30. JUNI 1966 -

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

30. JUNI 1966

26

30. JUNI 1966 -

52.~ÅRGANG

26

A V l N N H O L D ET l D ETT E N R.:

Foreløpige oppgaver over fisk om- satt av Norges Råfisklag pr. 28.

Side

mars 1966 . . . SOS Meldinger fra Fiskeridirektøren . . 506 Fiskerilovgivning . . . 506 Fjesingen, En havets Hoggorm . . . 511 Innhold 1. halvår 1966.. . . 516

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG•s adresse:

Fisker id i rektoratet Rådstuplass 1 O

Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.

år. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

502

Fiskerioversikt for uken som endte 25. juni 1966.

Siste uke har vært preget av skiftene værforhold. l Nord- Norge er fisket delvis blitt hemmet av sjenerende nordavind.

l Nordsjøen ser det ut til at sildefisket er stoppet opp. Uke- fangsten var lavere enn på lenge og en del av flåten er nå gått over til Shetlandsfeltene hvor det er tatt en del gode fangster.

Fra Vest-Grønland meldes det at flere fartøyer er undeveis med rike saltfisklaster. Oppsynsskipet Nornen melder om spredte forekomster av sild ved Island, men det er ingen norske båter på feltet. Kystfisket har vært forholdsvis bra. Drivgarnfisket etter makrell ga også denne uken et godt utbytte.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Fishet i Finnmarh: I uken som endte 25. juni ble det i Finnmark brakt i land i alt 3 546 tonn fisk. Av kvantumet var l 591 tonn torsk, hvorav 114 tonn ble anvendt til salting,

568

tonn ble hengt rund, 74 tonn rotskjær, 804 tonn filetert, 6 tonn iset og 25 tonn ble anvendt til fersk bruk.

Videre ble det tatt l 615 tonn hyse, 240 tonn sei, l tonn brosme, 2 tonn kveite, 4 tonn flyndre, 26 tonn steinbit, 61 tonn uer, l tonn blåkveite og 5 tonn med diverse fisk.

Leverkvantumet var l 119 hl og av damptran var det 381 hl. Deltakelsen i fisket siste uke var 860 fartøyer, hvorav 7 7

⁵

motorfartøyer, 49 trålere og 36 åpne båter, som tilsammen hadde en besetning på 2 4 72 mann. Av ukens kvantum ble l 180 tonn tatt med trål, 156 tonn med garn og not, l 617 tonn med line og 593 tonn med snøre.

Fisket var en del værhindret og det meldes videre at det er fortsatt kjøpevansker i Finnmark.

Fisket i Troms: Det foreligger ikke melding om siste ukes fiske.

Vesterålen: Fra Andenes meldes det at fisket også denne uke var hemmet av tåke. Det ble landet 222,5 tonn fisk, som fordelte seg på følgende sorter: Blåkveite 102,5 tonn, sei 80 tonn, torsk 19 tonn, uer 4 tonn, brosn1e 4 tonn, hyse

5

tonn, lange 6 tonn og 2 tonn med annen fisk. Fra Bø rapporteres det om ugunstige værforhold og et ukeparti på 184,5 tonn. Utsiktene for det videre fiske er imidlertid gode.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I uken som endte 18.

juni ble ilandbrakt

588

tonn ferskfisk i distriktet. Av

F. G. nr. 26, 30. juni 1966

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar-2S.juni 1966 Anvendt til

Fiskesort Meng-- - - -Ising og frysing

l

Herme-¹¹ Opp-

de

l .

^Salting

l

Henging tikk maling

l

Rund Filet

l

-

^-

- -

- -

-

-

- -

- -

- -

- _l

-

I alt ... ^j179 01617 627 j43 129j5 503 1222 7571

- l

- l

⁹¹

l

« pr. 26/6-65j68 78817 608 139 546j3 297 118 2461

---':---':--

« pr. 27 /6-64j5o 60918 034 126 08213 017 j13 476j

-

1 Lever 37692 hl. ² Herav rotskjær av skrei 2 tonn, av loddetorsk 2207 tonn, av annen torsk 74 tonn av sei 13 tonn ³ Tran l 088 hl. Rogn 393 hl, hvorav saltet 253 og fersk 140 hl.

4 Tran 12955 hl, rogn 211 hl, herav saltet 210 hl, iset l hl.

fangsten var det 161 tonn torsk, 187 tonn sei, l tonn lyr, 14 tonn lange, 6 tonn blålange, 196 tonn brosme, 9 tonn hyse, 6 tonn kveite, 2 tonn flyndre, 2 tonn uer, l tonn steinbit, l tonn skate, l tonn pigghå og l tonn annen fisk. Videre ble det levert 49 hl lever og 3 hl med rogn. Det foreligger ikke tall for siste ukes fiske.

Levendefish:

Til Trondheim ble det fra Levende- fisklagets distrikt tilført 12 tonn levende sei. Bergen mottok fra det samme distrikt 14 tonn med pale og fra Sogn og Fjordane fikk en tilført l tonn med torsk. I Hordaland var levendefiskutbyttet 7 8 tonn sei og 2 tonn torsk. I Rogaland ble det landet 30 tonn levendefisk.

Møre

og

Romsdal:

I uken til 18. juni hadde Nord- m.øre ferskfisklandinger på i alt 702 tonn, innbefat- tende bl. a. 19 tonn torsk, 634 tonn sei, 31 tonn lange og brosme, 5 tonn hyse, 2 tonn kveite, 5 tonn uer

og

diverse fisk 6 tonn.

På Nordmøre meldes det om dårlig vær siste uke.

Det er tatt ca.

950

tonn sei.

Til Sunnmøre og Romsdal ble det ilandbrakt et ukekvantum på 551 tonn. Det ble landet betydelig

F. G. nr; 26, 30. juni 1966

Fisk brakt i land i området Sør-Helgeland -Sør-Trøndelag, i tiden 1. januar-18. juni 1966.1

l

^{I ·} Anvendt til

Fiskesort M eng e

dlsmg

Sal- Hen- Her- _Fiskemel og fry-

ting ging me- ^og

sing tikk ^dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Skrei

... - - ^- - ^{- -}

Annen torsk ... 4 350 2 958 425 920 38 9 Sei ... 2 025 925 157 835 97 11

Lyr

...

^{81 79}

-

²

- -

Lange

...

141 37 40 64

- -

Blålange

...

^{41 27} 3 11

- -

Brosme ... 789 13 28 748

-

^__,.

Hyse ... 531 499

-

^{25 6 l}

Kveite ... 122 122

- ^{- -} -

Rødspette ... 24 24

- - ^{- -}

Mareflyndre ... 8 8

- - - -

Ål

... - - - - - ^-

Uer

...

⁹⁸ 94 4

- - -

Steinbit •... 15 9

-

⁶

- -

Skate og rokke. 4 4

- - - ^-

Håbrann

... - - - ^{- -} -

Pigghå

...

15 15

- - ^- -

Makrellstørje

^.. - ^{- - -}

^l

^- -

Annen fisk ... 42 42

- - - ^-

Hummer

... - - - - - -

Reke

... - ^{- - - - -}

Krabbe ...

- - - - - -

I alt ...

·l

²8 286 14 856

l

657 12 611

l

141

l

21

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 2881 hl. Rogn 580 hl.

mindre av fisk fra bankene enn i foregående uke.

Ukefangsten fordelte seg slik: Torsk 20 tonn, sei 15 tonn, lange 41 O tonn, blålange 2 tonn, brosme 7 5 tonn, hyse 10 tonn, kveite 8 tonn, flyndre l tonn, pigghå 2 tonn, skate

4,5

tonn og diverse fisk

3,5

tonn. Det blåste nordavind på feltene.

Fjerne farvann:

Til Kristiansund kom det fra Vest-Grønland 1nn 2 saltfisklaster på

350

og 280 tonn.

Til Ålesund kom det inn to fartøyer med saltfisk- laster fra Vest-Grønland. Lastene var på henholds- vis 200

og

300 tonn saltfisk,

og

hver av båtene hadde dessuten 2 tonn kveite. Det meldes samtidig at det er flere fartøyer som er underveis med gode salt- fisldaster fra Vest-Grønland.

Sogn

og

Fjordane:

Til

Sogn og

Fjordane kom det inn 333 tonn fisk mot 923 tonn i foregående uke.

Det var spesielt pigghåfisket som sviktet siste uke.

Av ukefangsten var 8 tonn torsk, 2 tonn lyr, 3 tonn

-SOl

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 18. juni 1966.1

Fiskesort

Sk ' rei

...

Annen torsk

...

Sei ...

Lyr

...

Lange

...

Blålange

...

Bros1ne ...

Hyse ...

Kveite ...

Rødspette ...

1

Mareflyndre ...

Ål ...

Uer

...

Steinbit ...

Skate og rokke . Håbrann

...

Pigghå

...

Makrellstørje

..

Annen fisk ...

Hummer

...

R

eke

...

Krabbe ...

I alt

...

H erav:

Nordmøre

....

s

unnmøre og Romsdal ...

·l

Mengde Ising

l

og fry- sing

l

Anvendt til

l

Her- Sal- Hen-~ roe- ting ging tikk

Fiskemel og dyrefor

tonn

l

tonn ^! tonn

l

^{tonn l tonn}

l 081 482 9 838

tonn

52 410 -

5 913 2 270 3 453

l

^{48 142}

-

14 872 4 362 9 292 l1 o58 160

-

108 108 ^l

3 035

l ^{- - -}

4 865 1 804 l 25

-

200

-

^{200 l}

^{- - -}

1852 _{978 976}

- 150~ ^l

³³⁵

_-

^lO _l

^- _-

300 300

=i ^{- - -}

9 9 -

- -

- -

- l

- - -

lO lO

- - -

30 30

- - - -

- ^{- -}

^-

^{- -}

30 30

- - - -

- -

^-

- - -

916 916

-

^-

- -

-

^{- J}

- - - -

360 360

- - - -

- ^{- - - - -}

- - - - - -

- - ^{- - - -}

2 32 853 12256179701451111761

-

8 574 2 986 ³ 3 721 1451 416

-

24279 9 270 ⁴14249

-

⁷⁶⁰

-

- I alt 19/6 1965

l

^{32 755} j12 742114 39911 850 11 077 j2 687

« 20!6 1964

l

32 814 115 492115 2671 678 l1 351

l

²⁶

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fjsk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72

%.

² Lever 3144 hl. ³ Herav 453 tonn saltfisk :>: 779 tonn r~fisk. ⁴Herav 1450 tonn saltfisk:>: 2494 tonn råfisk. ⁵Damp- tran 858 hl. Rogn 1326 hl, hvorav 403 hl saltet og 923 hl fersk.

hyse, 4 tonn sei, 118 tonn lange, 35 tonn brosme, l tonn kveite, 3 tonn flyndre, 2 tonn skate, 124 tonn pigghå og 33 tonn med diverse annen fisk.

Hordaland:

Ukefangsten inkl. levende fisk ble alt 132 tonn. Av død fisk ble det landet 10 tonn sei og lyr, 3 tonn torsk, 18 tonn lange og brosme, 6 tonn pigghå, 7 tonn diverse fisk og 8 tonn reke.

Rogaland:

Utbytte av ukens fiske ble 150 tonn med død fisk og 30 tonn levende fisk. Det ble dess- uten tatt 4 tonn med ål.

504

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 18. juni 1966.1

l

Av dette til

Fiskesort I alt

l

^{Ising og J .}

l heng-~

^her-

l

^opp-

frysing , saltmg ing metikk maling tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

^{1213 1185 28}

- - -

Sei ... 2 085 1208 877

- - -

Lyr

...

^{157 157}

- - - ^-

Lange ... 756

-

⁷⁵⁶

- ^- -

Brosme

....

⁴⁶⁸

-

⁴⁶⁸

- - -

Hyse

...

^{197 197}

- - - -

Uer ... lO l 9

- - -

Kveite ... 20 20

- - - -

Rødspette 30 30

- - ^{- -}

Skate . _ .... 45 45

- -- - ^-

Pigghå

....

^{5 309 5 309}

- - - ^-

Makrellstørje

- - -- ^{- - -}

Ål

...

^{4 4}

- - - -

Hummer ... 8 8

- - - ^-

Reker

... - - ^- - ^{- -}

Krabbe ....

- - - - ^{- -}

Annen fisk 226 226

- - - ^-

I alt ... 110 528 l 8 390 12138

l -l -l

« pr. 19/6-65112 861 j1o 529 12 332

l -l -,

^l

« pr. 20/6-641 9 407

l

^{8 476} l 795

l

^l 136

l -l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

Skagerakkysten:

Det ble landet l 03 tonn fisk og 5 tonn ål.

Oslofjorden:

Fjordfisk omsatte et ukeparti på 2 tonn fisk og 11

,5

tonn ål.

Makrellfisket:

Drivgarnsfisket etter makrell var også denne uken godt selv om kvantumet gikk ned i forhold til foregående uke. Det ble landet i alt 800 tonn makrell, som gikk til vanlig konsum. Det fore- ligger ikke melding om snurpefangster av makrell denne uke.

Skalldyr:

Fjordfisk hadde l

^,5

tonn kokt reke og l tonn rå reke, Skagerakfisk 6 tonn kokte og 6 tonn rå, Rogaland 22 tonn kokte, 6 tonn rå reke og 6 tonn Fladenreke, samt 2 tonn hummer. I Hordaland ble det omsatt 8 tonn reke og i Finnmark 13,2 tonn reke.

Sild, brisling og øyepål.

Feitsild- og småsildfisket:

I Finnmark ble det i området Tana/Nordkyn/Bottenfjorden tatt 53 145 hl sild. I Nordland ble det tatt 3 450 hl.

F. G. nr. 26, 30. juni 1966

Foreløpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfisklag pr 28. mai 1966.

¹ Råfisk pr. 28/5 1966 Råfisk Sjøltilvirket fisk

pr. 28/5-1966 Små-

Distrikter (prissones) pr.

kval- Fersk

l ~rys- l ~eng-l ~alt- l Op!'-1

^{I alt 29/5}

^Tørr-l

^{Salt- kjøtt}

mg mg mg mahng ¹⁹⁶⁵ fisk fisk

Tonn Tonn Tonn Tonn

i

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finn-

mark fylke (prissone l)

...

720 15 279 6 201 l 491 371 24 062 23 336 3 - - Hammerfest og Alta sorenskr. av Finnmark

fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenskr.

av Troms fylke og den del av Trondenes

som ligger i Senja (prissoner 2-3) ... 2 337 33 309 13 434 9 442 951 59 473 46 336 254 - - Resten av Troms fylke og Nordland unntatt

Brønnøy sorenskr. (prissoner 4-5-6) ... 4454 14 904 20 523 13 320 156 53 357 48 784 54 6 - Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke, Trøn-

delag (prissoner 7-8)

...

2 534 2 006 l 793 578 50 6 961 8 363 36 2 4 Nordmøre (prissone 9) ...•. l 099 l 778 l 377 2 141 7 6 402 6 648 7 184 6 I alt pr. 28/5 1966 ...

l

11 1441 67 2761 43 3281 26 9721 ²1 535ji50 2551 X

l

3541 1921

lO

I alt pr. 29/5 1965 ...

l

14 2481 56 3131 40 1521 16 7451 6 0091 X 1133 4671 3881 6161 56

1 Oppgitt av Norges Råfisklag. Omfatter ikke biprodukter. Tallene er foreløpige. De er basert på ukeoppgavet som kjøperne har sendt inn tillaget innen en uke etter det tidspunkt som gjelder for oppgavene.

2 Herav 508 tonn dyrefOr.

Makrellfisket.

¹

1966 1965

Anvendelse

i tiden

l

^{I alt I alt}

13/6-18/6 18/6 pr.19/6

tonn tonn tonn

Fersk innenlands ... 189 1638 1950 Fersk eksport. ... 34 597 391 Frysing, rund ... 446 1400 565 Frysing, filetert ... 94 217 64 Frysing, sløyd ... 109 1261 2 628 Salting ... 185 1719 427

Hermetikk ••...•... 43 284 85

Agn ...•... 56 676 1057

F6rmel ... 13106 ²128 075 3 631

Røking ...

- - -

Diverse ...

-

¹⁰ 3

I alt

l

14 262

l

135 877

l

10 801

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

2 Herav 127 742 tonn levert til sildemelindustrien.

Nord-Trøndelag:

Det ble levert 124 hl sild til frysing og 2 289 hl til mel og olje.

Buholmsråsa-Stad:

Distriktet hadde ukefangst på 11

550

hl feitsild, som ble anvendt slik: filet 18 hl, salting 151 hl, til fabrikkvare lO 436 hl, til agn

659

hl og 286 hl ble anvendt fersk innenlands. Av små- sild ble det tatt l 221 hl, hvorav 7 7 4 hl til herme- tikk, 378 hl til fabrikk og 69 hl til agn. Av kvan- tumet var ca. 7 300 hl tatt i Sør-Trøndelag og resten på Sunnmøre.

Fra Shetlandsfeltene

er det dessuten brakt i land

F. G. nr. 26. 30. juni 1966

49 297 hl sild til dette distriktet. Videre er det tatt l 690 hl makrell.

Fisket i Nordsjøen:

Fisket i Nordsjøen har avtatt betydelig siste uke. Sild- og brislingsalslaget melder om en ukeomsetning på 292 7

50

hl. Heri er inkludert sild som er tatt ved Shetland. Laget melder sam- tidig om et ukeparti på 926 hl småsild.

Fjordsild:

I Fjordfisks distrikt ble det tatt alt

45

tonn med fjordsild.

Brislingfisket:

Sør for Stad meldes det om et uke- parti på 48 180 skjepper. På strekningen Buholms- råsa-Stad ble det levert l 140 hl brisling til her- metikk og l 352 hl til mel og olje.

Årsfangsten av brisling er nå kommet opp ca.

600 000 skjepper.

Øyepål:

I Nord-Norge ble det ilandbrakt 2

725

hl øyepål. I distriktet Buholmsråsa-Stad ble det tatt 2 607 hl og Sør for Stad l

O

834 hl øyepål.

Sildefisket ved Island:

Den 28. juni innløp det følgende melding fra oppsynsskipet Nornen: Har siste døgn undersøkt feltet

1~0

mil sørøst av Dale- tangen, som viser spredte forekomster rundt 64 gra- der nord. Undervannstemperaturen er her gunstig.

Opptil 6 plussgrader på 30 til

50

favner. Ingen norske båter på feltet. Pent vær.

505

fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i ulcen 20/6-25/6 og pr. 25/6 1966.

Brukt til I uken I alt Fersk, ising

l

^Frysing

l

^Salting

l Herme-l Dyre-

^og

l

^{Mel og}

Eksport

l

Innenl. Konsum

l

Agn tikk fiskef6r olje ei'tsildfiskernes Salgslag,

K

H.

( B

arstadkontoret Grense Jakobselv -

uholmsråsa)

Feitsild ...

Småsild

...

Lodde ...

Øyepål og annet ...

I alt Ft

...

eitsildfiskernes Salsgslag, Trondheims kontoret.

Buholmsråsa- Stad) Nordsjøsild

...

Feitsild ...•.

Småsild

...

Øyepål og annet . ~ .

Hl

l

^{Hl Hl}

l

Hl

44 916 124 738 - 489

8 876 124 1691 - 20,

-13913 1061 -

=l

64, 2 725₁ -

53 85614 164 7381

-l

⁵⁰⁹¹

l

49 297 209 0531 - -

11 5501 92 3161 4029 l 846

l 221 12 338 - 68

2 607, 32 133j - -

I alt ... l 64 6751 345 8401 4 0291 l 9141

~~~~~~~--~----~---~----~----

Sild- og brislingsalslaget.

(Sør for Stad)

Nordsjøsild . . . 292 750 l 628 807 Feitsild ... , . 170

60 848 Småsild .. .. .. .. .. 926 6 361 l~J

116 29 172

Tobis .. .. .. .. .. .. 3 147

l

Øyepål og annet . . . 10 834₁ 115 677 -

·-I-'-a_-,-:lt"--. __:::::_

..

.. - .. -.-. -.-'-l -3-0~4

Sl

Oil 754 162·=-'l--=6o:::-9=-=7:-:-4i-l --3171

Hl ^l

-

=l -l

- 11 567

-

- 11 5671

20 881

20 8811 Hl

2 234 119

=l

2 3531

-

25 277 345 - 25 6221

737 141 447

l 3251 Hl

11

=l

111

-

277

~,

2871

3 054 28

3 0821 Hl

48

68~1

6 9271

- 7 8 312 - _l 8 3191

5 885 5 366

112511 Hl

l

-

--

-

Hl

121 95 117 151

6 6 5 3 913 10

272 -14154 938

- 209 053 - 49 313 16 3 587 14 32 119 301 294 072

l 537 286 222 3 147 20 404 95 273 20 4041 l 635 928 I alt:

1161

l

7371

Nordsjøsild

...

342 04711837 860 ^{60 848} 20 8811 3 054 5 885 - l 746 339 Feitsild ... 56 466 217 224 4 029 2 3641 11 567, 27 652 288 55 - 171 269

Småsild

...

^{11 023, 142 868 126 260 - 911 38 20 557 16 120 960}

Vintersild ...

=149550~1

^{627 270 33}

2~1

^{261 480 18 340 163 940 93 680 -} 3 957 120

Islandssild . . .

l

^{- - - - - - -}

Fjordsild ... 45 215 48 167 -

-

^-

-l

^{- -}

Stld 1 alt¹ . . . l 40958117153 2521 692 3211 361621 93 9281 476401 167 3201 1201771 1615 995 688 Lodde ...

To bis

...

Øyepål og annet ...

I alt ...

l

Brisling, skjepper ..

·l

~fakrell, tonn ...

- 3913 106

- 3 147

13 505 150 535 13 50514 066 7881 60 6401 227 0151 14 414 142 402

--

-

-l

2 3581 597

-

-

-

-l

- - - ⁴3913 106

- - - 3 147

- - - - 20 418 130 117

-l -1 -1 -1

20 41814 046 370

2 ^{8881 676}

l

^{3 11 3551 l 719 199 5371 284 4301 - 134 600 13 335}

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Røket. ³ Krydret.

Lov

01n

fiskebåtstuerter.

Ifølge lov av 8. juni 1962 kreves det fiskebåtstuert- sertifikat for å gjøre tjeneste som kokk eller stuert på fiskefartøy over l 00 brt. Loven trådte i kraft

l.

september 1963. Vanlig grunnlag for å løse ser- tifikat er fiskebåtstuerteksamen ved Statens Fiskar- fagskoler.

Den som imidlertid ikke har den vanlig forlangte utdannelse og fartstid for å løse sertifikat, men som etter at loven trådte i kraft har opptjent en fartstid av 12 måneder i stilling hvor det etter loven kreves sertifikat som fiskebåtstuert, kan på forlangende til- deles et sertifikat som gir ham adgang til for frem- tiden å tjenestegjøre i tilsvarende stilling. Fristen

506

for å fremsette slikt krav utløper

31.

august

1966.

Krav fremmes overfor et sjømannskontor.

Lokale reguleringer av fisket i Nord- Trøndelag, Sør- Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.

- Forbud mot lysing. Fiskeridirektørens melding

]. 15

av 4. mai

1966.

I medhold av §§ l og 37 i Lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskeriene og § 4 i Lov av 17.

juni 1955 om saltvannsfiskeriene og kongelig resolu- sjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 22. juni 1966 bestemt:

I Fiskeridepartementets bestemmelser av 29. april 1966 vedrørende lokale reguleringer av fisket i Nord-

F. G. nr. 26, 30. juni 1966

Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane fylker gjøres denne endring:

I, punkt 3, under Nord-Trøndelag skal lyde:

Åsen fjorden.

Innenfor en linje fra Steinsvikholmen til Manne-

set på Frostalandet. CHR.BIELLAND &. CQ.A/s

Stavanger Sentralbord 32 030

Postboks 43 · Telegr.adr.: Bjelland : Telex: 3005

Sl LDOLJ E FAB R l KK

Prod.kap. 5000 hl pr. døgn

Fisket i England og Wales mars 1966.

Ilandbrakte mengder fisk i tonn (ikke medtatt sild, makrell og skalldyr).

Mars 1966 1965

I alt 48 814 46172

Av dette tatt i:

Barentshavet .. 4 285 311

223

] anuar-mars 1966 1965 113 775 111 413

16 162 5 522 3 480 Bjørnøya og Spitsbergen

Norskekysten. . . . . . . . Islandske farvann

18 230 8 116

9 071 32 584 16 028

fjnnmark Fiskeprodusenters Fellessalg

16 499 22 517 40 588 HAMMERFEST

Telefon nr. 1811-15 Telegramadresse

13 790 42 269 39 221 FE L LESSA LG Telex nr. 3759 Torsk i alt i disse farvann. . 16 61 O

«We cannot stand back». sier Fishing News om sildefisket.

Den tyngden av redskaper hvormed Nordsjøsilden jages, volder visse bekym- ringer. I en redaksjonell lederartikkel i

«Fishing News» (10. juni) kommer føl- gende til uttrykk:

«Som vi meldte forrige uke er ikke Storbritannia den eneste europeiske fiske- rinasjon som nå prøver seg med snurpe- not, powerblock og sonar etter sommer- sildstimene. Samme norske firma som leverte Boston-gruppens «Princess Anne» 's store not, har også utstyrt hollandske, danske og svenske fartøyer. De vil uten tvil snart alle være ute i Nordsjøen og plusse sin nydannete fangstevne til nor- ske og islandske båters. Vi må også være forberedt på at russerne vil være der, og polakkene, franskmennene og tyskerne.

Som sitt bidrag til sildejaktens effektivi- tet har Vest-Tyskland utviklet en kom- binert flyte- og bunntrål, beregnet for en enkelt båt. Det fiskes fra Danmark og Sverige med partrål, og nå også fra Skottland. På den annen side av Atlan-

teren tar kanadierne samtlige disse me- toder under overveielse i forbindelse med det innledete krafttak for å øke silde- fangsten på østkysten fra under 200 000 tonn i 1965 til rundt om l mill. tonn i 1975.

Alt medregnet står en overfor det mest intensive anfall som noensinne er blitt gjort på denne fisk. Sild vil bli jaget i alle nordlige farvann i en skala så massiv og så rovgj errig, at selv de mest optimistiske blant oss må frykte for dens evne til å overleve det hele.

Mr. ] arnes R. Nicholson, hvis brev offentliggjøres i denne utgave, advarer oss om at den tid vil komme «når flåtene som legger an på fangst av fabrikkråstoff ikke lenger vil være i stand til å fange de store kvantiteter av fisk, som de tren- ger for å tjene til liv og bedrifts opp- hold». Han peker også på det tilsyne- latende selvmotsigende mellom vår første- sides melding for et par uker siden, som inneholdt en appell fra Mr. Basil Parkes om mer beskyttelse for de Nordatlantiske bestander, og vår artikkel på samme side under tittel: «Snurperne gjøres klar».

Han kunne gjerne tilføyet at Mr. Parkes er eier av en av snurperne.

Men hverken i pelagisk fiske eller i tråling er det noen n~sjoner som kommer til å spare tru ete bestander gjennom en eller annen form for separat selvfornek- telse. Hvis brittene holder seg tilbake, vil da nordmenn, islendere og andre som nå går over til snurpefiske slutte seg sam- men med dem? De vil ikke. I løpet av 25 år har Storbritannia dumpet ned fra andreplass blant de fem store sildefiske- nasjoner til et sted i bunnpuljen. Vi er hverken i stand til

å

kontrollere eller til å øve innflytelse på det som skjer med en fisk om engang var vårt fiskes grunn- pillar. Vi kan ikke forhindre at båtene fra Norge og Island tar sild utfor Shet- land, og hvis våre egne båter ikke kan ta fisken, vil våre f6rblandingsgrossister få sitt mel fra fabrikker som forsynes av båter som greier å ta den.

Mens vi derfor er like bekymret over de atlantiske sildebestanders skjebne, ak- ter vi slett ikke å hengi oss til unyttig håndvriding i anledning av de forsøk som nå skal utføres av «Princess Anne»

FRIONOR NORSK FROSSENFISK t

FRIONOR

F. G. nr. 26, 30. juni 1966

FRIONOR NORWEGIAN FROZEN FISH LTD OS L O

Eksportorganisasjon for de norske produsenter av dypfrossen fisk, fiskefilet, reker og andre dypfrosne sjøprodukter

507

og «Glenugie Il» (de to britiske far- tøyene som i Norge er blitt utrustet med moderne snurpeutstyr). Vi håper at de vil ha lykken med seg og at de vil hjelpe til med å gjenopprette britisk sildefiskes tidligere posisjon i europeisk sildefiske».

Islands torskefiske.

Ifølge underretning fra Fiskifjelag Is- lands utgjorde utbyttet av Islands torske- fiske i tidsrommet l. januar - 31. mars 98 086 tonn (rund vekt) sammenliknet med 106 401 tonn i fjor. Fisken ble an- vendt på følgende måte: Eksportert iset 10 034 tonn (året før 12 790 tonn) filetert 40 274 tonn (48 378 tonn), hengt 18 416 tonn (14 866 tonn), saltet 25 603 tonn (26 132 tonn), brukt til hermetikk 2 tonn (17 tonn), levert til fabrikker 484 tonn (453 tonn) og brukt på andre måter 3 273 tonn (3 765 tonn).

Rekordfangst for britisk fryseri- tråler.

«Fishing News» (17. juni) beretter at fryseritråleren «Marbella» av Hull, som tilhører ]. Marr and Son Ltd., satte prik- ken over i-en, da den nylig vendte hjem fra sin jomfrutur til Newfoundlands- bankene med fangst på 613 tonn fisk med hode. Fangsten overstiger den tid- ligere rekord, satt av samme rederi's

«Kirkella», med 63 tonn.

Samtidig opplyser «Fishing News» at rederiet Thomas Hamling & Co. Ltd., Hull, hos Ferguson Brothers (Port Glas·- gow) har kontrahert en fryseritråler på 231 fot.

Fiskebåter i Japan av plastikk.

Etterfølgende er et konsentrat av et foredrag av japaneren, professor Mitsuo Takehama, og gjengis fra «Ocean Fishe- ries» (april utgaven):

«Japan har nå om lag 350 000 små fiskefartøyer av tre. Kan fiberglassfor- sterket plastikk spille en hjelpende rolle i moderniseringen av denne flåte?

I Japan lider en under en bemerkelses- verdig stigning i bygningskostnadene for trebåter. Den skjerpes av knappheten på kvalitetstømmer og mangel på øvete skips- tømrere. Dette har ført til at stål blir brukt til bygging av små båter til og med på mindre enn 5 bruttotonn. Slike endringer i materialetterspørselen endrer også skrogformen og fartøyenes egen- skaper.

FRP ( = fiberglass-reinforced plastic) kunne derfor godt erstatte tre som byg-

sos

ningsmateriale til mindre fiskefarkoster, dersom da materialets fordelaktige egen- skaper ble fullt utnyttet. Disse innbefat- ter: lett vekt, lang varighet, termiske egenskaper, mindre vibrasjon og uteluk- kelse av korrosjon.

De viktigste hindringer for bruk av FRP til fiskebåter er:

l. Usikkerhet blant eventuelle brukere med hensyn til materialets styrke og varighet.

2. At en først forholdsvis nylig er kom- met frem til den korrekte fremgangs- måte med hensyn til skipsforming, byggemåte og testing.

3. De økonomiske aspekter ved bruk av materialet har ikke vært tilstrekkelig analyserte.

4. Teknisk opplæring trenges blant byg- gere som benytter FRP, likedan opp- lysningsvirksomhet blant båteiere.

Mr. Takehama legger frem tabeller som viser kvantiteter som har betydning i saken samt over kostnader. For eksem- pel:

For tiden har Japan 192 515 maskin- drevne fiskefarkoster. Av disse er 3 299 av stålkonstruksjon og på tilsammen l 121 258 br.reg. tonn. Hestekrafttallet er l 906 280. Det finnes 189 216 fartøyer av tre på over 20 bruttotonn. Tonnasjen deres er 788 263 tonn og hestekrafttallet 3 108 150.

Dersom fartøyene bygges av dette ma- teriale med liknende linjer som ved treskipsbygging vil skroget ha tendens til å ligge høyt på vannet og mangle stabilitet.

2. Mange av vanskene ved spesialbyg- ging av FRP -designs kan overvinnes ved å anvende prefabrikasjonsmetoder.

Dette har vist seg meget tj entlig ved bygging av vanlige japanske dorge- (pole fishing) fiskefartøyer og trålere.

Store båter over 12 meter bør bygges ved form-metoden (the male mold method).

3. Fendere er påkrevde i Japan for å ta imot støt i overfylte havner.

4. Enn videre må en ofte strandsette små båter, hvilket krever spesielt plastikk- dekke på bunnen, eller lett utskiftbare falske kjøler.

5. FRP-båter har betydningsfulle skrog- avvikelser, som på uheldig måte kan påvirke maskin og aksling. Maskin- rammen bør være av tre eller for- sterket med tre. I sistnevnte tilfelle bør en være oppmerksom på varighets- forskjellen i tre og FRP.

Når det gjelder FRP's fremtid til fiskebåtbygging i Japan antyder Mr. Ta- kehama følgende innledende forlangen- der til et program med sikte på utvik- ling av effektiv teknologi for materialets anvendelse:

l. Ved design bør det dras full fordel av den reduserte skrogvekt, og det bør legges vekt på stabilitet og rullings- vinkel.

Takehama legger frem sammenlik- nende kostnadskalkyler for bygging av vanlig japansk fiskefartøy med dimen- sjoner 41 X 7 X 3,5 ft. av FRP og tre.

Det forutsettes bygging i japansk båt- 2

· byggeri og materialinnkjøp i Japan. Tal- lene gis i US. dollars.

Anvendelse av trematerialer til maskin- fundament, dekk og andre deler bør undersøkes nærmere.

3. Det bør arrangeres instruksjonspro-

Poster FRP Tre grammer.

$ $

4. Det er nødvendig å utvikle en effek-

Fiberglass 51 O

Polyester resin. . 310

Vinyl foam core 280

Andre forsyninger. . 84

tiv inspeksjonsmetode.

5. Materialtretthet (fatigue), slitasje og varighet, bør testes ved hjelp av ek- sperimentalfartøy.

Beslag, bolter, spiker. . 730 l 260 6. Spesielle skrogformer, som bare kan Fabrikasjonskostnader 670 645 brukes ved bygging med FRP, og som Administrasjonskostnader. . 56 55 sannsynligvis vil føre til forbedrete Total.. 2 660 l 960 egenskaper for fiskebåter, bør bli stu-

dert og utviklet.

Det opplyses at dataene for FRP- konstruksjonen gjelder en «non-mold method». Det bemerkes også at prisen på treskrog nylig har steget 60 prosent i Japan.

Han gjennomgår konstruksj onsproble- mene når det gjelder fiskebåter av FRP og kommenterer som følger:

l. FRP-konstruksjoner er lette og varige,

Til slutt uttaler Mr. Takehama:

Det hersker en rotfestet, men feilaktig alminnelig oppfatning av at FRP-båter er dypere enn trebåter. Kostnaden er meget et spørsmål om ordremasse og om reduksjon av kostnadene til former pr.

fartøy. Hvis fabrikasjon av plastikkfar- tøyer blir alminnelig vil prisen på dem kunne konkurrere med prisen på trebåter.

F. G. nr. 26, 30. juni 1966

Overtakelsesbud på maskinfabri- kantfirmaet Ruston

&

Hornsby.

«Fishing News» (17. juni) opplyser at British Electric har fremsatt et over- takelsesbud på ca. ;€, 21 mill. for fabri- kantene av dieselmaskiner, Ruston &

Hornsby. Hvis tilbudet blir akseptert av styret i Ruston & Hornsby vil sammen- slutningen komme til å bli den største dieselfabrikerende gruppe i Storbritannia.

Det er for øvrig 15 måneder siden at British Electric's første og mislykkete bud ble fremsatt.

Dersom de to selskaper sluttes sammen vil de ha aktiva som beløper seg til

;€, 17 5 mill.

Ruston's akter for øvrig neste år å slippe ut på markedet sin nye AO- maskin, som er konstruert både for ma- rine og industriell anvendelse. Det er en to- taktsmaskin og konstruksjonen av den er blitt understøttet av National Research Development Corporation.

Britiske fryseritrålerredere vil også selge en del av frossenfis- ken til uavhengige grossister.

Selv om mesteparten av fisken som under fisket blir frosset ombord i Hull-trålere blir disponert av de angjeldende rederiers egne distribusjonsorganisasjoner, vil det nå bli mulig for uavhengige fiskegros- sister i havnen å kjøpe en del av denne fisk på kontrakt.

Herom uttaler Mr. ] ack Allison, som er formann i Hull Fish Merchants Pro- tection Association til «Fishing News»

(17. juni): «l begynnelsen av året skrev jeg til alle Hull-redere og andre even- tuelle eiere av fryseritrålere, og anmodet dem om å gi uttrykk for hvilken holdning de ville innta med hensyn til å gjøre den ombordfrosne fisk tilgjengelig for medlemmer av vårt forbund. Et møte kom i stand med Boston-gruppen og Thomas Hamling and Co., og begge fir- maer har meddelt meg at de vil stille 10 prosent av sin frossenfisk til disposi- sjon for våre uavhengige grossister, spe- sielt de som ikke selv er tilknyttet noe trålerselskap. Frossenfisken må kjøpes på kontraktbasis. Den vil bli opptint for oss og må avhentes på opptiningsanlegget og vil koste 11 sh pr. stone for torsk og 9 sh 3 d pr. stone for små torsk. Disse priser gjelder året ut.»

Enn videre ga Mr. Allison uttrykk for glede over avtalen, idet en fra først av hadde fryktet at all den omhandlete fros- senfisk bare ville bli tilgjengelig for reder-grossistene selv.

F. G. nr. 26, 30. juni 1966

Begynneruhell for britisk snurpefartøy.

Fra «Fishing News» (17. juni) noteres at det britiske snurpefartøy, som nylig ble utrustet i Bergen, har hatt visse uhell.

Fartøyet kom for kort tid siden inn til Aberdeen, hvor det landet 30 crans sild, som på markedet oppnådde ;€, 515.

Skipper Draper var skuffet fordi den

;€, 11 000 dyre noten var blitt stygt revet slik at reparasjon ble nødvendig, og sa:

«Vi ventet vansker med denne helt nye fiskemetoden, men vi lærer teknikken etter hvert. Å jevne ut bunnforholdene derimot - -.»

Islands sildefiske.

Av underretning fra Fiskifjelag Is- lands fremgår det at det i uken som endte 18. juni ble fisket 23 270 tonn sild ved Island. Den totale landete fangst- mengde pr. samme dato utgjorde 79 952 tonn, hvorav til mel og olje 79 94 7 tonn og til frysing 5 tonn. I fjor, den 19.

juni, var det landet 865 782 hl til mel og olje og l 198 hl til frysing. Årets utbytte ligger med andre ord en ubety- delighet tilbake for fjorårets.

Tysk forskningstokt til Pata- goniasokkelen.

Det tyske forskningsskip «Walther Herwig» la 3. mai i år ut på et interes- sant forskningstokt, opplyser «AFZ» (21.

mai).

Toktet går til Sør-Amerika og ledes av professor Dr. Schmidt, som til Nordsee- Zeitung, har fortalt at skipet l. juni an- løper Mar del Plata, havnebyen ved La Plata-flodens munning, som også er Ar- gentinas sentrale fiskehavn. Der tas ar- gentinske havforskere ombord, hvoretter de egentlige undersøkelser settes i gang.

Første del av programmet omfatter om- rådene mellom 32 og 40 grader syd eller området fra Sør-Brasil til La Plata-mun- ningen. Formålet med toktet er her å forsøke å fastslå vinteroppholdsstedene ti]

de meget store makrell- og ansjosstimer, som finnes der sør. Som kjent er det vinter på den sørlige halvkule nå, og en har ingen kjennskap til disse vinteropp- holdsteder, men tror at de vil være å finne i den noe varmere Brasilstrømmen på høyde med Sør-Brasil.

Annen del av programmet vil fore- komme de fleste mest interessant. Det går sørover Patagoniasokkelen til meget ufull- stendig undersøkte områder med et veldig fiskeripotential. Det skal arbeides sørover langs kysten fra La Platas munning for

der å prøve å fastslå størrelsen av be- standen av lysing. Toktet går videre til Kap Horn og Ildlandet og rundt Falk- landsøyene, hvor undersøkelsen gjelder bestander av overhode ikke utnyttete be- stander av nyttefisk, derunder også Falk- landssilden.

Toktet er lagt opp som forsøksfiskeri på kontinentalsokkelen i dybder fra 200 til l 000 meter. En vet svært lite om fiskeforekomstenes størrelse i disse trak- ter. Argentinene mener at de kunne høste 5 mill. tonn om året, dersom de hadde hatt flåte til det. Nå fisker de 160 000 tonn. Argentinernes anslag er imidlertid meget usikkert. Dr. Schmidt mener at en kan fange 3 til 3,5 mill. tonn. Han er for øvrig også av den mening at en spesielt på dyp mellom 200 og 500 meter vil finne hittil komplett ikke benyttete forekomster.

Japansk fiskeri leder ikke fornøyet med fiskeriutviklingen.

Presidenten i Det Japanske Fiskeri- forbund, Kenkichi Nakabe, gir i en ar- tikkel i aprilutgaven av det amerikanske tidsskrift «Ocean Fisheries» uttrykk for at utviklingen i verdensfiskeriene er for langsom, og at det mangler på moder- nitet. Hans synspunkter gjengis nedenfor:

Herr Nakabe peker på at i hans land befinner kunsten å tilberede velsmakende fiskeretter seg på et mer avansert nivå enn i de fleste andre land. Årsaken er den enkleste av all.~: Gjennom lange, lange tider har det vært en dyd av nød- vendighet å spise fisk i ] ap an, hvor fisk er hovedkilden til animalsk protein.

«Men», skriver Nakabe, «fra et bredere synspunkt i verdensØkonomisk målestokk kan det neppe sies at fisk har oppnådd posisjon som en av verdensøkonomiens større eksportindustrier. Bortsett fra Amerika er det få land som importerer vesentlige mengder fisk. De fleste land legger sine fiskerier an på selvforsyning.

I motsetning eksempelvis til sukker og korn har fiskeriene ennå meget igjen før de oppnår status, som en næringsgren i hvilken råmateriale~e flyter i svære kvanta fra produsentnasjon til konsu- mentnasjon.»

Nakabe minner også om at FAO har pekt på at verdensfiskeriene må fordoble produksjonen, dersom de skal holde tritt med befolkningstilveksten. Den skal i henhold til vitenskapelige anslag kunne økes til 115 mill. tonn uten skadevirk- ninger for bestandene. Det forekommer imidlertid ingen eksplosiv utvikling, fast- slår han, og spør hvorfor og svarer med

509

å spørre om fiskeriene tross alt er en primitiv industri, som er prisgitt natur- forholdene. Enn videre spør han om år- saken er å finne i tilbakeholdenhet som ytrer seg i mangel på revolusjonerende forbedringer for eksempel gjennom en særdeles høyere grad av mekanisering og nyttiggjørelse av moderne vitenskapelige påvisninger.

«Skulle det ikke ved bruk av elek- triske og akkustiske bølger være mulig å trekke fisken i et farvann sammen til en engere masse for til slutt å suge den om- bord· i båter med pumper?» spør han.

«l Japan», fortsetter N aka be, «har vi gradvis forbedret fiskeredskapene og me- todene, men det gjenstår meget før vi kan skryte av forbedringer eller oppfin- nelser av virkelig grunnlagsmessig betyd- ning» ..

«La oss ikke betrakte fiskeriene som en næringsvei, hvis funksjon det er å sup- plere et jordbruk, som på sin side ikke holder tritt med befolkningstilveksten i verden, men la oss heller se på fiske- riene, som en viktig produsent av ani- malsk protein uten hvis hjelp mennesket ikke kan opprettholde livet», la han til.

Den peruanske fiskemel- og olje- industri i mars 1966.

De peruanske anchovetalandinger fra l. oktober 1965 til 28. februar 1966 blir anslått til 5,5 mill. tonn, hvilket er l ,5 tonn mindre enn yttergrensen regjeringen har forutsett for inneværende sesong (1.

oktober 1965 ~ 30. juni 1966). En regnet dengang med å nå frem til limit i slutten av april eller begynnelsen av mai. Fa- brikantene forlanger av regjeringen at fangstkvoten må forhøyes og likeledes at ferdningstiden (fra juli til slutten av september) må innkortes. Også fiskerne rammes ved muligheten av å bli arbeids- løse i 4 måneder. Fiskemelproduksjonen i tiden l. januar - 15. mars utgjør ca.

512 000 tonn. På lengre sikt er anchoveta- situasjonen fremdeles meget uklar, og da især når det betenkes at 60 prosent av fangsten består i umoden fisk Dette for- hold ga for øvrig også utslag i form av lite utbytte av oljeproduksjonen. («Mar- ket News Service»).

Beskyttelse for den peruanske notindustri.

For å beskytte produksjonen av peru- anske anchoveta-nøter er innførselstollen for utenlandske slike forhøyet fra 2 til 45 Soles pr. kilo brutto. Ad valorem- satsen på 30 prosent forblir som før. På

510

mindre bonitonøter og på garn kommer den forhøyde tollsats ikke til anvendelse.

(«Pesca»).

Fiskemelindustrien

i

Chile.

Året 1965 var et meget dårlig år for fiskemelindustrien i Chile. Først da an- chovetaen vendte tilbake til farvann ved nordkysten i annen uke av desember ble det slutt på den lange fiskefattige pe- riode som har strukket seg over 20 må- neder. Foreløpige tall indikerer at an- chovetafangsten i 1965 andro til 415 000 tonn, som er minstefangst siden 1961. På grunn av de større landinger mot slutten av året regner .en med en normal utvik- ling i 1966, og det formodes at Chile i løpet av inneværende år vil eksportere 150 000 tonn fiskemel.

Romanias fiskeutbytte.

Rumenske statseiede fiskeriforetaken- der hadde i 1965 landinger på 44 250 tonn fisk, som er 3 7 prosent mer enn i 1964.

Inntil 1964 besto den rumenske fangst for mer enn to tredjeparters vedkom- mende i ferskvannsfisk Stigningen i 1965 kom etter alt å dømme som følge av det utvidede havfiske. Som bekjent kjøpte Romania i 1964 to store hekktrålere fra Japan, som ble satt inn i fiske på den afrikanske kyst og i Nordvest-Atlanteren.

(«Commercial Fisheries Review»).

Frankrikes fiskerier i 1965.

Av offisielle statistiske oppgaver frem- går det at fiskeproduksjonen forløpne år beløp seg til 428 443 tonn mot 437 399 tonn i 1964. Tilbakegangen faller på sild, sardiner og hvit tunfisk

Gjennomsnittsprisen på den samlete fiskeproduksjon var Fr. 1,60 pr. kilo mot Fr. 1,55 året før. Av tallene fremgår det at fiskeproduksjonen holdt seg temmelig uendret. Denne åpenbare stagnasjon vir- ker, i betraktning av den stadig større innførsel, foruroligende for fransk fiske.

Svensk fiskerioversikt.

I «Aktuelt om fisket» i «Svenska Våst- kustfiskaren» 10. juni berettes det om store sildelandinger av svenskfanget sild og fisk i Danmark og Sverige den 6.

juni. Det ble landet over 30 000 kasser i Skagen og Hirtshals og 5 000 kasser fisk og 3 000 kasser sild i Gøteborg. I Dan- mark falt sildeprisen sterkt og i Sverige ble det store overskudd på forskjellige sorter.

Silden blir visselig fin og fet nå, skri- ves det, men den er ikke av den rette store sort. Ca. 90 prosent av fangsten holder størrelsen l B, og den er derfor heller ikke særlig holdbar.

Svenskene hadde i beretningstiden full- stendig gått over til bunntrål, og opp- holdt seg i området omkring «Stjernen>>

nord av Flaclenground.

Trålerne fikk ved siden av sild også meget hyse, især sørvest av Korallbanken, mellom Klakken og Fladenground og vest av Patch. Fisketrålerne på sin side holdt til omkring Vestbank og Outer Shoal. En tråler fra Bjorko fikk i løpet av et par dager 250 kasser stor torsk på en banke øst av Shetland.

Det vest-tyske loggerfiske.

Loggerflåten fra Weser, Ems og Elbe- havnene har påbegynt den nye fangst- sesong ved Shetland, opplyses det i

«AFZ» (18. juni). Hittil er i alt 30 skip beskjeftiget med sjøsalting. Fangstene har ikke vært helt tilfredsstillende, men en regner med at årets første matjes og feitsild skal bli å få fra midten av juni og utover. Det regnes med et fast pris- nivå.

Små-anchoveta et problem

i

Peru.

Forholdsregler, som strekker seg fra pengebøter til stengning av bedriftene, fastsettes i en forordning fra det peru- anske marineministerium og kan ramme firmaer som blir grepet i å ta den små, umodne anchoveta, som kalles «Fela- dilla>>. Tross forordningen uttales det i et memorandum fra havnekapteinen i Chimbote, at den lokale øvrighet ikke kan kontrollere fiskestørrelsen, idet det til dette behøves både spesialkyndig personell og pengemidler. I mellomtiden er be- stemmelsene blitt fornyet, og det er på ny lagt spesiell vekt på fiskestørrelsen.

Når halvparten eller mer av fangsten består av fisk, som er mindre enn 8 cm, skal fisken slippes ut i havet igjen. Dette betegnes i en kommentar, som «hule ord», da 60 prosent av fangsten i desember 1965 og februar 1966 besto av «peladilla>>.

Fiskemelprodusentene bestrepet seg i den grad på å produsere fiskemel at de ikke hadde noen betenkeligheter med å gjøre bruk av fisk, hvorav det medgikk åtte tonn og derover til fremstilling av ett tonn fiskemel. Det ble innskjerpet over- for den stedlige myndighet å anstille undersøkelser og råde bot på forholdet.

(«La Pesca>>).

F. G. nr. 26, 30. juni 1966

Med velvillig tillatelse fra professor dr. med. Haakon Natvig gjengis nedenfor hans artikkel i nr. 5 for mai 1966 av «Liv og Helse», norsk blad for riktig levesett og praktisk hygiene.

FJESINGEN, EN HAVETS HUGGORM

Av

professor, dr. med., HAAKON NATVIG

Fjesing (Trachinus Draco) Illustrasjonen er hentet fra «Havet og våre fisker». AlS

J. W.

Eides Forlag, Bergen

Den fisken som er avbildet ovenfor bør studeres av alle og spesielt av dem som i sommertiden finner avveksling og hvile med sportsfiske langs vår vest- og sørkyst. Bildet viser den såkalte «store fjesing»

- Trachinus Draco - en slank 30-40 sm lang fisk med skråttstilte striper og mange pigger. Den fore- kommer langs vår kyst fra Trøndelag til svenske- grensen og er særlig alminnelig på vår sør-vest-kyst.

Fjesingen lever på sandbunn, hvor den graver seg ned helt til øynene. Den hører til de lurende rov- fisker som ikke går på jakt etter bytte, men ligger gjemt og lurer inntil de intetanende reker og små- fisker passerer forbi den. Da skyter den frem med stor fart og fortærer byttet, hvoretter den igjen graver seg ned i sanden. Fjesingen er av samme størrelse som knurren, som også er en slank, pigget fisk, men knurrens hodefasong er helt forskjellig, og den mangler de skrå stripene. Fjesingen minner også om en abbor, og ordet «fjesing» skal angivelig stamme fra det greske ordet «perke», som betyr abbor.

Ikke sjelden hender det at fjesingen kommer med i not, garn eller trål eller på snøre, og da er det ulykken kan skje. Fjesingen er nemlig en giftig fisk, en havets huggorm. På hvert av gjellelokkene har den en pigg som står i forbindelse med en gift- kjertel. Den forreste ryggfinnen har en lignende pigg som også er forbundet med en giftkjertel. Når den som har vært så uheldig å få en fjesing på

F. G. nr. 26, 30. juni 1966

snøret og skal avkroke den, eller man skal ta den ut av garn eller not, kan det hende at fjesingen raskt snur på hodet samtidig som gjellelokkspiggen rettes ut og piggen treffer hånden, hyppigst venstre som holder fisken, og giften sprøytes inn i stikket.

Man kan også stikkes av gj ellelokks- eller ryggpig- gen ved bare å komme bort i fisken. Stikk fra gjellelokkspiggen regnes for å være farligere fordi det avgir mer toksin enn stikk fra ryggpiggen. Også den døde fisl(en er giftig hvis man kom.mer bort i piggene.

Symptomene på denne fjesing-forgiftningen er momentant innsettende, intense, skjærende smerter på det sted hvor en er blitt stukket og oppover armen og skulderen. Ofte ledsages smertene av muskelkrampe, og hevelse og rødhet utvikles grad- vis omkring innstikket. Smertene beskrives som rik- tig vonde og føles omtrent som bruddsmerter. I til- legg til disse lokale symptomer er det regelmessig også generelle tegn på at noe av giften er kommet over i blodet: alminnelig uvelbefinnende, frostanfall, kvalme brekninger og kraftesløshet med besvimelses- tendens. I ukompliserte tilfeller, dvs. når stikket ikke blir infisert, vil vanligvis smertene gå over på noen timer, og de varer sjelden over et par døgn. Men i kompliserte tilfeller kan sykdomsvarigheten være betydelig lenger.

Det giftstoff - toksin - som inneholdes i gift- kjertelen virker både på sentralnervesystemet og på

511

blodet. Toksinet har vist seg å være giftig for de fleste dyr. Hvis f. eks. en levende fjesing kastes overbord og blir grepet av en måke som blir stukket, faller måken øyeblikkelig død ned i sjøen. Men mange fiskere påstår rigtignok at måker aldri vil ta en fjesing, for de vet instinktmessig at den er farlig. Toksinet har i nyere tid vært inngående stu- dert av den norske legen, dr. med. E. Skeie, som for sine undersøkelser fikk den medisinske doktor- grad ved Københavns universitet.

Fjesingen er godt kjent av fiskerne omkring Nord- sjøen og langs hele Vest-Europa, blant annet av svenske og danske yrkesfiskere i Kattegat-området. I Norden spises ikke fjesingen, men den er likevel en matfisk som skal ha et velsmakende kjøtt som man setter pris på i sydligere land. Derfor har det vært drevet et utbredt fjesingfiske i Kattegat senhøstes og i vintermånedene når annet fiske ikke finner sted.

Fjesingen er blitt eksportert særlig til Frankrike, og dette fiske har vært av en stor økonomisk betydning for yrkesfiskerne, bl. a. på Sveriges vestkyst.

Disse fiskerne kjenner godt til fjesingforgiftnin- gen, og de har lært å beskytte seg mot dens stikk, bl. a. ved å sortere den med gjennomhullede staver og ved å bruke tykke hansker når de må ta i fisken.

Mer risikabelt er det når en fjesing kommer på snøret, i garn, not eller i trålerredskaper ved annet fiske, f. eks. sildefisket. Når garnene trekkes opp i grålysningen eller i annen dårlig belysning, kan det hende at fjesingen ikke oppdages før den allerede har stukket. For å verne seg mot dette var det al- minnelige at en av fiskerne sto forut under garn- trekkingen og speidet ned i fangsten etter fjesing blant fiskene, slik at han kunne advare de som trakk i garnet.

Selvsagt er også mange av yrkesfiskerne blitt stuk- ket av fjesingen, og forgiftningens symptomer er velkjente blant dem. Men de søker sjelden lege, fordi de vet av erfaring at selv om lidelsen er smertefull, varer smertene sjelden lenge og vil i de fleste til- feller helbredes uten men. De behandler derfor for- giftningen selv på samme måte som ved huggormbit ved å binde et stramt bind ovenfor innstikket, gjøre et lite snitt i stikkåpningen og suge giften ut. Som motgift har også fiskerne brukt å gni litt av fjesinge·- leveren i og omkring stikket, men det er tvilsomt om dette har hatt noen betydning.

Man har trodd at fjesingen er en sjelden fisk i norske farvann. Men ved de undersøkelser som dr.

Alf Danbolt Mjøs ved Farsund sykehus har foretatt, har dette vist seg ikke å være tilfelle. Fjesingen synes tvert om å være nokså alminnelig på vår vestkyst og sørkyst, særlig i sommertiden, og er blitt 512

påvist fra Trøndelag til svenskegrensen. Det er ingen sjeldenhet at fjesingen fåes på trål, garn, not eller snøre, særlig på strekningen Egersund til Arendal.

I enkelte tilfeller er det fanget opptil 50 stykker i samme not eller trålredskap.

Fjesingen er således velkjent også av våre yrkes- fiskere på sørvestkysten. De har fra barnsben av sett fisken, som blir kalt for «pettermann» og lært om hvor farlig den er, og de har også lært hvordan de skal beskytte seg. I en artikkel om «Forgiftning med fjesing i norsk farvann» i «Tidsskrift for Den norske Lægeforening» for l. april i år, forteller dr. Alf Danbolt Mjøs at hvis fiskerne har vært så uheldig å få en fjesing som skal tas ut av garn eller not, pleier de å ta fisken ved å presse tommel- og pekefingeren inn i øyenhulene og hive den ut på sjøen igjen. Hvis de får den på snøret, er det mange som anbefaler å kutte snøret fremfor å forsøke av- krokningen. Det er derfor forholdsvis sjelden at våre yrkesfiskere blir stukket, selv om nok de fleste av dem kjenner til tilfeller som har forekommet. Da de angrepne som regel behandler sykdommen selv uten å søke lege, er tilstanden stort sett ukjent blant norske leger.

I anledning av at det ved Farsund sykehus hadde vært innlagt 5 pasienter med fjesingforgiftning i årene 1955 til 1964, har dr. Alf Danbolt Mjøs fore- tatt en undersøkelse av forekomsten av denne eien- dommelige forgiftning. Ved forespørsler og inter- vjuer lyktes det ham å oppspore 7 andre tilfeller som ikke var blitt innlagt på sykehus, og at det ved Farsund, Aust-Agder sykehus og Sentralsykehuset i Kristiansand i årene 1962 til 1964 var blitt behandlet i alt 11 tilfeller av fjesingforgiftelse. 7 av disse tilfeller har blitt innlagt i de siste 5 år.

Det er bemerkelsesverdig at av de 11 tilfeller som er blitt behandlet på sykehus, var bare 2 yrkes- fiskere. De 9 andre var sportsfiskere.

Man må gå ut fra at storparten av de titusener av sportsfiskere som hvert år i sommertiden driver fiske med snøre eller kastesluk eller driver litt garn- fiske til husbruk langs sør-vest-kysten ikke har kjenn- skap til fjesingen og fjesingforgiftning. Når de får en slik fisk på kroken eller i garnet, er risikoen stor for at de skal bli stukket fordi de er helt uvitende om faren.

Den viktigste forebyggende forholdsregel for fje- singforgiftning er derfor at publikum og i første rekke sportsfiskere lærer fjesingen å kjenne. Akkurat som alle må lære en huggorm å kjenne, bør man også kunne kjenne igjen en fjesing hvis man skulle være så uheldig å få en på snøret el1er i garnet.

Man må vite at ikke bare forreste ryggfinne, men

F.~G. nr. 26, 30. juni 1966

også gj ellelokkspiggene er giftige og at disse ikke må berøres. Allere ved dette vil det største fare- moment være eliminert.

Publikum bør også lære om fjesingforgiftning, hvordan den ytrer seg og hvordan man skal forholde seg hvis man blir stukket. De som har anledning til det bør snarest søke lege, og den legebehandling som i dag anbefales er først og fremst å gi smertestillende midler, dernest å injisere antibiotika for å hindre sekundær infeksjon i stikket, og eventuelt også in- jeksjon omkring innstikket av en 2-5 pst. kalium-

F. G. nr. 26, 30. juni 1966

permaganat oppløsning. Denne vil nemlig avgifte toksinet og motvirke de generelle virkninger. Hvis man ikke har anledning til å søke lege, bør man holde armen og hele kroppen i ro, ta de smerte- stillende midler man har for hånden og håpe på at smertene snart gir seg, og at man unngår sekundær infeksjon og andre komplikasjoner. Som nevnt hel- bredes tilstanden i de fleste tilfeller etter kort tid uten men, og pasientene slipper med skrekken og ubehaget.

513