Klage på vedtak om ny 66 kV kraftledning Ulvsvåg-Bognes og Bognes transformatorstasjon
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt tre klager på konsesjonsvedtak og ekspropriasjonstillatelse for ny 66 kV kraftledning fra Ulvsvåg til Bognes, og Bognes
transformatorstasjon i Hamarøy kommune i Nordland.
1. Sakens bakgrunn
Statens vegvesen skal elektrifisere fergedriften fra Bognes. Det er i dag ikke tilstrekkelig kapasitet i nettet for å elektrifisere fergesambandene fra Bognes. Dersom Statens vegvesen skal elektrifisere fergedriften må nettkapasiteten derfor økes. Den nye ledningen og
transformatorstasjonen vil også gjøre det mulig å tilknytte økt forbruk til ladeinfrastruktur for kjøretøy ved Bognes fergekai. Kystnett AS søkte om anleggskonsesjon,
ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse den 30.11.2020. NVE sendte søknaden på høring og mottok totalt 16 høringssvar fra berørte instanser og parter.
NVE ga 19.10.2021 anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse til Kystnett AS for å bygge og drive ny 66 kV kraftledning fra Ulvsvåg til Bognes, og ny Bognes transformatorstasjon i Hamarøy kommune i Nordland. Søknaden om forhåndstiltredelse ble stilt i bero til skjønn eventuelt er begjært.
Den konsesjonsgitte kraftledningen er om lag 16 km lang, mens transformatorstasjonen på Bognes har en grunnflate på om lag 100 kvadratmeter og en tilhørende adkomstvei på rundt 100 meter. Kraftledningen vil i hovedsak gå i utmark, men vil komme nær bebyggelse ved Ulvsvåg, Storjord og Bognes. NVE har i vedtaket stilt flere vilkår om avbøtende tiltak. NVE mener virkningene for allmenne og private interesser er akseptable gitt disse vilkårene.
NVE har mottatt tre klager på vedtakene fra klagere som anses å ha rettslig klageinteresse.
NVE har ikke funnet grunnlag for å omgjøre eller oppheve vedtakene, og har oversendt saken til Olje- og energidepartementet i brev av 26.01.2022.
Ifølge liste
Deres ref Vår ref
22/194-
Dato
16. februar 2022
2. Klagene
Klagene er tilgjengelige i sin helhet i saksdokumentene. En kort gjengivelse av klagernes anførsler følger her:
Normann, Normann og Christensen v/Advokatfirmaet Nidaros DA er grunneiere på eiendom gnr.9/bnr.1 og gnr.9/bnr.2. De anmoder om at konsesjonsvedtaket endres slik at Kystnett AS pålegges å forlenge jordkabelen oppad begrenset til 250 meter. Deres anførsler er i
hovedsak:
• Hamarøy kommune har uttalt seg positivt om utbygging av boligfelt i Ulvsvåg, og området må anses som et sannsynlig utbyggingsområde. En boligutbygging kun vil være mulig dersom det legges jordkabel. En luftledning vil beslaglegge arealet som er tiltenkt utbygging. Jordkabelen fra Ulvsvåg transformatorstasjon må derfor forlenges med 250 meter.
• En forlengelse av jordkabelen gjennom boligområdet vil ikke være vesentlig dyrere enn merkostnaden for jordkabel på de første 500 meterne.
• Hensynssonen for magnetfelt vil være vesentlig større enn luftledningens klausuleringsbelte og forsterke dette ytterligere.
• En ekspropriasjonserstatning vil bli større enn merkostnadene med å forlenge jordkabelen dersom en legger dette til grunn.
John Winther og Hildur Winter er grunneiere på gnr.8/bnr.1 fra Nøkkvasselva til Storsvakollen. De anfører i hovedsak:
• Tiltaket vil føre til at FNs klimamål om å hindre avskoging ikke oppfylles, og grunnlaget for konsesjonen derfor faller bort.
• Hensynet til vern av skog må veie tyngre enn hensynet til elektriske ferger.
• Det er feil bruk av offentlige midler å elektrifisere fergene fra Bognes, og dette vil utsette etableringen av en fergefri forbindelse over Tysfjorden.
David Philippson har inngått kjøpsavtale for eiendommen med gnr. 268/bnr.8 ved Botn.
Philippson påklaget vedtaket 22.11.2021, og oversendte tilleggskommentarer til klagen i brev av 02.02.2022. Han anfører i hovedsak:
• Kraftledningens rydde- og byggeforbudsbelte vil på det nærmeste gå om lag åtte meter fra sikringssonen til kulturminnet ved Botn. Kraftledningen vil være synlig fra det nevnte kulturminnet.
• Arealbeslag av dyrket mark må unngås i anleggs- og driftsfasen, jf. også
Statsforvalteren i Nordlands høringsinnspill. Kystnett AS planlegger anleggstransport på hans naboeiendom (gnr.268/bnr.3), der den siste delen utenfor eksisterende vei vil gå over dyrket mark. Statsforvalterens innspill er derfor ikke tatt hensyn til.
• Naboeiendommen gnr.268/bnr.3 er et bolighus, men er feilaktig merket som fritidsbolig i søknaden. Dette bagatelliserer trasévalget.
• Philippson ønsker at den nye 66 kV-ledningen heller går parallelt med eksisterende 22 kV-ledning i sør og øst forbi hans eiendom. Videre må 66 kV-ledningen her legges i bakken frem til den har passert de første husene ved Botn. Kystnett AS skal uansett kable eksisterende 22 kV-ledning som avbøtende tiltak for reindriften på deler av
denne strekningen. Samling av inngrep benyttes som forklaring på hvorfor det ikke er ønskelig å legge kraftledningen 120 meter ovenfor dagens ledning forbi Thorfinn Johansens eiendom på Storjord. Philippson stiller spørsmål ved hvorfor dette prinsippet ikke er fulgt forbi hans eiendom ved Botn.
• Den planlagte traseen vil krysse elver. Vedtaket nevner ikke hvordan eventuell avskoging langs permanent vassdrag skal gjennomføres.
• Når vedtaket er beheftet med flere feil på 1,3 km av ledningens totale distanse på 16 km, kan det stilles spørsmål ved om det foreligger flere andre feil, og man kan reise spørsmål om vedtakets gyldighet. Philippson konkretiserer ikke hvilke feil dette eventuelt er snakk om.
Kystnett AS har kommentert alle innkomne klager. Kommentarene fra Kystnett AS er tilgjengelige i saksdokumentene.
3. Departementets vurdering
Departementet har kompetanse til å prøve alle sider av saken, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. NVE har oversendt tre klager fra tre forskjellige klageparter. Det er ikke presisert i klagene hvilke av anførslene som gjelder klage på ekspropriasjonsvedtaket og hvilke som gjelder klage på konsesjonsvedtaket. Departementet finner det hensiktsmessig å behandle de ulike klagene individuelt.
Rettslige utgangspunkter
Anleggskonsesjon kan gis etter energiloven § 3-1. Energiloven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en
samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt, jf. § 1-2. Beslutningen bygger på et bredt fritt forvaltningsskjønn om det bør gis konsesjon. I vurderingen av om konsesjon skal gis, må alle relevante fordeler og ulemper ved etablering av anlegget vurderes opp mot hverandre.
For ekspropriasjon følger det av oreigningslova § 2 første ledd nr. 19 at vedtak eller
samtykke til ekspropriasjon kan gis dersom det trengs for "kraftliner, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg". Etter § 2 annet ledd kan vedtak eller samtykke "ikkje gjerast eller gjevast utan at det må reknast med at inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade".
Ordlyden tilsier at det må foreligge en overvekt av fordeler enn ulemper ved tiltaket.
Høyesterett har presisert at bestemmelsen ikke oppstiller et krav om kvalifisert overvekt, jf.
Rt. 2009 s. 1142 avsnitt 39. Dersom det beviselig er uomtvistelig at fordelene er litt større enn ulempene, er det grunnlag for ekspropriasjon.
Klagen fra Normann, Normann og Christensen v/Advokatfirmaet Nidaros DA:
NVE mener at klagen ikke frembringer ytterligere informasjon som er avgjørende for
konsesjonsspørsmålet eller løsningsvalg. NVE viser til at et avholdt oppstartsmøte i plansak ikke gir grunnlag for å forlenge jordkabelen med 250 meter, og at NVE uansett la til grunn i vurderingen av tiltakets fordeler og ulemper at det var sannsynlig at området ville bygges ut en gang i fremtiden. Videre er NVE uenig i at den konsesjonsgitte luftledningen vil legge
beslag på en stor andel av arealene, og at det ikke vil være mulig å bygge ut tomter nær ledningen som følge elektromagnetiske felt.
Luftledningen har et klausuleringsbelte på 26 meter, mot jordkabelens klausuleringsbelte på 10 meter. Et bredere klausuleringsbelte vil åpenbart legge større beslag på omkringliggende areal. NVE vurderer imidlertid ikke at disse ulempene ikke er så store at de kan forsvare en merkostnad på 1,8 millioner kroner.
Klagerne har reist tvil om beregningene av de skisserte merkostnadene. Beregningene som ligger til grunn for den anslåtte merkostnaden, fremgår i kommentarene fra Kystnett AS i oversendelsesbrevet. Årsaken til merkostnaden på 1,8 millioner kroner er i hovedsak grunnforholdene for etablering av løsning. Det planlagte strekket på 500 meter fra Ulvsvåg transformatorstasjon over Krengelmyra er i hovedsak myrgrunn. Kabling er enklere å gjennomføre i myr, samtidig som kostnader tilknyttet mastefundamenter er høyere. Det vil også være behov for master på begge sider av E6, samt at en kraftledning kan måtte legges om på grunn av omprosjektering av ny E6.
Gjennom området avsatt til boligformål vil grunnforholdene kreve større behov for skjøt, pigging og sprengning, som driver kostnadene for kabling opp. Samtidig vil det under slike forhold være rimeligere å etablere mastefundamenter. Det vil derfor være rimeligere å bygge luftledning gjennom området som er planlagt avsatt til boligområde. Departementet finner ikke grunn til å betvile analysene og beregningene til Kystnett AS.
Angående hensynssone for magnetfelt, er det ifølge Direktoratet for strålevern og
atomsikkerhet ikke dokumentert noen negative helseeffekter ved eksponering for magnetfelt så lenge størrelsen er under en grenseverdi på 200 mikrotesla. Det er likevel lagt til grunn et forsvarlighetsprinsipp som innebærer en fastsatt utredningsgrense på 0,4 mikrotesla.
Kystnett AS har beregnet hensynssone for magnetfelt både for tilfellet ved lading av kun ferger, og ved lading av ferger og kjøretøy. Ved lading av kun ferger vil ikke magnetfeltet overstige 0,4 mikrotesla noen steder, hverken for luftledning eller kabel. Ved lading av ferger og kjøretøy viser beregningene til Kystnett AS at magnetfeltet vil være redusert til under 0,4 mikrotesla ved en avstand på 19 meter ut fra senter luftledning og en avstand på 5 meter ut fra senter jordkabel.
Hensynssone for magnetfelt vil med andre ord være 6 meter bredere enn luftledningens klausuleringsbelte. Departementet ser likevel ikke at dette er en ulempe av nevneverdig vekt.
Det eksisterer i dag ikke noen bebyggelse innenfor disse grensene. Dersom området utvikles til boligfelt, vil hensynssonen ikke legge særlig større beslag enn det som allerede er
nødvendig for klausuleringsbeltet. Det totale arealbeslaget hensynssonen til magnetfelt og klausuleringsbeltet utgjør, vil uansett ikke utgjøre et uforholdsmessig stort beslag av området.
Både jordkabel og kraftledning vil medføre ulemper med hensyn til et klausuleringsbelte.
Departementet er enig med NVE i at en mindre reduksjon av klausuleringsbeltets bredde ikke vil forsvare den anslåtte merkostnaden.
Klagen fra Winter og Winter:
Det er politisk bestemt at fergesambandene fra Bognes skal elektrifiseres. Fergesambandet får dermed et behov for tilknytning til nettet, som omfattes av tilknytningsplikten. Det ligger ikke til konsesjonsmyndighetene å vurdere hvorvidt en politisk beslutning om å elektrifisere fergesambandet er mer eller mindre hensiktsmessig enn å utvikle en fergefri forbindelse.
Energiloven fastslår at konsesjonsmyndighetene skal vurdere hvorvidt fordelene med et omsøkt tiltak overveier ulempene, og er samfunnsmessig rasjonelt, jf. energiloven § 3-1, jf. § 1-2.
Etablering av kraftledningsgaten vil medføre inngrep i skogareal. Inngrepet vil imidlertid i liten grad berøre produktiv skog. NVE har vurdert tiltakets virkninger for skogbruk som
akseptable, og NVE har også satt vilkår om begrenset skogrydding fra Slolivollen til
Trollbotn. Ulempene med skogrydding i forbindelse med etablering av kraftledningsgaten, vil dermed være begrensede. Fordelene med inngrepet er etter departementets vurdering klart større enn ulempene.
Klagen fra Philippson:
NVE er enig med Philippson i at kraftledningen vil være synlig for bebyggelse mellom Botn og Skogvoll, og vil gå tett på det registrerte kulturminnet ved Botn. NVE vurderer imidlertid at synligheten vil begrenses ved at ledningen parallellføres på oversiden av dagens ledning, og at den vil delvis skjules av vegetasjon i området. Videre er den naturlige utsiktsretningen i området østover mot sjøen, som gjør at den nye ledningen blir mindre iøynefallende.
Departementet har forståelse for at visuelle virkninger av kraftledninger vil oppfattes som en ulempe av nærliggende bebyggelse, men er uenig med klager i at denne ulempen må gis avgjørende vekt. Departementet slutter seg til NVEs vurderinger.
Statsforvalteren uttalte i høringen at arealbeslag av dyrket jord ikke må brukes til rigg- og anleggsområde, mellomlagring av masser eller anleggstransport i terreng. Kraftledningen vil på to strekninger på hhv. om lag 30 og 55 meter gå over to teiger med fulldyrket eller
overflatedyrket jord, men mastene kan plasseres utenom dyrket mark. NVE har stilt krav til Kystnett AS om at en MTA-plan må beskrive hvordan tiltaket skal gjennomføres for å redusere negative virkninger på jordbruk, særlig gjennom tilpassing av anleggsarbeidet.
Departementet legger til grunn at hensynet til jordbruk og dyrket mark er ivaretatt i konsesjonsbehandlingen.
Philippson anfører at naboeiendommen er feilaktig merket som fritidsbolig i søknaden, og at dette bagatelliserer trasévalget. I følge tilgjengelig informasjon fra Kartverkets nettsider er det tinglyst fire bygninger på den omtalte naboeiendommen, herunder enebolig, hus for
dyr/landbrukslager/silo, garasje/anneks til fritidsbolig, og fritidsbygg. Fritidsbygget ligger nærmere den konsesjonsgitte ledningstraseen enn eneboligen, og vil ligge mindre enn 100 meter fra kraftledningen. Både konsesjonssøknaden og bakgrunnen for konsesjonssøknaden
opplyser på en tilstrekkelig måte hvordan kraftledningsgaten vil påvirke omkringliggende bolig og eiendom, og hvor mange eiendommer som ligger nær kraftledningens senterlinje.
Det er etter departementets syn klart at disse forholdene ikke er bagatellisert, men at de er vurdert på en tilstrekkelig og tilfredsstillende måte.
Videre ønsker Philippson en parallellføring av ny 66 kV trasé med eksisterende 22 kV trasé gjennom bebyggelsen ved Botn, samt kabelløsning frem til den har passert de første husene ved Botn. En parallellføring vil medføre at ledningen kommer i konflikt med eksisterende lavspent kraftledning og telefonledning. Tre bolighus i området vil få traseen i utsikten mot sjøen, og traseen vil også i større grad gå over dyrket mark. Departementet er enig med NVE i at ulempene med en parallellføring er større enn konsesjonsgitt trasévalg. De visuelle ulempene kunne vært avbøtt med jordkabling, men departementet viser i denne
sammenheng til at bruken av kabling er mer restriktiv for høyere spenningsnivå. Ved etablering av 66 kV spenningsnivå er kabel mest aktuelt på begrensede strekninger med betydelige verneinteresser eller store estetiske ulemper, jf. Ot.prp. nr.62 (2008-2009) kapittel 3.4. Utgangspunktet er at luftledninger skal velges som løsning, som fastslått i Meld.St.14 (2011-2012). Departementets klare oppfatning er at den konsesjonsgitte traséløsningen er den beste og mest samfunnsmessig rasjonelle løsningen. Den konsesjonsgitte traseen vil ha mindre virkninger for bebyggelse og være økonomisk rimeligere å gjennomføre, enn
alternativ trasé.
Philippson eier også en brønn 70 meter øst for den planlagte traseen, og er bekymret for forurensning. Tremastene impregneres med kreosot, og kreosotholdige materialer kan svette ved bruk. Komponenter fra kreosoten, som vaskes ut av regnvann eller annet vann, vil kunne fraktes til omkringliggende terreng. Departementet viser her til Mattilsynets dokument
"Beslutningsnotat om prøvetaking, grenseverdier og rapportering i revidert
drikkevannsforskrift" av 2013, hvor det fremgår at de komponentene som kan være
helsemessig betenkelige, bindes effektivt til humusstoffer i jordsmonn, og er derfor svært lite mobile i jordsmonn med vegetasjon. En avstand på noen få titalls meter fra mast til vannkilde anses ifølge Mattilsynets beslutningsnotat som meget betryggende for å forebygge
forurensning fra kreosot eller kreosotkomponenter. Departementet slutter seg til Mattilsynets kunnskapsgrunnlag, og finner ikke grunn til å behandle forholdet nærmere.
Angående eventuell avskoging, viser departementet til at tiltakets påvirkning på mindre elver og bekker er vurdert av både Kystnett AS i konsesjonssøknaden, og NVE ved behandling av søknaden. Kystnett AS skriver at de i forbindelse med detaljplanleggingen vil vurdere om det er behov for søknad etter vannressursloven § 11. NVEs vurdering er at planene ikke krever noen ytterligere behandling etter bestemmelsene i vannressursloven. NVE viser til at det er Statsforvalteren som er rette myndighet for bestemmelsen om kantvegetasjon og behandler dispensasjonssøknader, og viser også i bakgrunnsnotatet til at Kystnett AS selv er ansvarlig for å følge gjeldende lovverk og må innhente nødvendige tillatelser dersom det er behov for dette. Departementet slutter seg til NVEs vurdering og finner ikke grunn til å behandle dette nærmere.
4. Konklusjon
Departementets konklusjon er at fordelene ved det konsesjonsgitte tiltaket klart overveier ulempene, og at tiltaket er samfunnsmessig rasjonelt, jf. energiloven § 3-1, jf. § 1-2. Videre er fordelene ved ekspropriasjonstiltaket klart større enn ulempene ved inngrepene, jf.
oreigningslova § 2.
Klagene tas ikke til følge. NVEs vedtak av 19.10.2021 stadfestes.
Dette vedtaket kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd første punktum.
Med hilsen
Trond Ulven Ingvaldsen (e.f.) avdelingsdirektør
Mathias Rasmussen førstekonsulent
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer
Kopi
Norges vassdrags- og energidirektorat
Adresseliste Advokatfirmaet Nidaros DA
FRED PHILIPPSON John Winter
KYSTNETT AS Strandveien 2 8276 ULVSVÅG
