Nr. Sl

FISKETS GANG

Ufgift av fiskeridirektøren

POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN

Telefon: 30 300. Telegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved alle poststeder, ved inn·

betaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgirokonto 15152/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

Nr. Sl

AV INNHOLDET l DETTE NR:

20 . DES EM BE R 1962.

Regulering av settegarnfisket. . . Side 698 Melding fra Fiskeridirektøren . . . » 699 Melding fra Havnedirektøren ... . )) 699 )) 701

48. ÅRGANG

Stortrålernes lønnsomhet 1961 ... .

Fiskerioversikt for uken som endte IS. desember 1962

Det meldes om mindre gode værforhold i uken.

Finnmark og Troms hadde imidlertid forholdsvis store fiskekvanta, som inkluderte betydelige trålfangster. Langs Møre og Vestlandet og i de sørlige farvann la værforhol- dene en betydelig demper på aktiviteten og de iland- brakte fisk-, sild- og trålfangster var adskillig mindre enn uken før. Feitsild- og småsildfisket ga en del fangster på strekningen Helgeland -Sogn og Fjordane, men betyde- lig mindre enn ukene før. Sildefiskerne tok til å reise hjem og noen omfattende drift kan ikke ventes før på nyåret igjen.

Fisk m.v. utenom sild og øyepål.

Finnmark: Til tross for dårlig vær ble det inn- brakt et betydelig fiskekvantu1n, nemlig 2742 tonn 1not 2145 tonn uken før. I fisket deltok det 482 moto11farkoster, 16 trålere og 24 mindre båter - i alt 522 båter med 2092 1nann mot 489 og 1922 uken før. I Eiskekvantumet ~inngår 846,6 tonn trål- fisk, 87,9 tonn garnfisk, 1766,5 tonn linefisk og 41,1 tonn juksafisk. Det ble innbrakt 2107,7 tonn torsk, 460,6 tonn hyse, 58,7 tonn sei, 35,4 tonn brosme, 15 tonn kveite, 4,7 tonn flyndre, 12,2 tonn

steinbit, 9, 7 tonn uer, 38, l tonn blåkveite og 49 kilo reker. Leverutbyttet ble på 881 hl, tranutbyt- tet 270 hl. Det opplyses at leveren er mager.

Troms: Ukens fiskeparti nådde opp i 968,9 tonn mot 1333 :tonn uken før. Det ble innbrakt 774,9 tonn torsk, 48,2 tonn sei, 63,9 tonn hyse, 35,8 tonn bros1ne, 18,9 tonn kveli<te, 11,5 tonn uer, 2,8 tonn steinbit, 12,5 tonn blåkveite og reker 270 kg. Fisket var hindret av dårlig vær, opplyses det, og særl1ig var fisket på bankene hindret av sterk frost.

Vesterålen: Andenes hadde 215 tonn fisk, hvorav 202 tonn sei og 3 tonn torsk i uken. Seifisket var ujevnt 1ned opptil 14 1tonn på overstått og 10 tonn på nattstått bruk samt ned til 2-300 kilo.

Levenclefisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken ført til Trondheim 35 tonn lev. torsk, til Bergen 3 7 ;tonn, mens et fartøy med 17 tonn ble utklarert for Sørlandet/Oslo med fremkomst i uken til 22. desember. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 2 tonn lev. torsk og 50,5 tonn lev. små-

695·

Nr. 51. 20, desember 1962

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar - 15. des. 1962 Anvendt til

Fiskesort Meng- Ising og frysing

de Sal~ Hen- Herme-

Rund l Filet ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ²8 080 1565 3 656 2 098 '761 Loddetorsk . ⁶31218 1607 -14 277 2064 ⁷13 270 Annen torsk ⁸24 258 2 83'3 13 381 2035 ⁹5 998 Hyse

...

⁵30 299 11 802115 593 151 2 753 Sei ... ⁵11 203 l 303 l 805 299 ⁸7 779 Brosme.,,,·,. ·806

481'

l =

^{- 806}

Kveite ... . 481 -

-

Blåkveite ... 1161 1161 - - -

Flyndre .... 378 378 - - ^-

Uer ... 1635 1635 - ^- -

Steinbit .... l 307 l 307 - - -

Reker ... 542 542 - - -

I alt

j

¹111368124 614148 7121 6 647131 367J ((pr. 16/12-61,152 854,25 487J39 432Jlo 896,76 647J

«pr. 17/12-601122 7651 50 009 J13 534158 6681

1 Lever 44 017 h1, ² Tran 2520 hL, rogn 1484 hL, hvorav saltet 393 hl., fersk 1091 hl.

8 Herav 64 tonn hengt rund.

'Herav 67 tonn rotskjær.

tikk

tonn

- -

·-

- - - - - - -

--

-

-l

49

l

511

l

Opp- maling

tonn

. -

-

10 11 -

17

--·

- - - - -

28 343 43

~>Herav også til dyrefor: hyse 104 tonn, sei 199 tonn.

6Tran 4271 hl., rogn 1681 hl. hvorav saltet 917,fersk764hl.

7 Herav 1610 tonn rotskjær.

8 Tran 6093 hl.

9 Herav 770 tonn rotskjær.

10 Dyrefor

sei samt fra Hordaland 2 tonn lev. torsk og 5 tonn lev. småsei.

Niøre og Romsdal: På Nordmøre ble det i uken som endte 8. desember ilandbrakt 64,4 tonn fersk- fisk og 382,2 tonn saltfisk (sistnevnte fra fjerne far- vann). I ferskfisken inngikk 2,5 tonn torsk, 23,2 tonn sei, 5,5 tonn lange, 16,5 tonn brosme, 1,8 tonn hyse og 14, l tonn hå, som viktigere poster. I ,for- løpne uke var det dårltig vær og lite fiske på Nord- n1Øre. Det samme var ·tilfelle for Sunnmøre og Romsdal, hvor det ble landet 47,6 ;tonn, hvorav 7 tonn torsk, 14 tonn sei, 1,4 tonn brosme, 6 tonn hyse, 5,5 tonn kveite, l tonn skate, 5 tonn hå, 5 tonn diverse fisk og 2, 7 tonn skalldyr.

Sogn og Fjonlane: Ukepartiet oppgis til 320,1 tonn, som innkluderer resultatet på 123,5 tonn av l sjøvær i kystfarvann samt fangsten til 4 Shetlands- bålter, som kom inn i helgen 8.-9. desember. En av dem hadde 73 tonn. Ukefangs.ten besto i 1,4 tonn lange, 3,3 tonn brosme og 315,5 tonn pigghå (hvorav 123,5 tonn fra kysten).

Hordaland: Ukefangsten inkl. omtalte 7 tonn lev. fisk ble på 48,5 tonn, og innbefattet følgende

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1.januar-1S.desember 1962 Anvendt til

Fiskesort Meng-

l

de Ising og frysing

l

~al- Rund 1 Filet tmg tonn tonn

l

tonn tonn Skrei ... ¹7 306 1432 1815 2 942 Annen torsk 15 014 832 8 369 3 346 Sei ... 10117 235 993 141

Brosme .... 1504 - - ^-

Hyse ... 1892 771 878 -

Kveite

.

^'

..

^{253 253} - -

Blåkveite .. 5 308 2 814 2 494 -

Flyndre

...

45 45 - -

Uer ... 12261 201 l 019 6 Steinbit

...

713 45 668 -

Størje

...

124 124 - -

Pigghå

....

- - - -

Annen

....

3 - ^-

-

Reker

...

1316 999 - -

I alt 144 8211 7 751/16 23616 435

l

« pr.16(12-6II33 969/ 5 435/10 958/5 577

l

« pr.17(12-60I3o 118/ 13 540

Is

344

l

Henging

l

tonn

l

1117 2467 8 748 1504 243

- - -- - -

-

--

3

-

14 0821 11589/

10 871/

Herme- tikk

tonn - -

- - - - -

-

- - -

-

-

317 317 410 363

1 Damptran 1378 hl, rogn 3850 hl, hvorav 1059 hl saltet, 2791 hl, fersk. Eksportert lever 3987 hl.

mengder død ~isk: 2 tonn sei og lyr, 0,5 tonn torsk, 2 tonn lange og brosme, l ·tonn diverse fisk samt 36 tonn kystfanget hå.

Rogaland: Ukens fiskeparti oppgis til 45 tonn og besto av 15 tonn pigghå, 25 tonn slØyd konsum- fisk og 5 tonn levende fisk.

Skagerakkysten: Av vanlige fiskesorter ble det ilandbrakt 60 tonn.

Oslofjorden: Fjordfisk hadde 9,5 tonn :fisk i uken.

Skalldyr: Det er betydelig hummeromsetning foran julehØytiden. Således hadde Skagerakfisk 5 tonn, Rogaland 20 tonn og Sunnmøre-Romsdal 12,7 tonn. Av .reker hadde Fjordfisk (Oslofjorden) 5,8 tonn kokte og 8 tonn rå, Skagerakfiisk 20 tonn og 15 tonn, Rogaland ubetydelig, og Troms og Finnmark bare lite.

Sild og øyepål.

Feitsild- og småsildfisket: Finnmark og Troms hadde heller ikke denne uke noe sildefiske. I Nord- land ble det i Helgelandsområdet fisket 15 870 hl, for det meste feitsildblanding. Mange bn1k avslut- tet fisket, ble det opplyst.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar - 8. desember 1962.¹

Anvendt til

Fiskesort Mengde _o~fry-

Isingl Sal-l Hen-l Her-IF"k•mol

_{· . me- og}

smg tmg gw g tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei

...

³2 701 1725 402 10 564 -

Annen torsk

..

24 049 1775 22 057 21 196 -

Sei

...

13 488 5 066 4646 3 295 450 31

Lyr ... 195 194 - ^l - -

Lange ... 7 735 2 699 4 906 130 - -

Blålange _'

....

219 - ^{217 2} - -

Brosme

_...

7 051 50 4984 2 017 -

-

Hyse

...

1328 1328 - ^- - -

Kveite ... 1937 1907 30 - - -

Rødspette ... 52 52 - ^- _-· -

Mareflyndre

..

² 2 - - - -

Ål ... 12 12 - - - -

Uer ... 62 62 - - - -

Steinbit ... - - - ^{- -} -

Skate og rokke 272 272 - - -

-

Håbrann

...

⁶1104 1104 - - - -

Pigghå ... 5 225 5 223 - - ^{- 2}

Makrellstørje 3 3 - - - -

Annen fisk .... 644 644 - - - -

Hummer

...

^{63 63} - - - -

Reker ... 44 44 - ^- - -

Krabbe

...

^{381 59 -} - ³²² -

- - - -- -- -

I alt ²66 567 22 284 37 242 5 476 1532 33 Herav:

Nordmøre

....

12 585 4 651 ⁴3 747 4 038 116 33 Sunnmøre og

Romsdal

...

53 982 17 633 ⁵33 495 1438 1416 -

l alt 9/1219611 69311 l22845j4081713628,2006l 15

« « 10112 1960 1

n

121 124 n1l46 26ol4 188 11 968 1 - 1 Etter oppgaverfra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Håbrandfiskernes Salslag og Salgsstyret for størje- omsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd bodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 Ofo. ² Lever 8795 hl. ³ Tran 1198 hl, rogn 2 061 hl, herav salt 542 hl, fersk 1337 hl. ⁴Herav 4281 tonn saltfisk::>:

7363 tonn råfisk, ⁵Herav 9072 tonn saltfisk::>: 15604 tonn råfisk.

6Pr. 30/11.

Nord-Trøndelag: Det ble i ukens løp tatt opp 2526 hl, hvorav 1672 hl ble levert til hermetikk (mussa), 50 hl til frysing og 804 hl t:il mel og olje.

Buholmsråsa-Stad: Sør-Trøndelag hadde ca.

1200, Nordmøre 1700, Romsdal 1500 og Sunnmøre 1700 hl i ukefangst. I alt ble det fisket 1379 hl feitt- sild og 4849 hl småsild, hvorav til salting henholds- vis 207 og 141, til hermetikk 27 og 2038, mel og olje 227 og 2153, agn 918 og 67 samt til dyrefor 450 hl småsild.

Sør for Stad ble det i Sogn og Fjordane fisket 1240 hl mussa og 14 hl småsild.

Nr. 51, 20. desember 19'2 Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar - 8. desember 1962.1

Av dette til Fiskesorter I alt

l lt' l heng-~hermel ^opp-

ising og

frysing sa mg ing tikk maling tonn

l

^{tonn tonn}

l

tonn tonn tonn

Torsk

...

672 400 ²272 - - -

Sei ... 952 359 - 593 - -

Lange ... 858 101 651 106 - -

Brosme .... 686 - ^{3686 -} - -

Hyse ... 63 63 - - -

Kveite

....

48 48 - - - -

Rødspette 21 21 - - - -

Skate

...

95 95 - - - -

Pigghå

. ...

15 558 15 558 - - ^- -

Makrell- ,'l

størje

...

1513 1513 - - - -

Hummer

..

_{- - - - - -}

Reker ... - - - - ^{- ·} -

Krabbe •... , - -

l

^{- - - -}

Annen fisk _l 1 - ^- - -

I alt 20 467 18 159 11 609

l

⁶⁹⁹

l

--

« pr 9/12-61J 25 163 23 819 11247

l - l

⁹⁷

~( « 10/12-601 24 552 19 031 14 348 11 o99 1 38

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiske8alslag og Salgs- styre for Størjeomsetningen. ²Herav 158 tonn saltfisk ~: 202 t.onn råfisk. ³Herav 4 tonn saltfisk ::>: 7 tonn råfisk.

I uken ble det innmeldt fisket i alt 24 624 hl feitsild og småsild mot 64 990 hl uken før. Sum- men av de s~iden nyttår innmeldte fangster utgjør dermed 3 098 752 hl.

Fjordsild: Herav hadde Skagerakfisk 2 og Fjord- fisk 6 tonn.

Trålfisket: Dårlig vær reduserte dette fiske. Det ble :6isket sild på Egersundsbanken, øyepål på Pax- banken, Revet og Fladen. I Egersund ble det levert 22,7 tonn sild til bedre anvendelse og 699 hl Øye- pål til 1nel og olje. I Haugesundsområde1t ble det levert 65,4 tonn trålsild til frysing og 11,2 tonn til salting. Til mel og olje ble det levert 3879 hl øyepål.

Fra Romsdal 1neldes det att Øyepålt['ålingen på kysten der ga ukefangst på 3159 hl, alt til mel og olje.

Summary.

The weather conditions were unfavourable in the week ending December. 15th._

Especially: Finnmark) but also T1·oms had) however) rather consideTable landings) mostly cod.

At Finnmark _tJorts 274 2 tons __ of_ z~-~~i-~~ _ __fi~~---Lf!~Y!!

697'·

Nr. 51, 20, desember 1962

Fetsild- og småsildfisket pr. 15. desember 1962. Bokførte kvanta.

Finnmark-Buholmråsa³ Buholmråsa- Stad St;1d-Rogaland⁴ Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl hl

l

hl hl

Fersk eksport ... - ^{- 309 160 3 656 373 3 965 533}

Saltet

...

^{19 248 3 435 7 748 l 375 4722 376 31 718 5186}

Hermetikk ... 368 32149 2 526 69 702 4 283 58 540 7177 160 391

Fabrikksild ... 1635 038 978 208 36 901 169 964 3 214 17 434 l 675 153 1165 606

Agn ... 23 599 8 787 32114 8 726 5 690 1520 61403 19 033

Fersk innenlands ... 1229 196 ²2 173 ¹7 957 5 622 4 096 9 024 12 249 I alt 1679 482 l 022 775 81771 257 884 27187 82 339 l 788 440 l 362 998 I alt pr. 16/12 1961

l

^{951 995} !2 ooo 320

l

^{133 812}

l

^{259 873}

--·----·--·

1 s 3so 1 91 496 11 o94 1s1

l

2 351689 I alt pr. 17/12 1960

l

^{345 850} 11655 846

l

276 733

l

345 272 1. 25 877 1105 369

l

648 460

l

2106 487

1Herav 6764 hl dyref6r, 618 hl til fiskef6r. ²Herav 121 hl dyref6r, 187 hl fiskef6r. ³Lodde 1124 hl. ⁴pr. 31/10.

landed compared with 214 5 tons the preceding week.. The more important items were 2108 tons of cod, 461 tons of haddock.) 59 tons of saithe) 15 tons of halibut and 38 tons of Greenland halibut) with 482 motorcrafts) 16 trawlers and 24 other boats tak.ing part in the fishing. The trawlers' share of the landings amounted to 847 tons) while the long- liners had 1766 tons.

Troms had landings of 969 tons of white fish compared with 1333 tons. The cod landings amounted to 77 5 tons.

Bad weather hamjJered operations from A lesund and Sunnmøre) and only small quantities were land- ed. In Sogn og Fjordane 4 boats landed 190 tons of fish) mostly dogfish) tak.en in Shetland waters. The weather conditions allowed only ane day of opera- tion in coastal waters) with 123 tons of dogfish and 4 )5 tons of l ing and cusk..

JVIany of the purse seiners tak.ing part in the fat herring and small hen-ing fisheries laid up during the week. and will probably not ga out again this year. A scattered fishing took. place along the coast between Bergen and Bodø and gave catches amounting to 24 624 hectolit1"es compared with 64 990 hectolitres in the preceding week.. Sa far total landings of 3 098 7 52 hectolitres have be en reported.

The trawl fishery for herring and Norway jJout off the south west coast also had to fight with stor- my weather. A baut l 00 tons of hen-ing were landed for freezing or salting at Egersund and Haugesund) where also same 4 550 hectolitres of Norway pout were landed for reduction.

K • • J• SÆTVEIT A.S ... BERGEN

Telefonsentral 19627 Telegramadr. •Kittelt Engrosomsetning og eksport av sild og fisk

Spesialitet i sesongen: Laks og ørret

Lover og bestemmelser gitt medhold av lov.

Regulering av settegarnfisk.et.

Ifølge bemyndigelse fra Det Kongellige F~iskeride­

palitement har Fiskeridirektøren i medhold av lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskeniene § 77 a) og c) bes'tetnt:

I.

Under Vtinters1ildsesongens storsildperiode kan settegarn (bunngarn) på strekningen fra fylkesgren- sen 1ne1lom Hordaland og Sogn og Fjordane fylker og til Træna utenfor grunnlinjene for beregningen av den norske fiskerigrense, slik den er fastsatt ved kgl. resolusjoner av 18. juli og 17. oktober 1952 syd for Træna, ikke settes før l time før solopp- gang. Slike garn skal igjen tas opp innen l time etter solnedgang. Hvis det ikke har vært mulig å trekke garna til fa~tsatt tid, må disse merkes som be- stemt under Il.

Il.

I den tid (vårS'ildpe11ioden) settegarnfiske om nat- ten er tillatt i det område som er nevnt under I skal hvert lag som setter nattsett forsyne minst 2 av garnsetningene som laget setter på samme setteri 1ned en merkebøye med en minst 3 meter lang stang som er utstyrt med l hvitt lys som er synlig i en avstand av 2 naut.tiske mil. Setningen som settes i utkanten av setteriet, skal alltid være forsynt med lys som foreskrevet foran. Videre skal føreren av det fartØy son1 har satt ut redskapene, så vidt 1nulig, gjennoin radiotelefon underrette fiskefar- tøyer som er i nærheten og nærmeste oppsynsfar- tØy om at garna står ute.

Ill.

Denne bestemmelse gjelder i den tid v~intersild­

oppsynet er satt i sesongen 1963.

Melding fra fiskeridirektøren

Utenlandsk trålfiske - norsk garn- og line- fiske.

I en note fra den br,itiske ambassade i Oslo til Utenriksdepartementet er under henvis- ning til den norsk-britiske fiske11ioverenskomst av 17. november 1960 bl. a. gitt uttrykk for følgende:

«Art. ll.

Selv mn britiske trålere har instrukser om å unngå faststående redskaper i henhold til art. 15 er de i henhold til art. l l berettiget til å fortJSette å fiske hvis de er på fiskeplassen før de norske fartøyer kommer. For å unngå fviksjoner mellom britiske trålere og norske linefiskere vil en sette pris på at de norske tnyndigheter gjør sine ¹fiskere oppmerksom herpå.>>

«Art. 14.

I løpet av siste sesong motJtok de britiske myndigheter en rekke klager over at garn og liner ikke alltid var tilstrekkelig merkøt, og selv om en er oppmerksom på at merkingen av redskapene ofte var vanskeliggjort på grunn av dårlig vær i siste sesong, ønsker ambassaden å gjøre forholdet kje111t for de norske myndig- heter.>>

I rapporten fra Sjøforsvarskommando Nord- Norge angående fiskerioppsynet og bruksvakt- holdet i oktober 1962 er det også påpekt at merkingen av bruk ved Andenes og Vester- ålen fremdeles er dårlig, og da spesielt natt- merkingen.

Fiskeridirektøren finner på ny å måtte inn- skjerpe at brukene merkes etter gjeldende be- stemmelser, og at det gjøres forsvarlig.

Videre gjør en oppmerksom på forannevnte bestemtnelse i art. l l i fiskerioverenskomsten med Storbritannia om at fartøyer som kom- mer til fiskeplasser hvor andre fartøyer alle- rede driver fiske eller har satt sine redskaper i det·te øyemed, skal ikke legge seg slik, eller sette sine garn, bøyer eller andre fiskeredska- per på en slik måte at de forstyrrer eller hin- drer fiiske som allerede er i gang. En viser for øvrig her til de generelle aksomhets- og kon- kurranseregler i fiskerilovgivDJingen.

EKKOLODD, ASDIC OG RADIOTELEFONER

Nr. 51, 20. desember 1962

\ (

Melding fra Havnedirektøren

Forbud mot ankring og fiske med bunnred- skap.

I området mellom Utstein Kloster og Ren- nesøy (sjøkart nr. 16) innenfor en linje be- grenset av føLgende posisjoner:

a) 59°06'23" N 05°33'53" Ø b) 59°07'20" N 05°33'56" Ø c) 59°07'04" N 05°36'24"

Ø

d) 59°06'28" N 05°35'58" Ø

er det forbudt mot ankring og tiske med bunnredskap.

Fartøyer som overtrer forbudet, vil bli an- tneldt og holdt ansvarlig for den skade som måtte oppstå.

Området vil bli inntegnet på sjøkart nr. 16, Tananger-Stavanger-Skudenes, l : 50 000.

Havnedirektøren.

Islands torskefiskerier.

I henhold til telegrafisk underretning fra Fiskifjelag Islands utgjorde utbyttet av Islands tmskefiskerier i tiden l. januar- 30. september i alt 247 136 tonn mot 262 489 tonn samtidig i fjo·r. Vekten gjelder fisk med hode og anvendelsen er fØlgende:

Eksportert iset 16 540 tonn (i fjor 19 995 tonn), til filet 118 803 tonn (i fjor 125 506 tonn), til stokkfisk 32 793 tonn (i fjor 43 028 tonn), til salting 68 115 tonn (i fjor 64 532 tonn), til fabrikker 2764 tonn (i fjor 3227 tonn), til andre anvendeLser 8121 tonn (i fjor 6201 tonn).

Irish Fishing Board selger sine fabrikker.

Av en artikkel i «The Fi&hing News» fremgår det at I:rlands fiskerimyndigheter har utlyst sine fabrikker i Killybegs, Galway og Schull til salgs enten til irske eller oversjøiske kjØpere før privat eller kooperativ drift.

Salget skjer i overensstemmelse med en Kvitbok om fiskeri- utviklingen, som regjeringen har utgitt. Det betyr ikke at det offentlige ved departementet for Lands and Fisheries kommer til å neglisjere fisketilvirkingen. Både private og kooperative foretakender vil kunne regne med myndighetenes støtte til opp- retting av nye tilvirkingsanlegg.

Mr. Mansfield fra Fisheries Board uttalte at det var ønskelig, at andre interesser - fortrinsvis kooperative - overtok fabrik- kene. l'abrikken i Schull hadde vært i prøvedrift to ganger, men hadde for øvrig manglet råstoff. De to andre fabrikker var i drifit, men også deres problem var den kna,ppe råstofforsyning.

699

Nr. 51, 20. desember 1962

·Samtidig gjØr private irske finnaer hva de kan for å finne nye markedet;, I lØpet av de to siste årene har en fmmet slike i Danmark, Tyskland og USA. Den siste kunde er Italia, som kjøper irsk sprut (akkar) over engelske havner.

En talsmann for et av de større private firmaer uttalte for øvrig, at de meget ustabile forsyninger virket sterkt hemmende også innenfor den private sektor.

Verdens største havdyp.

«The Fishing News» (30. nov.) opplyser at en ny rekord er blitt opprettet på det oceanografiske område. En av den britiske marines undersøkelsesfartøyer HMS «Cook» påviste 2. november et nytt stØrste dyp på verdenshavnene. Et korrigert «loddskudd»

ble ved hjeip av maskin fo1r ekkolodding registrert på Il 516 meter på posisjonen 6°6' nord og 127°25' ost i Mindanaograven Øst av Filippinene, hvor det tidligere hadde vært loddet dyp på lO 497 meter.

«Cook»s op,plodtringer har påvist eksistensen av en trang dal eller renne, 15 miles lang og 4Y2 miles bred, i nor:d-syd Tet- ning med dyp, som oveTSteg 6000 favner (10 973 meter). Oven- nevnte største dybde overstigeT tidligeæ opploddet største dybde med 481 meter. Verdens stØ11Ste tidligere påviste dyp befant seg i den såkalte Marianasgraven på Challengerdypet, hvor det rus- siske forskningsskip « Vitiaz,, i 1959 ::rapporterte å ha loddet Il 035 meter.

Småhvalfangst på Canadas østkyst.

Av en artikkel i novemberutgaven av «Canadian Fisherman»

fremgår det at Kaxlsen Shipping Company i Halifax, som ledes av utflytternor:dmannen Karl Karlsen, har tatt opp hvalfangst som gren av firmaets virksomhet, Karlsen .Shipping Company ha"r en flåte på 5-6 selfangere og andre skip og disponerer også et tilvirkingsanlegg for selprodukter i New Harbour, Lunenburg County, N.S.

Det var ^fisken~es beretninger om betydelige hvalforekomster som fikk Karl Karlsen til å forsøke hvalfangst - en næring, som ikke har vær.t drevet i det Østlige Canada siden 1850-årene.

Fartøyet «Minna» på 156 tonn ble i sommer utstyrt med hvalkanon og porter i rellingen m. m. for å ta ombord fangst.

Avseiling med kurs for Georges Bank fant sted l. juli med herr Lauritz Brandal som skipper, og norske skyttere som var blitt budsendt. Det ble funnet meget grindehval og skutt 15 stykkeT første dag. Tilsammen sju forsØksturer ble tatt utover sommeren.

Den 23. august ble det på dypet utfor Sable Island funllJet betydelig forek0!11lst av bottlenose og minkehval, og i løpet av 8 dager ble det lastet 50 tonn kjØtt og spekk inn i «Minna».

Under sommerens turer ble det også konstatert betydelige fore- komster av finnhval, men denne var for stor for et 156 tons fartøy og er dessuten underlagt internasjonale .bestemmelser.

He11:1r Karlsen fant feltet utfor Sable Island interessant og lovende. Det hadde vært stme havområder å fare over for et lite skip, og herre Kaælsen ønsket nå at 5-6 fatltØyer kunne bli satt inn i fangsten. Han uttalte at også draggere på ca. 65 fot ville egne seg godt til småhvalfangsten. Ønskemålet var å skaffe ca. 50 tonn kjØtt og spekk hver annen dag sesongen gj.ennom for å holde kontinuerlig drift ved anlegget fo!t' selprodukter i New Ha1~bour. Det hadde bare et par måneders drifts i året på basis av selfangsten.

Planen gikk nå ut på fremtidig å fange bottlenose, som gir den bedre betalte spermolje, samt minkehval, som giT godt kjøtt.

KjØttet vil bli solgt til dyTef6T og eventuelt til vanlig konsum.

Firmaet Karlsen Shipping Company gjorde nå nok et fartØy klar for hvalfangst kommende sesong.

Det nye tiltak har vekket både myndighetenes og privates interesse i Nova Scotia, men fullt så optimistiske som herr Karl- sen er, er ikke disse, skriver «Canadian Fishe11.nan»s korrespon- dent til slutt.

Kanadisk hekktråler.

Ifølge en artikkel i novemberutgaven av «Canadian Fisher- man» har Canada tatt i bruk sin fØ1·ste hekktråler - mjs «Reine du Golfe». Det er et lite skip på 84 fot, som er utstyrt med en Bergen Diesel på 450 hk ved 385 omdreininger. Det er bygget av Bathun.t Marine Limited i Bathurst, New Brunswick for regning av New Brunswicks provinsielle fiskerimyndigheter. Trål- anordningen er den samme som i de not~ske småtrålerne «Hessa- gutt» og Hessatråh og fartøyet er da også konstruert etter teg- tlinger fra Aukra Bruk. I motsetning til de to norske småtrå- lerne, som ha:r maskin og bro forut, har den kanadiske tråleren disse installasjoner aktet·. Brooverbygningen er av portaltype, som i bilferger, og på denne måte oppnås et tråldekk av stor lengde. Bingene for fisk befinner seg under rorhuset og famn dem er et vaskeanlegg fm' fisken. Trålvinsjen er plasert mellom lasteluke og akterkant av bakken.

Etter en vellykket demonstTasjonstur har «Reine du Golfe tatt fatt med aktivt fiske, som har forløpet bra. «Canadian Fisherman» bet:etter at de to fØrste turer ga henholdsvis 65 og 71 tonn, hvomv lf6 torsk, resten uer. Det ble fisket utfor Anti- costi, og på hver av turene ble det utfØrt 34 tråltrekk. Effektiv fisketid var henholdsvis 68 timer og 101 timer.

Det kanadiske tidsskrift opplyser at ytterligere en 84 fots hekktråler er blitt sjøsatt og at en på 115 fot er under bygging.

Det nederlandske sildefiske.

I uken som endte l. desember ble det i nederlandske havner ia'1nbrakt 15 562 tnr. saltet nmdsjØsild mot 19 867 tnr. i mot- svarende uke i fjor. Siden fisket begynte i vår har det vært innbrakt 104 409 tnr. matjessild, 130 065 tnr. fullsild, 193 450 tm1. rundsaltet vare og 7026 tnr. tmnsild - i alt 434 512 tønner mot 626 258 tnr. samtidig i fjor.

East Angliafisket er avsluttet.

Siste ukeoppgave over East Anglia-fisket viser at utbyttet pr.

l. desember ble 41 407 crans til en førstehåndsverdi av f, 378 090, meldeT «The Fishlng News» den 7. desember.

I fjor var utbyttet 58 527 crans til verdi av f, 310 650.

I Lowestoft er det i år blitt landet 20 603 crans, verdi f, 184 273 og i Great Ya11mouth 20 804 crans, verdi f, 193 817.

Ar.ets utbytte ligger høyere enn det gjorde i 1960, som beteg- net et bum1:punkt på 39 132 crans og f. 300 831.

Anvendelsen av silden i år og i fjor (i parentes) eæ fØlgende:

Fe1~sk 15 041 crans (15 946), frosset 13 347 crans (16 380), TØykt (redded) 8490 crans (13 949), til kippers 2046 crans (1742), mari- nert 1369 crans (2987), til hennetikk 412 crans (1679), til pet food 124 crans (3090), saltet 444 cmns (697) samt mel og olje 134 crans (2057).

Det har vær.t en meget vanseklig sesong for tilvirkerne, som har fått lite Tåstoff.,

Nr. 51, 20, desember 1962

Melding fra Fiskeridirektoratet,

Kontoret for driftsØkonomiske undersøkelser.

Stortrålernes lønnsomhet 1961.

Fra og 1ned årene 1952-1953 har det i Fiskeri- direktoratet vært foretatt årlige lønnsomhetsunder- søkelser for stortrålerne. Resultatene av disse un-

M'/1/oner

_ - · -•- Hengde()n7r6!Jnel /er.sl<, k/1 o.

i\

J? ---lfengd& .Sct/(/I:Sir, kl/o.

i \

32 - -lfenqde for.skfis~ kt1o. • .. • .... Verdt~ krvm>r ,l \

30 28 26

20

/8- 16 14

leE /O 8

.~· /

/ ,i /

! \

/

\

, / .\

.

·' l \

l ·, , .

. ·,

^/'

l .

i

i

l

/ /

/ ,/·

.. ···

...

· ..

.... ·· ..

··· ... . _{· .. .}

... · "tl'

6 ··.,...--...."

#//1/ont:>r

34 32

30 28 26

24 22 20 18 16

/2

/O ()

6 1

o o

l.9f.9 19.50 195/ l95c: 1953 19.51 1.955 1.956 1957 19.5e 195.9 196o 196'1 Fig. l. Alle stortrålere. Fangstmengde og -verdi.

dersøkelser har vært publisert i «Fiskets Gang» og i særtrykk utgitt av Fiskeridirektøren.

I denne melding skal en behandle stortrålernes lønnsomhet i 1961. Det statistiske grunnlaget for undersøkelsene er de årsregnskaper som rederne sender inn til Fiskeridirektoratet hvert år.

I 1neldingen mn stortrålernes lønnsomhet i 1960 ble det i et eget avsnitt gjengitt en del fangstresul- tater n1. v. for vest-tyske og engelske trålere i årene 1952-1959. H·ensikten var å foreta en sammenlik- ning med de norske stortrålernes resultater. Året

1959 var det siste året en hadde tilgjengelig sta- tistikk for den utenlandske trålerflåten. I denne melding har en ajourført 3 av de 8 tabellene som vedrØrte de vest-tyske og engelske stortrålerne. De SliSite tallene som er tilgjengelig for de vest-tyske trålerne, gjelder året 1960. For de engelske trålerne foreligger også 1961-oppgavene.

Total fangstmengde og fangstverdi 1949-1961.

Som det går fram av tabell l og figur l, steg stortrålernes totalfangst sterkt fra 1949 til og med 1956. Den totale fangstmengden ble i denne pe- riode nesten tredoblet - fra 12 400 tonn til 34 800 tonn - og fangstverdien nesten firedoblet - fra 6,1 til 24,1 millioner kroner. Imens økte tallet på stortrålere fra 12 til 23.

Gjennomsnittsfangstene pr. fartØy var også sti- gende i disse årene, men allerede fra 1954-1955 opphØrte stigningen, og i 1956 var gjennomsnitts- fangstene på nedadgående (se figur 2). I 1957 fikk en et kraftig fall både i totalfangsten og gjennom-

Tabell l. Fangstmengde og -verdi 1949-61. Alle stortrålere.

År 1194911950 11951 11952

!

195311954119551195611957119581195911960 11961 Antall fartøyer i drift ... 12 ¹¹ 14 12 15 16 17 23 26² 27² 28² 26³ 26 Fangstmengde, fersk ... 1000 tonn 2.3 1.8 2.2 1.3 4.0 9.0 11.6 14.2 9.3 13.7 20.4 19.3 23.9 Fangstmengde, salt ....

-

^{5.3 6.0 6.4 7.8 7.8 8.6 8.3 10.4 9.0 5.9 3.2 1.0 0.8}

Fangstmengde, omregnet¹

-

^{12.4 13.5 16.0 18.6 21.3} _27.31 ^{28.7 34.8 27.0 25.7 28.0 22.3 26.5}

Fangstverdi, ekskl. biprod. mill. kr .. 5.3 6.5 8.9 12.2 11.2 16.1 19.2 22.7 19.0 17.5 20.2 15.5 20.9 Fangstverdi, inkl. biprod. mill. kr ..

·l

^{6.1 7.5 10.4 12.9 12.3 17.2 20.4 24.1 20.1 18.6 21.5 16.4 21.8}

1 Omregnet til ferskfiskvekt, - saltfiskvekt økt med 94 prosent for fangst fra Vest-Grønland, og med 72 prosent for de øvrige felter. Tallene omfatter også biprodukter.

2 Hertil kommer en tråler som utelukkende ble nyttet til fiske etter sild og tobis. I alt hadde 30 fartøyer på over 300 br. tonn tillatelse til å drive trålfiske i 1957, og 32 fartøyer i 1958 og 1959.

3 Hertil kommer en tråler som en mangler oppgave for, og 2 trålere som utelukkende ble nyttet til fiske etter sild og tobis.

I alt hadde 31 fartøyer på over 300 br.tonn tillatelse til å drive trålfiske i 1960.

701

Nr. 51, 20, desember 1962

Fctngs/lnenqden / 19St? ", /00

l co

,,..,,

^-lt?O

IlO l l '"' ^{\ IlO}

/00 l ^\ _\ ^/00

90 \ \ '--...

___ ^...

^~ ~ 90

80 80

7() 70

60 60

5"0 50

/Ille slorlrålere

40

- - - /le/årsdret/ne s!orlrålere 40

.30 30

20 co

/O /O

o o

1.919 /950/.951 1.952 /953 1951 1955 19.56 19.57 /958 1959 1.960 196'1 Fig. 2. Gjennomsnittlig fangstmengde pr. tråler.

snittsfangsten, som i årene fram til 1960 ikke ble gjenopprettet. I 1960 var den totale fangstmengden kommet ned i 22 300 tonn (omregnet i ferskvekt) og tallet på trålere i virksomhet var da 26. (Hertil kom en tråler som ikke leverte fangstoppgave).

En måtte helt tilbake til 1953 for å finne et lavere totalkvantum. I det året var fangstkvantumet 21 300 tonn og tallet på trålere 15.

Nå gjennomgikk flåten en betydelig forandring i perioden 1949-1960, idet de nye fartøyene som kom til etter hvert var gjennomgående mindre og hadde færre mann ombord. Den lavere mannskaps- styrken var for øvrig også et resultat av overgangen fra saltfisktråling til ferskfisktråling. I 1953 var gjennomsnittsstØrrelsen på fartøyene 473 brutto tonn og mannskapsstyrken 28,2 mann, mot i 1960 henholdsvis 398 og 24,8. Likevel viser tallene klart at fangstforholdene for de norske stortrålerne var svært dårlige i årene 1957-1960. Det var for øvrig en utvikling som ikke bare gjaldt de norske trå- lerne. Utviklingen var omtrent den samme både for de engelske og de vest-tyske trålerne.

Betrakter en sammensetningen av fangstmengden, ser en at saltfiskkvantumet hadde en jamn, men relativt svak økning fra 1949 fram til 1956. I de fire etterfølgende år gikk det imidlertid raskt til- bake (se figur 1). I 1959 og 1960 var saltfisk- kvantumet henholdsvis 3200 tonn og 1000 tonn, hvilket var betydelig lavere enn i noe annet år i hele perioden 1949-1960.

På den annen side hadde ferskfiskkvantumet en meget sterk stigning fra 1949 til 1956, ble noe redusert i 1957, men steg så sterkt igjen både i 1958 og 1959. I 1960 gikk fangsten av torsk sterkt tilbake, og dette rammet også ferskfisktrålerne. Det totale ferskfiskkvantum gikk derfor også tilbake - fra 20400 tonn i 1959 til 19 300 tonn i 1960.

En kan si at samtidig tned den generelle svikten i trålernes, fangster etter 1956, fortsatte utviklingen heruin1ot stadig mindre saltfisl~tråLing og mer fiersk- fisktråling. lVIens ferskfisken før 1954 utgjorde min- dre enn 20 prosent av trålernes fangst, var den i 1960 kommet opp i godt og vel 85 prosent av total- fangsten.

Tallet på trålere som utelukkende tilvirket salt- fisk ombord gikk tilsvarende sterkt tilbake i de senere år. Mens det i 1957 var hele 16 stortrålere som nesten i sin helhet tilvirket saltfisk, var det i 1959 bare l og i 1960 ingen. Det ble utfØrt 63 saltfiskturer i 1957, 46 i 1958, 21 i 1959 og 7 i 1960.

Hvordan ble så fangståret 1961 for de norske stortvålere? Av de uttalelser som ble innhentet fra rederne i samband med 1961-regnskapene gikk det fram at stort sett var fisket bedre i 1961 enn i året før. Særlig ble det framhevet at det var godt vår- fiske på Finnmarkskysten. På forsommeren var fisket til dels bra ved Bjørnøya og ved Spitsbergen.

Høst,fisket ble der.imot karakterisert som dårlrig. Av- setningsforholdene var stort sett gode.

Ser vi nå på de tallmessige uttrykk for oven- nevnte karakteristikk, finner vi fØlgende (se tabell

l): Den totale fangstmengde omregnet i ferskfisk- vekt var i 1961 26 500 tonn. Sett i forhold til perioden etter toppåret 1956 var det noe dårligere enn i 1957 og 1959, men noe bedre enn i 1958 og betydelig bedre enn i 1960. Antall trålere i virksom- het i 1961 var det samme som året før, nemlig

Tabel12. Fangstmengde¹ i gjennomsnitt pr. fartøy 1955-1961. Helårs- drevne trålere.

Fartøyer i størrelsen

300/399,400/499,500/699 ^Alle br. tonn br. tonn br. tonn

... tonn ...

1955 ... 1.582 1.565 1.706 1.620 1956

...

1.479 1.435 1.889 1.538 1957 ... 1.319 1.124 1.078 1.187 1958 ... 1.226 1.058 1.130 1.146 1959 ... 1.193 1.143 1.067 1.162 1960 ... 1.377 1.061 ^- 1.192 1961 ... 1.402 1.248 - 1.336

1 Omregnet til ferskfiskvekt. Eksklusive biprodukter.

Tabell 3. Driftsresultater for helårsdrevne stortrålere 1954-1961. Gjennomsnitt pr. fartøy.

1954 1955

l

l

1956 1957 1958 1959

l. Driftsinntekter i alt ... kr. 1.209.500 1.325.000 1.150.300 l 965.000 896.800 952.500 Herav til:

2. Mannskapet ... - 524.900 548.800 477.100 432.500 400.100 430.000 3. Rederiet . . . - 684.600 776.200 673.200 532.500 496.700 521.800 4. Rederiets kostnader . . . - 584.400 562.400 607.200 616.400 531.100 503.600

Herav utgjorde:

a. Drivstoff og maskinrekvisita . . . - 250.900 251.600 267.800 300.200 236.500 209.800 b. Is, salt og emballasje . . . - 38.200 38.300 45.700 37.900 20.800 15.400 c. Leid arbeidshjelp . . . - 16.200 16.200 24.100 14.700 13.600 9.900 d. Assuransen av fartøyet . . . - 49.200 41.100 39.200 36.900 38.000 38.800 e. Vedlikehold og avskrivning på trålutstyret . . . . - 95.000 91.000 85.600 84.500 95.100 88.900 f. Vedlikehold av fartøyet ... - 77.500 74.300 95.300 89.300 77.200 88.800 g. Administrasjon . . . - 18.300 26.200 25.600 26.700 22.900 25.900 h. Sosiale utgifter . . . - 7.900 7.100 5.300 8.600 12.400 14.200

l. Diverse uspesifisert . . . - 31.200 16.600 18.600 17.600 14.600 11.900 5. Renteutgifter ... - 38.300 22.300 22.200 28.000 34.900 49.500 6. Punkt 3 --:-- punkt 4 . . . - 100.200 213.800 66.000 83.900 34.400 18.200

7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk ... - 390 430 400 380 360 410

8. Dette gir en årlig inntekt pr. mann på ... - 18.000 19.300 17.400 15.900 15.500 17.200 9. Til dette svarer en full årslott for en fisker . . . - ^J 16.600 18.400 16.100 13.200 12.900 14.800[

10. Antall mann pr. fartøy ... 29,2 29,4 27,4 27,2 25,8 25,0

11. Antall døgn i sjøen ... 274 252 243 230 247 248

12. Antall døgn under fiske ... 231 208 203 194 218 186

13. Fangstmengde saltfisk . . . tonn 527 524 478 398 215 125

14. Fangstmengde ferskfisk ... - 706 701 716 502 770 933

15. Fangstmengde i alt, omregnet til ferskfiskvekt¹ . - 1.668 1.620 1.538 1.187 1.146 1.162 16. Fartøystørrelse ... br.tonn 500 464

4271 433 425 416

17. Fartøystørrelse ... fot - - - - 151

18. Motorstyrke ... HK 870 796

- '1~1

^{760 737 768}

19. Fartøyalder ... år ^- - - - 18

20. Ombygningsalder ... - - - ^- - - 9

- -

Antall fartøyer med i undersøkelsen ... /

12/

^{14J 19/}

17/

15/ 16/

~ ^l Eksklusive biprodukter.

w

1960 Alle

fartøyer

917.000 1.116.100 428.500 513.800 488.500 602.300 517.600 528.700 212.900· 204.200 14.900 12.800 12.700 17.500 37.700 36.400 96.100 98.800 83.100 101.400 36.800 32.400 17.200 19.400 6.200 5.800 44.300 45.200 29.100 73.600

410 510

17.600 22.700 14.600 19.400 24,3 22,6[

270 287'

211 224

61 13

1.084 1.313 1.192 1.336

406 397

149 149

745 717

19 20

6 8

-

14/

14/

1961

Fartøyer i størrelsen 300-

l

^400-

399 b. t. 499 b. t.

1.162.400 1.054.500 538.600 480.700 623.800 573.800 540.200 512.800 197.100 213.500 13.700 11.500 20.300 13.900 35.900 37.000 104.200 91.600 107.200 93.600 35.900 27.700 20.100 18.300 5.800 5.700 50.800 37.900 83.600 61.000

530 480

24.100 20.900 20.600 17.900

22,3 23,0

292 279

232 213

- 30

1.402 1.196 1.402 1.248

352' 456

144 156

672 777

20 21

7 10

- - - -

sj

⁶

z :s

~

p

o. ~

«D

3 O"

«D ., ...

..0 o-

N

Nr. 51, 20. desember 1962

26 fantøyer. Utviklingen henimot fersk:6isktråling på bekostning av saltfisktrå1ing fortsa:tte også i 1961.

Bare 800 tonn var ilandbrakt som saltfisk, mens hele 23 900 tonn var ferskfisk.

Fangstverdien inklusiv biprodukter utgjorde i alt 21,8 mill. kroner. Dette var det høyeste belØp som ble oppnådd etter 1956. Prisene var betydelig høyere i 1961 enn året før. Nå lå prisene i 1960 rett nok 6-7 prosent lavere enn for eksempel i 1959. Men også i forhold til 1959 lå prisene gjennomgående høyere i 1961. Således var gjennomsnittsprisen pr.

kg beregnet råfisk kr. 0,81 i 1961 mot kr. 0,72 i 1960 og kr. 0,77 i 1959. Fra 1960 til 1961 var det prisoppgang på alle fiskesorter, både salt og fersk.

På tran var det noe nedgang i prisen.

Gjennomsnittsfangster ⁱ 1949-1961.

Figur 2 viser de gjenenomsnittlige fangstmengder pr. tråler i perioden 1949-1961 når fangstmengden i 1952 er satt lik 100. Gjennomsnittstallene for alle trålere er regnet ut ved at den ilandbrakte fangstmengde, omregnet i ferskfiskvekt, er dividert med det samlete antall stortrålere som har vært i drift i hvert av årene (hele streker i figuren).

Disse gjennomsnittsfangster vil være påvirket blant annet av i hvilken grad trålerne har hatt full virk- somhet i året. Imidl,ertJid vi1ser gjennomsnitJtstallene for de helårsdrevne trålerne (brutte streker i figu- ren) stont sett samme bevegelse når unntas 1960.

Hovedinntrykket av figur 2 er stigende gjennom- snittsfangster pr. tråler inntil årene 1954-1955.

Deretter fØlger en betydelig nedgang i fangsttallene i de tre årene 1956-1958. Først i 1959 viste gjen- nomsnittsfangstene igjen en svak oppgang. Denne fortsatte i 1960 for de helårsdrevne trålernes ved- kommende og i 1961 gikk gjennomsnittsfangsten ytterligere opp. Den lå i det året på 1336 tonn pr. fartøy - eller betydelig mer enn i noen av årene 1957-1960. Men framleis lå gjennomsnitts- fangsten på de helårsdrevne trålerne langt lavere enn i toppårene 1955 og 1956, da fangsten var henholdsvis 1620 og 1538 tonn pr. år.

Skiller en mellom ulike størrelser av helårsdrevne trålere, finner en at det var de minste, det vil si i størrelsen 300-399 br. tonn, som i 1961 kom nær- mest 1955-1956-nivået igjen. I 1961 var den gjen- nomsnittlige fangstmengde til disse fartøyer 1402 tonn mot 1479 tonn i 1956 og 1582 tonn i 1959. De større trålerne, 400-499 br. tonn, hadde en gjen- nomsnittsfangst på 1248 tonn i 1961 mot 1435 og 1565 tonn i henholdsvis 1956 og 1955 (se tabell 2).

D~t går fram av figur 2 at fangstJtallene for alle

stortrålere utviklet seg noe annerledes enn fangst- tallene for de helårsdrevne stortrålerne i årene 1960 og 1961. Mens således gjennomsnittsfangsten på de helårsdrevne stortrålerne gikk litt opp i 1960, gikk den fortsatt ned for alle trålere sett under ett. Gjen- nomsnittsfangsten for alle stortrålere var dermed kommet lavere enn noen gang tidligere i hele pe- rioden 1949-1960. I 1960 var det imidlertid i drift relativt mange fartøyer med kort driftstid. Således var den gjennomsnittlige driftstid for alle trålere bare 28 uker mot 31 uker både i 1959 og 1961.

Ovenfor har en vurdert fangstutviklingen i de senere år på grunnlag av gjennomsnittsfangst for helårsd1·evne stortrålere på den ene side og for alle stortrålere under ett på den annen side. Begge disse grupper av fartøyer varierer fra år til år, det vil si de omfatter ikke de samme fartøyene hvert år. Der er imidlertid en tredje tallserie som det kan være av interesse å se litt nærmere på i denne sammen- heng, nemlig fangsttallene for en gruppe trålere som var helårsdrevne ikke bare i 1961, men også i de 3 foregående år. I tabell 4 er det gjengitt bl. a.

fangsttall for 9 helårsdrevne stortrålere som har vært med i undersøkelsen i alle årene 1958-1961.

Det fremgår av tabellen at fangstmengden pr. far- tØy steg om lag 7 prosent fra 1958 til 1959, økte uvesentlig fra 1959 til 1960, men økte så betydelig fra 1960 til 1961. I siste året var gjennomsnitts- fangsten om lag 17 prosent høyere enn i 1958.

I meldingen om stortrålernes lønnsomhet i 1960 ble det uttalt at hovedårsaken til den betydelige nedgangen i fangstmengden til stortrålerne måtte søkes i svikt i selve naturgrunnlaget. Fangsttallene for 1961 tyder på at en er på vei opp igjen. Om dette skal bli en varig utvikling, er det for tidlig å uttale seg om.

Hvilket økonomisk resultat den påviste fangst- forbedring i 1961 førte til for stortrålerne under de pris- og kostnadsforhold som hersket da, skal en se næremere på nedenfor.

Driftsresultater i 1961.

Driftsresultatene er gjengitt i tabell 3, der det for sammenlikningens skyld er tatt med regnskaps- tall for hvert av årene fra og med 1954. Beløpene i tabellen er avrundet til nærmeste hundre kroner.

Regnskapstallene for 1961 bygger på oppgaver fra 14 fartØyer som hadde full virksomhet i året.

Driftsinntekter.

De helårsdrevne stortrålernes gjennomsnittlige driftsinntekter utgjorde i 1961 kr. 1116100 pr.