,50 0,00 15,70 0,00

D907 G-cement Grønn 322,40 12,90 100,00 0,00 322,40 0,00 12,90 0,00

D956 Silica Cement Grønn 85,40 8,50 100,00 0,00 85,40 0,00 8,50 0,00

U066 Mutual Solvent Gul 3,90 1,80 0,00 100,00 0,00 3,90 0,00 1,80

Sum 662,600 85,700 - - 650,190 12,410 81,669 4,031