E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Langemyra 6 6160 HOVDEBYGDA
Vår dato: 18.05.2022
Vår ref.: 201834592-58 Deres ref.:
NVE gir Mørenett ny anleggskonsesjon til 66 (132) kV kraftledning Djupvik–Sandviksaret
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til søknad fra Mørenett AS om endret løsning for avgreiningspunkt ved Djupvik for den tidligere konsesjonsgitte 132 kV- kraftledningen mellom Djupvik og Sandvikskaret.
Vedtak
NVE gir Mørenett AS endret konsesjon etter energiloven § 3-1 til å bygge en ny 66 (132) kV kraftledning mellom Djupvik og Sandvikskaret. Tillatelsen innebærer en ny løsning for avgreiningspunktet ved Djupvik, og forlengelse av tidligere konsesjonsgitt skogsbilvei med 35 meter.
NVE gir Mørenett AS samtykke til ekspropriasjon av nødvendige rettigheter for etablering av de konsesjonsgitte anlegg og vei, i tråd med anleggskonsesjon NVE-ref. 201834592-59.
Tillatelsen kan påklages
Denne tillatelsen kan påklages, se opplysninger om rett til å klage på siste side. Eventuelle klager vil bli sendt Mørenett til uttalelse før saken legges fram for Olje- og
energidepartementet.
Bakgrunn Søknad
Olje- og energidepartementet stadfestet den 27. november 2020 NVEs vedtak av 26. mars 2020 (NVE-ref. 201834592-21) om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse til Mørenett for bygging og drift av en ny 66 (132) kV kraftledning mellom Djupvik og Sandvikskaret.
Mørenett fikk også konsesjon for bygging av en ny skogsbilvei frem til avgreiningspunktet i åsen nordvest for Djupvik og et kontrollbygg samme sted.
I ettertid har Mørenett funnet ut at en annen løsning for avgreiningspunktet, etter deres mening, samlet sett gir en bedre løsning. Derfor søkte de den 19. november 2021 NVE om endret anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse.
Figur 1: Illustrasjon av tidligere konsesjonsgitt og ny omsøkt løsning for avgreiningspunktet ved Djupvik. Kilde:
konsesjonssøknaden. Gul farge viser ledning som ble gitt konsesjon som ikke skal bygges. Rød farge viser ny ledning som ikke er gitt konsesjon tidligere.
I stedet for å bygge ledning i ny trasé nord for dagens, som var ment å krysse over
ledningen vestover fra avgreiningspunktet, vil Mørenett la den nye, sørlige ledningen mot Elsebø være knyttet til bryteren, som vist i Figur 1. Dette innebærer at det er den sørligste ledningen fra Håheim, som tidligere kun forsynte mot Gursken, som nå vil videreføres ut fra det nye bryteranlegget med ny luftledning mot Elsebø. I tidligere konsesjonsgitte løsning, ville bryterpunktet kobles mot dagens 66 kV-ledning mot Elsebø.
I tillegg til endringen i luftledningene, søkte Mørenett om forlengelse av den konsesjonsgitte veien med ca. 35 meter, som vist i Figur 2.
Figur 2: Omsøkt endring av tilkomstvei, forlengelsen vist i rødt. Kilde: konsesjonssøknaden
Mørenett begrunner endringssøknaden med flere positive virkninger for dem og samfunnet. De viser til redusert investeringskostnad på grunn av færre endringer fra dagens anlegg og mindre komplisert anleggsarbeid. I tillegg vil endringen muliggjøre utsatt reinvestering av 0,8 km 66 kV ledning i Djupvik, samt enklere reinvestering i
fremtiden. Den nå omsøkte løsningen mener Mørenett vil gi færre avbrudd i forsyningen til Gursken i driftsfasen. De vil også få redusert KILE-kostnadene ifm. anleggsarbeidet.
Videre mener Mørenett at den nå omsøkte løsningen vil gi reduserte negative virkninger for landskapet i Djupvik. Dette begrunner de med at de nå unngår kryssing av eksisterende 66 kV ledning med høye og kraftige vinkelmaster. I tillegg unngår de å bygge i ny trasé nord for dagens ledning i Djupvik. Mørenett mener den nye løsningen sørger for størst mulig grad av parallellføring og samling av ledningene i Djupvik.
Mørenett mener at fordelene nevnt over er større enn ulempene som oppstår med noe høyere nettap og marginalt dårligere spenningsforhold på 66 kV i Gursken og Elsebø i enkelte reservedriftsituasjoner.
Forlengelse av veien med ca. 35 meter begrunner Mørenett med behov for tilkomst helt frem til avgreiningspunktet. Mørenett viser til at alternativet er terrengkjøring de siste meterne frem til anlegget. Hvorfor veien ikke ble omsøkt helt frem i utgangspunktet, skriver ikke Mørenett noe om.
Behandling
NVE sendte søknaden på høring til Herøy kommune, Statsforvalteren i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Statnett. Mørenett videresendte orientering om høringen til berørte
grunneiere/rettighetshavere.
Herøy kommune la søknaden ut til offentlig ettersyn, og utleggingen ble kunngjort i avisene Vestlandsnytt og Vikebladet Vestposten, samt Norsk Lysingsblad. Høringsfristen ble satt til 11. mars 2022.
Det kom inn totalt to høringsuttalelser til søknaden, fra Statnett SF og Statsforvalteren i Møre og Romsdal.
Statnett skriver at de forventer at 66 kV regionalnett i området på sikt oppgraderes til 132 kV. De mener derfor det er viktig at de løsninger som velges tar høyde for et forventet behov for bedre kapasitet. De ser imidlertid ikke at endringen som omsøkes er dårligere kapasitetsmessig enn den opprinnelige løsningen. At Mørenett mener at endret løsning vil gjøre det enklere å reinvestere i 66 kV-ledningen senere, anser Statnett som positivt.
Statsforvalteren i Møre og Romsdal skriver at de ikke har noen merknader til de omsøkte endringene, men de minner om at master som ikke lenger er i bruk bør fjernes.
Mørenett svarte i sin kommentar til høringsuttalelsen at de vil rive og fjerne høyspenningsmaster som går ut av bruk.
NVEs vurdering
Systemløsning
Endringssøknaden innebærer ikke endringer i systemløsningen. Den gjeldende
systemløsningen og behovet for utbygging ble vurdert da konsesjonen ble gitt i 2019. NVE gjør derfor ikke en ny vurdering av behovet for tiltaket og omsøkt systemløsning.
Endringssøknaden innebærer endringer i anleggsløsning og omfatter utsatt reinvestering av 800 meter av ledning i Djupvik. Ved å utsette investeringen reduseres kostnadene for investeringen, samt at KILE-kostnadene reduseres i anleggsperioden. Dette øker netto nåverdi med 3,2 MNOK, og gjør tiltakene mer lønnsomme. Mørenett vurderer at de overnevnte fordelene overgår ulempene ved litt høyere nettap og litt dårligere
spenningsforhold på 66 kV i Gursken og Elsebø ved bestemte reservedriftssituasjoner. NVE er enig i denne vurderingen.
Virkninger av endringene for miljø og samfunn
NVE konstaterer at endringene på ledningene som det nå er søkt om, gjør at mer av eksisterende ledningstrasé kan benyttes og at man derfor kan unngå et nytt ryddebelte i høytliggende, skrånende terreng. Det gjør også at man unngår å bruke høye, kraftige vinkelmaster der ledningen skulle krysse eksisterende ledning. Endringene vil dermed gjøre anleggene mindre synlige i landskapet, noe vi vurderer som positivt. NVE vurderer at de omsøkte endringene ikke vil medføre endrede virkninger for naturmangfold. Vi vil stille de samme vilkår om avbøtende tiltak i den nye konsesjonen, som ble stilt ved opprinnelig konsesjon.
Den omsøkte forlengelsen av veien med ca. 35 meter, innunder ledningen som skal gå mot Gursken, vurderer NVE til ikke å gi endrede virkninger for aktuelle utredningstema.
Konklusjon
NVE mener at de omsøkte endringene gir en bedre totalløsning enn de tidligere
konsesjonsgitte anleggene. Vi vil derfor gi Mørenett ny konsesjon for 66 (132) kV Djupvik–
Sandvikskaret.
NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg
eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom
grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler.
NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova § 12.
Hjemmel
Mørenett har i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport.
Oreigningslova § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for (…)
varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Ekspropriasjonssøknaden gjelder en fellesteig med et stort antall deleiere.
Omfang av ekspropriasjon
Sammenlignet med tiltaket som ble gitt ekspropriasjonstillatelse ved opprinnelig konsesjon, medfører endringen en reduksjon i inngrep da lengden på ledning i ny trasé reduseres. Anlegget vi nå gir konsesjon til, innebærer ca. 230 meter med ny ledning som det tidligere ikke er gitt samtykke til ekspropriasjon for. I tillegg er det søkt om
ekspropriasjon for forlengelsen av veien.
Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningslova § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.
Virkningene for grunneiere av de nye konsesjonsgitte tiltak, er etter NVEs vurdering knyttet til effekten av en ledning parallelt med eksisterende regionalnettledning over ca. 230 meter, samt forlengelse av tidligere konsesjonsgitt skogsbilvei med ca. 35 meter.
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet, reduserte energitap og avbruddskostnader avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand.
Enkeltpersoner blir i liten grad direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det nå er gitt konsesjon til. NVE mener at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
NVEs samtykke til ekspropriasjon
Det foreligger grunnlag etter oreigningslova § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Mørenett har søkt om. NVE viser til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 201834592-63.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf.
oreigningslova § 16.
NVE forutsetter at Mørenett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
Forhåndstiltredelse
Mørenett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
Orientering av grunneiere/rettighetshavere og naboer
Vedlagt følger et brev med underretning om vedtakene. NVE ber om at dette så snart som mulig blir sendt til berørte grunneiere/rettighetshavere. Både eiere av bebygde og
ubebygde eiendommer skal varsles.
NVE ber om en bekreftelse på at orienteringsbrevet er sendt ut med opplysning om dato for utsendelsen.
Orientering av systemansvarlig
NVE viser til forskrift om systemansvaret i kraftforsyningen. Konsesjonæren plikter å informere systemansvarlig i tråd med kravene i gjeldende forskrift. Nye anlegg eller
endringer i eksisterende anlegg kan ikke idriftsettes uten etter vedtak fra systemansvarlig.
Plikten til å informere systemansvarlig gjelder også ved senere endringer av anlegget som ikke utløser behovet for ny anleggskonsesjon.
Med hilsen
Lisa Vedeld Hammer seksjonssjef
Jan Are Gildestad rådgiver
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner
Mottakerliste:
MØRENETT AS Kopimottakerliste:
Orientering om rett til å klage
Frist for å klage Fristen for å klage på vedtaket er 3 uker fra den dagen vedtaket kom frem til deg. Hvis vedtaket ikke har kommet frem til deg, starter fristen å løpe fra den dagen du fikk eller burde ha fått kjennskap til vedtaket.
Det er tilstrekkelig at du postlegger klagen før fristen løper ut.
Klagen kan ikke behandles dersom det har gått mer enn 1 år siden NVE fattet vedtaket
Du kan få begrunnelsen for vedtaket
Hvis du har fått et vedtak uten begrunnelse, kan du be NVE om å få en begrunnelse. Du må be om begrunnelsen før klagefristen løper ut.
Hva skal med i klagen? Klagen bør være skriftlig. I klagen må du:
Skrive hvilket vedtak du klager på.
Skrive hvilket resultat du ønsker.
Opplyse om du klager innenfor fristen.
Undertegne klagen. Hvis du bruker en fullmektig, kan fullmektigen undertegne klagen.
I tillegg bør du begrunne klagen. Dette betyr at du bør forklare hvorfor du mener vedtaket er feil.
Du kan få se dokumentene i saken
Du har rett til å se dokumentene i saken, med mindre
dokumentene er unntatt offentlighet. Du kan henvende deg til NVE for å få innsyn i saken.
Vilkår for å gå til domstolene
Hvis du mener vedtaket er ugyldig, kan du gå til søksmål. Du kan bare gå til søksmål dersom du har klaget på NVEs vedtak, og klagen er avgjort av OED som overordnet forvaltningsorgan.
Du kan likevel gå til søksmål dersom det har gått 6 måneder siden du sendte klagen, og det ikke skyldes forsømmelse fra din side at klagen ikke er avgjort.
Sakskostnader Dersom NVE eller OED endrer vedtaket til din fordel, kan du søke om å få dekket vesentlige og nødvendige kostnader. Du må søke om dette innen 3 uker etter at klagevedtaket kom frem til deg.
Hvem kan klage på vedtaket?
Hvis du er part i saken, kan du klage på vedtaket. Du kan også klage på vedtaket hvis du har rettslig klageinteresse i saken.
Hvor skal du sende klagen? Du må adressere klagen til Olje- og energidepartementet (OED), men sende den til NVE. NVEs -epostadresse er nve@nve.no.
NVE vurderer om vedtaket skal endres. Dersom NVE ikke endrer vedtaket, vil vi sende klagen til OED.
Denne forklaringen er basert på forvaltningslovens regler i §§ 11, 18, 19, 24, 27 b, 28, 29, 31, 32 og 36.
