Bognes transformatorstasjon Miljø-, transport og anleggsplan (MTA-plan)

Kystnett AS

Bognes transformatorstasjon

Miljø-, transport og anleggsplan (MTA-plan)

Oppdragsnr.: 5205048 Dokumentnr.: Versjon: E01 Dato: 2022-04-08

Oppdragsgiver: Kystnett AS Oppdragsgivers kontaktperson: Skjalg Solhaug

Rådgiver: Norconsult AS, Kjørboveien 22, NO-1337 Sandvika

Oppdragsleder: Oline Kleppe

Fagansvarlig: Oline Kleppe

Andre nøkkelpersoner: Vetle Lindgren

E01 2022-04-08 Til behandling hos NVE VELIN OLKLE VELIN

D02 2022-04-01 Godkjennelse hos kunde VELIN OLKLE

A01 2022-03-28 Utkast VELIN

Innhold

1 Innledning 4

1.1 Beskrivelse av prosjektet 4

1.2 Anleggseier 5

1.3 Bakgrunn, formål og innhold 5

1.4 Fremdriftsplan 5

2 Tillatelser og vilkår 7

2.1 Anleggskonsesjonen 7

2.2 Kunnskapsgrunnlag og medvirkning 7

2.3 Status for andre planer og tillatelser 7

Plan og bygningsloven 7

Kulturminnelova 8

Veglova 8

Områdekonsesjon 9

3 Beskrivelse av tiltaket 10

3.1 Anleggskonsesjonen 10

3.2 Transformatorstasjonen 10

3.3 Adkomstvei 12

3.4 Massebalanse 14

3.5 Overvannsgrøft 14

4 Krav til anleggsarbeidene 15

4.1 Arealbrukskart 15

4.2 Terrenginngrep og istandsetting 15

4.3 Fremmede arter 15

4.4 Forurensning 15

4.5 Kulturminner 16

5 Miljøstyring i prosjektet 17

5.1 Miljøansvar 17

5.2 Endringer og avvik 18

6 Kilder 19

7 Vedlegg 20

1 Innledning

1.1 Beskrivelse av prosjektet

Denne MTA-planen omfatter ny transformatorstasjon på Bognes. I forbindelse med prosjektet blir det også bygget en 16,5 km ny 66 kV kraftledningsforbindelse fra Ulvsvåg til den nye Bognes transformatorstasjon, samt et nytt bryterfelt i eksisterende Ulvsvåg transformatorstasjon. Det er utarbeidet en egen MTA-plan for kraftledningen og tiltakene i Ulvsvåg transformatorstasjon.

Geografisk plassering av Bognes transformatorstasjon er vist i Figur 1-1.

Figur 1-1. Bognes kan sees i rød rubrikk midt i bildet. Kilde: Norgeskart.

1.2 Anleggseier

Postadresse: Strandveien 2, 8276 Ulvsvåg Gateadresse: Strandveien 2, 8276 Ulvsvåg E-post: [email protected] Telefon: 75 77 10 40

Kontaktperson: Skjalg Solhaug

Kystnett AS er 100 % eid av Nord-Salten Kraft Holding AS. Det finnes 2 datterselskaper av Nord-Salten Kraft Holding AS, Nord-Salten Kraft AS og Kystnett AS

De største eierne i Nord-Salten Kraft Holding AS har følgende fordeling: Steigen kommune (22%), Tysfjord kommune (20%), Salten kraftsamband AS (19,5%), Hamarøy kommune (16,5%), Sørfold kommune (4,5%).

Resterende andel eies av drøye 4.500 private aksjonærer.

1.3 Bakgrunn, formål og innhold

Kystnett AS har søkt om og fått konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for å bygge, eie og drive en ny transformatorstasjon på Bognes i Hamarøy kommune i Nordland fylke.

Et viktig vilkår i anleggskonsesjonen er krav om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan for byggefasen og for drift, vedlikehold og nedleggelse av anleggene. Kystnett AS skal utarbeide planen i kontakt med berørt kommune, grunneiere, reindriften og andre rettighetshavere. Planen skal godkjennes av NVE, gjøres kjent for entreprenør og konsesjonæren har ansvaret for at planen følges.

En miljø-, transport- og anleggsplan har følgende mål:

• Sikre minst mulige virkninger for ytre miljø og samfunn

• Beskrive hvordan hensyn til miljø og samfunn skal følges opp i anleggsfasen

• Er et verktøy som skal sikre at føringer fra konsesjonsprosessen og i offentlige planer og lovverk blir videreført i anleggs- og driftsfasen

MTA-planen angir de arealer entreprenøren kan ta i bruk, samt eventuelle restriksjoner knyttet til disse. MTA- planen stiller krav til hvordan anleggsarbeid skal planlegges, gjennomføres og avsluttes. MTA-planen er forpliktende for byggherre, entreprenører og eventuelle underentreprenører, og vil bli fulgt opp som en del av kontrakten med entreprenører og vil være på agendaen på hvert byggemøte. Entreprenører er ansvarlig for straks å informere byggherren ved miljøhendelser som kan resultere i brudd på gjeldende lovverk og godkjente planer. Entreprenør skal peke ut en person med ansvar for å observere og handle i forbindelse med miljøhensyn og miljøhendelser.

MTA-planen er bygd opp med en tekstdel og tilhørende arealbrukskart. Tekstdelen gir føringer for gjennomføring av anleggsarbeidene og miljøstyring i prosjektet. Arealbrukskart gir en oversikt over anleggsområder, transportruter, eventuelle restriksjonsområder og de sentrale kravene knyttet til arbeidet.

Arealbrukskartet ligger som vedlegg1 til dette dokumentet. Kontrollplanen i vedlegg 3 viser de viktigste kravene og hvem som er ansvarlig for å gjennomføre dem.

1.4 Fremdriftsplan

Tentativ fremdriftsplan for bygging er vist i Tabell 1-1.

Tabell 1-1 Tentativ fremdriftsplan for planlegging og bygging av ny Bognes transformatorstasjon.

Aktivitet Tidspunkt

Behandling MTA-plan hos NVE April – Juni 2022

Tilbudsinnhenting og kontraktinngåelse med entreprenør Mai-juni 2022

Oppstart grunnarbeid Juni/juli 2022

Idriftsetting September 2023

2 Tillatelser og vilkår

2.1 Anleggskonsesjonen

Anleggskonsesjonen (NVE 202015914-56) gir Kystnett rett il å bygge og drifte følgende elektriske anlegg som er omfattet av denne MTA-planen:

• Ny Bognes transformatorstasjon: En transformator med ytelse 20 MVA og omsetning 66/22 kV

• Ett 66 kV bryterfelt

• Stasjonsbygning bestående av to rom og grunnflate på om lag 100 kvm

• Nødvendig høyspenningsanlegg

• Adkomstvei inn til transformatorstasjon med lengde på om lag 100 m og bredde på 3 m Det er ikke satt spesifikke vilkår knyttet til Bognes transformatorstasjon.

2.2 Kunnskapsgrunnlag og medvirkning

• NVEs tillatelser og bakgrunnsdokumenter i saken, samt mottatte høringsinnspill i konsesjonsprosessen

• Kystnetts saksdokumenter i forbindelse med konsesjonsprosessen og tekniske vurderinger i forbindelse med prosjektering

• Offentlige plandokumenter fra statlige, regionale og lokale myndigheter

• Lover, forskrifter og offentlige retningslinjer

2.3 Status for andre planer og tillatelser

Anlegg for overføring og omforming av elektrisk energi er unntatt fra behandling etter plan og bygningsloven, jf. pbl. § 1-3. Bygg direkte tilknyttet den daglige driften av energianlegg skal derfor ikke byggesaksbehandles og faller heller ikke inn under plankrav i plan- og bygningslova. Tiltaksområdet ligger i et område som er regulert til næringsområde i Hamarøy kommuneplans arealdel (Figur 2-1). Det er ikke utarbeidet reguleringsplan for selve tiltaksområdet.

Figur 2-1. Arealet der Bognes transformatorstasjon skal bygges er avsatt til næringsvirksomhet i Hamarøy kommuneplans arealdel (lilla farge, vedtatt i 2015). Trafotomten kan sees med rød grense midt i bildet.

Kulturminnelova

Sametinget og Nordland fylkeskommune utførte undersøkelser i felt langs traséen i perioden 31.5.2021 – 9.6.2021 iht. Kulturminnelovens §9. Det ble ikke funnet nye kulturminner i tiltaksområdet (Sametinget 2021 Websaksnr. 20/4729 og Nordland fylkeskommune 2021 arkivsak 21/898).

Lovpålagte krav etter kulturminneloven vurderes å være oppfylt.

Veglova

Eksisterende avkjøring fra E6/fergekaiområdet mot transformatorstasjonen har en sving som er for knapp for transport av transformator. Statens vegvesen skal uansett bygge ny avkjøring i forbindelse med pågående ombygging av Bognes fergekai (Figur 2-2).

Figur 2-2. Plankart for pågående ombygging av Bognes fergekai. Ny avkjøring som skal etableres sees i rød rubrikk.

Kilde: Statens Vegvesen

Områdekonsesjon

22 kV kabler fra Bognes transformatorstasjon til Skarberget fergekai vil bli etablert i medhold av områdekonsesjonen.

3 Beskrivelse av tiltaket

3.1 Anleggskonsesjonen

Anleggskonsesjonen datert 19.10.2021 gir Kystnett AS rett til å bygge og drifte bl.a. følgende elektriske anlegg som er omfattet av denne MTA-planen:

• En transformator 20 MVA med omsetning 66/22 kV

• 1 stk. 66 kV bryterfelt med effektbryter og vern

• Nødvendig høyspenningsanlegg og kontrollanlegg

• Adkomstvei inn til transformatorstasjon med lengde på om lag 100 meter og bredde 3 meter.

Ut over spesifikasjonene for det tekniske anlegget som følger direkte av anleggskonsesjonen og NVEs standarder gjennom faktaarkene for god miljøtilpassing «God praksis», er det ikke gitt særskilte føringer for miljø og samfunn i konsesjonen eller tilhørende bakgrunnsdokument for det området som omfatter Bognes transformatorstasjon.

Jordkabelinnføringen til transformatorstasjonen omfattes av MTA-plan for forbindelsen Ulvsvåg-Bognes.

3.2 Transformatorstasjonen

Stasjonen vil ha en grunnflate på ca. 100 m² som inneholder to rom. Stasjonen vil ha en mønehøyde på ca. 7 meter (Figur 3-1, Figur 3-2, Figur 3-3 og vedlegg 2). Veggene utvendig er planlagt elementstøpt med grå betong med profil som etterligner stående tømmermannsbordkledning.

Isolasjonsmedium

Bognes transformatorstasjon planlegges som et gass-isolert anlegg (GIS). De siste 15 åren har SF6 gass vært det mest benyttede isolasjonsmediet i GIS-anlegg. Denne gassen er imidlertid den kraftigste

klimagassen vi kjenner til med et globalt oppvarmingspotensial (GWP) på 22 800, altså knappe 23 000 ganger verre enn CO2. Selv om GIS-anleggene er tette anlegg viser brukserfaringer fra de siste tiårene at en svært liten mengde gass må påberegnes å lekke ut fra anlegget. Enten gjennom påfylling eller vedlikehold.

Brukergruppen for SF6-gass i Norge regner med at ca. 0,2% av all installert SF6-gass i Norge forsvinner ut i atmosfæren hvert år.

I de senere årene har det imidlertid blitt jobbet med en rekke mer miljøvennlige isolasjonsløsninger på markedet for koblingsanlegg av den omsøkte størrelsen. Kystnett har derfor valgt å benytte en miljøvennlig løsning med «Clean Air» (80 % nitrogen og 20 % oksygen) som isolasjonsmedium og vakuum effektbryter for det nye GIS anlegget på Bognes. Dette vil i så fall medføre betydelig reduserte utslipp sammenlignet med tilsvarende SF6 anlegg.

Figur 3-1. Stasjonen i 3D. Kilde: Steien Consult AS.

Figur 3-2. Stasjonen sett fra henholdsvis nord og vest. Kilde: Steien Consult AS.

Figur 3-3. Stasjonen sett fra henholdsvis sør og øst. Kilde: Steien Consult AS.

3.3 Adkomstvei

Det må bygges en om lag 100 meter lang og 3 meter bred vei fra eksisterende vei og til transformatorstasjonen. Tverrsnitt og dimensjon av veien kan sees i Figur 3-4.

Figur 3-4. Tverrsnitt av adkomstvei til Bognes transformatorstasjon. Kilde: Steien Consult AS.

Figur 3-5. Traséen der adkomstveien skal ligge er allerede ryddet for trær.

3.4 Massebalanse

Det ble i august 2021 gjennomført enkle grunnundersøkelser på stasjonstomta. Grunnen er registrert å bestå av mellom 0 og 1 meter tykt organisk dekke oppå fjell.

Avrenskning av røtter og torv etc. på stasjonstomten er beregnet til ca. 120 m³. Avrenskning av jordmasser til fjell er beregnet til ca. 500 m³.

Sprengstein etter sprengning er beregnet til ca. 450 m³. Denne skal brukes til å tilbakefylle stasjonstomten til kote 22.5 samt til veifylling. Mengde sprengstein fra stasjonstomten som skal brukes til adkomstveien er beregnet til ca. 120 m³.

Det er ikke forventet noe overskuddsmasse fra planområdet. Løsmasser fra stasjonstomten vil bli benyttet i anleggelsen av adkomstveien eller brukt til revegetering. I forbindelse med etableringen av adkomstveien vil det bli nødvendig å tilføre noe pukk og singel utenfra.

3.5 Overvannsgrøft

Det vil etableres en overvannsgrøft som vil bli ca. 60 cm bred og 50 cm dyp (Figur 3-6). Eksisterende vannsig vil flyttes til denne. Gravemasser vil planeres på nedsiden av grøft. Vannsiget vil gå i stikkrenne under adkomstveien. Vann fra kulverten renner videre i eksisterende bekkeløp.

Figur 3-6. Dimensjoner for overvannsgrøft. Kilde: Steien Consult AS.

4 Krav til anleggsarbeidene

4.1 Arealbrukskart

Arealbruken i prosjektet er vist på arealbrukskart i vedlegg 1.

Krav til anleggsarbeidene:

• All anleggsaktivitet skal skje innenfor inngrepsgrensene som vist i vedlegg 1.

• Ved behov for endringer i arealbruken, f.eks. endringer inngrepsgrenser, areal for mellomlagring av masser, veitraseer e.l. skal endringene avklares med grunneiere, legges frem for NVE for

godkjenning og kommunen skal informeres.

4.2 Terrenginngrep og istandsetting

Stasjonstomten ligger i et fremtidig næringsområde og selve stasjonstomten med tilkomstvei vil

masseutskiftes og opparbeides. Siden utnytting av inntilliggende tomter kan ligge noen år frem i tid skal terrenget mellom tomten og naturlig terreng tilbakefylles og istandsettes med stedegne masser. Dette innebærer at topplag med jord og vegetasjon skaves av, og mellomlagres. Etter gravearbeidene legges denne tilbake, slik at stedegen vegetasjon raskt kan reetablere seg.

For å unngå erosjon i overvannsgrøfta skal sideskråningene i denne ikke overstige 30°, og skråningene skal dekkes med duk og plastres med stein.

Det vil også være behov for å istandsette veien etter at anleggsperioden er ferdig. Veifyllinger/sideterreng langs veien skal ikke ha terrenghellinger som overstiger 1:2, og disse skal dekkes med stedegne masser, med toppmasser som inneholder frø og planterester øverst.

4.3 Fremmede arter

Det er ikke registrert fremmede arter i planområdet, men både haglelupin og rognspirea (begge svært høy risiko for spredning, SE) er registrert i nærheten. Det vurderes som lite sannsynlig at det forekommer fremmede arter på stasjonstomta slik den er i dag, men på branntomta der riggarealet skal være er

sannsynligheten større for at slike forekommer. Med forbehold om at masser ikke skal fraktes ut av området, vurderes dette som uproblematisk. Rask revegetering med stedegne masser vil imidlertid være et viktig tiltak også for å hindre at fremmede arter etablerer seg på eksponert og forstyrret mark etter at anleggsarbeidene er ferdig.

Entreprenør er ansvarlig for å ta nødvendige forbehold slik at fremmede arter ikke spres ut av tiltaksområdet.

4.4 Forurensning

Følgende krav stilles til entreprenør i forbindelse med anleggsarbeidene:

• Entreprenøren plikter å påse at arbeidet ikke utføres i strid med bestemmelsene i forurensningsloven, med tilhørende forskrifter.

• Entreprenøren skal følge «krav og retningslinjer for håndtering og lagring av dieselprodukter i overgrunnstanker» med mindre annet er spesifisert under.

• Ved lagring av olje- og dieselprodukter skal det alltid finnes lager av utstyr for absorpsjon.

• Anleggskjøretøy og maskiner skal være utstyrt med utstyr for absorpsjon av dieselprodukter.

• Det skal påses at maskinelt utstyr ikke lekker olje eller drivstoff. Utilsiktet søl pga. uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet gjøres rent umiddelbart.

• Rigg- og anleggsområder skal til enhver tid være ryddige og fri for søppel. Det skal det etableres anordninger for forsvarlig lagring av søppel, som hindrer vindspredning ut i naturen.

• Brenning eller nedgraving av avfall er ikke tillatt.

• Entreprenøren skal utarbeide en avfallsplan, i henhold til gjeldende regelverk.

4.5 Kulturminner

Tiltaket berører ingen kjente fredede kulturminner direkte.

Krav til anleggsarbeidene:

• Dersom entreprenøren under anleggsarbeidet støter på ukjente kulturminner, plikter han å stanse arbeidet og varsle byggherren umiddelbart.

5 Miljøstyring i prosjektet

5.1 Miljøansvar

MTA-planen med vedlegg er et styrende dokument for prosjektet. Kravene i MTA-planen skal implementeres gjennom miljøstyring i prosjektet.

Grensesnittet mellom byggherrens miljøansvar og entreprenørs miljøansvar som følger:

• Byggherre har det overordnede tekniske og økonomiske ansvaret for prosjektet innenfor besluttede rammer. Byggherre for dette prosjektet er administrerende direktør Klaus Hvassing.

• Byggherrens representant opptrer på vegne av byggherre, og utfører helt eller delvis byggherrens plikter. Byggherrens representant har det overordnede ansvar for miljø i utbyggingsprosjekter.

Byggherrens representant har i samråd med byggeleder ansvar for å rapportere avvik til NVE.

• Byggeleder vil bistå byggherren i spørsmål relatert til ytre miljø og krav i MTA. Byggeleder vil rapportere til Byggherrens representant. Byggeleder har ansvar for å oppdatere MTA og holde NVE informert om evt. endringene. Byggeleder skal gjennom entreprenørens anleggsleder sikre at alle som jobber på anlegget kjenner til planenes krav og retningslinjer og initiere behov for revisjoner relatert til MTA. Byggeleder skal tilrettelegge for, delta på og følge opp revisjoner og

kontroller/befaringer for ytre miljø. Byggeleder er ansvarlig for å behandle og lukke avvik.

• Byggekontrollør vil foreta stikkprøver på vegne av byggeleder i anleggsfasen. Avvik tas opp med anleggsleder og rapporteres til byggeleder.

• Entreprenøren skal sørge for at byggherrens areal- og miljøkrav overholdes gjennom at disse innlemmes som en del av HMS-planen.

• Entreprenøren har et selvstendig ansvar for å gjøre seg kjent med og oppfylle retningslinjer og krav i MTA.

• Miljøstyring skal inngå som en integrert del av entreprenørens HMS-arbeid, på lik linje som byggherrens SHA-krav.

• Prosjektspesifikke risikoforhold som fremkommer av denne planen, skal inkluderes i entreprenørens HMS-risikoregister.

• Entreprenør skal utnevne en miljøansvarlig for ytre miljø i prosjektet.

• Entreprenøren er ansvarlig for å informere alle ansatte og innleide som er knyttet til anlegget / prosjektet om innholdet i MTAen. Byggherren vil kunne bistå med å informere om MTAens innhold, krav og føringer.

• Den enkelte arbeidstaker på prosjektet skal:

• Ha fått innføring i relevante deler av MTAen, være kjent med retningslinjer og krav i MTAen og arbeide etter dens retningslinjer

• Melde fra om miljøuhell og avvik fra MTA

•

MTAen skal alltid finnes for hånden hos byggeleder og entreprenør.

5.2 Endringer og avvik

MTA-planen skal være på agendaen ved hvert byggemøte. Brudd på krav beskrevet i MTA-planen skal betraktes som avvik, og skal rapporteres og behandles i henhold til de avtalte rutiner for rapportering og behandling av avvik.

Byggherre har ansvar for å varsel Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) når anleggsarbeidet startes opp. Dersom det oppstår vesentlige planendringer, må dette meldes skriftlig og godkjennes av NVE og legges frem for berørte grunneiere før endringene iverksettes. Lengde på saksbehandlingstid ved endringer vil avhenge av omfanget av endringene.

6 Kilder

Hauge, A., Walseng, B., Langsjøvold, S., & Borch, H. (2006). Gjenåpning av bekkelukkinger . Jordforsk - Senter for jordfaglig miljøforskning.

Norges Geologiske Undersøkelse. (2022, March). GRANADA. Hentet fra https://geo.ngu.no/kart/granada_mobil/

7 Vedlegg

Vedlegg 1 – Arealbrukskart

Vedlegg 2 - Kontrollplan

Tiltakshaver: Målestokk i A3:

Versjon Dato Beskrivelse / endring Tegn. Kontr. Godkj.

0 200 M e t e r s ´

Kystnett AS

BOGNES TRANSFORMATORSTASJON 66 KV FORBINDELSE ULVSVÅG-BOGNES

1:750

D02 01.04.2022 Arealbrukskart VELIN 01.04.22 xx

Jordkabel Forbindelse

Opparbeidet areal Privat vei

Post nr. Aktivitet Ansvarlig Varsel og informasjonsdeling

1 NVEs Miljøtilsyn skal varsles før oppstart av anleggsarbeid Byggherre

2 Ved endring i arealbehov, f.eks. endringer i inngrepsgrenser, må dette meldes til NVE v/Miljøtilsynet og godkjennes før endring iverksettes

Byggherre

3 Gjennomgang av godkjent MTA-plan med entreprenører før anleggsstart Byggherre

4 Informasjon om krav i MTA plan til hver enkelt anleggsarbeider Entreprenør

5 Utnevne miljøansvarlig hos entreprenør Entreprenør

6 Ytre miljø på dagsorden på alle byggemøter Byggherre

7 NVEs Miljøtilsyn skal varsles når anlegget blir satt i drift Byggherre

Terrenginngrep og istandsetting

7 Toppjord som skal benyttes til istandsetting mellomlagres i egne ranker og separat fra eventuelle undergrunnsmasser Entreprenør

8 Jord- og myrmasser som ikke skal benyttes til tilbakefylling/istandsetting skal kjøres bort til godkjent deponi. Entreprenør

9 Terrenget inntil stasjonstomta skal arronderes slik at det blir naturlige overganger mellom nytt og eksisterende terreng Entreprenør

10 På fyllinger og skråninger rundt stasjonstomta skal det legges på stedegne toppjordmasser for reetablering av vegetasjon.

Entreprenør

11 Tilbakelagt toppjordlag skal ikke glattes til, men legges løst og rufsete tilbake Entreprenør