Ny 66 kV forbindelse Ulvsvåg - Bognes Søknad om konsesjon etter energiloven

(1)

Nord-Salten Kraft Nett AS

Ny 66 kV forbindelse Ulvsvåg - Bognes

Søknad om konsesjon etter energiloven

Oppdragsnr.: 5205048 Dokumentnr.: 01 Versjon: E04 Dato: 2020-12-14

(2)

Oppdragsgiver: Nord-Salten Kraft Nett AS Oppdragsgivers kontaktperson: Knut-Erik Solhaug

Rådgiver: Norconsult AS, Vikemyra 1, NO-6065 Ulsteinvik Oppdragsleder: Vidar Brokstad

Fagansvarlig: Oline Kleppe

Andre nøkkelpersoner: Knut Jonny Holm, Marius Skjervold

E04 2020-12-14 For bruk av NVE. Tilleggsopplysninger avsnitt 1.3 og 5.1.

olkle maskj vb

E03 2020-11-30 For innsending NVE olkle maskj vb

E02 2020-11-26 For godkjenning Kystnett olkle maskj vb

A01 2020-09-16 Utkast olkle

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig

(3)

Sammendrag

Statens vegvesen har lyst ut konkurranse om å drifte fergestrekningene fra Bognes fra høsten 2022 med krav om utslippsfrie ferger. Vegvesenet har derfor bedt Kystnett om tilgang på elektrisk strøm til fergedrift ved bl.a. Bognes og Skarberget fergekaier fra 1.9.2022.

Kystnett søker derfor om konsesjon etter Energiloven for bygging og drift av ny 66 kV forbindelse mellom Ulvsvåg og Bognes i Hamarøy kommune i Nordland. Forbindelsen vil bestå av 500 m jordkabel ut fra Ulvsvåg transformatorstasjon, videre 16 km luftledning til Bognes og ny Bognes transformatorstasjon ved Bognes fergekai. Ulvsvåg transformatorstasjon utvides innenfor eksisterende bygg.

Lokalisering av tiltaket er vist i figur under.

(4)

Innhold

1 Innledning 6

1.1 Tiltakshaver 6

1.2 Geografisk plassering 6

1.3 Søknad om konsesjon 7

1.4 Tillatelser etter annet lovverk 8

1.5 Fremdriftsplan 9

2 Beskrivelse av tiltaket 10

2.1 Ny 66 kV forbindelse 10

2.2 Utviding Ulvsvåg transformatorstasjon 12

2.3 Ny Bognes transformatorstasjon 12

2.4 Anleggsareal 14

3 Begrunnelse 15

3.1 Bakgrunn og forutsetninger for samfunnsøkonomiske vurderinger 15

3.2 Valg av systemløsning 15

3.3 Investeringskostnader 66 kV 18

4 Forarbeider 19

4.1 Medvirkning 19

4.2 Valg av omsøkte traséer 19

5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 20

5.1 Arealbruk 20

5.2 Bebyggelse og bomiljø 25

5.3 Støy 30

5.4 Infrastruktur 31

5.5 Friluftsliv og rekreasjon 31

5.6 Landskap og visuelle virkninger 34

5.7 Verdivurdering 34

5.8 Påvirkning og konsekvensvurdering 36

5.9 Kulturminner og kulturmiljø 39

5.10 Verdivurdering 39

5.11 Påvirkning og konsekvensvurdering 41

5.12 Naturmangfold 42

5.13 Vassdrag og vannressursloven 44

5.14 Reindrift 45

5.15 Jord- og skogbruk 49

5.16 Mineralressurser 50

5.17 Samfunnsinteresser 51

5.18 Luftfart og kommunikasjonssystemer 51

(5)

5.19 Forurensing, klima og miljømessig sårbarhet 51

6 Sikkerhet og beredskap 53

7 Private interesser 55

8 Vedlegg 56

(6)

1 Innledning

1.1 Tiltakshaver

Andelslaget Nord-Salten Kraftlag AL ble stiftet i 1946 og omdannet til aksjeselskapet Nord-Salten Kraft AS i 2010. I 2019 ble nettvirksomheten skilt ut i et eget selskap Nord-Salten Kraft Nett AS, og det ble etablert et holdingselskap Nord-Salten Kraft Holding AS. Fra 1.1.2021 vil Nord-Salten Kraft Nett AS skifte navn til Kystnett AS. I denne søknaden vil tiltakshaver bli omtalt som Kystnett.

Nord-Salten Kraft Holding AS eies i all hovedsak lokalt av kommunene Hamarøy, Steigen, Sørfold og Tysfjord, Salten Kraftsamband AS, og drøye 4.500 private aksjonærer.

Nord-Salten Kraft Holding AS eier 100 % av aksjene i Nord-Salten Kraft AS og Kystnett AS og leverer administrative tjenester til datterselskapene.

Konsernets kjernevirksomhet er produksjon, distribusjon og omsetning av kraft og bredbåndsvirksomhet.

Selskapene sysselsetter i overkant av 50 personer og har kontorer i Bogøy i Steigen, Kjøpsvik i Narvik og Rekvatn i Hamarøy, i tillegg til hovedkontoret på Ulvsvåg. Kystnett AS drifter og vedlikeholder distribusjons- og regionalnett. Konsesjonsområdet for nettvirksomheten er fra Kobbelv i sør til Bognes i nord, og selskapet forsyner ca. 6 700 sluttbrukere.

Kontaktinformasjon til søker:

Navn: Kystnett AS

Organisasjonsnummer: 923152601 Kontaktperson: Stig Johansen

E-post: [email protected]

Telefon: 414 23 989

1.2 Geografisk plassering

Det omsøkte tiltaket strekker seg fra Ulvsvåg transformatorstasjon til Bogenes fergekai i Hamarøy kommune, Nordland. Geografisk plassering er vist i Figur 1-1.

(7)

Figur 1-1 Lokalisering av tiltaket i Hamarøy kommune i Ofoten.

1.3 Søknad om konsesjon

Kystnett AS søker med dette etter Energiloven av 29.06.1991 § 3-1 om konsesjon til følgende:

• Utviding av Ulvsvåg transformatorstasjon med 1 stk. 66 kV bryterfelt

• Bygging av ca. 16 km ny 66 kV luftledning (avhengig av alternativ) mellom kabelendemast ved Ulvsvåg transformatorstasjon og kabelendemast ved Bognes transformatorstasjon med følgende spesifikasjoner:

o H-master i tre

o Traverser i stål eller aluminium o Isolatorer i glass

o Liner med tverrsnitt FeAl 95 – 26/7

o OPGW som toppline for innføringsvern mot begge stasjonene

o Linja vil være forberedt for montering av underliggende OPGW på resterende strekning

• Jordkabler mellom kabelendemaster og Ulvsvåg og Bognes transformatorstasjoner på henholdsvis ca. 500 m og ca. 50 m og med følgende spesifikasjoner:

o TSLF 72.5 kV 630 mm² Al o Jordleder 50 mm²

• Ny Bognes transformatorstasjon med følgende spesifikasjoner:

o En transformator 20 MVA o Omsetning 66/22 kV

(8)

o Ny veg til stasjon ca. 100 x 3 m

Omsøkte traséer og lokaliseringer er vist på kart i vedlegg 1. Øvrige spesifikasjoner er utdypet i denne søknaden.

For alle omsøkte løsninger vil Kystnett søke å oppnå frivillige avtaler med grunneierne som blir påvirket av tiltaket. For de tilfeller frivillige avtaler ikke fører frem søker Kystnett i medhold av Oreigningslova om følgende:

• Etter §2, punkt 19 om tillatelse til ekspropriasjon av eiendomsrett for følgende:

o Ny Bognes transformatorstasjon inkl. ny, permanent adkomstvei som beskrevet i avsnitt 2.3.

• Etter §2, punkt 19 om tillatelse til ekspropriasjon av bruksrett for følgende:

o Nødvendig grunn og rettigheter for å bygge, drive og sanere Alternativ 1 som beskrevet i avsnitt 2.1 og vist på kart i vedlegg 1.2. Arealbruken er permanent til ledningen eventuelt saneres.

o Nødvendig grunn og rettigheter for ferdsel og transport i forbindelse med bygging, drift og sanering av omsøkt forbindelse som beskrevet i avsnitt 2.4 og på kart i vedlegg 1.2.

Arealbruken gjelder anleggsfasen, og deretter sporadisk til vedlikehold i driftsfasen, samt til eventuell sanering av anelgget.

Størrelse og arealtype ekspropriert areal er beskrevet i avsnitt 5.1.

• Forhåndstiltredelse etter lovens §25, slik at arbeidene kan starte opp før eventuelt skjønn er fastsatt.

Erfaringsvis kan saker i skjønnsretten ta tid, og for å unngå forsinkelser i prosjektet som følge av dette søkes det om forhåndstiltredelse. Det omsøkte prosjektet har i tillegg svært stram

fremdriftsplan som beskrevet i avsnitt 1.5 og 3.1.

1.4 Tillatelser etter annet lovverk Vegloven

Der ny kraftledning krysser offentlig vei vil det bli søkt om tillatelse til dette etter vegloven.

Kulturminneloven

Nordland fylkeskommune og Sametinget har varslet at det er behov for nærmere undersøkelser i henhold til undersøkelsesplikten i kulturminnelovens § 9. Kulturminneregistreringer er planlagt våren/forsommeren 2021.

PBL og forskrift om konsekvensutredning

Plan- og bygningslovens Forskrift om konsekvensutredning stiller krav om melding og fastsetting av konsekvensutredningsprogram for kraftledninger med spenning på 132 kV eller høyere og en lengde på 15 km eller mer. Den omsøkte ledningen har en spenning på 66 kV og faller derfor ikke innunder dette kravet.

Slike saker skal konsekvensutredes i forbindelse med søknad ihht. NVE sin søknadsveileder (2/2020).

Naturmangfoldloven

Se vurdering av naturmangfoldloven §§ 8 – 12 under tema naturmangfold i vedlegg 2.

(9)

Forskrift om luftfartshinder

I henhold til Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder skal alle luftfartshinder rapporteres til Statens kartverk minimum 30 dager før igangsetting av oppføring. Dette vil bli utført. Det er ingen merkepliktige spenn på den omsøkte strekningen.

1.5 Fremdriftsplan

Statens vegvesen har lyst ut konkurranse om å drifte fergestrekningene fra Bognes fra høsten 2022 med krav om utslippsfrie ferger. Vegvesenet har derfor bedt Kystnett om tilgang på elektrisk strøm til fergedrift ved bl.a. Bognes og Skarberget fergekaier fra 1.9.2022. Dette gir en svært stram fremdriftsplan for konsesjonsprosess, detaljplanlegging og bygging av det omsøkte anlegget. For å nå denne tidsfristen må byggingen av anlegget starte opp senest i august 2021. For å gi tid til detaljplanlegging ihht. NVEs konsesjon med eventuelle vilkår og NVEs behandling av MTA-plan før byggestart må i så fall konsesjonen foreligge innen april 2021.

Tabell 1-1 Tentativ fremdriftsplan for planlegging og bygging av ny 66 kV forbindelse.

Aktivitet Tidspunkt

Konsesjonsbehandling Desember 2020 – Mars 2021

Detaljprosjektering Vinter 2020/2021

Behandling MTA-plan hos NVE April – Juni 2021

Tilbudsinnhenting og kontraktinngåelse med entreprenør Vår/sommer 2021

Oppstart bygging August 2021

Idriftsetting September 2022

(10)

2 Beskrivelse av tiltaket

2.1 Ny 66 kV forbindelse

Det omsøkes ett alternativ fra Ulvsvåg til Storjord (Alternativ 1) og ett alternativ fra Storjord til Bognes

transformatorstasjon (Alternativ 3). Omsøkt trasé er vist på oversiktskart i vedlegg 1.1 og mer detaljerte kart i vedlegg 1.2.

Alternativ 1 gjelder hele strekningen Ulvsvåg – Bognes, og består av følgende:

• Ca. 500 m jordkabel fra Ulvsvåg transformatorstasjon til kabelendemast på nordsiden av

Krengelmyra. Det er planlagt ny E6 i dette området, og forbindelsen vil derfor bli lagt som kabel forbi E6. Kabelen vil bli lagt i rør under ny E6.

• Ca. 16 km luftledning fra Ulvsvåg over Flåfjellet og Trollåsen, vest for Nøkkvatnet og Trollvatnet før det føres øst for E6 til Botnvatnet og følger videre vest for E6 til Storjord. Mellom

Tortenåsen/Jarbruelva og Storjord parallelføres den i hovedsak med eksisterende 22 kV linje. Fra Storjord går den over Storjordåsen og parallelt med E6 frem til Bognes transformatorstasjon.

• Det vil bli en ca. 50 m lang jordkabel fra kabelendemast inn til Bognes transformatorstasjon.

• Ved Botn er det lagt til grunn som et avbøtende tiltak at eksisterende 22 kV skal kables i det området reindrifta har flyttlei, som vist på kart i vedlegg 1.2.

Forbindelsen omsøkes med følgende spesifikasjoner:

• H-master i tre med planoppheng og traverser i galvanisert stål eller aluminium og isolatorer i glass.

Det søkes om å kunne benytte master i kompositt på enkelte mastepunkt dersom miljøforhold eller tekniske forhold tilsier det.

• Ved forankringsmaster, vinkelmaster eller på andre punkt med store krefter på mastene kan det bli aktuelt med A-master eller 3E-master. Kabelendemaster vil utføres som 3A-master (se Figur 2-1).

• Faseavstand 3 m. Ved noen få lengre spenn kan det bli aktuelt å øke faseavstanden til inntil 5 m.

• Mastehøyder vil normalt være 16 - 18 m. I innføringsvernssonene vil de normalt være 2 – 3 m høyere.

• Ledningen omsøkes med tverrsnitt FeAl 95 – 26/7.

• OPGW som toppline inn mot transformatorstasjonene i hver ende (ca. 1 – 2 km)

• Linjen dimensjoneres for underliggende OPGW på resterende strekning

• Rydde- og byggeforbudsbeltet for luftledningen vil bli på 26 m ved 3 m faseavstand, og ev. noe bredere i spenn med større faseavstand.

• Jordkabler vil ha tverrsnitt 3 x 1 x 630 mm² og legges i trekantforlegning i en ca. 1 m dyp grøft (se Figur 2-3).

• Restriksjonsbeltet for jordkabelen vil bli på 10 m.

(11)

Figur 2-1 Standard H-mast til venstre og 3A-mast som kan bli benyttet i vinkelpunkt og forankringspunkt til høyre.

(12)

Figur 2-3 Prinsippskisse av kabelgrøft med 66 kV kabel.

2.2 Utviding Ulvsvåg transformatorstasjon

Ulvsvåg transformatorstasjon vil bli utvidet med følgende komponenter:

• 1 stk 66 kV bryterfelt med effektbryter og vern

Utvidingen av Ulvsvåg transformatorstasjon vil skje innenfor dagens bygg, og det vil ikke være behov for utviding av bygget eller nye utendørs komponenter på stasjonstomten.

2.3 Ny Bognes transformatorstasjon

Bognes transformatorstasjon vil inneholde følgende komponenter:

o Transformator 20 MVA med omsetning 66/22 kV o 1 stk 66 kV bryterfelt med effektbryter og vern o Nødvendig høyspenningsanlegg og kontrollanlegg

Stasjonen vil ha en grunnflate på ca. 100 m²som inneholder to rom. Det høyeste rommet vil ha en

mønehøyde på ca. 7 m og det laveste en mønehøyde på ca. 4 m. Se Figur 2-4, Figur 2-5 og Vedlegg 3.2.

Veggene utvendig er planlagt elementstøpt med glatt grå betong med profil som etterligner stående tømmermannsbordkledning.

(13)

Figur 2-4 Skisse Bognes transformatorstasjon. Se målsatte tegninger i vedlegg 3.2

(14)

2.4 Anleggsareal

I forbindelse med byggearbeidene vil det være behov for følgende midlertid areal:

• Flere stolpelager med veiadkomst. Mulige stolpelager er vist i vedlegg 1.2. Alle forslagene er eksisterende opparbeidet grusplasser der trestolper og eventuelt annet materiale kan lagres uten behov for ytterligere opparbeidelse av areal. Størrelsene på arealene varierer mellom 0,4 - 4 daa.

Alle stolpelagrene som vist vedlegg 1.2 vil ikke nødvendigvis bli benyttet. Stolpene vil bli fraktet med lastebil frem til disse stolpelagrene, og flydd med helikopter eller kjørt ut fra stolpelagrene til hvert enkelt mastepunkt.

• Det er lagt til grunn at noen eksisterende, private veier vil bli benyttet i forbindelse med transport av gravemaskin og ATV’er, materialleveranser etc. Disse er vist på kart i vedlegg 1.2

• I tillegg til transport av gravemaskin og ATVer i terrenget i ryddebeltet for kraftledningen (i en bredde på 26 m), vil det være behov for transporttraséer i terrenget for transport inn og ut fra linjetraséen og rundt eventuelle hindringer i linjetraséen. Antatte transportruter for gravemaskin og ATV’er er vist i vedlegg 1.2.

• Ved bygging på snøføre om vinteren vil snøskuter eller ATV med beltekit benyttes. På snøføre kan anleggstraséene bli noe annerledes for å oppnå trygge ruter for ferdsel (mindre skråterreng).

(15)

3 Begrunnelse

3.1 Bakgrunn og forutsetninger for samfunnsøkonomiske vurderinger

Fra statlig hold er det en klar forventning om en overgang til lav- eller nullutslipps ferger. I forbindelse med utlysninger av kontrakter for fergedrift fra høsten 2022 setter Statens vegvesen krav om utslippsfrie ferger.

Vegvesenet har derfor bedt Kystnett om tilgang på elektrisk strøm til fergedrift ved bl.a. Bognes og

Skarberget fergekaier fra 1.9.2022. Lading av ferger ved Bognes og Skarberget fergekaier må forsynes med strøm fra Ulvsvåg transformatorstasjon. Statens vegvesen har behov 13,8 MW på Bognes som følge av følgende krav til elektrisk effekt:

• Bognes – Lødingen 9,2 MW

• Bognes – Skarberget 2,3 MW

• Skarberget – Bognes 2,3 MW (via sjøkabel fra Bognes til Skarberget)

Bognes fergekai forsynes i dag via en 22 kV forbindelse fra Ulvsvåg transformatorstasjon. Dagens forbindelse har ikke kapasitet til å forsyne fergene i henhold til behov som beskrevet.

I tillegg pågår det også en elektrifisering av kjøretøyer, noe som medfører at det på sikt er ønskelig med en viss ledig kapasitet i nettet på Bognes og Skarberget for lading av vogntog, busser og øvrige kjøretøy bl.a. i forbindelse med venting på ferger.

Statens vegvesen legger til grunn elektrisk lading for ferger på Bognes og Skarberget fergekaier fra 1.9.2022.

3.2 Valg av systemløsning Nettanalyse

I forbindelse med henvendelsen fra Statens vegvesen er det utarbeidet en stasjonær nettanalyse for elektrifisering av fire fergeleier i Nord-Salten (Norconsult 2020a), blant disse ulike alternativer for elektrifisering av Bognes og Skarberget fergekaier. I nettanalysen er det utført en samfunnsøkonomisk vurdering av følgende alternativer for forsyning av Bognes fergekai:

Alternativ 1: Ny 22 kV radial som jordkabel i utmark fra Ulvsvåg transformatorstasjon, inkluderer 20 MVA utviding av Ulvsvåg transformatorstasjon.

Alternativ 2: Ny 66 kV radial luftledning fra Ulvsvåg, driftet med 22 kV driftsspenning, inkluderer 20 MVA utviding av Ulvsvåg transformatorstasjon.

Alternativ 3: Bygging av en ny 66 kV radial luftledning fra Ulvsvåg, driftet med 66 kV driftsspenning, inkluderer ny 20 MVA transformatorstasjon på Bognes.

Alternativ 4: Bygging av en ny 66 kV radial luftledning fra Ulvsvåg, driftet på 22 kV i starten og oppgradert til 66 kV etter noen år, som følge av økt last i nettet. Inkluderer både 20 MVA utviding av Ulvsvåg transformatorstasjon og senere bygging av ny 40 MVA transformatorstasjon på Bognes.

For alle alternativer er det planlagt ny 22 kV jordkabel videre til Skarberget fergekai.

(16)

Samfunnsøkonomisk vurdering

Oppsummering av den samfunnsøkonomiske vurderingen fra nettanalysen er vist i vedlegg 4. Denne viser at alternativ 1 med 22 kV jordkabel har lavest kostnad i vurdert ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Nest lavest kostnad har alternativ 2 med en 66 kV linje som driftes på 22 kV hele analyseperioden, og som nummer tre kommer en 66 kV linje som driftes på 66 kV fra start. Alternativ 4 kommer ut med en del høyere kostnader enn de andre alternativene på grunn av utvidet transformatorkapasitet i begge ender. Dette er resultatet ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering, og inkluderer ikke forhold knyttet til miljøinngrep,

tillatelser, gjennomføring, fremdrift og ledig kapasitet i nettet som også er aktuelle forhold å vurdere ved valg av systemløsning for ny radial.

Tabell 3-1 Nåverdikostnader samfunnsøkonomisk analyse.

Alternativ Beskrivelse Nåverdi, mill. kr.

Alternativ 1 22 kV jordkabel 83,7

Alternativ 2 66 kV luftledning driftet på 22 kV 88,2

Alternativ 3 66 kV luftledning driftet på 66 kV fra starten 94,1 Alternativ 4 66 kV luftledning driftet på 22 kV, deretter oppgradert 104,4

22 kV forbindelse

Alternativ 1 vil medføre omfattende legging av jordkabel i utmark tildels langt fra næreste veier. Dette vil innebære et sammenhengende inngrep med grøfter og veier som skjærer seg gjennom urørt natur. Grøft for legging av kabel vil bli ca. 2 – 3 m bred og 1 m dyp (hensyntatt at det bør legges ekstra før for eventuell fremtidig utviding av overføringskapasiteten). Store deler av traséen vil være fjell eller områder med stor blokk som vil kreve omfattende sprenging. Kostnadene knyttet til dette er forsøkt tatt opp i den

samfunnsøkonomiske analysen, men usikkerheten rundt kostnader vil være store, da omfanget av sprenging ikke er kjent. Denne typen jordkabler blir levert på tromler med 500 – 600 m kabel på hver. Disse er svært tunge, og for å frakte disse til punkt for kabelskjøting må det bygges forholdsvis solide veier som det vil være utfordrende å tilbakeføre til opprinnelig terreng på en god måte. Kostnadene knyttet til veibygging er også svært usikre all den tid det ikke er utført grundige undersøkelser av traséen, og kostnader ikke er kalkulert av entreprenør. Inngrep med grøfter og veier vil bli betydelig og omfattende, og medføre mye større

naturinngrep enn det som er vanlig ved bygging av nettforbindelser. Eventuell overskuddsmasser fra grøftesprenging må enten fraktes ut, eller blir liggende igjen i terrenget. En slik løsning vil bygges etter områdekonsesjon. I slike saker skal kommune, fylkesmann, grunneiere og andre berørte være forelagt planene og gitt anledning til å uttale seg. Ved vesentlige innvendinger mot anlegget skal saken forelegges NVE. Det er svært usikkert om myndighetene vil godta en løsning med omfattende kabling i utmark som medfører så store naturinngrep eller om prosessen må videre til NVE. Det er også knyttet usikkerhet til selve byggetiden for en slik trasé, da den i stor grad vil være avhengig av omfanget av sprenging f.eks.

En vanlig løsning ved bygging av en 22 kV kabelforbindelse ville vært og lagt kabeltraséen langs veier eller annen eksisterende infrastruktur. Dette ville ha redusert miljøinngrepene betraktelig, da inngrepet ville ha kommet i nær tilknytning til andre store infrastrukturanlegg, og ikke gjennom uberørt natur. I tillegg vil det da som oftest være en del eksisterende infrastruktur som kan benyttes. Den eneste gjennomgående veien på strekningen er E6. Statens vegvesen har fått forelagt et alternativ med kabel langs veien. De vil ikke akseptere en løsning med høyspentkabel i vegskulder på denne strekningen. I prinsippet kan de akseptere en løsning med kabelen i grøft utenfor vegskulder på motsatt side av veggrøft, men tiltaket må forventes å bli pålagt restriksjoner både i anleggs- og driftsfasen. Konkrete restriksjoner vil ikke bli gitt i detalj før eventuelle planer er klare, men følgende restriksjoner må påregnes:

(17)

- Arbeidsvarsling på E6, i store perioder kan forventes krav om manuell dirigering og ledebil - Ikke arbeid som påvirker fremkommelighet på E6 på sommeren (juni, juli og august)

- Dersom arbeider påvirker fremkommelighet på vinteren påløper kostnader til ekstra vinterdrift - Skader som påføres infrastruktur på E6 må utbedres

- Dersom vegvesenet har behov for å gjennomføre utbedring/omlegging av E6 må kablene flyttes uten kostnad for vegvesenet.

Dette vil medføre store ekstrakostnader og praktiske utfordringer i forbindelse med byggearbeidene, og stor usikkerhet både når det kommer til fremdrift på byggearbeider og behov for kostnadskrevende omlegginger i fremtiden. I tillegg er terrenget langs E6 tidvis utfordrende, med svært sidebratt terreng mot fjellet på den ene siden, og sjøen på den andre siden, og bebyggelse inntil E6. Det er trolig at en slik trasé ville måtte krysse E6 en rekke ganger, noe som også er kompliserende. Siden en i liten grad kan utnytte eksisterende infrastruktur i forbindelse med byggingen vil også miljøgevinsten være redusert, da tiltaket vil beslaglegge nytt areal sammenlignet med dersom kabel kunne blitt lagt i eksisterende grøft.

Områdekonsesjonen til NSK har som vilkår at det skal benyttes jordkabel dersom naturgitte forhold tilsier moderate naturinngrep og ekstrakostnader. På en strekning som dette, der en jordkabeltrasé utenom E6 vil medføre store naturinngrep og høye kostnader kan det derfor være naturlig å argumentere for bygging av en 22 kV luftledning i stedet for jordkabel. I henhold til Forskrift om elektriske forsyningsanlegg § 6-3 skal ledere være isolert for spenninger opp til og med 24 kV med mindre ledningen fremføres i utmark. Siden ledningen stedvis fremføres i nærheten av bebyggelse må det antas at denne må bygge med belagte liner for å unngå farlige situasjoner. Belagte liner på 22 kV spenningsnivå vil ikke ha nødvendig overføringskapasitet. Det er derfor ikke aktuelt å bygge forbindelsen på 22 kV spenningsnivå.

66 kV forbindelse

Alternativene 2, 3 og 4 omfatter bygging av en 66 kV forbindelse som i ulik grad driftes på 22 eller 66 kV.

Kostnadsforskjellene er knyttet til når kostnaden for en transformatorstasjon på Bognes tas.

De økonomiske forskjellene for alternativene 2, 3 og 4 er i hovedsak knyttet til når investeringskostnadene for transformatorstasjoner tas. Alternativ 3 der det bygges en ny transformatorstasjon på Bogenes samtidig med en 66 kV linje er det alternativet som vil medføre lavest kostnad knyttet til eventuelt behov for økning av kapasitet i fremtiden. Dette er også det alternativet som gir størst ledig kapasitet i nettet til bl.a. lading av kjøretøy på fergekaiene utenom alternativ 4 som er likt bortsett fra enda større transformatorkapasitet i Bognes transformatorstasjon.

Kystnett har vurdert at en løsning med ny 66 kV luftledning og ny transformatorstasjon på Bognes fra første dag gir den beste tekniske løsningen med tanke på spenningsvariasjon, overføringskapasitet og eventuell kapasitetsøkning i fremtiden.

Valg av systemløsning

Samlet sett vurderer Kystnett det slik at en 66 kV forbindelse som driftes på 66 kV fra starten vil være den mest robuste og fremtidsrettede løsningen med lavest usikkerheter knyttet til fremdrift, kostnader og miljømessige ulemper. Kystnett har derfor valgt å omsøke en slik løsning. Denne løsningen er ca. 12 % dyrere enn 22 kV løsningen med lavest kostnader. Kystnett er av den oppfatning at usikkerheten knyttet til kostnader for en slik kabelløsning er høyere enn det som er lagt til grunn i den samfunnsøkonomiske vurderingen, og potensielt kan overstige dette. I tillegg er forutsigbar fremdrift i byggetiden tillagt stor betydning i dette prosjektet på grunn av stram fremdriftsplan.

(18)

3.3 Investeringskostnader 66 kV

Prisene som er benyttet til kostnadskalkylene er hentet fra erfaringstall fra nylig gjennomførte prosjekter. I tillegg er det vurdert prosjektavhengige kostnadsparametere som transportforhold, klimatiske påkjenninger og bonitetsforhold. Kostnadene er oppgitt i 2020 kroner eksklusive moms. Kalkylene har på dette stadiet en usikkerhet på +/- 30 %. Kostnadene legger til grunn tremaster og linetverrsnitt FeAl 95.

Tabell 3-2 Antatte investeringskostnader for vurderte alternativer. Grunnerstatninger er ikke inkludert.

Alternativ Lengde (km) Kostnad (mill.NOK)

Alternativ 1

Jordkabler 0,5 2,0

Luftledning 15,7 66,0

Ulvsvåg transformatorstasjon 2,5

Bognes transformatorstasjon 20,0

Totalt 90,5

Alternativ 2 (inkl. alternativ 1 inn mot Bognes)

Jordkabler 0,5 2,0

Totalt 91,7

Alternativ 2.2 (inkl. alternativ 1 inn mot Bognes)

Jordkabler 0,5 2.0

Totalt 92.1

Alternativ 3 (inkl. alternativ 1 nord for Ulvsvåg)

Jordkabler 0,5 2,0

Totalt 90,9

(19)

4 Forarbeider

4.1 Medvirkning

I forbindelse med innsending av konsesjonssøknaden til NVE er det sendt ut brev til alle grunneiere med informasjon om tiltaket og den kommende konsesjonsprosessen. Det er gjennomført orienteringsmøter med Hamarøy kommune, Fylkesmannen i Nordlands miljøvernavdeling og landbruks- og reindriftsavdeling, Sametingets kulturminneseksjon og areal- og miljøseksjon og Nordland fylkeskommunes

kulturminneavdeling. Innspill fra myndighetene på disse møtene er tatt med i den videre planleggingen av tiltaket. Fylkesmannens beredskapsavdeling ble invitert til møte, men konkluderte med at deres fagområde ikke er en stor utfordring i dette prosjektet, og deltok ikke på møtet.

Det er videre gjennomført flere møter med Staggjo-Habmer reinbeitedistrikt ved distriktsleder Per Labba. Det ble gjennomført et innledende møte 01.07.2020 hos NSK Nett i Ulvsvåg og oppfølgende møte med

avklaringer rundt avbøtende tiltak 05.11.2020. Avbøtende tiltak med kabling av 22 kV som avtalt med reindrifta i dette møtet er lagt til grunn for søknaden.

Det vil bli sendt FoS-søknad til Statnett i hht. Forskrift om systemansvaret.

4.2 Valg av omsøkte traséer

For omsøkte systemløsning med 66 kV forbindelse er det vurdert og konsekvensutredet alternative løsninger på strekningene Ulvsvåg – Tortenåsen (Delområde 2) og Storjord – Bognes (Delområde 4).

Konsekvensvurderingene har blitt benyttet som grunnlag for å vurdere hvilke alternativer som omsøkes og hvilke avbøtende tiltak som er lagt til grunn for konsesjonssøknaden.

I konsekvensutredningens delområde 2 har fagtema reindrift og landskap vurdert at Alternativ 1 medfører lavest konsekvens, mens fagtema naturmiljø og friluftsliv har vurdert at Alternativ 2 medfører lavest konsekvens. De øvrige temaene vurderer de tre alternativene likt.

I Delområde 4 har fagtema reindrift og kulturminner vurdert at Alternativ 3 medfører lavest konsekvens, mens fagtema landskap har vurdert at Alternativ 1 medfører lavest konsekvens. De øvrige temaene vurderer alternativene likt.

Det har blitt tillatt vekt at reinbeitedistriktet ønsker Alternativ 1 i Delområde 2 og Alternativ 3 i delområde 4, og at dette medfører minst ulemper for reindriften. Forskjellene i påvirkning på friluftsliv er også vurdert som forholdsvis små, og konsekvensene for friluftsliv ved Alternativ 1 i Delområde 2 er vurdert som akseptable. I Delområde 4 er Alternativ 3 den linjetraséen som medfører størst samling av inngrep, siden dette alternativet berører samme landskapsrom som m.a. massetak, E6, fergekai og bebyggelse.

Det er derfor besluttet ikke å omsøke Alternativ 2 og 2.2 i delområde 2 og Alternativ 1 i delområde 4.

(20)

5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn

For fagtemaene landskap, friluftsliv, kulturminner, naturmangfold, reindrift og jord- og skogbruk er det utarbeidet en konsekvensutredning (se vedlegg 2). For disse fagtemaene inneholder denne søknaden et sammendrag av vurderingene gjort i konsekvensutredningen. I delområde 2 er det i konsekvensutredningen vurdert tre alternativer (Alternativ 1, 2 og 2.2) og i delområde 4 er det vurdert 2 alternativer (Alternativ 1 og 3). Bare de omsøkte alternativene (Alternativ 1 i delområde 2 og Alternativ 3 i delområde 4) er omtalt i denne søknaden.

5.1 Arealbruk

Tiltaket vil medføre direkte arealbeslag på 100 m² for etablering av Bognes transformatorstasjon, ca. 200 m² for parkeringsareal og ca. 300 m² for etablering av permanent veg til transformatorstasjonen. Størrelsen på transformatortomten som vil skilles ut på Bognes er ca. 4,5 daa. For luftledningen vil de direkte

arealbeslagene være knyttet til et begrenset arealbeslag for hvert mastepunkt. Luftledningen vil også medføre et indirekte arealbeslag i form av klausulert areal under ledningen og 10 m ut fra ytterfasene. I klausuleringsbeltet vil det bla. være begrensinger for oppføring av nye bygg og skogsdrift.

Klausuleringsbeltet er likevel ikke til hinder for jordbruksdrift, beitebruk eller ferdsel, eller for driftsbygninger og andre bygg uten permanent opphold så lenge forskriftskravet på 5,2 m opprettholdes. Den omsøkte 66 kV ledningen medfører et 26 m bredt klausuleringsbelte. Bredden på klausuleringsbeltet er illustrert i Figur 5-1.

Det er også omsøkt bruk av eksisterende, private veier og transporttraséer i terrenget. Disse vil bli benyttet i forbindelse med bygging av forbindelsen samt senere vedlikehold og eventuell nedlegging av anlegget.

Bruken av de omsøkte arealene til rigg/stolpelager er avgrenset til anleggsperioden.

Omfanget av arealbeslag for de ulike inngrepene fordelt på arealtyper er vist i Tabell 5-1.

Figur 5-1 Kraftledningen vil medføre et rydde- og byggeforbudsbelte (klausuleringsbelte) på 26 m.

(21)

Tabell 5-1 Arealbeslag av omsøkt areal fordelt på arealtype ihht. NIBIOs AR50 kart. Eksiterende veier og stolpelager på opparbeidet (gruset) areal er ikke fordelt på arealtyper.

Type inngrep Bebygd,

daa

Jordbruk, daa

Skog, daa

Snaumark, daa

Myr, daa 66 kV forbindelse, klausulerings- og ryddebelte 5,6 341,6 8,5 63,8

Terrengtraséer, bygging og drift 0,1 0,4 26 0,9

Eksisterende veier, bygging og drift 40

Stolpelager opparbeidet areal, bygging 30

Stasjonstomt inkl. adkomstveg, bygging og drift 0,2 4,5

Tiltaksområdet inngår nå i sin helhet i Hamarøy kommune, men frem til 1.1.2020 var den nordlige delen av tiltaksområdet en del av Tysfjord kommune. Den sørlige delen av tiltaksområdet er derfor dekket av Kommuneplanens arealdel 2009 – 2018 for Hamarøy kommune, mens den nordlige delen er dekket av Kommuneplanens arealdel for Tysfjord kommune vedtatt i 2015.

Størstedelen av tiltaket ligger i LNRF-område (landbruks-, natur-, reindrift og friluftsformål). Innenfor LNRF areal er det tillatt med nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.

Ved Ulvsvåg går tiltaket innenfor Kommunedelplan Ulvsvåg og Reguleringsplan for Ulvsvåg. Jordkabelen ligger i disse planene innenfor areal med formål industri, LNF-område. Luftledningen går gjennom område satt av til boligformål (se Figur 5-2).

Deler av tiltaket går innenfor et nedbørfelt vernet etter Verneplan for vassdrag (Forsaelva med Kilvatnet), og tiltaket går også innenfor nedslagsfelt for drikkevann ved Nøkkvatnet (se Figur 5-3).

Ved Skogvoll går omsøkt trasé gjennom et område med boligbebyggelse (se Figur 5-4). Ved Sandelva og siste strekning mot Bognes, samt Bognes transformatorstasjon ligger innenfor område med formål industri (se Figur 5-5 og Figur 5-6).

Ved Ulvsvåg pågår det en planprosess i regi av Statens vegvesen for å legge om E6 over Ulvsvåghøgda.

Per november 2020 pågår konsekvensutredning for to alternativer. De to alternativene er tilnærmet like i tiltaksområdet for omsøkt kraftledning. Omsøkt løsning tar høyde for at det kommer ny E6 i dette området, og forbindelsen omsøkes derfor som jordkabel til kabelendemast på nordsiden av Krengelmyra (se Figur 5-7). Dersom E6 kommer som planlagt i dette området vil også eksisterende 22 kV i dette området kables.

(22)

Figur 5-2 Tiltaket går delvis innenfor kommunedelplan for Ulvsvåg.

Figur 5-3 Nedbørfelt for drikkevatn rundt Nøkkvatnet, og Verneplan for vassdrag rundt Kilvatnet vist med stiplede linjer.

(23)

Figur 5-4 Område for boligbebyggelse ved Skogvoll.

(24)

Figur 5-6 Ledningen går innom et område satt av til industri inn mot Bognes transformatorstasjon.

Figur 5-7 Omsøkt forbindelse planlegges som jordkabel under ny, planlagt E6 over Krengelmyra.

(25)

5.2 Bebyggelse og bomiljø

Avstander og visuelle virkninger for bebyggelse

Ledningen ligger i stor grad i utmark langt fra bebyggelse, men det er noe bebyggelse i nærheten av ledningen ved Ulvsvåg, Storjord og Bognes. Totalt sett ligger 13 bolighus og 7 fritidsboliger nærmere enn 100 m fra ledningens senterlinje. Av disse ligger en fritidsbolig på ved Storjord nærmere enn 50 m fra ledningens senter. Se Tabell 5-2, Figur 5-9, Figur 5-10 og Figur 5-12.

Våningshus i området ved Ulvsvåg hovedgård er omgitt av dyrka mark og har utsikt vestover mot sjøen. I dette området går den omsøkte ledningen på østsiden av eksisterende 22 kV ledning, og bort fra

bebyggelsen. Boligen og fritidsboligen sørøst for Ulvsvåg hovedgård har tett skogsvegetasjon mellom seg og eksisterende 22 kV ledning, men ledningen vil bli liggende noe høyere i terrenget enn husene.

Mellom Botn og Skogvoll ved Storjord ligger spredt bebyggelse og småbruk langs E6, i svakt skrånende terreng ned mot sjøen. Figur 5-10 viser bolighus og fritidsboliger nærmere enn 100 m fra ledningen. Den omsøkte ledningen vil her gå på vestsiden av eksisterende 66 kV ledning, og dermed lengere borte fra husene enn eksisterende ledning. Naturlig utsiktsretning er vestover mot sjøen, og bort fra kraftledningene.

Hvor synlig ledningen blir fra husene varierer med lokal topografi og vegetasjon.

Inn mot Bognes er det to bolighus som ligger nærmere enn 100 m fra Alternativ 3, og ytterligere to boliger (ett bolighus og en fritidsbolig) som blir liggende nærmere enn 100 m uavhengig av valg av alternativ og også nærmere enn 100 m fra stasjonen (se Figur 5-12). I tillegg blir en fritidsbolig liggende nærmere enn 100 m fra selve stasjonsbygget.

Tabell 5-2 Tabell over antall bolighus og fritidsboliger som ligger nærmere enn 100 m fra boligens senterlinje.

Nærmere enn 50 m Nærmere enn 100 m

Bolighus - 13

Fritidsboliger 1 6

(26)

Figur 5-9 Ved Ulvsvåg ligger en fritidsbolig og ett bolighus mindre enn 100 m fra kraftledningen.

Figur 5-10 Ved Storjord ligger 9 bolighus og 4 fritidsboliger mindre enn 100 m fra kraftledningen. Av disse ligger en

(27)

Figur 5-11 Dagens 22 kV linje sett fra tunet på Litl-Botn. Ny 66 kV linje kommer i bakkant av denne.

Figur 5-12 Bolighus og fritidsboliger nærmere enn 100 m fra linje og stasjonsbygg på Bognes.

(28)

Elektromagnetisk felt

Rundt alle elektriske anlegg i drift oppstår det lavfrekvente elektromagnetiske felt. Disse blir delt inn i

magnetfelt og elektriske felt. Elektriske felt er avhengig av spenninga på anlegget og blir målt i volt per meter (V/m). Slike felt blir effektivt stoppa av metall, jord og bygningsdeler, og har dermed ikke vært knyttet til negative helseeffekter. Elektriske felt blir derfor ikke ytterligere omtalt her.

Magnetfelt oppstår når det går strøm gjennom en ledning og blir målt i mikrotesla (μT). Størrelsen på magnetfeltet er avhengig av strømstyrken gjennom ledningen eller anlegget, avstanden til anlegget og hvordan flere feltkilder virker sammen. Magnetfelt trenger gjennom vanlige byggematerialer og er vanskelig å skjerme.

De helsemessige virkningene av magnetfelt har vært gjenstand for omfattende undersøkelser og forskning gjennom mange år. Det har vært gjennomført såkalte epidemiologiske undersøkelser, dvs. statistiske analyser hvor sykdomsregistre er koblet mot bosted nær kraftledninger eller spesiell yrkeseksponering.

Sammenhenger som er funnet består hovedsakelig i registreringer av en mulig doblet risiko for utvikling av leukemi hos barn bosatt nær vekselstrøms kraftledninger og hos personer som er utsatt for

yrkeseksponering. Analysene antyder en økning i risiko for barneleukemi når magnetfeltet er over 0,4 mikrotesla (µT). En dobling i leukemirisikoen innebærer en økning fra ca. 1:20 000 til 1:10 000 per år, og i Norge vil dette statistisk innebære ett ekstra tilfelle av leukemi hvert sjette år blant barn som er utsatt for magnetfelt fra høyspentledninger. Dette vurderes som en meget lav risiko. Grenseverdien for eksponering til befolkningen er 100 µT.

Temaet har på grunnlag av dette vært behandlet i en rekke offentlige utredninger. I Statens stråleverns rapport fra 2005 «Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg» anbefaler ikke arbeidsgruppen innføring av nye grenseverdier. Denne anbefalingen samsvarer med vurderingen fra Verdens helseorganisasjon og andre land. Det anbefales imidlertid at nåværende praksis videreføres ved at man velger alternativer som gir lavest mulig magnetfelt når dette kan forsvares i forhold til merkostnader eller andre ulemper av betydning. Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg, anbefales det å

gjennomføre et vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt bor bolighus med permanent opphold innenfor en magnetfeltstyrke på 0,4 microtesla. Det blir bare stilt krav om tiltak der disse enkelt kan gjennomføres med små kostnader, og det er ikke et generelt forbud mot bolighus innenfor denne grensen.

Luftledninger og jordkabler har ulik utbredelse av magnetfelt, der kabler har større styrke på magnetfeltet rett over kablene, enn tilsvarende rett under en luftledning, men feltet avtar raskere ut til sidene ved jordkabler enn ved luftledninger.

Størrelsen på magnetfeltet er også avhengig av hvor mye strøm som føres gjennom ledningene, og i beregningene blir det i henhold til kriteriene lagt til grunn gjennomsnittlig laststrøm.

Magnetfelt ved lading av kun ferger

I dette prosjektet viser beregninger at den gjennomsnittlige laststrømmen er så lav (15 A) at magnetfeltet ikke vil overstige 0,4 μT noen steder, hverken for luftledning eller kabel dersom det legges til grunn at ledningen utelukkende benyttes til lading av ferger (se Figur 5-13 og Figur 5-14).

(29)

Figur 5-13 Utredningsgrensen på 0,4 μT vil ikke overstiges under luftledningen ved bare lading av ferger.

Figur 5-14 Utredningsgrensen på 0,4 μT vil ikke overstiges over jordkabelen ved bare lading av ferger.

Magnetfelt ved lading av ferger og kjøretøy

På sikt kan det bli aktuelt å sette opp utstyr for lading av elektriske kjøretøy ved fergekaiene (både

personbiler og større kjøretøy) slik at ledningen benyttes til lading av kjøretøy i tillegg til fergelading. Det er derfor gjennomført en beregning av magnetfelt ved lading av kjøretøy i tillegg til lading av ferger. I en slik situasjon vil magnetfeltet være redusert til under 0,4 µT ved en avstand på 19 ut fra senter luftledning og en

(30)

Figur 5-15 Utredningsgrensen på 0,4 μT vil nås ca. 19 m ut fra senter luftledningen ved lading av ferger og kjøretøy.

Figur 5-16 Utredningsgrensen på 0,4 μT vil nås ca. 5 m ut fra senter jordkabel ved lading av ferger og kjøretøy.

5.3 Støy

Større kraftledninger og transformatorstasjoner medfører en viss form for støy, men for kraftledninger er det normalt bare 300 kV og 420 kV ledninger som produserer hørbar støy (Miljødirektoratet T-1442/2016). Det er dermed ikke ventet hørbar støy fra den omsøkte kraftledningen. Ulvsvåg transformatorstasjon vil bli utvidet med ett felt. I driftsfasen vil støyen fra Ulvsvåg transformatorstasjon bli som dagens situasjon. Det er fastsatt krav til lydnivå på nye transformatorer, og stasjonsbygget ved Bognes vil bli vendt med traforommet bort fra

(31)

nærmeste bolighus. Det er derfor ikke ventet hørbar støy fra Bognes transformatorstasjon ved nærmeste bolighus.

Anleggsarbeidene vil medføre noe støy. For selve kraftledningen vil støy i størst grad være knyttet til

helikoptertransport ved utflyging av master og strekking av liner og sprenging av mastegroper der det er fjell.

Støy fra gravemaskin på mastepunkt, og transport til og fra dette, vil bli forholdsvis kortvarig for hvert sted.

Ulvsvåg transformatorstasjon ligger såpass langt fra bebyggelse at støy fra arbeider med utvidelse ikke vil være et problem. Bygging av Bognes transformatorstasjon vil ta ca. 1 år, og støyen fra dette vil være sammenlignbart med bygging av bolighus. Miljødirektoratets retningslinjer T-1442/2016 «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging» kap. 4 (Retningslinjer for begrensing av støy fra bygg- og

anleggsvirksomhet) vil bli lagt til grunn for relevante deler av arbeidene.

5.4 Infrastruktur

Ca. 200 m av den private veien fra E6 til stasjonstomten på Bognes må muligens forsterkes for å tåle anleggstransport og transport av transformator. Utover dette vil ikke omsøkte tiltak påvirke eller medføre behov for tiltak på annen kjent eksisterende infrastruktur.

Bortsett fra et borehull i tilknytning til vannverket ved Nøkkvatnet som omtalt i avsnitt 5.1 er det ikke kjent andre grunnvannsborehull eller vannforsyninger i tiltaksområdet. Det kan likevel ikke utelukkes at det forekommer infrastruktur i tilknytning til f.eks. privat vannforsyning. Informasjon om dette vil etterspørres i forbindelse med dialog med grunneiere.

5.5 Friluftsliv og rekreasjon Verdivurdering

Naturen i området byr på bratte fjellformasjoner, roligere, skogkledde åser, samt små og store vann og nærhet til sjø. De mest utbredte friluftsaktivitetene i tiltaksområdet er fotturer knyttet til fjell og skog, skiturer om vinteren, jakt samt fiske på vann og sjø.

Verdivurdering Ulvsvåg transformatorstasjon

Ulvsvåg transformatorstasjon ligger i tett tilknytning til et lokalt tur- og trimområde med lettgåtte stier og gapahuk i nærheten som er vurdert å ha stor verdi i tidligere utredning. Området er vurdert å bli benyttet av mange, og ha stor verdi for friluftsliv.

Verdivurdering Delområde 1

Omfatter friluftsområdet Moan som er vurdert å ha stor verdi i tidligere kartlegging, gapahuken Rusken og en mye benyttet grusveg til Nipholla der det er flere trimbøker på veien. Delområde 1 er vurdert å bli benyttet av mange, og legge til rette for flere typer turmuligheter. Området er vurdert å ha stor verdi.

De sørlige delene av delområdet er noe benyttet til bærplukking og jakt, men er ikke av de mest benyttede områdene til fjellturer. Innenfor delområdet ligger Kilvatnet som er mye bruk av hytteeiere, og som tidligere er vurdert å være et svært viktig friluftsområde, samt stien til Storsvakollen som er vurdert å være et viktig friluftsområde, og som blir benyttet av svært mange lokalt. Delområdet er samlet sett vurdert å ha stor verdi.

(32)

påvirket av andre inngrep. Delområdet omfatter også lysløypa og gapahuken ved Storjord som bli benyttet av skole, barnehage og lokalbefolkning. Delområdet under ett er vurdert å ha middels verdi for friluftsliv.

Delområde 4 går gjennom friluftsområdet Storjodåsen som er et registrert friluftsområde. Det er ingen særskilte enkeltturer som skiller seg ut i dette området. Området er vurdert å ha noe verdi som friluftsområde.

Verdivurdering Bognes transformatorstasjon

Bognes transformatorstasjon er planlagt i et område nær bebyggelse, fritidsbebyggelse, E6 og fergekai.

Området kan være egnet til mindre nærturer, bærplukking etc. Området vurderes å ha noe verdi for friluftsliv.

Påvirkning og konsekvensvurdering Ulvsvåg transformatorstasjon

Utvidingen ved Ulvsvåg transformatorstasjon vil ikke medføre endringer på stasjonsbygget eller nye installasjoner utendørs, og påvirkningen er vurdert til ingen endring.

Delområde 1

Kabel ut fra stasjonen vil medføre etablering av en smal ryddegate i skogen. Utover dette vil en nedgravd kabel i liten grad påvirke området ved Moan som friluftsområde, og påvirkningen av tiltaket i dette området i driftsfasen er vurdert som ubetydelig.

Oppover lisiden vil ledningen være synlig fra åpnere områder nede på flata, og ledningen inkludert

ryddebelte krysser skogsveien mot Nipholla flere ganger. Det er vurdert at en ny kraftledning ikke vil forringe dagens verdi av veien som turmulighet i vesentlig grad. Det er forholdsvis tett skog langs store deler av veien, og det kan tenkes at ryddegaten vil kunne gi noe bedre utsikt på deler av strekningen. Tiltaket vurderes samlet sett å gi ubetydelig påvirkning for opplevelsene knyttet til friluftsliv i delområde 1.

Delområde 2

I den sørlige delen av delområdet krysser Alternativ 1 over et skogkledd heiområde som i liten grad er benyttet til utøvelse av friluftsliv. Nord for veien inn til Kilvatnet passerer den derimot like øst for

Storsvakollen som er et veldig populært turmål. Den mest naturlige utsiktsretningen fra toppen er mot hav og fjell i vest, men det er også flott utsikt mot Hattenmassivet i nord og fjellene på østsiden av Tysfjorden.

Dersom man beveger seg litt rundt på toppområdet er det også utsikt ned mot Kilvatnet. Linjen passerer ca.

150 m øst for, og noe lavere i terrenget enn selve toppunktet på Storsvakollen. Vegetasjon og

terrengformasjoner medfører at den nærmeste delen av linjen vil bli lite synlig fra området ved trimpostkassa, men traséen videre mot Kjosheia vil trolig bli synlig. Dersom man beveger seg rundt på toppområdet vil også de nærmere delene av linja bli synlig. Nær selve toppen er skogsvegetasjonen glissen, noe som gir et mindre tydelig ryddebelte. Både stien mellom Storsvakollen og Kjosheia, toppen av Kjosheia og en skirute fra Tortenåsen til Kjosheia vil få kort avstand til den nye ledningen ved Alternativ 1. Alternativ 1 kan også bli stedvis synlig i silhuett fra den nordlige delen av Kilvatnet rundt Kjosen og hyttene her på grunn av skrinn vegetasjon på ryggene.

(33)

Figur 5-17 Alternativ 1 (grønnmarkert ryddebelte) og Alternativ 2 (gulmarkert ryddebelte) sett fra hytter på Kjosneset.

Kraftledningens ryddebelte blir også synlig fra fjellmassivet og toppene rundt Hatten, men avstanden er såpass stor at effekten er vurdert å bli forholdsvis begrenset.

Totalt sett vurderes påvirkningen som noe forringet for Alternativ 1.

Delområde 3

Gjennom delområde 3 går planlagt ledning nærme eksisterende infrastruktur og bebyggelse, og gjerne helt i starten eller ved foten av turområder og turruter. Dette medfører en samling av inngrep som gjør at

ledningen ikke får noen vesentlig påvirkning på friluftsopplevelsen. Unntaket er ved lysløypa og gapahuken ved Storjord der ledningen krysser over lysløypa to gangen og passerer ca. 50 – 60 m fra gapahuken.

Gapahuken har utsikt mot nord der ledningen er planlagt, og det er lite skog som skjermer for utsynet i dette området. Eksisterende 22 kV ledning krysser allerede lysløypen en gang. Det er ulikt i hvor stor grad folk som er på tur opplever en kryssende kraftledning, og noen kan synes at attraktivitet til området vil være forringet med dette tiltaket, mens andre ikke vil tillegge tiltaket betydning for attraktiviteten. Lysløyper er i seg selv et inngrep i naturen med lyktestolper og opparbeidet trasé. Et nytt inngrep i form av en 66 kV ledning er dermed ikke vurdert å gi like stor påvirkning på aktiviteter i lysløypen, som i et område uten tidligere inngrep.

Det er likevel ikke ønskelig med en kraftledning midt i utsiktsretningen fra gapahuken. Totalt sett vurderes påvirkning på delstrekningen å være forringet forbi gapahuken, og med ubetydelige endringer på resten av delstrekningen. Samlet sett er påvirkningen vurdert å være noe forringet i delområdet.

Delområde 4

Det er få stier og mye benyttede turmål i selve delområdet som i vesentlig grad vil bli berørt av tiltaket.

Alternativ 3 vil være lett synlig over Storjordåsen, men gi en samling av inngrep med E6 inn mot Bogenes.

Bogvetten, 2 – 3 km øst for tiltaksområdet, er et populært turmål, og fra denne vil ledningen på

delstrekningen være synlig, om enn fra noe avstand. Fra Bogvetten vil utsikten uansett bli påvirket av andre inngrep som E6, bebyggelse og fergekaien, og det er ikke vurdert at ledningen vil ha stor påvirkning fra dette området. Alternativ 3 er vurdert å medføre ubetydelig endring.

Bognes transformatorstasjon

En ny transformatorstasjon vil medføre inngrep i et område som i dag er noe skjermet fra innsyn og støy knyttet til E6 og fergekaia. Stasjonen vil nok i liten grad medføre redusert bruk, da bruken trolig er liten i dag, men vil medføre arealbeslag, noe støy og redusert attraktivitet i stasjonens umiddelbare nærområde.

(34)

Tabell 5-3 Konsekvensvurdering for hvert delområde/alternativ.

Verdi Påvirkning Konsekvens

Utviding Ulvsvåg transformatorstasjon Stor verdi Ingen endring 0 Delområde 1

Alternativ 1 Stor verdi Ubetydelig 0

Delområde 2

Alternativ 1 Stor verdi Noe forringet -

Alternativ 2.2 Stor verdi Noe forringet -

Delområde 3

Alternativ 1 Middels verdi Noe forringet -

Delområde 4

Alternativ 1 Noe verdi Noe forringet 0

Alternativ 3 Noe verdi Ubetydelig 0

Bognes transformatorstasjon Noe verdi Noe forringet 0

Forslag til avbøtende tiltak

For bruken av området ved gapahuken ved Storjord vil det være en fordel om ledningen kunne legges med større avstand til gapahuken, eller sør for gapahuken slik at ledning og master ikke blir liggende i

utsiktsretning.

I delområde 1 må det tas hensyn i anleggsfasen med god kommunikasjon og informasjon til turgåere og trimmere om hvordan området kan/eventuelt ikke kan benyttes i anleggsfasen for å unngå farlige situasjoner.

Lysløypen ved Storjord er planlagt benyttet som anleggstrasé. Her må det være god kommunikasjon og informasjon til brukere som skole, barnehage, idrettslag og lokalbefolkning. For bruken av traséen som lysløype om vinteren vil det være en fordel at anleggsarbeidene i dette området utføres på barmark slik at det ikke blokkerer for bruk av området som skiløype om vinteren. Dersom traséen benyttes til

anleggstransport om vinteren vil dette ikke være forenelig med bruken som skiløype.

5.6 Landskap og visuelle virkninger 5.7 Verdivurdering

Tiltaksområdet er delt inn i seks landskapsområder. Inndeling og verdisetting av disse er vist i Figur 5-18.

For omtale av hvert landskapsområde se konsekvensutredningen i vedlegg 2.

(35)

(36)

5.8 Påvirkning og konsekvensvurdering Delområde 1

Kabeltraseén ut fra Ulvsvåg transformatorstasjon vil krysse over det flate partiet som domineres av

Krengelmyra. Med normale rutiner for graving av kabelgrøft i myr, forventes påvirkningen på landskapet å bli begrenset.

Fra foten av Flåfjellkollen og opp til Flåfjell vil ledningen følge eksisterende 22 kV-ledning, hovedsakelig i skog. Det innebærer et samlet inngrep, men samtidig også en bredere ryddegate og trasékorridor. Med ulike spennlengder mellom mastene vil det også oppstå visuell urytme som er merkbar der lengre traséavsnitt blir synlige fra bebyggelsen i Ulvsvåg. Se figur 5-19.

Det partiet av Flåfjellkollen som blir berørt av inngrepet er delvis allerede berørt av eksisterende kraftledning, av skogsbilveien og tilhører ellers ikke kjerneområdet av delområde LA2 rundt de sentrale heiområdene.

Påvirkningen vurderes som noe forringet. Noe forringet i områder med middels verdi gir noe miljøskade for området, konsekvensgrad (-).

Figur 5-19 Traseen vil bli synlig fra deler av bebyggelsen i Ulvsvåg, her sett fra området ved Ulvsvåg Hovedgård.

Delområde 2

Ledningstraseen går gjennom den sentrale delen av landskapsområde LA 2. På store deler av strekningen går ledningen i skog nedenfor de høyeste åsdragene i landskapet slik at den blir lite synlig utover nære omgivelser. Ellers er det ikke ubetydelige inngrep i tilknytning til planlagt kjøreadkomst for ledningsbyggingen på partier fra Stormyra og opp i heiområdene mellom Innerfjellet og Storheia.

Det landskapsområdet der kraftledningen får mest eksponerte inngrep er LA 3 Kilvatnet nord for veien gjennom Kildalen og inn til selve Kilvatnet. Ledningen går nær toppen av høydedraget Storsvakollen, der det er snau vegetasjon og åpne utsyn mot omgivelsene. Lengre nord går ledningen også over høydedraget ved Kjosheia, men der er landskapet stort sett kledd med skog. Også i dette landskapsområdet er det betydelige inngrep knyttet til anleggstraséer i terrenget utenom ryddebeltet for bygging av ledningen, planlagt fra

(37)

På den nordligste delen av strekningen går traseen gjennom mer anonyme skogområder.

Ledningen vil på mesteparten av strekningen ikke blir synlig annet enn tett innpå, og går stort sett i landskap som har et vanlig preg. For mesteparten av delområdet blir derfor påvirkningen nokså liten. Imidlertid gjør kombinasjonen av at inngrepene skjer i tidligere lite berørte områder, flere kjørespor utenom traseen og passeringen over høydedraget rundt Storsvakollen at den samlede påvirkningsgraden blir høyere, men likevel totalt avgrenset til noe forringet. Alt i alt vurderes konsekvensgraden til noe miljøskade på området (-).

Delområde 3

Med unntak av et parti ved Botn og et parti mellom Skogvoll og Storjordvatnet går 66 kV-ledningen parallelt med eksisterende 22 kV-ledning. Store deler av traseen vil i likhet med dages ledning bli liggende i skog og bli lite synlig fra omgivelsene. Med tanke på nærvirkninger forbi bebyggelse er det fordelaktig at traseen ligger på vestsiden av eksisterende 22 kV-ledning. Bortsett fra ved Litl Botn, der ledningen vil gå nær

bebyggelsen på stedet, vil det i utgangspunktet bli lite innsyn til traseen fra bebyggelse. Der den nye traseen fraviker eksisterende 22 kV-ledning, ligger den nye ledningen mer tilbaketrukket, og vil bli lite synlig fra bebyggelsen ved Skogvoll.

Ledningen vil stort sett bli bygget med adkomst langs eksisterende veinett eller med korte avstikkere fra E6 eller i forlengelse av eksisterende skogsbilvei. Disse midlertidige kjøresporene forventes å medføre små og begrensede inngrep i terrenget.

Påvirkningsomfang noe forringet og dels noe verdi, dels middels verdi for de to berørte landskapsområdene er vurdert å gi konsekvensgrad noe miljøskade for delområdet (-). Det er viktig å poengtere at man ligger i nedre del av intervallet, mot ubetydelig miljøskade.

Delområde 4

I alternativ 3 krysser ledningen E6 og strekkes over høydedraget på Storjordåsen før den følger åssiden langsmed E6. Traseen vil på denne korte strekningen bli betydelig eksponert mot deler av bebyggelsen ved Bogen. Et par master vil bli stående i silhuett på Storjordåsen, og ledningen vil medføre et eksponert ryddebelte i lisiden langs E6, godt synlig fra Leiknesbø slik det er vist i fotomontasjen i figur 5-20.

Alternativ 3 berører visuelt noen av de sentrale kulturlandskapsverdiene i delområde LA 6, og danner en markant inngrepskontrast lokalt i dette landskapet. Området er riktig nok fra før påvirket av E6, fergeleiet, et grustak langs E6 og eksisterende kraftledninger, men en ny 66 kV-ledning vurderes å forringe dette

landskapet. Middels verdi i kombinasjon med påvirkningsgrad forringet gir konsekvensgrad betydelig miljøskade på delområdet (- -), riktignok i nedre del av intervallet.

(38)

Figur 5-20 Fotomontasje av alternativ 3 sett fra Ytre Leiknesbø (for større versjon: se vedlegg til konsekvensutredning) Bognes transformatorstasjon

Den nye Bognes transformatorstasjon er planlagt passert et langt steinkast fra fergeleiet på Bognes. Tomten ligger tilbaketrukket i småskogen ovenfor bebyggelsen på Bognes.

Anlegget vurderes som et punktinngrep med stort sett liten påvirkning på landskapet, men likevel vurdert å kunne gi noe forringing som følge av at anlegget antas å kunne gi en viss fjernvirkning både sett fra sjøsiden der fergene trafikkerer fjorden, og fra bebyggelsen ved Bogen og Ytre Leiknesbø. Noe forringing og middels verdi gir konsekvensgrad noe miljøskade for området (-).

Tabell 5-4 Konsekvensvurdering for hvert delområde/alternativ for fagtema landskap.

Verdi Påvirkning Konsekvens Utviding Ulvsvåg transformatorstasjon

Middels Ingen/ubetydelig

endring 0

Delområde 1

Alternativ 1 Middels Noe forringet -

Delområde 2

Alternativ 1 Stor Noe forringet -

Alternativ 2 Stor Noe forringet -

Alternativ 2.2 Stor Noe forringet -

Delområde 3

Delområde 4

Alternativ 3 Middels Forringet --

Bognes transformatorstasjon Middels Noe forringet -

(39)

De viktigste avbøtende tiltakene vil være å begrense langvarige kjøreskader etter kjøring i terrenget, spesielt over myr. Der det er mulig, vil vinterdrift eller helikoptertransport være å foretrekke. Skader på myr og bløtt terreng kan motvirkes ved å legge ut plank eller matter der man krysser myra.

5.9 Kulturminner og kulturmiljø 5.10 Verdivurdering

Det er gjort få registreringer av kulturarv i tiltaksområdet, og de registreringene som er gjort er av eldre dato.

Unntaket er et område ved Ulvsvåg som er undersøkt i forbindelse med planer for ny E6. Nordland fylkeskommune og Sametinget har varslet at det må gjøres nye undersøkelser i tiltaksområdet ihht.

kulturminnelovens §9. Vurderingene i denne konsekvensutredningen omfatter hittil kjente funn basert på kunnskapsgrunnlag i Riksantikvarens nasjonale database Askeladden, samt opplysninger fra Nordland fylkeskommune og Sametinget.

I utredningen er det vurdert tre automatisk fredete kulturminner, disse ligger så nær omsøkt kraftledning at de potensielt kan bli påvirket av tiltaket. Disse er:

• Ulvsvåg hovedgård, et kulturmiljø bestående av gårdstun under flere bruksnummer og en automatisk freda gårdshaug fra middelalder (ID 271949). Kulturmiljøet inneholder en lokalitet med formell vernestatus og fremstår som et helhetlig miljø med tidsdybde, og er vurdert å ha stor verdi.

• Lokaliteten Løhaugen ved Botn/Båddnå er en gravhaug fra jernalder (ID 46984) (se Figur 5-21).

Gravhaugen er ifølge Askeladden godt synlig, gresskledd og klart markert, unntatt i nordøst der den går i ett med bakkehellet. Gravhaugen fremstår i dag vanskelig å identifisere i terrenget. Gravhaugen er vurdert å få middels verdi, høyt innenfor kategorien pga formell vernestatus.

• Lokaliteten Leiknesbø østre (ID 46983) er et automatisk fredet gravfelt fra jernalder (se Figur 5-22).

Gravfeltet inneholder 5 – 6 gravrøyser. Ifølge Askeladden er røysene delvis bevokst og noen er delvis opprotet eller utgravd. Gravfeltet fremstår i dag lite synlig på overflaten. Gravfeltet er vurdert å ha middels verdi, høyt innenfor kategorien pga formell vernestatus.

(40)

Figur 5-21 Lokalisering av kulturminnet ved Botn. Sikringssonen rundt kulturminnet er på det nærmeste 8 m fra ryddebeltet.

Figur 5-22 Lokalisering av kulturminnet ved Leiknesbø. Sikringssonen er på det nærmeste 16 m fra ryddebeltet.

(41)

5.11 Påvirkning og konsekvensvurdering

Forbi Ulvsvåg hovedgård vil ny ledning ligge bak eksisterende 22 kV-ledning sørøst for miljøet. Nye master vil bli noe skjermet av skogsvegetasjon. Toppen av mastene og ny ledning vil bli synlig, og gi noe mer samlet synlighet av 22 kV og ny linje. Basert på topografiske forhold legges til grunn at graden av urytme og noe økt høyde på nye master ikke gir vesentlig forskjell sammenlignet med dagens situasjon. Påvirkning i driftsfasen vurderes som noe forringet og gir konsekvensgrad -1.

Forbi gravhaugen Løhaugen ved Botn passerer senterlinje trasé ca. 22 m vest for sikringssonen rundt kulturminnet. Med 13 m ryddebelte ut fra senter vil ryddebeltet da ligge 8 m fra sikringssonen på det

nærmeste. Ledningen vil bli synlig fra lokaliteten og påvirkning i driftsfasen vurderes som noe forringet, høyt på skalaen siden ledningen ligger tett på kulturminnet. Dette gir konsekvensgrad -1. Vedlikeholdsrydding i driftsfasen bør kunne gjennomføres uten fysiske inngrep i kulturminnet eller sikringssonen.

Ved lokalitet Leiknesbø østre går Alternativ 3 på det nærmeste ca. 100 m vest for kulturminnet, og på andre siden av en liten rygg, noe som medfører at ledningen ikke vil være synlig fra lokaliteten bortsett fra de siste par mastene før innføring til stasjon. Påvirkningen er vurdert å være ubetydelig.

Tabell 5-5 Konsekvensvurdering for de konkrete kulturminnene for hvert delområde.

Verdi Påvirkning Konsekvens

Ulvsvåg transformatorstasjon (ingen registrerte kulturminner)

Delområde 1 (Ulvsvåg hovedgård)

Delområde 2 (ingen registrerte kulturminner)

Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 2.2 Delområde 3 (Løhaugen)

Delområde 4 (Leiknesbø østre)

Alternativ 3 Middels verdi Ubetydelig endring 0

Bognes transformatorstasjon (ingen registrerte kulturminner)

Dersom det gis konsesjon til omsøkt Alternativ 1 forbi kulturminnene ved Botn og Bognes anbefales det at følgende avbøtende tiltak gjennomføres:

• Ved detaljprosjektering bør det sikres at trasé planlegges slik at fysisk inngrep i kulturminne kan unngås både i anleggs- og driftsfasen.

• I umiddelbar nærhet til kulturminnet ved Botn bør det ikke plasseres plasskrevende mastepunkt med f.eks. omfattende bruk av bardunering, fundamentering som krever stort arealinngrep (labank) e.l.

• De to automatisk fredede kulturminnene bør markeres fysisk i terrenget, og merkingen bør stikke

(42)

• Ved vedlikeholdsrydding i driftsfasen bør internkontrollrutiner sikre at arbeidene ikke medfører inngrep i lokalitetene.

5.12 Naturmangfold Verdivurdering

Det er kun kjent en naturtype i relevant nærhet til tiltaket. Dette er en gammel boreal lauvskog med Svært viktig (A) verdi i lokaliteten Bjørnhola ved Nøkkvatnet. Beskrivelsen av denne naturtypelokaliteten er forholdsvis mangelfull, men det nevnes at arten fossenever (VU) ble funnet på en ospestamme i området.

Fossenever (VU) er en rødlistet treepifyttisk lavart som er registrert på to steder i nærhet til traséen, en innenfor naturtypelokaliteten Bjørnhola og en vest for alternativ 1. Videre er gubbeskjegg (NT) registrert med en lokalitet i nærhet til traséalternativ 1. Dette er også en treepifytt som er rimelig strengt knyttet til gammel granskog med kontinuitet. Det er et visst potensiale for at det kan være flere forekomster av disse artene i området vist i Figur 5-23.

Figur 5-23 Kartutsnitt som viser lokaliteter for relevante rødlistearter i nærhet til traséalternativene og et potensielt økologisk funksjonsområde for disse.

Det er i utredningsområdet gjort forholdsvis få registreringer av fugl, slik at det er vanskelig å lene seg kun på disse dataene for å identifisere områder for lokalt viktige fugletrekk i utredningsområdet. Men basert på prinsippene om hvor fugletrekk gjerne foregår er det tegnet ut et område for lokalt fugletrekk som har de egenskapene som er typisk for hvor stand- og hekkefugl forflytter seg mellom økologiske funksjonsområder.

Dette området er forholdsvis flatt og lite energikrevende å krysse, og binder sammen sjøen i vest og i øst, samt det store Kilvatnet i sør (se Figur 5-24). Hele utredningsområdet vurderes å ha landskapsøkologisk funksjon som en del av den kystnære trekkorridoren for fugl under vår- og høsttrekket.

(43)

Figur 5-24 Områder som er vurdert å kunne ha landskapsøkologisk funksjon for stand- og hekkefugl vist i rosa. Pilene antyder mulige trekkveier for fuglene.

Påvirkning og konsekvensvurdering

Naturtypelokaliteteten Bjørnhola berøres ikke av noen planlagte traséalternativer eller anleggsveier. Da området vurderes å ikke bli påvirket av tiltaket vurderes konsekvensen å være Ingen/ubetydelig (0).

De fleste rødlisteartene i området er knyttet til enten granskog eller lauv-/blandingsskog med en viss kontinuitet og høy luftfuktighet, hvilket kun finnes i enkelte partier langs tiltaksstrekningen. Traseen til

alternativ 1 går igjennom et parti av funksjonsområdet for fossenever og gubbeskjegg, men der det gjelder vil linjen strekkes såpass høyt i terrenget at det vil være begrenset behov for å anlegge ryddegate. Dermed er det heller ingen grunn til å tro at dette området vil påvirkes i noen nevneverdig grad. På grunn av