30/6-31 S Helleneset

(1)

Side 1 av 32

Gradering: Open Status: Final www.equinor.com

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av

letebrønn

30/6-31 S Helleneset

AU-TPD DW ED-00363

(2)

Security Classification: Open - Status: Final Page 2 of 32

Tittel:

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring av letebrønn 30/6-31 S Helleneset

Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

AU-TPD DW ED-00363

Gradering: Distribusjon:

Open

Utløpsdato: Status

Final

Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:

17.09.19 00

Forfatter(e)/Kilde(r):

Kristin Müller Thomassen, Mathias Tangen, Eva Helle Simmenes Omhandler (fagområde/emneord):

Søknaden omhandler: forbruk og utslipp av kjemikalier, forbrenning av diesel og utslipp til luft og generert avfall for letebrønn 30/6-31 S Helleneset.

Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

Ansvarlig for utarbeidelse (organisasjonsenhet):

Ansvarlig for utarbeidelse

(navn): Dato/Signatur:

DPN SSU SUS ECSN, Miljøkoordinator

Kristin Müller Thomassen

Teknisk ansvarlig

(organisasjonsenhet): Teknisk ansvarlig (navn): Dato/Signatur:

TPD D&W IED PLAN,

Leder Bore- og Brønnplanlegging

Joar Grimsrud

Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:

DPN SSU SUS ECSN, Leder SSU Bjørn Sigve Espeland

Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:

EXP EE WPE, Brønnprosjektleder Martin Stalsberg

Verifisert (organisasjonsenhet): Verifisert (navn): Dato/Signatur:

TPD D&W IED NUK WH,

Boreoperasjonsleder Leif Magne Sjøholt

Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur:

TPD D&W IED NUK, Leder Boring & Brønn

Thomas Bakke

(3)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring av letebrønn 30/6-31 S Helleneset

Dok. nr: AU-TPD DW ED-00363

Trer i kraft: 17.09.19 Rev. nr. 00

Innhold

1 Innledning ... 6

2 Ramme for aktiviteten ... 7

3 Beliggenhet, lisensforhold og målsetting ... 7

3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 7

3.2 Målsetting for boreaktiviteten ... 8

4 Boring og brønndesign for letebrønn 30/6-31 S Helleneset ... 8

5 Omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier ... 11

5.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 11

5.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 11

5.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 11

5.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne, røde og svarte kjemikalier fordelt på bruksområder for Helleneset ... 12

5.3.2 Planlagt brukte kjemikalier for brønnen ... 12

5.3.3 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer ... 14

5.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk ... 15

5.5 Sementkjemikalier for Helleneset... 15

5.6 Beredskapskjemikalier for Helleneset ... 16

5.7 Riggkjemikalier, tørrbulk og oljeholdig vann for West Hercules ... 16

5.7.1 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner ... 16

5.7.2 Drenasje- og oljeholdig vann ... 16

5.8 Utslipp av borekaks ... 17

6 Planlagte utslipp til luft ... 17

6.1 Utslipp ved kraftgenerering ved boring av Helleneset ... 17

7 Avfallshåndtering... 18

7.1 Håndtering av borekaks ... 18

7.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 18

8 Risikoreduserende faktorer ... 18

8.1 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på West Hercules... 18

8.2 Ytterligere risikoreduserende faktorer... 18

9 Miljørisiko- og beredskapsanalyse ... 19

9.1 Miljørisikoanalyse ... 19

9.1.1 Utblåsningsrater og varigheter ... 20

9.1.2 Oppsummering av resultater fra miljørisikoanalysen ... 20

9.2 Overlappsanalyse og risikovurdering for viktige fiskebestander i området (tobis) ... 23

9.2.1 Overlappsanalyse ... 23

9.2.2 Vikingbanken SVO ... 23

9.3 Beredskapsanalyse ... 26

9.3.1 Oljetype og egenskaper ... 27

9.3.2 Strandingdsstatistikk ... 27

(4)

9.4 Konklusjon beredskapsanalyse ... 29

10 Konklusjon ... 29

11 Referanser ... 30

Vedlegg A ... 31

Figurer

Figur 3-1: Beliggenhet i forhold til norskekysten og nærliggende felt ... 7

Figur 4-1: Primærløsning brønnskisse for 30/6-31 S Helleneset – antar her at grunn gass ikke påtreffes ... 9

Figur 9-1: Høyeste miljørisiko gjennom året for alle VØK-er for letebrønn 30/6-31 S Helleneset uavhengig av skadekategori.. ... 21

Figur 9-2: Høyeste miljørisiko i de fire miljøskadekategoriene gjennom året for alle VØKer for 30/6-31 S Helleneset. .... 22

Figur 9-3: Skjematisk oversikt markert i oransje over atferd av tobis gjennom året (7) (10). ... 24

Figur 9-4: Vikingbanken SVO-område og lokasjonen til Helleneset og tidligere letebrønner det er utført enge vurderinger av effekter på tobis. ... 25

Figur 9-5: Tidsvinduer for mekanisk oppsamling (øverst), kjemisk dispergering (midten) og eksplosjonsfare (nederst) for referanseoljen Oseberg A 1993 IKU ved ulike vindstyrker ved sommer- og vinterforhold ... 27

Tabeller

Tabell 3-1: Rettighetshavere for Helleneset ... 7

Tabell 4-1: Oversikt over brønnseksjoner, borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks ... 10

Tabell 5-1: Samlet omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Helleneset ... 12

Tabell 5-2: Letebrønn 30/6-31 S Helleneset med estimert forbruk og utslipp av stoff i grønn, gul, rød og svart ………miljøklassifisering fordelt på bruksområder ... 12

Tabell 5-3: Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon ... 14

Tabell 6-1: Estimert utslipp til luft per døgn og totalt for den planlagte operasjonen ... 17

Tabell 6-2: Diffuse utslipp til luft av CH4 og mnVOC for den planlagte operasjonen ... 17

(5)

Tabell 9-1: Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko ... 19

Tabell 9-3: Utblåsningsrater og – varighet med tilhørende sannsynligheter for Helleneset ... 20

Tabell 9-4: Andelen gyteareal for ulike fiskebestander som overlapper med influensområdet til olje i vannkolonnen gitt en ………utblåsning fra letebrønn 30/6-31 S, Helleneset. Gyteperioden er markert i grått. ... 24

Tabell 9-5 : Beregnet overlapp av THC-konsentrasjoner over 100 ppb og Vikingbanken gitt en utblåsning fra letebrønn ……….30/6-31 S, Helleneset. Andelen overlapp er oppgitt som prosent og antall ruter i parentes for tre ulike ……….persentiler (50, 95 og 100). ... 26

Tabell 9-6: Strandingsstatistikk for eksempelområder for oljevern med strandingssannsynlighet større enn 5% og drivtid ……….kortere enn 20 dager for en utblåsning ved letebrønn 30/6-31 S Helleneset ... 28

Tabell 9-7: Strandingsstatistikk for all oljeberørt kyst, for en utblåsning, beregnet fra de stokastiske oljedriftsimuleringene ……….for letebrønn 30/6-31 S, Helleneset. ... 28

Tabell 9-8: Oppsummering av krav til beredskap for Helleneset ... 29

Tabell A-1: Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske for Helleneset ... 31

Tabell A-2: Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i oljebasert borevæske for Helleneset ... 31

Tabell A-3: Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier for Helleneset ... 32

Tabell A-4: Totalt forbruk og utslipp av riggkjemikalier for Helleneset ... 32

(6)

1 Innledning

I henhold til Forurensningsloven § 11 og Styringsforskriften § 25 og 26 søker Equinor med dette om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og permanent plugging av letebrønn 30/6-31 S Helleneset. Brønnen er lokalisert i produksjonslisens PL053.

Brønnen er lokalisert på Hordaplattformen, rundt 7,3 km sørøst for Oseberg C og 6,9 km sørvest for Oseberg B.

Avstand til land er omtrent 105 km. Vanndyp på lokasjon er 107 m MSL. Forventet oppstart for boring av Helleneset er Q1 2020, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Hercules. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna på lokasjon. Korteste avstand til Vikingbanken SVO (Særlig verdifulle og sårbare områder) er 8,5 km.

Primært formål med letebrønn 30/6-31 S Helleneset prospektet er å påvise hydrokarboner i sandsteins-sekvenser av midtre Jura alder.

Brønn NO 30/6-31 S Helleneset er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene (42" og 17 ½"-seksjonene) og oljebasert borevæske i de påfølgende seksjonene. Det er også planlagt å bore et 9 7/8"

pilothull på grunn av mulig tilstedeværelse av grunn gass. Brønnen skal permanent plugges etter boring.

Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse, utført av Acona. Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 30/6-31 S Helleneset ligger for alle VØK-grupper innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier (se figur under for månedlig miljørisiko – som andel av akseptkriteriet). Miljøkonsekvensene fra en utblåsning er hovedsakelig knyttet til pelagisk sjøfugl, som har høyest miljørisiko i de alvorligste skadekategoriene gjennom hele året. Høyeste beregnede miljørisiko er 45% av akseptkriteriet i kategori Alvorlig for lomvi i februar.

Brønnlokasjonen ligger utenfor definerte tobisområder, men grunnet nærhet til Vikingbanken er det gjort en egen risikovurdering for dette. I tillegg er det gjort en overlappsanalyse for viktige fiskebestander i området.

Det er satt krav til 5 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system, og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. For barriere 3 og 4 stilles det krav om kapasitet tilsvarende 6 kystsystemer med responstid på 6,2 døgn for første system. For barriere 5 stilles det krav om mobilisering av inntil 10 strandrenselag.

Mer informasjon vedrørende miljørisiko- og beredskapsanalysen finnes i kapittel 9.

Equinor vurderer at miljørisikoen for boring av letebrønn 30/6-31 S Helleneset er akseptabel, og at den planlagte beredskapen for boring av Helleneset er tilstrekkelig.

(7)

2 Ramme for aktiviteten

Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og

sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.

Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.

3 Beliggenhet, lisensforhold og målsetting

3.1 Beliggenhet og lisensforhold

Letebrønn 30/6-31 S Helleneset (heretter kalt Helleneset) er planlagt i posisjon 60° 33’ 12.826’’ N og 002° 52’

12.195’’ E (ED50, UTM 31N, P23031_T1613). Brønnen er lokalisert på Hordaplattformen, rundt 7,3 km sørøst for Oseberg C og 6,9 km sørvest for Oseberg B. Avstand til land er 105 km. Et områdekart med avstander til

nærliggende felt/installasjoner for den planlagte brønnen er vist i Figur 3-1. Vanndypet på brønnlokasjon er 107 m MSL. Brønnlokasjonen befinner seg i produksjonslisens PL053. Tabell 3-1 nedenfor viser rettighetshavere og lisensandeler.

Tabell 3-1: Rettighetshavere for PL053/PL053C

Selskap Prosentandel

Equinor ASA 49.3%

Petoro 33.6%

Total 14.7%

ConocoPhillips 2.4%

Figur 3-1: Beliggenhet i forhold til norskekysten og nærliggende felt

(8)

3.2 Målsetting for boreaktiviteten

Primært formål med letebrønn Helleneset prospektet er å påvise hydrokarboner i sandsteins-sekvenser av midtre Jura alder.

4 Boring og brønndesign for letebrønn 30/6-31 S Helleneset

Brønn Helleneset er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene (42" og 17 ½"-seksjonene) og oljebasert borevæske i 12 ¼" og 8 ½" -seksjonene.

Det er planlagt å bore et 9 7/8" pilothull på grunn av mulig tilstedeværelse av grunn gass. Dersom grunn gass påtreffes må det planlagte brønndesignet endres ved å introdusere en 26"-seksjon med installasjon av 20"

overflaterør ned til topp grunn gass-sone. Se seksjonsvis beskrivelse nedenfor.

Brønnen skal permanent plugges etter boring. Det er ingen opsjon for boring av sidesteg.

En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert og oljebasert borevæske er gitt i Vedlegg A, henholdsvis Tabell A-1 og Tabell A-2. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på brønndesign beskrevet under som bidrar til ‘’worst case’’ forbruk og utslipp.

Alle dyp er målt fra boredekksnivå (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL brukt i denne søknaden er satt til 31 m. Vanndypet på lokasjonen er omtrent 107 m MSL.

Pilothull

Det planlegges å bore et 9 7/8" pilothull for å fastslå om det er grunn gass tilstede og for å optimalisere endelig brønndesign. Det er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller.

42”- og 17 1/2’’-brønnseksjonene

De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet.

Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 36” lederør og 20" x 13 3/8" foringsrør («slim design») blir kjørt og sementert over hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen ettersom stigerør ikke er installert.

Dersom grunn gass påvises i pilothullet vil følgende endringer skje i det planlagte brønndesignet:

• Et 26" hull vil bli boret med sjøvann ned til toppen av grunn gass-sonen etter at 36" lederør er sementert.

For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet under boring. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 20" foringsrør blir kjørt og sementert over hele sin lengde.

• Etter at stigerøret er installert vil et 17 ½" hull bli boret med vektet vannbasert veske ned til samme dyp som planlagt i originalt design. Et 13 3/8" foringsrør vil bli installert og sementert til 200 m over settedyp.

Resten av brønndesignet med tilhørende utslipp forventes ikke å bli påvirket av påvist grunn gass-sone.

En sugeanker med preinstallert lederør (Cap-X) er under evaluering for bruk på denne brønnen. Hvis det brukes, blir det ikke boret en 42 '' hullseksjon.

(9)

12 ¼"-brønnseksjonen

Et oljebasert borevæskesystem er planlagt i denne seksjonen. Borekaks returneres til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sendt til land for behandling. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. For 12 ¼" -seksjonen kjøres 9 5/8"-forlengelsesrør. 9 5/8"-forlengelsesrør planlegges sementert tilbake til omtrent 200 meter over settedyp.

8 ½"-brønnseksjonen

Et oljebasert borevæskesystem er planlagt i denne seksjonen. Seksjonen vil bli boret ned til endelig dyp for brønnen. Borekaks returneres til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sendt til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program før det vil bli foretatt permanent tilbakeplugging.

Brønnskisse for planlagt brønndesign er vist i Figur 4-1. Brønnskisse for brønndesign hvis grunn gass påtreffes er vist i Figur 4-2. En oversikt over brønnseksjoner, borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks er vist i Tabell 4-1.

Figur 4-1: Primærløsning brønnskisse for 30/6-31 S Helleneset – antar her at grunn gass ikke påtreffes

(10)

Figur 4-2: Brønnskisse for 30/6-31 S Helleneset hvis grunn gass påtreffes

Tabell 4-1: Oversikt over brønnseksjoner, borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks – antar her at grunn gass er påtruffet («worst case»)

Hullseksjon (")

Dybde m (MD)

Seksjons-

lengde Type

Utslipp av bore-væske til

sjø

Kaks generert

Kakshåndtering

(fra-til) [m] [m³] [m³] [tonn]

9 7/8* 138-1125 987 WB Spud 173 49 147 Utslipp til sjø

42 138-198 60 WB Spud 247 54 162 Utslipp til sjø

26** 198-900 702 WB Spud 1114 240 720 Utslipp til sjø

17,5 900-1105 205 WB

KCl/Glycol 198 32 96 Utslipp til sjø

12,25 1105-2661 1556 OBM 0 118 354 Sendes til land

8,5 2661-2896 235 OBM 0 9 27 Sendes til land

Totalt 1732 502 1506

*Pilothull

**Dersom grunn gass. Denne seksjonen utgår, og bores som del av 17 ½’’-seksjon dersom det ikke påvises grunn gass.

(11)

5 Omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier

5.1 Valg og evaluering av kjemikalier

Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet NEMS Chemicals.

Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon.

Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS- egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres det opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Equinor vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.

5.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp

Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med

virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Borekontraktør og Equinor sine leverandører leverer miljøregnskap til Equinor. Måling og rapportering utføres i henhold til gjeldende måleprogram for den enkelte leverandør.

5.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier

I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av gule og grønne kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier, sporstoff og kjemikalier i lukket system.

Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av Helleneset. ‘’Worst case’’ doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på West Hercules.

Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av:

• Bore- og brønnkjemikalier

• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler

• Sporstoff

• Utboret kaks

• Drenasjevann og annet oljeholdig vann

• Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Tabell 5-1 viser totalt omsøkte forbruksmengder av svarte og røde kjemikalier, samt forbruks- og utslippsmengder av grønne og gule kjemikalier ved boring av brønnen.

(12)

Tabell 5-1: Samlet omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Helleneset

Kjemikalietype Omsøkt forbruk

[tonn]

Omsøkt utslipp til sjø [tonn]

Total mengde grønt stoff 2875 838

Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 350 18

Total mengde gult Y2 stoff 36 2

Total mengde rødt stoff 27 0

Total mengde svart stoff ¹⁰ ⁰

*Størstedelen av rødt og svart kjemikalieforbruk er relatert til mulig utskiftning av et større hydraulikkvolum.

5.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne, røde og svarte kjemikalier fordelt på bruksområder for Helleneset

Tabell 5-2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i grønn og gul miljøkategori, samt forbruk av svart og rød miljøkategori fordelt på bruksområde.

Tabell 5-2: Letebrønn 30/6-31 S Helleneset med estimert forbruk og utslipp av stoff i grønn, gul, rød og svart miljøklassifisering fordelt på bruksområder

Bruksområde/tillatelseskategori

Forbruk stoff i grønn kategori (kg)

Utslipp stoff i grønn kategori (kg)

Forbruk stoff i gul kategori (kg)

Utslipp stoff i gul kategori (kg)

Forbruk stoff i rød kategori (kg)

Utslipp stoff i rød kategori (kg)

Forbruk stoff i sort kategori (kg) 104 og

100 101 102 103 104 og

100 101 102 103

Anslått i VBM 679387 589531 14900 0 0 0 11026 0 0 0 0 0 0

Anslått i OBM 341614 0 314056 4547 23333 0 0 0 0 0 3900 0 0

Anslått i sementkjemikalier 1832812 230482 12496 3104 11912 0 4667 1354 1461 0 0 0 0

Anslått i riggkjemikalier 18378 18378 662 101 858 0 662 101 858 0 0 0 0

Kjemikalier i lukket system 2377 0 81 0 0 0 0 0 0 0 22919 0 9624

Sum kjemikalier 2874567 838391 342195 7752 36103 0 16355 1454 2319 0 26819 0 9624

Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er gitt i kapittel 5.3.3.

5.3.2 Planlagt brukte kjemikalier for brønnen

En stor andel av kjemikalier som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (Chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller

uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikalier med grønn miljøklassifisering er valgt på grunnlag av at de regnes som de mest miljøvennlige produktene. En beskrivelse av kjemikalier samt begrunnelse for bruk av kjemikalier med rød og gul Y2-miljøklassifisering er gitt under. Det er for alle beregninger av forbruks- og utslippsmengder benyttet en sikkerhetsfaktor på 50%.

(13)

Vannbasert borevæske:

Produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier der de eneste gule produktet er Glydril MC. Dette fungerer som et formasjonsstabilliserende middel.

Oljebasert borevæske:

Det er planlagt bruk av 7 gule stoffer, hvorav 2 stoffer er i gul Y2-klasse. Dette er One-Mul NS og Truvis. Disse behøves for filtertapkontroll og hjelper med stabilisering av borevæsken. Det også planlagt å benytte ett rødt kjemikalie i borevæsken – Versatrol. Dette kjemikalet er viktig for å hindre tap av borevæske under boringen. Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av oljebasert borevæske.

De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier eller produkter i gule kategorier 100, 101 eller 104. Ingen kjemikalier i svart kategori er planlagt brukt.

Sementkjemikalier:

Det planlegges å brukes seks kjemikalier i gul kategori. B213 og D193 er eneste produkter i gul Y2-klasse. B213 er et dispergeringsmiddel som er nødvendig for å få de rette blandingsegenskapene i sementen. I motsetning til B165 påvirker ikke B213 tykningstiden til sementen. Dette er en helt nødvendig egenskap på lave temperaturer, ettersom B165 kan føre til at sementen bruker uakseptabelt lang tid på å sette seg opp.

D193 er et tilsetningsstoff som brukes for å redusere væsketapsraten ved å forbedre egenskapene til filterkaken.

Stoffet er laget for bruk ved lave til moderate temperaturer, mens D168 er laget for moderate til høye temperaturer.

Det ene tilsetningsstoffet kan dermed ikke erstatte den andre i sin helhet. Det finnes for øyeblikket ingen kjemikalier med bedre miljømessige egenskaper som kan erstatte egenskapene til B213 og D193, og bruken av disse ansees som nødvendig for å gjennomføre operasjonen på en sikker måte.

De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier eller produkter i gule kategorier 100, 101 eller 104. Ingen sementkjemikalier i rød eller svart kategori er planlagt brukt.

Riggkjemikalier:

Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Det planlegges kun å benytte gule og grønne

riggkjemikalier. Stack Magic ECO-F v2 og Erifon Stack Glykol som brukes på BOP har en tilsetning i gul Y2 klasse.

Miljøvurdering for disse to er beskrevet under.

Stack Magic Eco-F v2 og Erifon Stack Glykol inneholder hovedsakelig vann og glykol, men har en del additiver av tekniske hensyn. Et hjelpestoff er ikke bionedbrytbart og dermed i klasse Y2. Utvikling- og

godkjenningsprosedyrene for hydraulikkvæsker til bruk i BOP er omfattende og behovet for additivene er nødvendige for å beskytte utstyr. Det er et substitusjonspress mot produktene, men det forventes heller ingen snarlig løsning som tilfredsstiller både tekniske og miljømessige krav. Stack Magic Eco-F v2 og Erifon Stack Glycol er nødvendig i henhold til tekniske krav til BOP på West Hercules, og er med på å sikre at den kan operere på en trygg og sikker måte.

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l.

Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Brukt vaskemiddel vil slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene. I brannskumanlegg på West Hercules brukes det fluorfrie brannskummet Re-Healing RF3, 3% fra Solberg Scandinavia AS.

(14)

5.3.3 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer

Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr.

installasjon. Equinor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 5-3 er registrert i databasen NEMS Chemicals.

Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.

• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.

• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.

• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.

Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.

Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk fra West Hercules, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer.

Det søkes om et forbruk på 35000 liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere 20 000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene.

De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.

Tabell 5-3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon.

Tabell 5-3: Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon

Handelsnavn Funksjon Miljøvu

rdering

Estimert årlig forbruk

(kg)

Utslipp (kg)

% andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori (kg)

Svartt Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Shell Tellus S2 V 46 Hydraulikkolje Svart 6000 0 10,55 89,4

5 0,00

0,00 633 5367 0 0 Shell Tellus S2 V 68 Hydraulikkolje Svart 3000 0 38,31 61,6

9 0,00

0,00 1149 1851 0 0

Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje Svart 3000 0 6,00 94,0

0 0,00

0,00 180 2820 0 0 Houghton-SAFE 273 CTF v2 Hydraulikkvæske Rød 3000 0 0,00 18,0

9 2,68

79,23 0 543 81

2377 Opsjon ved utskiftning* Hydraulikkolje/væske Svart 20000 0 38,31 61,6

9 0,00

0,00 7662 12338 0 0

Sum 35000 9624 22919 81 2377

*Det er søkt om tillatelse til forbruk av ny olje med tilsvarende eller lavere andel svart stoff sammenlignet med Shell Tellus S2 V68 som i dag brukes på riggen.

(15)

5.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk

Tabell A-1 og Tabell A-2 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier i henhold til planlagt boreprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.

42’’- og 17 1/2’’ -seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen.

Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt/polymer vil bli pumpet ved behov for å rense hullet. For å stabilisere reaktiv leire er planen å pumpe et vannbasert borevæskesystem med KCl før uttrekking av 17 1/2" -hullet.

Før boring av 12 ½" -seksjonen vil BOP og stigerør installeres. Ved boring av 12 ¼" og 8 ½" -seksjonen med oljebasert borevæske vil borekaks bli separert over shaker og sendt til land for behandling. 12 ¼’’ og 8 ½" - seksjonene er planlagt boret gjennom formasjoner som har problemer med utvasking og kan være ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med bore- og datainnsamlingsstreng.

5.5 Sementkjemikalier for Helleneset

Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.

For brønnen er det tatt høyde for 36" lederør, 20ʺ overflaterør, 13 3/8" foringsrør og 9 5/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging, inkludert tilbakeplugging av 9 7/8" pilothull.

I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen.

Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann.

På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:

• Tilbakeplugging av 9 7/8” pilothull: 50 % av teoretisk hullvolum

• 36” lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum

• 20ʺ overflaterør: 150 % av teoretisk ringromsvolum

• Forings- og avhengingsrør 50% av teoretisk ringromsvolum

• Tilbakepluggingsvolum: 50 % av teoretisk volum

• Tilbakeplugging av brønnen og forlengelsesrør vil generere oppvaskvolum og skillevæsker

En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man:

• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum

• Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull

Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.

(16)

5.6 Beredskapskjemikalier for Helleneset

Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved «normal» bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå. Fullstendig liste over beredskapskjemikalier kan fremlegges ved forespørsel.

5.7 Riggkjemikalier, tørrbulk og oljeholdig vann for West Hercules

Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 5.3. En oversikt over riggkjemikalier er gitt i Vedlegg A, tabell A-4.

Vaskekjemikalier

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l.

Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har som hensikt å øke løseligheten av olje i vann.

Utover dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene.

Gjengefett

Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut ifra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske.

BOP-væske

BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil).

BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).

5.7.1 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner

Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk, vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.

5.7.2 Drenasje- og oljeholdig vann

Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte ‘’skitne områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen.

(17)

Ved rensing via riggens sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.

5.8 Utslipp av borekaks

Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 30/6-31 S Helleneset inkludert sidesteg er vist i Tabell 4-1.

6 Planlagte utslipp til luft

6.1 Utslipp ved kraftgenerering ved boring av Helleneset

Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på West Hercules er estimert til 44 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på 38 døgn. Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Beregnet utslipp til luft ifm. kraftgenerering og boring er gitt i Tabell 6-1 og Tabell 6-2.

Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp til luft, med unntak av NOx-utslipp, hvor riggspesifikk faktor for West Hercules er benyttet.

Tabell 6-1: Estimert utslipp til luft per døgn og totalt for den planlagte operasjonen

Dieseldrevne motorer

Diesel CO2 NOx nmVOC SOx

Mengde forbrukt

NOROG

Faktor Utslipp Riggspesifikk

faktor Utslipp NOROG

Faktor Utslipp Utslipps-

faktor Utslipp

[tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]

Forbruk og utslipp per

døgn 44 3,17 139 0,05196 2 0,005 0,2 0,000999 0,044

Anslått for 38 døgn 1672 3,17 5300 - 87 - 8 - 1,670

Tabell 6-2: Diffuse utslipp til luft av CH4 og mnVOC for den planlagte operasjonen

Kilde

Utslippsfaktor Estimert utslipp

nmVOC

[tonn/brønn] CH4 [tonn/brønn] nmVOC [tonn] CH4 [tonn]

Utslipp fra boreoperasjoner

(tonn/brønn) 0,25 0,25 0,25 0,25

(18)

7 Avfallshåndtering

Alt næringsavfall og farlig avfall håndteres av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges godkjennes av Equinor. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger.

Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være en miljømessig sikker behandling, samt å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.

Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass’ anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.

Equinor arbeider kontinuerlig med å forbedre deklarering av avfall som foretas offshore. Fra og med 1. mai 2016 gikk Equinor over til elektronisk deklarering av farlig avfall.

7.1 Håndtering av borekaks

Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø.

7.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.

8 Risikoreduserende faktorer

8.1 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på West Hercules

For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen:

• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø.

• Tankkapasitet for oljeholdig vann.

• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier.

• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier.

• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem.

• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør.

• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø.

8.2 Ytterligere sannsynlighetsreduserende faktorer

Helleneset er planlagt i et godt kjent område der det har pågått aktivitet i lang tid. Det finnes flere referansebrønner i området, og en har god kjennskap til geologien på lokasjon. Brønnen er betraktet som relativt ukomplisert med tanke på brønndesign. Dette sammen med øvrige faktorer bidrar til å minske sannsynligheten for en hendelse ytterligere.

(19)

9 Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Equinor gir i dette kapittelet sin vurdering av miljørisiko og forslag til beredskapsløsning for Helleneset og hvilke

forutsetninger disse er gjort på grunnlag av. Miljørisiko- og beredskapsanalyse er lagt ved søknaden, og et sammendrag av analysene presenteres i dette kapittelet. Miljørisiko- og beredskapsanalysen for letebrønn Helleneset er gjennomført av Acona i 2019 (1).

Analysene er utført i samsvar med styringsforskriften paragraf 17, metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) (2) og veiledning for miljørettede beredskapsanalyser fra NOROG (3). Analysene baserer seg på stokastiske

oljedriftsimuleringer utført i henhold til Beste Praksis for oppsett og utførelse av oljedriftsimuleringer til bruk i standard miljørisikoanalyser og forutsetninger lagt til grunn i BarKal-verktøyet distribuert via NOFO planverk 05.06.2019.

9.1 Miljørisikoanalyse

Miljørisiko beregnes og uttrykkes som en sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder.

Skadepotensialet måles etter hvor lang tid en art/bestand vil trenge for å restituere seg tilbake til opprinnelig størrelse etter en hendelse. Graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre miljøskade (<1 års restitusjonstid), moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid), betydelig miljøskade (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig miljøskade (>10 års restitusjonstid).

Equinors akseptkriterier for miljørisiko er basert på hovedprinsippet om at: "Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader".

Den beregnede miljørisikoen vises i miljørisikoanalyser som prosentandel av akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig.

I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn Helleneset benyttes Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko vist i

Tabell 9-1.

Tabell 9-1 Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko

Betegnelse Konsekvenskategori

Mindre Moderat Betydelig Alvorlig

Varighet av miljøskade 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20)

Operasjonsspesifikt akseptkriterium (pr. operasjon)

1,00 x 10^-3 2,50 x 10^-4 1,00 x 10^-4 2,50 x 10^-5

(20)

9.1.1 Utblåsningsrater, varigheter og oljetype

Beregnede utblåsningsrater og -varigheter med tilhørende sannsynligheter for letebrønn Hellenset er presentert i Tabell 9-2. Vektet rate er beregnet til henholdsvis 3640 Sm3/d og 3560 Sm³/d for overflate og sjøbunnsutblåsning (4).

Tabell 9-2: Beregnede utblåsningsrater og – varigheter med tilhørende sannsynligheter for Helleneset for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsninger ved letebrønn Helleneset

Oseberg A-olje antas å være en representativ oljetype og er lagt til grunn for oljedriftsmodellering og

miljørisikoanalysen, og samme oljetype er benyttet for dimensjonering av beredskap for letebrønn Helleneset.

9.1.2 Oppsummering av resultater fra miljørisikoanalysen

Miljøkonsekvensene fra en utblåsning er beregnet å hovedsakelig være knyttet til pelagisk sjøfugl, som har høyest miljørisiko i de alvorligste skadekategoriene gjennom hele året. Miljørisikoen er innenfor Equinors

operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle undersøkte VØKer i alle måneder.

En oppsummering av miljørisikoen for alle undersøkte verdsatte økosystemkomponenter (VØKer) er presentert i Figur 9-1. Figuren viser høyeste miljørisiko per måned uavhengig av skadekategori i forhold til Equinors

operasjonsspesifikke akseptkriterier. Høyeste miljørisiko for alle VØK-er og skadekategorier er oppsummert i Figur 9-2. Denne figuren gir en oversikt over miljørisikonivået til den planlagte aktiviteten og hvilke VØK-grupper som er mest utsatte i hver måned.

Høyeste beregnede miljørisiko uansett skadekategori er 45% av akseptkriteriet i kategori Alvorlig for lomvi i februar.

Høyest beregnet miljørisiko for letebrønn 30/6-31 S Helleneset i alvorlig og betydelig skade er beregnet for sjøfugl på åpent hav hele året med unntak av september og oktober hvor to strandruter (rute 18218 på Sunnmøre og 14200 i Øygarden) og svartand har høyest miljørisiko. Høyeste beregnet miljørisiko i moderat skade er beregnet for sjøfugl på åpent hav hele året. I kategorien mindre skade, er det beregnet størst risiko for strandruter i fylkene fra Hordaland til Møre og Romsdal (april, mai, juli og sept-desember) og for sjøfugl på åpnet hav de resterende månedene.

(21)

En utblåsning gir, for sjøfugl på åpent hav, mellom 9,5 og 3,2 % sannsynlighet for skade i Alvorlig skadekategori i månedene november - juli og tilnærmet ingen sannsynlighet for skade i de øvrige månedene. Sannsynligheten øker med minkende skadekategorier. For alle VØK grupper ligger skadesannsynligheten på nær 100 % for den minst alvorlige skadekategorien (0-1 mnd.) i perioden januar-oktober.

Det er ingen sannsynlighet for bestandstap på over 20 % for noen av de undersøkte VØK-bestandene.

Sannsynligheten for bestandstap mellom 10 og 20 % for pelagisk sjøfugl ligger på mellom 12,9 og 39,3 for månedene november - juli og under 2 % i månedene august - oktober. Sannsynlighetene for lavere

bestandstapintervaller er betydelig høyere. For kystnære sjøfugl det ingen sannsynlighet for bestandstap over 10

% og for sel er ingen eller svært lav sannsynlighet for bestandstap over 5 %. Totalt er det sjøfugl på åpnet hav som har størst utslag i miljørisikoen, hvor lomvi og overvintrende alkekonger er bestandene med høyeste miljørisiko.

For ytterligere informasjon om miljørisiko i forbindelse med operasjonen henvises det til miljørisikoanalysen utarbeidet av Acona .

For ytterligere informasjon om miljørisiko i forbindelse med operasjonen henvises det til miljørisikoanalysen utarbeidet av Acona (1).

Figur 9-1: Høyeste miljørisiko gjennom året for alle VØK-er for letebrønn 30/6-31 S Helleneset uavhengig av skadekategori. Bestanden med høyest miljørisiko er vist for hver måned. NH = Norskehavsbestand og NS = Nordsjøbestand.

(22)

Figur 9-2: Høyeste miljørisiko i de fire miljøskadekategoriene gjennom året for alle VØKer for 30/6-31 S Helleneset. I kolonnenmed VØK-navn angir kodene i parentesen den geografiske regionen bestanden tilhører. NS = Nordsjøbestand, NH =Norskehavsbestand, NO = Nasjonal bestand av kystfugl. Tallene indikerer rute-ID for berørte strandruter. Merk at alkekonge er en overvintrende fugl som ikke hekker i Norskehavet.

(23)

9.2 Overlappsanalyse og risikovurdering for viktige fiskebestander i området (tobis)

Vikingbanken ligger sentralt i Nordsjøen og er definert som SVO (særlig verdifullt og sårbart område) på grunn av områdets viktige betydning som leve- og gyteområde for tobis.

Tobis er et samlebegrep for flere arter innen silfamilien. Artsgruppen holder til på sandbunn hvor fiskene lever nedgravd store deler av året. Tobis har strenge krav til bunnsubstrat (grov sand), noe som begrenser utvalget av egnede leveområder og gjør artsgruppen sterkt stedbunden. Tobis er et viktig bindeledd i økosystemet i Nordsjøen ved at den spiser dyreplankton og deretter selv er føde for en rekke arter fugl, sjøpattedyr og fisk.

Brønnlokasjon er utenfor definerte tobisområder, men grunnet nærhet til Vikingbanken er det gjort en egen risikovurdering for tobisområdet på Vikingbanken. I tillegg er det gjort en overlappsanalyse for viktige fiskebestander i området.

9.2.1 Overlappsanalyse

Resultatene fra overlappsanalysen av influensområdet for olje i vannkolonne og gyteområdene til viktige fiskebestander i Nordsjøen er presentert i

Tabell 9-3. Gyteområdene til fem bestander (nordsjøsei, nordsjøhyse, nordsjøtorsk, tobis og øyepål) overlapper med influensområdet i vannkolonnen. Overlappet i gyteperioden er størst for sei i april med en overlapp på 2,6 %.

For de andre bestandene er overlappet i gyteperioden mindre enn 1 %. Lavt overlapp skyldes at bestandene gyter over store områder. Sannsynligheten for målbar negativ effekt på gyteprodukter vurderes som lokal og risikoen for effekt på rekruttering og/eller bestandene som svært lav.

9.2.2 Vikingbanken SVO

Fram til 2010 har ICES (Det internasjonale råd for havforskning) behandlet tobis i Nordsjøen som en bestand. Fra og med 2011 er tobis i Nordsjøen, Shetland og Skagerrak/Kattegat behandlet som syv separate

bestandskomponenter, hvorav Vikingbanken er utskilt som en egen bestandskomponent. Tobis på Vikingbanken SVO kan i det perspektivet betraktes som en egen bestand. Det er derfor utført en egen risikovurdering for dette området mht. gyteprodukter i vannkolonnen og sjøbunnen.

Equinor har de siste årene fått utført flere studier for å vurdere effekter på tobis ved en eventuell utblåsning fra brønner lokalisert nær Vikingbanken (se Figur 9-4 for lokasjon for disse brønnene). Effekt på tobis i vannkolonnen er undersøkt blant annet ved å beregne andel kontaminert vannvolum (THC > 58 ppb eller THC >100 ppb) over Vikingbanken og tapsandeler av larver under og etter klekking (jf. Figur 9-3). I studiene for Askja South East, Beerenberg (5) (6) og Tune (7) er det gjort vurderinger for sjøbunnsutblåsninger på 8200 og 8000 Sm3/d med en varighet på 14 døgn. Høyeste beregnet andel kontaminert vannvolum var hhv. 13% (Askja South East,

Beerenberg) og 6,5% (Tune) av det samlede vannvolum innenfor gyteområdene på Vikingbanken og maksimal larvedødelighet var på hhv. 1,2-1,6% (avhengig av starttidspunkt) (Askja South East, Beerenberg) og 4,6% (Tune).

Effekt på bunnhabitat er undersøkt ved å se på oljekonsentrasjoner i sediment og nær sjøbunnen. Alle studiene konkluderte med at risikoen for at tobislarver som befinner seg på sjøbunnen under bunnslåing eksponeres for hydrokarboner kan anses som relativt lav da oljepartiklene primært konsentreres i de øverste delene av vannsøylen (5) (6) (7) (8) (9).

(24)

Tabell 9-3: Andelen gyteareal for ulike fiskebestander som overlapper med influensområdet til olje i vannkolonnen gitt en utblåsning fra letebrønn 30/6-31 S, Helleneset. Gyteperioden er markert i grått.

Figur 9-3: Skjematisk oversikt markert i oransje over atferd av tobis gjennom året (7) (10).

(25)

Figur 9-4: Vikingbanken SVO-område og lokasjonen til Helleneset og tidligere letebrønner det er utført enge vurderinger av effekter på tobis. Rutene viser oppløsningen til gyteområdet benyttet i overlappsanalysen av alle enkeltsimuleringene.

Den korteste avstanden fra Helleneset til Vikingbanken er 8,5 km.

Helleneset er lokalisert gunstig sammenlignet med de fire andre brønnene mht. avstand til Vikingbanken og havstrømmer i området. Resultat fra en mer detaljert overlappsanalyse for Helleneset er gitt i Tabell 9-4. Tabellen viser sannsynlighet og andel av området som kan bli påvirket av THC konsentrasjoner over 100 ppb. Oppløsningen i analysen er 10_10km_10m (jf. Figur 9-4)

Gitt en utblåsning er sannsynligheten for THC-konsentrasjoner over 100 ppb i minst en av rutene i tobisområdet mellom 16 % og 32 %. Største overlapp, representert med 95-persentilen i gyteperioden er 8 % (1 av 12 ruter). I perioden hvor larvene klekkes og spres er overlappet mellom 8 og 33 % og i perioden med antatt høye

konsentrasjoner av larver i forbindelse med bunnslåing er 95-persentilen for overlapp mellom 25 og 50 %. (Se Figur 9-3 for oversikt over tobisens adferd gjennom året). En THC-verdi på 100 ppb er antatt å medføre en larvedødelighet på mellom 1% og 20% (11). I henhold til Nilsen et al. (2005) (11) vil full dødelighet (LC100) inntreffe ved konsentrasjoner over 1 ppm.

(26)

Høyeste registrerte THC-konsentrasjon i de 12 rutene var 384 ppb. Studiene indikerer at larvetap og områder med skadelig oljekonsentrasjoner for fiskelarver vil være begrenset til en mindre andel av gyteområdet på Vikingbanken gitt en utblåsning fra Helleneset. Det er usikkerheter rundt slike analyser da det ikke eksisterer gode

larvedriftsmodeller for tobis klekket på Vikingbanken, grenseverdien for dødelighet av olje for tobislarver og en bestandmodell for å vurdere effekt av larvetap på årsklasser og bestand.

Tabell 9-4: Beregnet overlapp av THC-konsentrasjoner over 100 ppb og Vikingbanken gitt en utblåsning fra letebrønn 30/6-31 S, Helleneset. Andelen overlapp er oppgitt som prosent og antall ruter i parentes for tre ulike persentiler (50, 95 og 100).

Tatt i betraktning sannsynlighet for at en utblåsning skal inntreffe og at det er benyttet konservative antagelser i analysene, vurderes risikonivået for tobis på Vikingbanken som relativt lavt og akseptabelt sett i forhold til Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko.

9.3 Beredskapsanalyse

Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for oljevernberedskap ved et større uhellsutslipp av olje.

Analysen skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av beredskapsressurser. Beredskapsanalysen er spesifikk for leteboring på Helleneset. Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av

miljørisiko og beredskapsbehov som grunnlag for beredskapsetablering i forbindelse aktiviteter som kan gi miljøforurensning som følge av akutte utslipp. Informasjon fra miljørisikoanalysen inngår som grunnlag i beredskapsanalysen, og Acona har utarbeidet denne for Helleneset.

(27)

9.3.1 Oljetype og egenskaper

Equinor forventer ved funn av hydrokarboner i letebrønn Helleneset at dette vil være olje med tilsvarende egenskaper som Oseberg A 1993 IKU olje.

Oseberg A er en råolje med tetthet på 0,853 kg/l med middels voksinnhold (5%) og lavt innhold av asfalten (0,14%). Oljen har et stort tidsvindu for dispergering på sjøen fordi den er kjemisk dispergerbar selv ved høye viskositeter (etter lang tids forvitring). Det er forventes ikke utfordringer med høy viskositet ved oppsamling Oseberg A olje.

Tidsvinduer for mekanisk oppsamling, kjemisk dispergering, eksplosjonsfare og tilflyt for referanseoljen ved ulike vindstyrker ved sommer- og vinterforhold er illustrert i

Figur 9-5.

Figur 9-5: Tidsvinduer for mekanisk oppsamling (øverst), kjemisk dispergering (midten) og eksplosjonsfare (nederst) for referanseoljen Oseberg A 1993 IKU ved ulike vindstyrker ved sommer- og vinterforhold

9.3.2 Strandingsstatistikk

Seks av NOFOs eksempelområder for oljevern har en strandingssannsynlighet på 5 % eller mer og kortere drivtid enn 20 dager. Korteste strandingstider og største strandingsmengder for disse, representert ved 95-persentilene, er vist i Tabell 9-5. Effekt av oljevern er ikke inkludert i beregningene.

(28)

Strandingsstatistikken for all oljeberørt kyst (Tabell 9-6) viser strandingssannsynlighet på over 80% vinter og høst og noe lavere for sommer og vår. Strandingstidene er omkring en uke med kortest tid vinter og lengst på

sommeren. Strandingsmengdene er størst sommer og høst.

Tabell 9-5: Strandingsstatistikk for eksempelområder for oljevern med strandingssannsynlighet større enn 5% og drivtid kortere enn 20 dager for en utblåsning ved letebrønn 30/6-31 S Helleneset. Kolonnene dekker strandingssannsynlighet, 95-persentil av korteste drivtid og 95-persentil av mengde strandet oljeemulsjon for vinter (P1), vår (P2), sommer (P3) og høst (P4).

Tabell 9-6: Strandingsstatistikk for all oljeberørt kyst, for en utblåsning, beregnet fra de stokastiske oljedriftsimuleringene for letebrønn 30/6-31 S, Helleneset. Kolonnene dekker sannsynlighet for stranding, drivtid, og strandet mengde

oljeemulsjon. Strandingstid og mengde oljeemulsjon er oppgitt som tre ulike persentiler fra deres respektive sannsynlighetsfordelinger.

Equinor har et tett samarbeid med NOFO for å tilrettelegge for en robust oljevernberedskap i kyst- og strandsonen i forkant av boreoperasjoner.