66 kV Ulvsvåg - Bognes

(1)

Kystnett AS

66 kV Ulvsvåg - Bognes

Miljø-, transport- og anleggsplan

Oppdragsnr.: 5205048 Dokumentnr.: MTA Versjon: E02 Dato: 2022-04-01

(2)

Oppdragsgiver: Kystnett AS Oppdragsgivers kontaktperson: Stig Johansen

Rådgiver: Norconsult AS, Vikemyra 1, NO-6065 Ulsteinvik Oppdragsleder: Vidar Brokstad

Fagansvarlig: Oline Kleppe

Andre nøkkelpersoner: Eivind Hoem

E02 2022-04-01 Innsending til NVE olkle maskj vb

B01 2021-10-14 Utkast olkle

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(3)

Innhold

1 Innledning 5

1.1 Beskrivelse av prosjektet 5

1.2 Bakgrunn, formål og innhold 6

1.3 Fremdriftsplan 6

2 Tillatelser og vilkår 7

2.1 Anleggskonsesjon 7

2.2 Konsesjonsvilkår 7

2.3 Avvik mellom konsesjon og MTA-plan 8

2.4 Involvering ved utarbeidelse av MTA 8

2.5 Kunnskapsgrunnlaget 9

2.6 Krav etter annet lovverk 9

Kulturminneloven 9

Vegloven 9

Vannressursloven 9

Lakse- og innlandsfiskeloven 9

3 Tiltaksbeskrivelse 10

3.1 Skogrydding 10

3.2 66 kV jordkabel 10

3.3 66 kV luftledning 11

3.4 Ulvsvåg transformatorstasjon 13

3.5 Lagerområder 13

3.6 Anleggstraséer 14

4 Miljøvurderinger og krav til anleggsarbeidene 15

4.1 Risikovurderinger 15

4.2 Kulturminner 15

4.3 Naturmangfold 16

Havørn, storlom og tiur 16

Påvirkning myr 17

Fremmede arter 18

4.4 Landbruk 19

4.5 Reindrift 19

4.6 Skogrydding 20

4.7 Terrenginngrep og istandsetting 21

Massehåndtering 21

Istandsetting 21

4.8 Transport 22

(4)

Private veier 22

Terrengtransport 22

Helikopterbruk 23

4.9 Forurensing 23

Generelt 23

Drikkevann 24

Avfall 24

5 Miljøstyring og internkontroll 25

5.1 Miljøansvar 25

5.2 Implementering 25

5.3 Avviks- og endringsstyring 26

5.4 Internkontroll 26

6 Vedlegg 27

(5)

1 Innledning

1.1 Beskrivelse av prosjektet

Prosjektet omfatter en ca. 16,5 km ny 66 kV kraftledningsforbindelse fra Ulvsvåg transformatorstasjon til Bognes i Hamarøy kommune i Nordland (se Figur 1-1) og nytt bryterfelt i eksisterende Ulvsvåg

transformatorstasjon. På Bognes skal det bygges ny transformatorstasjon. Det er utarbeidet en egen MTA- plan for Bognes stasjon.

Forbindelsen består av ca. 500 m jordkabel ut fra Ulvsvåg transformatorstasjon over Krengelmyra, videre ca.

16 km luftledning over Flåfjellet og Trollåsen, vest for Nøkkvatnet og Trollvatnet, øst for E6 til Botnvatnet og videre vest for E6 til Storjord. Mellom Tortenåsen/Jarbruelva og Storjord parallelføres den i hovedsak med eksisterende 22 kV linje. Fra Storjord går den over Storjordåsen og parallelt med E6 frem til Bognes transformatorstasjon. Det vil bli en ca. 50 m lang jordkabel fra kabelendemast inn til Bognes

transformatorstasjon. Kraftledningen bygges med H-master i tre.

De mest sentrale problemstillingene knyttet til ytre miljø i prosjektet har vært visuelle virkninger, reindrift, forekomst av lavsamfunn, fugl, drikkevann og kulturminner.

Anleggseier er Kystnett. For kontaktinformasjon se vedlegg 2.

Figur 1-1 Geografisk plassering av prosjektet er vist på kartet.

(6)

1.2 Bakgrunn, formål og innhold

Behovet for kraftledninger følger av vedtak om at Statens vegvesen skal elektrifisere flere fergesamband i Nord-Salten, deriblant fergesambandene Bognes – Skarberget, og Bognes - Lødingen. I kommende anbudsperiode for disse fergestrekningene er det krav til utslippsfrie ferger. Fergekaiene ved Bognes og Skarberget blir i dag forsynt via en 22 kV forbindelse fra Ulvsvåg transformatorstasjon som ikke har tilstrekkelig kapasitet til å forsyne effektbehovet som fergelading medfører, og det er dermed behov for forsyning med 66 kV til Bognes.

Det ble sendt søknad om anleggskonsesjon for ny 66 kV Ulvsvåg – Bognes til NVE 30.november 2020. NVE sendte søknaden på høring 19. januar 2021 med høringsfrist 9. mars 2021. Det ble sendt inn 16

høringsuttalelser til søknaden. NVE meddelte Kystnett anleggskonsesjon i saken 19.10.2021 (NVE ref.

202015914-8). Konsesjonen ble påklaget. NVE behandlet klagene uten å etterkomme krav i klagene, og saken ble videresendt til OED for endelig avgjørelse. OED fattet vedtak i klagesaken 18.02.2022. I dette vedtaket tok OED ikke klagene til følge, og stadfester NVEs vedtak fra 198.10.2021.

Et vilkår i konsesjonen er krav om utarbeidelse av en miljø-, transport og anleggsplan (MTA-plan) som skal godkjennes av NVE før anleggsarbeidene starter. En MTA-plan skal sikre at anlegget blir bygd i samsvar med krav i konsesjonen og at ulempene for ytre miljø og berørte interesser blir så små som mulig.

MTA-planen er bygd opp med en tekstdel og en kartdel (arealbrukskart). Tekstdelen (dette dokumentet) gir en innføring i prosjektet, beskriver føringer og restriksjoner for gjennomføring av anleggsarbeidene og krav til miljøstyring. Arealbrukskartene viser lokalisering av anleggsområder, transportruter og restriksjoner.

Arealbrukskartene ligger som vedlegg 1 til dette dokumentet.

Det er utarbeidet en egen MTA-plan for Bognes transformatorstasjon, og arbeid knyttet til denne stasjonen er derfor ikke medtatt i dette dokumentet. Denne MTA-planen omfatter arbeider i Ulvsvåg

transformatorstasjon og hele forbindelsen frem til vegg Bognes transformatorstasjon.

1.3 Fremdriftsplan

Tabell 1-1 viser fremdriftsplan for bygging og idriftsettelse av 66 kV Ulvsvåg - Bognes.

Tabell 1-1 Framdriftsplan for bygging og idriftsettelse av kraftledningen.

Aktivitet Periode

Behandling MTA-plan april – juni 2022

Anbudsperiode april – juli 2022

Linjebygging august 2022 – august 2023

Idriftssetting september 2023

(7)

2 Tillatelser og vilkår

2.1 Anleggskonsesjon

Anleggskonsesjonen nevnt i kap. 1.2 gir Kystnett rett til å bygge og drifte følgende elektriske anlegg som er omfattet av denne MTA-planen:

66 kV kraftledning Ulvsvåg - Bognes

• En om lag 16 km lang luftledning med nominell spenning 66 kV og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende FeAl 95-26/7. Luftledningen skal i hovedsak bygges med H-master i tre med brunelokserte aluminiumstraverser.

• En om lag 50 meter lang jordkabel fra kabelendemast og Bognes transformatorstasjon med nominell spenning 72,5 kV, tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende TSLF 3x1x630 mm2 A1.

• En om lag 500 meter lang jordkabel fra kabelendemast på nordsiden av Krengelmyra og Ulvsvåg transformatorstasjon med nominell spenning 72,5 kV, tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende TSLF 3x1x630 mm2 A1.

• Nødvendig høyspenningsanlegg Ulvsvåg transformatorstasjon

• Ett 66 kV bryterfelt.

• Nødvendig høyspenningsanlegg.

• Det gis rett til og fortsatt drive en transformator med ytelse 7,5 MVA og omsetning 66/22 kV og nødvendig høyspenningsanlegg.

2.2 Konsesjonsvilkår

Anleggskonsesjonen stiller flere vilkår. De viktigste vilkårene med betydning for miljø og landskap, og eventuell henvisning til videre vurdering er vist i Tabell 2-1.

Tabell 2-1 Oversikt over konsesjonsvilkår med henvisning til omtale og vurderinger.

Vilkår Innhold i vilkår Omtale

Vilkår fra

Anleggskonsesjonen

MTA-plan Anlegget skal bygges, drives vedlikeholdes og nedlegges i henhold til en MTA-plan og konsesjonær har ansvar for at planen følges.

Dette dokuemntet

Kulturminner Unngå direkte inngrep i kulturminner, inkl. gravhaugen ved Botn. Se avsnitt 4.2 Naturmangfold Unngå negative virkninger for havørn, storlom og tiur

Vurdere reduserte virkninger av kabling over Krengelmyra Hindre spredning av fremmede arter

Unngå mastepunkt i myr

Om mulig bevare vertstre for gubbeskjegg

Se avsnitt 4.3.1 Se avsnitt 4.3.2 Se avsnitt 4.3.3 Se avsnitt 4.3.2 Se avsnitt 3.1

Jordbruk Unngå mastepunkt på dyrket mark Se avsnitt 4.4

Forurensing Beskrive risikoreduserende tiltak for å hindre forurensing av drikkevannskilder ved Nøkkvatnet

Se avsnitt 4.9.2 Naturfare Redusere fare for skade på master ved Daleelva/Skjellelva Se avsnitt 3.3

Utforming Eventuelle andre master enn tremaster Se avsnitt 3.3

Kamuflering Bygging med komposittisolatorer mellom Storjordåsen og Bognes Se avsnitt 3.3 Trasérydding Begrenset skogrydding fra Slolivollen til Trollbotn, ved gnr.7/bnr.3

og fra Storjordåsen til Bognes

Se avsnitt 4.6

Reindrift Tilpassing av anleggsvirksomhet Se avsnitt 4.5

(8)

Havørn Kartlegge hekking Se avsnitt 4.3.1

Støy Følge krav i T-1442 og M2061 Se avsnitt 4.9.1

Dialog jaktinteresser Dialog med Kilvatn elgvald Se avsnitt 2.4

Dialog aktør massetak Avklare anleggsfase med aktør som driver steinbrudd Se avsnitt 2.4

Dialog veiforening Dialog med Kilnes veiforening Se avsnitt 2.4

I konsesjonssøknaden forutsetter Kystnett at deler av 22 kV nettet på strekningen Tortenåsen – Botn kables.

Dette 22 kV nettet vil bli sanert etter Kystnetts områdekonsesjon som forberedende arbeider til bygging av 66 kV ledningen, og er ikke videre omtalt i denne MTA-planen.

2.3 Avvik mellom konsesjon og MTA-plan

Det er ingen større avvik mellom konsesjonsgitt og prosjektert løsning, men det er noen mindre justeringer som listet opp under.

• Kabeltraseen over Krengelmyra er noe justert i henhold til konsesjonsgitt løsning. Dette er gjort for å samle inngrep og redusere omfanget av skogrydding. Ny trasé er avklart med Statsforvalteren. Se ytterligere omtale i avsnitt 4.3.2.

• Ved Botn er en terrengtransporttrasé justert bort fra dyrket mark. Se omtale i avsnitt 4.4.

• Terrengtransporttraséen Tortenås – Kjosheia er justert sørover for å tilpasses eksisterende sti som allerede er benyttet som ATV trasé. Se ny trasé i Vedlegg 1, kartblad 2.

• Konsesjonsgitt adkomstvei, riggplass og terrengtransporttrasé sør for Stormyra og til Kuskardet er tatt ut av MTA-planen.

2.4 Involvering ved utarbeidelse av MTA

Tabell 2-2 gir en oversikt over hvilke myndigheter og interessenter MTA-planen er utarbeidet i samarbeid med, og på hvilken måte det er gitt innspill til planen.

Tabell 2-2 Oversikt over involvering av myndigheter og rettighetshavere ved utarbeidelse av MTA-plan.

Interessent Type involvering Dato Merknad

Statsforvalter Møte

Presentasjon av foreløpig plan. Diskusjon rundt sentrale problemstillinger for

naturmangfold.

2022-03-03 Resultat av

feltundersøkelse havørn er formidlet til

Statsforvalteren etter møtet.

Nordland fylkeskommune Plan sendt til uttale 2022-02-28 Se vedlegg 5.1

Sametinget Plan sendt til uttale 2022-02-24 Se vedlegg 5.2

Reindrift Pågående dialog og arbeid

med privatrettslig avtale

Mattilsynet Plan sendt til uttale 2022-03-18 Se vedlegg 5.3

Hamarøy kommune Møte

Presentasjon av plan før innsending NVE

2022-03-24

Grunneiere Grunneiermøte

Presentasjon av plan og innspill

2022-03-08

I forbindelse med anleggsgjennomføringen vil Kystnett også ta kontakt med og ha dialog med aktørene listet opp i Tabell 2-3.

(9)

Tabell 2-3 Oversikt over interessenter som vil bli involvert i forbindelse med gjennomføring av byggearbeidene.

Interessent Type involvering

Kilnes veiforening Avtale vil inngås før anleggsstart

Sørkil vannverk Løpende orientering i anleggsperioden

Kilvatn elgvald Orientering og dialog før elgjakta 2023

Grunneier steinbrudd Orientering og dialog før anleggsarbeid i dette området

2.5 Kunnskapsgrunnlaget

Det ble utført en konsekvensutredning for tiltaket i forbindelse med konsesjonssøknaden. Denne ble ferdigstilt i november 2020. Det er tatt en gjennomgang av registeringer i Naturbase og Artsdatabanken i januar -22 uten at det er avdekket nye registreringer i området som medfører oppdatert kunnskapsgrunnlag.

For kulturminner har Sametinget og Nordland fylkeskommune gjennomført registreringer i området, noe som har hevet kunnskapen om området, uten at det er gjort nye registreringer i området.

Det er gjennomført en risikovurdering av tiltaket som inkluderer problemstillinger knyttet til ytre miljø (se Vedlegg 3). Nødvendige tiltak identifisert i risikovurderingen er inkludert i denne MTA-planen.

2.6 Krav etter annet lovverk

Kulturminneloven

Sametinget og Nordland fylkeskommune utførte undersøkelser i felt langs traséen i perioden 31.5.2021 – 9.6.2021 iht. Kulturminnelovens §9. Det ble ikke funnet nye kulturminner i tiltaksområdet (Sametinget 2021 Websaksnr. 20/4729 og Nordland fylkeskommune 2021 arkivsak 21/898). Geometrien for gravhaugen med ID 46984 ved Botn ble oppdatert i forbindelse med undersøkelsene (noe redusert i omfang) og Nordland fylkeskommune forutsetter i sin rapport at KulturminneID 46984 ikke blir berørt av tiltaket samt blir sikret mot kjøreskade i anleggsfasen. Dette er hensyntatt i denne planen.

Vegloven

Kystnett vil sende søknad til Statens vegvesen om tillatelse til kryssing av E6.

Det vil bli stilt krav til entreprenør om å avklare/innhente nødvendig tillatelse fra vegeier for midlertidig bruksendring av avkjøring fra offentlig vei i forbindelse med bruk av riggarealer og anleggstraséer.

Vannressursloven

Iht. vannressurslovens §11 skal det langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.

Lakse- og innlandsfiskeloven

Kabling over Krengelmyrelva må avklares med vassdragsmyndighetene iht. lakse- og innlandsfiskeloven og forskrift om fysiske tiltak i vassdrag.

(10)

3 Tiltaksbeskrivelse

3.1 Skogrydding

Det vil bli gjennomført skogrydding i ledningens ryddebelte på 26 m for luftledning og inntil 10 m for jordkabel. Vilkår for skogryddingen er beskrevet i avsnitt 4.6

3.2 66 kV jordkabel

På en ca. 550 m lang strekning fra Ulvsvåg transformatorstasjon til kabelendemast på nordsiden av

Krengelmyra, samt en strekning på ca. 30 m for innføring fra kabelendemast til Bognes transformatorstasjon vil det bli lagt jordkabel med nominell spenning 72,5 kV og tverrsnitt TSFL 3 x 1 x 630 mm² Al.

Traséene er vist på kart i vedlegg 1. Ut fra Ulvsvåg transformatorstasjon vil kabelen legges i grøft parallelt med grøft for eksisterende 22 kV. Fra kabelendemast på eksisterende 22 kV vil kabelgrøfta følge i

ryddebelte til eksisterende 22 kV trasé for å redusere omfanget av nytt ryddebelte så mye som mulig.

Kablene legges direkte i kabelgrøft som vist i Figur 3-1. Dybden på kabelgrøften vil normal være 1 m, men kan bli noe dypere der grøften krysser trasé for fremtidig E6. Over Krengelmyra vil kabeltraséen tettes godt i hver ende for å hindre drenering. Bekkekryssingen over Krengelmyrelva utføres ved å legge kabelen i rør i betongstøpt kanal under bekken. Se Figur 3-2. For ytterligere omtale og krav knyttet til legging av kabler i myr se avsnitt 4.3.2.

Omfanget av ryddebelte for legging av jordkabel vil måtte tilpasses stedegne forhold og behovet på stedet, men kan være på inntil 10 m.

Figur 3-1 Tverrsnitt kabelgrøft for kabler direkte i grøft ved Bognes transformatorstasjon.

(11)

Figur 3-2 Tverrsnitt av betongkanal under Krengelmyrelva.

3.3 66 kV luftledning

Luftledningen mellom de to kabelendemastene vil være 15,9 km lang og bygges utelukkende med kreosotimpregnerte trestolper. Bæremaster vil bestå av H-master, vinkelmaster vil bestå av 3H-mast,

forankringsmaster vil bestå av 2A master og kabelendemastene vil være 3A master. Alle mastetypene er vist i Figur 3-3.

Standard H-mast 3E mast i vinkler 2A forankringsmast 3A kabelendemast

Figur 3-3 Ulike mastetyper benyttet på strekningen. De aller fleste mastene vil være ordinære H-master.

Alle mastetypene vil bli bygget med brunelokserte aluminiumstraverser og isolatorer i glass, bortsett fra strekningen Storjordåsen – Bognes som vil få isolatorer i kompositt. Komposittisolatorer vil benyttes fra nordgående side av mast 98 til mast 110, se arealbrukskartene i vedlegg 1. Ledningen vil bygges med nominell spenning 66 kV og tverrsnitt FeAl 95-26/7. Ca. 1 km inn mot hver kabelendemast vil ledningen bli

(12)

bygget med toppline som innføringsvern. Dette gjelder fra M1 – M11 ved Ulvsvåg og M102 – M110 ved innføring til Bognes. Fra M98 – M102 blir det underliggende OPGW.

Før oppføring vil vegetasjon bli ryddet i en bredde på 26 m (se Figur 3-4). For nærmere beskrivelse av skogrydding se avsnitt 4.6.

Figur 3-4 Kraftledningen vil medføre et rydde- og byggeforbudsbelte (klausuleringsbelte) på 26 m.

De aller fleste mastene vil fundamenteres i områder med jord eller varierende tykkelse av jord over fjell. For disse mastepunktene vil det graves/sprenges fundamentgroper som er ca. 3 m dype, og mastene vil bli fundamentert ved hjelp av låsestein i to lag. Mastepunkt i myr vil fundamenteres med nedgravde kumringer fylt med pukk og grus. Mastepunkt på fast fjell med god kvalitet vil kunne fundamenteres med stag/fjellbolter dersom forholdene ligger til rette for det. Forankringsmaster i myr og jord vil måtte fundamenteres med limtrelabank. Det vil være behov for et mindre areal til anleggsarbeid og lager ved hvert mastepunkt. Arealet skal ikke gå utover rettighetsbeltet langs kraftledningen.

Det er gjort konkrete vurderinger av masteplasseringer på hver side av Daleelva (M66 og M67) og Skjellelva (M80 og M81) på grunn av aktsomhetssoner for jord- og flomskred langs disse elvene. Mastepunktene er plassert med tilstrekkelig avstand og slik i terrenget at de ikke er utsatt for skredfare.

Transportmåte for materiale til hvert mastepunkt vil være opp til valgt entreprenør å planlegge, men vanligvis vil master, traverser med påmonterte trinser og blokker samt annet nødvendig materiell flys med helikopter til hvert enkelt mastepunkt. For mastene med størst dimensjon kan det bli nødvendig med terrengtransport. Det tillates ikke at materiell slepes i terrenget på barmark. Mastene blir reist ved hjelp av gravemaskin. Når stolpene er satt på plass kiles og låses stolpene med stein.

Traverser og isolatorkjeder heises på plass ved hjelp av håndwinsj og david i mastetopp. Alternativt benyttes helikopter eller maskin med kran/mannskapskorg.

Linene trekkes ut fra tromler, som plasseres på egne trommelplasser. Ved hjelp av pilotline, winsj og brems strekkes linene over blokker i hver mast. Linene skal holdes klar av terrenget under uttrekking. I særlige situasjoner kan det tillates at pilotlinene slippes på bakken i kortere perioder.

(13)

3.4 Ulvsvåg transformatorstasjon

I Ulvsvåg transformatorstasjon vil det bli etablert et nytt 66 kV bryterfelt med nødvendig tilhørende høyspenningsanlegg. Alle arbeider i tilknytning til dette vil skje innendørs i eksisterende Ulvsvåg

transformatorstasjon. Arbeidene vil ikke kreve arealbeslag eller lagerområder utenom på Kystnetts egen eiendom ved eksisterende transformatorstasjon.

3.5 Lagerområder

For bygging av luftledningen vil entreprenør bli tilbudt 10 mulige områder for mellomlagring av stolper, traverser, linetromler og annet utstyr. Områdene er mellom 0,2 – 4 daa store, og består av allerede

opparbeidede og gruset areal som gamle riggområder eller avkjørsler tilhørende Statens vegvesen, nedlagte grustak, private lagerområdet o.l. Det vil være opp til entreprenøren å vurdere om alle områdene vil bli benyttet. Lagerområder for lagring av kreosotimpregnert materialer over 1 måned skal lagres iht.

Miljødirektoratets krav jmf. brev til NVE datert 14.05.2018 (Miljødirektoratet ref.2015/3705). Se krav i avsnitt 4.9.1Feil! Fant ikke referansekilden..

Riggområdene er vist på oversiktskart i Figur 3-5 og arealbrukskart i vedlegg 1 og listet opp i Tabell 3-1.

Tabell 3-1 Oversikt over aktuelle stolpelager. Lokalisering vises på oversiktskartet i Figur 3-5 og i vedlegg 1.

Nr. Lokalisering Beskrivelse Areal, daa

1 Bognes Kystnetts eiendom, ved Bognes transformatorstasjon 0,2

2 Storjord, nord Lunneplass, skogbruk 0,4

3 Storjord, sør Lager, oppgruset areal 0,7

4 Tortenåshøgda Avkjørsel, E6 0,3

5 Nordkil Avkjørsel, E6 0,9

6 Sørkil Nedlagt massetak 1,2

8 Ulvsvåg Massetak, i drift 4,0

9 Jarbruelva Avkjørsel, E6 0,7

10 Boghøgda Lunneplass, skogbruk 1,6

11 Ulvsvåg

transformatorstasjon

Kystnetts eiendom, ved Ulsvåg transformatorstasjon 0,2

(14)

Figur 3-5 Lokalisering av mulige stolpelager. Nummerering av lagerområder iht. Tabell 3-1.

3.6 Anleggstraséer

Private veier/traktorveier som vil bli benyttet til anleggstrafikk er vist på arealbrukskart i vedlegg 1. I den grad det er behov for tiltak på disse veiene vil dette avklares med grunneiere og rettighetshavere.

Gravemaskiner, ATV’er og eventuelt andre terrenggående kjøretøy som vil bli benyttet i forbindelse med anleggsarbeidene og senere vedlikeholdsarbeider kan benytte kraftledningens ryddebelte (13 m til hver side fra senterlinje) og terrengtransportkorridorer som vist på arealbrukskart i vedlegg 1. Ved behov kan terrenget ut til 50 m fra senter kraftledningstrasé benyttes for terrengtransport. Dette er ytterligere presisert i avsnitt 4.8.

(15)

4 Miljøvurderinger og krav til anleggsarbeidene

4.1 Risikovurderinger

Kystnett har utført risikovurderinger som inkluderer problemstillinger knyttet til ytre miljø. Identifiserte risikoer og foreslåtte tiltak fra denne risikovurderingen er inkludert i denne MTA-planen. Utdrag fra risikovurderingen knyttet til ytre miljø er vist i vedlegg 3.

4.2 Kulturminner

NVE har satt krav til at MTA-planen skal beskrive og drøfte hvordan en skal unngå direkte inngrep i automatisk fredete kulturminner, herunder gravhaugen Løhaugen ved Botn. Både Sametinget og Nordland fylkeskommune har befart traséen uten av nye kulturminner er registrert. Krav til ivaretagelse av kulturminner er derfor avgrenset til gravhaugen ved Botn. Sikringssonen for kulturminnet er på det nærmeste 16 m fra kraftledningens ryddebelte. Det er satt følgende krav til byggearbeidene etter avtale med Sametinget og Nordland fylkeskommune:

• Sikringssonen rundt kulturminnet ved Botn skal merkes fysisk i terrenget med stikker før

anleggsarbeidet starter opp (se Figur 4-1 og arealbrukskart, kartblad 3). Merkingen skal stikke opp av snøen og være synlig i hele byggeperioden.

• Det skal ikke være fysiske inngrep innenfor merkingen.

• Merkingen skal fjernes etter at anleggsarbeidene er avsluttet.

• Etter lov om kulturminner § 3 er det ikke tillatt å tildekke, skjule eller skjemme kulturminner. Dersom kulturminner oppdages under anleggsarbeidene ellers langs tiltaket, skal arbeidene stoppes umiddelbart og byggherre varsles. Byggherre skal varsle kulturminnemyndighetene.

Kulturminnemyndighetene for automatisk fredete kulturminner er Nordland fylkeskommune og Sametinget.

(16)

Figur 4-1 Sikringssonen for kulturminneID 46984 – Gravhaug Botn ligger på det nærmeste 16 m fra ryddebeltet langs kraftledningen.

4.3 Naturmangfold

Havørn, storlom og tiur

4.3.1.1 Havørn

Det finnes en eldre registrering av hekkelokalitet for havørn vest for Storsvakollen, og NVE har i sin anleggskonsesjon stilt krav om at tiltakshaver skal kartlegge om det er hekking på denne lokaliteten, og at anleggsarbeidet skal tilpasses for å unngå negative virkninger for lokaliteten.

Anbefalt hensynssone for helikoptertransport og bakkearbeider nær hekkeplass for havørn er 1000 m i perioden 1.2 – 31.7 (Multiconsult 2018¹). Havørn er en livskraftig (LC i norsk rødliste) art med økende bestand, men som tidligere var utrydningstruet, og derfor er fredet. Havørn har lav reproduksjon og er sårbar for forstyrrelser i hekketiden.

Ved befaring i området i mars 2022 ble det fastslått at havørn har hekket noe lenger vest de siste årene, inkludert senest i 2021. Mest sannsynlig er det gamle reiret ute av bruk, men det kan ikke utelukkes at dette blir tatt i bruk igjen.

Ny hekkelokalitet ligger over 1000 m fra kraftledningstraséen. Denne MTA-planen legger til grunn etablering av helikopterforbudssone i tilstrekkelig avstand til ny hekkelokalitet i perioden 1.2 – 31.7(Restriksjon 1).

1 Multiconsult 2018 Anbefalte hensynssoner for sårbare arter av fugl

(17)

Dersom det pågår anleggsarbeid/helikopteraktivitet senvinter/tidlig vår 2023 skal lokaliteten observeres for å følge med om den benyttes. For konkretisering av krav se avsnitt 4.8.3 og oversiktskart samt kartblad 1 og 2 i vedlegg 1.

4.3.1.2 Storlom

Det er registrert en hekkeplass for storlom i tilknytning til Trollvatnet fra 2002. NVE har i sin anleggskonsesjon stilt krav til at hekkeplass for storlom skal hensyntas. Anbefalt hensynssone for

helikoptertransport og bakkarbeid nær hekkeplass for storlom er 500 m i perioden 1.5 – 31.8 (Multiconsult 2018). En del av kraftledningen vil bli liggende innenfor denne hensynssonen ut ifra eksisterende registrering i artskart. Storlommen er var for forstyrrelser, særlig i hekketiden, og forstyrrelser som anleggsarbeider kan medføre at den avbryter hekkingen. Samtidig har storlomen status som livskraftig (LC).

Eksakt lokalisering av hekkeplass er usikker. Området vil befares våren 2022 av personell med

fagkunnskap. Foreløpig legges det til grunn i MTA-planen forbud mot lavtflygende helikoptertrafikk og arbeid på mastepunkter innenfor en sone på 500 m fra registrert lokalitet i artskart perioden 1.5 – 31.8 (Restriksjon 2). I etterkant av befaring vil det bli vurdert om det kan eller bør gjøres endringer i restriksjonene avhengig av om det lykkes å innhentes ny kunnskap om hekkelokaliteten. Restriksjoner er vist på kart i vedlegg 1 og listet opp i avsnitt 4.8.3. Forbudssonen vil ikke være til hinder for avgrenset terrengtransport gjennom området.

4.3.1.3 Tiur

Grunneier ved Småvassåsan har meldt inn at det gjennom en årrekke er observert tiurleik i dette området.

NVE har i sin anleggskonsesjon stilt krav om at det skal tas hensyn til denne tiurleiken. I tillegg har en grunneier ved Vollan sør for Storjord meldt fra om en tiurleik i Vollan-området. Storfugl (tiur og røy) er en livskraftig art, men det blir regnet som hensynsfullt å ikke forstyrre storfuglen sin paringsleik. Spillplasser med ca. 5 aktive tiurer er normalt inn til ca. 50 dekar store, men det finnes også betydelig større spillplasser.

Eksakt lokalisering av de omtalte tiurleikene er ikke kjent. Området vil befares våren 2022 av personell med fagkunnskap. Norsk PEFC Skogstandard, som lister opp krav for bærekraftig norsk skogbruk har krav til hvordan tiurleiker skal hensyntas. Kravene er knyttet til omfanget av hogst i ulike typer skog, og har ingen restriksjoner knyttet til gjennomføringsperiode. I dette prosjektet vil det innføres forbud mot lavtflygende helikoptertrafikk, skogrydding og arbeid på mastepunkter innenfor en sone på 500 m fra eventuelle tiurleiker i tidsrommet fra kl. 17.00 på ettermiddagen til kl. 09.00 om morgenen i perioden 15.4 – 31.5 (Restriksjon 3 ved Småvassåsan og Restriksjon 4 ved Vollan). Antatte områder for restriksjoner er vist på kart i vedlegg 1 og restriksjoner er listet opp i avsnitt 4.8.3. Restriksjonsområdene kan bli justert etter befaring våren 2022.

Forbudssonen vil ikke være til hinder for avgrenset terrengtransport gjennom området.

Påvirkning myr

NVE har i sin anleggskonsesjon stilt krav til at det skal vurderes om mindre traséjusteringer kan redusere virkninger på Krengelmyra og Krengelmyrelva, inkludert trasé foreslått av Statsforvalteren i Nordland, samt at masteplassering og anleggsarbeid skal tilpasses for å unngå inngrep i myr.

Omsøkt løsning, Statsforvalterens forslag og prosjektert løsning er vist i Figur 4-2. Statsforvalterens forslag er valgt på bakgrunn av hvor terrenget ser tørrest ut. Prosjektert trasé er valgt for å samle inngrep med eksisterende 22 kV kabel og luftledning, og for å kunne utnytte eksisterende ryddebelte langs denne. Fra Ulvsvåg transformatorstasjon vil jordkabel gå parallelt med eksisterende kabelgrøft for 22 kV fram til kabelendemast 22 kV. Videre vil den bli lagt i utkanten av ryddegaten for eksisterende 22 kV luftledning.

Dette vil minimere behovet for ytterligere skogrydding, og unngå at det må etableres ny ryddegate gjennom vegetasjonen langs kabeltraséen. I utgangspunktet var 66 kV kabeltrasé planlagt langs 22 kV trasé helt frem

(18)

til M1. I samråd med Statsforvalteren i Nordland ble traséen i det våteste området sørvest for M1 justert til å gå i et noe tørrere terreng.

Figur 4-2 Konsesjonssøkt løsning vist med rødt, Statsforvalterens forslag vist med oransje og prosjektert løsning vist med blå, stiplet linje.

Master plasseres ikke i myr uten at dette må gjøres på grunn av avstander mellom mastepunkt, tilpasninger til terrengformasjoner eller andre tekniske årsaker. Å unngå inngrep i myr fullstendig er derfor vanskelig, men det er gjort flere tilpasninger for å redusere påvirkning på myr. Slike tiltak er listet opp i avsnitt 4.8.2 og går bl.a. for tidspunkt for anleggsarbeid, krav til terrengforsterkende tiltak og krav til istandsetting. I tillegg er terrengtransporttrasé til Kjosheia justert sammenlignet med omsøkt løsning for å redusere påvirkning på myr.

Fremmede arter

NVE har stilt krav om at MTA-planen skal beskrive og drøfte hvilke tiltak som skal gjennomføres for å hindre spredning av fremmede arter.

Tiltaksområdet ligger i det vesentligste i utmark. Rydding av vegetasjon og graving forekommer i områder som er lite typiske for forekomst av fremmede arter. Størst risiko er knyttet til at maskiner drar med

forurensede jordmasser, planterester e.l. inn fra andre områder. Det vil bli satt følgende krav til entreprenør:

• Maskiner skal være rengjort før ankomst til tiltaksområdet for å hindre spredning av fremmede arter.

(19)

4.4 Landbruk

NVE har satt krav til at masteplassering og anleggsarbeid skal tilpasses slik at inngrep i dyrket mark unngås.

Det er ikke planlagt noen mastepunkt eller andre permanente tiltak på dyrket mark, og påvirkning på dyrka mark vil være begrenset til midlertidig påvirkning i anleggsfasen. I utgangspunktet var det planlagt en terrengtransporttrasé over innmark på gnr/bnr 269/2 i Botn. Denne er nå justert slik at den går i overgangen mellom innmark og utmark, og ikke lenger vil gå tvers over innmark. Se justert trasé i Figur 4-3.

Rettighetsbeltet for kraftledninger krysser derimot innmark både på gnr/bnr 269/2 og 268/8 ved Botn. For å redusere konflikt med og påvirkning på dyrka mark er det i tillegg lagt til grunn følgende restriksjoner på dyrkamark i Botn (Restriksjon 7):

• Transport med terrenggående kjøretøy over dyrka mark i forbindelse med skogrydding skal bare skje på fossen mark.

• Det er ikke tillatt med transport med ATV/sekshjuling over dyrka mark. Eventuell transport med snøskuter på snøføre tillates.

• Transport med beltegående kjøretøy skal skje på en skånsom måte, og antall turer skal begrenses til et minimum for å få gjennomfør arbeidene.

Figur 4-3 Justert terrengtransporttrasé og restriksjonsområder jordbruk.

4.5 Reindrift

NVE har i anleggskonsesjonens vilkår nr. 13 stilt vilkår om tilpasning og hensyn til reindrifta.

Kystnett er i dialog med Stájggo-Hábmer reinbeitedistrikt med ønske om å inngå en avtale som medfører at tiltaksområdet ikke vil benyttes til vinterbeiter den eller de vintersesongene byggearbeidene pågår. Dette er

(20)

mulig da distriktet har tilgang til alternative vinterbeiteområder. Med en slik avtale vil det ikke være behov for å tilpasse anleggsarbeidene til reindriftens bruk av arealer, og reineierne slipper at reinen forbinder

områdene med forstyrrende anleggsarbeid. Dette er vurdert som den beste løsningen for begge parter. NVE vil bli underrettet når en eventuell avtale er inngått. I tillegg vil eksisterende 22 kV ledning kables på to kortere strekninger som beskrevet i konsesjonsprosessen.

4.6 Skogrydding

På grunn av fare for overslag av strøm fra ledningene, samt krav om opprettholdelse av tilstrekkelig forsyningssikkerhet, skal kraftledninger ha en minsteavstand til trær og andre omgivelser. Avstandkravet til trær/vegetasjon for 66 kV ledningen Ulvsvåg – Bognes er 3,0 m for blank line og 1,5 m til jordline. I tillegg til sikkerhetskravene har Kystnett behov for tilkomst i linjetraséen for bygging av mastepunkt, samt for tilsyn og vedlikehold i driftsfasen. Behovet for tilstrekkelig fremkommelighet medfører at også lavere vegetasjon i ryddebeltet i stor grad må fjernes.

Ved rydding av skog er det viktig av miljøhensyn blir ivaretatt så langt som mulig, slik at hogst ikke medfører unødvendige ulemper på miljø og landskap.

Krav til anleggsarbeidene:

• Det skal som hovedregel gjennomføres skogrydding 13 m til hver side fra senter trasé (totalt 26 m) for luftledningen og 5 m til hver side for senter jordkabel (totalt 10 m).

o Behov for sikringshogst ut over ryddebelte skal vurderes når liner er strekt

• Terrengtransporttraséer skal ryddes etter behov, og med en maksimal bredde på 3 m. Trasévalg for terrengtransporttraséer er omtalt i avsnitt 4.8.2.

• Rigg- og lagerområder ryddes ved behov

• Innenfor ryddebeltet skal all vegetasjon høyere enn 50 cm ryddes med følgende unntak:

o Et ca. 50 m langs nullbelte i søkket mellom M6 (ca. + 70 m) og M7 (ca. -105) med

tilstrekkelig høyde til liner (se kartblad 1 i vedlegg 1.2). Eventuelle behov for tilleggsrydding avklares etter linestrekking.

o Et ca. 115 m langt nullbelte mellom M26 (ca. +30 m) og M27 (ca. – 90 m) med tilstrekkelig høyde til liner (se kartblad 2 i vedlegg 1.2). Eventuelle behov for tilleggsrydding avklares etter linestrekking.

o Et ca. 70 m langt nullbelte mellom M104 (ca. + 70 m) og M105 (ca. - 70 m) med tilstrekkelig høyde til liner (se kartblad 1 i vedlegg 1.2). Eventuelle behov for tilleggsrydding avklares etter linestrekking.

o Furutre med gubbeskjegg vest for Bjørnhola skal markeres i terrenget før skogrydding, og skal IKKE fjernes i forbindelse med hovedrydding. Etter at liner er strekt skal det gjøres en vurdering av om treet kan stå til eventuelt senere vedlikeholdsrydding, eller om det må fjernes før spenningssetting. Se kartblad 2 i vedlegg 1.2.

o Det er krav til begrenset skogrydding på strekningene M27 – M52 (fra Slolivollen til Trollbotn) og på strekningen M100 – M110 (fra Storjordåsen – Bognes). På disse

strekningene skal lavtvoksende arter som einer og vier, og små og seintvoksende individ av bl.a. gamle furutre settes igjen. Dette er særlig aktuelt i områder med lavtproduserende skog, tresatt myr og andre områder med få og lavtvoksende trær.

o Langs bekker og elvebredder skal det settes særlig fokus på gjensetting av lavere busker og vegetasjon under sikkerhetshøyde. Se kartfesting i vedlegg 1.2 (bekkekryssing, selektiv hogst).

• Trær og høye busker skal kappes slik at stubbhøyden ikke blir høyere enn ca. 10 cm

• Alt trevirke tilfaller Kystnett iht. grunneieravtaler

(21)

• Eventuell uttransport og salg av tømmer avtales mellom Kystnett og entreprenør

• Virke som ikke transporteres ut for salg skal kappes i lengder på inntil 2 m og legges i ytterkant av trasé slik at det ikke er til hinder for anleggsvirksomheten eller allmenn ferdsel. Virket skal ligge bakkenært for å tilrettelegge for en rask nedbryting. Eventuelt kan byggherre kreve at virke fra granplantefelt som ikke fraktes ut for salg, flises opp, og at flis spres i terrenget.

• Virke som ikke transporteres ut av Kystnett/entreprenør kan fritt hentes ut av hver enkelt grunneier fortrinnsvis før ledningen spenningsettes

• Mindre trær/ris legges i ytterkant av traséen med så god kontakt med bakken som mulig for å fremme nedbrytningsprosessene.

• Ledningstraseen skal være ryddet for etterlatt skogvirke på en slik måte at gravemaskin og anleggspersonell enkelt kan ta seg frem i traseen.

• Vann, vassdrag, grøfter, bekker, turstier og dyretråkk skal til enhver tid være ryddet for hogstavfall.

Turstier skal ryddes med minimum 2 meters bredde.

• Arbeider med skogrydding skal så langt det er relevant følge retningslinjer for terrengtransport omtalt i avsnitt 4.8.

4.7 Terrenginngrep og istandsetting

Terrenginngrep skal alltid begrenses til et minimumsareal så fremt det ikke går utover personsikkerhet eller teknisk gjennomføring. Det skal så langt som mulig tilrettelegges for god istandsetting og naturlig

revegetering.

Massehåndtering

• Ved avdekking av anleggsområder skal det ikke avdekke større arealer enn det som trengs, uansett kartfestede inngrepsgrenser.

• Vegetasjon, jord og naturstein skal behandles på en slik måte at det ligger til rette for en god istandsetting. Dette gjelder enten det er på riggplass, mastepunkt eller langs adkomstruter.

• Toppmasser/vekstjord (typisk de øverste 20 cm av jorddekket) skal skaves av og lagres separat fra undergrunnsmasser. De skal lagres på en slik måte at risiko for erosjon og avrenning begrenses, og at de enkelt kan legges tilbake på toppen ved istandsetting.

Istandsetting

• Som hovedprinsipp skal all arrondering tilpasses omkringliggende terreng, og formes på en måte som gjør at anlegget får naturlige overganger til tilgrensende terreng.

• Arrondert terreng skal ikke legges så bratt at det har rasvinkel, da dette vil gjøre det vanskelig for vegetasjonen å etablere seg på grunn erosjonsrisiko. Det skal heller ikke komprimeres eller glattes ut. Det skal være en løs, variert og rufsete overflate for å tilrettelegge for raskest mulig revegetering.

• Ved istandsetting skal alle områder settes i stand etter prinsippet om naturlig revegetering uten tilsåing, med mindre det vurderes formålstjenlig å så til, f.eks. ved fare for erosjon. Ev. tilsåing skal kun skje etter nærmere avtale med Kystnett.

• Ved tilbakeføring av masser skal eventuell sprengstein plasseres nederst, deretter

undergrunnsmasser og toppmasser/vekstjord øverst. Toppmassene inneholder frø, og vil gi en naturlig revegetering av stedegne arter uten tilsåing.

(22)

• Entreprenøren er ansvarlig for å reparere terrengskade forårsaket av anleggsarbeid og transport ved ferdigstilling av arbeidet. Ved vesentlig risiko for erosjon eller drenering (som f.eks i myr), skal reparasjon skje umiddelbart.

• Rigg- og lagerplasser og anleggsveier skal istandsettes til opprinnelig stand, eller i henhold til avtale med grunneier.

4.8 Transport

Private veier

• Private veier som angitt på arealbrukskartene i vedlegg 1 kan benyttes.

• Eventuelle skader som følge av anleggstrafikken skal utbedres uten vesentlig opphold.

• Veistandard vil dokumenteres før bruk, og eventuelle mindre oppgraderinger som ikke er søknadspliktige etter landbruksloven vil avtales med grunneiere og rettighetshavere.

Terrengtransport

• Kjøring i terrenget kan utføres med gravemaskin, ATV eller lignende transportmiddel i følgende områder:

o I kraftledningens ryddebelte på 13 m fra senter linje (totalt 26 m)

o Ved behov for mindre omkjøringer i utkant av ryddebeltet tillates terrengtransport inntil 50 m fra ledningens senterlinje

o Langs valgt terrengtransporttrasé med inntil 3 m bredde innenfor angitte korridorer (med 100 m bredde) som vist på arealbrukskartene i vedlegg 1.

• For transport med snøskuter tillates det at traséer tilpasses av HMS hensyn. Nye, lengere sløyfer må meldes inn til byggherre som melder videre til NVE.

• Terrengkjøring skal planlegges og gjennomføres slik at unødige terrengskader unngås og sår i terrenget minimaliseres. Antall kjøreturer og kjøretøy skal tilpasse lokale forhold.

• Kryssing av bekk/elv skal begrenses til et absolutt minimum.

• Eventuell terrengtransport av tunge stolper skal fortrinnsvis utføres på snødekt mark og det tillates ikke slep i terrenget på barmark. Med snødekt mark menes tilstrekkelig snøsåle og/eller tele.

• Transport på myr/fuktig terreng skal så langt som mulig unngås på barmark. Det er satt følgende krav til terrengtransport på myr/fuktige områder:

o Mellom mastepunkt M90 – M 91 tillates IKKE terrengtransport (bortsett fra snøskuter på vinterføre)

o Over Krengemyra fra kabelendemast 22 kV – kabelendemast 66 kV samt på strekningen M91 – M94 skal alt anleggsarbeid fortrinnsvis utføres med tele i bakken. Dersom dette ikke lar seg gjennomføre stilles det følgende krav til anleggsgjennomføringen på disse to strekningene:

▪ Det skal benyttes skytematte e.l. for transport av gravemaskin og ved graving av grøft over Krengelmyra

▪ Det tillates ikke transport av ATV på disse to strekningene

▪ Eventuelle skader på myra skal istandsettes så raskt som mulig o For øvrige myrområder gjelder følgene krav:

▪ Viftekjøring over våte områder skal ikke forekomme.

▪ Ved nødvendig bruk av ATV/sekshjuling i våte områder/myrområder der det er fare for viftekjøring skal traséen forsterkes før den blir tatt i bruk (etablering av plankevei eller tilsvarende)

(23)

▪ Ved nødvendig kjøring med gravemaskin i våte områder skal det vurderes om skytematter eller tilsvarende bør benyttes for å redusere kjørespor.

▪ Etter at anleggsarbeidene avsluttes skal kjøresporene istandsettes så raskt som mulig.

Helikopterbruk

Bruk av helikopter skal skje i henhold til Energi Norges bransjeveileder «Helikoptertransport i kraftnæringen»

(2015).

• Entreprenør må selv skaffe tillatelse for helikopterlanding etter behov.

• Følgende restriksjonsområder for (lav) helikopterflygning (< 300 meter over bakkenivå) framgår av arealbrukskart:

o Det skal ikke foregå lavtflygende helikoptertransport (< 300 m over bakkenivå) innenfor helikopterforbudssonen Restriksjonsområde 1 i perioden 1.2 – 31.7 såfremt ikke det er bekreftet av faglig kvalifisert personell at det ikke forekommer hekking på lokaliteten i den aktuelle perioden.

o Det skal ikke foregå lavtflygende helikoptertransport (< 300 m over bakkenivå) innenfor helikopterforbudssonen i Restriksjonsområde 2 i perioden 1.5 – 31.8 såfremt ikke det er dokumentert av faglig kvalifisert personell at anleggsarbeid ikke forstyrrer storlomens hekking.

o Det skal ikke foregå lavtflygende helikoptertransport (< 300 m over bakkenivå) innenfor helikopterforbudssonen i Restriksjonsområdene 3 og 4 i perioden 15.4 – 31.5 såfremt ikke det er bekreftet av faglig kvalifisert personell at anleggsarbeid ikke forstyrrer tiurleiken.

4.9 Forurensing

Generelt

• Entreprenøren skal følge «krav og retningslinjer for håndtering og lagring av dieselprodukter i overgrunnstanker» med mindre annet er spesifisert under.

• Ved lagring av olje- og dieselprodukter skal det alltid finnes lager av utstyr for absorpsjon. Lagring av større tanker (over 1000 l) og påfylling fra disse skal ikke skje nærmere enn 50 m fra vann og vassdrag.

• Alle anleggskjøretøy og maskiner skal være utstyrt med utstyr for absorpsjon av dieselprodukter.

• Utilsiktet søl pga. uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet gjøres rent umiddelbart.

• Det skal utarbeides rutiner for sjekk av slanger og koblinger for å minimalisere faren for oljelekkasje som følge av slangebrudd etc. Kontroll skal dokumenteres ved hjelp av sjekklister e.l., og

dokumentasjon skal arkiveres.

• Alle tanker for transport og påfylling av drivstoff skal være utført som doble tanker med løftepumpe og tankepistol.

• Maskiner skal ha slangebruddsventil på gravemaskinarmen

• Lagerområder for lagring av kreosotimpregnert materialer over 1 måned skal lagres iht.

Miljødirektoratets krav jmf. brev til NVE datert 14.05.2018 (Miljødirektoratet ref.2015/3705).

• Lager (over 1 mnd) for kreosotimpregnerte stolper kan ikke etableres nærmere enn 50 meter fra vann og vassdrag.

• Støy fra anleggsdrift og anleggstrafikk skal som hovedregel ikke overskride grenseverdiene i Miljødepartementet sine retningslinjer T-1442 (2016) og M-2061. Dersom det er påkrevd å overskride disse støykravene må det søkes tillatelse fra myndighetene (kommunelegen).

(24)

• Dersom aktuelt skal entreprenør som hovedregel bruke mobile og lukkede sanitærløsninger eller knytte seg til offentlig vann- og avløpsløsninger.

Drikkevann

Oppføring av mastepunktene M22 – M31, og transport inn til disse, vil skje i nedbørfeltet til

grunnvannsbrønnen til Sørkil vannverk og reservevannskilden Nøkkvatnet. Avstandene fra nærmeste master til vannkildene er vurdert av Mattilsynet til å være tilstrekkelige til å unngå fare for avrenning av kreosot til drikkevannet, men det er stilt krav til utarbeiding av risikovurdering med identifisering av risikoreduserende tiltak for gjennomføring av anleggsarbeidene. Avgrensingen av området med tilleggskrav er vist på kartblad 2 i vedlegg 1.2 (Restriksjon 5).

Risikovurdering for ytre miljø er vist i vedlegg 3.

Basert på risikovurderingen gjelder følgende tilleggskrav innenfor Restriksjonsområde 5, nedbørfeltet til Sørkil vannverks drikkevannskilde:

• Olje, drivstoff og kjemiske stoff med volum på over 10 l skal ikke lagres i dette området. Nødvendig drivstoff/oljeholdig produkt for drift av maskinparken skal kun fraktes inn etter behov.

• Påfylling av drivstoff og/eller oljeholdige produkt skal ikke skje nærmere enn 100 m fra vann og vassdrag ved arbeid innenfor nedbørfeltet til drikkevannsbrønnen.

• Anleggsmaskiner eller annet utstyr som inneholder olje skal utenom arbeidstiden ikke parkeres nærmere enn 100 m fra vann og vassdrag.

• Det skal ikke utføres rutinemessig service på maskiner innenfor nedbørfeltet

• Ved uhell som kan medføre fare for akutt forurensning av drikkevann varsles Sørkil vannverk og Hamarøy kommune.

Det er ikke registrert andre, private grunnvannsbrønner i umiddelbar nærhet nedstrøms anleggsområdene i NGUs grunnvannsdatabase Granada, men det er rapportert om en brønn ved Vollan, sør for mast 72, og andre private brønner nær anleggsområdene kan ikke utelukkes. Forekomst av eventuelle private brønner vil så langt det er mulig registreres i forbindelse med kontakt med grunneierne. For brønnen ved Vollan er det satt følgende krav i forbindelse med anleggsarbeidet:

• Rapportert brønn ved Vollan (sør for M72) skal besiktiges før anleggsarbeidet starter

• Det skal tas vannprøver fra brønnen før anleggsarbeidet starter

• Det skal gjennomføres en enkel risikovurdering knyttet til fare for forurensing eller øvrig påvirkning på tilsig

Avfall

• Entreprenørens håndtering av avfall skal beskrives i entreprenørens HMS-plan.

• Entreprenøren skal iverksette systemer for sortering av ulike avfallsfraksjoner. Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall, og skal lagres i låste spesialtilpassede containere.

• Avfall fra kreosotimpregnert trevirke skal avhendes som farlig avfall, og leveres til godkjent mottak.

• Entreprenøren skal iverksette rutiner for å hindre vindspredning av avfall fra anleggsplassen ut i terrenget.

• Brenning eller nedgraving av avfall på anleggsplassen eller i terrenget er ikke tillatt. Dette inkluderer alle typer avfall, inkludert trematerialer og papir.

• Anleggsområdene skal til enhver tid fremstå som ryddig og oversiktlig. Avfall skal fjernes fra hvert mastepunkt etter at arbeid på mastepunktet avsluttes.

(25)

5 Miljøstyring og internkontroll

5.1 Miljøansvar

Følgende funksjoner og personell har ansvar for at miljø- og arealkrav i denne planen blir hensyntatt:

Byggherre har det overordnede tekniske, økonomiske og miljømessige ansvaret for prosjektet innenfor besluttede rammer. Byggherre for dette prosjektet er Kystnett. Byggherre er ansvarlig for at miljøstyringen i prosjektet følges opp av personell med relevant kompetanse. Byggherrens prosjektleder vil være ansvarlig for forhold knyttet til MTA-planen i dette prosjektet og for at MTA-planen er avklart med NVE, følges og er oppdatert.

Byggeleder bistår byggherren i spørsmål relatert til MTA-planen. Byggeleder rapporterer til Byggherre.

Byggeleder skal gjennom anleggsleder sikre at alle som jobber på anlegget kjenner til planenes krav og retningslinjer og gi beskjed om eventuelle behov for revisjoner/endringer relatert til MTA. Byggeleder skal tilrettelegge for, delta på og følge opp revisjoner og kontroller/befaringer også for ytre miljø.

Entreprenør har ansvar for å følge krav og føringer som er beskrevet i MTA-planen. Entreprenør skal utnevne en eller flere som har ansvar for å følge opp krav knyttet til ytre miljø. Entreprenør er ansvarlig for å behandle og lukke egne avvik, samt å rapportere disse til Byggherren. Hovedbedriften har ansvaret ovenfor eventuelle underentreprenører. Opplæringen skal kunne dokumenteres.

Den enkelte arbeidstaker på prosjektet skal:

• Være kjent med MTA-planen og vite hva den regulerer

• Være kjent med krav i MTAen som er relevant for det konkrete arbeidet skal utføres MTAen med tilhørende kart skal være lett tilgjengelig for byggeleder og entreprenør.

For personell i de ulike funksjonene se vedlegg 2.

5.2 Implementering

MTA-planen er et konsesjonsvilkår og skal være godkjent av NVEs miljøtilsyn før anleggsarbeidet starter opp. Kystnett skal varsle NVE når anleggsarbeidet starter opp, og når det er ferdig. Arbeidet kan ikke utføres i strid med godkjent MTA-plan.

MTA-planen er en del av kontraktsunderlaget med utførende entreprenør. Entreprenøren skal sikre at areal- og miljøkrav i denne planen innarbeides i entreprenørs egen HMS-plan, og inngår som en del av prosjektets HMS-styring. Risikoforhold omtalt i denne MTA-planen skal inngå i entreprenørens risikoregister (HMS) og være en del av prosjektets HMS-risikostyring.

Forhold knyttet til MTA-planen skal være på agendaen på hvert byggemøte. Entreprenøren skal etablere faste rutiner for kontroll av etterlevelse av denne planen og gjennomføre slik kontroll, som egne miljørunder eller som del av faste vernerunder på anlegget.

Entreprenøren har ansvar for at alle som deltar i dette prosjektet er kjent med MTA-planen, og setter seg inn i særlige forhold relevant for eget arbeid før jobben startet. Hovedbedrift har ansvaret ovenfor eventuelle underentreprenører. Opplæringen skal kunne dokumenteres.

(26)

Entreprenøren har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i relevante lover og forskrifter som berører arbeidets omfang. Lover og forskrifter henvist til i MTA-planen er ikke uttømmende.

5.3 Avviks- og endringsstyring

MTA-planen er et offentlig godkjent dokument. Byggherre og entreprenør plikter å utføre arbeidene innenfor de arealer, transportruter og etter de krav denne planen angir, med tilhørende restriksjoner. Ved behov for tillegg/justeringer ut over det som er beskrevet i denne planen skal dette behandles som en endring.

Dersom ønske om endringer kommer fra entreprenør, skal dette varsles byggherren. Vesentlige justeringer/tillegg til denne planen kan utløse behov for ny saksbehandling. Entreprenør må derfor gi byggherre skriftlig varsel om endringer i god tid før disse skal tas i bruk, for at man skal kunne ta høyde for eventuell saksbehandling hos NVE og eventuelle avklaringer mot grunneiere.

Brudd på krav beskrevet i MTA-planen skal betraktes som avvik, og skal rapporteres og behandles i henhold til de avtalte rutiner for rapportering og behandling av avvik som er avtalt for prosjektet forøvrig.

5.4 Internkontroll

Beskrivelsen i dette kapittelet svarer ut lovpålagte krav til internkontroll knyttet til ytre miljø ihht.

energilovforskriften § 3-7 og Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6.12.1996 nr. 1127 for byggefasen. Kystnett vil utarbeide rutiner for oppfølging av anlegget i driftsfasen.

• Styrende dokumenter for anlegget er:

o Energiloven

o Energilovforskriften

o Anleggskonsesjonen som omtalt i kapittel 2.1 o MTA

o Vedtak om godkjenning av MTA

o Krav etter andre lovverk som omtalt i kapittel 2.6

• Vedlegg 1 gir kartfesting av anlegget samt relevante hensynssoner knyttet til ytre miljø og kapittel 3 viser tegninger for anlegget.

• Kapittel 4 gir konkrete krav knyttet til bygging av anleggene.

• Kapittel 5.2 beskriver hvordan risikoforhold i anleggsperioden kartlegges og følges opp.

• Kapittel 5.1 beskriver ansvarsforholdet og rollefunksjoner knyttet til oppfølging av areal- og miljøkrav

• Kapittel 5.2 beskriver krav til håndtering av eventuelle avvik fra kraven i denne planen.

• Krav knyttet til miljøstyring, samt areal- og miljøkrav i anleggsfasen er listet opp i egen kontrollplan.

Oppfølging av miljø- og arealkrav i prosjektet skal basere seg på denne sammen med arealbrukskartene.

(27)

6 Vedlegg

Vedlegg 1 Kart

1.1 Oversiktskart

1.2 Arealbrukskart 1: 10 000 Vedlegg 2 Informasjon om anleggseier Vedlegg 3 Risikovurderinger – ytre miljø Vedlegg 4 Kontrollplan

Vedlegg 5 Uttale til planen

5.1 Uttale fra Nordland fylkeskommune 5.2 Uttale fra Sametinget

5.3 Uttale fra Mattilsynet

(28)

!(

9 8 6

5

4

3

2

1

4

Tegnforklaring

"

Transformatorstasjon Ny 66 kV jordkabel Ny 66 kV luftledning Eksisterende vei/traktorvei Terrengtransport

Terrengtransport, Begrenset skogrydding

!(

Mulige lagerplasser

¯

(29)

"

_!

! ! !

! ! ! ! ! ! ! !

"

^{! !}

! ! ! ! ! ! ! !

!

"

!

! !

! ! ! !

! !

!

Krav knyttet til kabling over myr Se krav i tekstdel avsnitt 4.3.2

Nedbørfelt

Sørkil vannverk Se tekstdel

i avsnitt 4.9.2

Vertstre gubbeskjegg Se krav i tekstdel avsnitt 4.6 Nullbelte

Se tekstdel avsnitt

Nullbelte mellom M6 og M7

Se tekstdel avsnitt 4.6

Restriksjon 5 Drikkevann

8 11

6 7 4 5

2 3 1

22 23 2

1 2 19 0

17 18 1

6 1 14 5

12 13 10 11

Målestokk i A3

66 KV KRAFTLEDNING ULVSVÅG - BOGNES

1:10000 Kystnett

Dato Beskrivelse/endring Tegn. Kontr. Godkj.

2022-03-27 Til kommentar oppdragsgiver olkle - -

Tiltakshaver:

B01 Versjon

k t e r

\ 5 2 0 5 0 4 8 U l v s v å g - B o g n e s \ 1 8 M o d e ll

\ 8 1 4 M T A

\ M T A U _ l v s v å g - B o g n e s . m x d

¯

Permanente tiltak

! Ny 66 kV mast

"

Ny 66 kV forankringsmast

!? Ny 66 kV mast m/komposittisolator

"S

Ny 66 kV forankringsmast m/komposittisolator

Ny 66 kV luftledning

0 5 2250 1 0 0 5

Meter

4

3

Midlertidige tiltak

!(

Rigg- og lagerområde

Anleggstransport, eksisterende vei/traktorvei Terrengtransport

Terrengtransport, Begrenset skogrydding Korridor terrengtransport

Restriksjonsområder Restriksjonsområde Begrenset skogrydding

#

Vertstre gubbeskjegg Kulturminne

[¡

Bekkekryssing, selektiv hogst

E02 2022-04-04 Til godkjenning NVE olkle maskj vb

(30)

! ! ! !

"

_{! !}

! ! ! ! ! ! ! ! !

"

!

"

^!

!

! !

! ! !

!

"

!

! ! ! ! !

!

Nedbørfelt Sørkil vannverk Se tekstdel i avsnitt 4.9.2

Vertstre gubbeskjegg

Se krav i tekstdel avsnitt 4.6 Restriksjonsområde storlom

Se krav i tekstdel avsnitt 4.3.1

Restriksjonsområde tiurleik Se krav i tekstdel avsnitt 4.3.1 Se tekstdel avsnitt 4.6

Restriksjon 5 Drikkevann

Restriksjon 3 Tiurleik

Restriksjon 2 Storlom

4

53 51 52

50 49 48

46 47 45 44

43 41 42

40 39 38

37 36

35 34

33 32 31 30

29

26 25 23 24

22

Målestokk i A3

66 KV KRAFTLEDNING ULVSVÅG - BOGNES MILJØ-, TRANSPORT- OG ANLEGGSPLAN

1:10000 Kystnett

Tiltakshaver:

B01 Versjon

o s je k t e r

\ 8 1 4 M T A

¯

! Ny 66 kV mast

"

"S

Ny 66 kV luftledning Ny 66 kV jordkabel

0 5 2250 1 0 0 5

Meter

4 2 3

!(

#

[¡

(31)

!

"

!

"

!

! Merking av kulturminne.

Ingen inngrep innenfor merking.

Se tekstdel avsnitt 4.9 Restriksjonsområde

tiurleik Se krav i tekstdel

avsnitt 4.3.1

Restriksjonsområde landbruk Se tekstdel avsnitt 4.4

Restriksjon 4 Tiurleik

Restriksjon 7 Landbruk 9

3

83

74

73

72 71 70

69

65 66 64

62 61 60

59 58 57 56 55

54

Målestokk i A3

66 KV KRAFTLEDNING ULVSVÅG - BOGNES

1:10000 Kystnett

Tiltakshaver:

B01 Versjon

k t e r

\ 8 1 4 M T A

¯

! Ny 66 kV mast

"

"S

Ny 66 kV luftledning

0 5 2250 1 0 0 5

Meter

4

3 !(

#

[¡

(32)

!

! !

!

! ! !

!

! !? !?

Se krav i tekstdel avsnitt 4.3.2 !?

Nullbelte mellom M104 og M105 Se tekstdel avsnitt 4.6

3

2

Bognes transformatorstasjon 94

93

92

90 91 87

Målestokk i A3

66 KV KRAFTLEDNING ULVSVÅG - BOGNES MILJØ-, TRANSPORT- OG ANLEGGSPLAN

1:10000 Kystnett

Tiltakshaver:

B01 Versjon

o s je k t e r

\ 8 1 4 M T A

¯

! Ny 66 kV mast

"

"S

Ny 66 kV luftledning Ny 66 kV jordkabel

0 5 2250 1 0 0 5

Meter

4 2 3

!(

#

[¡

(33)

Navn på konsesjonen Ny 66 kV kraftledning og Bognes transformatorstasjon

NVE ref: 202015914-8

Innhald i konsesjonen • Ny 66 kV kraftledning Ulvsvåg - Bognes (denne MTA planen)

• Ny Bognes transformatorstasjon (egen MTA-plan)

• Utviding av Ulvsvåg transformatorstasjon (denne MTA-plan)

Konsesjonær Kystnett AS

Divisjonsleder nett: Stig Johansen Tlf: 41 42 39 89 Organisasjonsnr. 923152601

Postadresse Strandveien 2

8276 ULVSVÅG

Kontaktinformasjon byggefase Byggeleder: Vidar Brokstad (Norconsult) Tlf 45 40 49 73 Prosjektleder byggefase: Knut-Erik Solhaug Tlf: 41 66 45 38 Byggekontrollør: Jan Inge Westermann (Idé og

utvikling AS) Tlf: 92 05 79 59

Anleggsleder: Ikke avklart Tlf:

Grunneierkontakt: Knut-Erik Solhaug Tlf: 41 66 45 38 Rådgiver miljø og landskap: Oline Kleppe

(Norconsult) Tlf: 92 28 94 47