Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 15/3-10 Sigrun East AU-TPD DW ED-00062

(1)

Sigrun East

AU-TPD DW ED-00062

(2)

(3)

Innhold

1 Sammendrag/innledning ... 4

2 Ramme for aktiviteten ... 5

3 Generell informasjon ... 6

3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 6

3.2 Målsetting for boreaktiviteten ... 7

3.3 Boring og brønndesign ... 7

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 11

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 11

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 11

4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 12

Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder ... 13

4.3.1 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer ... 14

4.3.2 Miljøvurdering av planlagt brukte kjemikalier ... 15

4.3.1 4.4 Valg av borevæskesystemer ... 16

4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier ... 17

Sementkjemikalier ... 17

4.5.1 Beredskapskjemikalier ... 17

4.5.2 Riggkjemikalier ... 18

4.5.3 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner ... 18

4.5.4 Drenasje- og oljeholdig vann ... 19

4.5.5 4.6 Utslipp av borekaks ... 19

5 Planlagte utslipp til luft ... 20

5.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 20

6 Avfallshåndtering ... 21

6.1 Håndtering av borekaks ... 21

6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 21

7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp ... 22

8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp ... 23

9 Konklusjon ... 26

10 Referanser ... 27

Vedlegg A ... 28

Vedlegg B ... 33

(4)

1 Sammendrag/innledning

I henhold til Forurensningsloven § 11, og Styringsforskriften § 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen 15/3-10 Sigrun East med sidesteg, i lisens PL025 og PL187.

Dersom funn i Sigrun East kan det også bli aktuelt å bore en avgrensningsbrønn. Statoil søker derfor om opsjon for å inkludere en avgrensningsbrønn i vedtaket for Sigrun East. Dersom det blir aktuelt å bore avgrensningsbrønnen vil Statoil oversende all nødvendig informasjon i god tid før oppstart.

Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Trym, som opereres av Songa Offshore.

Tidligst borestart er estimert til primo september 2015. Estimert varighet for boring og tilbakeplugging er satt til 62 døgn for hovedbrønnen og 23 døgn for sidesteget. Totalt gir dette en maksimalvarighet for operasjonen på 85 døgn.

Vanndypet på brønnlokasjon er ca. 110 m MSL og brønnen er lokalisert ca 10 km sydøst for Gudrun og ca 180 km fra nærmeste land som er Utsira i Rogaland. Det er ikke forventet å finne koraller eller andre sårbare ressurser på havbunnen.

Hovedformålet med letebrønn 15/3-10 er å bekrefte kommersielle ressurser i de to prospektene Sigrun East Draupne og Sigrun East Hugin.

Letebrønnen er planlagt boret med sidesteg. Sidesteg vil bli vurdert boret basert på informasjon fra datainnsamling i hovedbrønnen. Hovedbrønnen er planlagt med fem seksjoner; 36’’, 26’’, 17 1/2’’, 12 ¼’’ og 8 ½’’. Sidesteg er planlagt med to seksjoner: 12 ¼’’ og 8 ½’’. Det er planlagt å bruke sjøvann i 36’’ og 26’’-seksjonene og vannbasert borevæske i 17 ½’’- seksjonen. I 12 ¼’’- og 8 ½’’-seksjonene er det planlagt å bruke oljebasert borevæske både for hovedbrønnen og sidesteg.

For 36’’- og 26’’-seksjonene vil borekaks og overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.

Borekaks fra 17 ½’’-seksjonen vil bli returnert til overflaten og separert over shaker før det blir sluppet til sjø. Borekaks fra 12 ¼’’- og 8 ½’’-seksjonene (både hovedbrønn og sidesteg) returneres til overflaten, samles opp og sendes til land for deponering.

Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 3128 og 144 tonn gult stoff i forbindelse med den planlagte boreoperasjonen, og det søkes om tillatelse til bruk av 260 tonn rødt stoff. Det søkes ikke om tillatelse til utslipp av røde eller sorte kjemikalier.

Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 15/3-10 Sigrun East er, for alle utvalgte VØKer, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i alle fire sesonger.

Statoil har satt krav til 7 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. For barriere 3 og 4 stilles det krav til 2 kystsystem og 3 fjordsystem med responstid 17 døgn.

For barriere 5 settes det ingen spesifikke krav, ressurser mobiliseres ved behov. Ved behov vil ytterligere ressurser kunne mobiliseres i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUAer

(5)

2 Ramme for aktiviteten

Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og

sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.

Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.

(6)

3 Generell informasjon

3.1 Beliggenhet og lisensforhold

Letebrønn 15/3-10 Sigrun East er planlagt i posisjon 58°46'22,92"N og 1°53'51,05"E. Brønnen er lokalisert ca 10 km sydøst for Gudrun og ca 180 km fra nærmeste land som er Utsira i Rogaland. Et områdekart for den planlagte brønnen er vist i figur 3.1. Vanndypet på brønnlokasjon er 110 m MSL.

Brønnlokasjonen befinner seg i lisens PL025 og PL187. Tabell 3.1 nedenfor viser rettighetshavere og lisensandel for lisensen.

Tabell 3.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL025 og PL187

Selskap Prosentandel

Statoil (operatør) 51 %

GDF Suez 25 %

OMV 24 %

(7)

3.2 Målsetting for boreaktiviteten

Hovedformålet med letebrønn 15/3-10 er å bekrefte kommersielle ressurser i de to prospektene Sigrun East Draupne og Sigrun East Hugin. Hovedreservoaret i Sigrun East Draupne-prospektet er Draupne-formasjonen, og sekundært reservoar er Hugin-formasjonen. Beslutning ift. boring av sidedesteg i Sigrun East Hugin-prospektet vil være avhengig av datainnsamling fra hovedbrønnen. Hovedreservoaret i Sigrun East Hugin prospektet er Hugin- formasjonen, og Sleipner formasjonen er definert som sekundært reservoar.

3.3 Boring og brønndesign

Brønn 15/3-10 Sigrun East er planlagt boret med et konvensjonelt brønndesign bestående av fem seksjoner. Det er planlagt å benytte sjøvann i topphullseksjonene, vannbasert i 17 ½’’-seksjonen og oljebasert borevæske i 12 ¼’’- og 8 ½’’-seksjonene. Dersom videre planlegging tilsier at det er mulig med et såkalt ‘’slim design’’, bestående av fire seksjoner, ønsker Statoil å benytte seg at det. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på brønndesign beskrevet under som bidrar til ‘’worst case’’ forbruk og utslipp.

Videre planlegging vil også avgjøre hvorvidt brønnen skal designes for en fremtidig brønntest. Dersom det blir aktuelt å gjennomføre brønntest på brønnen så vil det gjøres på et senere tidspunkt og med en annen borerigg enn Songa Trym. Brønnen i tilfelle bli midlertidig plugget med Songa Trym, og brønntest-aktiviteten vil bli omsøkt i separat søknad.

En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og forbruk av oljebasert borevæske er gitt i vedlegg A, tabell A-1 og A-2 (a og b). Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals.

Alle dyp er målt fra boredekkshøyden på Songa Trym (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Songa Trym er 25 m. Vanndypet på lokasjonen er 110 m MSL (±1 m). Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser:

Hovedbrønn

36” og 26’’ brønnseksjonene

De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet bentonittvæske. 30” lederør og 20" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.

17 ½” brønnseksjon

17 ½’’ hullseksjonen er planlagt boret med det vannbasert borevæskesystemet Glydril. Dette er et system som er basert på KCl, glykol og polymerer. Kaks og overskudds borevæske vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet over bord. Et 13 5/8" foringsrør blir kjørt og sementert til 600 m over 13 5/8" sko.

12 ¼’’ brønnseksjon

12 ¼’’ seksjonen er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet EMS 4400. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk.

(8)

8 ½’’ brønnseksjonen

8 ½’’ seksjonen er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet EMS 4400. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Datainnsamling vil bli foretatt i reservoaret før brønnen blir permanent plugget.

Figur 3.2 viser brønnskissen for hovedbrønnen. Planlagt boredybde på 8 ½’’-seksjonen er 3968 m RKB MD.

Figur 3.2 Brønnskisse for letebrønn 15/3-10 Sigrun East (hovedbrønn)

(9)

Sidesteg

Sidesteg vil bli vurdert boret basert på informasjon fra datainnsamling i reservoaret. Dette vil i tilfelle bestå av en 12

¼’’- seksjon og en 8 ½’’-seksjon ut fra eksisterende 13 5/8’’-foringsrør. Seksjonene er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet EMS 4400. Borekaks returneres til overflaten, samles opp og sendes til land. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk.

Datainnsamling vil bli foretatt i reservoaret før brønnen vil bli permanent plugget og forlatt.

Figur 3.3 viser brønnskisse for mulig sidesteg. Planlagt boredybde på 8 ½’’-seksjonen er 4166 m MD (3750 m TVD).

Figur 3.3 Brønnskisse for letebrønn 30/9-28 A Sigrun East (sidesteg)

(10)

Tabell 3.2 viser en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæskesystem, seksjonslengder og mengde utslipp til sjø av borevæske og kaks.

Tabell 3.2: Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks (hovedsteg og sidesteg)

Hull- seksjon

Dybde m (MD)

Seksjons-

lengde Type

Utslipp av bore-væske

til sjø

Kaks generert

Kakshåndtering

(fra-til) [m] [m³] [m³] [tonn]

36" 135-195 60 BENTONITE SPUD MUD 130 43 112 Utslipp til sjø

36" fortrengning 0 0 GLYDRIL DISPLACEMENT MUD 60 0 0 Utslipp til sjø

26" 195-

1100 905 BENTONITE SPUD MUD 1110 341 886 Utslipp til sjø

26" fortrengning 0 0 GLYDRIL DISPLACEMENT MUD 560 0 0 Utslipp til sjø

17 1/2" 1100-

2200 1100 GLYDRIL 920 188 489 Utslipp til sjø

12 1/4" 2200-

3400 1200 EMS 4400 (OBM) 0 96 250 Sendt til land

8 1/2" 3400-

12 1/4" sidesteg 1900-

8 1/2" sidesteg 3875-

P&A EMS 4400 (OBM) 0 0 0 Sendt til land

Totalt 2780 860 2236 -

(11)

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier

Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems.

I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikaliene. Komponentene i kjemikaliene er klassifisert ut fra følgende egenskaper:

• Bionedbrytning

• Bioakkumulering

• Akutt giftighet

• Kombinasjoner av punktene over

Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:

• Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4)

• Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8)

• Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier")

• Grønne: Stoffer på OSPARs PLONOR-liste og stoffer på listen i REACH vedlegg IV.

De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. aktivitetsforskriften).

Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-

egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere

substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp

Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.

(12)

4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier

I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av

handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.

Kjemikaliemengdene er basert på boring av én letebrønn og ett sidesteg, tilbakeplugging, samt ‘’worst case’’

doseringsrater. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på Songa Trym.

Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av brønnen på 15/3-10 Sigrun East består av:

• Bore- og brønnkjemikalier

• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler

• Utboret kaks

• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av hovedbrønnen og sidesteget. Tabell 4.2 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av bare hovedbrønnen. Statoil søker om tillatelse etter Forurensningsloven for boring av både hovedbrønn og sidesteg, tabell 4.2 er inkludert i søknaden for å illustrere forskjell i kjemikaliebidraget med og uten sidesteg.

Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er gitt i kapittel 4.3.2.

Tabell 4.1 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Sigrun East med sidesteg (grunnlag for søknaden)

Kjemikalietype Omsøkt forbruk

[tonn]

Omsøkt utslipp til sjø [tonn]

Total mengde grønt stoff 9469 1993

Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 3040 143

Total mengde gult Y2 stoff 88 0,20

Total mengde rødt stoff 260 0

(13)

Tabell 4.2 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Sigrun East (bare hovedbrønnen)

Kjemikalietype Omsøkt forbruk

[tonn]

Omsøkt utslipp til sjø [tonn]

Total mengde grønt stoff 6678 1954

Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 1595 143

Total mengde gult Y2 stoff 41,8 0,15

Total mengde rødt stoff 123 0

Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder 4.3.1

Tabell 4.3 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori for både hovedbrønnen og sidesteget, fordelt på bruksområde. Tabell 4.4 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori for bare hovedbrønnen.

Tabell 4.3 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder (hovedbrønn og sidesteg)

Bruksområde Forbruk

[tonn]

Utslipp [tonn]

Forbruk stoff [tonn]

Utslipp stoff [tonn]

Grønn Gul Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul Y1 Gul Y2 Rød

BOP kjemikalier 8,5 8,5 7,8 0,6 0,1 0,0 7,8 0,6 0,1 0

Vaskekjemikalier 6,4 6,4 5,2 1,2 0,0 0,0 5,2 1,2 0,0 0

Gjengefett 0,49 0,05 0,01 0,48 0,00 0,00 0,00 0,05 0,00 0

Vannbasert borevæske 3545,6 1761,7 3257,5 288,2 0,0 0,0 1621,8 140,0 0,0 0

Oljebasert borevæske 8111,0 0,0 5029,1 2734,6 87,2 260,0 0,0 0,0 0,0 0

Sementering 1184,9 360,2 1169,5 14,7 0,6 0,0 358,4 1,6 0,1 0

Slop rensing 0,7 0,1 0,415 0,283 0,010 0,000 0,027 0,028 0,001 0,000

Totalt 12857,5 2136,9 9469,5 3040,0 88,0 260,0 1993,2 143,5 0,2 0,0

(14)

Tabell 4.4 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder (bare hovedbrønnen)

Bruksområde Forbruk

[tonn]

Forbruk stoff [tonn]

Grønn Gul Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul Y1 Gul Y2 Rød

BOP kjemikalier 6,2 6,2 5,7 0,4 0,1 0,0 5,7 0,4 0,10 0

Vaskekjemikalier 4,7 4,7 3,8 0,9 0,0 0,0 3,8 0,9 0,00 0

Gjengefett 0,38 0,04 0,01 0,37 0,00 0,00 0,00 0,04 0,00 0

Vannbasert borevæske 3545,6 1761,7 3257,5 288,2 0,0 0,0 1621,8 140,0 0,00 0

Oljebasert borevæske 3813,0 0,0 2357,8 1291,6 41,1 122,5 0,0 0,0 0,00 0

Sementering 1066,4 324,1 1052,6 13,3 0,6 0,0 322,6 1,5 0,06 0

Slop rensing 0,708 0,057 0,415 0,283 0,010 0,000 0,027 0,028 0,001 0,000

Totalt 8437,0 2096,8 6677,7 1595,0 41,8 122,5 1953,8 142,8 0,15 0,0

Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer 4.3.2

Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr.

installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.5 er registrert i databasen NEMS Chemicals.

Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.

• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.

• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.

• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.

Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.

Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Songa Trym, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer.

Det søkes om et forbruk på 12 000 liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere 25 000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene.

De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.

(15)

Tabell 4.5 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon

Funksjon Leverandør

Prosentandel miljøfarge

Estimert årlig forbruk (kg)

Estimert forbruk ved utskiftning av system (kg) Svart Rød Gul Grønn

HydraWay HVXA 15 Hydraulikkolje Statoil Fuel & Retail

Sverige AB 55,5 44,5 0 0 3000

HydraWay HVXA 22

Hydraulikkolje Statoil Fuel & Retail

Sverige AB 79,5 20,5 0 0 3000

HydraWay HVXA 32

Sverige AB 60,5 39,5 0 0 3000

HydraWay HVXA 46

Sverige AB 64 36 0 0 3000

Opsjon ved utskifting Hydraulikkolje/

væske 100 25000

Sum 12000 25000

Miljøvurdering av planlagt brukte kjemikalier 4.3.3

En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.

De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien gul Y1, som anses å ha akseptable miljøegenskaper.

Vannbasert borevæske:

Det er planlagt å bruke et produkt i gul miljøkategori i vannbasert borevæske: GLYDRIL MC (Y1). De resterende produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier.

Oljebasert borevæske:

Totalt fire gule kjemikalier er planlagt benyttet, hvorav ett i Y2-kategori (ONE-MUL NS) Det er planlagt å benytte tre kjemikalier i rød kategori (VG-Supreme, Ecotrol RD og One-Trol HT). Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av denne borevæsken.

Sementkjemikalier:

Det planlegges å bruke fem kjemikalier i gul kategori hvorav ett kjemikalier i gul Y2 kategori (B213). De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt.

Riggkjemikalier:

Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier hvorav to kjemikalier bestående av en mindre andel i Y2-kategori, WT-1099 (brukes ifm. sloprensing) og Stack Magic ECO-F v2 (BOP-væske).

(16)

4.4 Valg av borevæskesystemer

36” og 26’’ seksjonene vil bli boret før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og høyviskøse piller med retur til havbunnen. Etter installasjon av BOP er primærplan at 17 ½’’ seksjonen bores med vannbasert borevæske, Glydril. Borekakset separeres over shaker og slippes til sjø sammen med borevæskevedheng. Under boring av 12 ¼’’ og 8 ½" seksjonene vil det oljebaserte borevæskesystemet EMS 4400 bli brukt. Borekaks returneres til overflaten, samles opp og sendes til land for videre prosessering/deponering. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter. Oljebasert borevæske er vurdert som den beste tekniske og

sikkerhetsmessige løsningen for 12 ¼’’ og 8 ½’’ seksjonene. Vurderingen er basert på erfaringer fra referansebrønner i området.

Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske i reservoarseksjonene:

• 12 ¼’’ og 8 ½” seksjonene i både hovedbrønnen og sidesteget er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoaret og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert

borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med

borestrengen. Oljebasert borevæske vil gi bedre forutsetninger for optimal datainnsamling.

Begrunnelse for bruk av produkter i rød kategori i det oljebaserte borevæskesystemet:

• VG-Supreme er en organoleire for oljebaserte væsker med stabil funksjonalitet over et bredt

temperaturområde. Leiren er nødvendig for å gi viskositet og gelestyrke for hullrensing i tillegg til å hindre utfelling av vektmateriale og formasjonspartikler(cuttings).

• Ecotrol RD og One-trol HT er filtertapsmateriale med stabile egenskaper over et bredt temperaturområde.

Filtertapsmateriale er viktig for å bygge en god, tynn filterkake som hindrer tap av borevæske til permeable formasjoner, (hydrostatisk kontroll under boring), og som samtidig reduserer faren for å gå fast med borestrengen under boring eller sette fast wire’en under logging.

(17)

4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier

Sementkjemikalier 4.5.1

Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.

For Sigrun East er det tatt høyde for primærjobbene 30" lederør, 20” overflaterør, 13 5/8" foringsrør og 9 5/8"

forlengelsesrør (både for hovedbrønn og sidesteg), skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter.

På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:

• Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum.

• Overflaterør: 150 % av teoretisk ringromsvolum

• Forlengelsesrør og tilbakepluggingsvolum: 20-50% av teoretisk volum

• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og spacer til sjø etter primærplan med vannbasert boring. Oljespacer vil bli sendt til land som slop.

En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man:

• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum.

• Overflaterør: 30 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull.

• Tilbakeplugging av brønnen

I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.

Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av

totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.

Beredskapskjemikalier 4.5.2

Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå.

En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B tabell B-1

(18)

Riggkjemikalier 4.5.3

Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3.

Vaskekjemikalier

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere

fullstendig i vannmassene.

En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4.

Gjengefett

Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske.

En oversikt over gjengefett er gitt i Vedlegg A tabell A-5.

BOP-væske

BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil).

BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).

En oversikt over BOP-væsker er gitt i Vedlegg A tabell A-6 Slopkjemikalier

Songa Trym har installert et sloprenseanlegg som benytter tre kjemikalier for å optimalisere renseprosessen.

Kjemikaliene som vil bli benyttet er to flokkuleringskjemikalier og en emulsjonsbryter. Det er forventet at en mindre andel av kjemikaliene vil følge vannfasen til sjø, men det søkes konservativt om tillatelse til å slippe disse

kjemikaliene til sjø i sin helhet.

En oversikt over slopkjemikaliene er gitt i Vedlegg A tabell A-7

Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner 4.5.4

Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.

(19)

Drenasje- og oljeholdig vann 4.5.5

Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Da vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.

4.6 Utslipp av borekaks

Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 15/3-10 Sigrun East er vist i kapittel 3.3.

(20)

5 Planlagte utslipp til luft

5.1 Utslipp ved kraftgenerering

Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering.

Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Songa Trym er estimert til 12 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på maksimalt 85 døgn dersom sidesteget blir boret. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 5.1. Norsk Olje & Gass sin standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene.

Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen

Dieseldrevne motorer

Diesel CO2 CO2 CO CO NOx NOx SOx SOx nmVOC nmVOC

Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]

Sum per døgn 12 3,17 38 0,007 0,08 0,07 0,84 0,0028 0,03 0,005 0,06

Totalt for 85 døgn 1020 3233 7,14 71,40 2,86 5,10

(21)

6 Avfallshåndtering

Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en

installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem.

Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning.

Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et

miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.

Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.

Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre avfallskontraktører. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.

Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.

6.1 Håndtering av borekaks

Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land.

6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.

(22)

7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp

For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen.

Riggen skal ha:

• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø

• Tankkapasitet for oljeholdig vann

• Liquid additive system (LAS) for automatisk dosering av sementkjemikalier

• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier

• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem

• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør

• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø

(23)

8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp

8.1 Innledning

En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK’er) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass (tidligere OLF) sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [1].

Miljørisikoanalysen kartlegger risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen og sammenholder risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier.

Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens § 73 og

styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering.

Statoil har i forkant av den planlagte boreoperasjonen på letebrønn 15/3-10 Sigrun East gjennomført en miljørisikoanalyse, ved hjelp av miljørisikoverktøyet OPERAto (Operational Risk Analysis Tool), og en beredskapsanalyse har blitt utarbeidet [2].

Etter at Miljørisiko- og beredskapsanalysen var ferdigstilt ble utblåsningsratene for Sigrun East oppdatert. Endringen i utblåsningsrater skyldes en brønnspesifikk justering av PVT-data (Pressure, Volume, Temperature). Endringen førte til noe høyere utblåsningsrater, som vist i tabell 8.1 under.

Tabell 8.1: Oppdaterte utblåsningsrater for 15/3-10 Sigrun East.

Probability top/ sub

Rate (Sm3/d)

Probability distribution - duration Scenario probability

2 5 14 35 56

Topside 0.25

4600

0.66 0.14 0.09 0.03 0.07

0.2

8900 0.4

11700 0.4

Average:

9200

Subsea 0.75

4600

0.49 0.16 0.14 0.06 0.15

0.2

8900 0.4

11700 0.4

Average:

9200

(24)

Endringen i utblåsningsrater vil ikke påvirke resultatene fra miljørisikoanalysen da utblåsningsratene fortsatt er lavere enn de utblåsningsratene som er lagt til grunn i referanseanalysen. Endringen fører til en økt vektet rate fra 9000 til 9200 sm3/d, denne endringen fører ikke til økt systembehov.

8.2 Miljørisiko for Sigrun East

OPERAto-verktøyet som er benyttet i miljørisikoanalysen for Sigrun East er opprinnelig utviklet for Volve-feltet. Oljetypen som er lagt til grunn i verktøyet er Volve-olje. For Sigrun East er det forventet en oljetype tilsvarende Glitne-oljen. Det er vurdert at det er en konservativ tilnærming å benytte Volve-oljen ved beregning av miljørisiko for Sigrun East. Rater og varigheter lagt til grunn i analyseverktøyet er også konservative anslag ift. beregnede rater og varigheter for Sigrun East.

Hovedbrønnen er vurdert dimensjonerende ift. miljørisiko, og eventuelle sidesteg vil være dekket under miljørisikoen for hovedbrønnen.

Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 15/3-10 Sigrun East er, for alle utvalgte VØKer, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) i alle fire sesonger. Det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 15/3-10 Sigrun East er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året. For flere detaljer vises det til miljørisiko- og beredskapsanalysen for brønnen [2].

8.3 Beredskap

Det er satt krav til 7 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. For barriere 3 og 4 stilles det krav til en kapasitet tilsvarende 2 Kystsystemer og 3 Fjordsystemer med responstid på 17 døgn. For barriere 5 settes det ingen spesifikke krav, ressurser mobiliseres ved behov.

Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA.

Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 15/3-10 Sigrun East er oppsummert i Tabell 8.2.

For flere detaljer vises det til miljørisiko- og beredskapsanalysen for brønnen [2].

(25)

Tabell 8.2 Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 15/3-10 Sigrun East.

(26)

9 Konklusjon

Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.

(27)

10 Referanser

[1]: Norsk Olje & Gass: ”Veileder for miljørettet beredskapsanalyser”.

[2]: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/3-10 Sigrun East.

(28)

Vedlegg A

Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier

Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene.

Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier.

Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske

Handelsnavn Funksjon Miljø-

klassifisering

Forbruk per kjemikalie

[tonn]

Utslipp per kjemikalie

[tonn]

% av stoff Forbruk

[tonn]

Grønn gul Grønn gul Grønn gul

SODA ASH Alkalinty control agent Grønn 9,0 5,3 100 0 9,0 0,0 5,3 0,0

BENTONITE OCMA Viscosifier Grønn 186,0 186,0 100 0 186,0 0,0 186,0 0,0

BARITE Weighting material Grønn 2238,0 1015,5 100 0 2238,0 0,0 1015,5 0,0

POTASSIUM CHLORIDE Clay inhibition Grønn 713,3 346,5 100 0 713,3 0,0 346,5 0,0

POLYPAC ELV Fluid Loss agent Grønn 57,1 27,7 100 0 57,1 0,0 27,7 0,0

DUO-TEC NS Viscosifier Grønn 26,2 12,7 100 0 26,2 0,0 12,7 0,0

GLYDRIL MC Clay inhibition Gul 288,2 140,0 0 100 0,0 288,2 0,0 140,0

CMC EHV Viscosifier Grønn 15,0 15,0 100 0 15,0 0,0 15,0 0,0

SODIUM BICARBONATE Cement Contamination Grønn 8,0 8,0 100 0 8,0 0,0 8,0 0,0

CITRIC ACID Cement Contamination Grønn 5,0 5,0 100 0 5,0 0,0 5,0 0,0

(29)

Tabell A-2a Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske i hovedbrønn og sidesteg

klassifisering

[tonn]

deponering kjemikalie

[tonn]

Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød

SIPDRILL 2.0 Base oil Gul 2652,78 681,72 0 100 0 0,0 2652,8 0,0

VG-SUPREME Viscosifier Rød 104,4 26,4 0 0 100 0,0 0,0 104,4

ONE-MUL NS Emulsifier Gul 122,67 31,02 0 100 0 0,0 122,7 0,0

LIME Alkalinity Grønn 130,5 33 100 0 0 130,5 0,0 0,0

ECOTROL RD Fluid Loss agent Rød 78,3 19,8 1 0 99 1,0 0,0 77,3

ONE-TROL HT Fluid Loss agent Rød 78,3 19,8 0 0 100 0,0 0,0 78,3

CACL2 Salinity Grønn 783 198 100 0 0 783,0 0,0 0,0

BARITE Weighting material Grønn 4113 954 100 0 0 4113,0 0,0 0,0

SAFE-SOLV 148 Solvent Gul 40 40 0 100 0 0,0 40,0 0,0

SAFE-SURF Y Surfactant Gul 8 8 20 80 0 1,6 6,4 0,0

Sum 8111,0 2011,7 5029 2822 260,0

Tabell A-2b Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske i bare hovedbrønnen

klassifisering

[tonn]

deponering kjemikalie

[tonn]

Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød

SIPDRILL 2.0 Base oil Gul 1251,72 324,9 0 100 0 0,0 1251,7 0,0

VG-SUPREME Viscosifier Rød 49,2 12,6 0 0 100 0,0 0,0 49,2

ONE-MUL NS Emulsifier Gul 57,81 14,805 0 100 0 0,0 57,8 0,0

LIME Alkalinity Grønn 61,5 15,75 100 0 0 61,5 0,0 0,0

ECOTROL RD Fluid Loss agent Rød 36,9 9,45 1 0 99 0,5 0,0 36,4

ONE-TROL HT Fluid Loss agent Rød 36,9 9,45 0 0 100 0,0 0,0 36,9

CACL2 Salinity Grønn 369 94,5 100 0 0 369,0 0,0 0,0

BARITE Weighting material Grønn 1926 459 100 0 0 1926,0 0,0 0,0

SAFE-SOLV 148 Solvent Gul 20 20 0 100 0 0,0 20,0 0,0

SAFE-SURF Y Surfactant Gul 4 4 20 80 0 0,8 3,2 0,0

Sum 3813 964 2358 1333 122,5

(30)

Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier

klassifisering

Forbruk kjemikaliet

(tonn)

Utslipp kjemikaliet

(tonn)

% av stoff Forbruk stoff

(tonn)

Utslipp stoff (tonn)

Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul

B018 Anti-settling Grønn 31,13 8,00 100,00 0,00 31,13 0,00 8,00 0,00

B165 Dispersant Grønn 2,99 0,30 100,00 0,00 2,99 0,00 0,30 0,00

B174 Spacer Grønn 0,49 0,05 100,00 0,00 0,49 0,00 0,05 0,00

B213 Dispersant Gul 2,11 0,21 69,57 30,43 1,47 0,64 0,15 0,06

B411 Anti foam Gul 1,12 0,28 0,00 100,00 0,00 1,12 0,00 0,28

D031 Barite Grønn 107,16 21,40 100,00 0,00 107,16 0,00 21,40 0,00

D075 extender Grønn 12,62 6,67 100,00 0,00 12,62 0,00 6,67 0,00

D077 Accelrator Grønn 7,91 1,89 100,00 0,00 7,91 0,00 1,89 0,00

D081 Retarder (Low-Mid Temp) Grønn 4,15 1,18 100,00 0,00 4,15 0,00 1,18 0,00

D168 Fluid Loss Gul 8,33 0,83 80,58 19,42 6,71 1,62 0,67 0,16

D956 Silica Cement Grønn 252,00 35,10 100,00 0,00 252,00 0,00 35,10 0,00

D907 G-cement Grønn 682,50 243,00 100,00 0,00 682,50 0,00 243,00 0,00

B323 surfactant for OBM Gul 6,14 0,61 6,75 93,25 0,41 5,72 0,04 0,57

U066 Mutual Solvent for OBM Gul 6,28 0,63 0,00 100,00 0,00 6,28 0,00 0,63

B2300 Special Deepwater blend Grønn 60,00 40,00 100,00 0,00 60,00 0,00 40,00 0,00

Total 1184,92 360,15 1184,28 15,37 358,45 1,70

(31)

Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av vaskekjemikalier

klassifisering

[tonn]

% av stoff Forbruk stoff [tonn]

Microsit Polar Vaskemiddel Gul 6,4 6,4 81,2 18,8 5,18 1,20 5,18 1,20

Sum 6,4 6,4 - - 5,2 1,2 5,2 1,2

Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av gjengefett

klassifisering

[tonn]

Grønn gul Grønn gul Grønn gul

Jet-Lube® NCS-30ECF Gjengefett (Borestreng) Gul 0,41 0,04 1,1 98,9 0,005 0,407 0,000 0,041

Jet-Lube® Seal-guard™ ECF Gjengefett (Foringsrør) Gul 0,08 0,01 2,4 97,6 0,002 0,075 0,0002 0,008

Sum 0,49 0,05 - - 0,007 0,482 0,001 0,048

Tabell A-6 Totalt forbruk og utslipp av BOP-kjemikalier

klassifisering

[tonn]

Stack Magic ECO-F v2 Hydraulikkvæske Gul 3,0 3,0 76,10 23,91 2,26 0,71 2,26 0,71

MEG Antifrysemiddel Grønn 5,5 5,5 100,00 0,00 5,53 0,00 5,53 0,00

Sum 8,5 8,5 - - 7,8 0,7 7,8 0,7

(32)

Tabell A-7 Totalt forbruk og utslipp av slopkjemikalier

klassifisering

Forbruk kjemikalie

[tonn]

Utslipp kjemikalie

[tonn]

Utslipp til sjø [tonn]

TC Surf Emulsjonsbryter Gul 0,283 0,028 0,000 100,000 0,000 0,283 0,000 0,028

Wigoflock AFF Flokkuleringsmiddel Grønn 0,283 0,014 100,000 0,000 0,283 0,000 0,014 0,000

WT-1099 Vannbehandlings- kjemikalie Gul 0,142 0,014 92,857 7,143 0,132 0,010 0,013 0,001

Sum ^0,708 ^0,057 ^0,415 ^0,293 ^0,027 ^0,029

(33)

Vedlegg B

Beredskapskjemikalier

Tabell B-1 Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk ved operasjon på 15/3-10 Sigrun East

Handelsnavn Funksjon Miljø- klassifisering % av stoff

Konsentrasjon

Grønn Gul

NOBUG Micro biocide Gul 0 100 2-50 ltr/m³

NULLFOAM Defoamer Gul 0 100 0.1-1 ltr/m³

OPTISEAL II Lost Circulation Material Grønn 100 0 0-200 kg/m³

RHEOCHEK Thinner Grønn 100 0 2-20 kg/m³

SAFE SCAV HSN Hydrogen sulhide scavanger Gul 36 64 10-20 kg/m³

STAR-LUBE Lubricant Gul 69,15 30,85 1-3 % vol

SODIUM BICARBONATE Cement Contamination Grønn 100 0,00 As needed

CITRIC ACID Cement Contamination Grønn 100 0 As needed

CMC EHV Viscosifier Grønn 100 0 8-16 kg/m³

G-SEAL Lost Circulation Grønn 100 0 As needed

SAFE CARB Lost Circulation Grønn 100 0 As needed

IRONITE SPOUNGE H2S scavenger Grønn 100 0 0 - 5 kg/m³

LIME Alkalinity for H2S treatment Grønn 100 0 0-20 kg/m³

ULTRALUBE II Lubricant Gul 0 100 2-3 vol %

SAFE SOLVE 148 Solvent Gul 0 100 As needed

SAFE SURF Y Surfactant Gul 20 80 As needed