Min Bank?

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Min Bank?

FISKERNES BANK

NATURLIGVIS!

·~ _·~

.. .

_·~

_{.. .. ·.•} .. . _.. . ^{. .. . .} .

·.· ·.·

:::

...

... ...

· ... .•

... ...

... ·.•

.. ... . .

:·:

SPAREKONTO

SJEKKONTO REMBURS

REISEVALUTA

REGNINGER FORVALTNING FIS KARSER VICE

TROMSØ · TRONDHEIM · BERGEN · SVOLVÆR - HONNINGSVÅG · BÅTSFJORD

27. JANUAR 1966

fi~K(T~ GANG

27. JANUAR 1966-52. ÅRGANG

4

A V l NN HO L O ET l O ETT E NR.:

Korrigert oppgave over Verdi av utførsel av fisk og fiskeproduk-

Side

. ter~ jan:·n~v. 1965 og 1964 . . . . 65 F1sker1lovg•vnmg . . . 67 Toktprogram 1966. . . 69 Mengde- og verdiutbytte av det

norske fisket i november 1965 og jan.-nov. 1964 og 1965. . . 76 Utførselen av viktige fisk og fiske-

produkter fordelt på land jan.·

nov. 1965 . . . 77

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Rådstuplass 10

Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.

år. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

62

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som endte 22. januar 1966.

Det meldes om dårlig vær i uken som endte 22. januar, og spesielt synes forholdene å ha vært dårlige i Finnmark og Troms. Finmark hadde liten ukefangst. l Troms var tilgangen på torsk forholdsvis bra, dette gjelder først og fremst torsk utenom skrei. l midlertid foreligger det nå også meldinger vedrørende skreifisket for Hillesøy og Karlsøy, hvor de sam- lete resultater ligger bedre an enn i fjor på denne tid. Det samme kan også sies om skreifisket i Nordland for Andøya, Bø og Øksnes. Seifisket med garn på Tampen ble mindre enn uken før. Delvis skyldes dette dårlige værforhold, og delvis at forekomstene syntes å være blitt mindre. Håforekomstene for Sogn og Fjordane, som var bra for 8-10 dager siden, er nå også små. Sørover kysten var fisket så som så, og overalt en del værhindret. Det er fortsatt bare ubetydelig tilgang på feitsild og småsild, og på nordsjøfeltene utfor sørvestkysten var været dårlig, og det var heller lite sild å finne.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnmark: Værforholdene var meget dårlige og uke- fangsten ble bare 598,2 tonn mot l l 07 tonn uken før. Det deltok 173 båter, hvorav 161 motorfarkoster, 11 trålere og l åpen båt, hvis samlete besetning var 788 mann. Uken før deltok det i alt 200 båter og 873 mann. Med trål ble det i uken fisket 117, l tonn, med garn og not 51 ,2 tonn, med line 426,5 tonn og med snøre 3,3 tonn. Det ble landet 448,4 tonn torsk, 82,2 tonn hyse, 52,3 tonn sei, 7 tonn brosme, 3,9 tonn kveite, ^0,5 tonn flyndre, ^0,5 tonn stein- bit, 2,6 tonn uer og O, 7 tonn blåkveite. Leverutbyttet var på 139 hl og rognutbyttet 4 hl.

Troms: Fiskeutbyttet i Troms utenom skreifisket ble en ukefangst på i alt 712,6 tonn mot 226 tonn uken før.

Mesteparten av ukefangsten, nemlig 530,7 tonn, besto av torsk (ikke skrei), hvorav det blant annet ble saltet 155 tonn og filetert 363 tonn. For øvrig ble det landet 40,2 tonn sei, 59,3 tonn brosme, 51,1 tonn hyse, 3,2 tonn kveite, 14,4 tonn uer, 1,4 tonn lange, 12,2 tonn reke. Det meldes at fisket på kysten var sterkt værhindret, og at også bankflåten driftet under dårlige forhold.

Skreifisket: For Hillesøy i ^Troms meldes det siste uke å ha vært opptil 2 hele og 5 delvise sjøværsdager. Det ble tatt 99 tonn skrei og er i alt fisket 384 tonn mot 279 tonn i fjor samtidig. Det deltar 33 båter med 218 mann.

Fisken veier 4,5 til ⁵ kilo pr. stk., kappet og sløyd. I Karlsøy hadde en 2 sjøværsdager og deltakelse på 2 båter og 13 mann, som tok 6 tonn, mens totalfangsten nå har nådd 7 8 tonn.

F. G. nr. 4, 27. januar 1966

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar-22. jan. 1966 Anvendt til

Fiskesort Meng- Ising og frysing

Herme· Opp·

de Salting Henging tikk maling

Rund Filet

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Skrei ... - - - -

Loddetorsk . - - - -

Annen torsk. 1709 260 1102 196 151 -

-

Hyse ^,,,

....

394 134 233 - ²⁷ -

-

Sei

...

^{224 7 181 7 29} - -

Brosme

....

²⁵ - - - ²⁵ - -

Kveite ... 41 41 - - - - -

Blåkveite ... 1 1 - - - - -

Flyndre .... 7 7 - - - - -

Uer ... 13 13 - - - - -

Steinbit ....

fJ

^{1 - - l -}

^-

^-

Reke .... , .. - - - -

Annen fisk - - - l -

I alt . . . . .. 1¹2 415 l 464 11 516 l 203 l ² 232 l - l

« pr. 23/1-6513 374

l

808 12 209

l

⁹³

l

²⁶⁴

l - l

« pr. 18/1-6411 445

l

²⁸⁴

l

⁹¹⁷

l

83

l

¹⁶¹

l - l

1 Lever 902 hl. Tran 230 hl. Rogn, saltet 11 hl. ² Herav rot- skjær av torsk 2 tonn.

Troms fylke har i alt 462 tonn skrei, hvorav saltet 219 tonn, hengt 94 tonn, iset 4 7 tonn og filetert 102 tonn.

I Nordland meldes det fra Andenes om svært dårlig vær siste uke, med trekning av opptil 5-6 netters garn. Samlet fangst i uken kan dreie seg on1 80 tonn fisk, hvorav 7 O tonn skrei, son1 ble saltet og hengt. Bø hadde ukefangst på ^117,7 tonn skrei etter 3 hele og 3 delvise sjøvær, og har i alt ²³¹ tonn. Øksnes melder on1 3 hele sjøvær. Hittil i år er det i dette distrikt fisket ⁵⁷⁴ tonn. Fiskevekten i Vesterålen ligger mellom 4 og 5 kilo, det er meget lever i skreien og tranprosenten dreier seg om 50-5.5 prosent. I alt har Nordland fylke (Andøya inntil 15. januar) l 146 tonn skrei nå mot 774 tonn i fjor.

Det er i år hengt 183 tonn, saltet 7 36 tonn, iset l 7 3 tonn og filetert 54 tonn, produsert 606 hl damptran, rognutbyttet i alt 405 hl.

Det totale utbytte av skrei hittil samt torskeutbyt- tet i Finnmark siden nyttår utgjør 3 ³¹⁷ tonn mot 3 290 tonn i fjor. Det er hengt 428 tonn, saltet l 151 tonn, iset 480 tonn, filetert l 258 tonn, tilvirket 970 hl damptran, saltet ³⁵ hl, iset 323 hl og her- metisert 222 hl rogn.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: Det er ikke noe vesentlig å bemerke om ukens fiske i dette distrikt.

F. G. nr. 4, 27. januar 1966

Fisk brakt i land Troms i tiden 1. januar-22. jan. 1966 Anvendt til

Fiskesort Meng-

l

^{Hermetikk -}

de hlng og lcy•lng

l

_Salting

l

_Henging

Rund l Filet

tonn

l

^{tonn tonn tonn tonn tonn}

Skrei ... ¹462 47 102 219 94 -

Annen torsk. ₆₅₅

l

^{5 466 175 9 -}

Sei ... 62 2 36 - ²⁴ -

Lange ... 3 - ³ - - -

Brosme .... 121 - ^{1 8 112}

-

Hyse

...

^{91 7 60} - ²⁴ -

Kveite ... 17

171

^{- - - -}

Blåkveite ... - - - - -

Flyndre .... - - - - -

Uer ... 23 - l 23 - - -

Steinbit .... - ^- - - - -

Størje ... - - - -

Pigghå . ... - - ^- - - -

Reke ... 20 18 -

-

- ²

I alt ... 11 454

l

⁹⁶

l

⁶⁹¹

l

⁴⁰²

l

^{263 2}

« pr. 23/1-65j 1 677

l

242

l

755

l

386

l

^{280 14}

«pr-. 25/1-641 772

l

127

l

367

l

129_--'c~--14-3--!---6-

1 Damptran 134 hl. Lever fersk 208 hl. Rogn 167 hl., hvorav 2 hl. saltet og 165 hl. iset.

Garnbåter skal være på Haltenbanken, n1en noe sei- fiske av betydning har der ikke vært. I uken som endte 15. januar hadde distriktet 124,9 tonn i uke- fangst, hvorav ^53,3 tonn torsk, 34,2 tonn sei, 1,3 tonn lyr, 5,4 tonn lange og brosme, ^23,6 tonn hyse, 3,7 tonn kveite, 1,6 tonn annen flatfisk, samt litt uer og steinbit.

Levendefish: Fra Levendefisldagets distrikt mel- des det om tilgang i uken på ²⁰ tonn levende torsk til Trondheim, mens Bergen fra dette distrikt mottok 10,5 tonn. Det er rikelig tilgang på fisk Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 8 tonn levende torsk Rogaland melder om levendefiskutbytte i uken på 5 tonn.

Møre og Romsdal: På Nordmøre hadde en i uken som endte 15. januar ferskfisktilgang på 243 tonn, hvorav 22,1 tonn torsk, 176 tonn sei, 15 tonn lange og brosme, 12,7 tonn hyse, 1,1 tonn kveite, 4,1 tonn hå samt en del annen fisk. Siste ukes fiske var preget av dårlig vær. Det ble tatt noen notfangster av småsei og litt fisk på garn. Sunnmøre og Romsdal melder om ukefangst på ^476,1 tonn, hvorav 51,5 tonn torsk, 344 tonn sei, 2,5 tonn lyr, 18,5 tonn lange, 21 tonn brosme, 11 tonn hyse, 0,4 tonn kveite, l ,2 tonn skate, 24,5 tonn hå og l ,5 tonn diverse fisk Det var lite sei på Tampen og mindre bra vær.

63

Fisk brakt i land i området Sør-Helgeland -Sør-Trøndelag, i tiden 1. januar-15. januar 1966.¹

l Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising Her- _Fiskemel Sal- Hen-

og fry-

ting ging me- ^og

sing tikk ^dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Skrei

... - -

^-

- ^{- -}

Annen torsk .

. .

^{88 73 - 15}

- -

Sei

...

^{63 37 - 26}

-

^-

Lyr

...

^{2 2 -}

- - -

Lange

. . .

.

. . . .

^{2 - - 2 --}

-

Blålange .

. . . . .

-

-

^-

- -

^-

Brosme ...•.... ⁵ -

-

⁵

- -

Hyse ...

·l

^{56 55}

-

¹

^{- -}

Kveite ... ·1 ^{15 15}

-

^-

- -

Rødspette ... ^{1 1} - -

-

^-

Mareflyndre ... ^{2 2} -

- - -

Ål

...

^{- - -}

- - -

Uer

...

^{2 2}

-

^-

-

^-

Steinbit ...

- - - - - -

Skate og rokke. - - -

-

^-

-

Håbrann

... -

^-

- -

^-

-

Pigghå

. .

.

. . . .

-

- - -

^{- -}

Makrellstørje

. .

- - -

-

^{l -}

-

Annen fisk ... ^{2 2} -

-

^-

-

Hummer

...

- -

-

^-

-

^-

Reke

. . .

.

. -

^{- -}

-

^-

-

Krabbe ...

-

^-

-

^-

- -

I alt ...

·l

²³⁸

l

¹⁸⁹

l - l

⁴⁹

l - l

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

Fjerne farvann: En tråler kom fra Vest-Grønland til Ålesund med 300 tonn saltfisk. Samtidig meldes det om avgang for de første linebåtene.

Sogn og Fjordane: Det meldes at håfisket har dabbet av igjen, og det vesentlige av uketilgangen av denne fiskesort stammet fra to båter, som kom fra Shetland. Samlet ukefangst ble 306,2 tonn, hvorav 36,3 tonn torsk, 10,9 tonn hyse, 61,6 tonn sei, 15,4 tonn lyr, 14,9 tonn lange, 26,2 tonn brosme, 1,1 tonn kveite, 0,7 tonn flyndre, 0,4 tonn uer, 2,1 tonn skate, 128 tonn hå og 8,5 tonn diverse fisk.

Hordaland: Ingen melding denne uke.

Rogaland: Dette distrikt hadde ukefangst av van- lig fisk på l 00 tonn sløyd og 5 tonn levende fisk, enn videre 45 tonn pigghå.

Skagerakkysten: Av de vanlige fiskesorter ble det landet 40 tonn, av pigghå l O tonn.

Oslofjorden: Fjordfisk melder om tilgang på 0,5 tonn pigghå og. 11 tonn annen fisk.

64

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal ⁱ tiden 1. januar- 15. januar 1966.¹

Fiskesort

kre i

s

A

s

L L B B H K R M Å

u

s s

H p

...

nnen torsk ...

ei ...

yr

...

ange

...

lålange

...

rosme ...

yse ...

veite ...

ødspette ...

areflyndre ...

l .

...

er

...

teinbit ...

ka te og rokke.

åbrand

...

igghå

...

akrellstørje ..

nnen fisk ...

M A H R K

ummer

...

eke

...

rabbe ...

I alt

.

...

erav:

H

N ordmøre

....

Sunnmøre og Romsdal ....

I alt 16/11965

« 18/1 1964

Anvendt til

Mengde Ising

l

_Sal- ^{H l Her- Fiskemel}

og fry- en-~

ting ging me- ^og sing

l

^{tikk dyrefor}

tonn tonn

ro: ^l to:

^{tonn tonn}

- - -

^-

560 267 292

l

1 - -

l 084 ₁₁ 302 ₁₁ 753

i

^{29 - -}

241

- - -

24 -

-

^{- -}

- - - - -

18

- l~ ^l

^{6 - -}

83 82 - - -

1 l - - - -

l l - - - -

- -

^{- - - -}

- -

^{- - - -}

2 2 - - - -

-

^{- l - - -}

^-

l l - - - -

- - - -

29 29 - - - -

- ^{- ,} - - - -

29

291

^{- - - -}

-

^{- - - -}

- - - -

-

- -l

^{- - - -}

21843

l

725 l 082 36 - -

622 280 ³ 306 36

- -

1220 445 775

-

^-

l

^-

l 051

l

⁸²⁶

l

¹¹⁹

l

⁶

l

¹⁰⁰

^l

2159 j1473

l

⁵³¹ ~-·-9-4-o-j--6-o-o-l--1

l Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 %. ² Lever 52 hl. ³ Herav 170 tonn saltfisk ^{~: 292} tonn råfisk.

Makrell: I uken ble det tatt imot ca. 7 5 tonn makrell til salting og annen bedre anvendelse. Heri inngår l, ^l tonn tråln1akrell, for øvrig snurpemakrell.

Av snurpemakrell fra flåten son1 fisker sild og ma- krell i Nordsjøen ble det levert 2 200 hl i Rande- sund og 14-15 000 hl i Egersund til mel og olje.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 5 tonn kokte og 4 tonn rå, Skagerakfisk l ^O og 4 tonn, Rogaland Fiskesalslag 12 og l tonn, og Troms om 12,2 tonn.

Fjordfisk melder også å ha hatt l tonn sjøkreps.

F. G. nr. 4, 27. januar 1966

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 15. januar 1966.1

Av detse til Fiskesort I alt

Ising og

l . l

^{heng-~ her-}

l

opp-

. saltm . · ·

frysmg g mg metxkk mahng tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

^{43 43} -

-

^-

-

Sei ... 246 145 101 -

- -

Lyr

...

^{6 6} -

-

^{- -}

Lange ... 18 - ¹⁸ - - -

Brosme

....

²⁸ - ²⁸ -

-

^-

Hyse

...

^{' 8 8} - - - -

Uer ... - -

-

^{- -}

-

Kveite ... 1 1 -

- -

^-

Rødspette 1 1 - - - -

Skate ... 2 2 - -

-

-

Pigghå

.

^'

..

^{541 541} - - - -

Makrellstørje

-

^{- - - -}

-

Ål

...

- - - -

-

^-

Hummer ... - -

-

-

- -

Reker

...

- - - -

Krabbe .... - - - -

Annen fisk 7 7 - -

- -

I alt ...

·l

^{901 754 147}

l -l -l

« pr. 23/1-651 381 355 26 l ^l

-i

^{- l l}

«pr. 25/1-64/ 623 475 148

l

l

-,

^l ~l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

Sild brisling~og øyepål.

Feitsild- og småsildfisket: I uken ble det på Helge- land tatt om lag 680 hl sild, for det meste mussa, som gikk til hermetikk og til mel.

Nord-Trøndelag: Det ble fisket 507 hl mussa, som alt ble levert til hermetikk.

Buholmsråsa-Stad: I dette distrikt hadde en i uken fangster på tilsammen l O hl feitsild, som ble benyttet til agn, samt av 340 hl mussa, som gikk til hermetikk.

Sør for Stad ble det omsatt 148 hl småsild til innenlandsbruk og 650 hl mussa til hermetikk tilsammen 798 hl.

Brisling: Det meldes om fangst i Trondheims- fjorden av 576 skjepper brisling, som ble solgt til hermetikk og pakket som mussa. Det er gitt dispen- sasjon for dette fiske.

F. G. nr. 4, 27. januar 1966

Makrellfisket.¹

1965 1964

Anvendelse

i tiden

l

I alt

20/12-25/12 pr. 25/12 I alt

tonn tonn tonn

Fersk innenlands ... 1 4 024 4216 Fersk eksport ... - ^{1419 902}

Frysing, rund ... - ^{4 773 2 568}

. 'l l 796

Frysmg, h etert ... · - l 555 Frysing, sløyd ... - ^{4876 2052}

Salting ... 26 1 285 2953 Hermetikk ... 30 1344 3 054 Agn ... 49 2 508 1737 F6rmel ... - ^{127 350} 26127

Røking ... - ^{500 216}

Diverse ... - ^{4 12}

I alt

l

¹⁰⁵

l

^{148 878}

l

^{44 392}

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

Korrigert oppgave.

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, hval- fangstprodukter og produkter av selfangst.

Fisk og fiskeprodukter

Fersk, frossen, tørket, saltet eller røykt fisk, krepsdyr og bløtdyr ..

Rå sildolje ... . Tran ... . Raffinert og annerledes bearbeidd sjødyrolje ... . Hermetikk og halvkonserver av fisk, krepsdyr og bløtdyr ... . Sildemel ... . Annet mel av fisk, krepsdyr og bløtdyr ... . Tangmel ... . Andre fiskeprodukter ... . I alt Hvaifangstprodukter

Hval- og kobbekjøtt ...

Rå hvalolje ...

Rå sperm- og bottlenoseolje ....

Degras ...

Herdet fett ...

Kjøttmel ...

Andre hvaHangstprodukter ...

I alt Seifangstprodukter

Rå selolje ...

Rå og tilberedte pelsskinn av sel, kobbe, klappmyss, isbjørn ...

Andre selfangstprodukter ...

I alt

1965 1965 1964 Nov. Jan-Nov. Jan-Nov.

1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.

83 546 743 712 17 179 40 470 3 312 27 937 144 7 279 18108 ¹174990 43 096 278 492

1839 276 1478

16 708

23 691 16263

603 045 960 27476 9749 177127 161 702 15 504 3448 14026

---

168 978 ³309 542 1 013 037 35 12414 22 333 1120 21348 24 870 228 10 388 9152

41 48

12 000 154 012 138 836 971 3 805 4076 895 12 505 10 828 15 249 214 513 210143

452 1945 875

2 812 38 507 42 730

o 324 160

3 264 40 776 43 765

1 Tallene for oktober rettet til 156 882

2 Tallene for oktober rettet til 3 415

3 Tallene for oktober rettet til l 140 564

Fisket i Nordsjøen: Det har vært dårlig vær og også vanskelig å finne større sildeforekomster. Fisket har foregått på Egersundsbanken og sørover til sør av Lista, og det har vært like meget makrell som sild å få. Det er mulig at flåten bryter opp og søker nordover for å være i posisjon når storsilden nær-

65

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken 17/1-22/1 og pr. 22/1 1966.

Brukt til I uken I alt Fersk, ising

Eksport l Innenl.

l Frysing

Konsum l Agn

l

^Salting

l Herme-l Dyre- og l

_{tikk fiskef6r} ^{Mel og} _olje

Feitsildfiskernes Salgslag, Hl Hl Hl Hl

l

^Hl

l

^{Hl Hl Hl Hl Hl}

Harstadkontoret (Grense Jakobselv -

uholmsråsa)

Feitsild ... 48 48 ^- - - - - 48 - -

B

Småsild

...

640 57~1 ^{- - - - - 4 300 - l 440}

Lodde ... -l - ^- - ^{- -} - - -

Øyepål og annet ... -1 _{l - l} - - - - - - - -

I alt ... l 6881 5 7881 -1 -l -l -l -l 4 3481 -1 1440

eitsildjiskernes Salsgslag,

_l

Trondheimskontoret.

Buholmsråsa-Stad)

Nordsjøsild ... - - - - - - - - -

Feitsild ...

101

^{270 - 67 - lO 119 - - 74}

Småsild

...

340 l 305 - - - -

~~

^{861 - 434}

Øyepål og annet ... 3 756 4446 - - - - - - 4446

F,

I alt ... l 41061 60211 -1 671 -l ^{101 1291 8611 -1 - - -4954}

s

ild- og brislingsalslaget.

(Sør for Stad)

Nordsjøsild 46 154 90 114 38 520 - 5 166 - 525 5 435 - 40 468

Feitsild ... - - - - - - - - - -

Småsild

...

798 1358 - 148 - - - l 210 - -

To bis

...

-

17141

=i

^{- - - - - - -}

Øyepål og annet . . . 1 4 080 - - - - - l 360 6 354

I alt ... l 51 0321 99 1861 38 5201 1481 5 1661 -l ^{5251 6 6451 l 3601 46 822}

I alt:

671

^{5 1661}

Nordsjøsild

...

46 154 90 114 38 520 - 525 5 435 ^- 40 468

Feitsild ... 58 318 - - 10 119 48 - 74

Småsild

...

^{'. l} 778

84~1

^{- 148 - - 10 6 371 - l 874}

Vintersild ... - - - - - - - - -

Islandssild

... ,

;l

^{- - - - - - - -}

Fjordsild

...

- - - - ^- -l ^{- -}

Stld 1 alt¹ • • • • • • • • l 47 9901 98 8351 38 5201 2151 5 1661 101 6541 11 8541 -l 42 416

l l ^l

Lodde ...

78~1 ¹² 1~1

^{- - -}

=l

- - - -

To bis

...

- - - - - - -

Øyepål og annet ... - - - - - l 360 10 800

I alt ... · · l 7 8361 12 1601 -l -l -l -l -l -l ^{l 3601 10 800}

Brisling, skjepper .. ·l

Makrell, tonn ...

16~1 ^{l 6761}

₃₄₆

³⁰⁰¹

₈₈

_{=l 1061 wl 841} ^{l 3761}

₃₈

=l

²

1 Da summene også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag.

mer seg kysten. Noregs Sil des alslag melder at uke- fangsten av nordsjøsild ble på 46 154 hl, hvorav 19 520 hl ble solgt til fersk eksport, 2 650 hl til frysing, 525 hl til salting og 4 235 hl til hermetikk sam.t 19 124 hl til mel og olje. Det alt overveiende av ukefangsten ble ilandført i Egersund.

Ukens samlete utbytte av øyepål og annet ble 442 hl til dyrefor og 3 638 hl til mel og olje

=

tilsam- men 4 080 hl.

Nordenfor Stad ble det landet 3 7 56 hl øyepål til mel og olje.

Summary.

It is reported of adverse weather conditions in the week ending ]anuary 22nd.

In Finnmark the white fish landings amounted

66

only to 598 tons compared with 1107 tons in the preceeding weeh. However, in Troms the landings reached 713 cmnpared with 226 tons. The fishing for spawning cod is taking place in same of the usual districts of Finnnwrk and Troms. The landings of spawning cod and Finnmark cod anwunt since N ewyear to 3 317 tons, while the same period pro- duced 3 290 tons last year. The prospects of the spawning cod fishery seem, to be a little brighter than the y were last year at this time.

Sunnmøre and Romsdal reports of landings of white fish amounting to 47 6 tons including 344 tons of saithe from the T mnpen ground. The weather hampered this fishery, but the abundance of saithe was apparently also smaller than last week. Sogn og

F. G. nr. 4, 27. januar 1966

Fjordane had white fish landings of 306 tons. The landings of dogfish are once more reported to be decreasing.

A stern trawler arrived at Ålesund from Western Greenland with 300 tons of salted cod.

The herring fishing in coastal waters is very small.

The fleet operating for North Sea hen·ing and nzackerel off the south west coast had to cape with adverse weather, and the stocks were apparently also snzaller. A baut 44 000 hectolitres of North Sea herring were landed and 19 000 hectolitres were sold for 1neal and oil production, the renwining for icing, salting and canning. The fleet als o to ok ah out 20 000 hectolitres of 1nackerel.

Regulering av sildefisket i Lofoten.

I henhold til lov om sild- og brislingfiskeriene av 25. juni 1937, § l, og i henhold til Fiskerideparte·- m.entets bemyndigelse, har Fiskeridirektøren den 15.

januar 1966 fastsatt følgende bestemmelser:

I

Oppsynet med fiske etter sild i Lofoten oppsyns- distrikt i den tid Lofotoppsynet er satt utøves av oppsynssjefen i Lofoten. Oppsynssjefen gis også be·- myndigelse til å organisere eventuell kontroll med vintersildfisket for øvrig nord for Træna og gis her- under politimyndighet.

Il

Fiske etter sild i Lofoten oppsynsdistrikt er i den tid oppsyn er satt bare tillatt på følgende vilkår:

l. Alle fartøyer som vil delta i sildefiske i Lofoten skal på forhånd meldes til oppsynet.

2. Det må utvises spesiell aktsomhet på felter hvor det står faststående torskeredskaper, og det må unngås at setting og trekking av slike redskaper hindres eller vanskeliggjøres.

3. Det er forbudt å ankre opp fiskefartøyer på utlagte garn- og lineteiger og på utlagt felles- hav, unntatt i nødstilfelle for å berge fangst eller redskap og når dette kan skje uten å skade faststående redskap.

4. Fra kl. 19.00 til kl. 06.00 er det forbudt å fiske etter sild med not eller drivgarn på teiger som er utlagt for fiske med garn og line etter torsk hvor det er konsentrasjoner av slike redskaper.

Sildefiskerne er forpliktet til på forhånd å for- visse seg om hvor det er slike konsentrasjoner og å rette seg etter eventuelle anvisninger fra oppsynet herom.

F. G. nr. 41 27. januar 1966

5. Fiske med settegarn må følge de regler som er fastsatt for fiske med garn i vedtektene for ved- kommende oppsynsdistrikt, dog således at fiske med settegarn kan foregå om dagen.

6. Påføres skade på utestående redskap og erstat- ningsspørsmålet ikke kan bli ordnet direkte med redskapets eier, skal saken straks innberettes til oppsynet, som vil være behjelpelig med å ordne skadeoppgj øret.

7. Silderedskaper kan ikke nyttes med det formål å fange skrei.

8. Hvis det anses påtrengende nødvendig for å hindre kollisjon mellom silderedskaper og torske·- redskaper, kan utvalgsformannen i Lofoten i samråd med oppsynssjefen nedlegge foreløpig forbud mot fiske etter sild på bestemte felter med øyeblikkelig virkning. Forbudet skal stad- festes av Fiskeridirektøren.

9. For overtredelser av disse bestemmelser og for skadeforvoldelser gjelder straffe- og erstatnings- bestemmelsene i loven om sild- og brislingfiske ..

riene av 25. juni 1937.

10. Fisket er for øvrig underlagt bestemmelsene i lov av 25. juni 1937 om sild- og brisling- fiskeriene.

11. Disse bestemmelser trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridirektørens bestemmelser av 15.

januar 1965.

Afs nd Fryseri

Egersund

Telegr .. adr. Fryseriet Telefon 91 511

Unngå ergrelser- Reduser kostnadene Bruk tette, kontrollerte

ER

O. G. AXELSENS FABRIKKER Afs

FLEKKEFJORD

67

Regulerbare.

Bruksklare med automatisk kontrollutstyr.

Priseksempel:

15 kW transport- tabel.

l(omplett kr. 2055 nkl. avg.

For oppvarming og ventilasjon av lokaler For uttørking av bygg For klestørk.

Snakk med Deres leverandør

Transportabelt aggregat

A/S Pyrox - Tit. 57 510 - Sandviksvei 110 - Bergeo

Sammenstøt mellom irske trålere.

Tvisten som skyldes irske fiskeres inn- vendinger mot levering og salg i Dunmore East av sild fanget av fiskefartøyer fra N orthern Ireland flammet opp mandag utfor kysten av Co. W exford og gilde ut over Ulster-tråleren «Victory», melder

«Fish Trades Gazette» den 8. januar.

Skippere på Ulster-trålere påsto at de var blitt rammet av tomflasker, kullstyk- ker og metallgjenstander, som mannska- pene på Eire-båtene kastet og «Victory»

ble pårent og skadet, slik at den tok inn vann.

68

«Victory» sendte ut nødsignal og Eires fiskerivaktskip «Macha» kom til stede og fyrte av varselskudd over baugen på fem båter fra Eire.

En annen Ulstertråler, «Westburn», ble også pårent og tok inn vann.

De nordirske fiskerne meldte også at radiokontakten mellom dem ble blokkert av fiskerne fra Eire, som hele morgenen sang opprørssanger over radioens kort- bølge.

Skipper William McK.ee på «Victory», som ble eskortert bort av vaktskipet fra hendelsstedet, fortalte etterpå at de hadde satt kursen til fiskefeltet kort før daggry

sammen med åtte andre nordirske trå- lere. «Vi satte garnene utfor den sørlige Wexford-kyst,» sa han. «En av båtene fra sør kom opp bakom oss. Garnene ble revet. Der var to båter fra sør på hver baug og to akter.»

Mandag aften møtte skipper Michael Orpen på fartøyet «Ardent» for en sær- skilt rett i Dunmore East, og ble anklaget for ulovlig og forsettlig å ha skadet trå- leren «Victory» med den hensikt å gjøre fartøyet ubrukbart. Han ble sendt tilbake i varetektsarrest. Retten avslo å løslate ham mot kausjon.

Så vidt vites mener fiskerne fra Eire at fiskerne fra Northern Ireland ikke bør ha adgang til å fiske innenfor Eires fiskerigrense. Eires myndigheter har et annet syn på denne sak

Det felles japansk-argentinske tunaselskap.

De tre 270 tons tunfiskfartøyene, som fisker for det felles japansk-argentinske fiskeri og tilvrkingsforetakende Aurora Austral S.A.I.C. (som ble opprettet i nærheten av Buenos Aires i 1959), har i det siste gjennomsnittlig hatt fangst på 3 tonn tunfisk pr. dag pr. skip. Fartøyene opererer på felt fem døgns gange fra havn og er ute i 40-50 døgn av gan- gen. Mannskapet utgjør 25-26 mann inkludert 6-7 argentinere. Det meldes imidlertid om stor skifting blant de ar- gentinske mannskaper, som ofte slutter et- ter første tur.

Den hurtige mannskapsskifting og de derav følgende utgifter til forhyring og opplæring av nye fiskere samt anskaffel- sen av fiskeriutstyr fra Japan sier å være de viktigste administrasjonsproblemer som møter firmaet. Med hensyn til salgs- problemer er argentinerne et kjøttetende folle, men selskapets hermetiske tunfisk- produkter sies gradvis å vinne det lokale markeds godkjennelse.

Fisk for 153 mill. kr. landet i Skagen.

Verdien av fisketilførslene til Skagen er på ny steget betydelig, opplyser

«Dansk Fiskeritidende» (14. januar). I 1965 ble det landet fisk for i alt 153 mill. kroner i fisk, hvilket er 26 mill.

kroner mer enn i 1964. Det har også foregått en vesentlig stigning i gjennom- snittsprisen. Den ble 71,5 øre pr. kilo mot 52 øre i 1964. Auksjonsomsetningen i Skagen i årets løp lå på 136 mill.

kroner. Den samlete tilførselsmengde lå litt lavere enn i 1964, nemlig på 214 mot 245 mill. kilo.

F. G. nr. 4, 27. Januar 1966

Tidsrom

«] ohan Hjort»

3/1-28/2 10/3-14/5 23/5-15/6 15/6 15/6-16/7 21/8-18/9 15/10-7/11 15/11-15/12

«G. O. Sars»

2/1-30/1 31/1-12/3 12/3-2/4 12/4-20/4 20/4 20/4-16/5 21/5-19/6 20/6-16/7 15/8-18/9 18/9 10/10-ljll

6/11-3/12 3/12 3/12-20/12

«Peder Rønnestad»

TOKTPROGRAM 1966

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

Norskehavet-kysten Stadt-Finnmark. Sildeinnsigene. Hydrografi ... . Vest-Grønland. Torsk, kveite, hydrografi, merking, seleksjonsforsøk. Opplodding. . .. . Nord-Norge-Bjørnøya. Hydrografi, strømmåling. Yngelfordeling ... . Toktskifte, Tromsø.

Nord-Norge. Sild, Hydrografi ... . Ferie. 8 års klassebesikt.

·Barentshavet-Norskehavet. Yngel. Hydrografi. Fellesundersøkelser U.S.S.R ... . Nordsjøen- Skagerak. Sild, Merking. . ... . Nord-Norge. Sild, Hydrografi ... .

16 års klassebesikt.

Tampen- Storegga- Halten- Lofoten-Nordkapp banken. Sei- og skreiundersøkelser, Seleksjonsforsøk, Hydrografi ... . Barentshavet. Lodde ... . Norskekysten. Yngel ... . Toktskifte. Nord-Norge.

Nordlige havområder. Hydrografi ... . Finnmark. Undersøkelse bunnfisk en uke ... . Norskehavet. Sild, Plankton, Hydrografi ... . Skagerak, Vestlandet. H ydrografi ... . Ferie.

Barentshavet-Norskehavet. Yngel, Hydrografi. Fellesundersøkelser U.S.S.R ... . Finnmark. Bunnfisk (l uke) ... . Shetland. Pigghå, Håbrand ... . Barentshavet. Lodde ... . Toktskifte.

Norskehavet. Sild, Hydrografi

Toktleder Devold

Bratberg Midttun Devold Midttun Haraldsvik Devold

S. Olsen S. Olsen Dragesund Eggvin Hyl en Lie Ljøen Dragesund Hyl en Aasen

Lahn Johannessen Haralds vik

2/1- 31/ l Vestlandet. Pigghå ... . Aasen Wiborg Sangolt Wiborg Rev heim Wiborg 7/2-12/3

15/3-30/4 18/5-18/6 16/7-7/8 15/8-10/9 15/9-12/10 15/10-30/10

«Krill»

2/5-30/6 15/7-1/9 15/9-ljlO okt.-des.

«Thor I vers en»

7/3-30/3 18/4-18/5 12/6-4/7

5/8-10/9

Vestlandet. Krill en uke ... . Norskekysten. Sild, merking ... . Fjordene Vestlandet. Lyseforsøk, krill en uke ... . Nordsjøen- Skagerak. Makrellinnsiget ... . Trøndelag- Helgeland. Skjellundersøkelser ... . Ferie.

Nordsjøen. Sild, merking ... . Fjordene Vestlandet. Brisling, Undersøkelse lysefangster av sild. . ... . Kysten Nord-Norge. Serologiske undersøkelser ... . Fjordene Vestlandet. Brisling, Undersøkelser lysefangster ... .

Haraldsvik Gundersen/Øynes Møller

Gundersen/Øynes

Hordaland. Hummer . . . Gundersen Hordaland. Brisling, Ål . . . Gundersen Hordaland. Hummer . . . Gundersen Hordaland. Krabbe . . . Gundersen

Troms-Finnmark. Serologiske undersøkelser, gytetorsk ... Møller

Finnmark. Bunnfisk ved kysten ... Hylen/Annaiassen Nord-Norge. Blåkveite ... Lahn Johannessen Finnmark. Bunnfisk ved kysten, Seimerking ... Hylen/Annaiassen

F. G. nr. 4. 27. januar 1966

69

Tidsrom Toktleder Leiede Fartøyer

125 døgn 7/1-15/2 27/1-13/3 12/3-30/3 7/3-2/4

«Asterias» Nord-Norge. Sildeundersøkelser ... Hognestad

«Nils Lysø» Barentshavet, Finnmarkskysten, Lodde ... .

«G. M. Dannevig» Vestlandet. Hydrografi ... Kj. Olsen Større fiskefartøy. Norskekysten, Sild, :Merking ... Sangolt Snurpefartøy Lofoten. Skrei . . . Annaniassen 15/3-30/3

1/4-15/4 14/4-13/5 15/6-22/6

Snurpefartøy. Vestlandet. Brisling ... Gundersen

1/7-31/7 20/5-20/6 10/3-10/5

«Arnafjord» Vestlandet. Brisling. . . Gundersen

«Helland Hansen» Norskekysten, Y ngelundersøkelser . . . Dragesund Brønnbåt. Lofoten-Vesterålen. Sei, Merking . . . H. E. Olsen

«Arnafjord» Vestlandet. Makrell, Merking . . . Revheim

«Arnafjord» Vestlandet. Sild, unders. Lysefangster ... Øynes Leiet Fartøy. Vesterisen. Hjelpetjenesten. Kartlegging selforekomster og isgrenser,

merking. . . . Frøland 25/2-30/3 Fangstskute. Østisen, eventuelt. . ... .

1/4-15/5 Fangstskute. Østisen. Kartlegging selforekomster og isgrenser. Biologiske undersøkelser grønlandssel. Observatør ... Øynes

l. Torskefisk, flatfisk og lodde ved Norskekysten og i Barentshavet

Under vintertoktet med «G. O. Sars» i februar og mars vil det bli gjort forsøk på å undersøke gyte- seiens mengde og utbredelse ved hjelp av ekkolodding samtidig som det blir gjort trålforsøk for å skaffe fisk til merking og prøvetaking. Det vil dessuten bli fore- tatt innsamling av materiale for biologisk statistikk av gytesei i Ålesund.

l\1erking av sei og innsamling av materiale for alders- og vekst-studier vil bli foretatt i Lofoten- V esterålsdistriktet i juni og senere på sommeren i Finnmark. Merkeforsøkene i juni blir utført med leiet fartøy, og i Finnmark i forbindelse med «Nils Lysø»s tokt i august.

Hovedformålet med «G. O. Sars»s tokt i februar- mars er imidlertid å få dekket skreiinnsiget til Lo- foten, dvs. kartlegging av skreiforekomstene ved hjelp av ekkolodding, tråling for merking og prøvetaking, og hydrografi. Særlig viktig er det å få studert den sammenheng det kan være mellom skreiens og vinter- sildas fordeling og vandring.

Under toktet vil det dessuten bli gjort en avstikker til Barentshavet for å finne fisk til seleksjonsforsøk med beskyttelsesnett av stor maskevidde. Dette er et ledd i arbeidet med å komme frem til internasjonale reguleringsbestemmelser som lettere lar seg gjennom- føre og kontrollere.

Når det gjelder undetsøkelser i forbindelse med loddeinnsiget i 1966, vil «Nils Lysø» bli disponert til denne oppgaven fra begynnelsen av januar, og

«G. O. Sars» vil dessuten gå over til loddeunder- søkelser fra andre uke av mars. Prøvet av lodde til alders- og vekstundersøkelser etc. vil man som tid- ligere i hovedsaken få fra fabrikkene.

70

I likhet med i fjor vil undersøkelsene av årsyngelens utbredelse og mengde i 1966 bli koordinert med russiske undersøkelser av samme art, og dessuten vil det i år i disse fellesundersøkelsene delta et engelsk forskningsfartøy. For å få en hurtig og effektiv dek- ning av de store havområder som må undersøkes vil både <<Johan Hjort» og «G. O. Sars» bli brukt til denne oppgaven i slutten av august og begynnelsen av september.

Blåkveiteundersøkelsene blir fortsatt etter samme retningslinjer som før, dvs. materialinnsamling fra kommersielle fangster fra V estetålsområdet og feltene Fugløybanken-Bjørnøya. I juni-juli vil det dess- uten bli gjennomført et 3 ukers tokt til de samme feltene.

I tidligere år har innsamlingen av lengde- og aldersmateriale vært foretatt av engasjerte prøve- takere under Lofotfisket og vårtorskefisket i Finn- mark. Under årets Lofotfiske må en foreta innsam- lingen etter det gamle opplegget, men i løpet av våren regner en med å få satt i gang prøvetaking etter nye retningslinjer. Tre prøvetakere vil bli enga- sjert på helårsbasis. Disse skal arbeide langs kysten fra Lofoten til Vardø. Denne ordningen vil skaffe oss et mer omfattende materiale. Foruten rent biologisk materiale vil prøvetakerne ved intervjuing av høveds- mennene ombord i fiskefartøyer samle data over fisketid, redskapsmengde, fiskeplass osv. Slike data er av overordentlig stor betydning for vurdering av fiskemengder.

Det vil i år også bli drevet et prøvefiske med not i Lofoten. I år vil dette fisket bare bli drevet med l notbruk, og hensikten er først og fremst å skaffe et representativt materiale av den bestand som er

F. G. nr. 4, 27. januar 1966

tilstede i Lofoten. Slikt materiale kan en bare få fra notfangster.

Fra midten av april til midten av mai og i august vil en med «Thor Iversen» drive et fiske med for- skjellige redskaper i vekslende avstand fra kysten i Troms og Finnmark. Formålet er å skaffe et om- fattende alder/lengde materiale og foreta merking av torsk og hyse. Materialet vjl bli brukt til å undersøke de enkelte bestander i kystens umiddelbare nærhet.

Undersøkelsene lengst fra kysten vil bli foretatt i samarbeid med «G. O. Sars».

11. Torsk og kveite ved Grønland

I 1966 er det planlagt et tokt til grønlandske farvann i tiden 10. mars-16. mai med «Johan Hjort», og en regner med å arbeide utenfor Vest- Grønland i tiden 16. mars-lO. mai. Undersøkelsene er, bortsett fra et hydrografisk snitt fra Reykjanes i Island til Kapp Tordenskjold i Øst-Grønland, lagt til farvannet mellom Kapp Farvel og Store Helle- fisk Bank.

Torskestammen ved Vest-Grønland lever under meget varierende miljøbetingelser, så å si på grensen av de områder hvor torsken i det hele tatt har mulig- het til å livnære seg. Dette fører til at meget små variasjoner i miljøfaktorene kan ha stor innflydelse for torskestammens trivsel og størrelse. Det er derfor av stor betydning at en følger med i utviklingen fra år til år, og en vil fortsette de hydrografiske under- søkelser og undersøkelsene over torskens gyting, gyte- og ernæringsforhold. Biologiske data til biologisk- statistiske undersøkelser vil bli samlet inn, og zoo- og phytoplanktonundersøkelser vil bli foretatt. Videre vil også merkeforsøk inngå som et ledd i toktpro- grammet for å få klarlagt vandringene til torsken langs kysten av Grønland, og torskestammens even- tuelle forbindelse med andre områder.

Seleksjonsevnen til nye kunstfibre i trål vil også bli undersøkt. I denne forbindelse vil en legge særlig vekt på å undersøke forandringen i seleksjonen ved bruk av beskyttelsesnett ( chafer) utenpå trålposen.

En vil også foreta eksperimenter for å finne frem til et beskyttelsesnett eller en måte å bruke beskyttelses- nett på som ikke setter ned seleksjonen.

Kveitebestanden ved Vest-Grønland er fremdeles meget liten og avkastningen er sterkt redusert. De data en har fra senere år vedrørende denne bestand er noe mangelfulle, og i den utstrekning tiden tillater vil en gjøre spesielle fiskeforsøk etter kveite for inn- samling av biologiske data. En vil også foreta merking av kveite.

F. G. nr. 4, 27. januar 1966

Ill. Sild

Vintersildfisket. F/F «Johan HJort» 3. Januar-28. fe- bruar 1966.

En må også for vintersildsesongen 1966 regne med to sildeinnsig, og en vil så godt som mulig forsøke å undersøke begge innsig.

En anser det som sannsynlig at det nordlige innsig, som kommer fra området ca. 200 mil nordvest av Andenes, først vil være innenfor fiskernes rekkevidde.

«]o han Hjort» vil derfor først gå direkte nordover til Andenes og derfra i nordvestlig retning ta et hydrografisk snitt til en støter på sildestimene. Om- rådet sønnenfor vH deretter bli dekket av hydro- grafiske stasjoner samtidig med at en forsøker å følge sildestimenes gytevandring.

Det sydlige innsig venter en under land ut i februar, og dette innsig vil også bli undersøkt av «]o han Hjort», og en vil forsøke å kartlegge spredningen av begge innsig langs kystbankene. Foruten «]o han Hjort» vil et leiet fartøy delta i lokaliseringen av sildeforekomstene.

I februar-mars vil det bli merket sild på gyte- feltene med «Peder Rønnestad» og eventuelt leiet fartøy. Undersøkelser av sildeyngelens drift og meng- de vil bli foretatt i tiden 12/4-13/5, dels med

«G. O. Sars» og dels med «Helland Hansen».

Islandsildjisket. F/F «G. O. Sars» 21. mai-19. Juni.

I likhet med tidligere år vil en samarbeide med forskningsskip fra Island og Sovjet for å dekke mest mulig av Norskehavet og farvannet rundt Island med et nett av hydrografiske stasjoner, samtidig med at plankton- og sildeforekomstene blir lokalisert. Resul- tatene vil bli diskutert, og karter over forekomstene og de hydrografiske forhold vil bli utarbeidet under møter i Seydisfjord på Island hvor forskningsskipene vil møte hverandre etter fullført oppdrag.

Nord-Norge.

I juni måned vil en med leiet fartøy forsøke å lokalisere sildeforekomstene ut for Øst-Finnmark og i den vestlige del av Barentshavet. I tiden 15. juni- 16. juli vil «]o han Hjort» forsøke å klarlegge den hydrografiske situasjon i området fra Træna til Bjørn- øya, samt forsøke å lokalisere sildeforekomstene som da ventes å samle seg etter gyting og utvandring fra Røst banken og V estfjordsområdet. Meldetjeneste di- rekte til sildeflåten vil etter at «]o han Hjort» har fullført sin oppgave, bli overtatt av leiet fartøy. I tiden 15/11-15/12 vil <<Johan Hjort» igjen under- søke dette felt for om mulig å klarlegge situasjonen for det nordlige vintersildinnsig 1967.

71