Visning av Ikke faste men fest

IKKE FASTE MEN FEST

a"

JOHANNES SMEMO

Prekell ved Dell lIorshe lsmelsmisjolls125.lIrsjubileul1I, holdt i Oslo domkirke 17. s,,"dag elter lref. 1969.

Tekst: Mark. evollg. 2, 18-28.

jeg tror ikke jeg tar i for sterk! om jeg sier at det disse dagene gar et lite brus over landet av kjrerlighet til Israel og Israels- misjonen. I 125 Or hal' Israelsmisjonen arbeidet stillferdigere enn kanskje noe annet misjonstiltak. I dag kan ingen unnga a fl'llge med - bade i jl'ldefolkets skjebnekamp og i jl'ldemisjonens utro- lig seige arbeid for folkets andelige frelse. Som alltid nar det gjelder dette folket, skilles andene, og motstand og hat reiser hodet. Men blam krisme l'lker respekten og kjrerligheten.

Og i dag er saken rykket inn i kirkehusene landet over. Her er vi kommet for a glede oss over og takke for det sam er skjedd gjennam mer enn 100 ar. Det er ikke sa svccre dimensjaner a feire. H vel'ken hrer eller affiserer val' naen s;erlig tallrik flakk.

Men saliditetens ag utholdenhetens ras skal ingen fa ta fra dem.

Sterke ag markerte ledernavn er det sam star risset inn pa misjanens histarie-blad: Daniel Schil'ltz, Carl Paul Caspari, Gisle johnson jr., Peter H;erem, Gustav jensen, Christian Ihlen - for a nevne naen av dem. Og enna i dag hal' vi blant ass kvinner ag menn som brerer traskapens og utholdenhetens fine arv videre. Vi takker Gud for dem aile, ag for arven ag appgaven vi selv hal' £att overgitt.

Og oppgavell er selvsagt for ass det viktigste, nar vi tar det hele inn i gudstjenesten. Her er stedet hvar Gud vii utfordre og utruste til ny tjeneste. Her ville Han med sitt ard ag sin And has ass vekke et virkelig brus av kj;erlighet.

Teksten vi her hl'lrte, handler jo ikke direkte om saken. Men den fl'lrer ass i aile fall rett inn i konkrete jl'ldefalk·situasjoner -

slik som det forresten skjer ved praktisk talt enhver gudstjeneste i den kristne kirke. Der beveget Jesus seg, og opp av denne jord- bunnen er var kristne kirke grodd. Vi samles ingen S!'lndag uten a bli minnet om at vi selv har yare r!'ltter i den apenbaring som f!'lrst ble j!'ldefolket til del.

Allerede slik roper ogsa denne teksten oss opp til respekt for og kjxrlighet til det folket som Cud f!'lrst valgte seg ut, og som han brukte til a velsigne aile de andre. Her er det, synes jeg, ikke mulig annet enn a minnes de hjertegripende ordene av Paulus om hans villighet til selv a vxre forbannet bort ha Kristus, om han bare kunne vinne sill folk for ham. Grunnen til denne mektige kjxrlighetserklxringen er jo ikke at det dreier seg om hans folk, men at det er C llds Iltvalgte folk: Han har karet det til barn i sxregen forstand, han har vist seg for det i sin herlighets glans, han har inngatt pakt med det, gitt det sine lover og l!'lfter og herlige gudstjenester, sendt dem fedre og profeter; og

1m

dette folket og til det kom Jesus Kristlls, Cud selv over aile ting, velsignet i evighet! Slik summerer Paulus opp Cuds sxrbehandling av j!'ldefolket.

La da aile vite hvem de har a gj!'lre med nar de m!6ter dette folketl Den som r!6rer ved det, r!6rer ved Cuds !6yesten, sier profeten Sakarias. Men hvem har ikke r!6rt ved det? Som synde- bukken blant folkene er det blitt behandJet - hanet, forfulgt, slaktet ned. Det er ikke til a beskrive, og det ser ikke Ilt til a ta ende. Men la oss na ikke tro at vi kan hita oss selv for skyld ved a felle harde dommer over andre. Vi far nok d!6mme lav- mxlt, aile sammen. Det h!6rer med til den dype erkjennelse vi skulle ha Ixrt av Israels hellige bok, at enllYer av oss er med- ansvarlig for vart folks og for hele sJektens synder. Og heller ikke som kristne og som Kirker sth vi med rene hender. Det fins tall!6se eksempler

pa

at mens Jesus selv bad om tilgivelse for dem som korsfestet ham, ropte de som kalte seg med hans navn, pa hevn over hele folket.

Her har vi en sonegjerning a utf!6re. Og vi kan ikke vxre i tvil om hva den ma besta i. Vi ma gi dem det beste vi selv har - det vi har fatt fra dem - K,.isttls, deres og vart eneste Mp. Vi

tjener ikke j~defolket mer enn no en annen ved

a

^{dyrke dem}

som overbegavede, merkelige, spesielt religi~seosv. Deres heders- plass blant folkene bestar ikke i egne kvalifikasjoner av noe slag, men helt enkelt i at Cuds ~ye fait pi\. demo Han valgte dem ut, og bare han selv vet hvorfor. Det har vi bare

a

b~ye oss for.

Ham og hans vilje skal vi tjene, ikke if.defolkets. Det har oEte trosset sin Cuds planer. Dets ulykke Jigger nettopp i denne tros- sen. Og nettopp den er det vi skal hjelpe dem a overvinne, sa de kan bli det Gud har tenkt dem til.

J eg nevnte allerede hvordan kristendommen lwiler pa apen- baringen for j~defolket. For i\. bruke bildet fra Det nye testa- mente: I Israel plantet Gud treet. Vi andre er ville oljekvister

SOIl1 er podet inn i samme stamme, for at vi til sammen skulle

Ulgj~re Gudsrikets store tre. Men hva er det da som skiller

j~dedomog kristendom, og som gj~r det til plikt for oss a for- kynne kristendom for j~dene?

Na far vi vende oss til teksten igjen. Den begynner med at

j~deneselv kom til Jesus i anledning en forskjell de hadde lagt merke til mellom hans disipler og fariseernes og D~perens.

Hvorfor faster ikke dine disipler slik som de andres, spurte de.

Jesus svarer med a bruke bryllupsbildet, sammenligner seg selv med brudgommen og sier: Brudesvennene kan da ikke faste sa lenge brudgommen er hos dem!

Meningen er klar: Det nye Jesus kommer med, er festen, den store gleden, oppfyllelsen av alt det Gud hadde lovt sitt folk.

Innholdet er det samme som i den programtalen han holdt i sin barndomsby Nasaret, da han slo opp Esaias-boken og leste:

«Herrens And er over meg, fordi han har salvet meg til a for- kynne gledesbudskap for fattige; han har sendt meg for a rope ut for fanger at de skal bli fri og for blinde at de skal fa se, for a gi frihet til dem som er underkuet, og for i\. kunngjt.re et nadear fra Herren." «I dag - sluttet han - er dette skriEtordet blitt oppfylt da dere h~rte det."

Her tror jeg vi et ~yeblikkskal tenke pa var egen stilling -

f~r vi sier mer om j~defolketdengang og i dag. 1900 ars evange-

lieforkynnelse hal' ikke maklet, dessverre, a overbevise verden om al krislendom er fest. Fremdeles 11'01' ogsa blant oss sa all·

for mange al den er faste. Skylden for del harvel fs;rsl og £remSl vi som prekle krislendom, og skulle leve den. Folk opplallel altsa del hele vesentlig som bud og forbud, fasle og askese, slil og lristhel. Og sa sier Jesus al del er en bryllu psfesl det dreier seg om. Da hal' vi jo ikke annet a gjs;re enn a se og hs;re videre pa ham for a fa lak i saken.

Rent hnemessig val' del ikke sa mye splinter nYll Jesus kom med Iii sill folk. Han forkynte den samme Abrahams og Isaks og Jakobs Gud som de generasjon eller generasjon hadde her!

a kjenne. Han 10k ikke lilbake noe av del de fs;r hadde herl om Guds allmakt og slrenghel og vrede over synden. Og nar han visle dem Gud som den nadige, lilgivende Far, sa val' del fak- lisk bare hva David og prolelene hadde lorkynt arhundrer lidligere. Guds hellige lov gjorde han ikke noe avslag i, men erkla:rle al den skulle oppfylles Iii minsle bokslaV.

Men hva val' da del nye? Del val', som vi allerede hs;rle, Han selv, Gud selv, som kommer i el menneskes skikkelse og sier:

«Den som hal' sell meg, hal' sell Faderen .• Del nye val' Han selv, Guds Lam, som lar pa seg den skam og lasl som ingen synder kan ba:re. Del nye val' Han selv, Messias, som oppreller Guds- herreds;mmel over aile folkeslag i el rike med rell og fred og glede. Og all delle er fest - ikke faste!

At js;defolkel fs;r KrislUs val' blill slik sillende i laslen, hal' ikke vi noe med a klandre dem lor. Enna hadde de lross all bare den forberedende apenbaring. Enna Ia veklen pa de bud de skulle oppfylle, og del forbudle de skulle passe seg for. Enna val' de sisle ls;fter ikke oppfylt og den gylne £remlid ikke kom- met. Al del ble liggende el dekke over s;ynene pa dem ogsa da Messias-dagen rant, er del heller ikke val' sak a ds;mme dem for. Val' sak er a vill1e for dem om den feslen og gleden som vi selv uforskyldl hal' fall del i, og som vi hal' liltl gjennom demo Men hva beslar na delle fesllige og gledelige i? Fremlor alt

i den frie adgang til Guds frelse som er apnet ved at Jesus har sonet for verdens synder og gitt aile som trar pa ham, rett til a bli Guds barn.

Her gjelder ingen handelstraktat mellom Gud og mennesker, slik at de ma yte ham noe fj1lrst, fj1lr han vii gi sitt velbehag som vederlag. Liv og salighet er ikke betaling for fromme ytelser - enten de heter faste eller offer eller bj1lnn eller andre gode gjerninger. Pa den veien rekker intet menneske frem. For nar kunne det yte nok? Og pa den veien blir det aldri noen glede, men bare endelj1ls faste, slit og tvil. Men na innbys her til fest i Fars h us. Egen fattigdom er det eneste adgangstegn som he- Yes, og bryllupsdrakten skjenkes gratis. Og selve gleden heter syndenes forlatelse for Jesu skyld. For der hvor syndenes for- latelse er, der er liv og salighet. Derfor fastes her ikke, men her takkes og lovsynges for Guds ubegripelige godhet.

Men ikke bare adgangell til riket er ny og apen og glad. Ogsa livet derinne ba:rer de samme festens og gledens kjennetegn.

Teksten var nevner en sa:rskilt side ved den saken, nemlig den herlige frihetell som rar der.

Jesu fj1lrste disipler hadde virkelig begynt a skjj1lnne litt av det, selv om det enna ikke var sa mye. De gikk gjennom en aker pa sabbaten, fortelles det her. Om de gikk mer enn den kilometeren som etter fariseernes regler var tillatt, sies det ikke noe om. Men etter de samme regler skulle de i ethvert fall ha passet seg for a plukke og spise aks pa en sabbat. Men slike reg- ler tenker ikke disiplene lenger

pa.

De er blitt for glade og frie til det, for gjennomsyret av Jesu nye And, som var begynt a synge idem: Guds Sj1lnn har gjort meg fri fra lovens tyranni!

De hadde jo, som vi hj1lrte i evangeliet som ble lest fTa alteret, sett Jesus helbrede en syk mann

pa

sabbaten, mens fariseernes munn var lukket av lovfrykt og kja:rlighetslj1lshet. Det var ved en fest i en fariseers hus dette hendte. Men kan det tenkes en stj1lrre kontrast enn den mellom den tause og sure stemningen blant gjestene i dette selskapet og den hie, glade and i disippelflokken, som pa sabbaten gar gjennom akeren og holder mal tid pa spilte aks! Jeg synes faktisk jeg hj1lrer dem synge del' de gar!

Slik er gaven og gleden, slik er festen i Jesu Kristi rike, den som ogsa du og jeg er innbudt til, men som jrldefolket har frlrste- invitasjonen til. Enna har bare noen fa av dem tatt imot den.

Derfor rna vi uten stans fortsette a b<ere den frem. Ikke som dom over deres usalige valg da selve innbyderen kom til dem, og ikke som kritikk over deres holdning siden og i dag. Men som den yngre brars takknemlige og glade vitnesbyrd om hva vi uforskyldt har fatt del i, som gledesbudskap til et folk som har gitt sa uendelig mye til aile andre folk, som har lidt sa mye mer enn noe annet folk, og som har en slik frlrsteplass i Cuds eg"et hjerte.

Nar det gar rett for seg, gjrlr star glede hjertelaget stort over- for andre. Men ikke all tid. Derfor frller jeg det riktig a si enda en ting til slutt. Stadig fest og glede han gjrlre selvopptatt. Og stor frihet han £I'iste til selvisk misbruk av friheten. Denne faren skal vi vokte oss for - nettopp i farhold til jrldefolket. Vi vii ikke glemme hvol" uforskyldt vi har tatt imot gleden, og gjen- nom hvern. Og vi vii ta oss til hjerte epistelordet fra alteret om hvardan friheten skal nyttes. «Jeg har lov til alt - hrlrte vi - men ikke alt gagner og oppbygger. Ingen srlke sitt eget beste, men den annens beste. Vier uten anstrlt bade for jrlder og grekere og Cuds menighet, likesom ogsa jeg i alt streber a tekkes aile og ikke tenker pa mitt eget gaga, men pa de manges, at de ma bli frelstl.

Da kan ogsa fasten bli aktuell igjen. Nemlig nar brudgommen blir tatt fra dem, sa Jesus - nar lidelsens og ofrets dag kommer, over oss selv eller over dem vi elsker, slik den stadig kom og kommer over Israels folk. Da kan nettopp fasten bli den livs- form kj",rligheten krever av oss midt i gleden. Ikke som det patvungne offer, men som den frivillige tjeneste.

Denne Srlndagen er jrldefo1kets dag i var kirke. H va de har gitt oss, takker vi for. H va vi syndet mot dem, ber vi tilgitt.

At de ma bli frelst, brlnnfaller vi Cud om. Og den gode gjerning som Norsk Israelsmisjon na har rlvet gjennom 125 ar, rna vi v;rre trofaste i.