Ny 132/66/22 kV transformator iLangelandtransformatorstasjonpå Tysnes

(1)

Ny 132/66/22 kV transformator i

Langeland transformatorstasjon på Tysnes

SØKNAD OM ANLEGGSKONSESJON

Utarbeidet mars 2019 av Jøsok Prosjekt AS etter avtale med Haugaland Kraft Nett AS

(2)

Forord

Haugaland Kraft Nett AS (HKN) skal oppgradere deler av 66 kV regionalnettet i område, og i den forbindelse oppgradere Langeland transformatorstasjon på Tysnes. Oppgraderingen av 66 kV nettet er påkrevd på grunn av en økende belastning, aldrende nett og, delvis på grunn av elektrifisering av fergesamband.

Ved Langeland transformatorstasjon skal det på sikt etableres driftsspenning på 132 kV. Overgang til 132 kV er estimert til komme mellom år 2023 til 2035. Årstall for overgang til 132 kV avhenger i stor grad av

belastningen i område, systemløsning og fremdrift i konsesjonssaker.

I dag går det 4 stk 66 kV ledninger ut fra Langeland transformatorstasjon på Tysnes:

 2 stk ledninger går mot Stord

 1 stk ledning går mot Otteråi på Austevoll

 1 stk ledning går mot Stussvik transformatorstasjon i Kvinnherad og videre mot Fusa

66 kV ledningene mellom Langeland-Otteråi og Langeland-Stord skal oppgraderes til 132 kV og på sikt driftes på denne spenningen. Ledningen ut mot Stussvik og videre til Fusa skal inntil videre på 66 kV spenningsnivå. Det vil dermed være 3 stk spenningsnivåer i drift samtidig; 22 kV, 66 kV og 132 kV.

Det skal monteres en ny 132/66/22 kV treviklingstransformator i Langeland transformatorstasjon. Denne skal stå for forbindelse mellom 132 kV og 66 kV spenningsnivå i stasjonen, samt være reserve til den

transformatoren som står i Langeland i dag mellom 66 kV og 22 kV spenningsnivå.

Oppgraderingen av Langeland transformatorstasjon skal skje etappevis. I første omgang skal det omsøkes og monteres en ny transformator i Langeland transformatorstasjon. Når spenningen i regionalnettet under Stord transformatorstasjon heves fra 66 kV til 132 kV skal det også etableres et 132 kV bryteranlegg i Langeland. Dette vil omsøkes i en senere søknad.

Tiltakene vil berøre Tysnes kommune i Hordaland Fylke. De omsøkte nettanlegg vil medføre at man er kommet godt i gang med en fremtidig oppgradering av Langeland transformatorstasjon til 132 kV. Dette vil igjen sikre en god strømforsyning og reserve til Stord, Tysnes, Austevoll og Fusa.

Høringsuttalelser sendes til:

Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) Pb 5091, Majorstua

0301 Oslo

Konsesjonssøknaden er gjennomført av Jøsok Prosjekt AS på vegne av Haugaland Kraft Nett AS

Haugesund, juli 2019.

………

Magne Bratland

Haugaland Kraft Nett AS

(3)

Utvidelse av Langeland transformatorstasjon Sammendrag

Haugaland Kraft Nett AS (HKN) legger med dette frem søknad om anleggskonsesjon for følgende:

1. Ny 132/66/22 kV transformator i Langeland transformatorstasjon på Tysnes. Denne skal plasseres i ny trafocelle på nedsiden av eksisterende stasjonsbygg (132/66/22 kV, 50/50/30 MVA).

2. Ny 132 kV jordkabel mellom ny trafo og eksisterende 66 kV bryteranlegg i Langeland trafostasjon. (ca.

35 meter)

Dette tiltaket er del av en større oppgradering av regionalnettet til HKN under Stord transformatorstasjon som dekker Fusa, Tysnes, deler av Kvinnherad, Fitjar, Stord, Austevoll og Bømlo.

Dagens regionalnett under Stord transformatorstasjon driftes på 66 kV spenning, men skal på sikt bygges for og driftes på 132 kV spenning.

HKN har pr juli 2019 følgende prosjekt på gang for nevnte 66 kV regionalnett under Stord transformatorstasjon:

 Ny 66(132) kV kraftledning Stord – Langeland (Tysnes), erstatter dagens 2 stk 66 kV ledninger på samme strekning. Vedtak påklaget til OED.

 Ny 66(132) kV kraftledning/sjøkabel Langeland (Tysnes) – Otteråi. Erstatter dagens 66 kV kraftledning/sjøkabel. Er forhåndmeldt sommer 2018. Utredningsprogram mottatt januar 2019.

 2 stk nye 66(132) kV sjøkabel Stord – Ekornsæter (Bømlo), erstatter dagens 2 stk 66 kV sjøkabler på samme strekning. Konsesjonssøkes i 2019.

(4)

Utvidelse av Langeland transformatorstasjon INNHOLDSFORTEGNELSE:

1.0 GENERELLE OPPLYSNINGER ...3

1.1OPPLYSNINGER OM SØKEREN ...3

1.2KONTAKTINFORMASJON...3

1.3BEGRUNNELSE FOR TILTAKET ...4

2.0 FORMELLE FORHOLD ...5

2.1ENERGILOVEN ...5

2.2EKSPROPRIASJONSTILLATELSE ...5

2.3FORHÅNDSTILTREDELSE ...5

2.4GJELDENDE KONSESJONER ...6

2.5EIER – OG DRIFTSFORHOLD ...6

2.6ØVRIGE NØDVENDIGE TILLATELSER ...6

2.6.1 Plan og bygningsloven ...6

2.6.2 Lov om kulturminner ...6

2.6.3 Forholdet til offentlige planer ...7

2.6.4 Forholdet til bygge(forbuds)grense for fylkesveger ...7

2.7UTFØRTE FORARBEIDER ...7

3.0 BESKRIVELSE AV LØSNINGER OG ALTERNATIVER ...8

3.1OVERSIKT OVER DAGENS SYSTEM ...8

3.2VURDERING AV 0-ALTERNATIVET ...9

3.3NY TRANSFORMATOR I LANGELAND TRANSFORMATORSTASJON ...9

3.4NY 66 KV JORDKABEL ...9

3.5VURDERTE, MEN IKKE OMSØKTE ALTERNATIVER ...10

4.0 ANLEGG SOM KONSESJONSSØKES...11

4.1NY TRANSFORMATOR I LANGELAND TRANSFORMATORSTASJON ...11

4.2NY 66 KV JORDKABEL ...12

4.3FREMDRIFTSPLAN FOR DE KONSESJONSSØKTE ANLEGG ...12

5.0 INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER ...13

5.1AREALBRUK ...13

5.2BEBYGGELSE OG BOMILJØ ...14

5.2.1 Magnetfelt ...14

5.2.2 Støy ...14

5.3KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ...14

5.4NATURMANGFOLD ...14

5.5FRILUFTSLIV, LANDSKAP OG TURISME ...15

5.6NÆRINGS – OG SYSSELEFFEKT...15

5.7LUFTFART OG KOMMUNIKASJON ...15

6.0 SIKKERHET OG BEREDSKAP ...16

7.0 RETTIGHETER OG GRUNNEIERE ...19

8.0 TRANSPORTBEHOV I ANLEGGS – OG DRIFTSFASEN ...19

9.0 KOSTNADER OG ØKONOMI ...20

9.1KOSTNADSOVERSLAG ...20

9.2BETYDNING FOR NETTARIFF ...20

(5)

Utvidelse av Langeland transformatorstasjon 1.0 GENERELLE OPPLYSNINGER 1.1 Opplysninger om søkeren

Haugaland Kraft Nett (HKN) er et heleid datterselskap av Haugaland Kraft AS som er et aksjeselskap som igjen er eid av følgende kommuner og energiverk:

Karmøy kommune 35,72 % Haugesund kommune 25,48 % Finnås Kraftlag 9,81%

Tysvær kommune 7,81 % Vindafjord kommune 5,46 % Sveio kommune 4,03 % SØK AS 3,93%

Fitjar Kraftlag SA 3,69%

Suldal kommune 2,89%

Bokn kommune 0,86 % Utsira kommune 0,33 %

Haugaland Kraft ble etablert i 1998 ved at Haugesund Energi og Karmsund Kraftlag fusjonerte. Etter en omstrukturering av virksomheten i 2015 ble selskapet organisert som et konsern fra 1. januar 2016.

I dag har HKN ca. 83 000 nettkunder og Sunnhordland/Haugalandområdet er en viktig industri – og handelsregion i vekst. I dette området er det etablert storindustri innen aluminium, olje, gass samt næringsmiddel – og mekanisk industri.

HKN har områdekonsesjon for distribusjon av elektrisk kraft i alle eierkommunene, samt Sauda og Stord kommune. I tillegg til det lokale distribusjonsnettet, eier og driver Haugaland Kraft Nett AS et omfattende regional- og distribusjonsnett på Haugalandet og i Sunnhordland.

Videre eier selskapet transformeringsanlegg fra 300 kV til 60 kV og er medeier i 300 kV-overføringsnett.

Transformeringsanleggene og 300 kV ledningene inngår i sentralnettet.

Overført energi var i 2017 2 350 GWH i regionalnettet og 1 854 GWh i distribusjonsnettet.

1.2 Kontaktinformasjon

Konsesjonssøker er:

Haugaland Kraft Nett AS Haukelivegen 25 / Pb 2015 5504 Haugesund

Tlf: 05270

Organisasjonsnummer: 915 636 756

Spørsmål om konsesjonssøknaden, angående rettigheter, grunnavståelse, bruk av grunn, eiendomsforhold etc kan rettes til:

Prosjektleder Haugaland Kraft Nett

Vidar Sagen-Roland 975 56 007 vidar.sagen-roland@hkraft.no

Jøsok Prosjekt (rådgiver)

Kjetil Riseth Hegglid 55 11 60 43 kjetil.hegglid@josok-prosjekt.no

(6)

Utvidelse av Langeland transformatorstasjon

1.3 Begrunnelse for tiltaket

HKN sitt regionalnett under Stord transformatorstasjon er i dag driftet på 66 kV spenningsnivå og er bygget opp gjennom flere etapper. På bakgrunn av delvis høy alder på noe av 66 kV nettet og delvis på grunn av

kapasitetsutfordringer i 66 kV nettet har HKN nå besluttet å begynne å oppgradere regionalnettet i dette område.

HKN har også besluttet å heve spenningen på sitt regionalnett fra 66 kV til 132 kV der dette er samfunnsøkonomisk. Dette gir større overføringsevne i regionalnettet samt lavere tap.

Selv om man ikke hever spenningen opp til 132 kV med en gang, så skal nytt regionalnett i området forberedes for 132 kV driftsspenning. For regionalnettet under Stord vil det si om ca. 5 – 15 år. I denne perioden må hoved transformatorene på Stord transformatorstasjon etter all sannsynlighet skiftes ut på grunn av tilstand og/eller for liten kapasitet.

I første omgang skal man plassere inn 1 stk 3 – viklingstransformator med omsetningsforhold 132/66/22 kV.

Denne transformatoren vil frem til man skal heve spenningen i regionalnettet fra 66 kV til 132 kV stå for lokalforsyning for Tysnes. Dagens transformator vil stå som reserve.

Ved heving av spenning i regionalnettet under Stord transformatorstasjon må man også etablere et 132 kV bryteranlegg ved Langeland transformatorstasjon. Den omsøkte 3 – viklingstransformatoren vil da være bindeleddet mellom 132 kV og 66 kV spenningsnivå.

Selv om man hever spenningen under Stord transformatorstasjon til 132 kV spenning, vil man fortsatt drifte regionalnettet fra Langeland til Fusa på 66 kV spenning inntil videre. 66 kV ledningen mellom

Langeland/Tysnes og Fusa er bygget på 90 – tallet og har en høy gjenlevende levetid og restverdi.

Figur 1. Oversiktskart Tysnesøya.

Rød pil viser stasjonsbygningen til Langeland transformatorstasjon.

Omsøkt tiltak er nevnt i den gjeldende (åpne) kraftsystemutredningen som HKN er ansvarlig for. Den som ligger tilgjengelig på HKN sine nettsider er for perioden 2018 – 2040 og er ett av mange tiltak som skal gjennomføres i HKN sitt regionalnett i årene fremover.

(7)

2.0 FORMELLE FORHOLD

2.1 Energiloven

I medhold av lov av 29.06.90 nr. 50 «Energiloven» § 3-1 søkes det om anleggskonsesjon for bygging og drift av de nettanlegg som er beskrevet i avsnitt 3 og 4.

Ny 132/66/22 kV tre-viklingstransformator ved Langeland transformatorstasjon

Ny tre-viklingstransformator ved Langeland transformatorstasjon skal plasseres i ny trafocelle på nedsiden av eksisterende stasjonsbygg.

Ny 66 (132kV) kV jordkabel mellom ny tre-viklingstransformator og 66 kV bryterfelt.

Det må legges en ny 132 kV jordkabel mellom den nye tre-viklingstransformatoren og bort/opp til 66 kV bryteranlegg i Langeland transformatorstasjon.

Denne nye 132 kV jordkabelen må dimensjoneres for å tåle full belastning av 66 (132) kV vikling i ny omsøkt transformator.

2.2 Ekspropriasjonstillatelse

HKN tar sikte på å oppnå frivillige avtaler med de berørte grunneiere.

HKN har vært i kontakt med grunneier og vi har muntlig avtalt at HKN og grunneier kan starte forhandlingene når NVE har fattet vedtak.

2.3 Forhåndstiltredelse

HKN tar sikte på å oppnå frivillige avtaler med de berørte grunneiere.

(8)

2.4 Gjeldende konsesjoner

Langeland trafostasjon og tilknyttede 66 kV ledninger er lagt inn i samlekonsesjoner. Dette ble gjort i forbindelse med sammenslåing av HKN og Sunnhordland Kraftlag (SKL).

 Referansenummer 201504884-25 o Langeland trafostasjon

 Referansenummer 201504884-26

o 66 kV forbindelse Langeland – Eikelandsosen (Fusa) o 66 kV forbindelse Langeland - Otteråi

 Referansenummer 201504884-29

o 66 kV forbindelse Langeland – Stord (fornying under konsesjonsbehandling) 2.5 Eier – og driftsforhold

HKN skal eie og drifte de omsøkte nettanlegg.

2.6 Øvrige nødvendige tillatelser 2.6.1 Plan og bygningsloven

Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft 1.7.2009. Det fremgår av lovens § 1-3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun plan- og bygningslovens kapitler om kartfesting av anlegg (kapittel 2) og konsekvensutredninger (kapittel 14) gjelder for denne typen anlegg. Tilhørende

konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra plan- og bygningsloven

For transformatorstasjoner medfører dette at anlegg som bygges eller etableres i medhold av energiloven (anleggskonsesjon) er unntatt fra PBL. Unntaket medfører blant annet:

 Konsesjon kan tildeles og bygges uavhengig av planstatus.

 For transformatorstasjoner skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis unntak fra gjeldende planer.

 Det skal ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg som del av reguleringsplan for andre tema.

I utgangspunktet vil det kun omsøkes en liten utvidelse av transformatorcellen som omsøkt transformator skal plasseres i.

2.6.2 Lov om kulturminner

Omsøkte tiltak vil eventuelt medføre en liten utvidelse av eksisterende transformatorstasjon for å få plass til omsøkt transformator. Utvidelsen vil skje på et areal som i dag er grøntområde og sterkt berørt ved byggingen av selve stasjonsbygningen. Det antas at det ikke vil være noen kulturminner som blir berørt ved omsøkt tiltak.

(9)

2.6.3 Forholdet til offentlige planer

HKN har planer om å oppgradere 66 kV regionalnett som i dag er tilkoblet Langeland transformatorstasjon:

 Dagens 2 stk 66 kV regionalnettsledninger Langeland – Stord skal erstattes med 1 stk ny 66(132) kV kraftledning. Er under konsesjonsbehandling.

 Ny 66(132) kV kraftledning/sjøkabel Langeland (Tysnes) – Otteråi. Erstatter dagens 66 kV kraftledning/sjøkabel. Er forhåndmeldt sommer 2018. Utredningsprogram mottatt januar 2019.

Dette er planer som ikke direkte vil påvirke de omsøkte tiltak i Langeland transformatorstasjon.

Det kan imidlertid være at et fremtidig 132 kV bryteranlegg ved Langeland transformatorstasjon kan/vil påvirke plassering av ny kabelendemast på ny kraftledning fra Stord. Dagens 66 kV endemaster på ledningene mot Stord står i området hvor man muligens kan plassere et nytt 132 kV bryteranlegg i fremtiden. Endelig plassering av et slikt bryteranlegg er imidlertid ikke avgjort.

Utover dette har ikke HKN i arbeidet med denne søknaden avdekket at ny transformator ved Langeland transformatorstasjon er i direkte konflikt med andre offentlige planer.

2.6.4 Forholdet til bygge(forbuds)grense for fylkesveger

Det er i utgangspunktet forbudt å bygge nye bygninger innenfor en grense på 50 m fra fylkesveger, jf Veglova . Den nye trafocellen vil komme ca. 14 m fra ytterkanten av fylkesvegen forbi Langeland trafostasjon.

HKN har til hensikt å søke om dispensasjon fra denne bestemmelsen slik at ny trafocelle kan bygges som vist i figur 3. (avsnitt 3.3). Det er opprettet kontakt med vegvesen om denne saken.

2.7 Utførte forarbeider

De omsøkte tiltak er en del i et større prosjekt med oppgradering av regionalnettet til HKN som er jobbet med over lengre tid. De omsøkte tiltakene er en nødvendig konsekvens av de øvrige tiltak som skal gjennomføres i regionalnettet under Stord transformatorstasjon.

Utover den omsøkte plassering av ny 132/66/22 kV trafo i Langeland trafostasjon (i ny trafocelle) er det også vurdert å plassere denne i ledig trafocelle i Langeland.

Etter en internt ROS-analyse og vurdering av kostnad konkluderer HKN at de ikke vil ha ny trafo inne i eksisterende trafocelle på grunn av kostbare ombygginger av eksisterende trafocelle. Kostnader med ombygging for å sikre mot spredning ved brann overgår kostnader ved å bygge ny trafocelle i betryggende avstand til eksisterende bygningsmasse.

(10)

3.0 BESKRIVELSE AV LØSNINGER OG ALTERNATIVER

3.1 Oversikt over dagens system

Langeland transformatorstasjon er i dag bestykket med følgende nettanlegg:

 Transformator

o 20 MVA 66/22 kV

 66 kV bryteranlegg

o 2 stk bryterfelt for avgang mot Stord

o 1 stk bryterfelt for avgang mot Otteråi (Austevoll) o 1 stk bryterfelt/målefelt

o 1 stk koblingsfelt

o 1 stk bryterfelt for avgang mot Stussvik

o 2 stk transformatorfelt, hvorav ett av feltene ikke er bestykket (reserve)

o 2 stk bryterfelt for tidligere avgang mot Blåfalli 1 og 2 (forbindelsene til Blåfalli er nå revet, så disse feltene er i dag reservefelt)

 22 kV bryteranlegg

o 11 stk bryterfelt, hvorav 5 stk kabelavganger og 2 stk transformatorfelt. Øvrige bryterfelt er seksjoneringsbrytere og målefelt

Figur 2. Dagens stasjonsbygning på Langeland transformatorstasjon på Tysnes.

(11)

3.2 Vurdering av 0-alternativet

0 – alternativet er ikke vurdert, da 0 – alternativet vil blokkere muligheten til å heve spenning i regionalnettet under Stord transformatorstasjon fra 66 kV til 132 kV.

0 – alternativet er dermed ikke aktuelt.

3.3 Ny transformator i Langeland transformatorstasjon

3 – viklingstrafo med 132 kV, 66 kV og 22 kV spenningsnivå monteres i ny trafocelle som plasseres som vist i figur 3.

Figur 3. Plassering av ny 132/66/22 kV trafo. Blå strek er 66 kV kabel fra ny trafo til 66 kV koblingsanlegg (omsøkes her).

Rød strek er ny 22 kV forbindelse til 22 kV anlegg i Langeland.

I forkant av trafocellen etableres en grusplass/asfaltert plass hvor man kan stå ved montering av trafo. Dette for å unngå at man sperrer hele vegen ved for eksempel vedlikehold.

3.4 Ny 170 kV jordkabel

66 kV viklingen i ny 132/66/22 kV transformator omsøkes med 50 MVA størrelse. Dette tilsvarer en strøm på 435 A på 66,0 kV spenning.

For å ta en belastning på 435 A vil det være tilstrekkelig å legge en 240 mm² Al jordkabel. Men for å ta høyde for reduksjonsfaktorer i føringsveien mellom transformator og bryteranlegg, omsøkes 400 mm² Al.

Plassering av ny 132/66/22 kV trafo i Langeland trafostasjon

(12)

3.5 Vurderte, men ikke omsøkte alternativer

Det er vurdert et alternativ med å montere en ny 132/66 kV transformator ved Langeland. Dette ble skrotet da dette ikke vil gi noe reserve til 22 kV uttak under Langeland.

I tillegg er det vurdert å montere ny 132/66/22 kV trafo i den eksisterende og tomme trafocellen på Langeland trafostasjon. Etter en internt ROS-analyse og kostnadsvurdering ble det avgjort at ny trafo i Langeland ikke skulle monteres inne i den ledige trafocellen, men i egen trafocelle adskilt fra eksisterende bygningsmasse.

Årsaken er de store potensielle følgeskadene ved for eksempel brann i ny eller eksisterende trafo i Langeland.

Eksisterende trafocelle krever store ombygginger og trafogrue tilfredsstiller ikke dagens krav.

Kostnadskalkyler har vist at ombygging av eksisterende trafocelle er dyrere enn å bygge ny transformatorcelle.

Figur 4. Vurdert plassering av ny trafo i eksisterende trafocelle, vist med svart pil.

Figur 5. Vurdert plassering av ny trafo i eksisterende trafocelle.

(13)

Utvidelse av Langeland transformatorstasjon 4.0 ANLEGG SOM KONSESJONSSØKES

4.1 Ny transformator i Langeland transformatorstasjon

Det omsøkes 1 stk ny 50/50/30 MVA 132/66/22 kV transformator med ONAN/ONAF kjøling. Denne plasseres i ny trafocelle i Langeland trafostasjon.

Ny trafocelle blir ca 12 x 8 m stor og ca. 8 m høy.

Figur 6. Mulig layout/skisse på ny trafocelle.

Valg av transformatorstørrelse 22 kV vikling begrunnes i KSU lastprognoser scenario Forventa utvikling og Industri.

66 kV vikling mot Fusa, Eikelandsosen, Stusvik og Sævareid er fastsatt til 50 MVA etter vurdering av dagens kraftproduksjon, vannkraft under utbygging og potensiale i område.

Eksisterende kraftverk utgjør 50 MW og planlagt/potensiale ca. 20 MW. Planlagt/potensiale i område er usikre estimat.

(14)

4.2 Ny 170 kV jordkabel

Det omsøkes 1 stk 3x1x400 mm² Al jordkabel mellom ny 3 – viklingstrafo 50/50/30 MVA 132/66/22 kV og frem til eksisterende 66 kV bryteranlegg i Langeland transformatorstasjon. Lengde på kabel blir ca. 35 meter.

Spesifikasjon

Type Jordkabel (TSLF)

PEX isolert 1-leder kabel Systemspenning 132 kV

Isolasjonsnivå 170 kV

Strømførende leder 3x1x400 mm² Al

Forlegning Inne i stasjonsbygningen og utendørs.

4.3 Fremdriftsplan for de konsesjonssøkte anlegg

I samsvar med krav i energiloven vil NVE sende konsesjonssøknaden på begrenset høring til nødvendige instanser. Høringen vil mest sannsynlig strekke seg over 3-6 uker. Deretter skal NVE behandle og vurdere saken inntil et vedtak blir truffet.

HKN ser seg en foreløpig fremdriftsplan som vist i tabell 2.

Tabell 2. Foreløpig fremdriftsplan ny transformator i Langeland transformatorstasjon

Prosess 2018 2019 2020

Høring av søknad

Konsesjonsbehandling

Planlegging og prosjektering

Bygging av anlegg

Kommentar: En eventuell påklaging til OED vil forskyve fremdriftsplanen i tabell 2 med ca. 1-3 måneder.

(15)

5.0 INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER

5.1 Arealbruk

Ny trafocelle vil kreve ca 100 m² areal mens vegen som bygges inn til trafocellen vil bli ca 200 m². Det vil bli ervervet tomteareal til dette. Utvidelse av tomten til Langeland trafostasjon blir ca 350 m².

Inne på denne tomten trengs ikke egne rettigheter for føring av jordkabler (av ulike spenningsnivå) da tomten er samme eier som rettighetene.

Ca 275 m² av den tomten som må tilegnes er jordbruksareal.

Figur 7. Bilde av omsøkt plassering av ny 132/66/22 kV trafo i Langeland trafostasjon. Bilde tatt mot nordøst.

Skogbruk

De omsøkte tiltak vil ikke ha innvirkning på lokalt skogbruk.

Jordbruk

De omsøkte tiltak vil beslaglegge ca 275 m² av dyrket innmark. Denne innmarken er en del av et noe større jordbruksland, spesielt på østsiden av Fylkesvegen. Konsekvensen for lokalt jordbruk ansees å være liten negativ i og med størrelsen på det omliggende jordbruksland.

(16)

5.2 Bebyggelse og bomiljø

5.2.1 Magnetfelt

En ny trafo vil medføre noe høyere magnetfelt i selve stasjonsbygningen i Langeland trafostasjon. Utenfor selve stasjonsområdet vil man ikke få høyere magnetfelt.

5.2.2 Støy

Transformatorer lager støy, men man må ganske nærme trafocellen for å høre noe særlig.

I detaljprosjektering av trafocelle vil det bli vurdert problematikk rundt støy. Om beregninger viser dette vil den nye trafocellen i Langeland trafostasjon bli utstyrt med ekstra støyisolering.

Det vil bli noe støy på stasjonsområdet når trafocellen skal utvides, samt under transport av trafo til Langeland trafostasjon. Utover dette er det minimalt med støy i anleggsfasen.

5.3 Kulturminner og kulturmiljø

Det er ikke registrert kjente kulturminner, kulturmiljø eller -landskap i umiddelbar nærhet av Langeland trafostasjon. Nærmeste registrerte kulturminne er på Dørsvik ca 1140 m nordøst for Langeland trafostasjon.

Omsøkt tiltak vil dermed ikke berøre kulturminner og kulturmiljø.

5.4 Naturmangfold

Omsøkt tiltak vil utvide stasjonsområdet på Langeland trafostasjon med ca 350 m² og kan dermed ansees å være en marginal utvidelse. Det er ikke registrert kjente arter av verken planter, dyr eller viktige naturområder i det området som stasjonen utvides i.

Konsekvensen for naturmangfoldet anses dermed å være marginal negativ.

(17)

5.5 Friluftsliv, landskap og turisme

De omsøkte tiltak vil ikke påvirke eksisterende og registrerte friluftsområder. Det ligger registrerte friluftsområder på begge sider av Fylkesvegen forbi Langeland trafostasjon:

Friluftsområde Salsborg – Øykjafjellet

Friluftsområde vist til venstre, og verdi i tabell over (trafostasjon vist med pil).

Naturbase har følgende beskrivelse av området:

«Turområde med fjelltoppane Salsborgo (409 moh.) og Øykjafjellet (368 moh.). Lokalisert på den sørlege delen av Tysnesøya. Området liknar Stølafjellet, men har fleire turstiar. Ligg i nærleiken av Onarheim skule som nyttar området ein del. Her er ein sel og ulike kulturminne. Parkering i Flakka og Gongstø.»

På bakgrunn av størrelsen på friluftsområde vil en utvidelse av Langeland trafostasjon anses å ha minimal innvirkning på verdien til området både som turistattraksjon og rekreasjonsområde.

Friluftsområde Flakkavågen

Man vil kunne se den nye trafocellen fra noen steder i dette friluftsområdet. Men med den eksisterende stasjonsbygningen som bakteppe, vil nok ikke den nye trafocellen «ta opp» så mye plass i synsfeltet.

Konsekvensen for dette friluftsområdet ansees å være marginal negativ.

5.6 Nærings – og sysseleffekt

Omsøkt tiltak vil gi noe bidrag til lokalt næringsliv i form av å bygge ny trafocelle og noe grunnarbeid i forhold til dette.

Det er imidlertid utenlandsk næringsliv som vil få størst bidrag fra det omsøkte tiltaket i form av trafoen. Denne blir mest sannsynlig produsert i utlandet.

5.7 Luftfart og kommunikasjon

Omsøkte tiltak vil ikke ha innvirkning på luftfart og kommunikasjon i området.

(18)

6.0 SIKKERHET OG BEREDSKAP

For å kunne gjøre en vurdering av forsyningssikkerhet og beredskap for utvidelsen av Langeland trafostasjon er det gjennomført en kontroll opp mot NVE sin nettjeneste «skredatlas». Følgende temaer er vurdert som aktsomhetsområder:

1. Flom

Figur 8. Aktsomhetskart for flom Langeland trafostasjon.

Vurdering

Av figur 8 går det frem at Langeland trafostasjon i dag ikke ligger i et aktsomhetsområde for flom. Man kan imidlertid ikke være sikker på å unngå flom i stasjonsområdet til Langeland, men sannsynligheten ansees å være minimal.

6.1 Klasse

Vedlegg 1: Melding om sikring av konsesjonspliktige anlegg. Underlagt taushetsplikt etter energiloven § 9-3 – jf. bfe § 6-2. Unntatt fra innsyn etter offentleglova § 13. 1. ledd

(19)

Utvidelse av Langeland transformatorstasjon 2. Snøskred

Figur 9. Aktsomhetskart for snøskred Langeland trafostasjon.

Vurdering

Langeland trafostasjon ligger i et område som er definert inn i som aktsomhetsområder for snøskred.

Det skal imidlertid bemerkes at HKN ikke har utfordringer med snøskred i dette området, og det er ikke registrert skredhendelser her referert NVE sitt skredhendelseskartverk.

HKN anser risikoen for snøskred direkte på eller like ved Langeland trafostasjon for å være innenfor det akseptable.

3. Jord - og flomskred

(20)

Utvidelse av Langeland transformatorstasjon Vurdering

Langeland trafostasjon ligger i et område som er definert inn i som aktsomhetsområder for jord – og flomskred.

Risikoen anses imidlertid for minimal for jord – og flomskred i dette området. Det er ikke registrert jordskred på/ved Langeland trafostasjon (jfr NVE sine registreringer). Man kan imidlertid aldri utelukke noe slikt.

HKN anser risikoen for jord – og flomkred direkte på eller like ved Langeland trafostasjon for å være innenfor det akseptable.

4. Steinsprang

Figur 11. Aktsomhetskart for steinsprang, Langeland trafostasjon.

Vurdering

Langeland trafostasjon ligger ikke i et område som er definert inn i som aktsomhetsområder for steinsprang, men er omringet av slike området.

Risikoen for steinsprang rett ned i stasjonsområdet til Langeland anses som minimal. Det er ikke spor etter steinsprang i nærheten, ei heller registreringer av skredhendelser/sprang i nærheten av stasjonsområdet.

Det kan imidlertid ikke avvises at frekvensen for steinsprang er noe høyere enn det som er registrert i NVE sitt kartverk. Skred er en ting da man gjerne ser rasviften etter skredet i etterkant. Det kan rase enkeltsteiner uten at dette er registrert.

HKN anser imidlertid risikoen for steinsprang ved stasjonsområdet for å være innenfor det akseptable.

5. Kvikkleire

Det er ikke kartlagte områder med kvikkleire i Tysnes.

Konklusjon

HKN vurderer at stasjonsområdet til Langeland trafostasjon, også etter utvidelsen, til å ha akseptabel risiko for naturgitte skader med tanke på geografien i området. Generelt vil det være vanskelig innenfor en forsvarlig kostnadsramme å bygge trafostasjoner helt uten risiko for utkobling ved uvær eller uforutsette hendelser.

(21)

Utvidelse av Langeland transformatorstasjon 7.0 RETTIGHETER OG GRUNNEIERE

HKN må kjøpe ut tomten som ny 132/66/22 kV trafostasjon er omsøkt plassert. HKN vil prøve å løse dette i forhandlinger med grunneier.

Vedlegg 2 viser oversikt over grunneiere og gjenboere.

8.0 TRANSPORTBEHOV I ANLEGGS – OG DRIFTSFASEN

1. Anleggsfasen

I anleggsperioden vil det bli behov for følgende maskiner:

 Gravemaskiner og lastebiler for massetransport

 Betongbiler for bygging av ny trafocelle

 Lastebiler for materielltransport

 Biler for mannskapstransport

Ny trafocelle vil bli stående like ved eksisterende veg. Utover selve grusvegen som går fra eksisterende veg og frem til trafocellen så vil all transport gå på eksisterende veger.

All transport skal foregå så skånsomt som mulig for omgivelsene og ikke medføre vesentlig fare for ferdsel i området. Transportfrekvensen er størst under grunnarbeidene og støp av trafosjakt med fundament.

2. Driftsperioden

Flakkavågvegen som går rett forbi Langeland transformatorstasjon vil bli benyttet for arbeid som skal/må utføres i driftsperioden:

 Lastebiler med reservedeler ved feil

 Mannskapsbiler

(22)

Utvidelse av Langeland transformatorstasjon 9.0 KOSTNADER OG ØKONOMI

9.1 Kostnadsoverslag

Overslaget over investeringskostnader er basert på den omsøkte transformatoren og jordkabelen, men det er ikke utført en detaljprosjektering. I kostnadsoverslaget legges følgende til grunn:

 Prisnivå 2019

 Budsjettpriser + 20 % / - 10 %

 Planlegging, administrasjon og byggherrekostnader settes til ca. 10 % av investeringskostnad

 Rigg settes til ca. 5 % av investeringskostnad

 Usikkerhet settes til ca.10 % av investeringskostnad Kostnadsoverslaget inkluderer følgende anlegg:

 Ny 132/66/22 kV transformator

 Ny 132 kV jordkabel mellom trafo og bryteranlegg

 Ny trafocelle

Kostnader for ulike anlegg er basert på erfaringspriser for tilsvarende anlegg og kjennskap til dagens markedssituasjon.

Det er likevel knyttet usikkerhet til følgende faktorer:

 Kurs Euro / NOK (flere og flere anbud blir levert med priser i Euro €)

 Variasjoner i markedssituasjon for entreprenører innen anleggsbransjen Kostnadsoverslagene er vist i tabell 3.

Tabell 3. Kostnadsoverslag 132 kV overføringsnett

Post Kostnad

50/50/30 MVA 132/66/22 kV trafo, inkl. transport og montering 7,0 MNOK Utvidelse av trafocelle, inkl. fundament og grunnarbeider 4,5 MNOK 132 kV jordkabel fra trafo til 66 kV bryteranlegg 0,5 MNOK Planlegging, administrasjon og byggherrekostnader 1,1 MNOK

Rigg 1,1 MNOK

Ombygging kontrollanlegg 1,5 MNOK

Ny stengsel/avsperring eksisterende trafocelle 0,5 MNOK

Usikkerheter 1,5 MNOK

Total kostnad 17,7 MNOK

9.2 Betydning for nettariff

Da behovet for ny transformator i Langeland ikke er utløst av en enkelt kunde (produksjon/lastuttak) så kan man ikke kreve inn anleggsbidrag. Kostnaden for ny trafo ved Langeland transformatorstasjon må dermed dekkes inn via inntektsrammen til HKN.

Nettleien vil dermed øke noe for alle kunder.

Det skal imidlertid bemerkes at ny trafo i Langeland trafostasjon legger til rette for økt lastuttak i HKN sitt nett noe som igjen vil medføre (noe) lavere nettleie på sikt.