Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn Snilehorn 6407/8-6 og 6407/8-6 A, PL 348 AU-EPN D&W EXNC-00579

(1)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter

forurensingsloven ved boring av letebrønn Snilehorn 6407/8-6 og 6407/8-6 A, PL 348

AU-EPN D&W EXNC-00579

(2)

(3)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av

letebrønn Snilehorn 6407/8-6 og 6407/8-6 A, PL 348

Dok. nr.

AU-EPN D&W EXNC-00579

Trer i kraft Rev. nr.

Innhold

0 Sammendrag ... 5

1 Innledning ... 7

1.1 Ramme for aktiviteten ... 7

2 Generell informasjon ... 8

2.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 8

2.2 Reservoarforhold ... 9

2.3 Boring og brønndesign ... 9

2.4 Biologiske ressurser ... 12

Plankton ... 12

2.4.1 Kaldtvannskoraller ... 12

2.4.2 2.4.2.1 Påvirkning av utslipp fra boreoperasjoner på korallrev ... 12

2.4.2.2 Tidligere erfaringer ved boring i områder med forekomster av kaldtvannskoraller ... 13

Svamp ... 15

2.4.3 Fiskeressurser ... 16

2.4.4 Sjøfugl og pattedyr ... 16

2.4.5 3 Korallforekomster og risikoreduserende tiltak ... 17

3.1 Korallforekomster på Snilehorn ... 17

3.2 Verdivurdering av korallforekomster på Snilehorn ... 19

3.3 Risikoreduserende tiltak for påvirkning på koraller ... 21

3.4 Bakgrunn for spredningsanalysene ... 21

Deponering av kaks fra lokasjon 1 ... 23

3.4.1 Suspendert materiale (cuttings) fra lokasjon 1 ... 26

3.4.2 Deponering av kaks fra lokasjon 2 ... 32

3.4.3 3.5 Risikovurdering for ankerhåndtering ... 34

Metodebeskrivelse ... 34

3.5.1 Best-fit ankeranalyse ... 35

3.5.2 3.6 Miljøovervåkning ... 39

Miljøovervåking under og etter boring ... 39

3.6.1 4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 40

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 40

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 40

4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 41

Omsøkte sorte kjemikalier ... 41

4.3.1 Omsøkte røde kjemikalier ... 42

4.3.2 Omsøkte gule kjemikalier ... 43 4.3.3

(4)

4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier ... 45

Sementkjemikalier ... 45

4.5.1 Hjelpekjemikalier ... 45

4.5.2 Beredskapskjemikalier ... 46

4.5.3 Riggkjemikalier ... 46

4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner ... 46

4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann ... 47

4.5.6 Oljeholdige brukte kjemikalier ... 47

4.5.7 4.6 Utslipp av borekaks ... 47

5 Planlagte utslipp til luft ... 48

5.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 48

5.2 Brønntesting ... 48

5.3 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft ... 48

6 Avfallshåndtering ... 49

6.1 Håndtering av borekaks ... 49

6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 50

6.3 Annet avfall ... 50

7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp ... 51

8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp ... 51

8.1 Miljørisiko ... 51

Miljørisiko for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr ... 51

8.1.1 8.2 Beredskap ... 52

8.3 Konklusjon ... 53

9 Referanser ... 54

Vedlegg A ... 55

Vedlegg B ... 61

(5)

Dok. nr.

0 Sammendrag

Statoil søker om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen 6407/8-6 og sidesteg 6407/8-6 A Snilehorn i lisens PL 348.

Hovedformålet med letebrønnen 6407/8-6 er å undersøke hydrokarbonpotensialet i Aare-, Ile-, og Tilje formasjonen, og om disse er økonomisk utvinnbare. Tidligst borestart er satt til 3. september 2013, og operasjonen er estimert til å ha en varighet på 69 døgn inkludert sidesteget og permanent plugging. Prosjektet planlegges gjennomført med den halvt nedsenkbare boreinnretningen Songa Trym. Snilehorn-feltet ligger på Haltenbanken i Norskehavet og brer seg over utvinningstillatelsen PL 348 i blokk 6407/8. Letebrønnen 6407/8-6 er lokalisert ca. 3 km vest for Hyme og 13 km sørvest for Galtvort og ca. 80 km fra nærmeste land (Mausund nord for Frøya). Vanndypet i området er om lag 282 m MSL.

Kjemikaliene er kategorisert etter Aktivitetsforskriften § 63. Tabellen nedenfor viser en oppsummering av omsøkte forbruks, deponerings- og utslippsmengder av gult stoff for letebrønnen. Omsøkte mengder inkluderer også sidesteget.

Kjemikalietype Omsøkt forbruk

[tonn]

Omsøkt utslipp [tonn]

Omsøkt deponering [tonn]

Total mengde gult stoff 2126,3 38,8 768,0

Topphullsseksjonene 36’’ og 26’’ planlegges boret med sjøvann og polymerbaserte viskøse væskepiller og fortrengt til brine (CaCl₂) hvor kaks og overskytende sement slippes ut på havbunn. 17 ½" seksjonen planlegges utført med et vannbasert borevæskesystem (Performadril) mens 12 ¼" og 8 ½" seksjonene i både hovedløpet og sidesteget planlegges utført med et oljebasert borevæskesystem hvor kaks og overskudds borevæske sendes til land for henholdsvis deponering og gjenbruk. Det er ikke planlagt noen brønntest.

I forbindelse med borestedsundersøkelse ble det observert korallstrukturer ca 300 meter fra brønnlokasjon.

Spredningsanalysene viser at sedimentering av kaks vil være så lav at den ikke medfører risiko av betydning for nedslamming av korallene. Det vil også bli brukt partikkelfri borevæske (brine) for å minimere nedslamming. Statoil ønsker derfor å slippe ut borevæske og kaks fra lokasjon 1 og ikke transportere kaks til korallfritt område (lokasjon 2).

Transport av kaks er ut fra analysene ansett å gi liten miljøgevinst med hensyn til nedslamming. På bakgrunn av en kost/nytte vurdering har Statoil heller valgt å opprette et overvåkingsprogram for å oppnå mer kunnskap om boring i områder med koraller.

DNV har gjennnomført en best-fit analyse av alle mulige ankerlinjer (korridorer) for å vurdere den potensielle risikoen for skade på koraller. Analysen må bli bekreftet i den endelig ankringsanalysen.

Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn ligger for alle VØKer innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) i alle fire sesonger. Det konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av denne letebrønn er akseptabel sett i forhold til Statoils

(6)

Krav til oljevernberedskap er satt ut fra et beregnet behov for antall NOFO-systemer. Statoil har satt krav til 6 NOFO- systemer i barriere 1 og 5 NOFO systemer i barriere 2. For barriere 1 og 2 settes det krav til første system innen 5 timer og fullt utbygd barriere innen 36 timer.

Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil at boringen kan gjennomføres uten vesentlig negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig.

(7)

Dok. nr.

1 Innledning

I henhold til Forurensningsloven § 11, og Styringsforskriften § 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen 6407/8-6 og sidesteg 6407/8-6 A Snilehorn i lisens PL 348.

Hovedformålet med letebrønnen 6407/8-6 er å undersøke hydrokarbonpotensialet i Aare-, Ile-, og Tilje formasjonen, og om disse er økonomisk utvinnbare. Tidligst borestart er satt til månedsskifte august/september 2013, og

operasjonen er estimert til å ha en varighet på 69 døgn inkludert sidesteget og permanent plugging. Prosjektet planlegges gjennomført med den halvt nedsenkbare boreinnretningen Songa Trym.

I forbindelse med borestedsundersøkelse ble det observert korallstrukturer i området rundt brønnlokasjon. En utvidet visuell korallundersøkelse ble i den forbindelse gjennomført for å evaluere forekomstene. Risikoanalyser på legging av anker og kjettinger er utarbeidet i tillegg til spredningsberegninger for spredning av kaks og partikulært materiale for å minimere operasjonell påvirkining på koraller. Utslippspunkt er valgt ut fra løsning som anses akseptabel for korallforekomstene etter en risikovurdering av korallforekomstene mot simulering av spredning av borekaks og andre partikler fra boreoperasjonen. Det er dessuten valgt å benytte et borevæske system som ikke bidrar med partikulært utslipp utover det som kaksen medfører.

Søknaden gir en oversikt over planlagt kjemikalieforbruk og -utslipp i forbindelse med boreaktivitetene og tilbakepluggingen av letebrønn 6407/8-6 med sidesteg 6407/8-6 A. Vurderinger som ligger til grunn for valg av lokasjon og utslippspunkt er også gitt.

Statoil har i forkant av den planlagte boreoperasjonen på letebrønn 6407/8-6 Snilehorn i Norskehavet fått

gjennomført en full miljørisikoanalyse utført av Akvaplan-Niva [1]. Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønnen ligger for alle VØKer (Verdsatte Økologiske Komponenter) innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (As Low As Reasonable Practicable, 50 % av akseptkriteriet) i alle fire sesonger. Det konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn er akseptabel i forhold til Statoils

akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året.

1.1 Ramme for aktiviteten

Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og

sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.

Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette og er, etter intern styrende dokumentasjon, pålagt å følge miljøstyringssystemet ISO 14001 standarden for minimering av negativ påvirkning på miljøet.

(8)

2 Generell informasjon

2.1 Beliggenhet og lisensforhold

Snilehorn-feltet ligger på Haltenbanken i Norskehavet og brer seg over utvinningstillatelsen PL 348 i blokk 6407/8.

Letebrønnen 6407/8-6 er lokalisert ca. 3 km vest for Hyme og 13 km sørvest for Galtvort og ca. 80 km fra nærmeste land (Mausund nord for Frøya). Letebrønn 6407/8-6 Snilehorn har posisjon bredde 64°21’ 12,670” N og lengde 07°27’

44,635” E. Vanndypet i området er om lag 282 m MSL. Figur 2.1 viser Snilehorn-feltets beliggenhet i forhold til omkringliggende felt. Eierforholdene for utvinningslisens PL 348 fremgår av Tabell 2.1.

Figur 2.1 Snilehornfeltets beliggenhet i forhold til omkringliggende felt

(9)

Dok. nr.

Tabell 2.1: Rettighetshavere på Snilehorn

Selskap Andel

Statoil ASA 35 %

GDF SUEZ E&P 20 %

E.ON Ruhrgas Norge AS 17,5 %

Core Energy AS 17,5 %

Faroe Petroleum Norge 7,5 %

VNG Norge AS 2,5 %

2.2 Reservoarforhold

Hovedsteget på Snilehorn har potensielle reservoarenhetener i Aare-, Ile-, og Tilje formasjonene, mens sidesteget har hydrokarbon potensiale i Ile- og Tilje formasjonene. Reservoartrykket estimeres til å ligge rundt 450 bar, og reservoartemperaturen ca 120 °C.

2.3 Boring og brønndesign

All boreaktivitet på 6407/8-6 Snilehorn planlegges med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Trym som opereres av Songa Offshore.

Operasjonen er estimert til å ha en varighet på 69 døgn inkludert sidesteg og permanent plugging.

Topphullsseksjonene 36’’ og 26’’ planlegges boret med sjøvann og polymerbaserte viskøse væskepiller og fortrengt til brine (CaCl₂) hvor kaks og overskytende sement slippes ut på havbunn. For ytterligere informasjon om

korallforekomster, analyser og risiko med hensyn på korallene, henvises det til kapittel 3.

17 ½" seksjonen planlegges utført med et vannbasert borevæskesystem. Det evalueres for øyeblikket om Songa Trym har kapasitet til å bore 17 ½’’ seksjonen med oljebasert slam. Utfallet av dette avgjør hvilket slamsystem som vil bli benyttet, søknaden inkluderer derfor begge systemene for denne seksjonen. 12 ¼" og 8 ½" seksjonene i både hovedløpet og sidesteget planlegges utført med et oljebasert borevæskesystem hvor kaks og overskudds borevæske sendes til land for henholdsvis deponering og gjenbruk. Tabell 2.2 gir en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks. Figur 2.2 skisserer brønnens design.

Hvis formasjonsintegriteten på 20" sko er som prognosert åpner dette for å ikke bore 17 ½" seksjonen eller kjøre 13 3/8" casing. Det vil da ikke bli benyttet et vannbasert mudsystem, men isteden fortrenges brønnen til oljebasert slam etter at BOP og riser er installert. Siste sko vil da være 9 5/8" casing på 2050m TVD. Sidesteget vil i så tilfellet kun bli boret med 8 ½" hullstørrelse til TD. Dette scenariet avhenger av verdien på 20" FIT og/eller at det ikke blir identifisert grunn gass i pilothullet.

(10)

Tabell 2.2 Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks

Hullseksjon

Dybde m (MD)

Seksjons-

lengde Type borevæske- system

Utslipp til sjø

Kaks generert

Kakshåndtering (utslipp til sjø,

sendt til land etc.)

OLF faktor Egenvekt/

utvasking

(fra-til) [m] [m³] [m³] [tonn] [tonn/m³]

36" 313 - 373 60 Sw & Polymer Sweeps/ Brine Displacement mud

390 39 118 utslipp til sjø 3

9 7/8" Pilot 373 - 971 598

Sw & Polymer Sweeps/ Brine

Displacement mud 800 30 89 utslipp til sjø 3

26" 373 - 971 598

Sw & Polymer Sweeps/ Brine Displacement mud

1760 205 615 utslipp til sjø 3

17½" 971 -

2050 1079 Performadril 585 167 502 utslipp til sjø 3

12 ¼" 2050 -

2765 715 XP-07 0 54 163 sendt til land 3

8 1/2" 2765 -

3155 390 XP-07 0 14 43 sendt til land 3

12 ¼"

sidetrack

1400 -

2983 1583 XP-07 0 120 361 sendt til land 3

8 1/2"

sidetrack

2893 -

3031 138 XP-07 0 5 15 sendt til land 3

P&A NA 0 XP-07 0 0 0 sendt til land 3

Totalt - 5161,0 - 3535,0 635,4 1906,2 - -

(11)

Dok. nr.

Figur 2.2 Designskisse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn

Well: NO 6407/8-6 Rev 13-05-2013

Field: All depths refer to RKB.

Rig: Songa Trym RKB-MSL: 25 m

HOLE CASING ^{LOT /}_FIT TOC/TOL CSG SHOE Max Pp Min Fg FLUID LWD/ MWD

SIZE TVD SIZE TYPE / RAD MARKERS TVD MD TVD MD

MD [SG] RKB [SG] [SG] [SG]

Seabed ³¹³

36" 373 30" Interval: 313m -373m 1,03 Seawater TBD

373 Type: 457 lbs/ft, X-56, RL-4-HC-DS N/A 1,35

Drift: 26,813"

971 Interval: 313m -961m

26" 971 20" Type: 133 lbs/ft, N-80, Tenaris ER FIT 1,03

Drift: 18,543"

Interval: 313m -2040m

17 1/2" 2050 13 3/8"Type: 72 lbs/ft, Q-125, Vam TOP 1300 1300

2050 Drift: 12,258" 1990 1990 1,45 1,55 1,25 - 1,55

WBM

2040 2040

12 1/4" 2765 9 5/8"Interval: 1990m -2763m 1,31 1,80 1,40

2765 Type: 53,5 lbs/ft, P-110, Vam TOP OBM

Drift: 8,5" 2010 2010

2763 2763

8 1/2" 3155 OH Interval: 2763m -3155m Reservoir 1,37 1,90 1,45

3155 OBM

Comments: Discharge permit

TBD

TBD Seawater TBD

1,35

Centek Slider Centek Slider

Centek Slider Sea bed Sea bed 961 961

XLOT FIT

WELL SCHEMATIC

Snilehorn

CENTRALIZERS

Sea bed Sea bed 373 373

Well: NO 6407/8-6 A (Sidetrack) Rev 13-05-2013

Field: All depths refer to RKB.

Rig: Songa Trym RKB-MSL: 25 m

HOLE CASING ^{LOT /}_FIT TOC/TOL CSG SHOE Max Pp Min Fg FLUID LWD/ MWD

SIZE TVD SIZE TYPE / RAD MARKERS TVD MD TVD MD

MD [SG] RKB [SG] [SG] [SG]

Seabed ³¹³

36" 373 30" Interval: 313m -373m 1,03 Seawater TBD

373 Type: 457 lbs/ft, X-56, RL-4-HC-DS N/A 1,35

Drift: 26,813"

971 Interval: 313m -961m

26" 971 20" Type: 133 lbs/ft, N-80, Tenaris ER FIT 1,03

Drift: 18,543"

Interval: 313m -2040m

17 1/2" 2050 13 3/8"Type: 72 lbs/ft, Q-125, Vam TOP 1300 1300

2050 Drift: 12,258" 1400 1400 1,45 1,55 1,25 - 1,55

WBM

2040 2040

12 1/4" 2765 9 5/8"Interval: 1400m -2891m 1,31 1,80 1,40

2893 Type: 53,5 lbs/ft, P-110, Vam TOP OBM

Drift: 8,5" 2513 2591

2763 2891

8 1/2" 2881 OH Interval: 2891m -3031m Reservoir 1,37 1,90 1,45

3031 OBM

Comments:

TBD

Discharge permit

TBD

Centek Slider FIT TBD

Centek Slider XLOT TBD

Centek Slider Sea bed Sea bed 961 961 Seawater

1,35

WELL SCHEMATIC

Snilehorn

CENTRALIZERS

Sea bed Sea bed 373 373

(12)

2.4 Biologiske ressurser

Plankton 2.4.1

Dyreplanktonsamfunnet i Norskehavet domineres av copepoder/hoppekreps av artene Calanus finmarchicus (Raudåte) og Krill (Lyskreps). I de kalde delene av havet, spesielt i vest og sørvest, finnes også store mengder amfipoder. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på dette er fiskelarver og egg fra ulike arter fisk, samt larver fra virvelløste dyr som muslinger rur, o.l. Planktonmateriale varierer sterkt i løpet av året. Biomassen er lav om vinteren, for å øke til maksimalt i mai.

Grunne banker som Frøyabanken, Sklinnabanken og Haltenbanken danner spesielle strømvirvler som gjør at

bankene opprettholder vannmasser med nok næring og lys i store deler av året. Strømmene fører også til at plankton får lengre oppholdstid her enn andre steder, hvilket gjør bankene til høyproduktive områder og næringsrike

spiskamre for fisk og andre marine organismer.

Kaldtvannskoraller 2.4.2

De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa, en steinkorall (Scleractinia) i familien Caryophyllidae.

Lophelia forekommer i de fleste hav, unntatt de aller kaldeste, i dybdeområdet 40-3000 m dyp.

Utenfor Trønderlagskysten danner korallen sammenhengende rev eller banker opp til 35 m høye og 1 km lange.

Revkompleksene kan imidlertid bli mye lengre, eks revet på Sularyggen som er ca 14 km langt.

Midtnorsk sokkel har de største kompleksene og høyeste tetthetene av Lophelia rev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m.

Revene er store biologiske konstruksjoner med en kompleks romlig struktur som gjør dem til et egnet leveområde for mange fastsittende og frittlevende organismer. De store variasjonene i mikrohabitat gjør revene til et økosystem med veldig høyt artsmangfold.

Paragorgia arborea (Sjøtre), Paramuricea placomus (Sjøbusk) og Primnoa er hornkoraller som kan danne såkalte korallskoger. Sammen med Lophelia danner de ofte komplekse habitater for mange andre arter. Korallskog er avhengig av hardt substrat for å kunne etablere seg, og ofte benytter de seg av dødt Lopheliarev. Korallskog er iøyenfallende objekter på havbunn, ofte i kraftig gul, oransje eller rød farge. Hornkoraller er på lik linje med Lophelia langlivete arter som vokser relativt langsomt. De eldste kolloniene man kan finne i Norge er sannsynligvis mellom 100 og 200 år gamle.

2.4.2.1 Påvirkning av utslipp fra boreoperasjoner på korallrev

Partikulært utslipp fra boreoperasjoner nær korallrev er en potensiell trussel, enten som følge av sedimentering, eller som følge av økt nivå av suspendert sedimenter i vannkolonnen rundt borestedet.

(13)

Dok. nr.

I dette kapitlet vil vi gi en oppsummering av nyere tids forskning på effekter av suspendert sediment på koraller. Vi vil med dette ikke anbefale konkrete grenseverdier, men belyse hva som ligger til grunn for våre vurderinger av

sårbarhet i forhold til vår virksomhet. Vi ønsker også å utfordre den «uskrevne regelen» om at utslipp av partikulært materiale ikke skal forekomme nærmere enn 500 meter unna nærmeste korall ved å benytte resultater fra nytt publisert materiale [2].

I motsetning til tropiske korallrev er ikke kaldtvannskoraller i symbiose med alger. Det er denne symbiosen som blir berørt av partikkeleksponering på tropiske korallrev, og har gitt grunnlag for den generelle oppfatning at alle korallrev er sårbare for partikkeleksponering. Prosjektet Coral Risk Assessment, Monitoring and Modelling, CORAMM [3] tok sikte på å vurdere potensielle effekter fra suspendert materiale som følge av petroleums utvinning i nærheten av kaldtvannskorallrev. Basert på resultatene fra CORAMM og erfaring fra Morvin-prosjektet er det grunn til å tro at kaldtvannskoraller er mer motstandsdyktige mot partikkelspredning enn tidligere antatt. I CORAMM

laboratorieeksperimenter har levende koraller blitt utsatt for borekakspartikler i suspensjon. Korallene viste stor evne til å kvitte seg med sedimenter, og viste minimale tegn på akutte effekter eller skade av partikkeleksponering [2].

Mengden partikler i suspensjon i disse laboratoriestudiene tilsvarte en sedimenttykkelse på 2,4 mm. Larsson and Purser [2] viser også til forsøk hvor kapasiteten til korallpolypper mht å fjerne partikler ikke var forskjellig i koraller som hadde sultet i 6 måneder mot en korallgruppe som ble foret. Disse resultatene antyder at produksjonen av mucus ikke er så energikrevende for kaldtvannskorallen Lophelia pertusa som først antatt.

Det er også gjennomført forsøk med høye og ekstremt høye sedimentasjonsrater for å se på effekter av begravning.

Larsson and Purser [2] påviste minimal polypp dødelighet (0,5%) ved 6,5 mm begravning. Dødeligheten økte til 3,7%

ved 19 mm begravning. Det ble dog observert en tilbaketrekning av korallvev der hvor vevet var begravd av sediment. Denne tilbaketrekningen av vev kan påvirke koralldyrets evner til å fjerne partikler og følgelig gjøre koralldyrene mer følsomme for nye eksponeringer til partikler.

International Research Institute of Stavanger (IRIS) sammen med OLF hadde i 2010 en arbeidskonferanse med mål om å oppsummere og evaluere veien videre for korallhåndtering [4]. Generelt viser forskning at kaldtvannskorallrev er tolerante overfor miljømessig stress selv i ekstreme tilfeller, og resultater viser høy overlevelse ved eksponering for høye utslipp av borekaks i korte perioder. Resultatene fra CORAMM prosjektet har påvist en mulig grenseverdi mht hvor mye korallene tåler av nedslamming, denne ligger mellom 2,4 og 19 mm sedimenttykkelse, og sammenfaller med resulatene fra Smit et al. [5] som angir 6,3 mm sedimenttykkelse som grenseverdi.

Områder hvor det trengs dypere innsikt i er reproduksjon og larveutvikling/kolonietablering, mulige langtidseffekter forårsaket av boreaktivitet og effekten på kort tids eksponering av suspendert materiale i vannmassene. Forekomster av levende korallkolonier på oljeinstallasjoner kan dog argumentere mot skadelige effekter forårsaket av boreaktivitet.

Forekomstene kan også underbygge påstandene om at det er minimale negative effekter av korttids eksponering for borekaks og boreslam.

2.4.2.2 Tidligere erfaringer ved boring i områder med forekomster av kaldtvannskoraller Morvin

(14)

sedimentasjon av korallene ble utslippspunktet flyttet ca. 550m fra brønnlokasjon ved bruk av CTS. Valg av lokasjon for utslipp av kaks ble nøye valgt ut med hensyn til korallene. Sanntids miljøovervåkning ble gjennomført for å verifisere at partikkelspredning og eksponering på korallrev ikke var signifikant forskjellig fra de modellberegninger som ble utført på forhånd. Materiale fra sedimentefellene viste noe mindre sedimentering enn vist i

spredningsberegningene.

Basert på resulteter fra forskningsprogrammet CORAMM ble det foreslått at 2 mm sedimentering ville være et utgangspunkt for å unngå unødig påvirkning på koraller. DREAM-modellen ble brukt for spredningsberegningene og identifikasjon av plassering av et miljømessig optimalt utslippspunkt.

Data fra miljøovervåkningen viser at borekaks fra 4 topphull på Morvin A-template har sedimentert innenfor et begrenset område rundt utslippspunktet: maksimalt 130m nedstrøms og 35m oppstrøms fra utslippspunktet. Kun spor av Barite er funnet i sedimentene utenfor dette området. Mindre partikler i suspensjon som ikke sedimenterte i umiddelbar nærhet av utslippspunktet kan spre seg videre.

Analyser av koralladferd basert både på fotoserie av eksponerte korallrev og analyse av fettsyreprøver fra korallpolypper viste at boringen på Morvin ikke har forårsaket noen skade på revbyggende koraller i området som følge av sedimentasjon [5].

Skarv

I forbindelse med utbyggingen av Skarv ble det iverksatt et overvåkningsprogram for boreoperasjonene. Hovedmålet med overvåkningsprogrammet var å vurdere spredning av borekaks og mulige effekter på lokalsamfunn av korallrev i nærheten av borestedet. Dette ble gjort ved å samle data om dagens regime, sedimenteringsmønstre og turbiditet, samt prøvetaking av sedimenter fra havbunnen. Overvåkningen ble gjennomført i løpet av borekampanjen høsten 2010. Overvåkningsprogrammet som det her refereres til gjelder for topphullsboringer for 5 brønner på Skarv [6].

Hovedkonklusjonen fra overvåkningsprogammet er:

- Basert på innsamlet materiale i sedimentasjonsfellene og den visuelle undersøkelsen av korallrev er det ingen indikasjoner på skadelige effekter fra boreoperasjonen på de to overvåkede korallrev som ligger ca 100m sørøst og ca 550m nordvest for borested.

- Innhold av barium i sedimentfeller og turbiditetsmålinger viser at overvåkede korallrev som ligger ca 500m nordøst og ca 550m nordvest for henholdsvis utslippsted og borelokasjon til en viss grad har vært utsatt for fine partikler av borevæske.

- Innhold av barium i sedimentfellene, turbiditetsmålinger og sedimentprøver tyder på at overvåkede korallrev som ligger ca 700m øst og ca 100m sør for henholdsvis utslippssted og borelokasjon, har mest sannsynlig blitt utsatt for re-suspensjon av sedimenter fra havbunnsaktiviteter som ROV-arbeid/CTS arbeid og/eller fra

boreoperasjonen (eks. fra sirkulasjon).

- Bruk av CTS har vært en viktig faktor for å begrense utslipp som kunne påvirke de nærmeste korallrevene - Strømmålinger og dispersjonsområdet korrelerer ikke – mest sannsynlig pga. forandringer i strømretning eller

CTS-systemet.

Opplysningene fra overvåkningsprogrammet fra Skarv er hentet fra DNV’s sluttrapport [6].

(15)

Dok. nr.

Hyme

Utbygging av Hyme-feltet innebar utslipp fra totalt 2 topphullsboringer og to 17 ½ tomms seksjoner med utslipp av borekaks og vannbasert borevæske på havbunnen og fra rigg. Det var identifisert kaldtvannskorallen Lophelia pertusa og sjøtre (Paragorgia Arborea) i området. For å redusere sedimentasjon på korallene ble utslippspunktet for kaks fra 36’’ og 26’’ seksjonene flyttet ca. 700 m fra brønnlokasjon ved bruk av CTS. Valg av lokasjon for CTS utslipp ble satt ut fra et prinsipp om at utslippspunkt skulle være 500 m fra nærmeste levende korallforekomst. Nær sanntids spredningsmodellering ble demonstrert for første gang med bruk av Now Forecast strøm fra meteorologisk institutt og SINTEFs Dream Modell. I utgangspunktet skulle modellen mates kontinuerlig med målt strøm i sann tid ved hjelp av en bøye som overførte strømdata i sanntid til land via satelitt. Bøya kom imidlertid i drift og ble skadet før

boreoperasjonen startet. Sanntids spredningsmodellering ble demonstrert i noen dager før bøya kom i drift. Nær sanntids spredningsmodellering ble derfor utført med now forecast fra meteorologisk institutt.

Det ble valgt å slippe kaks fra 17 ½ ‘’ seksjonene på Hyme til sjø fordi spredningsberegningene viste et minimalt og akseptabelt bidrag til sedimentasjon og eksponering av koraller for partikler fra boreoperasjonen.

I tillegg til nær sanntids spredningsmodellering ble det satt ut målestaver og sedimentfeller for å se på visuell sedimentasjon av kaks, barite, bentonite og lengere transport av partikler i vannmassene i retning de nærmeste korallforekomstene. Et valideringstudie er under utarbeidelse for å se på målt spredning av partikler mot modellert spredning. Dette studiet er ikke ferdigstilt ennå, men planlegges publisert.

Det er pr i dag ikke påvist skader på koraller fra utslipp av kaks, barite og bentonite på Hyme. En

etterkantundersøkelse vil bli gjennomført sommeren 2013. De nærmeste korallforekomstene vil i den forbindelse undersøkes visuelt i tillegg til korallforekomster som foreligger i eller i nærheten av ankerkorridorene som ble benyttet på Hyme.

I forbindelse med ankerlegging på Hyme ble det gjort tiltak for å hindre skade på koraller ved at ankerliner ble flyttet noen grader og det ble satt inn fiber og oppdriftsbøyer i deler av ankerlinene. Ankerkorridorer ble visuelt kartlagt i forkant av ankerlegging og ankerlegging ble assistert ved bruk av ROV. Usikkerheten ved ROV assistert

ankerlegging regnes for å være 5 meter i begge retninger.

Svamp 2.4.3

Svamper (Porifera) er kolonidyr som danner et indre skjellett i form av små spikler av kisel eller kalk. De aller fleste svampene er fastsittende på underlaget og har liten eller ingen egenbevegelse. Svampene viser stor formvariasjon, fra arter som danner overtrekk på underlaget til runde eller sylindriske former, og videre arter med opprett og forgrenet vokseform. Svampene lever vanligvis av små næringspartikler som filtreres fra vannet, men enkelte arter lever i symbiose med ulike mikroorganismer eller kan til og med være kjøttetere [8].

De fleste svampene er marine og finnes på hardbunn fra fjæresonen til ganske store dyp. Svampene deles i tre hovedgrupper hovedsakelig basert på materialet i skjelettet: kalksvamper (Calcarea), glass-svamper (Hexactinellida) og horn- og kiselsvamper (Demospongiae).

(16)

Det er kjent at svampområder er utbredt i Barentshavet, for eksempel på Tromsøflaket, spesielt i Snøhvitområdet og de vestlige delene som grenser til eggakanten. Det foreligger imidlertid ikke noen fullstendig oversikt over

utbredelsen av svampsamfunnene.

På Snilehorn er det blitt observert spredte forekomster av enkelt svamper under den visuelle delen av

korallundersøkelsen, Tabell 3.1. Det er ikke gjennomført videre undersøkelser på svamp da forekomstene var små.

Fiskeressurser 2.4.4

Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Hyse, lange, brosme og uer er andre fiskearter der en stor andel av den samlede norske fiskefangsten tar i Norskehavet, men som volummessig betyr mindre enn de tre førstnevnte.

Området i Norskehavet hvor brønnen Snilehorn skal bores er i RKU Norskehavet [7] definert som «ikke viktig» for line/garn, not og trålfiske.

Sjøfugl og pattedyr 2.4.5

Innenfor influensområdet for oljeutvinningsaktiviteten i Norskehavet ligger mange viktige fuglefjell og hekkeplasser for sjøfugl, for eksempel Røst, Værøy, Lovunden, Vega og Vikna. Mange områder brukes i sommer- og høstmånedene under myteperioden, og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i vintermånedene. Det store

artsmangfoldet, og det store antall hekkende par, gjenspeiler den svært rike biologiske produksjonen i området. De fleste sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensing på individnivå.

Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer Havert og Steinkobbe (seler) og oter. I tillegg er spekkhogger, vågehval, nise og spermhval forekommende i området.

(17)

Dok. nr.

3 Korallforekomster og risikoreduserende tiltak

3.1 Korallforekomster på Snilehorn

Den første geofysiske havbunnsundersøkelsen av borelokasjon på Snilehorn ble gjennomført høsten 2012 av Fugro.

Basert på tolkingen av de geofysiske data og sidesøkende sonar ble det identifisert potensielle korallstrukturer i området. Det ble laget et korallkart med oppløsning på 2.0 x 2.0 m. Nærmeste potensiell korallrev ble identifisert ca 330 meter nordøst for planlagt brønnlokasjon. Det er knyttet stor usikkerhet til tolking av slike data, spesielt i områder med pløyemerker etter isfjell som i dette tilfelle. En mer detaljert korallundersøkelse med sidesøkende sonar og høyoppløselig multistråle ekkolodd rundt brønnlokasjon ble derfor gjennomført i januar 2013 av Deepocean [9] for å lage et korallkart med bedre oppløsning. Med utgangspunkt i det første kartet som ble generert ved den initielle havbunnsundersøkelsen, ble det valgt ut to alternativ brønnlokasjoner i området. Den ene lokasjonen i nordvestlig retning fra lokasjon 1 ble imidlertid forkastet da en ny visuell sjekk av havbunnen avdekket tre korallbusker i umiddelbar nærhet til lokasjonen. En annen lokasjon (heretter referert til som lokasjon 2) i nordlig retning fra

opprinnelig rigglokasjon ble også visuelt sjekket med ROV i en radius på 0 - 500 meter. Ingen koraller ble avdekket i denne sonen. På grunn av stor far for grunn gass (kategori 2) på lokasjon 2 ble lokasjonen ikke ansett som aktuell som nytt spudpunkt, men kun aktuell som utslippspunkt for kaks og borevæske. Ankerkorridorer, som ut i fra det første korallkartet ville få konflikter med koraller, ble også undersøkt visuelt ut til en radius på 2 km fra senter av brønnlokasjon. Undersøkelsene fra korallsurvey resulterte i detaljerte topografiske havbunnskart med en oppløsning på 0.5 x 0.5 m som gav et godt bilde av potensielle korallstrukturer. Høyoppløselig korallkart er gitt i Figur 3.1.

Korallforekomstene i nærområdet til vurderte utslipps - og spudlokasjoner for Snilehornbrønnen er vist i Figur 3.2. For å vurdere tilstanden til mulige korallforekomster innenfor 500 m sonen til de to lokasjonene er det gjennomført en visuell inspeksjon av alle mulige forekomster innenfor disse sonene. Basert på den visuelle inspeksjonen er hver enkelt korallforekomst vurdert etter guideline for visuell kartlegging og verdivurdering fra NOG [9]. Et utdrag fra guidelinen er vist i Figur 3.3.

(18)

Figur 3.1 Korallkart på Snilehorn fra korallsurvey med oppløsning 0,5 x 0,5 m. Blå markeringer viser posisjon på rigg med tilhørende ankerspread. Lilla markeringer viser potensielle korallstrukturer. Oransje markering viser hvor det er gjennomført viselle undersøkelser med ROV. 1 angir spudlokasjon, 2 angir alternativ lokasjon.

Figur 3.2 Visuellt inspiserte korallforekomster på Snilehorn. De visuellt inspiserte korallforekomstene er nummerert i kartet.

2

1

2

1

(19)

letebrønn Snilehorn 6407/8 - 6 og 6407/8 - 6 A, PL 348

Dok. nr.

AU- EPN D&W EXNC- 00579

3.2 Verdivurdering av korallforekomster på Snilehorn

Korallforekomstene innenfor 500 m sonene for de to vurderte lokasjonene for spud og utslipp er verdivurdert basert på visuell kartlegging med ROV. Prinsippene for verdivurderingen er vist i Figur 3.3.

Figur 3.3 Prinsipper for verdivurdering av koraller fra NOG guideline. Inkludert visuelle eksemple r for hver enkelt verdikategori

Tabell 3.1 viser verdivurdering av koraller på Snilehorn etter visuell observasjon av mulige forekomster. Innenfor 500 m radien til lokasjon 1 er korallene vurdert og funnet i alle tilstandskategorier, men hvorav kun én er klassifisert som

«good» (sz_3a) og én som «excellent» (sz_4c). Denne siste forekomsten består av 15-20 paragorgia på et korallrev i en avstand på ca 330 m sørvest for utslippspunktet for lokasjon 1. På alternativ lokasjon 2 som er vurdert som mulig utslippspunkt fra CTS finnes det ingen levende korallrev innenfor 500 m sonen fra utslippspunktet.

(20)

Tabell 3.1 Verdivurdering av korallforekomster etter visuell inspeksjon av mulige forekomster til lokasjon 1 (spud) og lokasjon 2 på Snilehorn

Condition Comments Comments Coral-ID Area (m²) Hight (m) Coverage (%) Area (m²) Speci. Per 25m²

ANC1_a 1 no reef/garden 500 sone CTS One small paragorgia on coral gravel

ANC2_a 1 no reef/garden 500 sone CTS One small paragorgia on boulder

ANC2_b 1 no reef/garden 500 sone CTS One large paragorgia on boulder

ANC2_c 1 no reef/garden 500 sone CTS One paragorgia on boulder

ANC2_d 1 no reef/garden 500 sone CTS One paragorgia on boulder

ANC2_e 1 no reef/garden 500 sone CTS One paragorgia on boulder

ANC2_f 1 no reef/garden 500 sone CTS One paragorgia on boulder

C <10 8 Fair 500 sone CTS 8 paragorgia on boulder

D no reef/garden 500 sone CTS One boulder. No corals.

E no reef/garden 500 sone CTS

SZ_1a 1 no reef/garden 500 sone w ell

4 individual paragorgias on rocks singel in boulder area. No coral garden as only one individual w ithin 25 m².

SZ_1b 1 no reef/garden 500 sone w ell one small paragorgia on coral gravel

SZ_1c 1 no reef/garden 500 sone w ell

One large paragorgia on single rock in boulder area

SZ_2a 30 5-10 Fair 500 sone w ell

Cluster w ith 5-10 paragorgia (possible one primnoae) and individal paragorgias outside this cluster. Both on coral gravel and boulder area.

SZ_2b 0 no reef/garden 500 sone w ell

SZ_2c 2 Poor 500 sone w ell

Ridge w ith paragorgia in several clusters less than 5 individuals. Both on coral gravel and boulders.

SZ_2d 1 no reef/garden 500 sone w ell One very small paragorgia on dead Lophelia

SZ_ext_2a >200 10-15 Good 500 sone w ell

Several clusters of less than 5 paragorgia a few clusters w ith 5-10 pargorgia. One cluster w ith more than 10 individuals of paragorgia, some primnoae on recently dead Lophelia. Some individual primnoae. Both on coral gravel and boulders. The w hole are classified "Good".

SZ_3a 10-15 Good 500 sone w ell

Old dead Lophelia reef approx 30 m² w ith 10-15 paragorgia and some primnoae.

SZ_3b 0 no reef/garden 500 sone w ell

SZ_3c 0 no reef/garden 500 sone w ell

SZ_4a 0 no reef/garden 500 sone w ell

SZ_4b <5 Poor 500 sone w ell

Bolder and dead Lophelia w ith less than 5 individual paragorgia. Tw o 10 cm small branches of live Lophelia.

SZ_4c 1 1 0-20% 50 >15 Exellent 500 sone w ell

15-20 paragorgia on ridge. Dead Lophelia w ith patches of 10 cm small branches of live Lophelia.

ANC8_a >10 5-10 Fair 500 sone w ell

Large dead Lophelia reef w ith scattered paragorgia (5-10 per 25m²). Some primnoae.

ANC8_b 2 Poor 500 sone w ell 2 individual Paragorgia on hard bottom.

ANC8_c 3 Poor 500 sone w ell 3 Paragorgia on boulder

B >10 5 Fair 500 sone w ell 5 paragorgia on ridge

Lophelia reef Coral garden

(21)

Dok. nr.

3.3 Risikoreduserende tiltak for påvirkning på koraller

Basert på den foreliggende informasjon om korallforekomster på Snilehorn er følgendede tiltak vurdert for å redusere risiko for påvirkning av koraller:

• Bruk av brine som vektmateriale i 26’’ og 36’’ i stedet for barite for å redusere suspendert materiale.

Barazan erstatter bentonitt som viskositetspromotor. Barazan er et grønt kjemikalie som ikke bidrar med partikulært materiale.

• To lokasjoner for spud er vurdert gjennom planlegging av brønnen. Plassering av hovedlokasjon er satt med hensyn på target i reservoar. På grunn av forekomster av koraller nærmere enn 500 meter øst og sørvest for hovedlokasjon, ble en alternativ lokasjon satt med hensyn på koraller. Det er gjort

spredningsanalyser for begge lokasjoner og best-fit ankringsanalyser for begge lokasjonene.

• Spredningsanalyser av partikulære utslipp fra 36’’, 26’’ og 17 ½’’ seksjonene ble gjennomført for å gi et bilde av risiko for begravning og eksponering av suspenert materiale på koraller. For ytterligere beskrivelse henvises det til kapittel 3.4.

• Best-fit ankringsanalyser ble gjennomført for å gi et bilde over potensielle ankringsmønster med minst kollisjon med koraller. For ytterligere informasjon henvises det til kapittel 3.5.

• Bruk av Cuttings Transport System (CTS) for utslipp av kaks og vannbasert borevæske fra 36’’ og 26’’

seksjonene ble vurdert.

3.4 Bakgrunn for spredningsanalysene

Det er gjennomført spredningsanalyser for to spud lokasjoner og to utslippslokasjoner på Snilehorn vist som lokasjon 1 og 2 i figur 3.1 og 3.2. I tillegg er tre ulike strømalternativer brukt som input i modelleringene. Målt strøm fra Hyme og målt strøm i forbindelse med legging av Åsgard transport rørledning (NSGI) fra 1996. Den tredje modellen er fra modellert strøm fra meterologisk institutt (DNMI) fra år 2000. Spredningsbildene fra disse tre strømalternativene er ikke vesentlig forskjellige og det er derfor valgt å presentere resultatet fra alle modellene.

Følgende scenarier er simulert og vurdert videre som input til søknaden:

• Spud og topphullsutslipp fra lokasjon 1 (med barite som vektstoff).

• Spud og topphullsutslipp fra lokasjon 1 (med brine som vektstoff).

• Spud fra lokasjon 1 og utslipp via CTS fra lokasjon 2 (med barite som vektstoff).

• Spud fra lokasjon 1 og utslipp via CTS fra lokasjon 2 (med brine som vektstoff).

Kart over korallene rundt spudlokasjonen er vist i Figur 3.4. Korallforekomstene som det er valgt å bruke i

spredningsanalysen er markert med gult. Disse representerer et utvalg av de korallene som ligger nærmest spud og i alle geografiske retninger.

(22)

Figur 3.4 Kart over koraller rundt lokasjon 1 som er vurdert for spud og utslipp på Snilehorn. Kartet viser også korallforekomstene (markert med gult) hvor det er tatt ut konsentrasjonsprofiler for suspendert materiale i vannmassene.

De markerte korallforekomstene fra figur 3.4 er angitt i tabell 3.2 og med avstand fra lokasjon 1 til hver korall. Det er også tatt med lokasjonen SZ_4c siden dette korallrevet er det eneste revet på Snilehorn som er klassifisert som

«excellent».

Tabell 3.2 Navn på utvalgte korallforekomster fra lokasjon 1 med verdivurdering

Korall-ID Avstand fra lokasjon 1 til korall (m)

SZ_1a 311

SZ_2a 287 (fair)

SZ_3a 419 (good)

SZ_4b 353 (poor)

SZ_4c 329 (excellent)

1

(23)

Dok. nr.

Deponering av kaks fra lokasjon 1 3.4.1

Modellert deponering av kaks, bentonite og barite fra lokasjon 1 for de ulike scenariene er vist i figur 3.5. Det er modellert med følgende tre scenarier:

1. med bentonitt og baritt som vektmateriale 2. med bentonitt og brine som vektmateriale 3. med Barazan og brine som vektmateiale

Figurene nedenfor viser området for akkumulert sedimentasjon der fargene i figuren viser følgende sedimentasjonstykkelser:

Grønn: 0,1 -1 mm (ingen detekterbar påvirkning) Gul: 1-3 mm (liten påvirkning)

Rød: 3-10 mm (moderat påvirkning) Sort: >10 mm (stor påvirkning)

1. Hyme strøm, med barite og bentonite

4. NSGI strøm, med barite og bentonite

7. DNMI strøm, med barite og bentonite

2. Hyme strøm, med brine 5. NSGI støm, med 8. DNMI strøm, med

(24)

Figur 3.5 Deponert kaks, barite/bentonite og brine med spud og utslipp fra lokasjon 1

Modellen viser at de nærmeste korallene blir belastet med en sedimentering på 0,1-1 mm. Basert på Larsson and Pursher (2011) [2] har Statoil utarbeidet terskelverdier koblet mot grad av risiko. Denne kategoriseringen

fremkommer i tabell 3.2. I følge tabellen vil ikke sedimenteringen i seg selv bidra til noen detekterbar effekt.

Tabell 3.2 Terskelverdier for sedimentasjon på koraller.

For en fullstendig risikovurdering må det imidlertid også tas hensyn korallenes kondisjon. Metoden som blir brukt i den totale korallrisikovurderingen er gitt i risikomatrisen til NOROG Coral Guideline. Tabel 3.3 angir tilstanden til korallene og størrelsen på sedimenteringen.

3. Hyme strøm, med brine og barazan

(25)

Dok. nr.

Tabell 3.3 Sannsynlighetsskala for antatt påvirkning på koraller (NOROG)

Resultatet fra den samlede risikovurderingen er gitt i tabell 3.4. Selv med klassifisering av høyeste kvalitet (excellent) på et av korallrevene vil konsekvensen være «minor» (ingen detekterbar påvirkning) ved en sedimentering på maksimum 1 mm.

Tabell 3.4 Konsekvensvurdering med deponering av borevæske på koraller rundt lokasjon 1 Deponering (lokasjon 1)

Coral-ID Tilstand Belastning (mm) Konsekvens

SZ_1a ingen rev 0,1-1 Minor

SZ_1b ingen rev 0,1-1 Minor

SZ_1c ingen rev 0,1-1 Minor

SZ_2a Fair 0,1-1 Minor

SZ_2c Poor 0,1-1 Minor

SZ_2d ingen rev 0,1-1 Minor

SZ_3a Good 0 Minor

SZ_4b Poor 0,1-1 Minor

SZ_4c Excellent 0,1-1 Minor

Basert på publisert materiale som ligger til grunn for fastsatte terskelverdier og spredningskart for målt strøm vil det ikke forventes skade på koraller som følge av sedimentering fra lokasjon 1. Utslippstallene er også konservativt beregnet noe som tilsier at volumet på det reele utslippet er vesentlig lavere. Statoil ønsker derfor å søke om utslipp fra lokasjon 1 på bakgrunn av dette og med bakgrunn i tidligere spredningsresultater og gjennomførte

overvåkingsprogram.

(26)

Suspendert materiale (cuttings) fra lokasjon 1 3.4.2

Figur 3.6 viser spredningskart for den maksimale konsentrasjonen som er modellert i et vannvolum over hele

boreperioden. Disse kartene sier ingen ting om tidsrommet hver enkelt korallforekomst har vært utsatt for suspendert materiale fra boreoperasjonen. For å illustrere den modellerte konsentrason et utvalg av korallene eksponeres for, er det utarbeidet konsentrasjonsprofiler som viser modellert konsentrasjon gjennom hele boreperioden. De utvalgte korallforekomstene er markert i Figur 3.4.

Figur 3.6 Maks konsentrasjoner av suspendert kaks og borevæske med målt og modellert strøm for utslipp fra lokasjon 1 lokasjon

Konsentrasjonsprofilene for supendert kaks ved bruk av brine som vektstoff er vist i figur 3.7a og

konsentrasjonsprofiler for suspendert bentonite med bruk av brine som vektstoff for utvalgte korallforekomster er vist i figur 3.7b.

1. Målt Hyme strøm, barite og bentonite

3. Målt NSGI strøm, barite og bentonite

5. Modelert DNMI strøm, barite og bentonite

2. Målt Hyme strøm, brine

4. Målt NSGI strøm, brine

6. Modelert DNMI strøm, brine

(27)

Dok. nr.

I. Målt strøm Hyme, konsentrasjonsprofiler for suspendert kaks for utvalgte korallforekomster

II. NSGI strøm, konsentrasjonsprofiler for suspendert kaks for utvalgte korallforekomster

(28)

Figur 3.7a Konsentrasjonsprofiler for suspendert kaks for utvalgte korallforekomster ved bruk av brine som vektstoff under boring.

III. DNMI strøm, konsentrasjonsprofiler for suspendert kaks for utvalgte korallforekomster

IV. Hyme strøm, konsentrasjonsprofiler for suspendert bentonite for utvalgte korallforekomster. Brine brukt som vektstoff

(29)

Dok. nr.

Figur 3.7b Konsentrasjonsprofiler for suspendert bentonite for utvalgte korallforekomster ved bruk av brine som vektstoff under boring.

VI. DNMI strøm, konsentrasjonsprofiler for suspendert bentonite for utvalgte korallforekomster. Brine brukt som vektstoff

V. NSGI strøm, konsentrasjonsprofiler for suspendert bentonite for utvalgte korallforekomster. Brine brukt som vektstoff

(30)

De høyeste modellerte konsentrasjonene for suspendert kaks med brine/bentonite som vektmateriale for utvalgte korallforekomster er 4,2 ppm kaks (figur 3.7a-I) over en periode på inntil 15 minutter med Hyme strøm. Tilsvarende tall med DNMI strøm er 4,0 ppm (figur 3.7a-III).

De høyeste modellerte konsentrasjoner av suspendert bentonite/barite er ca 28 ppm (figur 3.7b-VI) med DNMI strøm over en periode på 15 minutter. For Hyme strøm er tilsvarende tall 18 ppm (figur 3.7b-VI) over en periode på 15 minutter. Sedimenteringen er dermed 5-6 ganger høyere med bruk av barite/bentonite kontra brine og bentonite.

Erfaring fra overvåking av koraller i tidligere boreoperasjoner viser at korallene har betydelig større tåleevne enn tidligere antatt. Korallovervåkingen under produksjonsboring av 4 brønner på Morvin A i 2010 gir gode indikasjoner på dette. Nærmeste koraller lå ca. 350 m nedstrøms og ca. 80 m oppstrøms utslippspunktet. Strømretningen var ensrettet og dominerende mot korallstruktur 350 m nedstrøms utslippspunktet. Korallrevene ble visuelt overvåket og korte episoder med eksponering av suspendert stoff ble bekreftet. Ingen avsetning av partikler på koraller ble observert og umiddelbare effekter eller endring i atferd ble heller ikke observert.

Havforskningsinstituttet (IMR) konkluderte i sin overvåkingsrapport [11]:

• «Lipid klasse- og fettsyreanalyser av koraller som hadde blitt utsatt for suspendert materiale fra boreutslipp og koraller som ikke hadde blitt eksponert viste ingen signifikante forskjeller. De eksponerte korallene hadde ikke redusert mengden lagringslipider sammenlignet med koraller fra ikke-eksponert kontrollområde. Dette tyder på at det ikke er noen forskjeller i fôringsrate mellom de to.

• Bildeanalyser viste ingen signifikante atferdsmessige forskjeller mellom koraller som ble utsatt for suspendert materiale fra boreutslipp og ueksponerte koraller. Detaljerte analyser av tidsserien fra eksponerte koraller avdekket at endringer i strømretning og -hastighet var de viktigste årsakene til endringer i korallpolyppenes atferd.

• En kan konkludere at skyen med suspendert materiale fra boreutslipp nådde korallrevene i nedstrøms retning. Men, våre analyser avdekket ingen umiddelbare skader på korallene.

• Det anbefales at korallrevene undersøkes på et senere tidspunkt for å avdekke eventuelle langtidsvirkninger av å ha vært utsatt for suspendert materiale fra boreutslipp»

Korallrevene på Morvin ble visuelt overvåket ett år etter boring. Det er ingen indikasjoner på langsiktige effekter.

Resultatene av Morvin 2010 korallovervåking er vist figur 3.8. Resultatet her viser at konsentrasjonene av suspendert materiale sjelden var over 20 ppm og bare helt unntaksvis var konsentrasjonen over 40 ppm.

(31)

Dok. nr.

Figur 3.8 Spredningsberegninger Morvin (reélle data)

På bakgrunn av resultatene fra Morvin og erfaringene som ble gjort der og sammenligner med de simulerte strøm målingene som har blitt gjort for Snilehorn, vil en ikke kunne forvente noen effekt av suspenderte partikler i vannmassene på korallforekomstene på Snilehorn. For ytterlig redusere belastningen på korallene vil det på Snilehorn bli brukt brine og ikke barite som vektmateriale. Bentonite blir også erstattet med Barazan for ytterlig redusere utslipp av partikler og dermed sedmentering av korallene.

(32)

Deponering av kaks fra lokasjon 2 3.4.3

Statoil har også vurdert og modellert utslipp fra en alternativ lokasjon (lokasjon 2). Kaks og borevæske vil da bli transport dit ved hjelp av Cuttings Transport System (CTS). Til forskjell fra lokasjon 1 vil det her bli benyttet tradisjonell borevæske, altså med baritt og bentonitt, men det er imidlertid også modellert med brine og bentonitt.

Som tidligere beskrevet i søknaden ble ingen koraller avdekket nærmere enn 500 m fra dette utslippspunktet.

Imidlertid vil det allikevel være utslipp av borevæske og kaks før sementering fra lokasjon 1 (spud) pga arrangementsmessige begrensinger i boreutstyret. Dette fremkommer av spredningsanalysene nedenfor.

Figur 3.10a viser modellert deponering av kaks fra lokasjon 2 med utslipp av barite og bentonite, mens figur 3.10b viser det samme utslippsarrangementet, men da med brine som vektstoff.

Figur 3.10 a Sedimentering av partikler ved bruk av barite som vektstoff. Spud fra lokasjon 1, utslipp fra lokasjon 1 og 2 ved bruk av CTS

Figur 3.10b Sedimentering av partikler ved bruk av brine som vektstoff. Spud fra lokasjon 1, utslipp fra lokasjon 1 og 2 ved bruk av CTS

3. NSGI strøm, med barite/bentonite

1. Hyme strøm, med barite/bentonite 5. DNMI strøm, med barite/bentonite

2. Hyme størm, med brine 4. NSGI strøm, med brine 6. DNMI strøm, med brine

(33)

Dok. nr.

Spredningen og sedimenteringen er ikke vesentlig forskjellig med de to ulike borevæskene. De nærmeste korallene blir uansett belastet med en sedimentering på 0,1-1 mm uansett valg av borevæske slik det også ble med de modellerte utslippene fra lokasjon 1 uten bruk av CTS.

Tabell 3.4 viser et tilsvarende likt resultatbilde som for utslipp fra lokasjon 1. Konsekvensen av utslipp fra lokasjon 2 er altså lik og det vil derfor ikke ha noen miljøgevinst i å bruke CTS for å frakte kaks og borevæske bort fra lokasjon 1. Statoil vil derfor søke om utslipp fra lokasjon 1 siden miljøbelastningen fremtrer som lik på begge lokasjonen.

Tabell 3.4 Konsekvensvurdering med deponering av borevæske på koraller fra lokasjon 2

Deponering (lokasjon 2)

Coral-ID Tilstand Belastning (mm) Konsekvens

SZ_2a Fair 0,1-1 Minor

SZ_2c Poor 0,1-1 Minor

SZ_2d ingen rev 0,1-1 Minor

SZ_3a Good 0 Minor

SZ_4b Poor 0,1-1 Minor

SZ_4c Exellent 0,1-1 Minor

(34)

3.5 Risikovurdering for ankerhåndtering

Metodebeskrivelse 3.5.1

En "best-fit" anker analyse er utført av Det Norske Veritas (DNV) [12], hvor metodikken er utviklet av DNV. Analysen bekreftes ved den endelige ankringsanalysen.

Analysen er utført for å vurdere den potensielle risikoen for skade på koraller som alle mulige ankerlinjer (korridorer) representerer. Korallkart, basert på akustiske data, over hele området som potensielt kan bli påvirket av

ankerhåndtering er basis for analysen. Alle potensielle linjer 18˚ på hver side av planlagt (symmetrisk) ankerlinje med intervaller på 0,5˚ analyseres. Til sammen blir 72 mulige ankerlinjer for hvert anker analysert.

Alle potensielle korallstrukturer som ikke er visuelt inspisert og ikke underlagt korallverdivurdering antas "excellent" i risikovurderingen. Sannsynligheten for at ankere eller ankerkjetting kommer i konflikt med korallstrukturer vil

representere risikoen, dvs. avstanden fra ankerkjettingen vil representere risikoen for skade.

Avstander fra potensiell ankerlinje til korallstrukturer er delt inn i fire risikokategorier for å evaluere risikoen for skade på koraller:

• Sannsynlig: <15 m fra korall strukturer.

• Høy risiko: 15 - 20 m fra korall strukturer.

• Moderat risiko: 20 - 25 m fra korall strukturer.

• Lav risiko: 25 - 30 m fra korall strukturer.

De beste ankerlinjene er de med lavest areal (m²) av potensielle korallstrukturer inne i høyest risikokategori (korteste avstand) langs linjen. Hvis to linjer har lik risiko, er modellen programmert til å velge den linjen som er nærmest til den planlagte (symmetriske) ankerlinjen.

Resultatet av en "Best-fit"-ankeranalyse er vist i Figur 3.7 nedenfor. Søylediagrammet til høyre gjelder ett anker og viser en søyle for hver av de 72 mulige ankerlinjene og arealet av potensielle korallstrukturer innenfor hver risiko kategori. "Best-fit" ankerlinjen (representert ved den vertikale svarte søylen) vil være den med lavest risiko og nærmest den planlagte (symmetrisk) ankerlinjen (representert ved den vertikale brune søylen). Den optimale og alternative ankerlinjer er gitt i korallkartet til venstre i figuren.

(35)

Dok. nr.

Figur 3.7 Eksempel på presentasjon av resultatet fra en “best-fit” ankeranalyse for ett anker.

Best-fit ankeranalyse 3.5.2

Viktige forutsetninger i denne "Best fit"-analysen er:

• Rig posisjon 207°

• Ankere, kjettinger, wire eller annet utstyr og aktivitet må ikke berøre sjøbunnen utenfor et avstandsintervall på 250-2000 m fra riggen (eller 500-2000 m for anker 3 og 9) fra riggen

• ROV-assistert prelegging og opptak av ankere og kjettinger er påkrevd (+/- 5m nøyaktighet)

• "Best-fit" ankerlinjer skal bekreftes av endelig ankringsanalyse

Premissene for «best-fit» analysen er oppsummert i tabell 3.3. Disse premissene skal bli brukt i den endelige ankringsanalysen. “Best-fit” analyse rapporten skal blir ansatt som et krav i forbindelse med ankringsanalysen.

(36)

Table 3.3 Premissene for ankeranalysen (alle koordinater er gitt som ED50 og UTM32)

“Best-fit” ankerkorridor for rigg lokasjonen er gitt i tabell 3.3 and 3.4. Avvik fra beregnet (symmetrisk) ankerspredd er gitt i parantes for hver ankerkorridor. Tabellene viser laveste risiko for “best-fit” ankerspredd sammenlignet med den relativt høye risikoen for den opprindelige (symmetriske) ankerspredd.

Analysen avdekker at det planlagte ankerspredd på den planlagte riglokasjonen vil kunne komme i stor konflikt med potensielle korallstrukturer. Åtte av ti ankerkorridorer har ingen risiko for å skade korallstrukturene med «touchdown»

250m fra «fairlead». De to siste ankerkjettingene er i den høyeste kategori gruppen. Risikoen er redusert til ingen risiko eller lav risiko ved forlenge touchdown til 500 m fra «fairlead».

Tabell 3.3 viser “best-fit” korridorene når 250 m indre touch down blir brukt som en premiss for analysen. Som vist i tabellen 3.3 “best-fit anchor spread” vil kun ankerkorridorene 3 og 9 utgjøre en risiko for å skade korallene. uten om Tabell 3.4 viser “best-fit” korridorene når 500 m indre touch down blir brukt som en premiss for analysen. Som vist i tabellen vil anker nr 3 ha lav risiko mens anker nr 9 har ingen risiko. Bare en korall struktur er innen for +/- 30 m fra de 10 “best-fit” anker korridorne og det er anker nr. 9.

Med visuell, ROV-assistert prelegging og opptak av anker og ankerkjettinger kan nøyaktigheten forbedres til +/- 5 meter. Dette vil redusere risikoen ytterligere. Risikoen for skade på eventuelle koraller i forbindelse med

ankeroperasjoner på Snilehorn vil være svært lav og akseptabel gitt de ovennevnte forutsetningene.

(37)

Dok. nr.

Tabell 3.3 Planlagt (symmetrisk) ankerkonfigurasjon sammenlignet med «best-fit» ankerkonfigurasjon 250 m indre

«touch down».

Table 3.4: Planlagt (symmetrisk) ankerkonfigurasjon sammenlignet med «best-fit» ankerkonfigurasjon 500 m indre

«touch down».

«Best-fit»-ankerkonfigurasjon er gitt som svarte linjer i Figur 3.8 nedenfor.