Fiskerioversikt for uken som endte 21. juni 1958

FISKETS GANG

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

44. årg. Bergen, Torsdag 26. juni 1958

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor . .,Fiskets Gang"s telefon 30300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 21. juni 1958

Det var stort sett gode værforhold. Vårtorskefisket i Finnmark ga godt utbytte i uken og er nå avsluttet. Utbyttet i denne sesongen var meget tilfredsstillene. Det var godt fiske for Troms. Til Andenes ble det brakt i land en del bra seisnurpefangster. Bank- og kystfisket for Møre og Romsdal var en del hemmet av været. Fisket var likevel bra. Det var forholdsvis stille på sildefeltene i Nord-Norge, og i Trøndelag var fangstene av sild ubetydelige. Det foregikk imidlertid fortsatt et godt sildefiske i Møre og Romsdal, særlig på Nordmøre. Makrellfisket var litt mindre enn i foregående uke og foregikk for det meste fra Kristiansand og østover. Brislingfisket var avtakende.

Nr. 26

V årtorskefisket i Finrunark ble avsluttet 21. juni, ela oppsynet ble hevet. Ukefangsten var 467 5 tonn og totalfangsten 69 045 tonn. Av dette var 52 930 tonn hengt, 8265 tonn saltet og 7850 tonn anvendt fers[z etc. Oppsynet var i •kraft fra 24. tnars. Det største fiske foreg1ikk fra 11niclten av apTil til l O.

tnai. Fisket var best på streknången fra iVIåsØy til i\!Ieha1nn. Det beste fisk,evær var Båtsfjord, 1ned 12 000 tonn torsk. I fjor ble det i tiden 25. 'lnars - 22. juni brakt i land 52 143 tonn loddetorsk, og i 1956 i tiden 17. n1ars - 16. juni 52 695 tonn.

Største deltakelse var i s1iste sesong 2440 båter :med 9986 tnann. I 1957 deltok 2809 båter n1ed 12 743 1nann. Det ble produsert 30 340 hl dmnptran ·lnot 17 398 hl i 1957. Av annen fisk ble det å oppsyns- tiden ibrrakt i land 9128 tonn hyse, 1053 tonn sei, 367 tonn brosme, 170 tonn :kveite, 44 tonn flyndre, 615 tonn steinbit, 460 tonn uer og 442 tonn blå- kveite.

136 811 tonn, hvorav hengt 84 898 tonn, saltet 31243 tonn og brukt fersk etc. 20670 tonn. Ut- byttet a·v s1krei- og lodcletorskfis,lzet i 1957 var

lll 640 tonn, hvorav 61 728 tonn hengt, 37 412 t·onn saltet og 12,500 tonn anvendt 1fersk etc.

Det sa1ulede utbytte av skrei og loclcleto·rsk var

Troms:

I uken ble det ·brrakt i land i al<t 454 tonn san1- lnenliknet 11ned 363 tonn i troregående uke. Av fangsten 'var 202 tonn torsk, l l O tonn sei, 80 tonn steinbit, lO tonn ner, 13 tonn bros,lne, 3 tonn flyndre, 28 tonn blåkveite og 8 tonn l'eker.

Vesterålen:

Seifisket i Bø ga en uke:fangst på 69 tonn. For Andenes ble det ta.tt en del seisntnpefangster, og u:kefangsten av sei var 58 tonn. Det ble ellers brakt i land 23 tonn uer, 4 tonn torsk og en del annen fisk. Den sa11nlecle ukefangsten var 88,3 tonn.

Nr. 26, 26. juni 1958

Levendefish:

Til Trondhei\tn ble det i uken fø·rt 12 tonn levende sei. Bergen ble tilfØrt ^.13 tonn pale fra Norges Levendefisklags distrikt, ¹⁶ tonn pale og lyr fra Hordaland og ³³ tonn pale fra andre distri(k- ter. Bergen hadde dessuten tilførsler av ^3,5 tonn levende torsk, 2 tonn flyndre og l tonn steinbit fra Hordaland og 3 tonn torsk og ^l -tonn flyndre

fra Sogn og Fjo:rdane.

J\!Iøre og Romsdal:

Kyst- og bankfisket var noe vær1hen1n1et. Uke- fangsten for Sunnn1ø·re og Rornsdal var 7 ⁵⁴ tonn, hvorav 43 tonn torsk, ²⁰ tonn sei, 5 tonn lyr, 469 tonn lange, 2,4 tonn blålange, ¹³⁰ tonn bros11ne, 15 tonn hyse, 57 tonn k•veite, l tonn rødspette, ² tonn pigghå, 8 tonn skate og· 2 tonn hummer. I Nordmøre ble det i uken brakt i land ²⁹⁴ tonn fisk. Av dette var 31 tonn tors·k, 175 tonn sei, 10 tonn lange, 65 tonn brosme, 2 tonn hyse, 8 tonn l<.rveite, l tonn skate og ^0,4 tonn pigghå.

Hordaland:

Inklusive levendefis.Jz var ukefangsten ^225,5 tonn.

Uketallene for død fisk var ^3,5 tonn .tors1k, 2 tonn sei og lyr, 6,5 tonn bros1rne og lange, 155 tonn pigghå og 19 tonn pale.

Rogaland:

Det var forholdsvis bra værforhold og en uke- fangst på 11 O tonn fislz.

Slwgerakkysten:

Ukefangsten var 120 tonn fislz.

I Oslofjorden haJdde Fjordfisk S/L en o.n1setning på 2,2 tonn .frisk

111 a kre l/fisket:

Av makrell ble det i uken tatt ca. ⁸⁵⁰ tonn n1ot l 000 tonn i foregående uke. Fisket var best fra

K~ristiansand og Østover. Sarnlet fangst utgjorde ca.

4508 tonn, sarnrnenliknet n1ecl ^{57 51} tonn til sa;rnrne tid i fjm:.

Shalldyr:

Oslofjorden hadde 850 kg kokte reker og 800 kg rå reker, Skagerakkysten ¹¹ tonn kokte reker, 15 tonn rå reker og 2 tonn hurn1ner, Rogaland ⁴⁰ tonn kokte reker, ²⁵ tonn rå reker og ² tonn hum1ner, Hordaland l tonn kokte reker og Trmns 8 tonn reker, hvorav 6 tonn til hermetikk og 2 tonn til frysing.

sz:lclefz:.shel:

Utbyttet av så.ldeBisket i Nord-Norge i uken ble 9180 hl rnot 10 600 hl i foregående uke. I Finn- rnark ble elet tatt ⁴⁴⁰ hl i Varanger og ¹⁰⁰ hl i PoTSanger, i alt ⁵⁴⁰ hl. Trotms hadde en ukefangst på 5480 hl, hvorav 880 hl i Ullsfjovcl og 4600 hl i Balsfjord. I Nordland ble det i Vesterålen tatt 60 hl og på Helgelands,feltene ³¹⁰⁰ hl, tilsa11nmen 3160 !hl.

På strekningen Buholmsråsa-Stad ble det i uken oppfisket 7895 hl for1fangstsikl og ^{22 342} hl Slnå- sikl. Av tfovfangstsild ble ⁵⁶ hl levert ~til salting,

14 hl til hennetikk, ⁵¹²⁰ hl til fabrikk, 2597 h 1 til agn og l 08 hl til fersk bruk innenlands. Av småsildfangsten ble ¹⁶⁴² hl levert til hermetikk, 20 524 hl til fabrikk og 176 hl til agn. Fis•ket var lite i Trøndelag, hvor ukefangsten bare utgjorde 1800 hl. Det største .fisket foregikk på N·ordmrJre, med en ukefangst på 15 000 hl. Ellers ble det i u:ken tatt 4000 hl i Ron1·sdal ·og 9000 hl på Sunn- mø•re.

I Sogn og Fjordane og N ordhordlancl ble det i uken fisket 2366 hl småsild.

Bris lingfz:s het:

Av brisling ble det nord for Bergen innmeldt 17 370 skjepper og av blandingsvare ⁶⁴⁸⁰ skjepper.

I Oslofjorden ble det inn1neklt ^700.0 skjepper, til dels i blanding ~ned sild.

Sildefisket ved Island:

I teleg•ra1m fra oppsynsskipet Draug) datert ^19.

juni, blir elet opplyst at fisket så Silnått har ·begynt.

Det vai' 'tatt 8-10 fangster på opptil ¹⁴⁰⁰ hl. Det var tå,lze på feltet, 1nen lfor øvrig pent vær. I tele- grarn av 23. juni fra oppsyns'Sikipet heter elet:

Bedre fiske to siste døgn, a.n,en ujevnt. Fangster fra 300, 500, 800, l 000 opptil 1600 hl. I dag frisk nordØst bris.

Fjerne farvann:

Alesund n1elder ⁰¹¹¹¹ 6 kveite båter. fra Island og Stredet. Det var fangster fra ^4,5 bonn til 38 ,tonn kveite, i alt 74 tonn. En av båtene hadde videre 17 tonn .salttorsk og en l tonn saltfisk. Fra Vest- Grønland var den fØTSte kveitebåt ko1n1net rned en last på 60 tonn kveite.

Summary

The Finnwrk young god fishery endecl 21st ]'une.

Thi.s week}s catch amountecl to 4675 tons. Total landings during the jJeriocl 24st J11aYch to 21st ]une were 69 045 tons comj){tTed with 52143 tons during

1957 and 52 695 tons in 1956. The land-ings of sjJawning cod and young cod in 1958 am.ountecl to 136 811 tons against 111 640 tons in 1957 and 163 046 tons in 1956. Of the landings 84 898 tons were sold for clrying) 31 24 3 tons for salting and 20 670 tons for fresh jJurjJoses etc. The jJroduction of cocl Liver oil mnounted to 60 986 hectoliters.

Lanclings of grouncl fish sjJecies in TToms during the week amounted to 4 54 tons of which 202 tons co el) 11 O tons saithe) 80 tons catfish and 28 to·ns Greenland halibut.

The fishing for NI øre and Romsdal yielded l 048 tons this week including 74 tons cod) 195 tons saithe and 479 tons ling.

N orthern N orwa)J had lmulings of 9180 hecto- liters of hern>ng agai·nst l O 600 hectoliters last week.

The fisln:ng was still good in the Buholmsr{[sa-

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke tiden l. januar-14. juni 1958.

Fiskesort

Skrei ... . Annen torsk .. . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosn1e ... . Hyse ... . Kveite ... ₁ Rødspette ...

·l

Mareflyndre ..

Ål ... . Uer ... . Steinbit ... . Skate og rokke Håbrann ... . Pigghå ... . Makrellstørje ..

Annen fisk ..

Hummer ... . Reker ... . Krabbe ... .

Anvendt til

Mengde Ising l Sal-l Hen-l Her-~Fiskemel og.fry- ting ging t~kek- ^og

smg l dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

55 853 4190 8 631 275 3 175 64 1445 1180 577 1

17 85 143 808 174 29 54

2 683 2 377 5 l 606 2 090 44 3 461 3 204 l 816

262 10 3

1103 2 022 50

- 63 l

15 1125 577

577 8

81 -

1 -

16 85 143 808 171 20 54

1

1 853

2

2 788 450 150

45

- - - - --- - - , - - 2 I alt 26 709 12 1+7 10 353 2 776 l 433 - Herav:

Nordmøre . . . 5 981 Sunnmøre og

Romsdal . . . 20 728

2 84412 151³ 986 - 9 303 8 202⁴ 1 790 1 433

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne far- vann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. ²Lever 4 446 hl.

3 Av dette brakt i land i form av saltfisk 725 tonn ( :>:

1 24 7 tonn råfisk).

"' Av dette brakt i land i form av saltfisk 437 tonn(:>: 752 tonn råfisk).

5 3 395 hl rogn, hvorav iset 751 hL saltet 2 321 hl. til hermetikk 323 hl.

Stad district. This week's landings amounted to 7 895 hectoliters of fat herring and 22 342 lucto- liters of small herring. The mackerel fishing yielded 850 tons. SjJrat landings declined.

llandbrakt fls.k l Troms tiden l. januar-21. juni 1958.

Fiskesort

Anvendt til

Meng-1---o---~---~---

de Ising og _frysing

l

_ting ^Sal-

l

^Henging

l

tonn tonn

l

Skrei . . . ¹6 317 Annen torsk 2 972 Sei . . . 350 Brosme.... 574 Hyse . . . 851 Kveite . . . . 80 Blåkveite . . 32

Flyndre 9

Uer 254

Steinbit 309 Størje ...

Annen

1425 889 26 779 80 32 9 253 309

Reker 668 653

I alt 112 416/ 4 455

tonn 3 924 526

l

4 451

tonn 968 l 557 324 574 72

3 495 Her- metikk

tonn

15 15

1Tran 2 542 hl Rogn 3 323 hl, hvorav saltet 1637, fersk 1686 hl Makrellfisket1)

Anvendelse

Fersk innenlands Fersk eksport ... . Frysing ... . Salting ... . Hermetikk ... . Filetering ... . Agn ... . Formel ... . Røyking ... . Diverse ... . I alt

l

^{1958 l}

l

I ti den

l

^I alt pr. l 9/6- 14(6

l

^14/6

l

tonn • tonn 232 1 420

37 397 108 50 74 148 3 2 l 051

138 1 036 198 218 171 459 10 4 4 3 658

1957 I alt pr. 15/6

tonn 1 555

722 518 346 176 4+

465 820 2 l

4 649 Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

l

Radiotelefon

Ekkolodd

Asdic

Nr. 26, 26. juni 1958

Distrikt

<innm. vinterfiske I

F T L L V I- N

s

M

innmark, vårfisk.

roms ...

ofotens opps.d.

o foten forøvrig\

esterålen .. .. f

!eigeland-Salten . ord-Trøndelag ..

'ør-Trøndelag ..

øre og Romsdal Tils.

Total- fangst

sløyd torsk tonn 9793 69045 6317 33006 9267 1103 2128 299 5853 13681.1

År Finnmark

Rapport nr. 21 om torskefisket pr. 21/6 1958.

Fisket i 1958.

Anvendelse Lever

~---~~ Damp- til annen Hengt

l Saltet ¹ Fersk inkl. tran tran l iset og filet hl

tonn

l ^{tonn tonn hl}

l

l

3775 3362 2656 3469 -

52930 8265 7850 30340

l

-

968 3924 1425 2542 -

21702 9121 2183 15742

l ^-

3456 l _{3525 2286 4973} l 239

l

657 72 374 497 l 373

1396 584 148 766 -

9 13

l

277 ^{- 3 -}

5 2377 ⁰)3471 2657 ^-

-

84898 31243

l

^{20670 60986 612}

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk

Sisfe rapport

Rogn

Saltet Fersk og til herm.

hl hl

l

¹⁵⁷⁷ ₅₂₈

l

⁸⁷⁴

l ¹⁴

l 1637 1686

i 5)15378 l ₆ )5516

! l

l 1)1634 ^{l 2})3341

l

l l 207 446

l _{634 597}

l

l

22 ⁸ 177

2418 ⁷ 1053

l i

24035 13704

l

l Lofotens! Lofoten

l

^{St . Møre l L}

Troms e1gen- Helgel.- Nord- Sør- ₁ en- Tilsam-

1 oppsyns-(orøvr. og 0 ^I t Salten Trøndel. Trøndel. og ,

Vinterf.j Vårf. d · t V t 'l ⁰ en Romsdallger sør men

! 1s r. es era .

l 1958 9 793 l 69 045

i

^{6 317 33 006 9 267 l - 1103}

l

2128 299 5 8531 - 136 811

1957

....

^{9 201 '} 52143 l ^{7 086 23 043 8 518 1 339 2 139 3 238 646 4 287 - 111 640} 1956

..

^{' . 15 909 52 695}

l

8 443 65 921 12 469 678 647 11.10 61.1 4 5621 -- 163 046

1955 ' l l . 13 490 47 105 10124 46 364 7 229 230 163 ^l 537 293 2 6551 - ^{128 190}

1954

....

6 761 20 339 ^l 5 361 45 773 4 673 127 225 ^l 425 391 l 568 - 85 643 1953

^....

6 881 43 218 ^l 3 428 51 716 2 386 2 875 115 l ^{385 242} 2

7871

^{- 114 033}

1952 l l . l 13 793 38 801 5 251 90 807 8 662 423 372 606 294 1990 - ^{160 999}

1951 l. l. 11 237 21 744 5 452 115 964 9 977 11.17 423 765 411 3 724 ^- 170 814

1950 .... 12 079 22 553 8 038 71 839 11 533 817

.

369 256 620 3 0621 ^-- 131166

1949

....

7 491 22 431 4 760 66 669 6 979 1152 296 81 485 3 034 - 113 378

1948

....

11042 25 239 9 912 70 961 12 672 399 577 183 830 3 9761 - 135 791

1947

....

11346 ; 23 093 ^l 18131 145 316 l 25 762 87 l ^{829 325 l 381} 2 7371 110 229117

Anvendelse, total Vårtorskefisket i Finnmark

Råfisk Biprodukter Anvendelse råfisk

År

Hengt til

Fersk Rogn Hengt til

+' ...

l ... Damp- Lever til _t~ ~~~ ^{&~ :.P~:!:i}

,.!4

Saltet inkl. filet Fersk og ^{,.!4 ...}

.~ ~ .~~ .~~

s

~ ... <I.l

tonn tran annen Saltet til her- ^{.;:2 ~ ;t:~ ~- ~ <I.l~~}

::el§ ^{,.!4~ m.m.} ::el§ ^{~~ ro o} <I.l,...< o ro ro :> ~ ro

C/) o hl tran, hl hl metikk ^C/) o ^{{!)-~-' ~,.!.:j+'} A.tl .3ro.JJ

§+> 1)+> tonn hl §+> ^+'+' o

.s

1-< 1-< 1-< ...

1958 • • • o 82 130 2 768 31243 20 670 i ^{60 986}

l

^{612 24 035} 13 704 50 329 2 6011 8 265 7 850130 340 - 1957 59 659¹ 2 069 37 412 12 500 ⁱ 41 985 2 229 24 877 12 809 37 566 l 615 10 169 2 793 17 398 814 1956 77 o77i 1 782 62 939 21 248

l

69 692

l

3 750 32 506 15172 39 485 l 523 7 747 3 940 17 227 458 1955 63 8701 595 41 015 22 710 57 617 925 28 285 19 450 32 397 410 9 066 5 232 17 251 520 1954

...

^{' 35 9371 565 32 757 16 384} l 45 023 1 321 18 133 19 591 13 251 316 5 124 l 648 6 898 354 1953 53 9641 2 136 44 948 12 985 55 883 2 255 8 658 19 354 29 725 l 366 10 835 l 292 17 471 l 061 1952

....

53 0141 865 83 040 24 080 96 970 l 315 16 284 34 376 23 523 678 12 950 l 650 18 538 618 1951 62 0681 l 862 86 779 20105 120 208 l 818 42 430 28145 13 038 l 536 6166 l 004 12 210 692 1950 47 504,1134 65 507 17 021 ^l 77 862 l 615 33 330 26 596 15 439 562 6 191 361 9 681 372 1949 22 521 394 44 346 46117 58 262 1 851 18 395 28 105 9 402 272 '9 960 2 796 8 442 ^l 079 1948 ^{o • • •} 23 910/ 562 70 630 40 689 l l _{56 607 2 059· 15 045} 35 318 10 932 442 12 745 1120 8 833 1143 1047 59 583, 430 129 317 39 787 l ^{111 625 1185 29 765 44 722 8 470} 283 10 6921 3 648 5 660 401

---

1 Herav sukkersaltet 914 hl. ² Herav til hermetikk 778 hl. ³337 hl lever solgt fersk. ⁵ Herav sukkersaltet 7812 hl.

6 Hera~ til frysing 42R, hermetikk 3440 hl. ⁷ Herav til hermetikk 323 hl. ⁸ Herav 2 hl til hermetikk. ⁹ Herav til hermebkk 788 tonn.

Mengdeutbyttet av det norske fisket i alt pr. 7. juni 1958, og i uken som endte 7. juni 1958.¹ Tonn.

Anvendelse

l

Lodde og lodde-

^l

^Skrei

^l

torsk

Fersk ... - 18 520 33 407: -

Frysing ... - ^-

4~821

^-

Henging ... - ^{78 335} -

Salting ... - 30 344 80 307 2

Hermetikk ... - 788 13 731/ 809

Oppmaling .... 90 842 - 194 184\ -

Agn ... 25 - 8 7331 -

I alt. ...

l

^{90 867}

l

^{127 987) 370 544/ 811} l

Av dette i uken .

l

^{- l l 3 667/ 4 0031 658 't}

Jan.- mai 1957

l

^{69 820}

l

^{98 8591 852 578/} 681

769

l

^{896 33 400}

2 296 ^~ 16 604

- - ^{324 670}

- 2 418 ²11 527 937 486 l 255 - 17~441 ¹⁷⁴

- 311

4 002 /21 544/ 87 941 l

164

l

^{7141 6 6 94}

l

3 831

/14

^{076/ 67 245}

l

I alt 86 992 59 082 103 005 124 598

l

18 006

l

302 944 9 069

l

703 696

l

Av dette i uken

2 665 l 660 5 058 742 l 048 4152 575 15 900

Januar- mai 1957 104 325

59 418 69170 128 055

22 905 714 856 8 361

11107 090

1 Bygger hovedsakelig på foreløpige ukeoppgaver fra fiskesalgslagene. Ettermeldinger og korreksjoner blir ikke tatt med i uketallene, men kommer bare med i tallene for «I alt». ² Herav er 2 512 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i land som saltfisk. Dette tilsvarer 1461 tonn saltfisk. ³ Av dette l 971 tonn sjøltilvirket fisk svarende til 453 tonn tørrfisk.

Ut-

landet

Det hollandske sildefiske.

I en melding utsendt av det nederlandske telegn-ambyrå lG.

juni 1958 heter det at Sildehancllernes Landsforening (Dutch Association of Herring Dealers) gir overbeskatningen av silde-

forekomstene i Nordsjøen skylden for fjorårets dårlige fangst- resultat (756 000 crans).

I 1957 ble det Era nederlandsk side fisket 40 000 crans mindre enn i 1956, og landsforeningen hevder at nedgangen først og fremst skyldes den økte intensitet i fisket, ikke minst på grunn av de store fiskeflåter fra Sovjetsamveldet, Polen og Øst-Tyskland.

De nederlandske sildeeksportØrer eksporterte i 1957 i alt 490 000 tØnner sild til en gjennomsnittspris av fl. 63 pr. 100 kg mot 455 000 tØnner til en gjennomsnittspris av fl. 62 pr.

100 kg i 1956 ..

l\{er enn 92 pst. av deu nederlandske sildeeksport gikk i fjor til europeiske land. Resten gikk til De foren te stater (~lh pst.).

Midt-Østen (4 pst.), ,-\frika, Australia, Sør-Amerika og Østen.

Det britisl<e fiske i januar-april 19S8.

Ifølge offisielle oppgaver ble det i tiden janua·r-april 195~

brakt i land i England og \Vaies av britiske fiskere i alt 177 22!5 tonn fisk utenom skalldyr. Av dette var !"50~9 tonn latt i Barent..;- havet. 3030 tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen og 32 79~> tonn ved norskekysten. Til :,amme tid i foregående år utgjorde fangsten i alt 172 978 tonn hvorav ·1804 tonn var tatt i Barentshavet, 24!"5:"5 tonn vecl BjØrnØya og Spitsbergen og 34 777 tann ved nor- skekysten. Av fangstene på de nevnte felt i 1958 besto 22 362 tonn av torsk mot 24 773 tontt til samme tid i 19:)7.

N· ANTHONISEN & CO ..

BERGEN TLF. 13307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

eortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

Islands fiskefangst.

Ify)lge en melding i Fiskefelag !~lands tidsskrift «1Egir», var totalfangsten for de tre første måneder av 1958 117 925 tonn hvorav 33 000 tonn ble tatt mecl trålere, og resten, 84 62:"5 tonn mecl kuttere og mindre båter. Totalfangsten for samme periode

l 957 var 96 363 tonn og i 195() 104 S~!J tonn,

De første 3 måneders fangst er i år blitt anvendt som fØlger:

Iset, eksportert direkte ..

Filetert og frosset ..

Stokkfisk (tØrket, usaltet)

G O!J!J tonn 6G 377 H 470 "

Sal tet . . . . 26 887

Fiskemel . . . . . . . . . . l 016 »

Annet bruk . . . . . . . . l 698 ,,

Av sildefangsten på 1422 tonn er 1417 tonn gått til fabrikk.

Fangsten i januar;mars fordeler seg på de viktigste fiskeslag som følger:

19:"58 1957

Torsk _{85 073 74 338}

Kolje lO 543 9 271

Steinbit.. !) 121 2 838

Uer . . .. 4 i'92 2 S8:"5 Brosme .. 3 (il() ] 779

Sei . . .. 3 03~ ~·1:78

Alle vekter er angitt i metriske tonn sl øyet sild, hvor levendevekten er oppgitt.

Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov.

19.)() 84 484 7 217 2 041 3 7!Jl l 44~

3 114

fi~k, lmrt'ietl L ra

Forskrifter for 1nerking av hennetisk nedlagte fiskevarer 111. v., fastsatt av Fiskeridepartementet 2. juni l 958 i 1nedhold av kongelig resolusjon av

;w.

1nai l 958.

s

^l.

Inn under disse besten1melser går:

l. Alle hern1etiske næringsmidler til nlenneske- føde eller dyrefor når fisk eller fiskeprodukter inngår so1n hovedråstoH.

Nr. 26, 26. juni 1958

2. Fisk og fiskeprodukter, herunder varer hvor fisk eller fiskeprodukter inngår smn hovedrå- stoff, og smn er gjort holdbare i begrenset tid ved salting, kryching, kjetnikaliekonservering, røking etc. (unntatt frysing) og smn blir om- satt til forbruker i hermetisk lukkede behol- dere av blikk, aluminimn, eventuelt andre metallbeholdere, glass, plastiklonateriell etc.

sa1nt ansjos, gaffelbiter ^111. v. pakket i annen forbrukerem ball as j e.

lVIed fisk menes i disse forskrifter også andre marine dyrearter som skalldyr, 1nollusker etc., n1en ikke sjøpattedyr son1 hval etc.

§ 2.

All etnballasje son1 nyttes til slike varer son1 er nevnt under § l skal ved omsetning innenlands eller eksport være tnerket. Unntatt herfra er om- setning 1nellon1 norske hennetikkfabrikker, jfr. dog

§ :3, siste ledcl.

§ :3.

For å ansees som n1erket 1nå esken eller boksen enten: være forsynt tned dekorasjon trykt på siden eller lokket, eller: være forsynt med en trykt eller litografert papiretikett, anbrakt på siden eller lok- ket eller mnslagspapiret, eller: være forsynt tnecl papir- eller pappmnslag, trykt eller litografert i tninst to farger, eller: være forsynt n1ed messing-

etikett eller in1itert tnessingetikett, eller: være for- synt tned dekorert topplokk av blikk eller al ^u- tniniutn.

Dessuten skal i bunn eller lokk på all blikk- eller almniniun1setnballasje smn ikke er litografert være innpreg·et produsentens registreringsnummer, jfr. § 5.

§ 4.

Ved n1erking ifølge § 3 skal tydelig angis - for så vidt eler er anvendt både topp- og sicleetikett, på begge disse:

l. Opprinnelseslandet, ved angivelser så smn:

Norge, nedlagt i ^Norge~ norsk eller overset- telse herav.

2. Produsentens fulle navn og hjemsted. I stedet for produsentens navn og hjemsted kan være anført den hennetikkfabrikk son1 selger eller utfører varen, jfr. § 5.

Hvor foruten produsentens navn og hjem- sted også forhandlers, cksportørs eller uten- landsk itnportørs navn er angitt må deres navn Hdze være angitt n1ed ^st~6rre bokstaver enn podusentens n1ed n1indre angivelsen alene be- står i firn1anavnet, eller en del av firn1anavnet, i begge tilfelle i forbindelse n1ed ordet Brand eller en oversettelse herav.

Hvis FiskeridirektØren anser det bevist at hennetikkfabrikker eller dermed likestillede aksjeselskaper (jfr. § 5), anvender et firn1anavn hvis innhold faller samn1en med eller vesentlig likner det son1 noe utenlandsk firma - her- under også hermetikkfabrikk - bruker som sitt firmanavn eller varen1erke, skal han sende vedkmnn1ende finna skriftlig underretning hermn. Ved utlØpet av en nænnere fastsatt frist etter at denne underretning er sendt, kan vedkmnn1ende hern1etikkfabrikk eller aksje- selskap ikke bruke dette firmanavn son1 pro- dusentnavn etter besten11nelsenc i regletnen-

tets § 4, nr. 2.

3. Hvis varen er nedlagt i olie: oljesorten- eller oljesortene, hvis blandet olje er anvendt.

Brukes olje av norsk produks.ion, kan olje·- sorten betegnes son1 «Norsk olje» eller en annen betegnelse son1 eler er gitt spesiell til- latelse til av FiskeridirektØTen.

Betingelsen for å bTuke disse betegnelser er at oljen er kontrollert og godkjent av I-Iernle- tikkindustriens Kontrollinstitutt.

4. Varens betegnelse.

For brisling, sild og kippers gjelder følgende særbestetnm elser:

A. All hennetisk nedlagt brisling av lovlig stØrrelse skal betegnes «Brisling» eller «Sar- diner» eller en oversettelse av det sistnevnte ord. Nyttes betegnelsen «Sardiner» eller en oversettelse av dette ord, n1å dessuten ordet «Brisling» være tydelig angitt i for- bindelse tned sardinbetegnelsen.

Fetsild- og småsildfisket 1/1-21/6 1958.

Finnmark-Buholmråsa¹ Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild} l ^{Småsild Fetsild} l ^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... - - ^{125 159 25 - 150 159}

Saltet

...

^{197 929 ll5 191 73 - 385 1120}

Hermetikk • • • • • l • • • • 15 6 816 345 13 165 - ^{42 622 360 62 603}

Fabrikksild ... 42 288 96 249 47 637 98 519 14

l

24 259 89 939 219 027

Agn ^{• • l} • • • • • l l . l . l l . 6 015 2 663 38 479 4 296 695 360 45 189 7 319

Fersk innenlands

....

^{212 - 517 106 l 702}

l

^{1412 2431 l 518}

I alt 48 727 106 657 l 87 218 116 436 2 509

l

^{68 653 138 454 291 746}

I alt pr. 22/6 1957 15 398 251184 219 712 l 172 771 l 7 473

l

^{34 635}

l

242 583 458 590 Lodde til fabrikkvare 944 475 hl, til agn 261 hl,

Betegnelsen «Brisling» tnå ikke nyttes hvor innholdet ikke er norsk brisling.

Denne besten1melse gjelder ikke for bris- l ing pakket i andre land, n1en etiketten må ela alltid vise hvor varen er pakket ved an- givelse av produksjonslandets navn, ned- lagt i (landets navn) eller eksetlipelvis

«Dansk brisling», «Svensk brisling».

Betegnelsen «Brisling» må heller ikke nyttes for hermetisk nedlagt brisling tlied fettinnhold smli ligger under den grense SOlli til enhver tid er avtalt n1ellmn fabrik- kenes og fiskernes organisasjoner, eller er fanget i den tid brislingen etter avtale nlel- lom disse organisasjoner ansees SOlli vinter- brisling. Slik brisling n1å bare betegnes son1 «Norske Sardiner» eller en oversettelse herav, eventuelt «Svenska Sardinen> eller

«Danske Sardiner» eller tilsvarende for varer pakket i annet land.

Det n1å spesielt angis 0111 varen er ned- lagt SOlli ettlags eller tverrpakket.

B. All s;tliåsild av lovl,ig stØrPelse opp til n1aksi- n1un1 20 Clli hel lengde son1 nedlegges her- nletisk son1 sardiner - røkt eller urøkt - skal betegnes «Silcl» eller «Sardiner» eller en oversettelse av elet sistnevnte ord. Nyt- tes betegnelsen «Sardiner» eller en over- settelse av dette ord, n1å dessuten ordet

«Silcl» være tydelig angitt i forbindelse n1ed sardinbetegnelsen.

Hennetisk småsild nedlagt son1 sardiner i halv oval eller større boks kan dog tlier- kes son1 «Sild» eller «Sardiner» uten til- føyelse av ordet «Sild» eller «Fat Herring»

eller' en annen betegnelse SOlli svarer til innholdet på norsk eller utenlandsk språk.

Ned legges henlietisk Slliåsild i 14 dgl.,

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar - 21· juni 1958.

Anvendt til Fiskesort Mengde

Ising og

l

^Sal-

\

Heng- /Herme frysing ting ing tikk tonn

l

^tonn

l

^{tonn l tonn \ tonn}

Skrei

....

^{9 793 2 656 3 362 3 775 -}

Loddetorsk 69 045 7 850 8 265 \252 930 l

Annen torsk - ^{- -}

!

- : -

Hyse ... ^{lO 413 6 617 l 3 795 l}

-

Sei ... ^{1111 354 4 753} l

-

Brosme .... ⁴⁷⁶ -- - 476

-

Kveite

....

^{260 260} - -

-

Blåkveite .. ^{450 450}

l

^-

^- -

Flyndre

..

^{84 84 - -}

-

Uer

.

^'

....

^{508 508}

l

-_- ^-- ^{l l}

-

Stemb1t . ·~~~9_

1

_!}!_

1

_ _ _

1

_ _ _

\-=--

I alt ¹ 92 819 19 458 11 632 l 61 729 l

I alt pr. _22/6-57

l

_{77 342}

l

_{13 223}

l

15 193

l

48 926

l

-

1 Lever 83 798 hl. Tran 33 809 hl. Rogn 3 125 hl, hvorav 2 077 hl saltet, l 048 hl fersk. ² Rotskj ær 2 601 tonn,

1j113 eller dnb-boks, må'clet av 1nerkingen fren1gå 0111 varen er nedlagt smn ettlags eller tverrpakket.

Betegnelsen «Silcl» eller «Sardiner» eller en oversettelse av ordet «Sardiner» lliå ikke brukes for sild som er nedlagt på annen n1åte enn SOlli sardiner. For marinert sild og sildprodukter Oilihandlet i reglementets

§ l, nr. 2, kan dog silclebetegnelsen brukes.

C. Påbudet Olli at det skal fremgå av llier- kingen for brisling og sild om varen er nedlagt SOlli ettlags eller tverrpakket gjen- nmlifØres ved angivelse av henholdsvis «ett- lags)> eller «tverrpakket» på etiketten i smntlie språk SOlli ellers brukt.

Hvis det anvendes både topp- og side- etikett, er elet tilstrekkelig at denne mer- king inntas på toppetiketten.

D. Betegnelsen «Kippered Herrings» og «Kip- per Snacks» kan kun anvendes for her- llietisk nedlagt røkt og flekket storsild, vår- sild og feitsild.

E. For prima vare- herunder ikke lliedregnet brisling med fettinnhold under hva der til enhver tid er fastsatt for prin1a vare - til- lates brukt kvalitetsbetegnelsen Prima, Finest eller Fancy eller oversettelse her- av. Andre kvalitetsbetegnelser tillates ikke

nyttet. ·

F. For sekunda vare må de llierkingsregler følges som er fastsatt av Hermetikkindu- striens Kontrollinstitutt.

G. Ansjos nedlagt i forbrukeremballasje etter å ha vært krydret i tØnner o. ^l. skal be- tegnes sotli «Delikatesseansjos» . eller ordet

«Delikatesse» lliå tydelig anføres på enl- ballasjen.

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden l. januar 14. juni 1958¹

Av dette til Fiskesorter I alt

ising og

l

^sal-

l

^heng -~herme ~Fiskemel frysing ting ing tikk dy~~for

l

^{tonn l tonn}

l

^tonn

l

tonn tonn tonn

Torsk ... ^{289 l 289} - -

Sei ... 3 607

l

^{l 801}

-l

^{l 806 - -}

Lange.

..

^{219 l 37 1721 lO - -}

Brosme .... ^{385 21 288 76 - -}

Hyse ... ^{65 65} - ^{- - --}

Kveite .... ^{17 17 - - - -}

Rødspette .. ^{4 4 -- -} - -

Mareflyndre - - ^{- - - -}

Pigghå .... ^{7 508 7 323} - ^{- - 185}

Makrell-

størje .. -· ... - ^- - ^{- - --}

Hummer .. - ^{- -} - - ^-

Reker ... - - ^{- - - -}

Krabbe ... -

l

-

- l i - ^{- --}

Annen fisk ^{4- 3} - ^{- -}

I alt ^{112 098}

l

^{9 560}

l

46111 8921 - 1185

1) Etter oppgaver -fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

Nr. 2.6, 26. juni 1958

§ 5.

Smn hennetikkfabrikker etter dette regle1nent ansees norske finnaer hvis fonnål er nedlegging av slike fiskevarer smn nevnt i § l og smn driver sådan virksmnhet. Virksomheten 1nå av firmaet være an- nleldt til Fiskeridirektøren smn også blir å under- rette om endringer eller opphør av virksmnheten.

Like med hermetikkfabrikk regnes aksjeselskap hvis formål er mnsetning av slike varer smn nevnt i § l, forutsatt at aksjene eies utelukkende ~v

norske hern1etikkfabrikker, at den innbetalte aksje- kapital utgjør minst kr. 20.000 og at både selskap~t

og dets aksjonærer (fabrikkene) er an1neldt t1l Fiskeridirektøren.

Fiskeridirektøren fører register over de henne- tikkfabrikker og aksjeselskaper smn er omhandlet i denne paragrafs l. og 2. ledd og tilclel~r hve.r produsent (fabrikk) som danner grunnlag for regi- streringen et særskilt registreringsntnnmer smn ska~

være innpreget i slik e1nballasje son1 er nevnt 1

§ 3, siste ledd. . . .

Innen registeret over hennet1kkfabnkker er opp- rettet en spesiell avdeling for fabrikker smn pak- ker hennetisk brisling, sild - røkt og urøkt - og

kippers. . ,. . . .

For å kunne opptas 1 F1skenchrektørens register må hermetikkfabrikken( e) smn danner grunnlag for reo·istrerino·en fylle de generelle krav so1n er fastsatf av

Fi~<.erideparte1nentet. Fab:ild<.e~·

son1 ikke lenger fyller disse krav strykes 1 registeret.

Kun hern1etikkfabrikker og eksportselskaper smn fyller kravene i henhold til dette r~gle1nent og son1 er opptatt i Fiskeridirektørens register har adgang

til å stå son1 produsenter på etiketter son1 anvendes for varer smn mnfattes av reglementet.

§ 6.

Fiskeridirektøren kan dispensere fra disse for- skrifter når særlige hensyn taler for elet.

§ 7.

Overtredelse av disse forskrifter straffes 1necl bøter, jfr. lov av 25. juni 1937 on1 nedlegging og 111erkino· av fiskevarer 111. V. og lov av 25. j lll1i l 9:}7

mn

kv~litetskontroll

1ned fisk og fiskeprodukter 111. v.

§ 8.

Disse fork rifter trer i kraft 20. j un.i 1958. Fra sa1nme tid oppheves regle1nent av 22. januar 19;)~~

for 1nerking av hennetisk nedlagte fiskevarer.

JOHN FAULKNER LTD.

WALKDEN - ENGLAND

Spesialister siden 1897 i fabriksjon av førsteklasses tråd og fiskeredskaper.

BOMULL

NYLON

TERYLENE samt TERYLENE /BOMULL til trålnøtE'r.

CHR. BJELLAND & CO. AS, STAVANGER

Våre fiskerier ¹ fjerne farvann

av dr. phil. Birger Rasmussen Omkring påsketider i år dro en flåte av våre

største havfiskefartøyer vestover havet. En del satte kurs,en for Nyfundland, og andre gikk til Vest- Grønland for å fiske torsk eller kveite. Nyfundland er et nytt feJ.t for norske fiskere. Her var det to n1ørebåter som forsøkte seg somn1eren 1956. De fikk et tilfredsstillende utbytte, og fisken var stor og fin.

Resultatet var at det i fjor d1~o en større flåte av våre havfiskebåter til Nyfundland for å fiske .torsk istedenfor å fiske ved Vest-Grønland slik smn de har pleiet å gjøre.

Etter det relativt Inislyk,te sildefiske vi hadde i vinter er det naturlig at en s.tørre flåte enn tkUigere har rustet seg til fiske i fjerne farvan for å rette litt opp på st,illingen. l år er det også en stor flåte ved Nyfundland, 1nen feltene ved Ves.t-Grønland synes å ha fått en fornyet aktualitet. En av grunnene til at våre båter har gått den lange veien til Nyfundland- bankene ,for å fiske, har vært at torsken ved Grøn- land i en del år har vært ganske sn1åfa1len og Ina- ger. lVIen i fjor var dette forholdet endret. Våre undersøkels·er i 1957 viste at torsken da var av ganske bra størrelse og i år vil stØrrelsen på fisken være enda 1ner tilfredsstillende for ·saltfiskprocluk- sjon. Ved Vest-Grønland er det særlig to s.tore år- ganger av torsk sotn nå dmninerer i fis.ket. Det er årgangene født i 1947 og 1950. Årgangen av torsk fØdt i 1950 er usedvanlig rik. Denne årgangen hadde i fjor en n1eget god vekst ,og fisken vil sannsynligvis til smnmeren ha en gjennon1snittlig størrelse på ca.

75 c111 el. v. s. bra 111ålsfisk. Enda 111er storfallen er den rike årgangen 19L17.

For våre båter ved Vest-Gr~6nland skulle fiskeri- forholdene i år ligge gunstig an. Etter de observa- sjoner vi har tyder alle ting på at dert skulle være relativt vannt vann ved Vest-Grønland i år og lite 111ed drivis. Vi skulle derfor vente et bra utbytte av torskefisket der borte.

Torskefisket ved Vest-Grønland er et relativt nytt fiske. Det har ikke slike århundrelange tradisjo- ner som f. eks. fisket ved Nyfundland hvor bl. a.

Portugal ·og Spania har drevet fiske i over 400 år.

Grønlandsfisket er skapt gjennom en endring i de klimatiske forhold i vårt eget århundre. I 1908 fantes det f. eks. lite og ingen torsk ved Grønland.

lVIen i 1920 ble det oppdaget torskeforekomster på de store fiskebanker s10111 ligger langs Vest-Grøn- lands vidstrakte kyst. I de påfØlgende år bredte tor- sken seg stadig nordover til nye mnråder.

I løpet av de siste 35 år har det foregått en be- tydelig k1imabedring som særlig har gjort seg gjeld- ende på de nordlige breddegrader. Vi alle vet at denne bedring i kli1na ha,r forå11saket en betydelig tilbakegang av breene, både i N.orge og i arktiske strøk. Klimabedringen .gjenspeiler seg også på andre områder f. eks. på de 111inkende mengder av drivis i polarbassenget. Ved Vest-Grønland har vi kunnet iaktta hvorledes 111ange fisk 111ed S)'icUig ut- bredelse er innvandret, 111ens mer arktiske former har trukket vekk og lenger nord. Langs Vest-Grøn- lands kyst går der både en ka1d arkti,sk strø1n og en gren av den varme GolfstrØ1n1nen. Siden klilna- bedringen tok til har GolfstrØtnmens vannetrans- port Økt sanltidig som 111engden av ch¹ivis er gått tilbake. Debte har skapt levelig1e betingelser for større fiske1nengder og for dyreliv i det hele tatt ved Vest-Grønlands kyster.

Av nye fiskearter so111 har vanclTet inn til Vest- Grønland i denne varn1ere peri,ode siden 1920-årene kan vi nevne sei, hyse, brostne og sild. l\!Ien son1 nevnt tidligere finner vi den viktigste forandring i utbredelsen av torsken. Grønland opplevde i 1930-årene en ren invasjon av torsk smn viste seg da te1nperatturforholdene i havet lå til rette ~or det.

l\!Ien hvor kom så denne torsken fra? I de første interessante år ble det fra dansk og islandsk side foretatt tallrike merkeforsøk på torsk. Disse merke- forsøk viste at i .de første årene var den islandske torsk bare so111111erturister ved Grønland. Den vandret et par tusen klimneter fra Island til Vest- Grønland ~for å se over de nye beiten1arker der borte. Nien da vinteren kon1 dro torsken tilbake igjen til hje1nlige farvann ved Island for å gyte i de vante .mngivelser. I slutten av 1930-årene finner vi at torsken begynner å oppholde seg ved Vest- Grønland året rundt, og pendlingen n1ellom Island og Grønland avtar i intensitet. Klimaforholdene ble etter hve1~t så gunstige at torsken fant muligheter for gyting der borte.

Resultatet av kJi,maendringen er i dag at Vest- Grønland ;har fått sin egen selvstendige torske- stamme. Torsken gyter om våren på bankene ved Vest-Grønland og likeså finner det sted gyting inne i fjordene. l\llerkeforsøk som vi har foretatt fra Hav- forskningsinstituttet i Bergen har gi,tt interessante opplysninger om vandringene til den vestgrøn- landske torskes.tan1me s1ik de er i dag. Vi har i en rekke år merket torsk on1trent 111idt på kysten i en