Forsterkning av 66 kV regionalnett på Stord og TysnesNy 66 (132) kV kraftledning Langeland -Stord

(1)

Forsterkning av 66 kV regionalnett på Stord og Tysnes Ny 66 (132) kV kraftledning Langeland - Stord

TILLEGGSSØKNAD OM ANLEGGSKONSESJON, EKSPROPRIASJONSTILLATELSE OG FORHÅNDSTILTREDELSE

FOR

NYTT TRASEAL TERNATI V C4

Utarbeidet september 2018 av

JØSOK PROSJEKT AS

(2)

Forord

Mellom Langeland (Tysnes) og Stord transformatorstasjoner går det i dag 2 stk 66 kV ledninger (L1 og L2).

Den eldste av disse to ledningene (L1) ble bygget i 1952 mens den andre ledningen ble bygget i 1963. Selv om begge ledningene har undergått vedlikehold så nærmer begge ledninger seg den tekniske levealderen.

De to 66 kV ledningene er i dag en sentral del i regionalnettet i området. Vanligvis blir Tysnes og Fusa forsynt via disse to ledningene. Uavhengig av fremtidige prosjekter/ny produksjon i regionen vil denne forbindelsen forbli sentral også i fremtiden.

For å imøtekomme fremtidig vekst i strømforbruket i området, søker Haugaland Kraft Nett AS

anleggskonsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for en ny 132 kV kraftledning fra Stord til Langeland transformatorstasjon. Den nye 132 kV ledningen skal erstatte de to eksisterende 66 kV

ledningene på samme strekning.

I februar 2018 ble det omsøkt 3 stk alternative traseer for ny 132 kV ledning Langeland – Stord.

Trasealternativ C4 ble opprinnelig vurdert, men ikke omsøkt som trase for ny 132 kV ledning. Etter nærmere vurderinger omsøkes dermed trasealternativ C4.

Trasealternativ C4 vil kun berøre Stord kommune i Hordaland fylke. Som i den opprinnelige søknaden vil omsøkte anlegg iht til denne søknad være dimensjonert for 132 kV driftsspenning, men driftes på 66 kV spenning inntil videre.

Høringsuttalelser sendes til:

Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) Pb 5091, Majorstua

0301 Oslo

Konsesjonssøknaden er gjennomført av Jøsok Prosjekt AS på vegne av Haugaland Kraft Nett AS

Haugesund, september 2018.

………

NN

Haugaland Kraft Nett AS

(3)

Ny 132 kV ledning Langeland – Stord, tilleggssøknad alternativ C4

Side 1

Sammendrag

Haugaland Kraft Nett AS (HKN) legger med dette frem søknad om anleggskonsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for følgende:

 Ny 132 kV forbindelse fra Langeland til Stord transformatorstasjon, trasealternativ C4.

o 12,44 km enkelkursledning bygget med komposittstolper fra Stord til Langenuen i Stord kommune. Endemaster og vinkelmaster utføres i stål.

o Ca 5,64 km enkelkursledning bygget med komposittstolper fra Langenuen til Langeland i Tysnes kommune. Endemaster og vinkelmaster utføres i stål.

o Ca 0,1 km jordkabel som innføring til Langeland transformatorstasjon.

o Som i søknad av februar 2018 omsøkes sanering av 66 kV ledninger Langeland – Stord L1 og L2 og fortsatt drift på 66 kV sjøkabler over Langenuen, samt sammenkobling av sjøkabler på land.

(4)

INNHOLDSFORTEGNELSE:

1.0 GENERELLE OPPLYSNINGER ...3

1.1OPPLYSNINGER OM SØKEREN ...3

1.2KONTAKTINFORMASJON...3

1.3BEGRUNNELSE FOR TILTAKET ...4

1.4BYGGING AV NY 132 KV LEDNING PÅ TYSNES OG STORD ...4

2.0 FORMELLE FORHOLD ...5

2.1ENERGILOVEN ...5

2.2EKSPROPRIASJONSTILLATELSE ...6

2.3FORHÅNDSTILTREDELSE ...6

2.4GJELDENDE KONSESJONER ...6

2.5EIER – OG DRIFTSFORHOLD ...6

2.6ØVRIGE NØDVENDIGE TILLATELSER ...6

2.7UTFØRTE FORARBEIDER ...6

3.0 BESKRIVELSE AV LØSNINGER OG ALTERNATIVER ...7

3.1OVERSIKT OVER OMSØKTE TRASELØSNINGER ...7

3.2BESKRIVELSE AV TILTAK I ENDEPUNKTER ...7

3.3TIDLIGERE VURDERTE, MEN IKKE OMSØKTE TRASEALTERNATIVER ...7

4.0 ANLEGG SOM KONSESJONSSØKES...8

4.1OMSØKT 132 KV FORBINDELSE LANGELAND -STORD ...8

4.2TEKNISKE SPESIFIKASJONER AV NY 132 KV LUFTLEDNING OG JORDKABEL OG OMBYGGING I EKSISTERENDE ANLEGG ...8

4.3SANERING AV EKSISTERENDE ANLEGG ...8

4.4FREMDRIFTSPLAN FOR DE KONSESJONSSØKTE ANLEGG ...8

5.0 INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER ...9

5.1AREALBRUK ...9

5.2BEBYGGELSE OG BOMILJØ ...10

5.3ØVRIG INFRASTRUKTUR ...10

5.4FRILUFTSLIV OG REKREASJON ...10

5.5KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ...11

5.6NATURMANGFOLD ...11

5.7NÆRINGS – OG SYSSELEFFEKT...13

5.8LUFTFART OG KOMMUNIKASJON ...13

6.0 SIKKERHET OG BEREDSKAP ...13

6.1FORHOLDET TIL BEREDSKAPSFORSKRIFTEN ...13

7.0 RETTIGHETER OG GRUNNEIERE ...14

8.0 TRANSPORTBEHOV I ANLEGGS – OG DRIFTSFASEN ...14

9.0 KOSTNADER OG ØKONOMI ...14

9.1KOSTNADSOVERSLAG ...14

9.2SAMFUNNSØKONOMISK SAMMENLIGNING ...15

10.0 HAUGALAND KRAFT NETT SIN VURDERING OG PRIORITERING AV ALTERNATIVER ...16

(5)

Side 3

1.0 GENERELLE OPPLYSNINGER 1.1 Opplysninger om søkeren

Haugaland Kraft AS er et heleid datterselskap av Haugaland Kraft AS som er et aksjeselskap som igjen er eid av følgende kommuner og energiverk:

 Karmøy kommune (38,25 %)

 Haugesund kommune (27,27 %)

 Finnås Kraftlag (10,50 %)

 Tysvær kommune (8,36 %)

 Vindafjord kommune (5,84 %)

 Sveio kommune (4,31 %)

 Skånevik Ølen Kraftlag AS (4,21 %)

 Bokn kommune (0,92 %)

 Utsira kommune (0,35 %)

Haugaland Kraft ble etablert i 1998 ved at Haugesund Energi og Karmsund Kraftlag ble slått sammen. Fra 1.1.2016 overtok HKN Sunnhordland Kraftlag sitt nett.

I dag har HKN ca 72 000 nettkunder og Haugalandområdet er en viktig industri – og handelsregion i vekst. I dette området er det etablert storindustri innen aluminium, olje, gass samt næringsmiddel – og mekanisk industri. Blant annet er det på Karmøy etablert Nord – Europas største aluminiumsverk samt at på Kårstø har Norges største produksjonsanlegg innen gassforedling. HKN er også den største eier i Sunnhordland Kraftlag AS (SKL AS). I samme prosess som HKN overtok SKL sitt nett, tok SKL over kraftverkene som HKN hadde.

HKN har områdekonsesjon for distribusjon av elektrisk kraft i alle eierkommunene, samt Sauda og Stord kommune. I tillegg til det lokale distribusjonsnettet, eier og driver Haugaland Kraft et omfattende regionalnett på Haugalandet og i Sunnhordland, med totalt 32 transformatorstasjoner, 520 km 66 kV luftledninger og 69 km 66 kV jord – og sjøkabler.

Haugaland Kraft har eierandeler i noen sentralnettsanlegg og i tillegg driver/eier Haugaland Kraft et utstrakt høyspent og lavspent fordelingsnett.

Overført energi i området i år 2015 var 2 265 GWh.

1.2 Kontaktinformasjon

Konsesjonssøker er:

Haugaland Kraft AS Haukelivegen 25 / Pb 2015 5504 Haugesund

Tlf: 05270

Organisasjonsnummer: 915 636 756

Spørsmål om konsesjonssøknaden, angående rettigheter, grunnavståelse, bruk av grunn, eiendomsforhold etc kan rettes til:

Prosjektleder for linjeutbygging i Haugaland Kraft

Toralf Stenersen 982 37 249 toralf.stenersen@hkraft.no

Grunneierkontakt Haugaland Kraft

Vidar Sagen-Roland 975 56 072 vidar.sagen-roland@hkraft.no

Jøsok Prosjekt (konsulent)

Kjetil Riseth Hegglid 55 11 60 43 kjetil.hegglid@josok-prosjekt.no

(6)

1.3 Begrunnelse for tiltaket

I februar 2018 ble konsesjonssøknad for ny 132 kV kraftledning mellom Langeland trafostasjon på Tysnes og Stord trafostasjon (Stord, ved Litlabø) sendt inn til NVE. Her omsøkes tillatelse til å rive 2 stk 66 kV ledninger på samme strekning og erstatte disse med en ny 132 kV ledning.

I denne søknaden ble det omsøkt 2 stk trasealternativer, hvorav det ene alternativet hadde 2 stk underalternativer.

I prosessen med behandling av denne søknaden kom det frem ønske fra grunneiere om å vurdere et trasealternativ på Stord som går langs 300 kV ledningen mellom Husnes og Stord trafostasjoner. Dette ble også påkrevd fra NVE at Haugaland Kraft Nett (HKN) skulle utrede alternativet.

I arbeidsprosessen frem mot konsesjonssøknaden som ble innsendt i 2018, ble det gjennomført en vurdering av en trase for ny kraftledning langs med 300 kV ledningen på Stord (trasealternativ C4). Her ble det vurdert at dette ikke var en trase som HKN ønsket å omsøke.

I august ble det, etter krav fra NVE, gjennomført en tilleggsvurdering av trasealternativ C4 som ble overlevert NVE. I etterkant av denne tilleggsvurderingen, omsøker HKN trasealternativ C4 i tillegg til de trasealternativ som ble omsøkt i februar 2018 (B, C1 og C3a). Det omsøkes da anleggskonsesjon, forhåndstiltredelse og ekspropriasjon.

1.4 Bygging av ny 132 kV ledning på Tysnes og Stord

Når NVE fatter endelig vedtak, har alle berørte parter anledning til å påklage dette vedtaket. HKN ønsker i dette tilfelle at NVE skal tillate at HKN begynner å bygge ny 132 kV ledning på Stord om det kun kommer inn klager på ny ledning fra parter i Tysnes. Det vil si at klager på ny 132 kV ledning fra parter på Tysnes ikke skal ha oppsettende virkning på ny 132 kV ledning på Stord.

Dette gjelder også omvendt. HKN ønsker at dette gjøres mulig for å få mest mulig fortgang i prosessen med å bygge ny 132 kV ledning Langeland – Stord.

Dette forutsettes selvfølgelig at det kun er traseene som blir påklaget, og ikke selve behovet for ny ledning.

(7)

Side 5

2.0 FORMELLE FORHOLD

2.1 Energiloven

I medhold av lov av 29.06.90 nr. 50 «Energiloven» § 3-1 søkes det om anleggskonsesjon for bygging, drift og sanering av følgende nettanlegg:

Ny 132 kV forbindelse Langeland og Stord transformatorstasjoner Trasealternativ C4

o Lengde 5,64 km luftledning på Tysnes

o Lengde ca 0,1 km jordkabel på Tysnes, innføring mot Langeland trafostasjon o Lengde 12,44 km på Stord

Figur 1. Oversikt over trasealternativ C4.

I tillegg omsøkes sanering av eksisterende 66 kV ledninger Langeland – Stord L1 og L2.

Alternativ C4

(8)

2.2 Ekspropriasjonstillatelse

HKN tar sikte på å oppnå frivillige avtaler med de berørte grunneiere. I tilfelle slike forhandlinger ikke fører frem, søkes det i medhold av Oreigningslova av 23.10.1959 §2 om ekspropriasjonstillatelse for alle de rettigheter som behøves for å bygge og drifte/vedlikeholde de omsøkte nettanlegg.

En må ha de samme rettigheter her som beskrevet i søknad av februar 2018.

2.3 Forhåndstiltredelse

I medhold av Oreigningslova av 23.10.1959 §25 søkes det om tillatelse til å ta rettighetene i bruk slik at anleggene kan bygges før rettskraftig skjønn er avholdt. Bakgrunnen for dette er at store samfunnsinteresser kan gå tapt derom de elektriske overføringsanleggene ikke blir ferdig i tide.

2.4 Gjeldende konsesjoner

Referansenummer Dato Konsesjonær Konsesjon

201504884-9 03.12.2015 HKN Langeland transformatorstasjon 201504884-12 03.12.2015 HKN Stord transformatorstasjon 201504884-15 03.12.2015 HKN 66 kV ledninger Langeland - Stord

2.5 Eier – og driftsforhold

HKN skal eie og drifte de omsøkte nettanlegg.

2.6 Øvrige nødvendige tillatelser

Det samme som beskrevet i søknad av februar 2018 om:

 Plan og bygningsloven

 Lov om kulturminner

 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

 Krysning av veier og ledninger

 Forurensningsloven

 Offentlige planer

 Luftfartshindre

2.7 Utførte forarbeider

Utover det som er beskrevet i søknad av februar 2018 er det gjennomført en tilleggsutredning av trasealternativ C4 som ble levert inn til NVE i august 2018 etter ønske fra direktoratet.

(9)

Side 7

3.0 BESKRIVELSE AV LØSNINGER OG ALTERNATIVER

3.1 Oversikt over omsøkte traseløsninger

I denne søknaden omsøkes trasealternativ C4. Denne traseen er identisk med trasealternativ C3a omtrent inn til Vatnadalen. Derfra og inn til Stord trafostasjon føres trasealternativ C4 som vist i figur 1.

Tabell 1 viser en oversikt over hva de ulike trasealternativene medfører.

Tabell 1. Oversikt over ny 132 kV ledning Langeland – Stord trasealternativ C4.

Beskrivelse Seksjon Tysnes

[km]

Seksjon Stord [km]

Totalt [km]

Ny 132 kV ledning 5,64 12,44 18,08

Ny 132 kV jordkabel (Langeland) 0,10 0,00 0,10

Sanering av 66 kV ledning 11,96 26,13 38,09

Sanering av 66 kV jordkabel 0,20 0,00 0,20

Gjenbruk av eksisterende 66 kV luftledninger ^x) 0,91 1,75 2,66

Gjenbruk av eksisterende 66 kV sjøkabler ^x) 2,60 2,60 2,60

x) Gjelder parallellkobling av eksisterende anlegg mellom Skårakulten og Ramnaskukken, inkl gjenbruk av eksisterende sjøkabelanlegg over Langenuen.

3.2 Beskrivelse av tiltak i endepunkter Ingen tiltak nødvendig i endepunkt.

3.3 Tidligere vurderte, men ikke omsøkte trasealternativer

Som i søknad av februar 2018 med det unntak at trasealternativ C4 nå skal omsøkes.

(10)

4.0 ANLEGG SOM KONSESJONSSØKES

4.1 Omsøkt 132 kV forbindelse Langeland - Stord

HKN omsøker trasealternativ C4 i tillegg til de tre alternativene som ble omsøkt i februar 2018.

Tabell 2. Oversikt over omsøkt 132 kV forbindelse Langeland - Stord Alternativ

Lengde ny luftledning / enkeltkurs

[km]

Lengde ny kabel

[km] Total lengde [km]

C4 18,08 0,10 18,18

4.2 Tekniske spesifikasjoner av ny 132 kV luftledning og jordkabel og ombygging i eksisterende anlegg Identisk som i søknad av februar 2018.

4.3 Sanering av eksisterende anlegg Identisk som i søknad av februar 2018.

4.4 Fremdriftsplan for de konsesjonssøkte anlegg Identisk som i søknad av februar 2018.

(11)

Side 9

5.0 INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER

5.1 Arealbruk

Beskrivelse av rettighetsbelter og klausulert areal

I dette trasealternativet vil ny 132 kV ledning bli ført parallelt med og på nordsiden av dagens 300 kV ledning ned fra Vatnadalen og sørvestover mot Litlabø og Stord trafostasjon.

Avstanden mellom ny 132 kV ledning og eksisterende 300 kV ledning vil være så stor at man i teorien vil få et 29 m bredt rettighetsbelte på ny 132 kV ledning. Enkelte steder vil rettighetsbeltet for ny 132 kV ledning og eksisterende 300 kV ledning overlappe, men dette tas ikke høyde for her.

Tysnes

Man vil ved trasealternativ C4 ikke få noen endring av klausulert areal på Tysnes ift søknad av februar 2018.

Stord

Rettighetsbeltet for ny 132 kV ledning etter trase C4 vil bli som følger:

12,44 km x 29 m = Ca 360,8 daa

Man vil dermed få en netto reduksjon av rettighetsbelter for regionalnett på Stord ved bruk av trasealternativ C4 på:

402,2 daa – 360,8 daa = 41,4 daa (reduksjon).

De øvrige omsøkte trasealternativene hadde følgende arealbehov:

Trasealternativ Brutto arealbehov Netto arealreduksjon

B 378,2 daa 24,0 daa

C1 352,9 daa 49,3 daa

C3a 353,5 daa 48,7 daa

Jordbruk

Det drives pt ikke jordbruk i nærheten av eksisterende 300 kV ledning mellom Vatnadalen og Litlabø/Stord trafostasjon.

Skogbruk

Trase for alternativ C4 vil gå parallelt med 300 kV ledning fra Vatnadalen og Litlabø/Stord trafostasjon. Den siste seksjonen inn til Litlabø (ca 700 – 800 m) vil traseen for alternativ C4 gå gjennom skog som ser ut til å være aktivitet i.

Det skal imidlertid sies at ved å benytte trasealternativ C4 vil man frislippe en god del areal i grunn med god bonitet som overgår mengde areal som båndlegges med C4 – alternativet.

(12)

5.2 Bebyggelse og bomiljø Magnetfelt

I de opprinnelige omsøkte trasealternativene (B, C1 og C3a) var det kun en bolig på Tysnes som var i nærheten av de omsøkte traseene. På Stord var det ingen boliger/hus som var i nærheten av de omsøkte traseene.

Ved å føre ny 132 kV ledning etter trase C4 vil man ikke komme i nærheten av flere hus/boliger.

Støy fra ledninger

Ny ledning etter trase C4 vil ikke medføre merstøy. Denne traseen er lengre borte fra boligmiljø, skoler etc enn de øvrige omsøkte trasealternativene er.

5.3 Øvrig infrastruktur

Utover det at trase for ny 132 kV ledning etter alternativ C4 må krysse under 300 kV ledningen ved Vatnadalen, vil ikke trase C4 være i kontakt med annen infrastruktur utover små traktorveger.

5.4 Friluftsliv og rekreasjon

De opprinnelig omsøkte trasealternativene ville i mer eller mindre grad berøre totalt 9 stk registrerte friluftsområder (registrert i naturbase.no). Nummer 1 og 2 er på Tysnes og vil bli berørt av alle omsøkte trasealternativer i tillegg til trasealternativ C4.

Følgende friluftsområder er berørt av omsøkte trasealternativer:

1. Salsborg – Øykjafjellet. Tysnes, id FK00010482, Utfartsområde, verdi viktig.

2. Flakkavågen. Tysnes, id FK00010486, Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag, verdi viktig.

3. Mehammarsåto – Kattanakken. Stord, id FK00006763, Utfartsområde, verdi svært viktig 4. Hetlesæter. Stord, id FK00012910, Utfartsområde, verdi viktig

5. Vadelva – Grov. Stord, id FK00012878, Utfartsområde, verdi viktig.

6. Baståsen – Grimsåsen. Stord, id FK00006724, Marka, verdi viktig.

7. Sætråsen – Bjødnahifjellet. Stord, id FK00006698, Utfartsområde, verdi registrert.

8. Storedalen/Ulvatjødno. Stord, id FK00012907, Marka, verdi svært viktig.

9. Hustrudalen. Stord, id FK00012883, Nærturterreng, verdi svært viktig.

De opprinnelige C – alternativene ville berøre følgende av de ni friluftsområdene (utover de to på Tysnes):

Område nr 3, 6, 7, 8 og 9.

Om ny 132 kV ledning bygges etter trasealternativ C4 vil man ikke berøre nye friluftsområder som ikke er nevnt i søknaden av februar 2018. Man vil imidlertid unngå å berøre friluftsområde nr 6 og nr 8.

For friluftsliv og rekreasjon vil en ny 132 kV ledning etter trasealternativ C4 være positiv.

(13)

Side 11

5.5 Kulturminner og kulturmiljø

Det er benyttet Askeladden / riksantikvaren sine nettsider for å undersøke om det befinner seg registrerte kulturminner langs omsøkt linjetrase. HKN tar forbehold om at datagrunnlaget for disse databasene kan være mangelfull.

Når det gjelder kulturlandskaper så er databasen «naturbase» benyttet. Også her forbeholder HKN om at datagrunnlaget kan være mangelfull.

Kulturminner

Det er pt ikke registrert automatisk fredete kulturminner (på riksantikvaren sine nettsider) i nærheten av vurdert linjetrase alternativ C4.

SEFRAK

Det er pt ikke registrert SEFRAK - bygninger (på riksantikvaren sine nettsider) i nærheten av vurdert linjetrase alternativ C4.

Kulturmiljø og - landskap

I «naturbase» er det ikke funnet registrerte kulturmiljø eller kulturlandskaper i området hvor vurdert trasealternativ C4 føres.

5.6 Naturmangfold

Kontroll av konflikter med vernede områder, naturtyper, prioriterte og rødlistede arter er gjort mot åpne databaser (Naturbase og Artskart). HKN tar forbehold om at datagrunnlaget for disse databasene kan være mangelfullt.

Figur 2. Oversikt over arter med særlig forvaltningsinteresse (naturbase.no) fra Brovik til Litlabø.

Av figur 2 går det frem at man har betraktelig færre såkalte arter med særlig forvaltningsinteresse langs 300 kV ledningen oppe i høyden enn nede i områdene hvor de øvrige omsøkte trasealternativene er. Dette kan ha flere årsaker. Enten er det færre arter her, eller det rett og slett er gjort færre registreringer oppe ved 300 kV ledningen da det er færre mennesker her over tid.

(14)

Fauna

I forhold til de omsøkte trasealternativene vil man ved å benytte alternativ C4 redusere påvirkningen på et storfuglområde og unngå i sin helhet et yngleområde for spettefugl (se figur 24 side 48 i søknad). Dette er området som i dag ligger på sørsiden av 300 kV ledningen på strekningen mellom Vatnadalen og Litlabø. Da trasealternativ C4 ligger på nordsiden av 300 kV ledningen på denne strekningen, vil man slippe unna påvirkning fra en ny 132 kV ledning her.

Avbøtende tiltak vil også være aktuell på 132 kV ledning mellom Vatnadalen og Litlabø langs trasealternativ C4. Dette vil bli avgjort i detaljprosjektering.

Flora

Figur 25 – 30 i søknaden av 2018 (side 50-52) viser en oversikt over rødlistearter langs omsøkte trasealternativer (B, C1 og C3a) i nærhet av ny 132 kV ledning Langeland – Stord.

Ved å bygge en ny 132 kV ledning etter trasealternativ C4 vil man slippe unna følgende rødlistearter, referert til figur 25-30 på side 50-52 i søknad av 2018: Rødlisteart A (EN) og B (NT/VU).

Naturområder

Utover de allerede omsøkte trasealternativer vil ikke vurdert trasealternativ C4 berøre nye registrerte naturområder utover de naturområder som vil bli berørt av de omsøkte alternativ.

Trasealternativ C4 vil heller ikke medføre at naturområder slipper unna ift de omsøkte trasealternativer.

Tap av INON

De opprinnelig omsøkte trasealternativene ville ikke medføre reduksjon i INON – områder. Ny 132 kV ledning etter trasealternativ C4 vil medføre reduksjon av INON. Figur 3 viser oversikt.

Figur 3. Oversikt over INON som blir berørt av trasealternativ C4.

Berørt INON - område

(15)

Side 13

5.7 Nærings – og sysseleffekt

Å bygge en ny 132 kV ledning etter trasealternativ C4 vil ikke medføre noen særlig endring på dette emnet.

5.8 Luftfart og kommunikasjon

Luftfartshinder vil bli merket etter gjeldende forskrifter (Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder).

Et søk i Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet sin åpne database «finnsenderen.no» viser at ny 132 kV kraftledning etter vurdert trasealternativ C4 ikke kommer i konflikt med noen radio – eller tv-sendere.

6.0 SIKKERHET OG BEREDSKAP

Det ble i søknaden for ny 132 kV ledning Langeland – Stord gjennomført en vurdering av sikkerheten ved å bygge ny 132 kV ledning ved de omsøkte trasealternativ.

Av de aktsomhetskart som finnes, og som ble benyttet i nevnte vurdering av sikkerhet, synes det at en ny 132 kV ledning ved trasealternativ C4 vil få en noe redusert risiko for å bli utsatt for noen av de momenter som ble vurdert. Dette fordi ledningen blir bygget oppe på et platå og ikke i terrenget på nedsiden av et platå/brattheng.

Sannsynlighet for at noe skulle skje med ledningen er mindre, men man kan si at konsekvensen tar igjen for redusert sannsynlighet. Dette på grunn av terrenget som trasealternativ C4 bygges i er mindre tilgjengelig enn de øvrige trasealternativene. Dermed blir utetiden noe høyere enn ved de øvrige alternativ.

6.1 Forholdet til Beredskapsforskriften

I henhold til beredskapsforskriften plikter HKN å sikre de elektriske anleggene etter hvilken klasse de hører hjemme i. Det skal da sendes inn en egen separat melding til NVE om hvilken klasse anleggseier vurderer anleggene til å høre hjemme i:

«Melding om sikring av konsesjonspliktige anlegg» til NVE etter beredskapsforskriftens § 5-9, 1. ledd – jf § 5-2 Klasser.

HKN vurderer omsøkt ledning i denne søknad til å havne i klasse 2 og vil bygge, sikre og drifte anlegget etter beredskapsforskriftens krav til denne klassen. Kraftledninger bygget for et spenningsnivå fra 30 kV og opp til 200 kV er definert som klasse 2 – anlegg.

(16)

7.0 RETTIGHETER OG GRUNNEIERE

Dette tema er vurdert i avsnitt 7 i opprinnelig konsesjonssøknad 132 kV ledning Langeland – Stord. Samme rettigheter må man ha ved trasealternativ C4 som omsøkes her.

Trasealternativ C4 vil ikke berøre eiendommer som tidligere ikke er listet opp i grunneierlisten av februar 2018.

8.0 TRANSPORTBEHOV I ANLEGGS – OG DRIFTSFASEN

Dette tema er vurdert i avsnitt 8 i opprinnelig konsesjonssøknad 132 kV ledning Langeland – Stord. Samme behov gjelder for trasealternativ C4, men bruk av helikopter vil øke på bekostning av bil/lastebilbruk.

Det som er omtalt om SHA – planer og MTA – planer gjelder også for trasealternativ C4.

9.0 KOSTNADER OG ØKONOMI 9.1 Kostnadsoverslag

Det er laget et kostnadsoverslag for alternativ C4, men det er ikke utført en detaljprosjektering av tiltaket. Det er lagt til grunn følgende forutsetninger for kostnadsoverslaget:

 Prisnivå 2018

 Budsjettpriser + 20 % / - 10 % (det er også lagt til noe usikkerhet i selve kostnadsoverslaget)

 Planlegging og administrasjon og stikking settes til 12 % av investeringskostnad

 Riggkostnader settes til 15 % av investeringskostnadene Kostnadsoverslaget inkluderer følgende anlegg:

 Ny 132 kV kraftledning mellom Langeland og Stord transformatorstasjon

 Ny 132 kV jordkabel som innføring til Langeland trafostasjon.

 Skogrydding, grunneiererstatninger, advokatkostnader

Kostnader for ulike anlegg er basert på erfaringspriser for tilsvarende anlegg og kjennskap til dagens markedssituasjon.

Det er likevel knyttet usikkerhet til følgende faktorer:

 Kurs Euro / NOK (flere og flere anbud blir levert med priser i Euro €)

 Variasjoner i markedssituasjon for entreprenører innen linjebygging – og anleggsbransjen

Kostnadsoverslagene er vist i tabell 3. Alle tre omsøkte trasealternativer er tatt med i kostnadsoverslaget i tillegg til alternativ C4.

Tabell 3. Kostnadsoverslag 132 kV overføringsnett

Alternativ B Alternativ C1 Alternativ C3a Alternativ C4 1 132 kV overføringsnett, inkl sanering av eks 66 kV nett 50-54 MNOK 50,5-54,5 MNOK 51,5-55,5 MNOK 53-57 MNOK

2 Skogrydding og grunneiererstatninger 2 MNOK 2 MNOK 2 MNOK 2 MNOK

3 Sum investeringskostnader 52-56 MNOK 52,5-56,5 MNOK 53,5-57,5 MNOK 55-59 MNOK

4 Planlegging - og administrasjonskostnader/stikking 6,5 MNOK 7 MNOK 7 MNOK 7,5 MNOK

K Kostnadsoverslag Alternativer

(17)

Side 15

9.2 Samfunnsøkonomisk sammenligning

På grunnlag av nettberegninger og systemvurderinger er det foretatt en samfunnsøkonomisk sammenligning av de vurderte nettløsninger for de utbyggingstrinn som er analysert.

Herunder inkluderes:

Driftskostnader For nye nettanlegg er driftskostnadene vurdert til ca 1,35 - 1,5 % av anleggskostnadene. Variasjonen ligger blant annet i at traseene ligger i ulike høyder i terrenget og har varierende behov for skogrydding.

Tapskostnader Ekvivalent årskostnad for overføringstap er satt til 0,36 øre/kWh.

Brukstid for tap er satt til 2 400 timer Analysehorisont 30 år

Kalkulasjonsrente 4,0 % Kapitaliseringsfaktor 17,29

Avbruddskostnader Det er ikke tatt inn avbruddskostnader. Det er pr usikkert hvordan lasten fordeler seg mellom de ulike kundegruppene som eventuelt blir berørt ved feil på 132 kV ledning Langeland – Stord. Det som kan sies er at avbruddskostnadene kanskje er marginalt høyere på C – alternativene enn B – alternativet. Dette fordi man kan anta at utetiden når feilen først er oppstått er noe høyere for C – alternativene da disse alternativene går en del høyere i terrenget og tilgangen hit er noe redusert ift ved B – alternativet.

Den samfunnsøkonomiske sammenligningen er vist i tabell 4.

Tabell 4. Samfunnsøkonomisk sammenligning 132 kV overføringsnett

Alternativ B Alternativ C1 Alternativ C3a Alternativ C4

7 Total anleggskostnad 71-75,5 MNOK 72-76,5 MNOK 73-77,5 MNOK 76-80,5 MNOK

8 Kapitaliserte drifts - og vedlikeholdskostnader 13,5-14,5 MNOK 13,5-14,5 MNOK 13,5-14,5 MNOK 14-15 MNOK

9 Kapitaliserte overføringstap 4 MNOK 4 MNOK 4 MNOK 4 MNOK

10 Sum samfunnsøkonomiske kostnader 88,5-94 MNOK 89,5-95 MNOK 90,5-96 MNOK 94-99,5 MNOK

D2 Differanse i samfunnsøkonomiske kostnader - 1 MNOK 2 MNOK 5,5 MNOK

S Samfunnsøkonomisk sammenligning Alternativer

Tabell 4 viser at man vil ha en samfunnsøkonomisk merkostnad ved alternativ C4 på ca 5-6 MNOK i forhold til de øvrige trasealternativene som er vurdert. Dette utgjør ca 5 % av den totale samfunnsøkonomiske

kostnaden.

Det skal sies at det vil være noe mer usikkerhet rundt kostnader på trasealternativ C4 enn de øvrige omsøkte alternativer da de klimatiske lastene vil være større på C4. Sannsynligheten er dermed større for at man må benytte stålmaster i stedet for komposittmaster og dette vil medføre dyrere mastepunkter.

Løsningen vil imidlertid medføre noe mer aksept i lokalbefolkningen mellom Langenuen og Stord trafostasjon enn de øvrige alternativene. I de møter som er blitt avholdt med grunneiere til stede har det kommet frem et relativt stort ønske om å bygge ny 132 kV ledning oppe i høyden langs eksisterende 300 kV ledning.

(18)

10.0 HAUGALAND KRAFT NETT SIN VURDERING OG PRIORITERING AV ALTERNATIVER

Å bygge ny 132 kV ledning etter trasealternativ C4 har sine fordeler og ulemper. Den største fordelen med å bygge en ny 132 kV i denne traseen er at det er denne traseen grunneierne i området vil ha. En slik trase vil frigjøre areal (sanere 66 kV ledning L1 og L2) i drivvennlig skog og båndlegge areal der det omtrent ikke er skog fra før.

Andre fordeler en trase etter alternativ C4 er at man får en noe redusert innvirkning på registrerte naturområder, friluftsområder og områder med et dokumentert dyreliv.

Det skal også bemerkes at en trase for ny 132 kV ledning etter alternativ C4 vil medføre en merkostnad på ca 5 millioner NOK. Hoveddelen av denne kostnadsøkningen ligger i større/sterkere master på grunn av økte klimalaster og redusert tilgjengelighet for kjøretøy/anleggsmaskiner.

5 millioner NOK er ca 5 % økning i investeringskostnader i forhold til rimeligste løsning som er å bygge nye 132 kV ledning etter trasealternativ B. Dette er en kostnad som må veies opp mot de fordeler som en slik trase vil ha.

Konklusjon

HKN vil omsøke trasealternativ C4. Tidligere omsøkte alternativer av konsesjonssøknad sendt NVE i februar 2018 prioriteres foran alternativ C4.