UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN
25. AUGUST 1966
34
25. AUGUST 1966 -·52. ÅRGANG l
A V l N N H O l D ET l D ETT E N R.;
Side
Melding fra fiskeridirektøren . . . . 626 Foreløpige oppgaver over fisk om-
satt av Norges Råfisklag pr.
2. juli 1966 . . . 627 Fiskeriinspektørens kvartalsberet-
ninger . . . 629 Utførsel av viktige fisk og fiske·
produkter juni 1966 og januar juni 1966 fordelt på land . . . 633
Ansvarlig utgiver:
FISKERIDIREKTØREN Redaktør:
kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:
Fiskeridirektoratet Rådstuplass 10
Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG
Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.
Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.
år. Øvrige utland kr. 31 ,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.
VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLA DET OPPGIS SOM KILDE
622
Fiskerioversikt for uken som endte august 1966.
Langs hele kysten meldes det om dårlig vær og delvis land- ligge siste uke. Av den grunn har også fangstutbyttet for de fleste fiskerier gitt dårligere utbytte enn foregående uke. Fisket bærer fortsatt preg av det rike seifisket som foregår langs hele kysten nord for Stad. l sør-Norge er det fortsatt ingen lysning for rekefisket og en del av flåten gikk siste uke over til tobis- fisket i Ryfylkefjordene. En del av snurpeflåten som har fisket ved Shetland har nå dradd sydover til Skagerak. Sildefiskeriene ga et bra utbytte siste uke selv om det også her meldes om værhindringer og delvis landligge. Bankfisket etter lange og brosme gir fortsatt gode fangster for de fartøyer som deltar i dette fisket.
Fisk m.v. utenom sild, brisling, tobis og øyepål.
Finmnark: Fisket var delvis værhindret siste uke. Like- vel ga fisket et bedre utbytte enn foregående uke. I alt ble det i Finnm.ark oppfisket 2 883 tonn, og det var 845 tonn mer enn i uken før. Av torsk ble det ilandført 7 52 tonn, av sei 685 tonn, hyse l 338 tonn, brosme 8 tonn, kveite 4 tonn, flyndre 12 tonn, steinbit 21 tonn, uer 59 tonn, blåkveite l tonn og diverse fisk 3 tonn. Lever- kvantumet var 894 hl og tranpartiet på 179 hl. I ukens fiske deltok det 649 fartøyer, hvorav 555 1notorfartøyer, 28 trålere og 66 åpne farkoster. Av fangsten ble 904 tonn tatt med trål, 552 tonn med garn og not, l 282 tonn med line og 145 tonn med snøre.
Tr01ns: I Troms ga fisket et noe dårligere fangstresultat enn foregående uke, noe som skyldtes at seifisket slakket betydelig av. Det samlete ukeparti var på i alt 902 tonn, hvorav l O l tonn torsk, sei 568 tonn, brosme 4 tonn, hyse l 7 tonn, blåkveite 192 tonn, uer 6 tonn, steinbit l tonn, lange l tonn og 12 tonn reke.
Vesterålen: Været var bra i første del av uken, mens fisket derimot ble sterkt værhindret i slutten av uken. Til Andenes er det innmeldt et ukeresultat på 228 tonn. Av dette var 192 tonn sei, 12 tonn torsk, 10 tonn uer, 5 tonn hyse og 9 tonn med diverse fisk. Fra Andenes meldes det at også garnbåtene så smått har kommet med i fisket på feltene i Vesterålen. Ukekvantumet i Bø var 312 tonn sei, og det rapporteser om fortsatt gode utsikter for fisket.
F. G. nr. 34, 25. august 1966
fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar-20.aug.1966 -- _Anvendt til
Fiskesort
Skrei ...
orldetorsk . L
A H
s
B l B F
u s
R
nnen torsk.
yse
...
ei • • • • t • • •
rosme
....
(veite ...
låkveite ...
lyndre ....
er ...
teinbit ....
eke ...
Ising og frysing
Meng-
- - - - de
l
Rundl
Filettonn 1 tonn
l
tonn3 9 600 983
l
6 375444 762 2181 20 365 9 033 269 5 664 27 807 2 553 22 2921 7 0901 587 4 955
4251
- -
197i
143 143 197-
-
148 148
--
115411154
-
626 626
-
591 591 -
l Salting Henging Herme-l Opp-
tikk
1
malin g
tonn tonn l tonn ton 1371 8711 - 3 938 18 2781 - l 041 2 0591 -
-
n
86 2 823 - 53
615 878 - 55
-
425-
- -
- -- - - -
- l -
- -- l -
- -- -
--
- -
- -nnen fisk 25 25
- - -
-A
l -I alt ... /1101601/ 9 457159 651/7 051 1225 3341 - l 5108
--~--~----~--
« pr. 21/8-65/92 063jlo 571j55 493j4 546 /211831 - J 270
«pr. 22/8-64,75 420: 10 38lj37 020j3 950 /161771 - /7 892
1 Lever 45363 hl. 2 Herav rotskjær av skrei 2 tonn, av loddetorsk 2207 tonn, av annen torsk 266 tonn, av sei 147 tonn og av hyse 4 tonn. 3 Tran l 088 hl. Rogn 393 hl, hvorav saltet 253 og fersk 140 hl. 4 Tran 12955 hl, rogn 211 hl, herav saltet 210 hl, iset l hl.
5 Herav 48 tonn guano.
Sør-Helgeland-Sør- Trøndelag:
I uken som endte 13. august ble det oppfisket
453tonn fisk, som for- delte seg på følgende sorter: Torsk 55 tonn, sei 372 tonn, lyr 4 tonn, lange 2 tonn, blålange 2 tonn, brosme l tonn, hyse
5tonn, kveite 3 tonn, flyndre 2 tonn, uer l tonn, steinbit l tonn, pigghå 2 tonn og 3 tonn med annen fisk. Av lever var det 14 hl.
Siste uke meldes at det er låssatt 150 tonn sei. Det var i distriktet innført fiskestopp fra tirsdag kl. 24 til fredag kl. 24.
Levendefisk:
Til Trondheim ble det siste uke til- ført 12 tonn levende sei. Bergen hadde et mottak på 8 tonn pale fra Rogaland og 12 tonn pale fra Sogn og Fjordane. Rogaland hadde 40 tonn levende fisk og Hordaland hadde 4 tonn levende pale. Fra Sogn og Fjordane fikk Hordaland tilført i uken 42 tonn levende pale.
Møre og Rmnsdal:
I uken som endte 13. august ble det på Nordmøre oppfisket l O l 7 tonn ferskfisk og 0,2 tonn saltfisk. Av torsk ble det tatt 22 tonn, av sei 968 tonn, lyr l tonn, lange 2 tonn, brosme 2 tonn, hyse
5tonn, kveite l tonn, flyndre l tonn, uer 8 tonn, pigghå 4 tonn og diverse fisk 3 tonn. Leverutbyttet ble 46 hl. Det rike seifisket fortsatte også siste uke. I
F. G. nr. 34, 25. august 1966
Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar-20. aug. 1966
l Anvendt til
Fiskesort
Meng-~
Ising og frysingl l l
Hermetikk
de - Salting Henging
Rund
l
Filettonn
l
tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... 1 8181! 678 2 745 4004 754-
Annen torsk . 8 0261 260 3 801 2 434 l 531
-
Sei ... 5 8001 l 183 l 856
2551 3 506
-
Lange
...
1331-
94 33 6-
Brosme:
....
l 778\- - -
l 778-
Hyse
...
l9511 276
l377
35 263-
Kveite ... 43 43 -
- - -
Blåkveite ...
8 865 3 42815 437 - - -
Flyndre .... 21 l l
181 - -
Uer ... 609 157 l 434
- -
Steinbit .... 571 221 35
- -
Størje
... - - - -
Annen
....
l
64!11 3281
l- - -
Reke ...
-, - -
315I alt ... 137 0891 6 376 115 781: 6 779
l
7 838 315« pr. 21/8-65j 31 256j8 533
jn
55113 663l
7 509 _ - : - -__ _
« pr. 22/8-64134 266 j 4 991 Il+ 10315 428
l
9 391 3531 Damptran 2 013 hl. Lever fersk 2 013 hl. Rogn 2 474 hl., hvorav saltet 424 hl, iset/hermetikk 2 050 hl.
alt gjør en regning med atdet er tatt ca. l 500 tonn sei, sem er låssatt for filetproduksjon. Fra Sunnmøre og Romsdal meldes det om fortsatt godt bankfiske, men derimot kystfisket har vært hemmet av dårlig vær. Ukekvantumet var på i alt 557 tonn, hvorav 17,5 tonn torsk,
4tonn sei, 363 tonn lange, 31 tonn blå- lange, l
Ol tonn brosme, 11,5 tonn hyse, 11 tonn kveite,
ltonn flyndre, 2 tonn skate, 4 tonn pigghå og 4 tonn med diverse fisk.
Sogn og Fjordane:
I Sogn og Fjordane ble resul- tatet av siste ukes fiske et parti på 290 tonn, som fordelte seg på følgende sorter: Torsk 4 tonn, hyse 3 tonn, sei 71 tonn, lyr 8 tonn, lange 4 7 tonn, brosme 16 tonn, kveite 2 tonn, flyndre l tonn, uer 5 tonn, havål 3 tonn, skate 2 tonn, pigghå l 03 tonn og diverse annen fisk 25 tonn.
Hordaland:
I Hordaland ble ukens fiskeparti 27 tonn fisk, hvorav
4tonn levende pale. Av død fisk var det 23 tonn, hvorav 5 tonn sei og lyr, l
Otonn lange og brosme, 5 tonn hå og 3 tonn diverse.
Rogaland:
Det ble ilandført i alt 140 tonn fisk, 40 tonn var levendefisk og l 00 tonn død fisk. Dessuten ble det fisket 11 tonn med ål.
Skagerakkysten:
Det ble ilandført
65tonn fisk og l O tonn ål siste uke.
623
fisk brakt i land i området Sør-Helgeland -Sør-Trøndelag, i tiden 1. januar-13. august 1966.1
l l I . Fiskesort M eng e
dlsmg
og fry-sing tonn tonn Skrei • • • f • • • • •
- -
Annen torsk ... 4 963 3 280 Sei ... 5 098 1774 Lyr
...
130 110Lange
...
211 39Blålange
...
84 28Brosme ... 1 586 15 Hyse ...
·l
623 560Kveite ...
·1
152 152Rødspette ... 39 39 Mareflyndre ... 12 12 Ål
... - -
Uer
...
151 132 lSteinbit ... 21 15 Skate og rokke. 4 4
Håbrann
... - -
Pigghå
...
34 34 MakrellstØlje.. - -
Annen fisk ... 55 52
Hummer
... - -
Reke
... - -
Krabbe ...
- -
Anvendt til Sal- Hen- Her- ting ging me-
tikk tonn tonn tonn
- - -
463 1166 38 1184 2 016 101
18 2
-
72 100
-
16 40
·-
86 1484
-
-
56 6- - -
- - -
- - -
- - -
19
- -
-
6-
- - -
- - -
- - -
- -
l-
- - -
- - -
- - -
- - -
Fisk em el g efor o dyr
to nn 16 23
l l
3
I alt ...
·l
213 163l
6 246 11 858 14 870l
145l
441 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.
2 Lever 3033 hl. Rogn 70 hl.
Oslofjorden: Fjordfisk melder om 5 tonn fisk og 5,5 tonn ål.
Makrellfisket: Makrellfisket ga et ukeutbytte på 644 tonn makrell. Fisket foregår langs hele sørlands- kysten, og alle redskapsarter er nå med i fisket.
Størjefisket: Størjefisket gir fortsatt dårlig utbytte.
Ukens resultat var 145 tonn, som ble tatt i Horda- land. Størj ekvantumet er dermed kommet opp i 2 71 tonn, som er langt mindre enn til samme tid i fjor, da en hadde nådd et resultat på 940 tonn.
Skalldyr: Rekefisket gir fortsatt minimalt utbytte sammenliknet med fisket de siste årene. En stor del av rekeflåten gikk siste uke over til det ekstraordi- nære tobisfisket i Ryfylkefjordene, og gjorde her gode fangster. Siste uke meldes Fjordfisk om 3 tonn kokte og 2 tonn rå reke, Skagerakfisk 7 tonn kokte og 15 tonn rå, Rogaland l tonn kokte og 5 tonn produksjonsreke, Hordaland 2 tonn reke og Troms 12 tonn reke.
624
fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 13. august 1966.1
Fiskesort
Skrei ... . Annen torsk .. . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette .... . Mareflyndre .. . Ål ... . Uer ... . Steinbit ... . Skate og rokke.
Håbrann .... . Pigghå ... . Makrellstørje ..
Annen fisk .... . Hummer .... . Reke ... . Krabbe ... .
Anvendt til
og fry- . . me- og
M eng e d Ising
l
Sal- l Hen-~l Her-~
Fiskemelsing j tmg gmg tikk dyrefor
tonn
52 410 11 889 21140 113 8 644 553 3 211 1174 440 32 lO 61 8 110 959 529
l
tonnl
tonnl
tonn l tonnl
tonnl 081 482i 9 838 - 2 573 9 1211 53 142 8 516 11151i l 072 160 241
113 2 707
1172 440 32 10 61 8 l 110 959
- l
529
l
5 9111 5531 2 8021 l
li
=l _,
l 399
25
l
_,
10 1
---~---
-l
I alt ... ·J 2 51 283 /18 311 30 02111 534 J1176
l
241i
l l
Herav: 1
l
Nordmøre 16 666 6 852 3 7 62311 534 416 241 Sunnmøre og
Romsdal ....
l
34 617 114591422 3891 760 I alt 14/8 1965l
48 991-~17
438j25 49012169 11 017j 2 817-« 15/8 1964
l
51 245 119 1731 29 5661 785 jl 386l
3351 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. 2 Lever 4863 hl. 3 Herav 1569 tonn saltfisk:>: 2699 tonn råfisk. 4Herav 3625 tonn saltfisk:>: 6235 tonn råfisk. 5Damp- tran 858 hl. Rogn 1326 hl, hvorav 403 hl saltet og 923 hl fersk.
Sild, brisling, tobis og øyepål.
Feit- og småsild fisket: Det var dårlig vær langs Finnmarkskysten, men det ble likevel oppfisket 120 200 hl feitsild, vesentlig på strekningen Var- anger/Berlevåg. I Troms (Kvænangen) ble det tatt 260 hl og i Helgelandsdistriktet 246 hl feit- og småsild.
Buholmsråsa-Stad: Det ble oppfisket 852 hl feit- sild, som ble anvendt slik: Salting 467 hl, mel og olje 244 hl, agn 52 hl og omsatt til fersk innenlands bruk 89 hl. Av småsild ble det tatt l 191 hl, hvorav
F. G. nr. 34, 25. august 1966
Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 13. august 1966.1
Av dette til Fiskesort I alt
Ising og
l . l
heng-~ her-l
opp-. saltm . . .
frysmg . g mg metikk malmg tonn tonn tonn tonn tonn tonn
Torsk
...
21696 1253 443- - -
Sei ... 2 310 1433 877
- - -
Lyr
...
188 188- - - -
Lange ... l 065
-
l 065- - -
Brosme
....
3577-
577- - -
Hyse
...
219 219-
~- -
Uer ... 25 l 24
- - -
Kveite ... 27 27
- - -- -
Rødspette 45 45
- - - -
Skate . _ .... 70 70
-
~- -
Pigghå
....
5 720 5 720- - - -
Makrellstørje 50 50
-- - - -
Ål
...
4 4- - - -
Hummer ... 12 12
- - - -
Reker
... - - - - - -
Krabbe ....
- - - - - -
Annen fisk 349 319
- - -
3I alt ... 112 357
l
9 368 l2 986l - l -l
3« pr. 14/8-65,14 323 111156 13167
l - l
- l l«pr. 15/8-64112503 l1o 920 11 388 1 136 1
1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag. 2 Herav 241 tonn saltfisk~: 415 tonn råfisk. 3 Herav 3 tonn saltfisk
~ : 5 tonn råfisk.
23 hl gikk til salting, l 120 hl til hermetikk og 48 hl til mel og olje.
Sør for Stad er det omsatt 120 hl feitsild, som ble anvendt til salting. Videre ble det tatt 2 880 hl små- sild, hvorav 2 300 hl gikk til hermetikk, l 00 hl fersk innenlands og 480 hl ble anvendt til mel og olje.
Fjordsild:
I Oslofjorden ble det tatt 20 tonn fjord- sild og på Skagerakkysten
35tonn, hvorav 20 tonn ble anvendt i fersk tilstand og 15 tonn gikk til salting.
Fisket i Nordsjøen:
Av N ordsjøsild ble det siste uke innmeldt i alt 263 000 hl, hvorav 205 000 hl ble omsatt sør for Stad. Det noe magre fisket skyldtes dårlig vær, med et par dagers landligge for silde- flåten. En del av flåten som har fisket på shetlands- feltene har nå dradd sørover til Skagerak
Sildefisket ved Island:
Garnbåtene som drifter ved Island har gjort jevnt gode fangster siste uke.
Oppsynsskipet «N ornen» melder at flere fartøyer gjør fra 40-100 tønner pr. døgn. Den islandske
F. G. nr. 34, 25. august 1966
Makrellfisket.
1Anvendelse
Fersk innenlands ... . Fersk eksport .•...
Frysing, rund ...•
Frysing, filetert ... . Frysing, sløyd ...•...
Salting ... . Hermetikk ...•.
Agn ... . Formel ... . Røking ... . Diverse ...•...
·l
I alt
l
1966 i tiden
l
I alt8/8-13/8 13/8 tonn tonn
138 2 778
3 1146
145 2 277
20 465
119 l 765 31 l 935
42 524
5 l 306 1394 2140 544
1 12
l 898
l
152 752l
1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.
1965 I alt pr.14/8
tonn 3107
766 1979 330 3 347 540 240 1501 4189 3 16 002
2 Herav 139 899 tonn levert til sildemelindustrien.
flåten har tatt en del gode fangster l 00 mil søraust av Dalatangen.
Sildefisket i Norskehavet:
Det ble også siste uke tatt gode fangster med sild i Andenes-området. Det innmeldte kvantum kom opp i 105 400 hl, mot ca.
60 000 hl i foregående uke. Silda er av meget god kvalitet.
Brisling:
Sør for Stad meldes at det er omsatt 16 980 skjepper brisling, hvorav 13 480 skjepper er omsatt til hermetikk, og 3
500skj eppar er gått til mel og olje. Nord for Stad er det omsatt 154 hl brisling til hermetikk
Øyepål:
Nord for Stad ble det levert 4
255hl øyepål, mens omsetningen sør for Stad var 9 400 hl.
T obis:
Tobisfisket i Ryfylkefjordene dabbet noe av i uken og fisket foregår nå lengre nord, nærmere Bergenskanten. Ukens fiske ga et samlet fangst- utbytte på 33 71 O hl, mot ca.
50 000hl i forrige uke.
TERNE FISKEREDSKAPER
dekker alle behov Vi leverer alle typer nylongarn · nylon not l in tauverk · nylontråd.
Kontakt oss for nærmere opplysninger.
BERGENS NOTfORRETNING
Bergen, telegr.adr. Notforretning, telf. 17 710
625
fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i ulcen 13/8-20/8 og pr. 20/8 1966.
Brukt til I uken I alt Fersk, ising
Mel og Eksport
l
Innenl.l
FrysingKonsum
l
Agnl
Saltingl Henne-l Dyre-
tikk fiskef6r ogl
oljeeitsil4fiskernes Salgslag, Hl
l
Hl Hll
Hl Hl Hl Hl Hl Hl
l
Hl arstadkontoret
Grense Jakobselv - l
uholmsråsa)
Feitsild ... 104 670! l 016 7531 - l 140 - 3 023 17 48 - l 012 525
Småsild
...
- 240 487 Lodde ... -13913 1061 Øyepål og annet ... --- -_, _ _ 3~~4,I alt ...
l
104 67015 173 5601 eitsildfiskernes Salsgslag,F, 11 (
rondheimskontoret.
Buholmsråsa-Stad)
Nordsjøsild ... 576J
l
660 950!
- 201
-
~l
-
-l
l 1601- -
- 119
=l
9 709--
230 639- -
- - 3 913 106- - - - 3 214
-l
3 1421 171 9 7571 -15 159 48~-
-
- - - 660 95Feitsild ... 8521 105 2611 4029 4 436 Il 567 26 364 2 183 165 - 56 51
o o
7 4 Småsild...
Øyepål og annet ...
I alt ... 1 Noregs Sildesalslag (Sør for Stad)
Nordsjøsild ... . Feitsild ... . Småsild ... . Tobis ... .
l 1911 23 634 - -~_3~5_,_57 698j - 63 9561 847 5431 40291
249 200! 3 477
ooo!
60 848120 4 040 52 400 121 000
170 - 480
-
- -46061 11 5671 26 8441
16 20 881 737
29 - 3 355
8 74 467
- -
- -
~~
12 477 - l2 2161 12 6421
l
l3 054 5 885
468 -
28 12 274
- -
- -
34 10 44 14 57 68
- - -
481 785 591
-
- 70 - 35 089
3 385 47 18 9 8 3811 121 00
o
155 911 Øyepål og annet .. .
2 8801 17 9001 12=61 9 400, 191 000
314 ob-oT3iflo 940~I-:6=o~9=74-;-i-l--.,l;-019I I alt ... 1
2~1
- - - - -
35 15913 666 389 21 1311 45591 3 5501 18 1591
I alt:
7371
Nordsjøsild
...
306 858: 4137 950 60 848 1161 20 8811 3 054 5 885 - 4 046 42 Feitsild ... 105 642 l 126 054 4 029 5 6051 Il 567,Småsild 4 0711 282 021 126 l 064 250'
32 742 2 668 213
l 066 61 34460
-
104 l 069 23 24489
o
9o
4
2
...
Vintersild ... -,4955 4301 622 911
346~1
2623~1
18 821 144 768 90 934 - 3 981 01Islandssild . . . J l 06 277 250 952
8ol
- - - - 250 95Fjordsild ... -- 55, - - - - -853, 689, 46,
-
38,-l
- -- - - - -
Sild 1 alt1 • • • • • • • • l 522 9031107532601 687 9941 42 1551 95 0451 53 3661 150 5891 131 4921 10419 592 515 Lodde ...
To bis
...
Øyepål og annet ...
I alt ... 1 Brisling, skjepper. . ., .rvfakrell, tonn ...
-13913 106 52 400 121 000 13 655 251 912
- - --
66 05514 286 0181 17 7501 489 5601 4 436 164 199
- - -
-l
5 oooj 1146
-
=l
-
-
-l -l
- - -
- - -
- - -
-1 -1 -1
6751 3 Il 3551 391 6001 l 306 l 935 524
-
- 35 103
-
3913 10 121 00 216 80
- -
6
o
9 35 10314 250 915 2 4051 78 525 - 151 991
1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. 2 Røket. 3 Krydret.
Lov av 17. juni 1966 om Norges fisk.erigrense og om forbud mot at utlendinger driver fisk.e m. v. innenfor fisk.eTigTensen.
§
l.Fiskerigrenfen utenfor Norge og Jan Mayen skal gå i en avstand av 12 nautiske mil (en nautsk mil lik l 852 meter) utenfor og parallelt med de grunn- linjer Kongen til enhver tid har fastsatt.
§ 2.
Som likestilt med norsk statsborger anses i denne lov:
l. personer som er bosatt i Norge,
2. akskjeselskaper og andre selskaper med begrenset 626
ansvar når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge og styret består av her i riket bosatte norske statsborgere som er akskj e- eller andels- eiere, og dessuten minst seks tiendedeler av aksje- eller andelskapitalen eies av norske statsborgere, 3. staten, innretninger og fond som styres av staten,
og norske kommuner.
Kongen kan i særlige tilfelle tillate at aksjeselskap eller annet selskap med begrenset ansvar som ikke fyller vilkårene i nr. 2 i forrige ledd, og som driver tilvirkning av fiskevarer i medhold av tillatelse etter lov av 14. desember 1917 om ervervelse av vann- fall, bergverk og annen fast eiendom, skal få utøve virksomhet som etter denne lov er forbeholdt per- soner og selskaper nevnt i forrige ledd. Tillatelsen kan bare omfatte virksomhet som er naturlig knyttet til selskapets tilvirkningsanlegg i Norge. Når sam- funnsmessige hensyn tilsier det, kan det fastsettes særlige vilkår for tillatelsen.
F. G. nr. 34, 25. august 1966
lingen, og for så vidt de øvrige fiskesorter og skall- dyrene angår, har avsetningsforholdene på grunn av de små fangstkvanta vært preget av stigende etter- spørsler og høyere priser pra:ktisk talt over hele linjen. Som følge av svikten i rekefisket har reke- fabrikkene hatt store vanskeligheter med å skaffe seg reke til produksjon og har ikke på langt nær kunnet få råstoff nok til å fylle opp fabrikkens produksjonskapasitet, og da heller ikke kunnet 1nakte å dekke behovet for de varer som normalt dekkes gjennom disse fabrikker.
sted i år, - så vidt en har oversikt over, kanks j e i ennå større grad enn normalt i de senere år. I alt har en her ved kvartalets utløp fått til behandlig 28 erstatningssaker som følge av skader som er opp- stått ved overseiling av makrelldrivgarnlenkene.
Behandlingen av disse saker har også i år krevet stor oppmerksomhet og har forårsaket et betydelig arbeide ved kontoret. Selv om en del av disse saker allerede er blitt ordnet i mindelighet, gjenstår ennå et betydelig arbeid utover høsten for å få brakt
orden samtlige disse saker.
Overseiling av makrelldrivgarn har også funnet
U ndervannsobservasjoner av fisk i flytetrål.
Fra «Commercial Fisheries Abstracts»
no. 7 1966, som utgis av US Bureau of Commercial Fisheries, noterer en seg at forskere fra nevnte institusjon, som var utstyrt for dykking, har foretatt observa- sjoner av fisk i og i nærheten av en flytetrål. Hovedhensikten var å vurdere trålutformingen. Observasjonene var til- feldige ,men de ga anledning til å skaffe seg nærmere kjennskap til fiskens opp- førsel.
Trålen var eksperimentell av vinge- typen med 80 favners head og footrope.
Hydrofoil-otterbord sørget for mer enn 150 fots vingespredning, og ga en vertikal munn-åpning på 16 til 20 fot. Maske- størrelsen var 3 tommer, strukket mål.
Over 160 dykninger ble foretatt til dybder mellom 30 og 100 fot i Puget Sound (Washington). Dykkerne nådde frem til trålen i fart ved å trekke seg selv nedover boiestjert, som var festet til vingen. Observasjonen ble foretatt av dykkerne hengende i trålen, hvilket ga lettvint adgang til alle deler av denne.
Objekter kunne skjelnes under vann i avstander på fra 15 til 50 fot. Observa- sjonsperiodene under vann varte opp til 22 minutter. Målinger og data av ram- mende karakter ble nednotert på dertil egnete og til hver dykkers arm med tape festete medier.
Ved flere anledninger ble det iakttatt små stimer av 6 tommers sild (clupea pallasi).
Stimene ble oftest bemerket etter at de hadde gått inn i noten, og befant seg enten i denne eller i cod enden. Silden kunne lettvint passere gjennom linet. Lei- lighetsvis kunne de hurtig svømme for-
630
over 3 til 4 fot og innta ny posiSJon.
Flere stimer svømte forover ut av cod enden og fortsatte mot trålåpningen inn- til de ikke lenger kunne sees av dyk- keren. Under to av observasjonsperio- dene nærmet stimer, som befant seg uten- for noten seg denne, og orienterte seg i i forhold til notlinet. Enkelteksemplarer fra stimen utenfor svømte gjennom maskene og sluttet seg til silden inne i sekken.
Sild svømte inne i trålen i perioder på opptil 20 minutter. Målinger, som ble foretatt ved noten, viste at redskapet beveget seg gjennom vannet med en fart av 2 knob. Strømningstapet inne i cod enden var mindre enn l O o j 0 , hvilket gjennomstrømningsmålingene viste. Sild ble iakttatt holdende sin posisjon innen- for trålen på alle punkter fra like innen- for åpningen og til aller bakerste del av sekken. Disse fisk kan således holde en svømmefart på minst 1,13 meter pr. se- kund (3,7 fot) i 20 minutter eller derover.
V ed fire særskilte anledninger ble enkle fisk (pigghå, sverdfisk og silver salmon) sett i cod enden, men unnslapp før redskapet ble tatt ombord. Da pigg- håen ble iakttatt første gang ble den holdt mot akterste del av cod enden av vanntrykket; den forble i denne stilling i mindre enn fem minutter. Når den ble puffet fri av notlinet, svømte den for- over 4-5 fot og lot til å orientere seg i forhold til en seksjon av cod end-notlinet og med samme fart som noten hadde.
Silver salmon-eksemplaret inntok posi- sjon om lag 4 fot fra notlinet, hvor cod enden er sammenføyet med den øvrige trål. Sverdfisken svømte inn i strømmen inne i cod enden og holdt seg der.
Utbygging av Brasils fiskerier.
En venter at De Forente Nasjoners Organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) vil yte teknisk assistanse til ut- bygging av Brasils fiskerier. Den brasi- lianske landbruksminister har uttalt at den brasilianske regjering og FAO vil investere US $ 3.85 millioner i utbyg- gingen av fiskeriindustrien. FAO skal bi- stå ved reorganiseringen av det brasi- lianske fiskeridirektoratet (SUDEPE) og ved å legge opp landets nye fiskeriplan, herunder komme med tilråding om hvor fiskerisentraene bør henlegges.
Landbruksministeren opplyste at mens gjennomsnittsbrasilianeren spiser 28 kg kjøtt pr. år, er det tilsvarende forbruk av fisk bare 3 kg.
Ross Gro up gir seg i kast med ennå et rekeforetakende i det fjerne østen.
«Fishing News» (29. juli) beretter at det er sluttet avtale mellom statsmyndig- hetene i Qatar og International Division of Ross Group Ltd. om etablering av firmaet Qatar National Fishing Company.
Firmaet ble stiftet i mai 1966 ved et dekret undertegnet av viseregenten i Qatar, Sheikh Khalifa Bin Hamed Elthani.
Firmaet har en aksjekapital motsvar- ende ;€. 300 000, hvorav statsmakten eier 60 prosent . og Ross Gro up (International) Ltd. 40 prosent.
Qatar statsmyndigeheter har i henhold til avtalen adgang til å overføre samtlige eller en del av sine aksjer til befolk- ningen.
I direksjonen sitter fire representanter for Qatar og 3 for Ross Group. Direk- sjonsformann er Husni Abukhalil.
Selskapet har sluttet administrasjons- og omsetningsavtaler med International, Division of Ross Group. Det akter å drive rekefiskerier i Qatar, hvor arbeidet på en høvelig tomt er påbegynt i havnen
F. G. nr. 34, 25. august 1966
2. Lov av 13. april 1951 om tillegg til lov av 2. juni 1906 om forbud mot at utledinger driver fiske m. v. innenfor Norges fiskerigrense.
3. § 4 i lov av 20. april 1951 om fiske med trål.
4. §§ l, 2, 3 og
5i lov av 24. mars 1961 om Norges fiskerigrense.
Bestemmelser gitt i medhold av disse lover skal fortsatt gjelde inntil de oppheves eller avløses av bestemmelser gitt i medhold av denne lov.
Skagerakkysten 1. kvartal 1966.
Fiskeriinspektør L. E. Buvik.
Makrellfisket
med drivgarn, kom først i gang ut i siste halvpart av april. Sett under ett må drivgarn- fisket betegnes som bra, - men ujevnt når det gjel- der de forskjellige kystavsnitt.
I ytre Oslofjorden var drivgarnfisket helt mini- malt, - mellom Larvik og Risør forholdsvis bra, mens hovedfisket i likhet med i de senere år foregikk utenfor kysten Lillesand-Farsund. Den største fangstmengde ble som vanlig fanget utenfor Flek- kerøy, hvor den også ble ilandbrakt.
Dorgefisket som begynte i begynnelsen av mai artet seg temmelig normalt, sett i forhold til de senere år. Også dorgefisket var noe mindre mellom Oslofjorden og Lillesand, og i likhet med drivgarn- fisket best utenfor Sørlandskysten.
Totalkvantumet når det gjelder det ordinære kyst- makrellfiske ligger litt under fjor årets resultat ved kvartalets utgang.
På grunn av de store kvanta som ble ilandbrakt i flere dager på rad i midten av juni måned, måtte Norges Makrellag S/L gi stoppordre i fisket for fre- dag l 7. juni på kyststrekningen fra Kragerø og vestover.
I tillegg til det ordinære kystmakrellfiske ble det i mai og juni ute i Nordsjøen fanget helt oppsikts- vekkende store kvanta makrell av de mange ring- notbåter som vel egentlig var ute for å fange sild i Nordsjøen. Totalfangsten for disse båter ble ca.
135.000 tonn som i alt vesentlig ble levert til silde- melindustrien.
Når det gjelder anvendelsen av makrellen fra det ordinære kystmakrellfiske kan det sies at det i år er blitt anvent betydelig mer makrell til salting enn foregående år, en del mer til ferskeeksport enn i fjor, men derimot noe mindre til agn.
-F. G. nr. 34, 25. august 1966
Brislingfisket
i
Oslofjordenforegikk idet alt ves- entlige i midtre Oslofjord på strekningen Tjøme- Hurum. Brislingfangsten i dette område var noe bedre enn til samme tid i fjor, henved tredvetusen skjepper, hvorav
2/3av kvantumet ble levert til frys- ing for anvendelse til hermitikk, mens en sjettdel av dette kvantum måtte leveres til olje og mel.
Brislingen var av bra kvalitet. I alt deltok 38 bruk i dette fiske, samtlige hjemm.ehørende på kyststrek- ningen fra Krakerø til Svenskegrensen.
Sildefiskeriene.
Fjordsildfisket ga et noe bedre re- sultat i år enn i fjor i Oslofjorden, mens det om- vendte forhold inntraff på Sørlandet hvor fangsten i år var mindre enn i fjor. Der ble oppnådd noe høyere priser for fjordsild i år enn i samme tidsrom i fjor.
Av
makrellgarnsildble det fra ytre Skagerak og Nordsjøen, av makrelldrivgarnfiskerne, ilandbrakt ca. etthundreogåtti tonn til en førstehåndsverdi av ca. femognitti tusen kroner. Av dette kvantum ble ca. etthundreogfem tonn eksportert, og seksti tonn saltet, mens resten så noenlunde likelig ble fordelt til fersk anvendelse, agn og formel.
Reketrålfishet
viser fortsatt en nærmest oppsikts- vekkende nedgang som antas å måtte tilskrives sviktende forekomster på de vanlige fangstfelter.
I Oslofjorden lå fangstresultatet i dette kvartal tyve prosent under fjorårets, og ca. femti prosent under fangstkvantumet i til'svarende kvartal i 1964.
På Skagerakkysten forøvrig viser svikten i fisket seg ennå mer markert, idet fangsten i dette kvartal i år ligger under femti prosent av fjorårets og rekker snaut opp i en tredjepart av fangstkvantumet av reke i tilsvarende kvartal i 1964.
Selv om førstehåndsprisene på reke ligger betyde- lig over nærmest foregående års priser, er prisstig- ningen i år ikke tilnærmelsesvis stor nok til å kom- pensere nedgangen i fangstkvantumet for fiskerne.
De vanlige hyst- og skjærgårdsfiskerier
etter (kon- sumfisk, så som) torsk, sei lyr, hvitting og flyndre m.v. viser også, hva fangstresultatene angår, ned- gang. I Oslofjorden en meget betydelig nedgang, - på Skagerakkysten forøvrig ca. tyve prosents nedgang i forhold til samme tidsrom i fjor. På tross av mindre fangstmengde er fiskeprisene ikke steget nevneverdig, men ligger omtrent på samme høyde som i tilsvarende kvartal i fjor, muligens en tanke høyere.
Ålefisket synes å love bra for sommersesongen.
Om produksjons- og avsetningsforholdene
kan nevnes at disse forhold har ligget så noenlunde nor- malt an i det forløpne kvartal. Når det gjelder mak- rellen, bedre i år enn i fjor når det gjelder bris-
629
Med virkning for område hvor slikt unntak er gjort, kan Kongen treffe bestemmelser om at fiske- virksomhet som tillates etter første ledd, helt eller delvis ikke skal være undergitt norsk lovgivning.
§ 7.
Når det er nødvendig til gjennomføring av over- enskomst med fremmed stat, kan Kongen treffe be- stemmelser om:
l. at norsk fiskerioppsyn skal kunne utøve kontroll med at avtalte fiskeregler blir overholdt.
2. at utenlandske fiskerioppsyn utenfor fiskerigren- sen skal ha adgang til å kontrollere at fisket fra norske fartøyer foregår i samsvar med avtalte regler.
§ 8.
Det er forbudt å føre i land fra fangstfeltet fisk, krepsdyr og bløtdyr eller deler og produkter av disse fiske- og dyreslag fanget med fartøy som ikke er norske (jfr. § 2), eller med fartøy som ikke er disponert av norsk statsborger eller noen som er likestilt med norsk statsborger (jfr. § 2).
Forbudet etter første ledd gjelder ikke fangst som er tatt ved sportsfiske i medhold av § 3 tredje ledd, eller som er tatt i medhold av tillatelse etter § 4.
Kongen kan ved forskrift eller ved tillatelse i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra forbudet etter første ledd:
l. når ilandføring ikke antas å ville motvirke stabile og gode pris- og avsetningsforhold ved første-
Johan Stangeland
Sildeksportforretning Stavanger
628
håndsomsetningen og den videre omsetning og eksport, eller
2. når det er nødvendig for gjennomføring av over- enskomst som av hensyn til fiskerinæringen er inngått mellom Norge og fremmede stater, eller 3. når det foreligger havari eller liknende.
Kongen kan sette som vilkår for tillatelse etter fore- gående ledds nr. l og 2 og at fangsten er tatt med redskap som bestemt for norske fiskere.
Før forskrift eller tillatelse gis i medhold av tredje ledd, skal så vidt mulig vedkommende salgslag av fiskere være rådspurt.
§ 9.
Fangst som føres i land i medhold av forskrift eller tillatelse etter § 8 tredje ledd nr. l og 2, skal selges til norsk kjøper som er godkjent i medhold av lov av 14. desember 1951. I de tilfelle der regulering etter Råfiskloven ikke er gjennomført, kan departe- mentet fastsette nærmere forskrifter om hvem som skal anses som norsk kjøper.
§ 10.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelse gitt med hjemmel i den straf- fes med bøter. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
Er den skyldige tidligere ilagt straff eller domfelt etter denne lov eller tilsvarende eldre lovbestemmel- ser, eller foreligger det særdeles skjerpende omsten- digheter, er straffen bøter eller fengsel inntil 3 må- neder eller begge deler.
§ 11.
Ved overtredelse av§§ 3,
5,8 og 9 kan det nyttete fartøy med tilbehør, fangst og redskap helt eller delvis inndras ved dom, uansett hvem som er eier.
Verdien av de nevnte ting kan helt eller delvis inndras ved dom hos de skyldige eller hos eieren, selv om denne ikke er straffskyldig.
V ed inndragning bortfaller panterett eller annen heftelse som måtte hvile på fartøy eller redskap.
Inndragning etter denne lov er ikke straff. Sak om inndragning kan reises uten at straffesak behøver å være reist eller å kunne reises mot noen.
§ 12.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen be- stemmer.
Kongen kan for en overgangsperiode bestemme at fiskerigrensen for nærmere bestemte kyststrekninger skal gå i en avstand fra grunnlinjene mindre enn 12 nautiske mil, og kan gi nærmere bestemmelser om opptrekkingen av den midlertidige fiskerigrense.
Fra den tid loven trer i kraft oppheves:
l.
Lov av 2. juni 1906 om forbud mot at utlendinger driver fiske m. v. innenfor fiskerigrensen.
Finnmark flskeprodusenters
FellessalgHAMMERFEST Telegramadresse
FELLESSALG Telefon nr. 1811-15 Telex nr. 3759
F. G. nr. 34, 25. august 1966
Foreløpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfisklag pr 2. juli 1966.
1 Råfisk pr. 2/7 1966 Råfisk Sjølti1virket fiskpr. 2/7-1966 Små-
Distrikter (prissones) pr.
kval-
Fersk l ~rys-1 Heng-l
Salt-l Opp-l
I alt 26/6Tørr-l
Salt- kjøttmg mg mg malmg 1965 fisk fisk
Varan mar Hamm
fylk av som Resten
Br ø
Brønn del a Nordm
~er, Vardø og Tana sorenskr. av Finn-
~ fylke (prissone l) ...
erfest og Alta sorenskr. av Finnmark , Lyngen, Malangen og Senja sorenskr.
rroms fylke og den del av Trondenes ligger i Senja (prissoner 2-3) ...
av Troms fylke og Nordland unntatt nøy sorenskr. (prissoner 4-5-6) ...
y sorenskr. av Nordland fylke, Trøn-
~ (prissoner 7-8)
...
øre (prissone 9) ... , ...
Tonn Tonn Tonn
l 215 24 513 12 409
2 745 44 885 17 779 5 106 20 143 25 361 2 863 2 445 3 083 l 267 2 761 l 473
Tonn-, Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn
2 094 888 41 119 33 895 5 - -
10 130 l 462 77 001 59 019 547 16 - 13 544 208 64 362 59 583 260 lO -
887 81 9 359 10 3061 82 3 6
3 403 142 9 046 9 178 11 796 190
- - - - - - - · - · - · - - -
filiPr.
2/7 1966 ... 1 T3T9-6j 94747jt50T05j3b058l 2278Ij2oo 8871 x 1 905/ 8251 196 l alt pr. 26/6 1965 ...l
16 3971 76 852/ 49 377j 17 9001 Il 455j X 1171 981/ 9841 441/ 171 Oppgitt av Norges Råfisklag. Omfatter ikke biprodukter. Tallene er foreløpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn tillaget innen en uke etter det tidspunkt som gjelder for oppgavene.
2 Herav l 049 tonn dyrefor.
Som norsk fartøy - jfr. lov av 20. juli 1893 om sjøfarten § l - anses i denne lov også fartøy som eies av person bosatt i Norge når fartøyet ikke er av registreringspliktig størrelse etter lov av 4. mai 1901 om registrering av skip.
Redskap anses som norsk i denne lov når eieren er norsk statsborger eller likestilt med norsk stats- borger etter første ledd.
§ 3.
Det er forbudt for den som ikke er norsk stats- borger eller likestilt med norsk statsborger (jfr. § 2), å drive fisk eller fangst innenfor den norske fiskeri- grense. Til fiske eller fangst innenfor fiskerigrensen er det forbudt å nytte fartøy eller redskap som ikke er norsk (jfr. § 2), eller å nytte utledinger som mannskap eller lottfiskere i større utstrekning enn tillatt etter annet ledd.
Til lovlig fiske eller fangst etter første ledd kan som mannskap eller lottfiskere nyttes andre enn norske statsborgere eller personer bosatt i Norge, når minst halvparten av mannskapet eller lottfiskerne og føreren eller høvedsmannen er norske statsborgere eller bosatt i Norge.
Forbudene i første ledd gjelder ikke sportsfiske med håndredskap. Salg av fangsten er forbudt. De- partementet kan gi forskrifter om hva som skal an- ses som håndredskap.
§
4.Når prøvedrift av nye fartøytyper eller redskaper eller andre særlige grunner gjør det ønskelig, kan departementet tillate at den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger, for et enkelt tilfelle eller for et bestemt kortere tidsrom driver fiske eller fangst innenfor fiskerigrensen med fartøy eller redskap som ikke er norsk (jfr. § 2), eller nytter utlendinger som mannskap eller lottfiskere i større utstrekning enn tillatt etter § 3 annet ledd.
§ 5.
Innenfor fiskerigrensen er det forbudt for den som ikke er norsk · statsborger eller likestilt med norsk statsborger (jfr. § 2), å foreta tilvirking, pakking eller omlasting av fisk, krepsdyr og bløtdyr eller deler og produkter av disse fiske- og dyreslag.
Forbudet etter første ledd gjelder ikke fangst som er tatt ved sportsfiske i medhold av § 3 tredje ledd, eller som er tatt i medhold av tillatelse etter § 4.
Departementet kan gjøre unntak fra forbudet når det foreligger havari eller liknende.
§ 6.
I særlige tilfelle kan Kongen for bestemte om- råder innenfor fiskerigrensen gjøre unntak fra be- bestemmelsene i § 3 første ledd og § 5 første ledd.
7ll11lc
w FRIONOR NORSK FROSSENFISK t
FRIONOR
f• G. nr. 34, 25. august 1966
FRIONOR NORWEGIAN FROZEN FISH LTD OS LO
Eksportorganisasjon for de norske produsenter av dypfrossen fisk, fiskefilet, reker og andre dypfrosne sjøprodukter
627
Doha's nye havneområde. Planene ved- rørende reising av et tilvirker- og fry- serianlegg befinner seg på et avansert stadium. Anlegget skal motta reker (kreps) fra lokale fiskere og fra moderne reke- trålere, som skal eies og drives av sel- skapet.
Det formodes at driften vil kunne igangsettes i begynnelsen av 1967.
Om utsiktene for torskefisket ved Grønland.
«Dansk Fiskeritidende» (29. juli) inne- holder følgende.:
Til den grønlandske radioavis har magister Frede Hermann, som er tokt- leder for havundersøkelsesskipet «Dana», opplyst at det synes å være fare for en viss nedgang i de grønlandske torske- forekomster om et år eller to, men gode muligheter neste år.
«Dana» anløp Godthåb, og magister Hermann opplyser om fremtiden for det grønlandske torskefiske at etter de rike torskeårganger 1960 og 1961 vil følge noen magre årganger fra 1962 til 1963, hvilket innebærer mulighet for en viss nedgang i torskeforekomstene om et år eller to.
En har dernest lov til å håpe på at utsiktene bedres når årgangene fra 196:5 og muligens 1964 har nådd en sådan størrelse at de teller med i fisket - dvs.
4 eller 5 år etter at de pågjeldende årganger ble gydt.
Årgangenes størrelse avhenger som be- kjent av havtemperaturen om våren og i de tidlige sommermåneder eller i den periode hvor torskelarvene er ganske små.
Årsberetning for 1965 fra Rederi- foreningen for det nederlandske havfiske.
Etterfølgende er en fri utdragsmessig bearbeidelse fra tidsskriftet «De Visserij- wereld» (21. juli) av artikkel vedrørende denne årsmelding:
Fiskeripolitikken. En del av årsberet- ningen er viet den av minister Biesheuvel i 1965 knesatte fiskeripolitikk. Det er første gang i dette århundre at en mi- nister har viet fiskeristrukturen sin opp- merksomhet og samtidig er villig til å yte den nødvendige finasielle støtte. Dette har hatt en gunstig effekt for fiskeri- næringen så vel physologisk som mate- rielt.
Physologisk er det meget viktig at næringen ikke har følelsen av at den er overlatt til sin egen skjebne. Det opp- står nemlig et vedvarende trykk på en bedriftsgren som føler seg som en out- F. G. nr. 34, 25. august 1966
sider i en nasjonaløkonomi, som stadig utvikler seg i den industrielle retning.
Fiskerinæringens betydning i forholdet til det totale nasjonalprodukt blir stadig mindre og følgelig minskes dens betyd- ning. På det sosiale område har denne utvikling lenge funnet sted og fiskeri- næringen har allerede fått føle vanske- lighetene. Disse var først og fremst av økonomisk natur, men med iverksettelsen av fiskeripolitikken har tidevannet snudd seg. V ed denne iverksettelse viser regj c- ringen at den anser det nødvendig at fiskeriene fortsetter sin eksistens. N ærin- gen har dermed gjenvunnet sin selvrespekt som stimulerer til fremtidig foretaksom- het.
Også materielt er det tilbudt støtte.
Kvalitetsforbedringen via premiering for tilførsel av sild og makrell i kasser har hatt et gunstig resultat. «Overtrekk»-pre- mien til drivgarnbåter har bidratt til fornyelse av den eldre del av flåten og til det eksperimentale fiskes igangsetting.
Naturligvis inneholder Rederiforenin- gens årsberetning også kritiske bemerk- ninger, men det er en positiv kritikk som vitner om interesse for en strukturell for- bedring av fiskeflåten. Det advares mot å la seg forskrekke av størrelsen av de beløp som utgjør støtten til fiskeriene. I sammenlikning med subsidiene til jord- bruket er beløpet ganske beskjedent. Det samme gjelder i sammenlikning med hva andre land som Norge, Vest-Tyskland og Storbritannia yter av subsidier til sine fiskerier. Videre bør det også tas i be- traktning at det er meget vanskeligere å begynne en ny politikk enn å fortsette og utvide en allerede eksisterende, idet det vanligvis kan bli oppnådd mer med den riktige innstilling enn med høye pengebeløp. Av nevnte årsberetning frem- kommer det at ministeriets syn på fisket har endret seg til det bedre og at ut- gangspunktet til dette er troen på fiskeri- industrien.
Tilførslene: En del av årsberetningen behandler tilførslene og flåtens størrelse.
Oversikten over importen av saltet sild viser at basis for saltsildbedriften er sterkt berørt. Det dreier seg om importen av matjessild og om sildeimporten i må- nedene oktober/november. Importen av disse kvaliteter er sunket betraktelig mer enn tilførselen av saltet sild i sin almin- nelighet. Den avgjørende faktor her er utvilsomt strukturforandringen i det ne- derlandske fiske, hvor drivgarnfisket har fått en underordnet stilling.
Videre viser det seg at tallet på skip, tilhørende medlemmer av foreningen, minsker. Selv om det her er klart at
drivgarnflåten forsvinner er dette ikke ensbetydende med at fiskets kapasitet er blitt mindre. Der hvor skip er blitt er- stattet med fartøy med større kapasiteter er de også blitt forsterket med frysetrå- lere. Av disse has f. t. 3, men tallet vil øke i nærmeste fremtid. Globalt kan det således fastslåes at fangstkapasitetene til de større enheter av vår fiskeflåte er uforandret.
Den italienske havfiskeflåtes vanskeligheter-import av utenlandsk fisk.
Det økonomiske dablad «IL Sole - 24 Ore», som er et av de ledende på om- rådet, inneholdt den 13. juli en artikkel om de italienske havfiskeselskapers van- skeligheter og om importen av utenlandsk fisk. Etter å ha nevnt at flere av hav- fiskeselskapene befinner seg i økonomiske vanskeligheter og at 6 skip (dvs. 8 pro- sent av flåten) ligger opplagt, fortsetter artikkelen i sammendrag således:
Havfiskeselskapene har ikke hatt noen fordel av den gode konjunktur som Italia hadde for noen år siden, og utviklingen i 1964-1966 har ført til at omkostningene er steget så meget at selskapene arbeider uten fortjeneste og dels med tap. Denne situasjon skyldes dels den generelle pris- utvikling, men også og kanskje mest av at markedet forstyrres av faktorer som har sin opprinnelse utenom Italia.
Den viktigste av disse faktorer er den stadig økende innførsel av utenlandsk fisk. Denne store innførsel har ført til et stadig fortsettende prisfall og umuliggjør en rentabel drift for de italienske sel- skaper. Siden september 1965 er prisen på dypfrossen fisk falt med ca. 30 pro- sent på det italienske marked.
Følgene av dette prisfall er så meget mer alvorlig for de italienske selskaper som har foretatt store investeringer i de senere år.
I 1961 besto havfiskeflåten av 30 far- tøyer på i alt 12 000 brutto-tonn. I 196.5 var antallet 77 og tonnasjen 40 640 brutto- tonn, med en fangst på 70-80 000 tonn.
I denne forbindelse har det vært nevnt at selskapenes vanskeligheter skyldes overproduksjon, men man overser at fiskeforbruket pr. hode i Italia er bare 6,2 kg pr. år, samtidig som importen tiltar jevnt. Det er denne import som forstyrer markedet for de italienske hav- fiskeselskaper.
Ifølge de offisielle tall var i 1961 importen av fersk, frossen og dypfrossen fisk 64 423 tonn, og utgjorde i 1965 88 764 tonn, til en verdi av 25 milliarder lire (kr. 287,5 millioner). I løpet av få år er
631
således importen steget så den er større enn den årlige italienske totalfangst.
Den importerte fisk - som dels inn- føres illegalt, således som japansk fisk inntil for en tid siden - blir solgt til meget lavere priser enn den italienske fisk. Dette er mulig på grunn av at de utenlandske produsenter har meget lavere omkostninger enn de italienske selskaper.
De italienske selskapers kostpris er mel- lom 180-200 lire pr. kg (kr. 2,07-2,30), og fortjenesten antas å være mindre enn dette.
I sesongen 1965/66 ble blekksprut of- ferert fra utlandet til lire 100 pr. cif., små polyper til lire 120 pr. kg cif, og i dag offereres «Dentice» (Tannfisk) til lire 140 cif., og stor blekksprut til 230 lire.
Bladet konkluderer med at det trenges hurtige tiltak for å rette på de herskende forhold, og nevner at næringen har for- langt at der blir fastsatt minstejn·iser for imjJort av fish, overensstetnmende med Roma-avtalens bestenunelser, for på denne måte å gjøre de italienske hav- fiskeselskaper konkurransedyktige.
I forbindelse med de italienske pro- duksjonsomkostninger viser bladet bl. a.
til trygdepremiene som må betales. For et skip av middels størrelse, med 23 manns besetning, utgjorde trygdepremiene hittil lire 562 7 55 (kr. 6 4 72) pr. måned.
Etter den nye tariff vil premiene bli mer enn fordoblet, nemlig lire l 178 356 (kr. 13 551).
Videre nevnes oljeprisen, som er steget med 27 prosent siden 1965.
Sluttelig nevner bladet den konsum- avgift, eller rettere by-toll som innkreves lokalt ved transport av bl. a. fisk inn i en by. Denne avgift kan i enkelte tilfelle utgjøre hele 15 prosent, og bidrar til å holde fiskeforbruket nede.
Utviklingen av de sovjetiske fiskerier.
I følge «Pravda» for 2. juli har de sovjetiske myndigheter vedtatt en forord- ning om den videre utvikling av landets fiskerier og forbedring av fiskeproduk- tenes kvalitet og utvalg. Bakgrunnen er at selv om syvårsplanen ble overoppfylt (5, 7 millioner tonn mot planlagt 4,6 mil- lioner tonn fiske- og fangstmengde), klarte man likevel ikke å dekke landets behov for fisk- og fiskeprodukter. Man klager særlig over at det i handelen fin- nes lite ferskfisk, fiskefilet, samt røkt og tørket fisk, foruten mer bearbeidete fiske- produkter.
Forordningen fastsetter at man skal øke forbruket av fisk fra 12,5 kg pr. inn-
632
bygger i 1965 til 20 kg i 1970. Fiske- og fangstmengden skal i samme tidsrom økes til 8,7 millioner tonn, fremstillingen av fiskeprodukter økes til 3,4 millioner tonn, leveransene av levende fisk firedobles, av frossenfisk mer enn dobles og av iset fisk nesten dobles. Videre skal man øke pro- duksjonen av fiskefilet til 17 ganger pro- duksjonen i 1965, av røkt og tørket fisk halva1men gang, fiskedelikatesser 3 gan- ger og fiskekonserver 1,3 ganger. Sam- tidig skal leveransene til jordbruket av f6rfisk og hvalmel fordobles.
ø
Frem til 1970 vil man i Leningrad, Kiev, Minsk, Alma-Ata, Tallin, Novosi- birsk, Sverdlovsk, Volgograd, Donetzk, Kemerovo, Sevastopol og Mineralnye Vody opprette fiskeforedlingsbedrifter som skal produsere bl. a. delikatesser og rø- kete og tørkete fiskevarer.
Man tar med forordningen videre bl.
a. sikte på å forbedre distribusjonsnettet både i byene og på landet. Forretningene skal således utstyres med kjøledisker, det skal bygges kjølelagrer og i de større befolkningssentra vil man bygge kummer for oppbevaring av levendefisk fra fersk- vann.
Egypt bestiller fiskefartøyer for
f 4 500 000 i Spania.
hver på l 080 br. rg. tonn med 2 000 hk.
B. & W. dieselmaskiner. Hastigheten for-
utsettes å bli 12,5 knob. Fiskeromskapa- siteten blir l 700 m3 ved -+- 25 gr. C delt på to rom - ett midskips og ett forut.
Frysekapasiteten blir 30 tonn pr. døgn.
Tre av disse fartøyer antas å ville bli bygget av Astilleros Construcciones, Vigo, og det fjerde av Maritima de Axpe, Bilbao.
Av fabrikkskip på 312 fot skal det bygges tre, som blir de største av sitt slag som hittil er bygget i Spania. Hoved- maskineriet vil utvikle ca. 4 000 b. hk, sannsynligvis delt på to B. & W. diesel- maskiner. Frysekapasiteten kommer til å dreie seg om 80 tonn pr. døgn. Fisken oppbevares i tre hovedrom med samlet kapasitet på 4 000 m3 og ved --;- 25 gra-
der. To av disse tre skal bygges av Hij os de ]. Barreras i Vigo.
Italias innførsel av visse fiskeva- rer i tiden januar-april 1966.
Som utdrag av den offisielle utenriks- handelsstatistikk gis nedenfor en oppgave over Italias innførsel av tørrfisk, klipp- fisk og saltfisk i tiden januar-aprill966.
Januar-april 100 kg l 000 L Spanske skipsbyggerier skal bygge Tørrfisk total
fiskefartøyer for Egypt i henhold til en Herav:
17 884 l 126 423
kontrakt som ble tegnet i mai i fjor, Island
opplyses det i «World Fishing» (august- Norge · · · · · · · · · · utgaven). Ordren som er av ovennevnte «Baccala» (klipp- og størrelsesorden ble formidlet gjennom saltfisk) total. ·
T C Herav:
salgsorganisasjon en Service ecnico o-
mercial de Constructores N aval es og om- Frankrike · · · · fatter 16 fartøyer fra 312 fots fabrikk- Vest-Tyskland · · skip ned til 93 fots kombinerte snurpere Island · · og trålere. Ordren vil bli fordelt mellom Norge · · · · · · flere verft og levering skal finne sted i Danmark . . . · løpet av de to kommende år. Det skal Sovjet-Samveldet ..
leveres 3 snurper/trålere
a
93 fot og Canada · . . . . . . . 210 br. reg. tonn. Hovedmotorene på om11 472 699 484 6 310 421 179 67 613 2 101 092 8 683 274 684 9 180 282 445 7 967 2243M 12 697 500 940 18 239 511 260 7 117 166 462 3 062 123 462
lag 620 hk blir plasert i forskipet. Laste-
Stør på 3 meter i Thyborøn.
rom på 186 m3 innrettes midtskips og utstyres for kjøling ned til O gr C. Be- regnet fart blir 11 knob. Disse fartøyer skal bygges av Vulcano-verftet i Vigo.
Det skal bygges 6 hekktrålere, hver av lengde 100 fot m. p.
Fartøyene utstyres med Unigan gantry og forlenget båtdekk. Bruttotonnasjon kommer til å dreie seg om 248 tonn. Det vil bli installert fryseanlegg for et fiske- rom på 21 O m3 og tunnel eller plate- frysere med kapasitet 7-8 tonn pr. døgn.
Astilleros del Cantabrico, Gij on skal bygge disse seks.
Videre skal det bygges fire 220 fots
En kutter fra Hirtshals landet forleden en kjempemessig stør i Thyborøn, beret- ter «Vest jysk Fiskeri tidende» (24. juli), den var blitt fanget i Nordsjøen. Støren var tre meter lang og veiet 139 kg. Eks- portørfirmaet Arne Wilhelmsen kjøpte
~
den på auksjonen for kr. l 459, altså kr. 10,50 pr. kg.
Det er ytterst sjelden at det fanges stør av slik størrelse i danske farvann.
Støren ble solgt i rund tilstand, så kjøpet var noe av et lotteri. Hvis den inneholder rogn, vil kr. l 459 være et billig kjøp.
Herom nektet imidlertid firmaet å ut- (m.p.) distant water hekk fryseritrålere tale seg.
F. G. nr. 34, 25. august 1966
