letebrønn 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge med opsjon for et sidesteg

(1)

Dokument tittel

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring av letebrønn 16/1- 30 S Lille Prinsen Outer Wedge med opsjon for et sidesteg

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring av

letebrønn 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge med opsjon for et sidesteg

Dokumentnummer

AU-TPD DW ED-00289

(2)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

Tittel:

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring av letebrønn 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge med opsjon for et sidesteg

Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

AU-TPD DW ED-00289

Gradering: Distribusjon:

Open

Utløpsdato: Status

Final

Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:

10.12.2018

Forfatter(e)/Kilde(r):

Eivind Ølberg, Jason Martin, Isobel Drury

Omhandler (fagområde/emneord):

Søknaden omhandler: forbruk og utslipp av kjemikalier, forbrenning av diesel og utslipp til luft, generert avfall og informasjon om miljørisiko samt oljevernberedskapsbehov for letebrønn 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge. I tillegg inkludereres det en opsjon for et sidesteg og en full brønntest (DST) for testing av reservoar.

Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

Teknisk ansvarlig (organisasjonsenhet): Teknisk ansvarlig (navn): Dato/Signatur:

TPD D&W IED OFD OPLN, Leder Bore- og Brønnplanlegging

Joar Grimsrud

Verifisert (organisasjonsenhet): Verifisert (navn): Dato/Signatur:

TPD D&W IED OFD WH,

Boreoperasjonsleder Brikt Rathout Hansen

Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:

DPN SSU SUS ECSN, Leder SSU Hilde Igeltjørn

Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:

EXP EE WPE, Oppdragsleder Oddve Martin Helland Ansvarlig for utarbeidelse

(organisasjonsenhet): Ansvarlig for utarbeidelse (navn): Dato/Signatur:

DPN SSU SUS ECSN, Miljøkoordinator

Eivind Ølberg

Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur:

TPD D&W IED OFD, Leder Boring & Brønn

Thomas Bakke

Eivind Ølberg

Digitally signed by Eivind Ølberg Date: 2018.12.11 08:14:13 +01'00'

Thomas BakkeDigitally signed by Thomas Bakke Date: 2018.12.11 08:36:05 +01'00'

Hilde Igeltjørn

Digitally signed by Hilde Igeltjørn Date: 2018.12.11 13:11:35 +01'00'

Oddve Martin Helland

Digitally signed by Oddve Martin Helland

Date: 2018.12.11 13:23:23 +01'00'

Joar Grimsrud

Digitally signed by Joar Grimsrud Date: 2018.12.11 14:06:21 +01'00'

Geir Løklingholm

Digitally signed by Geir Løklingholm

Date: 2018.12.11 15:58:22 +01'00'

(3)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

Innhold

1 Sammendrag ... 5

2 Ramme for aktiviteten ... 6

3 Generell informasjon ... 6

3.1 Beliggenhet, lisensforhold og målsetting for letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge ... 6

3.1.1 Målsetting for boreaktiviteten ... 7

3.2 Havbunnsundersøkelser ... 7

3.3 Boring og brønndesign for letebrønn 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge... 7

3.4 Nedre komplettering (testestreng) og opprenskning av brønnen... 10

3.5 Formasjonstesting... 10

3.5.1 Formål med Formasjonstesting ... 10

3.5.2 Beskrivelse av utstyr for formasjonstesting... 12

3.5.3 Tiltak for å minimere utslipp og sikre optimal forbrenning... 12

3.5.4 Barrierer for å hindre oljesøl under formasjonstesting ... 13

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 14

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 14

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 14

4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 14

4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder for Lille Prinsen Outer Wedge... 16

4.3.2 Planlagt brukte kjemikalier for brønnen ... 17

4.3.3 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer for West Phoenix... 18

4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk for letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge ... 19

4.5 Sementkjemikalier for letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge ... 19

4.6 Kjemikalier i forbindelse med brønntestoperasjonene ... 20

4.6.1 Kjemikalier i forbindelse med komplettering ... 20

4.6.2 Kjemikalier i forbindelse med opprenskning og formasjonstesting ... 20

4.7 Beredskapskjemikalier for letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge... 20

4.8 Riggkjemikalier, tørrbulk og oljeholdig vann for West Phoenix ... 21

4.8.1 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 21

4.8.2 Drenasje- og oljeholdig vann ... 22

4.9 Utslipp av borekaks... 22

5 Planlagte utslipp til luft ... 23

5.1 Utslipp ved kraftgenerering ved boring av letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge ... 23

5.2 Utslipp til luft i forbindelse med formasjonstesting ... 23

(4)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

6 Avfallshåndtering... 25

6.1 Håndtering av borekaks ... 25

6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 25

7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på West Phoenix ... 26

8 Miljørisiko mot akutt forurensning for letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge ... 27

8.1 Innledning ... 27

8.2 Influensområde berørt av en oljeutblåsning fra 16/1-30 Lille Prinsen Outer Wedge ... 28

8.3 Miljøkonsekvenser av en oljeutblåsning fra 16/1-30 Lille Prinsen Outer Wedge ... 30

9 Oljevernberedskapsanalyse for letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge ... 33

9.1 Bakgrunn... 33

9.2 Metode ... 33

9.3 Konklusjon – Beredskapsanalyse ... 34

10 Referanser ... 35

Vedlegg A ... 36

Vedlegg B ... 39

(5)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

1 Sammendrag

Letebrønn 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge er planlagt i posisjon 58º58’50.6480’’ N og 2º16’50.7783’’ Ø.

Brønnen er lokalisert på Utsira høyden ca. 153 km fra fastlands Norge. Vanndypet på borelokasjon er ca. 113.2m MSL.

Primært formål med letebrønn 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge er å påvise hydrokarboner i Lille Prinsen Outer Wedge prospektet. Primær target for brønnen er reservar i klastiske og karbonat avsettninger av Jura, Trias og Perm alder. I tillegg er det sekundær target i Grid og Heimdal formasjonene.

Brønn 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene med vannbasert borevæske i 17 ½’’ seksjonen, og oljebasert borevæske i 12 ¼’’ og 8 ½’’seksjonene. Dersom det påvises hydrokarboner i hoved målet for hovedbrønnen, er det ønsket å ha muligheten til å bore et oppflanks sidesteg for å påvise økte volumer i prospektet, samt å ha mulighet for å utføre en DST i zechstein kabonat reservoar.

Formålet med en brønntest i brønn 16/1-30 S er å undersøke strømningsegenskapene i Permiske karbonater (Zechstein fomasjon). Det er stor usikkerhet knyttet til produksjonsegenskapene for dette karbonat reservoaret. I tillegg er det forventet en tynn oljekolonne. Avstanden til vannspeilet er dermed kort, noe som gir økt risiko for at vann lett trekkes opp gjennom sprekkene og gir dårlige betingelser for å strømme olje fra bergarten.

Formasjonstesting er eneste mulighet for å sikre nødvendig datainnsamling i disse Permiske karbonatene.

Den høyeste miljørisikoen for resten av året varierer mellom 9 og 26 % og er beregnet for havhest i perioden april til oktober, samt januar, og havsule i november, desember og februar. Det er i skadekategori Moderat at den høyeste risikoen er beregnet, gjennom hele året.

Høyeste beregnet miljørisiko for sjøfugl ved kysten er 10 % for skadekategori Moderat (nordsjøbestanden av svartand i oktober til desember og februar) og høyeste risiko for sel er 12% for skadekategori Moderat (havert i september). Høyeste risiko for strandhabitat er 9% for skadekategori Moderat. Det er ingen sannsynlighet for reduksjon i årsklasserekruttering eller målbar skade for norsk vårgytende sild og nordøstarktisk torsk.

Influensområdet i vannkolonnen overlapper med gyteområdene til nordsjøbestandene av torsk, sei og hyse med mellom 1,3% og 3,9%.

Det er satt krav til 10 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 36 timer. For barriere 3 og 4 stilles det krav til en kapasitet tilsvarende 6 kystsystemer og 9 fjordsystemer med responstid på 9 døgn. For barriere 5 settes det krav til initiell responstid på 9 døgn, som er korteste drivtid til land. Mobilisering av strandrenselag (personell og utstyr klar til operasjon) ved en lokalitet skal skje innen korteste forventede drivtid til lokaliteten.

(6)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

2 Ramme for aktiviteten

Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og

sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.

Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.

3 Generell informasjon

3.1 Beliggenhet, lisensforhold og målsetting for letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge

Letebrønn 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge er planlagt i posisjon 58º58’50.6480’’ N og 2º16’50.7783’’ Ø.

Brønnen er lokalisert på Utsira høyden ca. 153 km fra fastlands Norge. Et områdekart for den planlagte brønnen sammen med referansebrønn er vist i Figur 3.1. Vanndypet på borelokasjon er ca. 113.2m MSL.

Brønnlokasjonen befinner seg i lisens PL167. Tabell 3.1 nedenfor viser rettighetshavere og lisensandel for lisensen.

Det er tidligere boret flere letebrønner i denne lisensen. Den nærmeste refferanse brønnen 16/1-29 ST2 ble boret våren 2018. Brønn 16/1-30 S er planlagt boret til ca. 2100m TVD MSL.

Figur 3.1 Kart over PL159B med brønntlokasjon Lille Prinsen Outer Wedge, samt referansebrønner

(7)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

Tabell 3.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL159B:

Selskap Prosentandel

Equinor Energy AS (operatør) 60 %

Spirit Energy 20 %

Lundin Petroleum 20 %

3.1.1 Målsetting for boreaktiviteten

Primært formål med letebrønn 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge er å påvise hydrokarboner i Lille Prinsen Outer Wedge prospektet. Primær target for brønnen er reservar i klastiske og karbonat avsettninger av Jura, Trias og Perm alder. I tillegg er det sekundær target i Grid og Heimdal formasjonene.

3.2 Havbunnsundersøkelser

Havbunnen består av løs sand. Overlagringen forventes å bli hardere med dyp, fra løse til medium harde sedimenter, og består i hovedsakelig siltig, sandig og grusholdig leire. Det er ikke forventet steinblokker på havbunnen innenfor undersøkelsesområdet.

3.3 Boring og brønndesign for letebrønn 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge

Brønn 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene med vannbasert borevæske i 17 ½’’ seksjonen, og oljebasert borevæske i 12 ¼’’ og 8 ½’’seksjonene.

En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske er gitt i vedlegg A, tabell A-1. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på input gitt i tabell 3.2. Figur 3.2 viser brønnskisse til brønnen.

Alle dyp er målt fra boredekksnivå på West Phoenix (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på West Phoenix er 38,6 m. Vanndypet på lokasjonen er omtrent 113.2 m MSL.

Det søkes også om en opsjon for boring av et sidesteg for brønnene.

42”- og 26’'- brønnseksjonene

De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 36” lederør og 20" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.

17 1/2" brønnseksjon 1 |

(8)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

Denne seksjonen er planlagt å bores med et vannbasert borevæskesystem. 13 3/8’’ foringsrør blir kjørt og sementert tilbake omtrent 200 m over settedyp. Borekaks vil bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og dumpet til sjø. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk.

12 ¼" brønnseksjon

Denne seksjonen er planlagt å bores med et oljebasert borevæskesystem. 9 5/8’’ foringsrør blir kjørt og sementert tilbake omtrent 200 m over settedyp. Borekaks vil bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sendt til land for behandling. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk.

8 ½" brønnseksjon

Denne seksjonen er planlagt å bores med et oljebasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sendt til land for behandling.

Sidesteg 16/1-30 A

Dersom det påvises hydrokarboner i hoved målet for hovedbrønnen, er det ønsket å ha muligheten til å bore et oppflanks sidesteg for å påvise økte volumer i prospektet, samt å ha mulighet for å utføre en DST i zechstein kabonat reservoar. Om Zechstein blir påtruffet i hoved brønnen; er det forventet at det vil ligge i vannsonen her. Det søkes dermed om en opsjon på å bore et slikt sidesteg oppflanks. 8 ½" og 12 ¼’’ seksjonene i hovedbrønnen vil da plugges tilbake. Sidesteget planlegges boret som en 12 ¼’’ og 8 ½" seksjon med oljebasert borevæskesystem.

12 ¼" brønnseksjon (sidesteg)

Denne seksjonen er planlagt å bores med et oljebasert borevæskesystem. En ‘whipstock’ settes i 13 3/8’’ foringsrøret, et hull boret ut fra denne. Det bores en 12 ¼" hullseksjon. 9 5/8’’ foringsrør blir kjørt og sementert tilbake omtrent 200 m over settedyp. Borekaks vil bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sendt til land for behandling. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk.

8 ½" brønnseksjon (sidesteg)

Denne seksjonen er planlagt å bores med et oljebasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sendt til land for behandling.

(9)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

Figur 3.2 Brønnskisse for letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge and Sidetrack

(10)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

Tabell 3.2: Letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge med oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks inklusiv opsjon for et sidesteg

Hullseksjon

Dybde m (MD)

Seksjons-

lengde Type

Utslipp av bore- væske til

sjø

Kaks generert

Kakshåndtering

(fra-til) [m] [m³] [m³] [tonn]

42 150-210 60 WB Spud 218 56 168 utslipp til sjø

26 210-579 330 WB Spud 601 119 357 utslipp til sjø

17,5 579-1307 760 WB KCl/Glycol 295 124 372 utslipp til sjø

12,25 1307-

2025 725 OB Versatec 0 58 174 Til land

8,5 2025-

12 1/4 " (sidesteg) 1300 -

8 1/2" (sidesteg) 2910 -

P&A - - OB Versatec 0 - - Til land

Totalt 3215 1114 426 1317

3.4 Nedre komplettering (testestreng) og opprenskning av brønnen

Nedre komplettering i 8 1/2" hull seksjon er foreløpig planlagt med 7" liner. Etter ferdigstillelse av brønnen kjøres et separat vasketog i forkant av kompletteringsoperasjonen (testestreng) der borevæsken byttes ut med

kompletteringsvæske bestående av 1.07 s.g NaCl. Det vil i den forbindelse være behov for vaskekjemikalier for å vaske brønnen ren før testestrengen kjøres i brønnen.

3.5 Formasjonstesting

3.5.1 Formål med Formasjonstesting

Formålet med en brønntest i brønn 16/1-30 S er å undersøke strømningsegenskapene i Permiske karbonater (Zechstein fomasjon). Det er stor usikkerhet knyttet til produksjonsegenskapene for dette karbonat reservoaret. I tillegg er det forventet en tynn oljekolonne. Avstanden til vannspeilet er dermed kort, noe som gir økt risiko for at vann lett trekkes opp gjennom sprekkene og gir dårlige betingelser for å strømme olje fra bergarten.

Formasjonstesting er eneste mulighet for å sikre nødvendig datainnsamling i disse Permiske karbonatene.

(11)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

Formasjontesten skal gjenomføres i 3 faser:

• Begynnende kort strømnings og trykkoppbyggingsfase for å evaluere tidlige strømnings og trykk respons fra formasjonen

• Opprensningsfase med gradvis øking av strømningsratene til maksimum rate etterfulgt av brønn inn-stengning for trykkoppbyggingsdata.

• Hoved strømningsfase med stabile strømningsrate(r) etterfulgt av brønn inn-stengning for trykkoppbyggingsdata.

Strømingsratene, samt varighet av strømnings- og trykkoppbyggingsperioder vil være avhengige av formasjon egenskaper og kapasitet til test utstyr. Forventede rater og varigheter for denne testen er:

• Begynnende kort strøming: 20-40 m³ produsert til overflaten. Trykkoppbygging: 4 til 6 timer

• Opprensningsfase: Strømningsrater mellom 200 og 1 000 m3/døgn og varighet 12 til 16 timer. Trykkoppbygging, 15 til 24 timer

• Hoved strømningsfase: Strømningsrate ca. 600 m3/døgn og varighet 24 til 36 timer. Trykkoppbygging: 36 til 64 timer

(12)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

3.5.2 Beskrivelse av utstyr for formasjonstesting

Hensikten med en formasjonstest er å måle strømningsegenskapene til en hydrokarbonforekomst. Figur 4-5 viser et generisk formasjonstestanlegg.

Brønnstrømmen kommer til overflaten via produksjonsrøret i brønnen, som er koblet til overflate testtreet på boredekket. Testtreet er utstyrt med sikkerhetsventiler. Fra testtreet blir brønnstrømmen koblet til høytrykkslinjen til testområdet via armerte, fleksible slanger. Høytrykkslinjen fra boredekket går via en nødavstengningsventil til strupeventilen (choke-manifolden) ved testanlegget. På strupeventilen kontrolleres åpningen på ventilen og derved strømningsraten.

Væskestrømmen går fra strupeventilen via en varmeveksler til test-separatoren. Varmeveksleren justerer

temperaturen på brønnstrømmen til ønsket nivå for å oppnå effektiv separasjon av hydrokarbonfasene og vann. I separatoren skilles olje, gass og eventuelt vann. Gassen går til høytrykks-fakkel på brennerbommen. Oljen går til brennerhodet på brennerbommen, mens vann samles i en lagertank. For å sikre best mulig forbrenning ved gjennomføring av testingen vil det bli benyttet oljebrenner av typen Sea Emerald Burner (Expro, 2014).

I tillegg til selve prosessutstyret brukes det også atmosfæriske lagertanker for å lagre vann og annen væske som ikke kan brennes. Volumet på lagertankene vurderes og tilpases for hver enkelt jobb.

3.5.3 Tiltak for å minimere utslipp og sikre optimal forbrenning

For å minimalisere utslippene i forbindelse med formasjonstesten vil operasjonen gjennomføres med fokus på å minimalisere mengden olje og gass som forbrennes, samt på å sikre så effektiv forbrenning som mulig.

Kortere testvarigheter betyr mindre volum av faklet olje og gass med tilhørende reduksjon i utslipp til luft.

(13)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

Oljebrennere av typen Sea Emerald Burner vil bli benyttet for å sikre best mulig forbrenning av oljen. Denne typen brenner har høy effektivitet og god forbrenning. Konstruksjonen av brennerdyser på brennehodet sikrer best mulig luftinntak noe som muliggjør dannelse av svært små oljedråper, hurtigere forbrenning og redusert risiko for oljeutfall til sjø. Brenneren har angitt forbrenningseffektivitet på >99.993% (dvs <0,007% oljenedfall). Dette er vesentlig lavere enn Norsk Olje og Gass sin anbefalte standardfaktor for oljenedfall fra tester (0,05%).

Det er et overordnet mål å gjennomføre formasjonstesten med så små utslipp som praktisk mulig, inkludert å minimalisere sotdannelse. Forbrenningen på brennerbommen overvåkes kontinuerlig for å sørge for optimal forbrenning og umiddelbar deteksjon av eventuelt oljesøl. Forbrennings-parameterne justeres underveis for å optimalisere forbrenningen. Skulle oljenedfall til sjø eller sotdannelse inntreffe, vil forbrenningsparameterne bli justert for å optimalisere forbrenningen. Om dette ikke umiddelbart kan gjøres, vil produksjonen stanses og ikke startes før problemet er løst. Forbrenningsparameterne som overvåkes inkluderer:

• Lufttilførselen

• Kontinuerlig drift av pilotflammene på fakkel

• Oljeraten (den skal være innenfor brennerhodet sin spesifikasjon, og justeres ved åpning og stenging av brennerhoder)

• Mottrykket på oljen som forbrennes

Temperaturen på oljen optimaliseres under testen ved bruk av varmevekseler for å unngå voksutfelling og redusert forbrenning.

3.5.4 Barrierer for å hindre oljesøl under formasjonstesting

Det er en rekke barrierer på plass for å forhindre oljesøl på dekk og utslipp av olje til sjø under formasjonstesten. De viktigste barrierene er som følger:

• Automatisk prosess-nedstengingssystem ihht. NORSOK D-007. Dersom eventuell hydrokarbonlekkasje til dekk ikke blir oppdaget av det automatiske prosess-nedstengingssystemet, nedstenges brønnen umiddelbart manuelt.

• Rutine for tømming av kalibreringstanken for ikke-brennbar væske før pumping av olje til brennerbom og oppstart av formasjonstest

• Lavtrykks væskeutskiller (knock-out pot) forhindrer overfylling av kalibreringstanken og eventuelt utslipp til sjø

• Nitrogenspylte avlastningsventiler. Disse hindrer utslipp til luft og sjø ved oppstart av prosessanlegget

• Kontinuerlig bemanning av testanlegget i drift. Dette betyr fysisk tilstedeværelse til enhver tid og er strengere enn for eksempel ved produksjonsplattformene.

• Brennerne og kompressorene vil til enhver tid overvåkes av en brennerspesialist fra Expro for å sikre optimal operasjon av brennerne

• Spillkant rundt hele testområdet ihht NORSOK D-007. Dette kan håndtere et utslipp som tilsvarer minst 110% av volumet til tanken for lagring av hydrokarboner.

• Alle dreneringspunkter på dekk innenfor spillkanten er mekanisk blokkert og forseglet for å hindre eventuelt oljesøl inn til riggen sitt dreneringssystem.

DNV GL vil verifisere at testanlegget er utformet ihht NORSOK-D007 i forkant av operasjonen.

Om en hendelse skulle inntreffe og olje observeres på havoverflaten vil nødvendige tiltak ihht. utslippets størrelse gjennomføres.

(14)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier

Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals.

Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon.

Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-

egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Equinor vil særlig prioritere

substitusjonskandidater som går til utslipp. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp

Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Borekontraktør og Equinors egne leverandører leverer miljøregnskap til Equinor. Måling og rapportering utføres i henhold til gjendende måleprogram for den enkelte leverandør.

4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier

I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av

handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier og kjemikalier i lukket system.

Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av Lille Prinsen Outer Wedge som beskrevet i kapittel 3.

‘’Worst case’’ doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på West Phoenix.

Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av:

• Bore- og brønnkjemikalier

• Kjemikalier I forbindese med formasjonstesting

• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler

• Utboret kaks

• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

(15)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av brønnen. Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er gitt i kapittel 4.3.3.

Tabell 4.1 Samlet omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Lille Prinsen Outer Wedge

Kjemikalietype Omsøkt forbruk

[tonn]

Omsøkt utslipp til sjø [tonn]

Total mengde grønt stoff 2938 1519

Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 638 36

Total mengde gult Y2 stoff 31 1

Total mengde rødt stoff 45 0

Total mengde svart stoff ⁴ ⁰

*Størstedelen av rødt og svart kjemikalieforbruk er knyttet til kjemikalier i lukket system

(16)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder for Lille Prinsen Outer Wedge

Tabell 4.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori fordelt på bruksområde.

Tabell 4.2 Letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge med estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder

Bruksområde/tillatelseskategori Forbruk stoff i grønn kategori (kg)

Utslipp stoff i grønn kategori (kg)

Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategori (kg)

Forbruk stoff i sort kategori (kg) 104 og 100 101 102 103 104 og 100 101 102 103

Anslått i OBM 560920 0 495936 0 30446 0 0 0 0 0 11792 0

Anslått i VBM 1336771 673036 13530 0 0 0 5590 0 0 0 0 0

Anslått i sementkjemikalier 867338 673036 8558 2379 270 0 8138 2405 77 0 0 0

Anslått i riggkjemikalier 17467 17467 4523 933 483 0 4523 933 483 0 0 0

Anslått mengde DST

kjemikalier 155268 155268 111089 1048 31 0 13089 1048 31 0 0 0

Kjemikalier i lukket system 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 33095 3905

Sum kjemikalier 2937765 1518807 633636 4361 31230 0 31341 4386 591 0 44887 3905

(17)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

4.3.2 Planlagt brukte kjemikalier for brønnen

En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.

Vannbasert borevæske:

Produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier der eneste gule produkt er Glydril MC. Dette er et enkelt glykol produkt og brukes som et formasjonsstabilliserende middel.

Oljebasert borevæske:

Totalt tre gule kjemikalier er planlagt benyttet. ONE-MUL NS og Bentone128 er i gul Y2 klasse og trengs for filter tap kontroll og hjelper til med å stabilisere borevæska. Det er også planlagt å benytte ett rødt kjemikalie i borevæsken (Versatrol). Dette er viktig for viskositeten og å hindre tap av borevæske under boringa. Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av oljebasert borevæske.

Sementkjemikalier:

Det planlegges å bruke fem kjemikalier i gul kategori. B213 er eneste produkt i gul Y2-kategori og er et

dispergeringsmiddel som nødvendig for å få de rette blandingsegenskapene i sementen. De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier eller gule 100, 101 eller 104 produkter. Ingen

sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt.

Riggkjemikalier:

Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Erifon stack Glykol som brukes på BOP har en liten tilsetning i gul Y2 klasse. Erifon stack Glykol er nødvendig i henhold til tekniske krav til BOP på West Phoenix og er med på å sikre at den kan operere på en trygg og sikker måte.

Formasjonstestekjemikalier:

Det benyttes en emulsjonsbyter og en ‘’control line fluid’’ i gul Y2 klasse som er nødvendig for å sikre en trygg operering av DST utstyret.

I tillegg brukes Jet-Lube HPHT Thread compound som gjengefett som også er i gul Y2 klasse og erstatter rødt gjengefett under mer krevende forhold.

(18)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

4.3.3 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer for West Phoenix

Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr.

installasjon. Equinor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals.

Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.

• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.

• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.

• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.

Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.

Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på West Phoenix, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det er da tatt utgangspunkt i et produkt tilsvarende Shell Tellus S 2 V46 eller lavere andel svart komponent. Det søkes om et forbruk på 37000 liter som omfatter normalt årlig forbruk samt en opsjon på å benytte ytterligere 30000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av et større system.

De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.

Tabell 4.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon.

I brannskumanlegg på West Phoenix brukes det fluorfrie brannskummet Re-Healing RF1, 1% fra Solberg Scandinavia AS.

Tabell 4.3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon

Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering

Estimert årlig forbruk

(kg)

Utslipp (kg)

% andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori(

kg)

Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn

Shell Tellus S2 V 46 Hydraulikkolje Svart 7000 0 10,55 89,45 0 0 739 6261 0 0

Opsjon ved utskiftning Hydraulikkolje/væske Svart 30000 0 10,55 89,45 3166 26834 0 0

Sum 37000 3905 33095 0 0

*Det antas at en ved utskiftning bruker en hydraulikkolje som i miljøklassifisering er lik eller bedre enn Shell Tellus S2V 46

(19)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk for letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge

42’’- og 26’’seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen. Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt/polymer vil bli pumpet ved behov for å rense hullet (kun PLONOR kjemikalier). For å stabilisere leire vil det bli pumpet et vektet vannbasert borevæskesystem før uttrekking av hullet.

Etter at BOP og stigerør er installert er det planlagt å benytte et vannbasert borevæskesystem i 17 ½’’ seksjonen.

Nedre del av brønnen er planlagt boret med oljebasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og og sendt til land for behandling. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter.

Oljebasert borevæskesystem er fordelaktig for hullstabiliteten på grunn av reaktiv leire. Bruk av oljebasert borevæske øker sannsynligheten for at en kommer ned til planlagt dyp.

4.5 Sementkjemikalier for letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge

Tabell A-3. i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.

For brønnen er det tatt høyde for 36" lederør, 20” foringsrør, 13 3/8" foringsrør og 9 5/8" foringsrør, skillevæsker og tilbakeplugging av hovedbrønn.

I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen.

Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann.

På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:

• Lederør: 200 % av teoretisk ringromsvolum

• Overflaterør: 50 % av teoretisk ringromsvolum

• Forings- og avhengningsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum

• Tilbakepluggingsvolum: 50 % av teoretisk volum

• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling.

En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man:

• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum

• Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull

(20)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.

Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.

4.6 Kjemikalier i forbindelse med brønntestoperasjonene

4.6.1 Kjemikalier i forbindelse med komplettering

Det vil forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til komplettering og klargjøring av brønnen.

Når brønnen er boret til ferdig så vil borevæsken bli erstattet av partikkelfri væske med samme egenvekt som borevæsken.

Brønnen vil deretter rengjøres med en vasketog, etterfulgt av inhibert NaCl saltlake som vil bli værende igjen i brønnen før kjøring av testestreng.

Kjemikalier (saltlake og vaskepiller) som ikke er forurenset med oljekomponenter eller har vært i kontakt med olje vil slippes til sjø. Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø. Væskevolumer som kan inneholde olje, vil bli renset i henhold til gjeldende krav hvis det slippes til sjø. Oljeholdige vannvolumer som ikke renses, vil bli sendt til land som slop for behandling.

4.6.2 Kjemikalier i forbindelse med opprenskning og formasjonstesting

Teststrengen vil etter installasjon fortrenges til baseolje for å generere et underbalansert trykk over reservoarintervallet. Denne oljen vil brennes sammen med øvrige hydrokarboner ved brønnoppstart.

Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø.

Monoetylenglykol (MEG) vil injiseres i brønnstrømmen under oppstarten av hver strømningsperiode for å hindre dannelse av hydrater. Vokshemmer, emulsjonsbryter og skumdemper vil benyttes ved behov. Samtlige

produksjonskjemikalier er klassifisert som gule. I tillegg benyttes det gule vaskekjemikalier. Baseolje brukes til oppstart av brønntesten.

En oversikt over kjemikaliene som er planlagt benyttet er gitt i vedlegg A, tabell A5

4.7 Beredskapskjemikalier for letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge

Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier.

En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B, tabell B-1

(21)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

4.8 Riggkjemikalier, tørrbulk og oljeholdig vann for West Phoenix

Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3.

Vaskekjemikalier

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere

fullstendig i vannmassene.

En oversikt over riggvaskemiddel per brønn er gitt i App. A tabell A-4.

Gjengefett

Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske.

En oversikt over gjengefett per brønn er gitt i Vedlegg A tabell A-4.

BOP-væske

BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil).

BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).

En oversikt over BOP-væsker per brønn er gitt i Vedlegg A tabell A-4.

4.8.1 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner

Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.

(22)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

4.8.2 Drenasje- og oljeholdig vann

Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte ‘’skitne områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen.

Det er ikke planlagt for en separat test av formasjonsvann for brønnen.

Ved rensing via riggens sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for

behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.

4.9 Utslipp av borekaks

Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge er vist i tabell 3.2.

(23)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

5 Planlagte utslipp til luft

5.1 Utslipp ved kraftgenerering ved boring av letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge

Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på West Phoenix er estimert til 75 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på 80 døgn inklusiv boring av sidesteg og formasjonstesting.

Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering og boring er gitt i tabell 5.1 til 5.4.

Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOx-utslipp hvor standardfaktor fra særavgiftsforskriften er benyttet.

Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per døgn og totalt for den planlagte operasjonen

Dieseldrevne motorer

Diesel CO2 NOx nmVOC SOx

Mengde

forbrukt OLF Faktor Utslipp Særavgifts-

forskriften Utslipp OLF Faktor Utslipp Utslipps-

faktor Utslipp

[tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]

Forbruk og utslipp

per døgn 75 3,17 238 0,053 4 0,005 0,4 0,000999 0,075

Anslått for 80 døgn 6000 3,17 19020 - 318 - 30 - 5,994

Tabell 5.2 Estimert utslipp til luft av CH4 og mnVOC for den planlagte operasjonen

Kilde

Utslippsfaktor Estimert utslipp nmVOC

[tonn/brønn] CH4 [tonn/brønn] nmVOC [tonn] CH4 [tonn]

Utslipp fra boreoperasjonen (tonn/brønn) for 2

brønnbaner 0,5 0,5 0,5 0,5

5.2 Utslipp til luft i forbindelse med formasjonstesting

Opprenskning av brønnen

I forbindelse med opprenskningen av brønnen forventes forbrenning av inntil 500 tonn olje og 67 000 Sm3 gass.

Baseolje som er lagret i testestrengen vil også brennes i forbindelse med opprenskningen.

Utslipp til luft fra opprenskningen er vist i Tabell 5.3. NOROG sine standardfaktorer (Norsk olje og gass, 2017) er benyttet for beregning av utslippene, med unntak av for utslipp av CO2 fra forbrenning av naturgass. Her er det valgt å benytte en noe mer konservativ faklingsfaktor. Utslipps-faktorene er som følger:

(24)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

• CO2: 3,17 (tonn/tonn olje) – 3,72 (tonn/1000 Sm3 gass)

• NOX: 0,0037 (tonn/tonn olje) – 0,012 (tonn/1000 Sm3 gass)

• CH4: 0 (tonn/tonn olje) – 0,00024 (tonn/1000 Sm3 gass)

• nmVOC: 0,0033 (tonn/tonn olje) – 0,00006 (tonn/1000 Sm3 gass)

• SOx: 0,001 (tonn/tonn olje) – 0,00000675 (tonn/1000 Sm3 gass)

Tabell 5.3 Estimert utslipp til luft i forbindelse med brønnopprenskning

Brønn- opprenskning

CO2 NOx nmVOC CH4 SOx

Mengde

forbrukt Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp

[tonn] /

SM3 (gass) [tonn] [tonn] [tonn] [tonn]

Naturgass 67000 3,72 249 0,012 804 0,00006 0,004 0,00024 0,01608 6,75E-06 0,0005

Råolje 500 3,17 1585 0,0037 2 0,0033 1,7 0,0 0,0 0,001 0,500

Baseolje 98 3,17 311 0,0037 0,36 0,0033 0,3 0,0 0,0 0,001 0,098

Totalt 2145 - 806 - 2 0,02 - 1

Utslipp fra formasjonstestingen

Testing av reservoarsonen omfatter en forventet brenning av intill 2500 tonn olje og 335 000 Sm3 gass (GOR for brønnen er estimert til 134).

Tabell 5.4 Estimert utslipp til luft fra formasjonstesting

Formasjons- testing

CO2 NOx nmVOC CH4 SOx

Mengde

forbrukt Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp

[tonn] /

SM3 (gass) [tonn] [tonn] [tonn] [tonn]

Naturgass 335000 3,72 1246 0,012 4020 0,00006 0,020 0,00024 0,08040 6,75E-06 0,0023

Råolje 2500 3,17 7925 0,0037 9 0,0033 8,3 0,0 0,00 0,001 2,500

Totalt 9171 - 4029 - 8 0,08 - 3

(25)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

6 Avfallshåndtering

Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en

installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Equinor er underlagt samme sorteringssystem.

Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktøren SAR.

Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Equinor. Avfallskontraktørene lager også et

miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.

Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.

Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.

Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.

6.1 Håndtering av borekaks

Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. All oljebasert borekaks sendes til land for avfallsbehandling

6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.

(26)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på West Phoenix

For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen:

• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø

• Tankkapasitet for oljeholdig vann

• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier

• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier

• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem

• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør

• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø

(27)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

8 Miljørisiko mot akutt forurensning for letebrønn Lille Prinsen Outer Wedge

8.1 Innledning

Acona AS har på oppdrag av Equinor gjennomført miljørisikoanalyse for letebrønn 16/1-30 Lille Prinsen Outer Wedge i Nordsjøen [1]. Brønnen skal bores som en avgrensningsbrønn til Lille Prinsen som ble boret tidlig i 2018. Analysen er utført i samsvar med Styringsforskriften (paragraf 17) og Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) [2]. Den baserer seg på stokastiske oljedriftssimuleringer utført i henhold til Beste Praksis for oppsett og utførelse av oljedriftssimuleringer til bruk i standard miljørisikoanalyser.

Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Phoenix. Den definerte fare- og ulykkeshendelsen (DFU) som er lagt til grunn for analysene er en utblåsning av Ivar Aasen olje. Ivar Aasen råolje er en medium parafinsk råolje med et medium til høyt innhold av voks og lav til middels innhold av asfalten, sammenlignet med andre norske råoljer. Oljen danner stabile emulsjoner både ved vinter- og sommer-temperatur. Oljen kan ha et potensial for lenselekkasje opp mot ett døgn ved lave vindstyrker. Ivar Aasen har et stort tidsvindu for bruk av kjemiske dispergeringsmiddel.

Figur 8.1 Lokasjon for letebrønn 16/1-30 Lille Prinsen Outer Wedge

Sannsynligheten for en utblåsning under boring av en avgrensningsbrønn er, basert på data fra SINTEF offshore blowout database, beregnet til 1.31E-04 pr. brønn (0,0131 %). Dette tilsvarer en utblåsning for hver 7 634 brønn som bores.

(28)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

Equinors akseptkriterier for miljørisiko for ulik miljøskade ved leteboringsaktivitet er:

• 1 mindre miljøskade for hver 1 000 leteboring (1/1,0E-03)

• 1 moderat miljøskade for hver 4 000 leteboring (1/2,5E-04)

• 1 betydelig miljøskade for hver 10 000 leteboring (1/1,0E-04)

• 1 alvorlig miljøskade for hver 40 000 leteboring (1/2,5E-05)

8.2 Influensområde berørt av en oljeutblåsning fra 16/1-30 Lille Prinsen Outer Wedge

Det er utført et statistisk representativt antall oljedriftsberegninger for utslippsrater fra 6136 opp til 9289 m³/døgn og utblåsnings‐ varigheter fra 2 døgn opp til 75 døgn. Totalt er det simulert 6 480 mulige utblåsninger.

Oljedriftsmodellen OSCAR (versjon 8.01) er benyttet med 4×4 km 3D strømdata (døgnmiddel) og 10x10 km vinddata (hver 3. time) for perioden 2007 ‐2016.

Korteste avstand til land er ca 150 km; til Spannholmane sørøst av Utsira (Figur 8.1). Spannholmane ligger innenfor Utsira NOFO-område for prioriterte kystområder.

Ved stokastiske oljedriftssimuleringer kan man definere influensområder. Dette er et statistisk bilde av den romlige fordelingen av olje basert på de enkelte oljedriftssimuleringene. Området beregnes ved at man legger de enkelte oljedriftene oppå hverandre og trekker ut alle kartruter som har mer enn 5 % sannsynlighet for å bli truffet av olje over en gitt grenseverdi. Grenseverdiene for sjøoverflaten (sjøfugl og sjøpattedyr) og kysthabitat er 1 tonn olje pr. 10×10 km kartrute og grenseverdien for vannsøylen (fiskeegg og – larver) er 100 ppb total oljekonsentrasjon.

Influensområdene for olje på sjøoverflaten strekker seg i alle retninger fra utslippspunket og er noe større for sjøbunnsutblåsning enn overflateutblåsning. Utstrekningen på områdene ses over store deler av Nordsjøen og strekker seg inn i Skagerrak i sør og opp til Trøndelag i nord.

Figur 8.2 viser influensområdene som stiplede linjer og området med mer enn 50 % sannsynlighet for olje over grenseverdien som heltrukne linjer. Avstanden fra brønnen til denne grensen er omtrent 240 kilometer i nordøstlig or sørøstlig retning.

(29)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

Figur 8.2 Influensområder for sjøoverflaten for overflate- og sjøbunnsutblåsning. Influensområdet er vist med stiplede linjer (mer enn 5 % sannsynlighet for olje over grenseverdien) og konturen for 50 % er vist med heltrukne linjer. Alle sannsynlighetene er betinget at en utblåsning har funnet sted

I vannsøylen har et område på opptil ca. 115 km fra utslippspunktet oljekonsentrasjoner over 100 ppb.

Influensområde for olje på strandlinjen berører ruter i området langs kysten fra Agder i sør til Møre og Romsdal i nord, samt enkelte kartruter i andre nasjoner.

(30)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

Gitt at en utblåsning finner sted er det beregnet sannsynligheter for stranding langs kysten på mellom 46 og 63 %, der høyeste sannsynlighet er på høsten og vinteren. Oljens korteste drivtid og størst strandet mengde emulsjon, representert ved 95-persentiler, varierer mellom 9,3 og 14,7 døgn og 11 347 og 19 134 tonn. Seks av Equinors prioriterte kystområder har mer enn 5% sannsynlighet for stranding og kortere enn 20 dagers drivtid, der Utsira har høyest sannsynlighet for stranding og Austevoll har størst mengde strandet emulsjon og kortest drivtid.

8.3 Miljøkonsekvenser av en oljeutblåsning fra 16/1-30 Lille Prinsen Outer Wedge

Populasjonstap, miljøskade og miljørisiko er beregnet vha. den skadebaserte delmetodikken i MIRA (Metode for miljørettet risikoanalyse). Det er analysert på ulike datasett som beskriver forekomsten av sjøfugl, sjøpattedyr, fisk og strandhabitat i området. Hovedkilden til datasettene er fra SEAPOP programmet (helhetlig og langsiktig overvåkings‐ og kartleggingsprogram for norske sjøfugler), Havforskningsinstituttet og MRDB (marin ressursdatabase).

Miljøkonsekvensene fra en utblåsning er hovedsakelig knyttet til pelagisk sjøfugl, som har høyest miljørisiko gjennom hele året. Miljørisikoen er innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle undersøkte verdifulle

økosystemkomponenter.

Miljørisiko som prosentvis andel av Equinors akseptkriterier for alle undersøkte verdifulle økosystemkomponenter er presentert i Figur 8.3 og Figur 8.4. I boreperioden (som er april – mai) er høyeste miljørisiko 11% av akseptkriteriet for moderat skade. Det er beregnet for Nordsjøbestanden av havhest i april.

Den høyeste miljørisikoen for resten av året varierer mellom 9 og 26 % og er beregnet for havhest i perioden april til oktober, samt januar, og havsule i november, desember og februar. Det er i skadekategori Moderat at den høyeste risikoen er beregnet, gjennom hele året.

Høyeste beregnet miljørisiko for sjøfugl ved kysten er 10 % for skadekategori Moderat (nordsjøbestanden av svartand i oktober til desember og februar) og høyeste risiko for sel er 12% for skadekategori Moderat (havert i september). Høyeste risiko for strandhabitat er 9% for skadekategori Moderat. Det er ingen sannsynlighet for reduksjon i årsklasserekruttering eller målbar skade for norsk vårgytende sild og nordøstarktisk torsk.

Influensområdet i vannkolonnen overlapper med gyteområdene til nordsjøbestandene av torsk, sei og hyse med mellom 1,3% og 3,9%.

Høyeste miljørisiko gjennom året for alle VØKer er vist i figurene nedenfor. Bestanden med høyest miljørisiko er angitt pr måned.

(31)

Dokument tittel

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00289

Trer i kraft

10.12.2018 Rev. nr.

Figur 8.3 Høyeste miljørisiko gjennom året for alle VØK’er for letebrønn 16/1-30 Lille Prinsen Outer Wedge.

Alle punkter er i skadekategori Moderat (1-3 år). Bestanden med høyest miljørisiko er vist for hver måned. NS

= Nordsjøbestand.