Innsending av høringsuttalelse

From: Nils Normann <[email protected]>

Sent: fredag 8. januar 2021 12.30

To: [email protected]

Cc: [email protected];

[email protected]; Leif Christian Christensen;

Harald Normann; [email protected]; NVE Subject: Innspill til ny 66 kV forbindelse Ulvsvåg – Bognes.

Attachments: Innspill til ny 66 kV forbindelse Ulvsvåg – Bognes.docx Hei vedlagt følger et innspill fra grunneiere gårds- og bruksnr 9.1 og 9.2 på Ulvsvåg.

Mvh for grunneiere 9.1 og 9.2 NIls Bie Normann, tlf 40226560

Kystnett AS (Tidligere kalt Nord- Salten kraft Nett AS) v/ Stig Johansen og Knut-Erik Solhaug

Epost: [email protected] 07.01.2021

Grunneiere gnr. og bnr. 9.1 og 9.2 Hamarøy

v/Leif Christian Christensen, Nils Bie Normann og Harald Normann Epost: [email protected]

Innspill til ny 66 kV forbindelse Ulvsvåg – Bognes.

Vi referer til informasjonsskriv datert 03.12.2020 om at NSK har startet søknadsprosessen knyttet til ny kraftledning, og til søknad om konsesjon fra NSK til NVE datert 14.12.2020.

Vi er klare over at saken nå er sendt over til NVE for videre behandling, men vi ønsker å rette denne henvendelsen direkte til dere – da vi anser at dere som tiltakshaver eventuelt kan løse dette ved å sende inn en mindre revidering av den eksisterende konsesjonssøknaden til NVE, før saken sendes ut på offentlig høring.

Vi hadde ønsket at involveringen av grunneiere, grunneierlag, lokalutvalg og andre interessenter i forarbeidene, hadde vært bedre slik at vi kunne komme med innspill tidligere og ikke bare blitt informert i desember, når premissene var lagt.

Bakgrunn for innspillet

Innspillet vårt går på den nye kraftlinjens påvirkning for fremtidig bolig- og stedsutvikling på Ulvsvåg.

I søknaden er dette omtalt, men er ikke vurdert og hensyntatt i det omsøkte alternativet. Vi anser dette som en stor mangel og vi vil her beskrive utfordringen litt nærmere og komme med et konkret forslag til løsning.

Sitat hentet fra søknaden:

«Ved Ulvsvåg går tiltaket innenfor Kommunedelplan Ulvsvåg og Reguleringsplan for Ulvsvåg.

Jordkabelen ligger i disse planene innenfor areal med formål industri, LNF-område. Luftledningen går gjennom område satt av til boligformål (se Figur 5-2). «

Skisse over området som fremtidig er avsatt til boligformål i kommunedelplan for Ulvsvåg ihht gjeldende reguleringsplan:

Skissen illustrerer at fremtidig boligutvikling i Ulvsvåg området i hovedsak vil måtte skje i det skraverte området.

Den nye kraftlinjen vil medføre et rydde- og byggeforbudsbelte på 26 meter. Dette vil komme i tillegg til den eksisterende 22 kv linjen, som vil gå parallelt med den nye 66 kv linja igjennom det skraverte området (jf figur 5-9 i søknaden til NVE). Mastene på 16-18 meter, restriksjonene som

byggeforbudsbeltet legger og folks naturlige skepsis til å ha kraftlinjer som nærmeste nabo, vil kunne gjøre det vanskelig å utvikle dette området og mindre attraktivt for folk å bosette seg. Samlet sett vil dette kunne redusere og forringe fremtidige muligheter for stedsutvikling på Ulvsvåg.

Vi vil derfor fremme et alternativt løsningsforslag, for å kunne ivareta dette og redusere det fysiske og visuelle inngrepet, som vi mener i større grad vil bidra til å sikre muligheter for fremtidig bo- og stedsutvikling på Ulvsvåg.

Alternativt løsningsforslag:

Et mindre inngrep i det berørte området avsatt til boligformål, vil være å forlenge jordkabelen fra Ulvsvåg transformatorstasjon med ca 500 menter, slik at jordkabelen går igjennom hele det tiltenkte arealet som er avsatt til bolig formål (se figuren under og den svarte markerte linjen), før den går over i ei luftlinje.

Skisse som viser vårt forslag til forlengelse av den nye jordkabelen. Forlengelsen er illustrert med den svarte markerte linjen

Tilkomsten for å lage grøft og komme til for å legge jordkabel i dette området vil være relativ enkel, siden man har flere eksisterende veier og tilkomster, som kan benyttes. Det vil heller ikke medføre noen vesentlig økning i kostnadene og utvide lengden på jordkabelen kontra en luftlinje i det berørte området.

I søknaden til NVE står det følgende: «Dersom E6 kommer som planlagt i dette området vil også eksisterende 22 kv i dette området kables.». Vi ønsker også at denne jordkabelen forlenges tilsvarende som vårt løsningsforslag i forhold til 66 kv forbindelsen.

Vi ber om snarlig behandling og svar på vårt innspill.

Mvh for grunneiere 9.1 og 9.2

Nils Bie Normann, tlf 40226560 Kopi: NVE og Hamarøy kommune

From: John Winther <[email protected]>

Sent: tirsdag 9. februar 2021 15.49

To: NVE

Subject: 66 kV kraftlinje Ulvsvåg - Bognes!

Attachments: IMG_20201204_122152.jpg NVE

Synspunkter på planlagt 66kV kraftlinje.

Det planlegges å bygge en 66 kV høyspentlinje fra Ulvsvåg til Bognes. Vår eiendom blir sterkt berørt av dette inngrepet. Det skal bygges en enorm trafostasjon/lader.

Min første tanke rundt dette prosjektet, er at det minner om et hasteprosjekt. Da dette

inngrepet gjelder, å beslaglegge annen manns eiendom, burde man fått fire måneders skriftlig beskjed. Man lever sine liv med sine daglige gjøremål som tar tid. Man trenger tid på, å undersøke, og forstå hva det dreier seg om. Men kanskje det ligger litt taktikk i det. Slik tvinges det fram en avgjørelse, med mist mulig motstand. Dette er et usedvanlig dårlig gjennomtenkt prosjekt. Etter som jeg forstår, så skal den transporterte energien, brukes til å lade batteridrevne ferger. Det skal ikke settes opp ladestasjoner for el-biler. Dette er vanvittig misbruk av samfunnets midler. Her blir man nødt til å "drepe skog" to ganger. Før eller senere, blir man nødt til å få til en fergefri overfart over/under Tysfjorden fra "området" rundt Drag. Dette er noe de fleste skjønner. Det er en gammel tanke. Da blir denne "klattinga", en enorm feil bruk av samfunnets midler. Registrer at regjeringen har bevilget midler til null- og lavutslippsfrie ferger. Dette har vært signalisert en stund. Her har noen kjent sin besøkelsestid.

Nå skal det brukes. Nå skal det testes.

Videre - ødelegger man unødvendig skog. Det er et dårlig klimatiltak. Det setter et enormt skadelig fotavtrykk. Underentreprenør skal rydde en linjetrasee med en bredde på 18-20m.

Det meget bratte terrenget, gir store utfordringer for anleggsvirksomheten. Det igjen vil føre til store kjøreskader på terrenget. Slike skader gjør at karbon frigis fra jorden. Dette blir til CO2. De trærne som felles, blir i et slikt omfang, at man har ikke mulighet, til å nyttiggjøre seg det. Enorm sløsing. Videre vil det ligge igjen avfall i form av ris strødd utover traseen. Jeg bruker å legge riset i egne risdunger, som ikke blir til hinder senere. Dette vil ikke bli utført pga. kostnader/tidspress. Det vil også være til fare for alle som beveger seg inn i dette

området. Altså, dyr/mennesker. Dette vil se stygt ut. Man lager et enormt stygt, sår i naturen.

Store ris-ansamlinger kan gi grobunn for barkebiller og sopp (rotkjuke) på alle stubbene, som i mengder bli stående igjen. Å legge ned trær i slike mengder er ingen god klimapolitikk.

Norsk skog fanger opp binder nær 25 millioner tonn CO2 i året. Dette planlagte prosjektet er et godt eksempel på ingen helhetlig plan. Det har også en usedvanlig dårlig miljøprofil. Man legger ned skog, for å gi landstrøm/ladestrøm til ferger. Da har man liksom neppe forstått, hva dette dreier seg om. Men det er en annen sak.

Disse monstermastene på 18-20m blir synlig fra alle sektorer. Det blir enormt kostbart å tilbakeføre eventuelt senere. Hvis det blir noe av det. Dette inngrepet er unødvendig, da dette blir et midlertidig tiltak. Det blir en enorm anleggsvirksomhet, som vil skape stor irritasjon blant alle de rundt 70-80 hytteeiere, som blir nødt til å vente på at anleggskjøretøy skal trafikkere opp/ned. Hvordan skal alle disse kjøretøyene passere hverandre?

Trafikkavviklingen vil kile seg fast. Videre betaler alle hytteeiere/besøkende bompenger for å bruke veien. Dette brukes i sin helhet til vedlikehold av skogsveien. Hvordan skal man rettfergjøres dette regnestykket?

Til høyre for der monstermastene vil stå, er det et naturskjønt område med et nesten helt rundt vann. Her er det ørret som er helt hvit innvendig. Det blir en kraftig forringelse av

naturopplevelsen, hvor monstermastene skygger for den samme naturopplevelsen.

Dette er i grenseland for hva slike ferger kan klare i dag. Her har de berørte parter strukket strikken, for å få tillatelse. Vestfjorden kan være dramatisk, spesielt vinterstid/høsten. Da må man legge inn en god sikkerhetsmargin i forhold til strøm og vind. Jeg tror ikke at man kan klare det selv med flatt hav. Det har man ikke gjort her. Så her har man satset på, at alt vil løse seg etterhvert. Men, som kjent går ikke alt etter boka. Her er det mange ukjente parametre.

Men i fremtiden er nok dette en mer realistisk tanke. Per i dag, er dagens batteri-teknologi ikke god nok. Det er kanskje realistisk inntil 15 (20) min. Da under ideelle forhold. Av til hører man om anleggsvirksomheter, som er underdimensjonert/underfinansiert. Man sitter igjen med, at det er mere regelen, enn unntaket. Før var det motsatt. Da var det en skam. I dag har man inntrykk av, at det brukes bevisst for å tvinge igjennom sine prosjekter. Noen må som kjent betale for overskridelsene. Det neste jeg tenker på er, hva gjør man, hvis det oppstår en feil, en strømvaier ryker, som igjen forårsaker strømbrudd? Skal man anlegge en "moster- UPS"? Skal man ha dieselferger i beredskap? Hvilken batteri type skal man satse på? Hvis man skal satse på det samme som bilindustrien, da får man et problem. Grunnstoffet litium er det begrenset mengder av. Det er kostbart. Batteriet utgjør rundt halvparten av prisen på en el- bil. Hva vil dette prosjektet koste totalt? Det er heller ikke klimavennlig å utvinne. Det setter et enormt fotavtrykk. Bruker man blybatterier, så tar det lang tid å ladde disse. Det krever enorme trafoer/ladestasjoner. Da bør man heller vente til man har løst problemet med å kunne bruke silisium. På Kjeller har man gjort forsøk med det. Da blir det enklere, raskere å lade, billigere, og muligens mer klimavennlig. Derfor mener jeg det er galskap/vanvittig, både å gamble med utstyr, liv, ødelegge natur, og misbruke offentlige midler. Først må batteriene bli bedre.

Anleggsvirksomhet er beregnet til 90 millioner. Dette budsjettet vil ikke holde. Terrenget her er delvis mere berg- og dalbanepreget. Det vil bli lange strekninger, som må forsterkes. Hva vi anleggsvirksomhet på Bognes koste?

Det andre jeg tenker på her, er at trafostasjonen, som skal levere energien fra Ulvsvåg, må oppgraderes. Her må det store investeringer til, for å møte den voldsomme etterspørselen. Til slutt, er 65 kV nok til å hurtiglade fergebatteriene? Her er det mye upløyd mark. Mange ukjente parametre. Det hele forekommer som et gigantisk testanlegg, hvor man skal prøve ut noe, som ligger "nesten" opp til grensen av, hva man kan klare i dag.

Det neste punktet er, at man må legge ned mye skog pga., den veldig brede høyspenttraseen som må ryddes. Det er ingen god klimapolitikk. Når man vet at trær tar opp CO2. Trær er karbonlager. De renser luften. Planter binder alt karbon gjennom fotosyntesen. Gran vokser raskere enn løvtrær i nordlige strøk, og binder dermed karbon raskere. Da blir denne

nedleggingen av skog veldig umusikalsk.

Videre, når det er uvær, så går som regel fergene fra Drag, mens Bognes kan være stengt. Da vil det være mere framtidsrettet og samfunnsmessig lønnsomt, å ruste opp området Drag. Da får man en glidende overgang, fra kapasitet-oppbygging her, til å nyttiggjøre seg energi, og annen kapasitet til å realisere E6 over/under Tysfjorden. Det blir ingen feilinvestering. Man legger grunnlaget for neste steg. Det vil det stå respekt av. I "dragsområdet", har man en liten/middels stor trafostasjon. Den kan sikkert oppgraderes. Den ligger utenfor bebygget område. Videre trenger sikkert kvarts-fabrikken her, mer kraft/energi.

Slik dagens situasjon er, vil det være mer samfunnsnyttig, å installere rensefilter på dagens dieselferger. Bosch sier de har utviklet dieselfilter, som gjør at dieselmotorer blir nesten utslippsfrie. Da kan man sikkert bruke slike i en overgangsperiode.

Alle som har kjørt E6 gjennom Hamarøy, har sikkert registrert alle flaskehalsene her. Den største flaskehalsen her, er fergeoverfarten. Videre er dagens E6'n ikke dimensjonert for dagens trafikk. Det ser man også, at det blir nærmest "sporfurer" i asfalten. Man så det på fergeleiet Bognes sommeren 2020. Der var det enorme køer med kjøretøy. Dette har sikkert Statens vegvesen statistikk på. Også fra et samfunnssikkerhetsperspektiv, vil det være store

framtidsrettede fordeler å bli kvitt fergene. Altså, få en stabil og sikker transport. Er man usikker, så spørr de som er avhengig av, å få sine kjøretøy sør-/nordover. Når det er uvær, da går ikke fergene. Viktig trafikken som blålys, stoppes. Trafikken vil fortsette å øke. Derfor blir "dette" nok en utsettelse. Det er ikke framtidsrettet. Det er en stagnasjon. Dette er en gammel tanke. Da slår man to fluer i en smekk. Den ledergruppen som tør, å ta en modig, klok og framtidsrettet avgjørelse, vil det stå respekt av i et historisk perspektiv. Dette vil være fornuftig investering av samfunnets midler. Å ikke som nå, der man bygger noe som ikke ikke holder mål. Selv ikke teoretisk. Man har strukket strikken, for å få kloa i de avsatte midlene.

Videre, så stusser jeg litt over valget av linjetrasen.

Dette er vel egentlig en siste krampetrekning fra noen få reaksjonære småkonger, som ønsker å beholde det eksisterende. De ser ikke, de forstår ikke, hvor framskrittet ligger. Derfor har de hele tiden motarbeidet at E6'n skulle gå over/under Tysfjorden. Det er synd. De er redd for at de skal bli glemt. Det trenger de ikke være redd for. Samfunnet går fremover. Framskrittet når fram over alt. Slik har det alltid gjort. Er man i tvil, hør med transportbransjen, hvor de

ønsker, "nyveien" skal gå.

Siden det haster slik, så lurte jeg på, om det kan ligge noen "næringslivsinteresser" bak? Slik tvinges det fram en kraftlinje, gratis til noen "ukjente aktører", betalt av samfunnet. Men, hvis det er noe i det, så vil det nok komme frem etter hvert. Det håper jeg virkelig ikke, at det ligger en slik tanke bak.

Sannsynligvis vil det bli en ekspropriasjon av de berørte eiendommer. Da vil man i tillegg få en stor reduksjon i hva det egentlig er verdt. Ved en eventuell rettsavgjørelse, så får man kun en "tabellpris". Altså, i tillegg til et stort verditap, blir det en visuell rasering av eiendommen.

Her går man inn, å tar fra en noe, man har betalt eiendomsskatt av i mange år. Da betyr det vel, at man egentlig ikke eier, det som man på papiret, egentlig skulle eie? Man har ikke noe rettsvern.

Til slutt vil jeg bare si, at jeg kan ikke gjøre annet, enn å peke på galskapen. Det er "dere" som sitter med avgjørelsen.

Ha en trivelig dag. Vi håper på en klok og framtidsrettet avgjørelse, som også står seg klimamessig.

Hilsen John Winther / Hildur Winther Eiendom 8.1. Hamarøyveien 6006 Vedlegg:

Legger ved et bilde av det berørte området. Her ser man Nøkkvatnet, omtrent midt i bildet. I forgrunnen ser man Klæppen. Høyspentlinja er planlagt noe til venstre for Nøkkvatnet.

á

Side 1

Innsending av høringsuttalelse NVE

Innsendt dato: 15.02.2021 Referansenummer: IVVJCY

Innsending av høringsuttalelse

Informasjonsside

Fortsett med høringsutalelsen Ja

Kontaktinformasjon for virksomhet

Organisasjonsnummer 970321063

Foretaksnavn PER IVAR LAUMANN

Adresse Storjord E6 7210

Postnummer 8275

Poststed STORJORD I TYSFJORD

Foretakets telefonnummer Ikke angitt Foretakets e-postadresse Ikke angitt

Fornavn PER IVAR

Mellomnavn Ikke angitt

Etternavn LAUMANN

Telefon 91376026

E-post [email protected]

Organisasjonsnummer Ikke angitt

Foretaksnavn Ikke angitt

Saksopplysninger

NVEs saksnr.: 202015914

Sakstittel 66 kV kraftledning Ulvsvåg - Bognes og Bognes transformatorstasjon

Side 2

Innsending av høringsuttalelse

Høringsuttalelse

Høringsuttalelse Som grunneier på gnr 274 bnr 1-2 i Hamarøy vil jeg på det sterkeste anbefale å gå bort fra traseen som er valgt på min grunn. Grunneier og Kystnett har tidligere kommet frem til den beste løsningen sett fra bygda sin side. Det forslaget som foreligger nå blir veldig

skjemmende for bygda, da den vil vises mot horisonten store deler av traseen. Den kommer også unødig nær bebyggelsen. Jeg har fått høre at det er reindrifta som har motsatt seg vårt forslag, jeg kan bare opplyse at det ikke har vært rein i det aktuelle område de siste 30 årene.

Det forslaget som jeg og Kystnett var enige om er også en langt enklere terreng å bygge linjen i, samt lite vedlikehold senere da det er minimalt med skog, Også av miljø hensyn anbefales vårt forslag, da den bygges i et terreng som krever små inngrep.

Høringsuttalelse som vedlegg Ikke angitt Vedlegg av bilder og kart

From: Pål laumann <[email protected]>

Sent: onsdag 17. februar 2021 12.51

To: NVE

Subject: Saksnummer: 202015914

Ved valg av alternativ3 fra boghøgda og ned til bognes, er et valg det er vanskelig og forstå.

Her krusser man boghøgden og opp til toppen av storjordåsen. Og følger åskanten rett bak bebyggelsen. På detaljert kart vises også et aktivt steinbrudd/masseutak, her foregår det gjevnlig spregningsarbeid og utvidelse.

Hvilke begrensninger legger dette for utvidelse og spregning.

Det er også mye havørn i området det er da uforståelig at man ønsker og gå over det høyeste punktet på boghøgda og storjordåsen. Inne i Bogviken ble det etter en dag med dårlig vær observert 26 stk havørn sittende i fjæren. Det er et hekkende par mellom litvika og

Brattbergvika . Og ett i kanten til brattvergkollen og mot stormyra.

Den valgte trase er også den desisert mest synlige og skjemmende valget som er.

Mvh

Pål Laumann

Postadresse Telefon: 22 07 30 00 Kontoradresse Fakturaadresse

Statens vegvesen Betongveien 9 Statens vegvesen

Transport og samfunn [email protected] 9515 ALTA Regnskap

Postboks 1010 Nordre Ål Postboks 702

2605 LILLEHAMMER Org.nr: 971032081 9815 Vadsø

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE)

Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO

Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Transport og samfunn Bjørn Roar Walsøe / 78457372 20/244375-5 18.02.2021

Svar på høring av søknad om ny 66 kV kraftledning Ulvsvåg-Bognes og ny Bognes transformatorstasjon

Det vises til brev av 19.01.2021 om høring av søknad om ny 66 kV kraftledning og kraftstasjon.

Vårt ansvar

Statens vegvesen har ansvar for å sørge for at føringer Nasjonal transportplan (NTP), Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, vegnormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Vi uttaler oss som forvalter av riksveg på vegne av staten og som statlig fagmyndighet med

sektoransvar innenfor vegtransport.

Vårt ansvar ved en utbygging er knyttet til trafikksikkerhet, både under utbygging og drift av anlegget. Statens vegvesen vil, med bakgrunn i Veglovens bestemmelser stille krav til

utbygger om gjennomgang, samt gjennomføre nødvendige tiltak for å ivareta trafikksikkerheten langs E6 fra Ulvsvåg til Bognes.

Statens vegvesen har ingen innvendinger til etableringen av 66 kV kraftledning Ulvsvåg – Bognes og Bognes transformatorstasjon.

Transportforvaltning nord Med hilsen

Jan Åge Karlsen

Seksjonssjef Bjørn Roar Walsøe

Senioringeniør

2

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

Kopi

HAMARØY KOMMUNE (1), Marie Hamsuns vei 3, 8294 HAMARØY STATSFORVALTEREN I NORDLAND, Postboks 1405, 8002 BODØ

Side 1

Innsending av høringsuttalelse NVE

Innsendt dato: 21.02.2021 Referansenummer: LOQQRF

Innsending av høringsuttalelse

Informasjonsside

Fortsett med høringsutalelsen Ja

Personopplysninger

Fornavn DAVID

Mellomnavn Ikke angitt

Etternavn TANGSTAD

Adresse LANGSUNDVEGEN 36

Postnummer 9010

Poststed TROMSØ

E-postadresse [email protected]

Mobilnr. 97160396

Ikke angitt

Saksopplysninger

NVEs saksnr.: 202015914

Sakstittel 66 kV kraftledning Ulvsvåg - Bognes og Bognes transformatorstasjon

Høringsuttalelse

Høringsuttalelse Jeg skriver angående trasse på eiendom 269/3 og tilstøtende eiendom 269/29.

Fordi hovedbygg på fritidseiendom 269/29 ligger nærmere enn 50 meter av eksisterende høyspent trasse, ber vi på det sterkeste om at ny stolpe trasse plasseres på øverside altså vestsiden av eksisterende trasse når den passerer området. Det vil være katastrofalt hvis den nye traseen legges nedenfor/øst for eksisterende linjestrekk. Da vil vi få traseen "på trappa".

Ta gjerne kontakt hvis noe er uklart.

mvh. David Tangstad. mob.97160396.

Høringsuttalelse som vedlegg Ikke angitt Vedlegg av bilder og kart

Norges vassdrag og energidirektorat V/ saksbehandler Herman Lange Johnsen

Sandvika 20.02.21

Vedr. Høring av søknad om ny 66kV kraftledning Ulvsvåg- Bognes

Jeg tillater meg å komme med et innspill vedrørende alternativ 1 fra Nøkkvannet over Storsvakollen og Heia fram mot Tortenåshøgda.

Jeg uttaler meg både som grunneier av gård 6. br.2, men også som en som i en årrekke har brukt dette området til turer, bærplukking og rekreasjon. Dette fra jeg var barn og gikk opp på Heia for å nyte utsikten mot Lofotfjellene og i senere år har turen ofte gått opp på

Storsvakollen. Dette både fra Lundås-siden, men også fra Sørkil- siden der det er en fin, nylig merket turvei. Denne turveien er nettopp blitt rustet opp og mange benytter seg av den hele året. Dette vitner også nedtegnelsene i turboka på Storsvakollen om. Den er også ofte en av toppturene i Hamarøy kommune. Den planlagte traseen er plassert omtrent midt i deler av denne turløypa. Den vil være godt synlig fra så vel Nordkil-siden som fra Kilvann- siden. Et vakkert høydedrag vil bli brutt og betydelig forringet både sett fra avstand og i turterrenget.

Presentasjonen på det digitale folkemøtet den 16. feb. 21 viste alternativ 2 ikke har de samme negative virkningene som alternativ 1. Dette burde være avgjørende for å søke om konsesjon for alternativ 2. Dersom en velger alternativ 2 fra Nøkkvann mot Kjosen, vil linja ligge mer gjemt bak åsen. Det må være langt å foretrekke selv om man befinner seg på Kilvann-siden. Visualiseringen som ble vist på folkemøtet, viste jo at linja hadde god bakdekning sett fra Kilvannet.

Jeg tør be om at alternativ 2 blir konsesjonssøkt og at dette av fokehelsemessige, landskapsmessige og estetiske hensyn blir valgt.

Med hilsen

Brynhild Fanuelsen

From: Brynhild Fanuelsen <[email protected]>

Sent: søndag 21. februar 2021 15.02

To: NVE

Subject: Høring av søknad om ny 66kV kraftledning Ulvsvåg-Bognes Attachments: Norges vassdrag og energidirektorat, høring.docx

Oversender denne uttalelsen.

Brynhild Ursin Fanuelsen

From: da ta <[email protected]>

Sent: søndag 21. februar 2021 19.31

To: NVE

Subject: ny 66kv kraftledning Ulvsvåg-Bognes.

Ønske om hensynstaging ang. valg av avstand til bebyggelse ny høyspent trasse.

Jeg skriver angående ny trasse på eiendom 269/3 og tilstøtende eiendom 269/29.

Fordi hovedbygg på fritidseiendom 269/29 ligger nærmere enn 50 meter av eksisterende høyspent trasse, ber vi på det sterkeste om at ny stolpe trasse plasseres på oversiden altså vestsiden av eksisterende trasse når den passerer området. Det vil være katastrofalt hvis den nye traseen legges nedenfor/øst for eksisterende linjestrekk. Da vil vi få traseen "på trappa".

Ta gjerne kontakt hvis noe er uklart.

mvh

David Tangstad mob.97160396

epost. [email protected]

Sørkil vannverk SA (Org.nr : 992734345) v/ styreleder Sigurd M. Winth er

vei05 12

8276 Ulvsvag 22.02.2021

Norges vassdr ags- og energidirekt orat [email protected]

Deres ref.: 202015914-3

Høringssvar til saken"Ny66 kV kraftledning Ulvsvag-Bognes".

Viser til brev 19.01.2021 om høring i denne saken, og onsker

a

komme med innspill for

a

belyse behov for tiltak for

a

sikre vanntilførselen til eiendommer og næringsvirksomhet i Sørkil.

Sørkil vannverk SA er et privat vannverk med 32 abonnenter som forsyner bolighus, hytter og Sørkil fjordcamping med drikkevann. Vannverket er godkjent av Mattilsynet og har etablert vedlikeholds og kontrollrutiner ihenhold til forskrift om vannforsyning og drikkevann. ·

Vannproduksjonen skjer fra en grunnvannsbrønn (avmerket på vedlagt kart) rett vest for Nøkkvannet, like ved den planlagte 66 kV kraftlinja og Kilnesveien som skal benyttes som anleggsvei ved etableringen. Den sort e sirkelen på kart et indikerer det området som er definert som nedslagsfelt der nedbør danner nødvendig tilsig av vann til grunnen og fanges opp i brønnen.

Når søknad om godkjenning ble sendt Mattilsynet i 2011 lå bl.a. følgende risikovurdering til grunn:

• Ved store nedbørsmengder og snøsmelting vil noe overflatevann i begrensede mengder kunne sige ned i grunne og kunne påvirke vannkvaliteten i grunnvannsbrønnen.

• Det ansees

a

ve re minimal risiko for forurensning fordi brønnområdet ligger i uberørt mark et stykke unna allmenn ferdsel. Nærmeste vei er en skogsvei 50 m unna med svært begrenset trafikk.

• I nedslagsfeltet til grunnvannsbrønnen er det ikke gårdsbruk, bebyggelse eller annen aktivitet slik at det ikke vil kunne oppstå risiko for forurensning.

Vi er nå kjent med at disse forutsetninger vil kunne endres ved etablering av kraftlinja, og da særlig i

anleggsperioden. Spørsmålene vi stiller er om anleggsarbeidet, anleggstrafikken og kr eosotstolper i området vil representere risiko for forurensning innenfor brønnens nedslagsfelt. For eksempel ved uhell og/ eller utilsiktet utslipp av drivstoff eller andre kjemikalier.

Vi ber derfor om at dereiden videre planleggingen foretar en risikovurdering av aktiviteten idette område som ka n forurense drikk evannskilden, med dertil risikoreduserende tiltak. Videre at dere utarbeider beredska psplan hvis uhellet skulle være ute.

Hvis dere ønsker mer informasjon om Sørkil vannverk kan undert egnede kontaktes.

Med vennli g hilsen ,

2 , z< e tc

% 5i. . s»

SigurdM.Winth er Styreleder

From: Sigurd Magne Winther <[email protected]>

Sent: tirsdag 23. februar 2021 10.08

To: NVE

Cc: [email protected]; Jan Olav Winther

Subject: Høringssvar til saken "66 kV kraftlinje Ulvsvåg - Bognes"

Attachments: Høringsvar 66 kV.pdf Vedlagt følger vårt høringssvar til ovennevnte sak.

Kontaktpersoner hos oss er i tillegg til undertegnede:

Driftsleder Jan Olav Winther, tlf 995 01 975 Vennlig hilsen

Sigurd M. Winther

Styreleder Sørkil vannverk SA Tlf 916 34 596

From: Stig Johansen <[email protected]>

Sent: onsdag 24. februar 2021 14.49

To: Herman Lange Johnsen

Cc: Knut Erik Solhaug

Subject: VS: innsigelse

Attachments: SKM_C45821022411350.pdf; SKM_C45821022411351.pdf; Kart.pdf Hei Herman

Her kommer en ny innsigelse fra Thorfinn Johansen, 8275 Storjord i Hamarøy. Ref vedleggene Oversender den til dere.

Med vennlig hilsen Stig Johansen

Divisjonsleder nett /driftssjef Kystnett AS

Mob. 41 42 39 89 www.kystnett.no

Et selskap i Nord-Salten Kraft konsernet

"'klubben , ,

stranda , //

i ': ' SognesBranntomt Bognes Bognes transformatorstasJon!,;:a..-. Sogvikllnes

Br!tlbe'--rij-

,f.11'5

26s kolien

ForbardJ!:'set;_' SRlflogtJ.J_vaBogve_ttenu TI!tvikholmen,l'c

o'

'Homnesetv30.

Ellkl'.!lllten

111---,1 Hysvlka

Bogskjæran

Bogen

""' tlhcl_S!'

I

GressayraTwtvka ],L;\___9...__,,,.., .?'arve«rdimr,.)

- %

4- 41'1

%,9'.;,:-1',;,vo\\efl

19Lik·,., ...·:: .- . . I - •

.

'hansen

se@et Barbr:oskardet

Mellomvatnet

Mølnvatnet '. IS;

C•!!!

..

"E2Ill

J-il1

SaStorskaroer---=.:. ·;.J ..,·v_ __,,,,, vv

Nonstad-,ijn_den ..,^fjellet

- - ---

...___Hatten : - ---

___ _

...

""" ..

Kaivik•

"@

6ii}riq;

s

l..S

'-.,...__8yornkjeften.

4,,.,f'1J\:lt}hdeoi H,ejji!Jn"den,,,,. t<;((;;m1.wslcard_et Botnøya Lang-skjeret

Botnøysk.jeret

Rogn- ]'4

forbarneset holmeo1.ava-sl(jeret

59

·5ar e ,r- -:... '

Hungfl),\!!!:n Botna;ui(a

Fugtevatret1 SI

F'ugtvassåsen

Kystnett AS

V /Knut-Erik Solhaug 8276 ULVSVÅG

Viser til deres forslag av trase for 66kv kraftledning på Storjord.

Jeg har tidligere bemerket muntlig at j eg ikke vil ha 66kv kraftledning over min tomt, da det i dag går ei lavspent ledning og 1 høyspent ledning parallelt like over mitt hus.

Jeg har en begrenset tomt og med en ny høyspentledning like overfor tidligere byge ledninger ønsker j eg IKKE.

Jeg ønsker IKKE å ha den nye ledningen noe nermere enn min.120 meter overfor de ledningene som er der fra før av.

MVH

/

t

1 ,» •

}, o , ,n

: g r 5

(, nsen

Dalhemm

8275 Storj ord i Hamarøy

Bestående 20 kV linje Klager eier av Gårds nr. 269 Bruks nr. 6

Torfinn Johansen

Torfinn Johansen, bor her.

Torfinn Johansen, bor her.

From: Bjørn B. Pedersen <[email protected]>

Sent: mandag 1. mars 2021 08.35

To: NVE

Subject: Sak nr: 202015914 - 66 kV kraftledning Ulvsvåg - Bognes og Bognes transformatorstasjon

Det vises til høring på konsesjonssøknad for ny 66 kV kraftledning fra Ulvsvåg til Bognes, samt nye Bognes transformatorstasjon.

Arva gir høringsuttalelse som utredningsansvarlig selskap for KSU-område midtre Nordland.

Vi har ingen bemerkninger til søknaden.

Med vennlig hilsen Arva AS

Bjørn Bjørstad Pedersen Sivilingeniør

E-post: [email protected] Mobil: +47 959 46 132

www.arva.no

This e-mail may contain confidential and legally privileged information for the sole use of the intended recipient. If received in error, please contact the sender and delete all copies.

From: Sigurd Magne Winther <[email protected]>

Sent: mandag 1. mars 2021 15.37

To: NVE; [email protected]

Subject: Re: Høringssvar til saken "66 kV kraftlinje Ulvsvåg - Bognes"

Attachments: Nedslagsfelt drikkevann.pdf

Ved nærmere ettersyn ser jeg at et dokument som viser drikkevannsbrønnens nedslagsfelt ikke ble vedlagt. Derfor oversender jeg dette slik at det kommer med i saken.

Vennlig hilsen Sigurd M. Winther

Styreleder Sørkil vannverk SA

tir. 23. feb. 2021 kl. 10:07 skrev Sigurd Magne Winther <[email protected]>:

Vedlagt følger vårt høringssvar til ovennevnte sak.

Kontaktpersoner hos oss er i tillegg til undertegnede:

Driftsleder Jan Olav Winther, tlf 995 01 975 Vennlig hilsen

Sigurd M. Winther

Styreleder Sørkil vannverk SA Tlf 916 34 596

Urdvika -,,o

- - - - ,;, s

C,,,.''

; ''l75 ...,oo

o

I • I

-n ,

Orvlkhalsen

.

Steinholt

,,

Stranda a s

Hestanåalen /. •J ,--Solstad.• · · ·.

... .

.;

. • / »s as s

/st.Hanshagen,•.

••

,, I

,

J '

'

,, '',',, I I \ I ',t Sørkil

Lappdauen

« 50 ---- -- -

- J . : , _ :-

_9.cd,lvO - - - - ' /."

. . . - . J - .

_, • · · - Stocmy,, -- V .. •ollen, ·...:;.,....c - _ _ . __ -;/ - --., _., ".- - g--- ... ..... -I_ 0

-

., I-_.,

.

..._,.. ., , ,)' I

,, ,,

125 so 7S 100 l25 150 175 KIivika igrunnen

-

Tømmerlia %,brseo@___ .,.,,., $ Smakarmyra".,'Z2.

;J':>

Snevegenso "oo

150 50 ......, IJ' Sandtuva

Bjornhola Kildalen 2s

I

Nøkkvasskråa okkvatnet Trolldalen

e '

Or ¢

.,s <

Lariåstjønn ••• _ _ • .# ·-.;,;:: ngåsmyra --. ·7.-"';'.

r .... .

Vasskraa Kilvatnet Rålipukjavr

From: Jan Olav Winther <[email protected]>

Sent: onsdag 3. mars 2021 12.45

To: NVE; [email protected];

[email protected]

Subject: Høringssvar "Ny 66 kV kraftledning Ulvsvåg-Bognes"

Attachments: Høring side 1.pdf; Høreing side 2.pdf Til:

Norges vassdrags- og energidirektorat Kystnett AS

Norconsult AS v/ Vidar Brokstad Fra:

Kilnesveien veiforening Grunneiere i Sørkil

Vedlagt følger Høringssvar til saken «Ny 66 kV kraftledning Ulvsvåg-Bognes»

Vennligst bekreft mottak.

Hilsen

Jan Olav Winther

Fra:

Styret i Kilnesveien veiforening Grunneiere i Sørkil

Til:

Norges vassdrags- og energidirektorat Kystnett AS

Norconsult AS v/ Vidar Brekstad

[email protected]

[email protected] [email protected]

Vår dato: 03.03.202 1

Var ref.: Kilnesveien Sørkil JOW Deres dato : 19.0 1.202 1

Deres ref.: 2020 159 14-3

Høringssvar til saken

N y_66_k

kraftl edning Ulysyg- Bognes»

Med referanse til skriv av 19.01.2021, tillater vi oss

a

komme med innspill til plan for «Ny 66 kV kraftledning Ulvsvåg-Bognes» og bruk av Kilnesveien som anleggsvei i

anleggsperioden og a etablere anleggstraseer utgått fra Kilnesveien .

Innledning:

Kilnesveien strekker seg fra E-6 i Sørkil og opp til Kilnes gård ved Kilvannet (ca 4 km).

Området rundt Kilvannet er et yndet friluftsområde for mange i vår region.

Rundt Kilvannet er det bygget ca 65 hytter, hvor de fleste er aktivt i bruk, både sommer og vinter. I vinterhalvåret er det for de fleste hytteeiere etablert parkering ved E-6, hvorfra snøscooter blir brukt som. transportmiddel frem til hyttene (scooterløyve).

Kilnesveien veiforening har på vegne av grunneierne sorn hovedoppgave

a

forvalte vedtekter og innkommende midler fra veiavgift, som i sin helhet blir brukt til

a

vedlikeholde

Kilne sveien.

Innspill:

1. Grunneierne tillater ikke brøyting av Kilnesveien . Dette på grunn av at vi ikke har

personell til a passe pa veien i regnva rsperioder. Dersom entreprenor allik evel tvinger gjennom brøyting, må entreprenør selv ta konsekvensen m.ed hensyn på utvasking av veg og det kaoset dette skaper for hyttefolket.

På bakgrunn av dette anmoder Kilnesveien på det sterkeste at brøyting må unngås.

Hvis dette ikke er mulig, ber vi om tett dialog med entreprenør. I den sammenheng anmoder vi at det foretas en befaring med Kystnett AS og entreprenør i forkant av anleggsstart.

2. Avhengig av hvor omfattende anleggstrafikken pa Kilnesveien blir, må entreprenør og utbygger betale for egen aktivitet, enten

i

form av penger eller oppgrusing av veien.

Det er viktig at det blir tatt hensyn til den relative store biltrafikken. Veien er smal og det er ikke mange møteplasser.

3. Det er meget begrenset med parkerings og snuplasser. Dette gjelder særlig for større kj øretøy.

Der det kan bli behov for midlertidig utvidelse av parkerings/snuplasser og/eller plassering av maskiner/brakker/ og lagring av drivstoff o.l., skal dette avklares med den enkelte grunneier. Det samme gjelder der det er behov for rydding av skog i umiddelbar nærhet av veien.

4.

Kilnesveien har en del svake partier som må vurderes forsterket i forkant av anleggsstart og noen av eksisterende stikkrenner er av meget gammel dato og må muligens skiftes ut. Det må også vurderes noe grøfting og kontinuerlig vedlikehold i anleggsperioden og reparasj oner etter anleggsperioden er avsluttet.

5.

Kilnesveien er hyppig brukt av turgjengere og det er særdeles viktig at hastigheten som er satt

30

krn/t, overholdes.

6. Ved inngangen fra E-6

bor

det settes opp informasj onsskilt med orientering om anleggsvirksomheten med tidsplan og kontaktpersonell.

Avslutting:

Med referanse til ovenstående, anmodes den det måtte anga a sorge for at de innspill og momenter som her er anført blir videreformidlet til prosj ektledelsen og at innspill som kan ha økonomiske konsekvenser blir reflektert i anbudspairene.

Kontaktpersoner for Kilnesveien er : For Grunneierne

Jan Olav Winther Tlf 9950 1975

j [email protected]

For Styre i Kilnesveien veiforening:

Trond Johansen TI£. 4 1729 151

[email protected]

lav Winther Sign

( [

'fo ^{"7h o n9.}

For Kilne eien veiforening Trond Johansen

Sign

Side 1

Innsending av høringsuttalelse NVE

Innsendt dato: 08.03.2021 Referansenummer: VERAQP

Innsending av høringsuttalelse

Informasjonsside

Fortsett med høringsutalelsen Ja

Personopplysninger

Fornavn OLGA JORUND

Mellomnavn Ikke angitt

Etternavn HANSEN

Adresse FLØYÅSEN 23

Postnummer 8294

Poststed HAMARØY

E-postadresse [email protected]

Mobilnr. 93023813

Ikke angitt

Saksopplysninger

NVEs saksnr.: 202015914

Sakstittel 66 kV kraftledning Ulvsvåg - Bognes og Bognes transformatorstasjon

Høringsuttalelse

Høringsuttalelse Ikke angitt

Høringsuttalelse som vedlegg Høring 66 kV kraftledning Ulvsvåg - Bognes.pdf Vedlegg av bilder og kart

Olga Hansen Hamarøy 08. 03. 2020 Fløyåsen 23

8294 Hamarøy

Norges vassdrags- og energidirektorat

Høring 66 kV kraftledning Ulvsvåg - Bognes

Som grunneie av Gnr 7 Bnr 3, Gnr 7 Bnr 7, Gnr 7 Bnr 14 i Tortenås og eier av hytte ved Kjosneset Gnr 6 Bnr 12 vil vi komme med følgende innspill.

Generelt mener vi at utbyggingen vil forringe naturopplevelser, gi varige skader i uberørt natur og negative påvirkninger på dyrelivet.

Myr og bløt terreng

Vi ser at det planlegges traseer over deler av vår eiendom som er myrer/multemyrer og bløtt terreng.

I konsekvensutredningen blir det beskrevet at “skader på myr og bløtt terreng kan motvirkes ved ved at det legges ut plank eller matter der hvor man krysser myra”.

Vi forutsetter at det blir lagt ut plank/matter der hvor det er myrer og bløtt terreng på eiendom Gnr 7 Bnr 3.

Skog

Deler av skogen på Gnr 7 Bnr 3 kan betegnes som urskog.

“Upåvirket og lite påvirket skog anses å være bevaringsverdig, både som referanseområder for forståelse av økologiske prosesser og for å sikre opprettholdelse av artsmangfoldet (Bozzano et al. 2011).”

Vi ber om at traseen over vårt område blir lagt slik at hogst i disse områdene blir begrenset og utført så skånsom som mulig.

Vi ønsker at hogst fra Gnr 7 Bnr 3 blir tatt vare på og gjort tilgjengelig ved kjørbar vei.

Olga Hansen Hamarøy 08. 03. 2020 Fløyåsen 23

8294 Hamarøy

Fugle og dyreliv

Både storfugl og orrfugl er registrert i og i nærhet til utredningsområdet – med den førstnevnte i størst monn. Begge disse artene livnærer seg av plantekost, der kildene varierer gjennom året. Om våren er det næringsrike planteskudd og blader (blåbær og tyttebær bl a.) som står på dietten, fra sommeren og utover høsten blir det mest bær, og når snøen kommer og bakkevegetasjonen blir utilgjengeliggjort eGnr 7 B nrr det furuskudd/-nåler og knopper hos lauvtrær som gjelder. Dette gjør at begge disse vil ha et visst trekk gjennom det landskapet de hører til ettersom

sesongene endrer seg, og store deler av utredningsområdet vil nok kunne bli

benyttet av disse artene i løpet av året. Det er imidlertid vanskelig å identifisere noen klare områder som ser ut til å ha en spesiell landskapsøkologisk funksjon for disse i utredningsområdet.»

Det er storfugl - tiur og røy i området nær den planlagte trase. Gjennom en årrekke er det blitt blitt observert tiurleik i området til Gnr 7 Bnr 3 rundt Småvassåsan.

Fuglene svært følsomme for forstyrrelser i denne perioden.

Naturmangfoldloven legger til grunn at naturen skal tas vare på gjennom vern og bærekraftig bruk. Storfugl (tiur og røy) er den mest arealkrevende av skogshønsene, og det er derfor viktig å bevare store, intakte leveområder.

Den er også svært utsatt for predasjon. En tredjedel av de voksne fuglene dør årlig, i tillegg til at 70% av både egg og unger blir tatt hvert år. Det er særlige krav knyttet til hensyn i arealinngrep som hogst eller bygging av vei i

nærheten av spillområde og tiurleik, blant annet i skogloven og skogbrukets egne sertifiseringsordninger. (Naturvernforbundet)

I konsekvensutredningen står det at negative virkninger for sensitive fuglearter kan reduseres ved tilpassing i anleggsperiode.

Vi ber derfor om at arbeidet med kraftledningen ikke blir utført i området rundt Småvassåsan i spille og hekkeperioden. Perioden april, mai og juli.

Anleggstrase

Viser til markering på kart med brun strek som viser anleggstrass e fra E6 mellom Lundås og Tortenås.

Er denne stikkvei permanent eller er den kun midlertidig?

Olga Hansen ​Hamarøy 08. 03. 2020 Fløyåsen 23

8294 Hamarøy

Radio- TV- eller mobilsignaler

Vil mastene kunne medføre interferens for mottakere i nærområdet? I Tortenås er det allerede dårlige mottakerforhold.

Det må iverksette tiltak dersom ledningsnettet medfører forstyrrelse av slike kommunikasjonssystemer.

På vegne av grunneiere Gnr 7 Bnr 3 Olga Hansen

      

E-postadresse:

[email protected] Sikker melding:

www.statsforvalteren.no/melding

Postadresse:

Postboks 1405, 8002 Bodø

Besøksadresse:

Fridtjof Nansens vei 11, 8003 Bodø

Telefon: 75 53 15 00 www.statsforvalteren.no/no Org.nr. 974 764 687

Vår dato: Vår ref:

08.03.2021 2021/685

Deres dato: Deres ref:

19.01.2021 202015914-2

Saksbehandler, innvalgstelefon

Ole Christian Skogstad,

Elisabeth U. Pettersen (reindrift og jordbruk) Norges vassdrags- og energidirektorat

Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo

Uttalelse - Ny 66 kV kraftledning Ulvsvåg - Bognes og ny Bognes transformatorstasjon - Hamarøy

Statsforvalteren viser til oversendelse datert 19.02.21 vedlagt søknad fra Kystnett AS om etablering av ny 66 kV-linje mellom Ulsvåg og Bognes, samt ny transformator på Bognes og utvidelse av Ulvsvåg transformatorstasjon.

Kort om søknaden

Statens vegvesen har lyst ut konkurranse om å drifte fergestrekningene fra Bognes fra høsten 2022 med krav om utslippsfrie ferger. Dette utløser behovet for ny 66 kV kraftledning og transformator på Bognes. Kystnett søker derfor om konsesjon etter energiloven for bygging og drift av ny 66 kV forbindelse mellom Ulvsvåg og Bognes i Hamarøy kommune i Nordland. Forbindelsen vil bestå av 500 m jordkabel fra Ulvsvåg transformatorstasjon og forbi Krengelmyra, samt 16 km luftledning videre til Bognes. Det foreligger alternative traséer på strekningene Ulvsvåg – Tortenåsen (Delområde 2) og Storjord– Bognes (Delområde 4).

Ny Bognes transformatorstasjon ved fergekaia vil ha en grunnflate på om lag 100 kvadratmeter og vil bestå av én transformator med ytelse 20 MVA og omsetning 66/22 kV, ett 66 kV bryterfelt samt nødvendig høyspenningsanlegg og kontrollanlegg. Det vil bli fremført en ca. 50 m lang jordkabel fra kabelendemast til Bognes transformatorstasjon.

Begrunnelse for valg av løsning

Tiltakshaver har prioritert det trasévalget som samlet sett gir minst ulemper for reindrifta. Ifølge konsekvensutredningen er alternativ 1 i delområde 2 vurdert å gi minst konsekvens for reindrift og landskap, mens alternativ 2 vurdert å gi minst konsekvens for naturmiljø og friluftsliv. Når det gjelder delområde 4 er alternativ 3 i vurdert å gi minst konsekvens for reindrift og kulturminner, mens alternativ 1 er vurdert å gi minst konsekvens for landskap. For de øvrige temaene som er utredet, vurderes konsekvensene likt av de to alternativene innenfor begge delområdene.

Side: 2/4

Statsforvalterens merknad Naturmangfold

Ulvsvåg

Krengelmyra er planlagt krysset med jordkabel. Det er helt klart ønskelig at en så langt som mulig unngår inngrep i våtmark, da nye inngrep potensielt kan påvirke vannhusholdningen eller avskjære vanntilførselen til myrpartiene. Statsforvalteren oppfordrer at man legger traseen på en slik måte at minst mulig våtmark blir berørt, og dessuten at de mest fuktige arealene unngås, jf. ortofotoutsnitt under. Det bør ut fra dette sees nærmere på om inntegnet og omsøkt trasé (blå stiplet linje i utsnitt under) er den mest optimale. Uansett valg av trasé forbi dette våtmarksområdet, må det stilles vilkår som hindrer drenering. Kabletraseen må derfor påsees tilstrekkelig gjenplugget.

Figur 1. Mulig alternativ traséføring (---) over Krengelmyra.

Vardfjellet- Tortenåsen

Områdene nord og sør for Tuva-Vardfjellet er antatt viktige for lav innenfor det såkalte

lungeneversamfunnet. Artene innenfor dette samfunnet er kravfulle og sjeldne arter som vokser på barken av egnete løvtrær, som osp og selje. Rike lungeneversamfunn på både løvtrær og bartrær er et kjennetegn på boreal regnskog. Basert på kunnskap om fosseneverens økologi og forekomst ellers i regionen ble mulige substrat for fossenever (VU) (osp, selje og til dels bjørk), samt

gubbeskjegg (NT) på furu, langs traséalternativene undersøkt. Det var etablert lungeneversamfunn på så godt som alt tilgjengelig og egnet substrat innenfor undersøkelsesområdene vest for Kilvatnet.

Så godt som alle osper og seljer av litt størrelse var ifølge kartleggingen verter for slike samfunn med enten lungenever og skrubbenever, eller begge artene. Etter det opplyste ble det også funnet

sølvnever enkelte steder.

Begge alternativene går i dette delområdet gjennom områder med lungeneversamfunn.

Fosseneverforekomster vil dog ikke bli berørt og linjetraseene legges utenom den svært viktige naturtypen «Gammel boreal lauvskog» i Bjørnhola (nord for Nøkkvatnet). Det økologiske funksjonsområdet sett ut fra lungeneversamfunnet på stedet er betydelig større enn selve

naturtypeavgrensningen. Sammenholder man dette også med forekomster av gubbeskjegg snakker

Side: 3/4

vi om et interessant og relativt stort område som er viktig for epifyttisk lav. Et vertstre for

gubbeskjegg går tapt ved alternativ 1 ved Nøkkvatnet, og flere forekomster går tapt ved alternativ 2 ved Trollvatnet. Gubbeskjegg har ifølge Artskart en svært spredt og begrenset utbredelse i nordre del av Nordland, og tap av forekomster og habitat vurderes uheldig. Dette er etter vår vurdering i for liten grad tatt hensyn til i konsekvensvurderingen. Videre synes alternativ 2 å berøre et noe større areal med lungeneversamfunn enn alternativ 1. Også flere Lobaria-arter har relativt spredt og sparsommelig utbredelse i Salten- og Nord-Saltenområdet.

Statsforvalteren er kritisk til linjevalgene her, og anbefaler ut fra naturmangfoldloven § 12 å forskyve traséalternativene slik at linjene eller ryddegatene ikke kommer i berøring med rødlistede arter eller lungeneversamfunnene ved Nøkkvatnet og Trollvatnet. Ved Nøkkvatnet vil dette for alternativ 1 bety en forskyvning (ca. 100 meter) mot vest fra Slolivollen til Åsen, mens alternativ 2 vil måtte flyttes nærmere Nakkvasshamran. Samtidig vil en ved en slik løsning for alternativ 2 unngå kryssingen over Langåstjønna og de mest sentrale delene av Langåsmyra.

Også traséalternativene ved Trollvatnet bør være mulig å endre slik at de i vesentlig mindre grad berører naturmangfoldsinteressene her. Alternativ 2 bør kunne fremføres noe lenger øst forbi Trollvatnet og på en slik måte at den bli liggende i lia øst for åsen mot Trollvatnet. En slik løsning vil dessuten være fordelaktig for eventuelt fugletrekk over denne terrengforhøyningen fra Trollvatnet.

Åsen her vil her kunne fungere en topografisk struktur som tvinger fugler til å fly over kraftledningen og en alternativ løsning vil dermed reduserer faren for at fugler skal kollidere. Dette vil spesielt gjelde hønsefugl i området og storlom som fra tidligere er kjent hekkende i Trollvatnet.

For alternativ 1 vil en etter Kjosheia kunne fremføre nettanlegg mer mot nordvest (i retning Tortenåsvatnet) før en brekker av mot Tortenåshøgda på en slik måte at ikke Trollbotnmyra blir berørt.

Storjord- Bognes

Når det gjelder kryssingen av myrpartiet på Storjord, må det påsees at det i forbindelse med anleggsarbeidet ikke etableres kjørespor eller annen type sår i terrenget som gir en drenerende effekt. Linjetraseen herfra til Bognes bør i størst mulig grad søkes samlokalisert til annen infrastruktur, noe som gjør at alternativ 3 er den beste løsningen her. Statsforvalteren fraråder alternativ 1.

Reindrift

Den planlagte traseen ligger i Staggjo-Habmèr reinbeitedistrikt. Områdene mellom Ulvsvåg og Bognes er en del av distriktets vinterbeite. Tidvis kan det også være rein i området om våren fram til 15. april. Vinterbeite er minimumsbeite for distriktet. Det er viktig at tilgangen til disse

beiteområdene ikke svekkes. Ved flytting av rein til og fra dette vinterbeiteområdet, må den krysse E6. Det er etablert ei flyttlei over E6 sørvest for Botn. Valgte plassering er relativt oversiktlig. Denne flyttleia har stor verdi for reinbeitedistriktet, og må ikke stenges, jfr. Reindriftsloven § 22.

Statsforvalteren er tilfreds med at det er lagt til rette for konstruktiv medvirkning fra reindrifta i planleggingsfasen. Det har bidratt til konkrete forslag til avbøtende tiltak både i anleggsfasen og driftsfasen.

Her vil vi understreke betydningen av at eksisterende 22 kV kraftlinje kables som et permanent avbøtende tiltak, i de områdene hvor reindriftas flyttleier krysser E6. Denne løsningen vil redusere risikoen ved kryssing av riksveien. Videre må nødvendige avbøtende tiltak, slik de er skissert i søknad om konsesjon, avklares med Staggjo-Hambèr reinbeitedistrikt

Side: 4/4

Trasévalg

Prinsippet om fortetting og å samle fysiske inngrep bør så langt det er mulig følges. Bare slik kan en opprettholde noen relativt inngrepsfrie beiteområder for rein i framtida.

Statsforvalteren er enig i at alternativ 1 er det trasevalget som vil gi minst ulempe for reindriftsinteressene. Dette er i tråd med reinbeitedistriktets vurderinger.

Jordbruk

Dyrka jord vil i liten grad berøres av kraftledningen. Det er likevel slik at arealbeslag av dyrka mark må unngås. Det er allerede tatt høyde for at der traseen er planlagt over dyrkajord, skal

mastepunktene så langt det er mulig plasseres utenom jordbruksarealer. Statsforvalteren mener at avbøtende tiltak i anleggsfasen må forsterkes. Dyrka jord må ikke brukes til rigg- og anleggsområde eller som sted for mellomlagring av masser. Anleggstransport i terreng bør ikke foregå over

dyrkajord.

Deler av vinterbeite for rein, er også sommerbeite for sau. Prinsippet om å samle de fysiske inngrepene mest mulig, vil redusere ulempene for Sagfjorden beitelag.

Med hilsen Tore Vatne (e.f.) Seksjonsleder

Ole Christian Skogstad Seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

Hamarøy kommune

Stájggo-Hábmer reinbeitedistrikt v/ Per Isak Labba

From: Trond Johansen <[email protected]>

Sent: tirsdag 9. mars 2021 22.42

To: [email protected]

Cc: NVE; [email protected]; 'Per Arne Rahka' Subject: Høringssvar vedr 66 kv

Attachments: Høringssvar vedr 66 kv.docx Hei.

se vedlagte høringssvar fra Kilvatn Elgvald Mvh Trond johansen

Tlf 41729151

[email protected]