KONTURER AV EN NY TEOLOGI?
av
ENOK AON0Y
Ansvaret for misjonen var et av de motiver som betydde mest Eor Eramveksten av den ekumeniske bevegelse. Misjonsbegrepet- med de s~jrsm!llsom knytter seg til det - har da ogsa hatt en sentral plass i den mellomkirkelige sam tale i vart arhundre. Og
j den protestantiske verden i dag er det Eft emner som drpEtes med stprre glr;d og engasjement enn kirkens misjon i verden.
Denne diskusjon og dette engasjement har i det aller siste Hltt et nytt krystallisasjonspunkt i det studium som Kirkenes Verdens- did hal' satt i gang omkring emnet «Den misjonerende menig- hets struktun>. Det var generalforsamlingen i New Delhi som vedtok at dette em net skulle tas 01'1', og' KV's avdeling for Stu- dier i evangelisering hal' hatt ansvaret for ft sette vedtaket ut i livet. Leder Eor denne avdelingen er den unge og dyktige teolog Hans ]ochen Margull, en elev av Walter Freytag'. Med dr. Mar- gull som den sentrale skikkelse er det i de siste to-ll'e arene vokst fram et ivrig studium som etter Iwert griper stadig videre om seg. Stprre og mindre grupper i Europa, Nord- og Latin-Amerika og Asia arbeider med det sanlllle emne (det som er nevnt oven- Eor) og star i stadig rapport med hverandre. Nasjonale eller 10- kale gTllpper i en rekke land tar ogsa opp tanker og problem- stillinger fra de internasjonale gruppene og gir sin reaksjon. Stu- diet tok til sommeren 1962. I april 1964 ble det holdt en kon- Eeranse med deltakere Era aile kontinentale arbeidsgTupper plus en del innbudte kirkeledere og teologer. Nar og pa Iwilken m!he arbeidet skal bringes til avslutning. vet visstnok ingen enna.
Det er derfor allEor tidlig til a si noe om hva som eventuelt
vii komme lit av dette stlldiet omkring menigheLens mlsJons- ansvar. Det meste av det som hittil er kommet ham under ar- beidet med emnet, ba:rer sterkt preg av " va:re diskusjonsinnlegg.
Et spekLrllm av meninger er representert, selv om det nok med en viss rett kan hevdes at gruppene er for ellsidig sammensatt.
Det som forelig-ger skriftlig - det meste bare i stensilen form - gir da ikke minst billede av livlig meningsbrytning og av teo- logiske tanker i st(jpeskjeen. Likevel - eller nettopp derfor - kan det v:rre av interesse
a
se litt ncermere pa noen av disse tankene.I diskusjonen om menighetens misjon har en bestemt teolo- gisk sLr~mning' gjort seg sterkt gje1dende. Dens egne represen- Lanter betegner den gjerne som «eksperimentell teologi». Med det mener de ikke en uansvarlig teologi, men de vii pa den an- nen side vcere mest ITIulig ubundet av fortid og kirkelige tradi- sjoner. Deres mal er en teo]ogi og en kirke sam svarer til dagens og morgendagens behov, Forel~pig kan en neppe tale om noen skole, men visse ideer gar igjen. En stl'lter endog pa de samme formuleringene Era land til land, selv am den teologiske under- bygning vii va:re ulik for de forskjellige talsmenn. Om det da er en ny teologisk retning som er ved a danne seg, sa opptrer den egentlig ikke som et nytt system, men i form av ideer, rand·
bemerkninger og kritiske spprsmal til kirken i dens nava:rende form.
H va bestar det nye i' En av de ledende skikkelser i «den ekspe- rimentelle teologi», professor Hans Hoekendijk i Utrecht, sier at den lanserer ingen nye teologiske begTeper. Men, heter det:
Det nye er en ny innstilling (<<a new mood», «a new awareness of God's purpose for the world•. «Denne overbevisning», sier Hoekendijk, «hal' ikke sitt utspring i en npyaktig introspektiv analyse av hva kirken er og hva kirken burcle gjpre. Den sprin.
gel' heller ut av en ny visjon av den gjerning som Gud er i ferd med a utfpre i og for verden, eller kanskje enda bedre uttrykt:
Den springer ut av en ny fplsomhet for det verdslige ved Guds gjerning».'
Til dette kan en si at det er da ingen nyhet. Teologisk sett er 2
del vel heller ikke del. Pa den annen side er det ikke til a komme fra at den «visjon» det lales0111,garsom en bs6lge gjennom kirke- livet i mange land og oppleves som en ny impuls del' den kom- mer.
J det [¢lgende vi 1 jeg [orsyJke a referere noen av de springende pUllktcnc idennc tenkning', Jeg vii gj91re det i [ann av en skisse.
To·ne merknader kan V(Cfe n¢dvendige for
a
unnga misforsdiel- sel':I. Skissen bygger
pa
en abstraksjon, iclet den er salt sammen av tanker som jeg har st¢tt pa hos forskjellige personer (men sam riktig nokst!l1"ien sammenheng).2. Skissen uttrykker ikke noen kirkes syn eller here - og slett ikke Kirkenes Verdensrads syn - men ideer kastet inn i en diskusjon.
3. En skisse er en sterkt forenklet og subjektiv tegning, der bare enkelte i¢yncfallende ting risses opp, nemlig de som iaktta- keren har opp[attet som mest karakteristiske.
Allerede i ordningen av stoffet kommer det karakteristiske [Tam. Skal en dr¢[te hva misjon er, viI det f¢rste store sp¢rsmal som melder seg, v<ere forholdet mellom kirken og verden. Her hevder da aile talsmennene for den nyc misjonsteologi at verden kommer f¢r kirken. Glid - verden - kirken, det er den logiske rekkef¢lge, den hOllologiske og den leologiske. En skisse av denne tenkning bsJr altsa begynne med verden.
Verden eri forval1dli'/1g
Verden som en abstrakt eller metafysisk stl<Jrrelse kan ikke v<ere noe objekt for teologi, heter det. J stedet m" verden forstas som noe konkret, som en historisk prosess.' En ling tysk teolog, ell'. Hans Schmidt (Ta Hamburg, er her sxrlig' skarp isin kritikk av den tradisjonelle teologi. Den har i stor utstrekning overtatt Platons melafysiske ideer om verden. Av ham og av den greske filosofi i det hele har teologien l<ert a se pa verden som noe sta- tisk. Som pendant til den statiske verden pa jorden tenkte en seg en like statisk verden i himmelen. Oppfatningen av evighets-
begrepet overtok en nemlig og'~ fra Platon, som ideen om det evig uforanderlige og tidlS;se. Delle tankeskjema, sier Schmidt, svarte godt til den herskende samfullnsorden i middelalderen og- et stykke ut i den nyere licl. Samfunnet var stalisk, eller burde iallfall vrere det, cUel' tidens idealer. Hvert menneske val' anvist sin faste plass, sin stand. Forandringer av cnhvcr art val' stort sett betraktet som et onde.
Mot den hellenistiske tenkning med dens statiske idealer stil·
tes 01'1' det israel ittisk·kriswe syn, som nettopp legger vekt po bevegelsen, at det skjer noe, po historien. Schmidt mener na at
v~r teologiske arv fra stendersamfunnets tid hinch'er kirken i a se hva det bibelske syn p~ verden inneb<erer for v~r egen situasjon.
Men det samfunn vi er omgitt av, burdc gj~redel umulig
a
inn-bille seg at verden skal v<ere et avbillede av en tidls;s verdens- orden. Verden er ikke en stillest~ende ramme for Guds sbpelse og oppholdelse. For en moderne forst~else er verden bliLt et kraftfelt med uanede muligheter. F(,r s~ man verden som en dal del' menlles'kcnc vandret (ra den ene enden til den andre, uten eg'entlig ,\ ha noen valgmuligheler. Det gjaldt bare om ~ holde ut og t~le st.rabasene og' na m~let. N~ ser vi verden 80m en vid apen mark, der mennesket kan g~ i hvilken retning' det. S;nsker.
Deue er den s;\kalte <dipnc» verden.a
Revegelsen i verden stammer
1m
evangelietI tr~d med synet pa verden som en historisk prosess fs;lger en sterk betoning av evangeliet som opphav til bevegelsen. Kri- stendommen er det som for alvor setter fart i historiens lS;p. I hedenske kulturer er over alt vesentlig stillstand. Mennesket er bundet av skapningen, eller rellere av sin tro p~ og fryh for de krefter og makter som antas
a
vcere i ting'cne og naturen. I all religion (inner en t1'oen pol at visse ting og tider e1' hellige, dvs.okkupert av guder og maher, og derfor farlige ~ komme mer eller gjs;re noe mecl. Evangeliet avmytologiserer skapningen.
Jesus Kristus viste oss at tingene er bare ting, og at Gud er uten- for og over tingene, hevdes det. Han kan ikke identifiseres med noe i verden, og nettopp derfor er han verdens herre. Fs;rst n~r
4
dette blir klart [or mennesket. blir det frigjort til a herske over verden og omskape den. slik det er skjedd i den moderne viten- skap og teknikk. Dette er utenkelig lIten pa kristen bakgrunn.
Vitenskap forutsetter en avmytologisert verden. Dette er den ne- gative forlltsetning for bevegelsen i verden. Men kristendommen gir ogsa en positiv forutsetning. nemlig bevisstheten om at ver- den har et mal. Denne bevisstheten Iigg'er til gTlmn for den uro.
utilfredshet og streben som er sa viktig for all forskning og viten- skap. Sett mot denne bakgTlmnen finner den eksperimentelle geo- logi at sekulariseringen egentlig er noe positivt. Den er en frukt og viderefl1lring av den bevegelse som ble satt i gang ved evange- liet. At verden er blitt voksen og myndig. skal en bare v<ere glad
£01'.4
Her kommer ogsa sosiologene inn med sin tolkning av seku.
lariseringen. (I parentes bemerket er den forresten g1'ldig og nyt·
tig ogsa for andre teologis'ke grunnsyn.) Sosiologisk sett er seku·
lariseringen ikke noe annet enn en videregaende differensiering av samfunnet og dets funksjoner.' Det viI blant annet si at mange av de funksjoner som tidligere naturlig sorterte under kirken. nil er overtatt av andre instanser og organer. Pa den an- nen side har kirken i moderne tid tatt 01'1' funksjoller som den fl1lr ikke hadde: sosiaIt arbeid av forskjellig slag. evangeliske aka- demier. kristne grupper i poIitikken osv. At en hel del funk- sjoner som tidligere h¢rte inn under kirkens domene. nil skjer uavhengig av kirken. behl1lver ikke bety at de skjer menfor evan·
geliets virkefelt. eller uten kristen innflytelse.
Cuds misjon i verden
~1er kan ikke sosiologen si - sam sosiolog. Men her hvor so- siologien i hl1lyden amyder. i avmillte og lidenskapsll1lse vendin- ger. nettopp her er det den eksperimentelle teologi har sin vi·
sjon: Cud er i arbeid i og for verden! Det tales om den verdslige Cud og om «the secular character of Cod's activity»." I formu- leringer som disse finner en nl1lkkelen til forstaelse av begt'epet misjon. sIik Hans Hoekendijk og andre teologer av denne ret- ning' wiker det.' Det sentrale begTep er missio Dei. Cuds misjon.
Og' hva Jigger i det? Guds misjon viI si Guds beveg'e]se hen imot verden, det at Gud vender seg til verden og hal' et verk (<<en misjon») iI fullfl'lre del' (<<God's movement to the world», «Got- tes Zuwendung ZlI del' 'IVelt»). Cuds misjon omfatter altsa alt hva Gud gjl'lr i og for verden. Det sentrale i denne misjon er Guds komme til verden i sin Spnn. Gud kom ogsil til verden ved sine ord til og handlinger gjennom Israel. Likedan skjer Guds misjon til verden i og "ed kirken. Men retningens sa:rlige an- liggende er iI betone at Gud handler i verden utenom kirken.
Cud handler ogs?!. gjennom atcisten, som f. eks. Kyros og ¢vrig- heten i Rom. 138 Poenget med Guds utvelgelse av Abraham og hans pakt med Israel er at ved den ene utvalgte og gjennom sitt eiendomsfolk skal han nil aile jordens folk. Universalismen er i Bibelen knyttet til utvelgelsen. Religionenes fristelse og kirkenes fristelse eriI gjl'lre Gud til en baal, en avgud begTenset til et be- stemt omrilde eller en del av livet bare. Bibelens Gud er hele verdens Cud.
Fra luthersk hold hal' en innvendt at delle er en sammcnblan- ding av den £~rste og den 31lllCIl artikkel, av skapelse og gjen-
I~Jsning·. Gud er nok hele verdens skaper og' oppholder, men frel- sen kommer til verden ved Jesus Kristus og hans kirke pil jorden.
Til en slik innvending svares del at Cuds gubernalio U1llndi (verdensstyre) mil tenkes som en Imlls/ormatio n"""li, (verdens- forvandling), og at treenigheten ikke kan ski lies eller deles. Det er
en
Cud som vender seg til verden i skapelse og forl¢sning.Dessuten taler Det nye testamente uttrykkelig om den opp- standne Kristus som hele verdens herre. Han sitter ved Faclerens hl'lyre hilnd og har heITedl'lmme over aile makter og myndig- heter. Guds verdensstyre kan umulig va:re bare en oppholdelse i betydningen vedlikehold. Nei, Gud hal' et rnal, og «verden er i en prosess av bevegelse fra Il'lfte til oppfyllelse.»
Dette er i grunnen det samme som «Guds misjon» slik Hoe- kendijk bruker lIttrykket. For han forstilr misjon pil bakgrllnn av det han kaller det messianske mS!5nster. Messias' oppgave er
a
forkynne og iverksette Guds frelsende handling i de siste dager og i universell sammenheng. i\'fisjonen er den indre dynamikk G
idette, sier han. Den er den messianske begivenhet som bringer historiens I¢p til dens mal."
Kirhen eI'en del av verden
Det er i dette perspektivet den eksperimentelle teologi ser kirken." Og' det hevdes med stort ettertrykk at bare slik kan kirken og dens oppgave forstas fett. Nar kirken mener at den h¢rer.til i en egen verden eller danner en sf",re for seg sell', for·
nekter den sin oppg'ave og flykter inn i en skinntilv",relse. Evan·
g'Cliet hal' opphevd skillet mellom et hellig og et verdslig omrade.
Aile orel og uttrykk som brukes om gudstjeneste eller kultus i Det nye testamente, f. eks. leiturgeia og latreia, kan like gjerne brukes om rent verdslig'e gj9Jremal. «A pendle mellom en arbei·
dets verden og' en h¢ytidsverden, eller endog mellom en sakalt verdslig verden og en spesiell troens verden, f¢rer bare til et dilemma uten utveier: en verden tHen nOe hap cIler et hap lHen Hoen verden», hetel' det hos Sclnnidt. Kirkens oppgave er ikke
a
forvalte tidl¢se sannheter, mena
leve med i den historiske ut·v.ikling, hvor Cud er i arbeid med hele verden for
a
f¢re den ham til det m~i.l han hal' satt. I denne sammenhengen siterer Schmidt en fOJ·fatter ved navn Miskotte, som sier at «kirken skal ved sitt mervter i verden "zere b;rrer av den forventning 50111 er rettct mot morgendagen. Kirken kan ikke tillate seg', cttel' at den tidligere hal' skapt lira i en lukket verden,na
i utmattelsea
aver-late denne verden til seg selv ag" bare vie seg til sjeles:org, sam om det val' forsvunnet fra dens horisont at den ved sin dam, sin frigj9Jrenc1e gjerning og sin nye tjeneste ogsa hal' a gj0re med overpersonlige makter. Det er ikke tilsnekkelig mecl en sjelesorg som ikke opps¢ker menneskene i de res verden, vekker dem opp og g'ir clem
a
spise og clrikke daglig av forventningens maltid.»11Kirken er en del av verden, men tl1 kvalifisert del. Kirken er den del av verden sam trorpaog bckjenner Kristus. Han er helc verdens herre, ikke bare kirkens. Men kirken anerkjenner ham som det han er, og gar slik foran verden. Derfar er kirken vel'·
dellS sanne ansikt, sier Georg'c Casalis i sine satser 0111 det essen-
tielle i kirken. Den er det sted hvar verden blir klar aver sin egentlige bestemmelse. I denne mening, sam en /Jllrs /n·o toto av den rekapitulerte skapelse, er kirken Kristi legeme." Den er en fJ'\rstegTJ'\de, et lJ'\fte am at den virkelige innhJ'\sling kammer siden, alts!'t et tegn, et varsel 01'11 det nyc sam er i emning i vel'·
dcn.n
Eskjatalagiske synsmher spiller en star mile far farstaelsen av kirken, ja det hevdes med SLOr styrke (f.eks. av bade Haekendijk ag Casalis) at det er umulig a farsla misjan ag kirke uten i eskja- LOlagisk perspektiv. Dene betyr far dem a v:ere Il'lst fra fartiden.
Det sam skal kamme, griper inn i ag kaster Iys over det sam na skjer.
KhkenC'fen del av missio Dei
Kirken kan bare farstas ren nar en ser den sam en del av ver- den. Det er det ene hovedsynspunkt pa kirken. Det annet er dene: Kirken er en del av Cuds misjan. Den er til far misjanens skyld. Vide kretser innenfar den evangeliske krislenhet viI kunne v£ere enig i deone satsen j og for seg. Det sp9-Srs bare hvordan den videre skal utfannes.
Den eksperimentelle tealagi gjennamfJ'\rer agsa her sitt syns- punkt pa verden sam det fJ'\rste ag sentrale. Er kirken en funk- sjon av misjonen,
ma
den ikke sepa
seg selv som misjonens sub- jekt eller sam dens eneste institusjanelle farm. Skal den tjene misjanen, ma kirken farnedre seg selv, gi avkall pa seg selv, prak- tisere kenasis, dvs. d(6de sin kirkelige skikkelse ag status. Det skal den gjl'lre fardi dens interessesentrum skal ligge utenfar den selv, nemlig i verden. Verden er malet for Guds misjon. Kirken rna i sin misjanstenkning ag praksis all tid ta utgangspunkt i sentrum av saken, dvs. i verden, eller rettere i den bestemte tid ag situa- sjan sam kirken i J'\yeblikket finner seg selv i.BKirkcns viktigste oppgave er rett og slett
a
v!ere til steele i ver- den. Manglende kontakt med et segment av verden, hva det enn matte v£cre, er svikt mot Guds plan. Formcne for dcone prcsens - emen det gjelder budskap eller strtlktur - ma v:ere et haved- 8sp0rsmal for kirken til aile tider. Og' svaret finnes i den situasjon kirken lever i. Den
ma
til enhver lid bestemme kirkcns program og arbcidsmrtte.Nar det gjelder menighetens arbeidsformer og andre struktu- reI' som skal tjene misjonen, er derfor det f~rstebud at de skal Viere fleksible. Kirkens form skal endres i takt med omgivelsene.
Den tjeneste som ytes, ma stadig avpasses cuer mcnneskenes be-
hOV.15
Videre understrekes det energisk at kirken skal f9Jre en dialog med verden. Menigheten ma Viere villig' til a h0re og la seg bc- here, samtidig som den se]" skal vrere et vitnesbyrd og et tegn for verden.
Disse mer prinsipielle synsmater pa kirkens misjon blir hos noen fl1rt lit i en skarp kritisk holdning til kirkene og menig·
hetene i dere~ navierende form. Kritikken retter seg sierlig mot soknet cller den geografiske menighet, som blir ansett for en lev- ning fra fcudalsamfunnet og en star hindring for kirkens misjon i det moderne induslrisamfunn, hvo1' menneskene sover ett sted, arbeider et annet, og til bringer sin lange week-end et tredje sted (eller i bilen). Na viI vel selv ikke de mest kritiske avskaHe lokalmenigheten helt og holdent. Poenget er f~rst av alt it sl1\
fast at den ikke er den eneste form for kristen menighet, og at den i dag hal' spilt ut sin rolle i mange sammenhenger. Og sclv del' den enna er en brukbar struktur, ma den suppleres med andre former. Disse andre former prises stadig: menigheter for yrkesgTllpper (f. eks. industriarbeidere og kunstnere), husmenig.
heter, evangeliske akademier, monastiske samfunn som Taize, smagTlIpper og celieI' og liknende. I annalen av disse former OR' deres muligheter kan en st¢te pa en naiv optimismeSOln stari en merkelig motsetning til den treffsikre kritikk som 0ves overfor de tradisjonelle strukturer. Ja, etter at det val' presentert en grupperapport med «ideskisse» til misjonsstrnktllr for en hel storbys sosiologiske kompleksitet, val' det en som ikke kunne la Viere a sp0rre: Forutsetter ikke en slik ideskisse en helt ny ands·
Iltgydelse i den kristne kirke? For menneskene som opptrer i de
nye strukturene, likner sv<crt lite pa dem vi har na i vare menig'- heter.
Men det val' ikke meningen her a ta01'1' diskusjonen med den eksperimentelle teologi. Hensikten val' a presentere den. A ta 01'1' bare noen av alle de spS'lrsmal som reiser seg, ville kreve minst en artikkel til. For eksempel:
Hvilken sammenheng er det mellom det syn pa verden og kirken sam er skissert, og den kristne tfO pa inkarnasjonen sam historisk begivenhet?
Finnes det i det hele noen plass [or omvendelse og avgjS'lrelse?
Eller sagt
pa
en annen mate: £1' del' egentlig noe skille mellonl kirken og verden?Betyr ikke missio Dei at Gud sender? Hvis det er sa, hvem sender han? Og hvilket oppdrag og Iwilken [ullmakt far de som blir sendt? SpS'lrsmalet kan ogsa stilles slik: Nar «misjon» skal romme alt Iwa Gud gj(>r i og for verden, hvor blir det da av mi- sjonen?
Verden og verden er to ling (minsl) i Det nye testamentc.
Cud .elsker verden. Men ordet «verden» brukes ogsa am del som sdir Cud imot og skal tilintetgjyjres av ham. Seiv Olll en veigel' a holde seg til den fS'lrste betydningen av ordet, kan en vel ikke uten videre bare utelate den andre?
Den misjonerende menighet skalla sine fonner bestemme av situasjonen (<<jS'lde for jS'ldene, gTeker for grekerne»). Men er det alt som skal sies? Er ikke visse «former» fastlagt i og med det andsinnholdsammenigllcten er b!erer av?
Aile disse kritiske spS'lrsmal kan antakelig fS'lres til bake til et hovedspS'lrsmal, et som gjelder grunnstrukturen i denne nye mi- sjonstenkning: Ligger det et tllonistisk. syn pa verden uncler, cller regncr en ogsa med en makt som virkelig er and og sam sdir Gud imot? Det tales pafallende lite om dommen og Guds vrede, og Det nye testa mentes skarpe skille mellom lys og mS'lrke, iiI' og d~d, fiendskap og forsoning', langt borte og mer ved, - vii ikke sa lett harmonere mecI det syn pa verden og kirken som her er skissert.
10
Det er selvsagt ikke fl'lrste gang disse innvendingene reises overfor den eksperimentelle teologi. De samme SI>l'lrsm~1 som er nevnt her, er stadig blitt reist bade i og utenfor selve arbeids- grupl>ene.
Den nye strl'lmning vi) vise sin styrke og sin kirkelige ekthet ved den mihe den tar opp og' besvarer disse spl'lrsm~lene p~. Det blir den egentlige prfbvcn for dens talsmenn. Vart ansvar smn sth sPfirrende og kritiske, er ~ stille de rette SI>l'll'Sm~l, og a
l1nng~ en forhastet dam. Av den gTunn vii del vcere uriktig, tror jeg, " forsl'lke en virkelig vurdering av disse ideene allerede n~.
Som nevnt i innledningen, er de i stppeskjeen, og de ma fa bry- tes med andre syn for ~ avklares mer. Det er vel i erkjennelse av dette at de toneangivende menn innen retningen ikke hal' publisen noe stSihTC av de tankenesonl her er referert, men bare stensilert dem som de diskllsjonsinnlegg de er.
.Men hva sam enn kOlTImcr ut av disse ideene i fonn av teo- logisk nyvurdering cller frnktbar omforming av kirkene, 51\ er de iallfall i hl'lY gTad lltfordrende! Den som ikke merkel' brodden i disse menllS kritikk av kirken, eller ser Iloe av den skjevhet de peker p~, 111a v<ere bacle lykkhlldet og enl'lyd. Det finnes ingen menighet, misjonsforcning eller kristen gruppe i del hele uten at den lever i stadig fare for at dens egne indre sirkler skal bli viktigere enn Guds kall til ~ g~ ul.
Den sterke betoningen av det eskjatologiske synspllnkt i for- staelsen av kirken og dens oppgave hal' ogsa noe
a
here oss.am
den ble tatt opp og bearbeidet hos oss, tror jeg tanken 0111 kirken som fl'lrstegrpde og fOrLropp ville b<ere god frukt bade i Val' kirke- tenkning ogi menighetenes Iiv.
~OTEI{
1 Concepl, (Papers fl'Ollllhc UCparllllClit011 Slttdics in E.\"an~c1islll)\'11.s.'I.
2 Bulletin Division of StlIdics.wceVol. IXI\'o.2Autullln lfl63. s. Gfr.
a Hans Schmidt; ZUl' ScndulIg del' Kirchc illl Wandel dcrWelt, ct studicdokll' mCllt for den \'est-cllropciskc al'hcidsgruppcn .
., Bullctin IX, 2, s. 8 ffog 13 ff.
r, Conccpt. Spccial Issuct:i, s. 6-9 (Joachilll l\htthes: .Sociolo~ir<llCOlll1l1cnts 011 the Theme: \\'orld·Histol'y·[schalO]ogy..)
6 Concept VIJ, s.4.
7 Concept Spcsial Issue 5. s. II ff. (1.C. Hoekendijk: The Meaningof l\.fission(ary».
8 Concept Special Issue 3. s. 8 ff. (G. CasaIis: The Church Reducedtoits Simplest :Exprcssion)
9 Sc note 7.
10 Laity November 196,1, s. 10 H. og Bulletin IX. 2, s. 19ff.
11 Scno Ie 3.
12 Sc notc 8.
13 Bulletin IX. 2. s. 12.
14 Sc note 7.
15 BullClin lX, 2. s. 21.
LITTERATUR
Tostudie·heftcr av Colill 11'. JVillilllns: .Where in Ihe World?- og .Whal in the World?-, lUg. 1963 og 1964 av National Council of Ihe Churches of Christ in the USA.
Tre artikleriTheEClimenical Review januar 1964 (Vol. XVI, No.2).
Bullctin. Division of Studies. WCC, Vol. IX - No.2 Autumn 1963, .Towards Slmcturc for the Church in the World_.
{-/n/lS JoclumMargllll: .Stmctures for Missionary Congregations_ iTheIntematio·
nat Review of Missions, oktobcr 1963.
Aile nf. av Concept (Paper'S from Ihe Dcpartment on Studies in Evangelism).weco
Laity111". 18,November 1964. WCC.
To artiklcr. a\' 1~'lOk Ad11f'y ogJolls. Aagaartl, Nordisk Missionstidsskl'ift hcftc 3 - 1964.
12
