E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Postboks 8148 Dep 0033 OSLO
Vår dato: 29.10.2020
Vår ref.: 201305024-199
Arkiv: 611 Saksbehandler:
Deres dato: Katrine Stenshorne Odenmarck
Deres ref.:
22959327/[email protected]
NVE sender over klager på vedtak om 420 kV kraftledning Aurland–
Sogndal.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt fem klager på konsesjonsvedtaket og ekspropriasjonstillatelsen for bygging og drift av 420 kV kraftledning mellom Aurland og Sogndal. NVE kan ikke se at det er kommet frem vesentlige forhold i klagene som gjør at vi vil omgjøre eller oppheve vedtakene. Saken sendes herved til Olje- og energidepartementet for endelig behandling, jf. forvaltningsloven § 33.
Bakgrunn
NVE ga den 9. juni 2020 Statnett SF tillatelse (NVE-ref. 201305024-183) til å bygge og drive en ny ca.
49,3 km lang 420 kV kraftledning mellom Aurland og Sogndal transformatorstasjoner, samt en ny ca.
18,4 km lang kraftledning fra Sogndal transformatorstasjon og frem til Ramnaberg. I tillegg ble det gitt tillatelse til å rive eksisterende 300 kV ledninger på overnevnte strekninger, og til å fjerne elektriske installasjoner i Aurland I kraftverk. Anleggene ligger i Sogndal, Vik, Lærdal og Aurland kommuner i Vestland fylke. NVE ga samtidig Statnett samtykke til ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter til bygging og drift av kraftledningene.
Begrunnelsen for vedtakene er behovet for å øke overføringskapasiteten på kraftledningene. I tillegg er fjordspennene over Sognefjorden og Sognedalsfjorden gamle og er nødvendig å bytte disse ut. Når de nye anleggene er bygget, vil om lag 65 km med de gamle kraftledningene fjernes.
NVE har i dette brevet sammenfattet og kommentert klagene som er blitt fremsatt. For øvrig viser vi til notatet «Bakgrunn for vedtak» av 9. juni 2020 (NVE-ref. 201305024-172) for beskrivelse av
saksbehandlingsprosessen, sammenfatning av innkomne merknader og NVEs vurderinger.
Klager
NVE har mottatt fem klager på vedtakene fra følgende klagere som anses å ha rettslig klageinteresse i saken:
Sogndal kommune
Vestland fylkeskommune
Ledvin Uglane, grunneier, gnr. 67/bnr. 8
Aud Iren Øyre, rettsetterfølger/datter av Åshild Øyre, gnr. 68/bnr. 18
Svein Jarle Slindre, grunneier, gnr. 79/bnr. 5
Ingen av klagere har spesifisert hvilket av vedtakene de klager på (konsesjonsvedtaket eller
ekspropriasjonstillatelsen). NVE legger likevel til grunn at berørte grunneiere/rettighetshavere som har klaget på anleggskonsesjonen også har klaget på ekspropriasjonsvedtaket.
Sammenfatning av klager Sogndal kommune, 18. juni 2020:
Sogndal kommune fremmer klage på valg av traséalternativ 1a fra Fardal over Øyrefjellet og i
fjordspenn over Sogndalsfjorden og over til Vinesstølen på Fimreitesiden. Sogndal kommune ber om at traséalternativ 2 med fjordkryssing av Sogndalsfjorden fra Stedjeåsen til Brandholten istedenfor blir valgt. Begrunnelsen for dette er at kommunen vil unngå at ny kraftledning blir lagt nær bosetning og gi ulemper for og konflikter med denne. Kommunen mener også at det er uheldig at lokaldemokratiet er satt til side ved at Statnett ikke har omsøkt traséalternativ 2, og at NVE aksepterte dette.
Vestland fylkeskommune, 30. juni 2020:
Fylkeskommunen fremmer klage da de mener traséalternativ 2 er et bedre alternativ enn konsesjonsgitt trasé. De mener også at traséalternativ 2 ikke var godt nok utredet til at NVE kunne fatte vedtak i saken.
Videre viser de til vedtak i Fylkesutvalget i Sogn og Fjordane fylkeskommune av 29. mai 2019 og klage på vedtak fra Sogndal kommune av 18. juni 2020.
Ledvin Uglane, 18. juni 2020:
Uglane er grunneier, og på eiendommen på ca. ett mål har han bolighus. Konsesjonsgitt løsning
medfører at huset må innløses av Statnett. Uglane mener det er lagt for stor vekt på natur, skog, dyre- og planteliv, kultur og kulturlandskap, og for lite vekt på bomiljø og hus som må innløses, og folk som blir direkte berørt av dette. Han mener videre at traséalternativet som NVE har gitt konsesjon til vil komme farlig nært bolighus og føre til uro og utrygghet. Uglane mener også at nye spennbukker fra Øyrafjell og luftspennet vil bli svært synlige og dominerende i landskapet. Hadde traseen vært bygd over Stedjeåsen (traséalternativ 2), ville spennet og traseen ifølge Uglane nesten forsvunnet i det skogkledde landskapet på toppen av åsen. Han mener også at turfolk fortsatt vil kunne bruke sti og utsiktspunkt på Stedjeåsen som før, selv om ny kraftledning ville gått igjennom området. Uglane ber om at OED gir konsesjon til traséalternativ 2 over Stedjeåsen. Dette er ikke bare på grunn av at hans eget hus må innløses, men også for å skåne Øyragrendi for stråling, støy og master. Han mener bomiljø må gå foran turisme. Dersom traséalternativ 2 bygges, mener Uglane at mastene på vestsiden av Stedjeåsen ikke vil bli synlig fra Sogndal sentrum eller fra campingplassen på Kjørnes. Han mener også at et spenn fra Stedjeåsen vil hindre is-nedfall på riksveien mellom Sogndal og Leikanger, fordi ved Stedjeberget går veien i tunnel.
Til slutt kommenterer Uglane at kostnadene for prosjektet må sees i sammenheng med andre store lednings- og stasjonsprosjekter i området, og at kostnaden ikke må avgjøre trasévalg.
Aud-Iren Øyre, 29. juni 2020:
(Ettersending av vedlegg 30. juni 2020, og ettersending av tilleggsopplysninger 23. september 2020) Øyre skriver at hun representerer sin mor Åshild Øyre. Hun viser også til fullmakt fra naboene Kjell Tore Øyre og Helle Bråten Øyre som bor på eiendom gr. 68 br. 15, for rett til å klage på deres vegne.
Denne fullmakten er datert 21. september 2020.
Aud-Iren Øyre stiller seg uforstående til at Statnetts valg av det rimeligste alternativet over Øyregrendi skal gå på bekostning av bebyggelsen i området som frykter stråling fra kraftledningen. I tillegg mener hun Statnett ser vekk fra demokratiske vedtak fattet både kommunalt og fylkeskommunalt, som anbefaler traséalternativ 2 med fjordspenn over Stedjeåsen.
Øyre mener nærområdet over lengre tid har hatt bekymringer og utfordringer knyttet til
transformatorstasjoner og kraftledninger nær bosetning. Hun referer i den sammenheng til Fardal transformatorstasjon som ble flyttet grunnet dette, og at beboerne? i Øyregrendi siden har hatt en kamp om hvor spennet skal bygges. Øyre skriver at det har vært mange krefttilfeller i bebyggelsen som bodde nær den tidligere transformatorstasjonen og ved kraftledningene, og dette er årsaken til at de som bor i Øyregrendi nå opplever frykt for stråling og kreft. Hun ser det ikke som positivt at man fjerner en ledning ned til Fardal, for å så bygge en ny over Øyregrendi, som hun mener er et område under
utvikling. Hun referer videre til at det ikke hjelper at magnetfeltet er under utredningsgrensen for de som bor der og som må gå under ledningene daglig. Hun kan ikke forstå at man kan flytte en ledning fra ett bosted (Fardal) til Øyregrendi, da det finnes et annet alternativ som ikke berører bebyggelse i det hele tatt (traséalternativ 2). Øyre referer igjen til motstanden fra lokalbefolkningen som fikk flyttet
transformatorstasjonen og spennet fra sitt nærmiljø til Slakkafjellet og fikk ny trasé til spennet i sin tid.
Hun mener samme miljø som den gangen viste motstand også støtter de som er imot dagens tiltak med ledning over Øyregrendi. Øyre syntes det også er påfallende at NVE har vurdert lengre avstand til bebyggelse ved Frønningen som positivt i vedtaket, men ikke gjort tilsvarende vurderinger for den andre siden av fjorden.
Videre viser Øyre til at det ikke er visuelle virkninger bebyggelsen i Øyregrendi er bekymret for, og at dette er direkte feil henvist til i vedtaket NVE har skrevet. Hun mener også det er misvisende at visuelle konsekvenser vektlegges i den grad det gjøres i vedtaket da spennet uansett vil bli synlig for Fardal, Uppheim, Ylvisåker m.fl. uavhengig om det går fra Øyrefjellet eller fra Stedjeåsen. Hun nevner også at dersom ledningsspennet hadde gått fra Stedjeåsen ville ikke dette blitt synlig fra dagsturhytta til DNT, eller fra Sogndal sentrum.
Øyre mener også at sikkerhet er et argument for å flytte spennet til Stedjeåsen, da det ikke vil krysse bosetning eller vei. Videre hevder Øyre at alle beboerne i Øyregrend, Fardal, Øvstedalen og Ylvisåker krever alternativ 2 realisert, og viser til tidligere underskriftskampanje sendt NVE 30. mai 2019. At NVE skriver «flere» beboere i Øyre er derfor ifølge Øyre feilaktig. Øyre viser videre til at både kommunestyret i Sogndal og Fylkesutvalget ønsker at traséalternativ 2 skal bygges. Øyre stiller derfor spørsmål ved hensikten med lokalt og fylkeskommunalt demokrati, dersom en ikke blir hørt på nasjonalt plan. Hun mener det er uheldig at profitt skal overstyre demokratiet i en slik sak.
Videre skriver Øyre at hun er uenig i at alternativet over Stedjeåsen er tilstrekkelig utredet av Statnett, og derfor ikke omsøkt på grunn av kostnader og miljøvirkninger. Statnett gjorde en utredning av traséalternativ 2 over Stedjeåsen, fordi NVE ba om dette etter innspill fra beboere i Øyregrendi. Øyre tror Statnett hadde bestemt seg på forhånd om å ikke søke om alternativet, fordi hun i møte med Statnett og kommunen i juni 2019 fikk vite at det var kostnadene som gjaldt i prosjektets valg av trasé. Øyre kan ikke forstå dette argumentet, da totalkostndaen på prosjektet er på 995 millioner kroner, og hun derfor anser tilleggskostnaden for traséalternativ 2 som minimal. Øyre stiller også spørsmål til at Statnett ikke har respondert på Sogndal kommune sin invitasjon til samarbeid med tanke på planlagt skogshogst og bygging av vei i samme trasé som Statnett ville ha opparbeidet dersom spennet ved Stedjeåsen ville blitt valgt.
Til slutt oppsummerer Øyre hovedpunktene fra klagen og ber om at klagen blir tatt til følge på bakgrunn av den totale kostnaden for utbyggingen, den minimale ekstrakostnaden ved å bygge traséalternativ 2, beboernes frykt, demokratiske vedtak og allerede planlagte miljøinngrep i området.
Svein Jarle Slinde, 30. juni 2020:
Slinde mener han ikke har fått godt nok svar på sin tidligere høringsuttalelse fra 2019 og referer til utvalgte punkter i uttalelsen. Disse punktene omhandler blant annet spørsmål om hvorvidt Stedjeåsen kan defineres som urørt terreng, friluftsliv og virkninger av helikopterbruk over klatrefelt.
Slinde viser til at Statnett har beskrevet veibygging frem til spennmaster på Stedjeåsen på
informasjonsmøtet. Han mener at Statnett i ettertid har benektet at det ville være behov for å bygge vei dersom alternativet hadde blitt realisert. Dette mener han fremstår som villedning for å gi et dårligere inntrykk av alternativet enn det er.
Videre skriver Slinde at traséalternativ 2 uten tvil vil bli minst synlig for beboere i Ylvisåker og Fardal- Uppheim. Han mener derfor at å bruke dagens kryssing mellom Fardal og Venesåsen som et argument for å fremme et alternativ som ingen i området vil ha, ikke er et argument for kryssing via Øyrefjellet.
Slinde skriver også at klatreområdet i Øyrefjellet ikke er tilstrekkelig utredet. Ifølge Slinde blir den lengste klatreruta i Sogndal i praksis ubrukelig ved kryssing av Øyrefjellet.
Til slutt hevder Slinde at omtrent hele Fardal er bekymret for de visuelle konsekvensene et nytt fjordspenn vil få for næromgivelsene. Han mener NVEs beskrivelse av at det kun er «flere beboere i Øyre», er å undervurdere et stort samlet engasjement. Slinde bemerker også at kommunen og
fylkeskommunen i to omganger har stemt for et alternativ over Stedjeåsen, samt at merkostnaden for å bygge traséalternativ 2 er en liten sum sammenlignet med andre prosjekter som har blitt bygget.
Statnetts kommentarer til innkomne klager
Klagene er i henhold til forvaltningsloven § 33 sendt Statnett for uttalelse. Statnett kommenterte klagene i brev av 10.09.2020. Nedenfor er hovedpunktene i Statnetts brev gjengitt.
Kommentar: Sogndal kommune
Statnett viser til gjeldende kommuneplan (areal) for 2013–2023 for Sogndal kommune, hvor det er vist faresone for kraftledning fra Øyrafjell, over Øyrabygdi og frem til Vinesåsen. Ny trasé for 420 kV ledning fra Sogndal transformatorstasjon til Aurland/Hove er her tegnet inn og spesielt nevnt i
kommuneplanens arealdel. Ifølge Statnetts er dermed søknaden i tråd med planstatusen til kommunen. I tillegg ble Statnetts konsesjonssøknad med valg av omsøkt traséalternativ ferdigstilt før vedtakene i Sogndal kommune og Vestland fylkeskommune om at de ønsket et traséalternativ over Stedjeåsen.
Statnett viser også til kommentaren de hadde til kommunens høringsuttalelse til konsesjonssøknaden hvor det står at fjordspenn skal gå over Skardsbøfjellet og ikke Stedjeåsen. Det henvises til at en
kraftledning over Stedjeåsen vil ha større negativ konsekvens for bebyggelsen i Sogndal kommune, ikke bare Sogndal sentrum, ved at den vil gå gjennom et viktig turområde og blir mer eksponert fra Sogndal sentrum og områdene omkring. Statnett mener derfor at Sogndal kommunes vurdering i 2008 er i tråd med Statnetts vurdering av dette i dag.
Til slutt understreker Statnett at deres valg av trasé er basert på en samlet vurdering av tekniske og økonomiske forhold, sammen med resultatet av konsekvensutredninger for begge alternativene.
Kommentar: Vestland fylkeskommune
Statnett viser til kommentaren til Sogndal kommune i punktet ovenfor.
Kommentar Ledvin Uglane:
Statnett vil tilby eieren et erstatningsbeløp eller en boligeiendom med tilsvarende verdi.
Omsøkt ledning vil ikke medføre at andre bygninger eller bolighus må innløses. Når det gjelder magnetfelt henviser Statnett til kapittel 6.12 i konsesjonssøknaden, hvor det står at ingen boliger vil få magnetfelt over utredningskravet.
Det visuelle inntrykket av ledninger er subjektivt og avhenger av ståsted og avstand. Hvilke
landskapselement som oppfattes som viktige er også subjektivt. Konsekvensutredningens delrapport om landskap er den omsøkte løsning vurdert å ha ubetydelig konsekvens, mens alternativ 2 over Stedjeåsen, som ikke er omsøkt, er vurdert å ha liten til middels negativ konsekvens for landskap.
Det fins mange turområder der kraftledningen mellom Aurland og Sogndal går i dag. Der ledningen blir parallellført vil traseen stedvis skape et massivt visuelt inntrykk, også på avstand. Konsesjonsgitt trasé vil bli bred, og endemastene på hver side av fjorden vil rage høyt i landskapet. Opplevelsen av områdene som blir berørt av ledningen vil endres. Alternativ 2 over Stedjeåsen er i konsekvensutredningen vurdert å påvirke verdifulle friluftslivsområder i større grad enn konsesjonsgitt alternativ.
Statnett vurderer at det er ikke er riktig bruk av samfunnets ressurser å velge et alternativ som har større negativ miljøkonsekvens og betydelig høyere kostnader enn omsøkte løsning.
Kommentar Aud-Iren Øyre:
Statnett har gjennomført beregninger av elektriske og magnetiske felt rundt omsøkte ledninger i en tredimensjonal terrengmodell. Feltverdier avtar med økende avstand. Det vil være flere hundre meter fra linene og fra utbredelsen av utredningsnivået for magnetfelt satt av strålevernmyndighetene, til
nærmeste boliger. I så stor avstand er det ingen grunn til å anta at ledningene vil utgjøre noen
helserisiko. For informasjon om elektriske og magnetiske felt og helse vises det for øvrig til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
Begge traséalternativene sørover fra Sogndal stasjon over Sogndalsfjorden har blitt utredet etter samme metodikk. Visuelle virkninger er ett av mange tema som har blitt utredet og vurdert sammen med andre konsekvenser. Samfunnsøkonomiske konsekvenser og sikkerhet har også blitt utredet og er vist til i konsesjonssøknaden. Valg av løsning er gjort etter en samlet vurdering av teknisk løsning,
samfunnsøkonomi og konsekvenser avdekket gjennom konsekvensutredningene.
Statnett har en omfattende prosjektportefølje, og et stort ansvar for å forvalte samfunnets midler mest mulig økonomisk. Statnetts har i sin rolle som systemansvarlig og operatør av transmisjonsnettet ansvaret for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av nettet. Økte kostnader i enkeltprosjekt, selv der de er begrenset, vil samlet sett gi store økte kostnader for Statnett og for
samfunnet. Høye utbyggingskostnader vil føre til høyere nettleie for forbrukerne. En trasé via Stedjeåsen for kryssing over Sogndalsfjorden ville gitt en høyere kostnad enn omsøkte løsning.
Strekking av fjordspenn over Sogndalsfjorden kan gjennomføres uten veibygging på nordsiden av fjorden. Veibygging på nordsiden av fjorden ville vært en ekstra kostnad og ført til inngrep i et område som i dag har få inngrep. Dette gjelder begge alternativene på nordsiden av fjorden.
Kommentar Svein Jarle Slinde
Veibygging på Stedjeåsen er ikke beskrevet i konsesjonssøknaden eller vist i kartvedlegg til søknaden. I den fasen der et prosjekt meldes og konsekvensutredes, er ikke endelig løsning ferdig definert, og det er da vanlig å utrede flere mulige alternativer for eksempel for adkomst, før det velges løsninger som konsesjonssøkes. Å utrede konsekvenser bredt gir et godt underlag for å vurdere og velge en løsning.
Vei fram til fjordkryssing fra Stedjeåsen ble inkludert i konsekvensutredningen som ble gjort i forkant av valg av endelig løsning og konsesjonssøknad. I prosessen ble det klart at veibygging til fjordspennene på nordsiden av Songdalsfjorden ikke var en forutsetning for å kunne bygge.
Statnett viser til konsekvensutredningen som omhandler landskap og beskrivelsen av virkninger på landskap i konsesjonssøknaden. Omsøkte alternativ med høy kryssing over Sogndalsfjorden, vurderes å gi minst negativ konsekvens landskapsmessig. Den landskapsmessige vurderingen gjelder ikke bare synligheten av selve fjordspennet, men også synligheten av ryddebelter, master og lineføring i skogsterreng på nord- og sørsiden av fjorden, som landskapsmessig ville vært mer omfattende for et alternativ over Stedjeåsen enn for omsøkte løsning.
Statnett viser til konsekvensutredning som omhandler friluftsliv. Klatreruten er vurdert i utredningen sammen med en rekke andre friluftsaktiviteter. Et høyt alternativ over Øyregrenda er vurdert som det som gir minst negativ konsekvens for friluftsinteressene, samlet sett.
NVEs vurdering av innkomne klager
NVEs myndighet i klagesaken følger av forvaltningslovens § 33. NVE kan oppheve eller endre vedtaket dersom NVE finner klagene begrunnet, alternativt oversende klagene til Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse. Etter forvaltningsloven § 33 andre ledd skal NVE avvise en klage dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger.
NVE mottok totalt fem klager på vedtakene innen klagefristen, og alle tilfredsstiller vilkårene for klagerett i forvaltningslovens kapittel VI. NVE har følgelig forberedt disse klagene i tråd med forvaltningsloven § 33.
Vi har ikke tatt stilling til om Kjell Tore Øyre og Helle Bråten Øyre, naboer av klager Aud-Iren Øyre, har rettslig klageinteresse eller om deres tilslutning til Aud-Iren Øyre klage må avvises pga. at fullmakten er innlevert 21. september 2020 (klagefrist var i juni 2020). Klagen fra Aud-Iren Øyre tas uansett til behandling. Informasjonen om at klagen støttes av klagers naboer vil inngå som underlag i oversendelsen til Olje- og energidepartementet.
Klagegrunnene
NVE kommenterer kun forhold som klagerne anfører, og som ikke tidligere er vurdert, og forhold som vi mener bør utdypes nærmere.
De fem klagene NVE har mottatt på vedtak om ny 420 kV kraftledning Aurland–Sogndal mener konsesjonsgitt trasé over Sogndalsfjorden er et dårligere alternativ enn traséalternativ 2. Traséalternativ 2 er utredet i konsekvensutredningen, men ikke omsøkt. Årsaken til at traséalternativ 2 ble utredet, var at NVE basert på meldingen, mottok innspill om at dette alternativet burde konsekvensutredes. Statnetts begrunnelse for å ikke søke om dette alternativet var at det ville medført riving av 2 x 900 meter med ny ledning som ble bygget fra Sogndal stasjon i 2015. I tillegg vurderte de at traséalternativ 2 ville gitt negative konsekvenser for et friluftslivsområde og utsiktspunkt på Stedjeåsen, samt at traseen ville blitt bygget over en strekning på 6,1 kilometer i terreng der det i dag ikke er ledninger. Til slutt vurderte også Statnett at områdene mellom Brandholten og Vinesstølen på sørside av Sogndalsfjorden har spesielle naturverdier (A- og B-verdi) som ville blitt berørt av traséalternativ 2.
Flere høringsparter har bedt om at traséalternativ 2 over Stedjeåsen meddeles konsesjon. NVE har i sin vurdering av søknad om ny 420 kV kraftledning Aurland–Sogndal lagt til grunn at Statnett i tilstrekkelig grad har utredet, men ikke har søkt om traséalternativ 2. Statnett har i tilstrekkelig grad redegjort for hvorfor de ikke har søkt om dette alternativet, og NVE er enig i Statnetts vurderinger av alternativet.
Denne vurderingen bygger på de samlede fordelene og ulempene med alternativene, herunder kostnader.
Som nasjonal konsesjonsmyndighet har NVE ansvaret for å vurdere både nasjonale, regionale og lokale hensyn, som kan resultere i at vi vektlegger andre hensyn enn det lokale myndigheter gjør. NVE har
konkludert med at traseen vi har gitt konsesjon til er en samfunnsmessig god løsning, og vi ikke sett grunnlag for å be om ytterligere utredning av alternative traseer.
Av de forhold som omhandler den konsesjonsgitte traseen i mottatte klager, er særlig nærføring av kraftledning til bolighus i Øyregrendi vektlagt. Både Uglane, Øyre og Slindre har kommentert sine bekymringer for magnetfelt der ledningen vil spenne over fra Øyrefjellet og mot Brandholten. NVE viser til magnetfeltsvurderinger på side 51 i notatet «Bakgrunn for vedtak», hvor vi konkluderer med at ingen boliger vil få et gjennomsnittlige magnetfelt over utredningsnivået på 0,4 μT. NVE har derfor vurdert at ikke ytterligere utredning eller kartlegging er nødvendig, ref. krav i Forvaltningsstrategien for magnetiske felt (EMF) i St.prp. nr. 66 (2005-2006). NVE kan ikke se at det har kommet frem nye opplysninger i innkomne klager som vil være av betydning for vår vurdering om temaet.
Når det gjelder bolig som må innløses og erstatning er dette privatrettslig avtale mellom Statnett og grunneier. NVE har i kapittel 5.5 i «Bakgrunn for vedtak» vurdert dette, og det er i klagen ikke fremkommet ytterligere opplysninger som endrer vår vurdering.
NVE kan heller ikke se at det er har kommet frem nye opplysninger om visuelle konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv av ny kraftledning som ikke er vurdert i vedtaket. Som omtalt i vår vurdering mener NVE at opplevelsen av visuelle virkninger i stor grad vil være subjektiv. NVE har vurdert at konsesjonsgitte trasé over Sognedalsfjorden vil gi nye visuelle virkninger for nærmiljøet og friluftsliv, men at det samlet sett er snakk om små virkninger når nytt anlegg er bygget og gammelt anlegg er revet.
NVE mener klagene primært handler om at Statnett burde omsøkt traséalternativ 2, og at NVE burde gitt konsesjon til dette alternativet. Traséalternativ 2 er ikke omsøkt, og derfor ikke vurdert som et aktuelt alternativ. Vi mener dessuten at det er tilstrekkelig utredet. NVE har vurdert at konsesjonsgitte trasé er samfunnsmessig rasjonell å bygge, og vi mener det ikke foreligger negative virkninger som alene eller samlet sett ville argumentert for å gi avslag på omsøkte trasé. Vi registrerer at klagerne er uenig i NVEs vurderinger og konklusjon.
Konklusjon
NVE kan ikke se at det i klagene er kommet frem nye opplysninger som gir grunnlag for å endre vårt vedtak av 9. juni 2020. Klagene oversendes derfor Olje- og energidepartementet til endelig avgjørelse i henhold til forvaltningsloven § 33.
Sakens dokumenter gjøres tilgjengelig for Olje- og energidepartementet i elektronisk versjon, via innsynsløsningen SeDok, jf. e-post av i dag til [email protected].
Med hilsen
Rune Flatby direktør
Lisa Vedeld Hammer seksjonssjef
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
