1.0 0 4 .0 5 .16 Final Ø. Hille
J.E. Hidle E.Nysted S. Kjøglum
J.K.Larsen
I.Sundet
0.1 03 .0 5 .16 Draft Ø. Hille E. Nysted
S. Kjøglum
Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for
boring av en letebrønn på Langfjellet i PL 442. No. of
Sheets: 41
Doc. Type Code
KA
Area Code
NA
Document Number: RevisionCode
1 . 0
Status Code
M LF - DENOR - S - 1500
Contract No.
NA
System Code
NA
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av en letebrønn på Langfjellet i PL 442.
Innhold
1 Sammendrag ... 4
2 Innledning ... 5
2.1 Forkortelser ... 6
3 Overordnet ramme for aktivitetene ... 7
3.1 Geografisk lokasjon... 7
4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ ... 8
4.1 Beskrivelse av boreoperasjonene ... 8
4.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø... 10
4.3 Bore- og brønnkjemikalier ... 11
4.3.1 Borevæskeprogram ... 11
4.3.2 Forbruk og utslipp av borevæske ... 11
4.4 Sementeringskjemikalier ... 12
4.5 Brønntestkjemikalier ... 13
4.5.1 Begrunnelse av behov for brønntest ... 13
4.5.2 Vasketog/brønnopprensingskjemikalier ... 13
4.5.3 Testkjemikalier ... 14
4.6 Riggkjemikalier ... 14
4.6.1 Riggvaskemiddel... 15
4.6.2 BOP væske ... 15
4.6.3 Gjengefett ... 15
4.6.4 Jekkefett ... 15
4.6.5 Skiddefett ... 15
4.6.6 Slopbehandlingskjemikalier ... 16
4.6.7 Kjemikalier i lukket system ... 16
4.6.8 Kjemikalier i brannvannsystemer ... 16
4.7 Beredskapskjemikalier ... 17
4.7.1 Riggrelaterte beredskapskjemikalier ... 17
4.7.2 Borerelaterte beredskapskjemikalier ... 17
4.8 Andre forbruk og utslipp ... 17
4.8.1 Rensing og utslipp av oljeholdig vann ... 17
4.8.2 Enviro Unit... 17
4.8.3 Olje/vann-separator ... 18
4.8.4 Utboret kaks ... 18
4.8.5 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 18
4.8.6 ROV-kjemikalier... 18
5 UTSLIPP TIL LUFT... 19
5.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering ... 19
5.2 Utslipp til luft fra brønntesting ... 19
6 AVFALLSHÅNDTERING ... 20
7 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP ... 20
7.1 Borevæske og kaks ... 20
7.2 Sementeringskjemikalier ... 21
7.3 Riggspesifikke kjemikalier ... 21
7.4 Utslipp av renset slop ... 22
8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP ... 22
8.1 Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse ... 22
8.2 Gjennomførte analyser ... 22
8.3 Akseptkriterier ... 22
8.4 Lokasjon og tidsperiode ... 22
8.5 Egenskaper til oljen ... 23
8.6 Definerte fare- og ulykkessituasjoner ... 23
8.7 Naturressurser i området ... 23
8.8 Drift og spredning av olje... 24
8.9 Miljørisikoanalyse ... 27
8.10 Anbefalt oljevernberedskap ... 29
8.10.1 Mekanisk bekjempelse ... 29
8.10.2 Dispergeringsberedskap ... 31
8.10.3 Beredskap i kystsonen... 31
8.10.4 Systemer for å oppdage utslipp ... 31
9 MILJØFORBEDRENDE TILTAK ... 32
9.1 Kjemikalier og substitusjon ... 32
9.2 Sement ... 32
9.3 Slop/spillvann ... 32
9.4 Utslipp til luft ... 33
9.5 Avfallshåndtering ... 33
9.6 Logistikk... 33
10 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP ... 33
11 REFERANSER ... 35
12 VEDLEGG ... 36
12.1 Tabeller med oversikt over omsøkte kjemikalier ... 36
12.2 Beredskapskjemikalier og kriterier for bruk ... 39
12.3 Substitusjonsplan ... 40
1 Sammendrag
Det norske oljeselskap ASA (heretter Det norske) søker om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av en letebrønn i PL 442 sentralt i Nordsjøen ca. 139 km vest av Bømlo. Brønnen ligger om lag 46 km nordøst for Alvheim og 43 km nordøst Heimdal.
Vanndypet i området er om lag 121 m.
Formålet med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialet i flere forventede sandsteinsformasjoner i midtre Jura.
Brønnen er planlagt boret fra PL 442 med grunn gass pilot og opptil fire seksjoner til et totalt dyp (MD) på ca. 3693 m. Det skal benyttes sjøvann og bentonitt i piloten og topphull-
seksjonen uten installert stigerør og oljebasert borevæske i 16", mulig 12 ¼"-seksjon, og 8 ½"
seksjonen. Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt. Dersom man finner hydrokarboner vil det kunne bli boret et teknisk sidesteg for kjerneprøvetaking, samt potensielt et geologisk sidesteg. Det geologisk sidesteget vil bli boret med to seksjoner til et totalt dyp på ca. 4225 m. Sidesteget vil ha en lengde på ca. 2800 m. Tidligste planlagte borestart er 1. august 2016.
Søknaden omfatter utslipp av totalt 13,5 tonn gule kjemikalier og 591 tonn grønne
kjemikalier. Gul andel utgjør ca. 2,2 % av det totale planlagte utslippet til sjø. I tillegg er det planlagt et forbruk på 18,7 tonn røde kjemikalier i oljebasert borevæske.
Det norske har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til å ha minimal påvirkning på det ytre miljø. Kjemikaliene vil spres og fortynnes i vannsøylen, og vil være nedbrutt etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp har bioakkumulerende egenskaper. Oppsummering av kjemikalier som inngår i søknaden fremgår av kapittel 4, Tabell 1 og Tabell 2. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabeller i Vedlegg 12.1.
Total mengde generert borekaks med eventuelle sidesteg er beregnet til ca. 520 m3, hvorav 130 m3 generert ved boring med vannbasert borevæske i topphullseksjonen og pilothullet vil bli sluppet til sjø. Fra de øvrige seksjonene boret med oljebasert borevæske vil utboret kaks med vedheng sendes til land for videre behandling.
Havbunnen på Langfjellet er forventet å være tilsvarende den på det nærliggende nedstengte Frøyfeltet. Det er ikke påvist koraller eller annen sårbar havbunnsfauna i området.
Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for Langfjellet. Anbefalt beredskapsløsning er 2 NOFO-system i barriere 1a og 1b (felt/hav) med krav til 8 timer responstid for første system og fullt utbygd barriere innen 24 timer (alle sesonger). Da emulsjonsmengden kan komme spredt inn i området vil Det norske planlegge med mobilisering av to kystsystemer. NOFO disponerer 10 oljevernsystemer for kyst som er tilgjengelige innen 5 døgn.
Det er gitt en oppsummering av analysen samt konklusjoner og anbefalinger i kapittel 8. Det norske vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønnen på Langfjellet til å være akseptabel.
2 Innledning
I henhold til norsk lovverk søker Det norske om tillatelse til virksomhet etter
forurensningsloven ved boring av en letebrønn på Langfjellet. Langfjellet ligger både i lisens PL 442 og i PL 026B, men vil spuddet i PL 442. Brønnen er lokalisert nord for det tidligere Frøyfeltet og nordvest for Vilje og Heimdal sentralt i Nordsjøen. Nærmeste land er Bømlo som ligger omlag 139 km øst for Langfjellet. Formålet med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialet i strukturen.
Utvinningstillatelse 442 ble tildelt 15. juni 2007 (TFO2006). Utvinningstillatelse 026B ble tildelt 10. juni 2013. Det foreligger ingen spesielle vilkår i tildelingslisensene som er relevant for søknaden [1, 2]
Dokumentet er utarbeidet i henhold til aktivitetsforskriften, forurensningsloven med tilhørende forskrifter, HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten og Miljødirektoratet sine retningslinjer for søknad om tillatelse til virksomhet.
PL 026B har følgende lisenshavere:
Selskap Andel [%]
Det norske oljeselskap ASA (operatør) 62.13 Centrica Resources (Norge) AS 30.00*
Lotos Exploration and Production Norge AS 7.87
PL 442 har følgende lisenshavere:
Selskap Andel [%]
Det norske oljeselskap ASA (operatør) 60.00 Centrica Resources (Norge) AS 30.00*
Lotos Exploration and Production Norge AS 10.0
*) Eierandelene til Centrica Resources (Norge) AS er overført til Det norske.
Havdypet i området er ca. 121 m.
Brønnen vil bli boret med den oppjekkbare boreriggen Maersk Interceptor som eies av Maersk Drilling AS. Riggen er bygget i 2014 og er klasset i DNV. Maersk Drilling er ISO 14001 sertifisert.
Figur 1 : B oreriggen Maersk Interceptor
Søknaden omfatter:
• Forbruk og utslipp av kjemikalier. Omfatter borevæske, sementkjemikalier, brønntesting, riggspesifikke kjemikalier og kjemikalier i lukket system, samt slopbehandlings - og ROV - kj emikalier.
• Utslipp av borekaks. Omfatter utboret kaks fra boring med vannbasert borevæske i topphullseksjonene.
• Utslipp til luft . Omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering.
• Avfallshåndtering. Omfatter generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og eventuelt farlig avfall på Maersk Interceptor .
• Miljøforbedrende tiltak. Omfatter oversikt over forbruks - og utslippsreduserende tiltak som er etablert om bord på Maersk Interceptor .
• Miljørisiko og beredskap (oljevern). Omfatter miljørisiko for natur - og miljøressurser og anbefalt beredskapsløsning og - krav.
• Kontroll, måling og rapportering . Omfatter rutiner og verktøy for måling og rapportering av forbruk og utslipp.
2.1 Forkortelser
ALARP As Low As Reasonably Practicable (så lavt som praktisk mulig) BAT Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi) BOP Blow - out Preventer (utblåsningsventil)
DNV GL Det Norske Veritas Germanischer Lloyd
DST Drill Stem Test
FPSO Floating, production, storage and offloading unit (innretning) Hi - Vis High Viscocity skimmer (for oljer med høy viskositet) Hi - Wax High Wax skimmer (for oljer med høyt voksinnhold) HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format
IR Infrarød
IUA Interkommunale utvalg mot akutt forurensning
MD Measured Depth
MIRA Metode for Miljørettet Risikoanalyse
MSL Mean Sea Level (havoverflaten) NINA Norsk Institutt for Naturforskning
NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskap
NOV National Oilwell Varco
OBM Oil Based Mud (oljebasert borevæske)
OR-systemer Systemer for oljeoppsamling, med DNV "Oil Recovery" klasse OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF
oljedriftsimuleringsmodell
P&A Plug and Abandon (permanent tilbakeplugging)
PL Produksjonslisens
PLONOR Pose Little or No Risk to the Marine Environment RKB Rotary Kelly Bushing (referansedyp fra boredekk)
ROV Remotely Operated Underwater Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost)
SVO Særlig verdifulle områder
TD Total Depth
TVD Total Vertical Depth
WBM Water Based Mud (vannbasert borevæske)
3 Overordnet ramme for aktivitetene
Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses så langt mulig. Prinsippene for
risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Det norskes miljøpolitikk er en del av det overordnede styringssystemet for selskapet.
Viktigste miljømål er å unngå skade på miljøet gjennom å integrere hensynet til miljø i alle selskapets aktiviteter. For boreaktivitetene er det også etablert operasjonsspesifikke
akseptkriterier for miljørisiko knyttet til større oljeutslipp i samsvar med etablert praksis blant operatører på norsk sokkel. Slike større oljeutslipp er dimensjonerende hendelser som danner grunnlaget for analyse av behov for oljevernberedskap.
3.1 Geografisk lokasjon
Letebrønnen på Langfjellet er lokalisert i Nordsjøen ca. 139 km vest for Bømlo. Brønnen ligger ca. 36 km nordøst for Heimdal, ca. 46 km nordøst for Alvheim og 43 km nord for Frøy.
Figur 2 : Lokalisering PL 626 Langfjellet
Ingen sårbar bunnfauna som koraller eller svamper er observert.
4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ
4.1 Beskrivelse av boreoperasjonene
Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av hovedbrønn med pilothull, og dersom hydrokarboner påvises, 2 potens iel le sidesteg, kjerneprøver og brønntesting. Det er planlagt å permanent plugge brønnen før de n forlates. Planlagt borestart er 1. august 2016.
Brønnen planlegges bore t i følgende sekvens :
• Bore 9 7/8" pilothull til 450 m .
• Bore 36" X 26" seksjonen til 450 m.
• Sette 30" x "20" lederør
• Installere brønnhode og BOP
• Bore 16" seksjon med oljebasert borevæske til 15 0 0 m
• Sette 13 3/8" foringsrør
• Opsjon: Bore 12 1/4 " seksjon til 3296 m MD
• Opsjon: Sette 9 5/8" foringsrør
• Bore 8 1/2 " seksjon til 3692 m MD
• Permanent plugging
Ved funn av hydrokarboner vil følgende seksjon bore s i tillegg :
Et 8 ½" teknisk sidesteg vil bli boret fra 8 ½" hovedløp for kjernetaking og datainnsamling.
E t 1 2 ¼" geologisk s idesteg vil bli vurdert boret fra sko på 1 3 3/8" foringsrør til 3 809 m MD . Deretter settes 9 5/8" foringsrør og 8 ½" seksjon bores til 4225m M D.
Etter boring av 8 ½ " seksjonen til TD vil brønnen bli vurdert veiet opp til tyngre borevæske.
Det forventes at selve boreoperasjonen med tillegg av potensiell brønntest og usikkerhet i forbindelse med vær vil kreve inntil 60 dager operasjonstid ( Figur 3 ) .
Figur 3 : Skjematisk oversikt over brønnen inkludert 12 ¼" seksjon og med potensiel t geologisk sidesteg .
Det vurdereres også et alternativt brønndesign uten 1 2 ¼" seksjonen. Dette designet er vist i Figur 4 . Volumer omsøkt inkluderer 1 2 ¼" seksjon og teknisk og geologisk sidesteg.
RKB : 0 m WH : +/ - 25 m
MSL : 55 m Seabed : 177 m
30 " x 20 " Conductor : 450 m TVD
13 3 / 8 " casing : 1400 m MD / TVD
8 ½ " hole to 3692 m MD / 3685 m TVD TOC : 1100 m MD / TVD
TOC : 177 m TVD
5 deg inclination
9 5 / 8 " casing : 3296 m MD / 3289 m TVD TOC : 3050 m MD / 3044 m TVD 40 deg inclination
30 deg inclination
9 5 / 8 " casing : 3809 m MD / 3323 m TVD
8 ½ " hole to 4225 m MD / 3677 m TVD TOC : 3600 m MD / 3163 m TVD
Figur 4 : Skjematisk oversikt over brønnen uten 12 ¼" seksjon og potensielle sidesteg.
4.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø
For boring av Langfjellet vil utslipp til sjø bestå av:
• Bore - og brønnkjemikalier (vannbasert borevæske - og sementeringskjemikalier)
• Riggkjemikalier (riggvaskemiddel, gjengefett , jekkefett , BOP væske )
• Kjemikalier relatert til potensiell brønntest
• Andre utslipp (drenasjevann, borekaks, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall) Riggen drives med kjemikalier i grønn, gul , rød og svart kategori. Kjemikalier i svart kategori benyttes i lukkede systemer og vil ikke gå til utslipp.
De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMS -
egenskaper. Kjemikaliene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen er vurdert å ha miljømessig akseptable egenskaper i grønn eller gul kategori. Det er planlagt utslipp av 1 kg rødt stoff i forbindelse med rensning og behandling av oljeholdig sloppvann.
Totalt omsøkt forbruk og utslipp av røde og gule kjemikalier er vist i Tabell 1 under.
Oppsummering av kjemikalier per bruksområde for alle farge kategori er er presentert i Tabell 2 under .
Tabell 1: Totaloppsummering av forbruk og utslipp i rød og gul kategori per bruksområde
Tabell 2: Oppsummering av forbruk og utslipp per bruksområde og fargekategori
4.3 Bore- og brønnkjemikalier
4.3.1 BorevæskeprogramLangfjellet er planlagt boret med bruk av sjøvann og bentonittpiller for topphullseksjonen, og pilothull. Deretter installeres BOP og det brukes oljebasert borevæske av typen Versatec i resterende seksjoner. Begrunnelsen for dette er å gi lavere risiko for hullproblemer. Versatec sikrer hullstabilitet og inhibering av leire. Dette er også grunnen til at det røde kjemikaliet Versatrol M vil benyttes i borevæsken for å sikre filtertapsegenskapene.
4.3.2 Forbruk og utslipp av borevæske
Topphullsseksjonen og pilothullet blir boret uten stigerør. Utslipp av vann og bentonittpiller, tilsatt grønne borevæskekjemikalier, samt kaks vil foregå på havbunnen i et begrenset geografisk område.
Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og gjenbrukes om mulig i neste seksjon/brønn eller eventuelt sendes til land for videre behandling.
Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. I beregningene tas det hensyn til at mengden borevæske blir større enn teoretisk beregnet, på grunn av forhold som:
Rødt Stoff
Bruksområde Maksimalt forbruk (kg) Maksimalt utslipp (kg)
Vannbasert borevæske 0 0
Oljebasert borevæske 18 728 0
Hjelpekjemikalier 11 1
Sementering 0 0
Brønntest 0 0
Totalt 18 739 1
Gult stoff
Bruksområde Maksimalt utslipp (kg)
Vannbasert borevæske 0
Oljebasert borevæske 0
Hjelpekjemikalier 7 940
Sementering 5 604
Brønntest 0
Totalt 13 544
Bruksområde Forbruk GULE
kjemikalier [kg]
Utslipp GULT stoff [kg]
Forbruk RØDE kjemikalier [kg]
Utslipp RØDT stoff [kg]
Forbruk SVARTE kjemikalier [kg]
Utslipp SVART stoff [kg]
Forbruk GRØNNE kjemikalier [kg]
Utslipp GRØNT stoff [kg]
Vannbasert borevæske 0 0 0 0 0 0 212 484 212 484
Oljebasert borevæske 781 965 0 18 728 0 0 0 882 245 0
Hjelpekjemikalier 17 279 7 940 11 1 0 0 7 936 3 657
Sementering 13 459 5 604 0 0 0 0 946 242 201 021
Brønntest 49 757 0 0 0 0 0 394 513 87 000
TOTALT 862 461 13 544 18 739 1 0.0 0 2 443 420 504 162
• Borevæske tapes til formasjonen
• Vedheng på utboret kaks
• Slop med rester av borevæske etter sementjobber
• Utvasking av borehull
• Annet poretrykk i formasjonen enn prognosert
• Rester igjen etter lasting til/fra båt og fra lagringstanker på rigg.
Det er planlagt for utslipp av 212 tonn vannbasert borevæske, alt i grønn kategori. Det er planlagt med bruk av 1 683 tonn oljebasert borevæske, hvorav 52 % er i grønnkategori, 47 % i gul kategori og 1 % i rød kategori.
Oversikt over planlagt forbruk og utslipp av vannbasertborevæske og forbruk av oljebasert borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering er vist i Tabell 10 og Tabell 11 i vedlegg. Volumene som omsøkes er inkludert to sidesteg.
4.4 Sementeringskjemikalier
Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og vaskevannet med sementrester vil gå til utslipp. Estimert volum er 300 liter vaskevann per sementjobb. Doseringsutstyr
installert på Maersk Interceptor gjør at overskudd av sementblanding minimaliseres og dermed reduserer innholdet av sementkjemikalier i vaskevannet som går til utslipp. Før sementering tilsettes en skillevæske (spacer) som gjør at borevæske og sement ikke blandes.
Det planlegges for følgende sementjobber for Langfjellet:
• Sementere 30 x 20" fôringsrør
• Sementere 13 3/8" fôringsrør
• Opsjonelt sementere 9 5/8" fôringsrør
• Permanent plugging av brønnen.
Dersom det blir funn vil følgende operasjoner potensielt gjøres i tillegg:
Teknisk sidesteg:
• Plugge reservoar
• Sementere åpent hull sidesteg Geologisk sidesteg:
• Sementere 9 5/8" foringsrør
På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene, beregnes følgende mengder overskudd på forbruk av sement for sementering:
• Sementering av fóringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• P&A: 50 % av teoretisk volum ved "åpent hull" plugger og 20 % for sementplugger i fóringsrør (hovedløp og sidesteg)
Estimert mengde forbruk av sementkjemikalier er 960 tonn og utslipp er 206 tonn. 97 % av utslippene er grønne kjemikalier. Øvrige kjemikalier er i gul kategori.
Tabell 12 i vedlegg viser oversikten over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljøkategori.
4.5 Brønntestkjemikalier
Dersom det skulle bli funn på Langfjellet kan det bli aktuelt å gjennomføre en brønntest med avbrenning av brønnstrøm. Ved eventuell brønntest vil det bli kjørt og sementert 9 5/8" x 7"
foringsrør.
4.5.1 Begrunnelse av behov for brønntest
Formålet med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialet i flere forventede sandsteinsformasjoner i midtre Jura alder. Per i dag foreligger kun estimater på
reservoaregenskaper, basert på seismiske undersøkelser, nærliggende brønner og antatt liknende reservoar. Det er ikke mulig å kartlegge tykkelsen av de prognoserte reservoarene basert på seismiske data. Dette fører til et betydelig spenn i volumanslagene for prospektet.
De prognoserte reservoarene er gjennomsatt av små og mellomstore forkastninger. Slike forkastninger kan sette begrensninger for kommunikasjon i reservoarene. Dersom sandene er av god nok kvalitet, men oppstykket, slik at det ikke er kommunikasjon utover i reservoaret, vil en produksjonsbrønn kun produsere ut en liten lomme av hydrokarboner, mens det store kommersielle volumet vil ligge låst i en rekke mindre lommer. Grunnet usikkerhet knyttet til forkastningenes betydning for fluidstrømning kan det være nødvendig å foreta en
produksjonstest ved et funn (Drill Stem Test). Dette er den eneste måten hvor det kan avgjøres om eventuelle produksjonsbrønner vil kunne levere kommersielt tilstrekkelige produksjonsrater, samt finne ut om reservoaret har tilstrekkelig med kommunikasjon.
I senere år har det i mange brønner blitt kjørt såkalte mini-DST'er på kabel. Fordelen med slike tester er minimalt med utslipp og lite brenning av hydrokarboner på dekk. Imidlertid vil en slik mini-DST kun kartlegge en relativt begrenset del av området rundt brønnen (radius på 30-50 m), mens en fullskala DST vil kunne kartlegge flere 100 m inn i reservoaret, avhengig av reservoarkvaliteten.
4.5.2 Vasketog/brønnopprensingskjemikalier
Dersom brønntest gjennomføres vil man for å sikre renest mulig brønn før kjøring av
testestreng, føre et skrapeverktøy ned. Dette sørger for at 7" forlengelsesrør er fri for sement og lignende. Deretter pumpes det ned et vasketog for å rense hullet tilstrekkelig. I dette vasketoget vil det bli benyttet følgende kjemikalier:
• Biosid (gul kategori)
• Oksygenfjerner (gul kategori)
• Viskositetsgiver/-hemmer (grønn kategori)
• pH kontroll (grønn kategori)
• Korrosjonshemmer (gul kategori
• Brønnrensende kjemikalie (gul kategori)
Vasketoget vil gå i retur til riggen og videre til land for destruksjon. Før kjøring av
testestreng vil brønnvolumet som består av oljebasert borevæske og rester av vasketoget bli fortrengt til en saltoppløsning (natriumklorid). Etter brønntesten vil brønnvolumet bli fortrengt tilbake til oljebasert borevæske, og saltoppløsningen vil gå i retur til riggen. En del av blandingen (mellomfase mellom spacer og brine) vil gå som slop og sendes til land for destruksjon om ikke rensegraden på riggen oppnås. Det er estimert et utslipp av mellomfase på 20 %.
4.5.3 Testkjemikalier
For å skape undertrykk i testestrengen i forhold til reservoartrykket før perforering, pumpes baseolje (gul kategori) inn i testestrengen og fortrenger saltoppløsningen som er i strengen.
Baseolje vil bli forbrent sammen med brønnstrømmen. Baseolje som ikke blir forbrent vil bli sendt til land for destruksjon.
Til brønnstrømmen kan det bli aktuelt å tilsette kjemikalier for å unngå prosessproblemer.
Dersom den produserte oljen blir vanskelig å håndtere i testanlegget vil skumdemper, emulsjonsbryter og/eller vokshemmer bli benyttet.
Under brønntesten kan monoetylenglykol (MEG) bli injisert som hydratinhibitor. MEG vil bli injisert kontinuerlig, direkte i brønnstrømmen og vil bli samlet opp i en tank på riggen for ilandføring, eller gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. MEG vil også bli blandet med vann i forholdet 50/50 under trykktesting i forbindelse med klargjøring av testeutstyr og testestreng, dette for å redusere faren for hydratdannelse under selve brønntesten. Estimert mengde til forbrenning er 10 % av forbruket. Ved hydratdannelse kan det bli aktuelt å tilsette metanol. Den totale mengden metanol som forbrukes vil gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning.
Ved oppstart av brønnstrømming går produsert væske gjennom en separator i testanlegget og blir deretter samlet opp i en tank. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon. Væsken som ikke brennes er typisk blanding mellom
reservoarvæske og saltvannsoppløsning. Totalt er det estimert med et forbruk av 444 tonn og utslipp av 87 tonn brønntestekjemikalier.
Estimert mengde forbruk og utslipp av kjemikalier for brønnopprensing og test er vist i Tabell 14 i vedlegg.
4.6 Riggkjemikalier
Forbruk av riggkjemikalier omfatter følgende:
• Riggvaskemiddel
• BOP-væske
• Gjengefett (borestreng og fóringsrør)
• Jekkefett
• Skiddefett
• Kjemikalier i lukket system
I tillegg omtales brannskum i dette kapitlet.
Totalt er det planlagt med utslipp av 12 tonn riggkjemikalier.
Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp er vist i Tabell 13 i vedlegg.
4.6.1 Riggvaskemiddel
For grovvask av dekk, gulvflater, olje- og fettholdig utstyr benyttes kjemikaliet Masava Max (gul Y1). Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke
løseligheten av olje i vann. Estimert forbruk er ca. 1000 liter per måned, men forbruket kan variere mye avhengig av aktiviteten ombord. Vaskevannet samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Utslipp til sjø er satt til lik forbruket.
4.6.2 BOP væske
Erifon CLS 40 (gul Y2) brukes ved aktivering av ventiler og systemer på
BOP/sikkerhetsventil. Væsken inneholder både frostvæske og smøremiddel, så ytterligere tilsetting av frostvæske er ikke nødvendig og blir ikke omsøkt. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D-010. Siden Maersk Interceptor er en oppjekkbar rigg er BOP installert på mellomdekket og BOP-en funksjonstestes ukentlig, trykktestes hver 14 dag og testes halvårlig til maksimalt arbeidstrykk.
4.6.3 Gjengefett
Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestreng og fóringsrør for å beskytte gjengene. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. 13 3/8" og 9 5/8" fóringsrør er forhåndsbehandlet med gjengefett (Jet-Lube Seal- Guard ECF) på land. Ved behov vil fóringsrørene bli ettersmurt med Jet-Lube Seal-Guard ECF. 20" og 7" foringsrør vil bli smurt med Jet-Lube Seal-Guard ECF på riggen. Borestreng vil bli smurt med Jet Lube NCS-30ECF. Forbruket av gjengefett varierer med omfang av operasjonene. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med borekaks. Utfra bransjestandard er utslipp til sjø av gjengefett estimert til 10 % av forbruket. Alle gjengefett som brukes er i gul kategori. Jet Lube NCS-30ECF har gul Y1 sub-kategori.
4.6.4 Jekkefett
Ved adkomst og avgang på lokasjon brukes jekkefettet Jet-Lube Jacking Grease ECF (gul kategori) til opp- og nedjekking av Maersk Interceptor. Forbruket avhenger av om det må gjøres flere jekkeforsøk. Behov for flere forsøk kan være et resultat av værforholdene, eventuelt om borelokasjon må flyttes ved påtreff av grunn gass. Estimert forbruk på ca. 1 tonn for hver opp-/nedjekkingsoperasjon. Noe av jekkefettet vil fordampe og ikke gå til utslipp til sjø. I søknaden er utslippet satt lik forbruket da det ikke finnes gode estimater på hvor mye som fordamper under jekkeoperasjonen.
4.6.5 Skiddefett
Skiddefett brukes ved sideveis forskyvning av boretårn for smøring av skiddebommer.
Forbruk av skiddefett vil ikke gå til utslipp. På Maersk Interceptor brukes Lubcon Grizzlygrease BIO 1-1000 (gul Y1 kategori) som skiddefett.
4.6.6 Slopbehandlingskjemikalier
Det vil bli benyttet 4 kjemikalier for slopbehandling. Mesteparten av kjemikaliene felles ut og blir sendt til land i skipper sammen med avfallet. Forbruket varierer med hvor mye slop som blir prosessert, som her er satt til 500 m3 per måned. Erfaringsmessig viser det seg at det benyttes omtrent 5 l/m3 av TC Surf (gul kategori), 3 kg/m3 av EMR-962 (gul kategori), og 0,2 l/m3 av WT-1099 (rød kategori). WT-1099 er i februar 2016 kommet i oppdatert versjon og går fra gul Y2 til rød kategori. Det benyttes også noe Lime (grønn kategori) ved behov for pH-justering.
Rensing og utslipp av oljeholdig vann er nærmere beskrevet i kapittel 4.8.1.
4.6.7 Kjemikalier i lukket system
Med referanse til aktivitetsforskriften § 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3 000 kg per
innretning per år, inkludert første påfylling (systemvolum). Det er gjort en vurdering av riggens kjemikalier som dette kravet omfatter.
Det er identifisert 4 systemer på Maersk Interceptor med et årlig forbruk på over 3 000 kg.
For operasjonen på Langfjellet vil forbruket bli registrert og rapportert i årsrapporten.
Forbruk av kjemikalier i lukket system er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Utskifting i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav)
• Utskifting i henhold til målinger (oljeanalyser)
• Forebyggende vedlikehold
• Kritisk vedlikehold
Kjemikalieproduktene som benyttes i de lukkede systemene vil under normale
omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av disse produktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for
avfallsbehandling. Tabell 3 viser estimert forbruk av hydraulikkoljer i svart kategori. I tillegg brukes det en svart hydraulikkolje i ROV som beskrevet i kapittel 4.8.6.
Tabell 3: Svarte hydraulikkoljer i lukket system.
Lukkede System Forbruk (l) System
Shell Tellus S2 V 32 1 920 Hydraulikkolje boredekk Svart Shell Tellus S2 V 46 240 Hydraulikkolje kraner Svart
4.6.8 Kjemikalier i brannvannsystemer
Kjemikalier i brannvannssystem er ikke søknadspliktige (ref. aktivitetsforskriften § 62), men det er krav til HOCNF.
Maersk Interceptor bruker Re-healing Foam RF1 1 % (rød kategori) brannskum på helidekk.
På resten av riggen brukes det kun vann. Forbruket er lavt, da riggen tester systemet med brannskum normalt kun én gang i året. Ved testing tas det prøve fra aktivt skum og fra tanken. Forbruk av brannskum er estimert til 25 liter per år.
4.7 Beredskapskjemikalier
4.7.1 Riggrelaterte beredskapskjemikalier
Havbunnen i området består for det meste av fin sand med relativt harde lag under. Ved plassering av riggen på havbunnen kan det derfor ikke utelukkes at nødvendig penetrasjon ikke oppnås slik at riggen skal bli stående med nødvendig stabilitet. Dersom dette skulle inntreffe, vil barytt av sikkerhetsmessige grunner kunne bli injisert i riggens beinstruktur for å fortrenge vannet og oppnå nødvendig stabilitet. Volumet er estimert til maksimalt 350 m3 barytt for alle tre riggbeina. Barytt (barite) er et grønt kjemikalie og inngår i overnevnte sammenheng blant beredskapskjemikaliene. Når fundamentet fjernes, vil barytten bli liggende igjen på havbunnen.
4.7.2 Borerelaterte beredskapskjemikalier
Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i
borevæsken, ved sementering og dersom det oppstår uventede situasjoner/spesielle problemer (ref. aktivitetsforskriften § 67). Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng, tap av sirkulasjon under boring eller ødelagte gjenger på borestreng eller foringsrør. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier.
Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals.
En oversikt over beredskapskjemikalier og bruksområde er vist i vedlegg 12.2
4.8 Andre forbruk og utslipp
4.8.1 Rensing og utslipp av oljeholdig vann
Maersk Interceptor er delt inn i prosessområder og rene områder.
Prosessområdene er fysisk adskilt med spillkanter. Drenasje fra prosessområdene (områder med utstyr som kan lekke olje/kjemikalier) går til lukket avløp til oppsamlingstank og videre til Enviro Unit (renseanlegg). Dersom drenasjevann fra prosessområdene ikke lar seg rense tilstrekkelig, vil det bli sendt til land til mottak for behandling av oljeholdig avfall.
Drenering fra maskinrom og helifuelanlegg skjer gjennom et lukket system til
oppsamlingstank. Regnvann og vaskevann tas opp ved bruk av vakuumsuger og samles opp under dekk til oppsamlingstank og videre til en olje/vann-separator for rensing.
I områder definert som rene blir det ikke lagret kjemikalier eller normalt utført prosesser som kan medføre utslipp. Vann fra rene områdene vil også samles opp og renses før det går til utslipp.
4.8.2 Enviro Unit
Maersk Interceptor har installert en renseenhet for olje-vannseparasjon (Enviro Unit) levert av MI Swaco. Anlegget står på hoveddekk og blir operert av MI Swaco personell og består av
3 ulike moduler for rensing av oljeholdig vann. Rensingen skjer gjennom en tredelt prosess som består av grovutskilling, flokkulering og filtrering. Avhengig av type slop som genereres tilpasses behandlingen med kjemisk emulsjonsbryting og flokkulering, sedimentering og eventuelt filtrering. Renseenheten separerer vann fra oljen ved hjelp av kjemikalier, deretter går det oljeholdige avfallet gjennom en filterenhet for ytterligere fjerning av hydrokarboner.
Hydrokarboninnholdet blir målt før væsken blir sluppet til sjø. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann (aktivitetsforskriften § 60). På Maersk Interceptor vil det gjennomføres manuelle målinger av hver batch før det slippes ut til sjø. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen, vil spillvann bli fraktet til godkjent mottaksanlegg på land for videre behandling.
4.8.3 Olje/vann-separator
Maersk Interceptor er utstyrt med en olje/vann-separator som brukes til å rense vann som blir samlet opp under dekk (bla. fra maskinrom). Her separeres oljen fra vannet ved hjelp av en sentrifuge, hvor vann med et oljeinnhold under 15 mg/l går til utslipp til sjø iht IMO-krav.
Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen, sendes det til tank for oljeholdig avfall og videre til land.
4.8.4 Utboret kaks
Borekaks generert ved boring av Langfjellet vil før stigerøret blir installert bli sluppet til sjø ved havbunnen. Etter at brønnhode og BOP installeres vil kakset gå i retur til riggen, for deretter å bli sendt til land i trykktanker (ISO-tanker).
Fra 36 X 26"-seksjonen og pilothull vil borekaks med vedheng av vannbasert borevæske bli sluppet til sjø på havbunnen. Utslipp av kaks er beregnet til 130 m3. For de resterende
seksjonene som bores med stigerør og oljebasert borevæske, vil borekaks gå i retur til riggen og deretter sendt til land for videre behandling.
Totale mengder kaks generert er beregnet til ca. 520 m3.
4.8.5 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Riggen har kapasitet til 150 personer. Vann fra sanitæranlegg vil bli renset og UV-behandlet før det blir sluppet til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø.
4.8.6 ROV-kjemikalier
Fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) er planlagt benyttet ved forberedelser før oppstart av boringen, under boreoperasjonen og når riggen skal forlate lokasjonen. Den brukes jevnlig under hele boreoperasjonen for observering av endringer. ROV-en benyttes spesielt ved hamring av lederør og boring av pilothull gjennom grunn gass sone.
ROV-en benytter Shell Tellus S2 V 22 hydraulikkolje. Oljen er i svart kategori, men går i lukket system og vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. Forbruket er anslått å være ca. 120 liter hydraulikkolje per år og systemet har et volum på ca. 20 liter. Kjemikaliet omfattes ikke av aktivitetsforskriften § 62 og blir ikke omsøkt.
5 UTSLIPP TIL LUFT
Utslipp til luft i forbindelse med boringen av Langfjellet vil omfatte avgasser fra
kraftgenerering av dieseldrevne motorer om bord, samt forbrenning av hydrokarboner ved eventuell brønntesting.
Total operasjonstid er beregnet til inntil 60 dager, inkludert tilleggstid for sidesteg, brønntest, operasjonelle forsinkelser, nedetid, og venting på vær.
Det er benyttet Norsk olje og gass sine standardfaktorer for å estimere utslipp til luft, unntatt for NOX fra kraftgenerering der det benyttes motorspesifikke målte utslippsfaktorer.
Tabell 4: Utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntesting
5.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering
Maersk Interceptor er utstyrt med 4 dieselmotorer av typen Wartsila 9L26. Disse fungerer også som nødgeneratorer. Riggen har et estimert dieselforbruk på 18 m3/døgn (ca. 15
tonn/døgn). Tetthet til diesel er satt til 0,855 tonn/m3, og den diesel som leveres til riggen vil ha et lavt svovelinnhold (0,1 %). Det er beregnet et dieselforbruk på inntil 2147 tonn diesel.
Utslipp til luft er vist i Tabell 4 over.
Det er gjennomføring målinger av riggens utslipp av NOX. i 2016. Dieselmotorene som er installert på riggen er av lav NOX-teknologi og oppfyller IMO Tier II kravene. Spesifikke NOX-utslipp på riggen er målt til 0.03661 kg NOX/kg brensel.
5.2 Utslipp til luft fra brønntesting
Dersom det blir funnet hydrokarboner vil det bli vurdert foretatt en brønntest. Det vil blir benyttet brennerteknologi som maksimaliserer forbrenning og minimaliserer uforbrent nedfall. Estimert forbrent mengde er 212 500 Sm3 naturgass og 1 300 Sm3 olje. Dette er basert på 8 timer opprenskning og 24 timer strømning.
I forbindelse med testen vil det bli forbrent inntil 15 m3 baseolje og inntil 17 m3 diesel til drift av anlegget. Disse volumene er inkludert i utslippsestimatene i Tabell 4.
Norsk olje og gass anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde olje forbrent. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall av olje på ca. 0,7 m3.
Aktivitet CO2 (tonn) NOX (tonn)
nmVOC (tonn)
CH4 (tonn)
SOX (tonn)
PAH (tonn)
PCB (tonn)
Kraftgenerering 6 806 78.6 10.7 0.0 2.1 0.0 0.0
Brønntesting 4 070 6.7 3.7 0.1 0.1 0.01 0.000
Sum 10 876 85.3 14.5 0.1 2.2 0.01 0.000
Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet for utregning av avgasser i forbindelse med brønntest.
6 AVFALLSHÅNDTERING
Avfallshierarkiet vil bli fulgt, i prioritert rekkefølge blir reduksjon av avfallsmengde, gjenbruk, resirkulering, energigjenvinning og deponering strategien. Et system for
avfallsbehandling er allerede implementert slik at maksimal gjenbruk og gjenvinning oppnås.
Dette oppnås ved god planlegning av arbeidet ombord, ved reduksjon av
innpakningsmateriale, ved god planlegging av kjemikaliebruk og ved å returnere overflødig materiale/kjemikalier til leverandøren.
Maersk Drilling har et påkrevd HMS-kurs som alle som skal jobbe på Maersk sine rigger skal gjennomgå og bestå før de får jobbe på riggene. Kurset har 2 års gyldighet og inneholder elementer som omhandler avfallssortering og kjemikaliehåndtering.
Riggen sitt system for avfallshåndtering og avfallssortering vil være i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk olje og gass, som regnes som bransjestandard.
For næringsavfall er det tilrettelagt for kildesortering ved utplassering av forskjellige containere ombord. ASCO er ansvarlig for logistikk og basetjenester som innebære
håndtering av avfall fra offshore til land. SAR er underleverandør til ASCO på land og står for mottak og håndteringen av avfallet. Avfall fra byssa og generelt industrielt avfall vil bli sendt til et godkjent fyllplass. Farlig avfall vil bli levert etter gjeldende regler til godkjent mottak.
Deklarering av farlig avfall skjer i henhold til avfallsforskriftens kapittel 11.
7 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP
I henhold til aktivitetsforskriften § 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som skal brukes og/eller slippes ut, og det er gjort miljøvurderinger av alle planlagte utslipp. De største effektene kan forventes i nærområdet og representerer et begrenset areal. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på å redusere skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Det norske at aktiviteten kan
gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig.
7.1 Borevæske og kaks
Ved boring av pilothull og topphullseksjonene vil sjøvann/bentonitt og borekaks slippes ved på havbunnen. Ved utslipp vil borekaks og annet tungt materiale spres og fordeles lokalt i området rundt borestedet avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere raskt. Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kun ha påvirkning på bunnfaunaen i et begrenset område nær brønnen, i en begrenset periode.
Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med vannbasert borevæske har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt på plankton og bunndyr, hvilket er bekreftet av de
regionale havbunnsundersøkelsene som er gjennomført på sokkelen. Alle kjemikaliene i utslippet fra boring av topphullseksjonene er i kategorien grønn og gul og er vurdert å ikke ha negative effekter på miljøet.
De dypere seksjonene bores med oljebasert borevæske, og hverken borevæske eller borekaks er planlagt å gå til utslipp. Borevæsken Versatec inneholder et kjemikalie i rød kategori (Versatrol M) som fungerer som filtertapskontroll. Produktet er ikke ansett som giftig for fisk. Det er ikke tilgjengelige erstatningsprodukter for Versatrol M. Det brukes i tillegg to kjemikalier med gul Y2-kategori. Begge er forventet nedbrutt til ikke-miljøfarlige
komponenter.
7.2 Sementeringskjemikalier
Alle sementkjemikalier som er planlagt benyttet er kategorisert som grønne eller gule.
Utslipp av sementeringskjemikalier vil forekomme ved utslipp av overskuddsement på sjøbunn fra foringsrør og lederør, samt fra noe vasking av sementutstyr. I oljebaserte seksjoner vil det ikke forekomme utslipp.
Størsteparten av utslippet vil være til sjøbunn. Utslippet av sement med tilsetninger vil stivne langs bunnen rundt brønnhullet. Dette vil føre til en fysisk påvirkning av bunnforholdene, men herdet sement vil ikke ha toksiske effekter på bunnlevende organismer. Størsteparten av sementeringskjemikaliene er polymerer, som i liten grad vil kunne tas opp av biologiske organismer.
Sementeringskjemikaliene som slippes ut fra riggen som følge av rengjøring av
sementenheten, vil synke til bunn. Grunnet det store dypet kan det forventes at disse spres over relativt store områder og ikke vil påvirke bunnlevende organismer i nevneverdig grad.
Konsekvensene av et slikt utslipp vil være neglisjerbare. Sementeringskjemikaliene vil slippes ut i flytende form, før det rekker å herde i ledningene. Vannløselige fraksjoner i sementblandingen vil da lekke ut til omliggende vannmasser og raskt fortynnes av
omkringliggende vann. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Det er to produkter med Y1-kategori og to produkter med Y2-kategori. Produkter med Y2-kategori er forventet nedbrutt til ikke- miljøfarlige komponenter men produkter med Y1-kategori er forventet å bli fullstendig nedbrutt.
7.3 Riggspesifikke kjemikalier
Det benyttes et vannbasert gult riggvaskemiddel på Maersk Interceptor. Alt vaskevann samles opp i lukket dren og vil bli renset før det går til utslipp. Mengden estimert til utslipp er lav og vil fordele seg i vannsøylen. Utslippet vil ha minimal miljøpåvirkning.
Komponentene i jekke- og gjengefett vil brytes ned over tid og er miljømessig akseptable i henhold til kriterier i aktivitetsforskriften. Noe av jekkefettet vil fordampe, mens gjengefett som følger med ved boring av topphullene vil ha mindre mengder fettfraksjoner som løses opp i sjøvann. Utslippet av jekke- og gjengefett er vurdert å ikke ha minimal negativ miljøpåvirkning.
7.4 Utslipp av renset slop
Renset slopvann vil kun bli sluppet ut til sjø dersom oljeinnholdet er lavere enn 30 mg/l.
vvSlopvannet kan inneholde mindre mengder slopbehandlingskjemikalier. Disse kjemikaliene tilsettes ved behov, når eksempelvis slopvannet inneholder lite løselige komponenter. De vannløselige komponentene vil kunne gå til utslipp, men mesteparten vil følge med avfallsfraksjonene fra sloprenseanlegget som bringes i land.
Konsentrasjonen og mengden av olje og slopbehandlingskjemikalier i renset slop som går til utslipp vil være så lav at det ikke vil ha negativ påvirkning for organismer i vannsøylen.
8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP 8.1 Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse
Det norske har gjennomført miljørisiko- og beredskapsanalyse [7] med basis i rammeforskriften § 10 (forsvarlig virksomhet), § 11 (prinsipper for risikoreduksjon), styringsforskriften § 4 (risikoreduksjon), § 5 (barrierer), § 9 (akseptkriterier for
storulykkerisiko og miljørisiko) og § 17 (risiko- og beredskapsanalyser). I tillegg er det lagt til grunn veiledning fra Norsk olje og gass for miljørisiko- og beredskapsanalyser [11].
8.2 Gjennomførte analyser
For Langfjellet er det gjennomført en utblåsningsstudie med risikovurdering av oljeutblåsning fra brønnen. Det er beregnet mulige utblåsningsrater og –varigheter med tilhørende
sannsynlighetsfordeling [6].
8.3 Akseptkriterier
Det norske har etablert akseptkriterier for miljørisiko som samsvarer med etablert praksis blant operatørene på norsk sokkel. Prinsippet for etablering av akseptkriteriene er å sikre at sannsynligheten for en hendelse er så lav at hyppigheten av en hendelse i forhold til
varigheten av miljøskadene skal være ubetydelig. Ubetydelig i denne sammenheng er satt til 5 %. Akseptkriteriene er spesifisert i forhold til regioner, med 5 felt innen regionen, 2 installasjoner per felt, og 10 operasjoner per installasjon per år.
8.4 Lokasjon og tidsperiode
Den planlagte lokasjonen for letebrønnen på Langfjellet er sentralt i Nordsjøen ca. 139 km vest av Bømlo. Brønnen ligger om lag 46 km nordøst for Alvheim og 43 km nordøst Heimdal. Vanndypet i området er om lag 121 m.
Boringen er planlagt med oppstart tidligst august 2016 med en varighet på inntil 60 dager med eventuelle med sidesteg og brønntest.
8.5 Egenskaper til oljen
Viljeoljen er en parafinsk råolje med et middels høyt voksinnhold på 5.4 vektprosent.
Egenvekten er 843 kg/Sm3. Viljeoljen danner stabile emulsjoner og kan ha relativt lang levetid på sjø etter et utslipp. Ved utslipp til sjø vil forvitringen være betydelig. Maksimalt vannopptak er inntil 75 % vann, og øker således betydelig i volum over tid ved utslipp til sjø.
Råoljen egner seg godt for kjemisk dispergering opp til 2000 mPas. Ved 5 m/s vindhastighet nås grensen for redusert dispergerbarhet etter 12 timer. Grensen der råoljen ikke lenger er dispergerbar er ikke nådd innenfor tidsrammen forvitringsanalysen. [8].
8.6 Definerte fare- og ulykkessituasjoner
Basert på at det forventes funn på Langfjellet er det, basert på data fra SINTEF Offshore Blowout Database 2014, vurdert at den totale utblåsningsfrekvensen er 1,49 x 10-4 for en gjennomsnittsbrønn (Lloyd’s, 2015). Ved bruk av jack-up riggen Maersk Interceptor er det vurdert at det bare er relevant med utstrømming på boredekk, og ikke ved havbunnen. Dette skyldes at brønnhode og BOP er plassert på riggen.
Dimensjonerende DFU er dermed en overflateutblåsning. Grunnlaget for miljørisikoanalysen er fra utblåsningsstudien for PL626 Langfjellet [6]. Rapporten konkluderer med en vektet utslippsrate fra et overflateutslipp på 1083 Sm3/døgn. Vektet varighet er 10,8 døgn. Lengste varighet er estimert til 75 døgn basert på tid for boring av avlastningsbrønn. Korteste drivtid til land i relevant boreperiode er 6.6 døgn i høstsesongen. I sommersesongen er drivtiden 10 døgn [7].
Tabell 5: Varighets-, rate-, og sannsynlighetsfordeling, overflateutblåsning [6].
Scenario Flowpath BOP Status Total Risk Oil blowout potential
Risked Oil blowout rate
Risked Gas blowout rate Prob. % Exposure Prob. % Status Prob. % Status [%] [Sm³/day] [Sm³/day] [MSm³/day]
60 Partial reservoir exposure
0 Open
hole
30 Open 0.00 309 0 0.00
70 Restricted 0.00 293 0 0.00
86 Annulus 30 Open 15.48 309 48 0.02
70 Restricted 36.12 293 106 0.04
14 Drill pipe 30 Open 2.52 305 8 0.00
70 Restricted 5.88 288 17 0.01
40 Full reservoir exposure
16 Open
hole
30 Open 1.92 4167 80 0.03
70 Restricted 4.48 1561 70 0.02
72 Annulus 30 Open 8.64 4100 354 0.12
70 Restricted 20.16 1536 310 0.10
12 Drill pipe 30 Open 1.44 2923 42 0.01
70 Restricted 3.36 1466 49 0.02
Total sum: 100 1083 0.36
8.7 Naturressurser i området
Miljøforholdene i området er beskrevet i Miljørisikoanalysen [7]. I tillegg er dette beskrevet i Regional konsekvensutredning for Nordsjøen [4] og Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (St.meld. 37 - 2012-2013, ref. [9].
De viktigste ressursene med hensyn til miljørisiko er sjøfugl på åpent hav (alkefugl), og det er disse ressursene som har vært dimensjonerende for beregning av miljørisiko. Sjøfugl vil være spredt over store områder, både ved kystene og på åpent hav. I området ved Langfjellet kan det i perioder oppholde seg mange alkefugler vinterstid, men fugl fra de aktuelle bestandene
vil også være fordelt lenger sør i Nordsjøen, ved de britiske kyster og inn mot Skagerrak. I vårsesongen starter trekket mot hekkekoloniene.
Det kan være betydelige forekomster av sjøpattedyr i området (sel og hval), men disse opptrer sporadisk og spredt i mindre grupper og de fleste er på beitevandring til områder lenger nord (sommerhalvåret). I vintersesongen er det langt mindre sjøpattedyr i åpent hav.
Sjøpattedyr er også mindre sårbare for oljesøl enn sjøfugl.
Miljørisikoanalysen viser at en overflateutblåsning fra Langfjellet ikke har potensiale til å skade gyteprodukter av torsk og sild. Vannsøylekonsentrasjon er beregnet å være over effektkonsentrasjon for fisk (100 ppb) i kun en enkelt 10 X 10 km grid celle i høst og
vintersesongen og ingen i vår/sommer sesongen. Letebrønnen på Langfjellet ligger også i god avstand fra Tobisfeltene i Nordsjøen og miljørisikoen for Tobis er lav.
Det er tradisjonelt lite fiskerier i området. Det kan være fiskeri etter sild og sei, hovedsakelig i 3. kvartal. De største fiskefangstene i Nordsjøen tas langs vestskråningen av Norskerenna.
Det er ikke observert sårbar bunnfauna slik som koraller eller svamp i området ved Langfjellet.
8.8 Drift og spredning av olje
Som del av miljørisikoanalysen er det er gjennomført oljedriftsberegninger for Langfjellet med SINTEFs OSCAR modell. OSCAR er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på overflaten, på havbunn og strand og i vannsøylen. Beregningene er
gjennomført for alle kombinasjoner av rater og varigheter, i alle måneder og sesonger av året.
Influensområdene er relativt like i de fire sesongene (vinter, vår, sommer, høst), og strekker seg fra sør-Norge og opp mot Trøndelagskysten. Influensområdet for sommersesongen er vist i Figur 5.
Figur 5 : In fluensområde for overflateutslipp i sommer - og høstsesongen .
Influensområdene viser sannsynligheten for ankomst av mer enn 1 tonn i 10x10 km ruter.
95 - persentilen for strandet mengde emulsjon er 2 069 tonn for sommerperioden og 2659 tonn for høstsesongen , og 95 - persentilen for korteste ankomsttid (drivtid) for respektive årstid er er 10 døgn og 6.6 døgn .
Ol jedrift til NOFO eksempelområder som ligger i influensområdet for Langfjellet er beregnet. Dette er fremstilt i Tabell 6 under.
Tabell 6 Strandingsmengder (95-persentiler) og korteste drivtider til NOFO eksempelområder
Eksempelområde Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn)
Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Frøya og Froan 21 78 151 117 38,0 23,4 16,7 20,1
Smøla 21 81 158 107 34,9 20,9 16,1 18,6
Sandøy 0 9 9 6 n/a 24,5 19,8 22,3
Vigra-Godøya 8 50 19 11 33,3 18,3 17,1 19,3
Runde 6 20 12 10 36,2 20,3 18,1 18,4
Stadtlandet 23 51 46 50 20,6 17,4 15,0 13,5
Sverslingsosen-
Skorpa 33 46 51 42 16,3 16,0 12,9 11,2
Atløy-Værlandet 100 126 204 124 12,7 12,5 10,0 9,7
Ytre Sula 310 506 713 533 10,9 10,6 7,9 7,5
Onøy Øygarden 124 159 291 229 12,9 15,3 8,9 7,2
Austevoll 48 39 75 55 14,2 19,1 11,6 10,4
Bømlo 1 4 7 9 60,6 45,4 18,0 15,5
Utsira 20 22 24 32 17,6 26,2 15,5 15,2
Strandingsmengder er lave men det er relativt korte drivtider for noen av områdene. Størst strandingsmengde er det i høstsesongen til Ytre Sula med 713 tonn og 7.9 døgn drivtid. For sommersesongen er strandingsmengden 506 tonn og drivtiden 10.6 døgn til Ytre Sula.
Lokaliseringen av NOFO eksempelområder er vist i Figur 6.
Figur 6: Utsnitt av NOFO eksempelområder.
Oljedrift til disse områdene er lagt til grunn for å vurdere beredskapsbehov for barriere 3 og 4 i kystsonen.
8.9 Miljørisikoanalyse
Miljørisikoen på Langfjellet er høyest for sjøfugl i åpent hav. Høyest miljørisiko er for alkekonge om vinteren med 26% av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade.
Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl er 9 % (havhest, sommer) for Moderat miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for strandhabitat og marine pattedyr er henholdsvis 7 % (høst) og 4 % (høst og vinter) for Moderat miljøskade.
Figur 7 : Miljørisiko i % av akseptkriteriene for alle VØK - kategorier ( verdifulle økosystem komponenter ) i alle sesonger .
Disse resultatene viser at miljørisikoen for Langfjellet er på et akseptablet nivå, godt under akseptkriteriene. Dimensjonerende miljørisiko er pelagisk sjøfugl ( alkekonge ) med 26 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade i vintersesongen. En oversikt o ver miljørisiko er vist i Tabell 7 .
Ut fra de beregninger og vurderinger som er gjort konkluderer Det norske med at miljørisikoen er akseptabel for de n planlagte b r ønnen på Langfjellet .
Tabell 7: Oppsummert miljørisiko som % av akseptkriteriene for alle verdifulle økosystem komponenter (VØK), årstider og miljøskadekategorier.
.
Sesong VØK Mindre (< 1 år) Moderat
(1 -3 år) Betydelig
(3 -10 år) Alvorlig (> 10 år)
Vår
Pelagisk sjøfugl 3,8 % 17,7 % 12,3 % 17,2 %
Kystnær sjøfugl 1,7 % 6,9 % 1,9 % 0,2 %
Marine pattedyr 0,2 % 1,0 % 0,0 % 0,0 %
Strandhabitat 4,1 % 4,5 % 0,0 % 0,0 %
Sommer
Pelagisk sjøfugl 2,4 % 10,0 % 0,7 % 0,0 %
Kystnær sjøfugl 1,7 % 8,5 % 4,4 % 0,7 %
Marine pattedyr 0,5 % 2,1 % 0,2 % 0,2 %
Strandhabitat 4,3 % 5,2 % 0,0 % 0,0 %
Høst
Pelagisk sjøfugl 3,9 % 17,8 % 16,0 % 23,0 %
Kystnær sjøfugl 0,0 % 0,0 % 0,2 % 0,7 %
Marine pattedyr 0,9 % 3,7 % 2,0 % 0,8 %
Strandhabitat 6,1 % 6,9 % 0,0 % 0,0 %
Vinter
Pelagisk sjøfugl 3,8 % 18,0 % 17,5 % 26,0 %
Kystnær sjøfugl 1,0 % 3,8 % 0,0 % 0,0 %
Marine pattedyr 0,9 % 3,8 % 1,9 % 1,4 %
Strandhabitat 5,8 % 6,4 % 0,0 % 0,0 %
8.10 Anbefalt oljevernberedskap
Beredskapsanalyse er gjennomført av DNV [7] basert på veiledning for miljørettede beredskapsanalyser fra Norsk olje og gass [10].
Det er benyttet Vilje råolje i beregningene. Vilje olje egner seg meget bra for mekanisk bekjempning med en viskositet av emulsjonen > 1000 cp fra en time og oppover etter utslipp, avhengig av vær. Samtidig går ikke viskositeten over det oppsamlingsbare i tidsperioden for forvitringsstudien [8]. Den primære bekjempelsesstrategien for Langfjellet vil således være bruk av mekanisk utstyr. Vilje råolje har også et godt potensiale for kjemisk dispergering, spesielt i de første timene etter et utslipp, og ved lave vindhastigheter. Bruk av
dispergeringsmidler er dermed vurdert å kunne være et egnet supplement til mekanisk utstyr.
8.10.1 Mekanisk bekjempelse
Vektet utslippsrate er 1 083 Sm3/døgn ved overflateutblåsning i inntil 75 dager. Denne raten og varigheten er benyttet som dimensjonerende utslippsrate for beregning av
beredskapsbehovet.
Som vist i Tabell 8 er det behov for 2 systemer i alle sesonger.
Tabell 8 : Beregnet systembehov for letebrønn Langfjellet i PL442 .
Parameter Vår Sommer Høst Vinter
Vektet utblåsningsrate (Sm3/d) 1083 1083 1083 1083
Fordampning etter 2 timer på sjø 19 % 24 % 21 % 18 %
Nedblanding etter 2 timer på sjø 1 % 1 % 6 % 5 %
Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse
(Sm3/d) 866 812 791 834
Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 26 % 38 % 30 % 30 %
Viskositet etter 2 timer på sjø (cP) 1100 1300 840 1100
Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1a
(Sm3/d) 1171 1310 1129 1191
Opptakskapasitet (Sm3/d) 2400 2400 2400 2400
Behov for NOFO - systemer i barriere 1a 0,5 (1) 0,5 (1) 0,5 (1) 0,5 (1)
Effektivitet av barriere 1a 50 % 64 % 43 % 34 %
Olje ut av barriere 1a 430 293 448 553
Fordampning etter 12 t (%) 22 % 25 % 29 % 26 %
Nedblanding etter 12 t (%) 1 % 2 % 17 % 17 %
Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) 44 % 46 % 73 % 69 %
Viskositet etter 12 timer på sjø (cP) 2800 2100 15000 15000
Olje inn i barriere 1b 417 287 363 442
Opptakskapasitet (Sm3/d) 2400 2400 2400 1900
Emulsjonsmengde til barriere 1b (Sm3/d) 745 531 1343 1426
Behov for NOFO - systemer i barriere 1b 0,3 (1) 0,2 (1) 0,6 (1) 0,8 (1)
Effektivitet av barriere 1a+1b 63 % 75 % 56 % 45 %
Totalt behov barriere 1a og 1b 2 2 2 2
Systemene vil bli mobilisert fra i henhold til seilingstid, frigivelsestid og evnt.
mobiliseringstid. Det er antatt 14 knop seilingsfart for OR - fartøy, 1 time utsettingstid, 1 time mobiliseringstid, og 4 til 6 timers frigivelsestid for områdefartøy. For sl epefartøy er det inkludert en mobiliseringtid på 2 timer. For å øke robustheten er det tatt med 4 systemer som alle har total responstid innenfor 13 timer ( Tabell 9 ).
Tabell 9 : Eksempel på mobilisering av inntil 4 systemer til L a ngfjellet
System
Seilingstid
(t) Tids - tillegg (t)1)
Samlet responstid NOFO - fartøy (t)
Slepefartøy
Samlet responstid Slepefartøy (t)
Total responstid for komplett system (t)
Balder/Jotun 2,3 8 11 RS Kleppestø 8 11
Oseberg 3,3 8 12 RS Egersund 10 12
Gjøa 6,5 6 13 RS Måløy 11 13
Troll 4,7 8 13 RS Haugesund 11 13